Ukens #33

 Kjente nå at det var på tide å endre overskriften til det den burde være, ukenummeret på uken som skal summeres.

Enda en uke har rast avsted, og det er på tide med en liten titt tilbake, og en kort oppsummering av uken i brøtte med linker.

Ukens opp: All fremgang på hobbyrommet.. Hurra for alt som har skjedd der inne, og ikke minst all «moroa» som gjenstår. He he.

Ukens ned: Utvilsomt alt dette vedrørende spill engasjementet hos enkelte, og som jeg har skrevet om nå i helgen. Les mer om det HER og HER.. Om det frister å lese om.

Ukens bok: Kommer ut i butikk i morgen. Les mer om «Skjebnestier» HER og HER.. Er du like glad i romanserier som jeg er så anbefaler jeg deg å lese denne. En innertier av en førstebok, rett å slett. Og psst, glem ikke konkurransen som pågår. Den går helt til fredag.

Ukens kløne: På onsdag tok vi oss en tur til Sverige, og mens gemalen pantet flasker skulle jeg bare rusle litt nedover den ene «handlegaten» så han kunne ta meg igjen når han var ferdig - for å slippe å subbe etter meg.. Men for en gangs skyld var frua rask, så jeg sto å ventet like ved der vi pleier å spise lunsj, med ett så frua ryggen til gemalen laaaangt opp i «gaten» på vei vekk. Luringen hadde gått rundt, og jeg hadde stått der som «det skjeve tårnet i Pisa» uten å se eller få med meg noe som helst.

Ukens tanke: Dem er det mange av, ca hver dag. Hehe, men jeg har bedt meg selv om å trekke frem en tanke så da må det bli beisfargene på hobbyrommet, jeg blir ikke helt enig med meg selv om tak og vegger altså. Skal jeg lande på western brun som andre etasjen ellers, eller chabby grå?! Kom gjerne med dine tanker. Inspirasjon høres veldig fint ut, panelet skal beises, såpass vet jeg..

Ukens helg: Denne helgen har gemalen arbeidshelg, så mens han var på jobb - jobbet frua i hjemmet. Klesvask og husvask. Når han kom hjem fra jobb i går kveld ble det middag sammen med starten på «Mot i Brøstet» boksen som kom i posten her om dagen, vi slo av etter de 9 første episodene så det var den kvelden. He he. Vi er ihuga «Mot i Brøstet» fans, satt klistra til TV skjermene på hver vår kant da de første gang gikk på TV. Har sett noen runder med repriser gjennom årene og altså, og likesinnede serier. I dag har jeg fortsatt å snurre klesvask, og i kveld blir det nok en episode eller to til når han kommer hjem?!

Det er så herlig å le så da gjør jeg det så ofte jeg kan.

Konklusjonen av uken er nok en gang jevnt fin, slik vi helst liker det - stabilt bra uten de store bølgeskvulp.

Med det så er en ny uke hvert øyeblikk i gang. Kommende uke avslutter litt spennende igjen for oss her, vi gleder oss veldig til neste helg for å si det sånn. . . Håper du også har noe å glede deg til i uken som kommer.

#oppsummering #ukens #blogg                   

Nabolag søker del #2..

I går skrev jeg om kasuset som nå nylig foregikk i mitt nabolag - i et veldig koselig og morsomt spill som man kan spille via telefon / nettbrett. Les deg opp via innlegget H E R =) om du vil...

 I dag velger jeg å følge opp tråden fra siste halvdel av gårsdagens innlegg, fra der hvor jeg vinklet innlegget over til den yngre garde av spillere... Ikke for å skremme, men for å dele noen tanker alle kanskje ikke er helt klar over i egne spill. Er man fullt klar over det så skader det uansett ikke å friske litt opp i det. Jeg mener bare vel med dette her =)

Poenget med gårsdagens innlegg var ikke at dette var et kasus for meg, slettes ikke - for meg betyr det ingen verdens ting om en «klikk» av en gjeng forsvant fra mitt nabolag grunnet ønske om høyere prestasjoner. Med det mener jeg et genuint og permanent ønske om å være på topp i spillet, og at både ønske og krav er at alle andre skal være med på samme noteark! Vi er alle ulike, over alt, i spill også - det respekterer jeg fullt ut, men poenget var og er at jeg synes den typen oppførsel som foregikk ikke hører hjemme noe sted, og jeg syns med det at disse kunne brutt opp og laget seg sitt eget nabolag lenge før de følte det akseptabelt å lage uvel stemning og ditto kvalme i sitt nåværende nabolag - mitt, for å med tiden provosere frem en beskjed fra meg om å bryte ut.

 Med det håper jeg også, at andre som spiller dette eller liknende spill kanskje kan ta seg i det om de leser dette her, om ting foregår eller kanskje en dag vil skje også i deres spill.

Nå har disse uansett etablert et nytt nabolag, vinn vinn situasjonen kom til slutt på plass - og alle kan nå spille videre slik de vil. Kasus avsluttet - men, i andre halvdel av gårsdagens innlegg ymtet jeg frempå hva dette kan, og jeg sier kan lede yngre spillere til - og det ble roten til dagens fortsettelse!

I et slikt spill deler man (heldigvis) fint lite informasjon om seg selv med andre spillere. Man deler kun et bilde, og hele eller deler av fornavnet hvis spillet er linket til Facebook. Linker en ikke dit så deler man ingenting. Og med det så kan man heller ikke vite hvem man spiller med, det vet man ikke uansett med mindre man er venner fra tidligere - og som nevnt i går så er det en veldig streng sensur på chatten i dette spillet så man kan rett og slett ikke skrive ekle meldinger. Mødre og fedre kan altså være trygge på det!

 Men, bruker ikke alle spillerene chatfunksjonen til å skrive noe selv men kun for å lese, så har man heller ingen pekepinn på hvilke aldersgrupper som er representert i nabolaget, det er dit jeg vil i dag - og at enkelte unge lett kan la seg lede av at noen da ønsker høyere eller høye prestasjoner. Og det gikk ikke lang tid etter gårsdagens innlegg før jeg fikk en bekreftelse av en mor om at slike tanker som de jeg fikk i aller høyeste grad kan være reelle!

Jeg fikk en snap melding av en dame som valgte å fortelle meg sin historie på fruas snapchat. Frumobilens skjerm var ikke stor nok til å få med hele teksten i en skjermdump - så jeg måtte spørre om hun kunne sende meg et bilde av meldingen sin selv som jeg lagret, for hun ønsket å dele men anonymt da hun hverken blogger selv, eller er aktiv i bloggverdenen på annen måte enn å lese blogger.

Og dette velger jeg å dele i dag - javisst gjør jeg det, for dette forteller jo også at tankene mine har vært, og muligens fortsatt kan være en sannhet, for noen. Dette var en «kjedelig» historie - men som heldigvis endte godt.

Hvor mange tilsvarende historier kan det ikke finnes der ute?! Tenker jeg. . .

Så, min bønn i dag er at alle som leder slike typer nabolag - i denne typen spill i kan prøve å ta en viss andel vare på alle som er med i sine grupper slik at alle har og får en fin spillopplevelse. Jeg mener naturligvis til en grense, misforstå meg rett her, jeg tenker naturligvis ikke at alle skal være «tanter» og «onkler» He he, man er selv ansvarlig for egne handlinger - men det skader ikke å tenke over at man kan ha veldig unge spillere på lagene sine uten å vite, og at alle som ønsker å spille får lov til å spille - ut i fra den måten de selv ønsker eller kan spille på. Slike spill er helt gratis å laste ned å spille, og det er jo slettes ikke alle som legger penger i å spille dem. Husk det du som spiller.

Ønsker du så et nabolag med kun toppspillere, javel - det er jo selvfølgelig helt greit det også, men det går an å sette det på infoen for nabolaget - slik at spillere på let etter et nabolag velger et annet å melde seg inn i. Og kommer ønsket om toppspill sånn etterhvert, så går det jo også an å presentere det på en hyggelig måte. Så skader det jo uansett ikke da, å forsøke å lage seg en liten pekepinn over hvilke aldersgrupper en har med på laget sitt, naturligvis på en fin måte.

 Tanken og poenget mitt i dag er at en bør prøve å ta vare på den yngre garde, også i spill, slik at de ikke ledes til å føle at de prestere på samme nivå som en selv kanskje gjør eller vil. . .

Det er jo tross alt «bare» et spill da folkens ;-))
Det er veldig koselig, og det bør det være for alle. Hurra..

#nettspill #internettspill #nettbrett #game #simulatorspill #supercell #hayday #ung #omtanke #microinfluencer #samfunn #blogg             

Nabolag søker beboere..

Humoristisk ment, men likevel er det sannhet i det også. He he...

..Ikke sponset, men inneholder skjermdump bilder.

Når jeg venter på potetene, klesvaska eller andre ting koser jeg meg gjerne med et spill på nettbrettet mitt. Jeg har noen simulator spill som jeg synes er koselige, og et av dem er "Hay Day"

I disse dager flytter en del beboere ut av nabolaget mitt, en del er kastet ut, noen har meldt seg ut selv, andre kommer til å gjøre det. Resultatet er uansett slik at det nå er plass til nye koselige beboere i nabolaget. Hvorfor, hele historien og noen tanker rundt det skal jeg komme tilbake til - men først litt om spillet slik at du som ikke har hverken spilt eller har anelse om hva dette er kan få et lite innblikk.

 "Hay Day" er et veldig koselig simulator spill av typen bondegård. I all enkelhet driver man sin egen bondegård selvstendig ved å samle inn blant annet melk, bacon, ull og geitemelk fra dyr - man høster det man sår på sine jordlapper og ut av alt sammen lager man produkter. Alt man gjør gir poeng slik at man når nye nivåer som gir ulike nye funksjoner. Slik starter spillet, og med nivåøkningene åpnes dørene for mange muligheter. Man får nye maskiner, en båt man kan laste opp å sende - en liten by som kommer med turister via et tog, et fiskeområde hvor man etter hvert kan samle inn fisk, hummerhaler og andefjær og ikke minst - et nabolag!

Alt sammen er veldig barnevennlig, veldig søtt rett og slett. Velger man etterhvert å bli med i et nabolag, eller lager et selv så kan det også bli veldig sosialt. Et nabolag har mange ulike innstillinger - så en kan velge om andre kan legge seg til selv, eller om man ønsker å godkjenne nye medlemmer etc. I et nabolag kan man også prate sammen. Man kan chatte i et felles forum, hvor man kan spørre etter produkter man trenger, hjelpe hverandre for å nå egne eller felles mål. Det er automatisk en veldig streng sensur i chatten slik at en god del ord blir *** Med nabolag kommer også Derby.

I derby kan man ta et visst antall oppgaver i løpet av uken, som gir en samlet poengsum til hele laget med premier deretter, får man nok poeng så hopper man opp et trinn i ligaen, får man for lite ramler man ned. Man kan også velge å melde seg av derby om det er uker man ikke vil delta, eller om nabolaget ikke bryr seg så mye om derby men ønsker å ha det sosialt - mulighetene er mange =)


Kort og greit fortalt?! - Det er lettere å sette seg inn i enn det høres ut -
men for å understreke faktum, det er et spill!


Jeg har spilt dette spillet i over 5 år nå, som nevnt synes jeg det er både sosialt og koselig, veldig
hyggelig alt sammen. Jeg valgte å opprette eget nabolag når den funksjonen kom til, og før jeg visste ordet av det var det fullt av koselige spillere innenfor Skandinavia. Vi satte sammen opp enkle kjøreregler for nabolag og derby, og alt sammen var koselig, jepp - det var det, vi nådde stormesterligaen og holdt oss der til topp premien kom etter 50 sammenhengende uker. Vi kom så høyt sammen som man kan komme, og jeg i alle fall følte en enighet for at vi nå ønsket å forbli liggende i stormesterligaen. Spille for å bli værende på toppen med en like rolig og avslappende holdning til spillet.

 Men sakte endret noe seg, noen ønsket å komme høyere enn mulig er, og jeg som eneste leder i mitt eget nabolag begynte sakte men sikkert å motta såpass mye krass pepper både i spillet OG privat at det like sakte begynte å bli mindre gøy for meg å spille. Jeg hadde helt ut av det blå fått en for lat og laber holdning til dette med å slette oppgaver ingen ville ha i derby. De siste 2 månedene ca har de hatt helt rett, igjen noe jeg igjen skal komme nærmere tilbake til.

I flere år har jeg slettet oppgaver i gjennomsnitt 3 ganger per dag, sånn har det vært, og sånn vil det fortsette =) Men i går så rant begeret rett og slett over for min del - da var jeg lei den ufortjente pepperbøssa, jeg fikk en såpass sur og veldig lite koselig melding på privaten. En melding av den typen jeg ikke vil akseptere for og mot meg selv, så jeg svarte, og sa blant annet at nå måtte nok rett å slett være nok.



Du kan fint si at det boblet litt i chatten i går kveld, he he - svaret mitt i en privat messenger samtale kom nok ut på spill chatten uten at jeg så det, for brått var det over 100 meldinger der inne å loggen sletter seg ettersom meldingene forsvinner ut av siden - men jeg så fort at et knippe medlemmer bestemte seg for at de skulle gå ut av nabolaget mitt å melde seg inn så fort en annen av dem hadde laget seg nabolag. Det skulle skje nå førstkommende mandag. Ja, for der har man en annen "hake" et derby varer fra tirsdags morgener til mandag morgener. Mandag morgen kan man hente premiene for uken som var, tirsdagene begynner det hele på nytt, med det var det jo også taktisk smart å vente til mandag med å forlate mitt ;-) 

 Diskusjonen fløt i mitt nabolag både i går kveld og i mårres, mens mine spørsmål ble omhyggelig unngått i mange timer - det var alt fra hva det nye nabolaget skulle hete, og hvem som skulle få hvilke rettigheter - til å få deres nye regler brettet utover så jeg selv kunne lese alt de hadde mislikt ved mitt nabolag. Ja du skjønner sikkert, og da skjønner du kanskje også at jeg ikke syntes dette var så moro å følge med på siden vi satte opp de fleste reglene sammen. He he, jepp - de fleste reglene, jeg ønsket og ønsker nemlig ikke å dele lederrollen med noen, for igjen - jeg følte hva enkelte ville, og mitt nabolag skal være for alle! Hos meg skal ingen skal føle at en ikke bidrar nok, ingen skal føle at en må spille så og så mye for å føle seg velkommen. Ingen... Og med deres stadig økende press, gjorde jeg altså det motsatte disse to siste månedene, jeg ventet enda litt mellom hver gang jeg slettet oppgaver - jeg ønsket at de skulle komme dit de kom i går, så jeg forsøkte i det stille å bidra til at det skjedde. Tok sin tid - det tar omlag 2 minutter å lage et eget nabolag og jeg tenkte for meg selv at så lenge de ønsket mer enn mitt nabolag ville og skulle være, så kunne de jo flytte over å kjøre sin egen løype - hva ville vært stress med det?! Hvorfor lage kvalme i et nabolag som er og blir som det er?! De kunne gjort dette lenge før..... Syns rett og slett at det ble så alt for dumt..

 Jeg allierte meg med en annen spiller, en med likt syn på spill og spillet - og som faktisk meldte seg av derbyet for en stund siden, fordi den følte at det ble for mye galle og press, sammen ble vi enige om at jeg slettes ikke behøvde å være noe bedre enn dem i saken. Så i dag kastet jeg ut hele gjengen fra nabolaget mitt, før de rakk å lage seg eget nabolag, uten at de får denne ukens premier - men etter de rakk å legge seg til som venner med hverandre, så smålig ville jeg ikke være - men jeg ville ikke være noe mer "engel" for dem heller. Hvorfor skulle jeg egentlig det?! Det behøvde jo ikke gå så langt at hele eksistensen av mitt nabolag ble omtalt i en nedlatende tone - i nabolagets egen chat! He he, det behøvde ikke bli slik at de skulle føle det var greit å skrive setninger som "nå må du for faen våkne" til meg..


Det ER et spill, og for ikke å glemme en liten ingrediens til i dette halvveis morsomme kasuset her, alle disse er voksne mennesker. Enkelte av dem er godt voksne også - men lista for noenlunde smålig oppførsel også grunnet et spill kan tydeligvis være plassert lavt?!

Og der kommer poenget med å skrive ned alt dette her.
Dette som jeg fint kunne holdt helt for meg selv å aldri nevnt for noen mens som likevel pirret nysgjerrigheten min:

Hva tenker DU at et slikt spill skal og bør være?

Det er nemlig ikke fritt for at jeg sitter igjen med noen tanker, som at enkelte muligens har engasjert seg litt mer enn hva godt er i mitt nabolag - og dette spillet. Når et bondegård - spill angivelig blir så oppslukende at man nesten kunne gått i fistel hvis man rykker ned en uke eller to. Når oppgaver helst skal slettes kontinuerlig så en kommer i mål med sine oppgaver - helst i løpet av den første dagen, så en kan bruke de resterende 5 dagene til å iherdig hjelpe andre til å klare det samme så fort som mulig - så de igjen kan bruke sin tid til å hjelpe de som henger etter. De som helst skulle blitt kastet ut for flere uker siden grunnet manglende bidrag! Men som jeg lar bli ;-)

Og en helt annen side av saken - jeg og vi tålte dette her - men hva med de mindre?! Opplever de dette her i sine spillopplevelser?! Det er en veldig begredelig tanke om noen sitter der ute å føler på spill-press og liknende - og det forundrer meg ikke om det skjer, tror helst AT det skjer... Og DET er ikke bra, og jeg håper at de eldre følger litt med på de tingene også - og ikke bare hvilke spill som spilles!


Jeg skjønner jo likevel godt at de som jobber mest iherdig fortjener at andre også bidrar så mye de kan, men jeg mener nå at en ikke må glemme at for mange er et spill - et spill! Noe man sitter med når lite annet skjer, kanskje ikke hver dag til og med. Så, det beste som kunne skjedd for alle parter har i dag skjedd. Vinn vinn.

Så kort kunne alt dette ha blitt fortalt - de har nå laget seg et nabolag hvor de kan jobbe seg til toppen på nytt, mens mitt nabolag fortsetter som før. Denne gjengen skulle bare gjort det før, lenge før...

 Håper jeg ikke skremte noen med dette her, for dette er jo en tekst jeg personlig mener skal bevise hvordan det ikke burde være, unntaket som nå er ryddet opp i og snart glemt. "Hay Day" er et GODT spill, å det skal det fortsette å være i mitt nabolag =))

Mulig noen mener at det er jeg som er "unntaket" i dette, men det får så være, for meg er et spill et fritidssyssel man skal kunne kose seg med når man vil, ikke noe man må og nærmest til bestemte tider. Likevel er vi så forskjellige, men respekten også for medspillere i slike online / live spill mener jeg skal være der... Å snakke ufint om andre eller andres er uansett og åkkesom ikke greit! Det er jeg en primus motor for - for alle..

(Beklager veldig at innleggets utseende brått endret seg mens jeg skrev - det ble noen mellomrom i teksten som jeg ikke skjønner hvordan kom dit - og ikke får endret på...)

#spill #hayday #supercell #game #nettbrett #nettspill #simulatorspill #blogg #microinfluencer                   
 

Et hobbyrom blir til #1

På tampen av høsten i fjor ble vi helt ferdige med gjesterommet - og stuedelen i andre etasje, og gemalen begynte så smått med fruas hobbyrom.

I vinter skjedde det ikke så mye, men på vårparten tok gemalen frem verktøyet sitt igjen, tuslet opp og fortsatte der han slapp - og nå, nå begynner endelig fruas «furterom» å likne på noe - noe som rett å slett kan bli bra, veldig bra. He he.

Det er ikke «bare» bare å ha snekret å snekre andre etasjen her oppe, siden vi bor i Svenskt hus er det jo ditto Svenske mål - så for å møte Norske krav har gemalen vært nødt til å bygge vegg utenpå veggene for å si det enkelt, fóre ned tak, møte enighet her å der - med både rom og krav.

I går var elektrikeren her...igjen, og nå ser det da ut til at det skal bli muligheter for strøm på rommet mitt også, masse strøm via egen kurs.

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. På mitt rom skal det bli veldig lenge til jeg må finne skjøteledning, for å si det sånn. Alle elektriske doninger er talt opp, samt noen som står på fruas ønskeliste for fremtiden - så det skal som sakt ikke mangle kontakter. Alt må jo selvsagt ikke stå plugget i hele tiden, men greit å ha kontakter når og der jeg trenger det.

Litt planer: Der inne vil det bli noen fine benkeplater, både som arbeidsbord og med opplegg for oppbevaring under. I skråtaket vil det bli magnetskinner til alle diesene mine. Der inne vil det bli en koselig bloggekrok. Der inne vil det bli en bokhylle og en lesekrok med sofa og salongbord. Der inne vil det stå en egen kaffetrakter og vannkoker, nemlig - det skal være plass til minst 2 kreative gjester også.

Det skal beises og få sin brytning i listverket, det skal rett å slett bli Jernbanefrua! Min egen lille «hule» i hjemmet. Jeg gleder meg e n o r m t til å kunne flytte inn, innrede og ta i bruk rommet. Lage mye fint å kose meg no jøtt (veldig)

Nå høres kanskje rommet enormt stort ut, men det er det i grunn ikke, husker jeg ikke feil så er det rundt 15m2, men det er ca 14, MER enn det lille hjørnet jeg har i dag, og som jeg da har kranglet med i 6 år. He he, så ja - jeg gleder meg. Bedre ble det heller ikke nå, når gemalen på morgenen har fått ordnet seg nesten 2 uker ferie om et par uker - for å komme noenlunde i mål så en kanskje er ferdig med alt sammen før vinteren trår til. Før den tid vil det nok ikke skje så alt for mye der oppe, gemalen går nå inn i arbeidshelg, så sistetur uke og nattuke, så kommer de to ukene med fri, og de blir gode å bruke der oppe. Hurra.

Del #2 kommer når «snekkeren» har snekret seg ferdig og beis er på tak og vegger.

#hobby #hobbyrom #snekring #bygg #interiør #kreativ #inspirasjon #blogg             

Dagen med stor D..

Søndagen i brøtte ble ikke helt som tenkt, nå hadde vi vel heller ikke tenkt så veldig over den - men vi planla hvert fall ikke det som skjedde.

Søndag morgen var mutter bittelitt uheldig - uheldig som i at hun fant det best å «kose» litt med verktøykassa da hun mistet balansen på vaskerommet. Hun tenkte vel ikke noe videre over kasus før noen timer senere hvor hun ringte meg. Kjekt som bare det spør hun om ikke jeg kunne komme opp en tur å se litt på hodet hennes?! Trodde kanskje det hadde skjedd noe der da siden en del greier hadde skiftet farge siden den «kosen» fikk med meg gemalen opp da, for hvis det var et sår av betydning eller noe sånt baki knollen så er det alltids fint å ha noen fingre til å «grafse i hårsåta» med.

Når vi fikk brettet unna en god del hår var det et rødt og hvitt glis som smilte til oss som en munn uten gebiss... «å nei sann, detta greier ikke jeg å gjøre noe med» sa jeg - tusla ut å ringte legevakten for å høre om vi kunne få komme inn. Men jeg fikk ikke lov til å putte mamma?n min inn i noen som helst bil å komme jeg - de sendte ut ambulanse. For så vidt takknemlig for det ettersom det var bakhodet det smilte fra.

Mutter inn, lappet sammen med 5 sting i løpet av grei tid, frua ble oppringt og ut for å hente.

Fikk beskjed om at hun skulle sitte der å der, men når jeg kom på sykehuset så kikket dit hvor hun skulle sitte så kjente jeg ikke igjen noe mamma. Det satt jo noen der, men tvilte på at den der var mitt opphav - så jeg svingte inn på parkeringa.

Men den personen reiste seg opp å kom da vitterligen lett joggende mot meg - å det var ca da jeg knakk. Så ufin har jeg vel aldri før vært mot egen mor, men jeg trodde nesten jeg skulle tisse på meg sånn lo jeg. De gjør en god jobb på sykehuset, det skal de jammen ha - men det eneste som manglet var i grunn at hodet var i fatle. Noe så bandasjert da gitt. Heldigvis lo hun selv også - vi har det med det.

Vel hjemme igjen skulle jeg da ordne litt mat, litt satt ut av morgentimene kanskje - for men med ett var tommeltotten min omgjort til kinakål! Eller, jeg å kniven trodde i alle fall det.....

Sånt er jo ikke vondt akkurat sånn med en gang, men hadde jeg ikke reagert når jeg gjorde så hadde jammen hele tuppen på totten gått. Å jøje meg så vondt det ble etter en stund, skar såpass at jeg kom borti fingerhjertet, å det blødde å blødde å blødde.

Mutter satt ute med hue lent oppetter vinduet, gemalen holdt på oppe med kompressor og p10 country. Frua vræla, ingen hørte, frua vræla høyere, kompressoren tok over. Sto der med totten under kaldt vann å småtrippet. Suppa til mutter var på kok, å jeg var halvannen meter unna med alt blodet mitt.

Halvannet øyeblikk med småkaotiske scenarioer senere var totten lappet sammen, og middagen servert. Det ordnet seg jo, det gjør jo alltid det. Enten går det bra - eller så går det over. He he.

Men plutselig var det synd på 2 av oss. (ok, en og en halv av oss) He he.

For sikkerhets skyld ba jeg gemalen sitte helt stille den kvelden, alle gode ting er 3 heter det jo - kunne kanskje gå motsatt også?!

Ment på spøk naturligvis, gemalen tok tross alt totten sin for halvannen uke siden, med spikerpistolen - så det var vel i grunn han som startet denne runden. Hehe.

#uhell #uheldig #ironi #blogg               

Skjebnestier #2

For ordens skyld - ikke sponset.

I går skrev jeg omtale rundt en ny serie fra Hadeland som kommer ut nå den 20.08 - en veldig god førstebok som jeg varmt anbefaler til alle som liker serieromaner - eller for første gang har lyst til å se nærmere på det.

Gikk du glipp av omtalen så les den gjerne H E R =)) om du vil ;-)

Her ringte klokka 05 denne morgenen, frua og gemalen skal ut på vift om ikke så lenge. Når jeg var på beina, hadde fått kaffe i koppen så var det jammen meg «bare» 7 pluss ute fortalte gradestokken, og jeg så at det var dugg på rutene. Nærmer høsten seg likevel eller henger akkurat disse dager sammen med månen?!

Frua pleier som tidligere nevn alltid, hver dag hele året å ta morgenkaffen ute, men med ett kom jeg på noe, gikk ut i gangen - plukket ned skjerfet og gikk ut. Skjerfet som akkurat følger med hvis du velger å tegne deg et uforpliktende abonnement på SKJEBNESTIER =) Det glemte jeg helt å fortelle deg litt om i går.

Så fort jeg visste om denne serien - og hadde lest første kapittelet i boken så tegnet jeg meg et abonnement på den. En serie fra mitt nærmiljø - Hadeland er jo ikke noe som popper opp så veldig ofte, så denne vil jeg lese. At den første boken i tillegg viste seg å være en ordentlig innertier for meg var en herlig bonus som bekreftet at valget så langt er rett.

Siden jeg tegnet abonnement så tidlig fikk jeg med litt mer i gavepakken, men skjerfet kan du også få - om du velger å abonnere nå. Les mer om det og sett deg opp som abonnent H E R, om du vil =))

Det er selvfølgelig en smakssak om man ønsker det eller ikke, har hørt om en del som liker å kjøpe bøkene sine i butikkene også - men muligheten er der, og det finnes «itte fali» forskjellen er hovedsakelig at man får boken portofritt rett i postkassen sammen med en faktura ca en uke før boken kommer ut i butikkene - og man kan uten problem avslutte abonnementet når som helst, om det skulle vise seg at serien ikke er noe for en likevel. Veldig greit å vite det også =)

Som nevnt er jeg ikke sponset til å fortelle om alt dette her, velger bare å dele noen ord for den eller de som ikke vet om muligheten(e) - men som kanskje kan like serieromaner like godt som meg selv. Gode ting må jo deles, og især om serier fra nærmiljøet ;-))

Skjerfet ligger nå rundt skuldrene mine og varmer til midt nedpå ryggen - nesten et ubegripelig kasus kontra for bare et par uker siden. Jeg er ikke klar for hverken høst eller kjøligere dager - men enda godt jeg nå har dette skjerfet å legge over skuldrene da, ryddet det ikke bort når jeg fikk det, og nå er jeg litt glad for det kjenner jeg. He he. Så lenge jeg ikke føler meg klar for å slippe taket i sommeren, så har jeg jo ikke plukket frem varmere skjerf og pledd enda heller. På sengene våre ligger fortsatt pledd. Ja ok, frua har nå 2 oppå hverandre - så det nærmer seg jo dyne igjen. Snufs. He he.

Men vit uansett at muligheten for å få bok rett i postkassen finnes, og at du også kan få et sånt herlig skjerf å tulle rundt deg, hvis ikke du heller vil ta frem høst og vinter «habitt» riktig enda.

#serieroman #serieromaner #abonnement #gave #ikkesponset #blogg             

Skjebnestier..

Bokomtale OG Konkurranse i ett, dette har jeg gledet meg til =))

 Endelig er en ny romanserie fra Hadeland på tur ut til oss leseglade. En del av oss har allerede fått den første boken i hende, men for deg som kanskje allerede venter - eller etter denne omtalen begynner å vente så blir den satt pent opp i butikkhyllene for oss å gripe fatt i nå den 20 august!

 Den er og blir ført i pennen av den ferske, men utrolig dyktige forfatterinnen Pia Pedersen fra Roa. Der bodde forøvrig denne frua også noen år før jeg pakket meg og mitt sammen og flyttet over "haugen" - fremdeles veldig i nærheten, så jeg har som nevnt gledet meg en stund til å lese første boken i denne serien fra nærmiljøet - alltid litt ekstra stas det, å vite hvor man er, hvordan det ser ut - rett å slett kjenne på litt på stedene forfatteren henter sin inspirasjon. Det tok ikke lang tid fra den kom dumpende ned i postkassen min til den var lest, og bare jeg får vist deg baksiden av boken så skal jeg først fortelle deg bittelitt om og hva som møter en mellom permene i denne første boken, så til slutt setter frua i gang konkurranse - fra og av

SKJEBNESTIER - Lovise fra Solenga

Boken starter helt innledningsvis med at Hildur, ei synsk gammel kone som bor alene i ei stue bråvåkner av et skrik i natten. Et skrik av den typen som varsler fare. Vi forstår tidsnok i boken at dette har noe med vår kvinne å gjøre men Hildur tar seg i vare utover - hun forteller litt men "Må itte endre på skjebnestier"

I denne serien skal vi få følge Lovise (17) som bor på det lille småbruket Solenga sammen med storebroren Lars (18) og foreldrene. Selv om plassen er idyllisk nok så merker vi som leser fort at tilværelsen ikke er like full av idyll. Familien strever, og ingen av foreldrene synes å være de mest omsorgsfulle og hjertegode. Allerede i første kapittel får vi som leser føle tårene nær sakt stå ut av øynene når Lovise må være med på å slakte sauen Rosa som hun har hatt en nært og tett forhold til fra start. Heldigvis blir Lars med slik at hun ikke må stå i det helt alene med faren. 

Slakting av dyrene var og er et ubønnhørlig gjøremål, men tid og sted for akkurat denne slaktingen foregår nok ikke fordi det skje der og da, det er nok heller at faren synes å like å såre Lovise. For en dyrekjær nappet det litt i hjerterota, men Lovise er ikke den som setter seg opp i utide, hun er nok heller ikke den som glemmer. Det aner meg at begge foreldrene nok vil få igjen der det mest kan svi, søsknene synes å ha et både tett og godt forhold, så det ligger nok an til mye spennende fremover. Skal ikke nekte for at jeg nok synes at foreldrene kan fortjene en "støkk" etter hvert..

Jeg følte at jeg raskt ble flettet inn i denne historien - noen dager etter slaktingen av Rosa tusler Lovise sammen med venninnen på Nergården - Margrethe til Lunner Kirke og Jonsokmesse, der dumper tilfeldig en damepung med penger i ned i fanget til Lovise, da hun forsøker å finne den rettmessige eieren, som hun gjetter må ha gått opp trappen møter hun den nye klokkeren - og derifra begynner historien virkelig å finne form.



Jeg skal ikke fortelle så alt for mye, men jeg kan nevne at Lovise blant annet lurer faren etter slaktingen, og den som leser får være med når Lovise og Lars lurer seg unna når Tivoli med filmvisning anno 1910 kommer til Hadeland. Der møter hun igjen på klokkeren. Faren er ikke videre blid når de kommer hjem igjen kan jeg nevne, senere fikk jeg være med på handletur, hvorpå Lovise ikke fikk med seg tobakken hjem til faren, og igjen møter på den nye klokkeren. Klokkeren er visst over alt han - men ikke bare han kanskje? Lovise både ser og hører at noen lusker rundt, klær blir flyttet på under bading og en lyslykt streifer over tunet om natten.

Hadde Hildur rett? Er noen etter henne?
Hva som foregår må jeg nok lese bok 2 for å komme videre med.

Jeg likte denne førsteboken veldig godt - ikke bare fordi handlingen foregår rett i nærheten av meg, men fordi den er veldig godt skrevet. Den har en god flyt, det var for meg lett å engasjere seg i den - og som alltid når jeg liker førstebøkene så godt - så skulle jeg hatt bok 2 liggende allerede ;-) Gleder meg veldig til å lese fortsettelsen av denne her.



 I forbindelse med lanseringen av denne serien kan du få møte forfatterinnen Pia Pedersen på Hadeland Folkemuseum førstkommende lørdag mellom klokken 13 og 15. Høres det koselig ut så kan du lese mer om det -  H E R =))
 
Fikk du nå lyst til å snuse mer på serien, lese første kapittelet og kanskje til og med tegne abonnement på den så kan alt sammen gjøres via denne linken til NorskeSerier..




 Men så, i anledning lanseringen har frua vært så heldig å få den ære av å dele ut et handlenett med seriens forside på - til èn heldig vinner. Med andre ord - det er konkurranse tid på bloggen =)

Siden premien er linket til den første boken i serien tenker jeg - at vinneren også burde være linket til serien, rett å slett ved å lese den første boken.

Svar rett på disse 3 spørsmålene innen midnatt fredag 24.08.18.
 Du kan svare via kommentar på dette innlegget, via melding på fruas snapchat, melding via fruas facebookside 
(begge Jernbanefrua) eller via mail. Èn heldig vinner vil bli kontaktet senest mandag 27.08.18. Psst, det foregår en konkurranse om serien HER også =)

1) Hvor mange ganger måtte Lovise dytte karusellen for å få en tur?
2) Hvem sin høne fikk reven tak i?
3) Hvem er "sladrekjerringa" i bygda?

Masse hell og lykke til deg =)


#bokomtale #bokanmeldelse #bok #serieroman #serieromaner #romanserie #romanserier #norskeserier #cappelendamm #lese #konkurranse #skjebnestier #piapedersen #førstebok #blogg                           

 

Ukens #4

Tid for en liten summasummarum over uken igjen. Denne uken har ikke inneholdt de største begivenhetene, gemalen er ferdig med ferien så hverdagene er tilbake i brøtte. Men en del koselig er det jo alltids, om en evner å se det =)

Ukens #4 innlegg. Fra 06.08 - 12.08.18.

Ukens opp: Den foregikk vel allerede på mandagen da mutter tok oss med på Peppes i Hønefoss for en knallgod pizza. Vi spiser ytterst sjelden pizza, det skjer ca hvert jubelår, men når vi først får lyst på det så reiser vi heller ut enn å slenge en frossen i ovnen. Muligens spist oss lei på det meste gjennom årene før. Hehe. Gikk en del pizza her også for en 10 års tid tilbake. Les mer om det H E R, hvis jeg kan friste ;-)

Utover i uka var en annen opp - Landskytterstevnet, det er noe frua liker å få med seg, især «Texas» det er artig å se på, men en ned ved det for min del som har fulgt med fra ca alder smokk, er at hele stevnet ble snudd for mye på, når KK Rike gikk bort. Mye av sjarmen forsvant med han, og samtidig i TV sendingene.

Ukens ned: Ikke en personlig ned muligens, men leit å lese om Vibeke Skofteruds begravelse og se den via TV. Sånt gjør litt inntrykk på denne frua. En annen storhet som ble bisatt samme dag var Hans Kristian Amundsen. Gjør litt ekstra inntrykk når noen går bort så alt for tidlig - og at den har gjort en forskjell i samfunnet.

Ukens bok: Denne uken ble det 2 bøker. Den første var «Siste Dans..» av Tracy Bloom, og den andre var «Vilt Rike Kinesere» av Kevin Kwan. To veldig ulike men gode bøker hver for seg =))

Ukens kløne: Nå kløner jeg som kjent litt ubevisst hver dag, en en kløne en del av dere så på snap denne tirsdagen var når frua stolt som bare ei høne kan være la ut snap om at dagens middag sto å koste seg i ovnen, mens frua glemte vekk tilbehøret i snapping og surr - og ja, fikk dårlig tid til å få begge deler ferdig samtidig. Hehe. Det endte godt da.

Ukens tips: Fikk jeg av en annen blogger, Nina Cecilie (livetmitt93) skrev her om dagen om en banan millshake som hørtes veldig veldig god ut, den skal vi jammen prøve. Takk for tipset snille.

Ukens tanke: Noen sa til meg her om dagen at jeg «virkelig er en micro influencer» etter å ha latt det utsagnet vokse litt på meg så liker jeg det. Liker tanken på å kunne bidra med noe for andre. Nå vet jeg som nevnt ikke om det er en betalt «tittel» eller ikke, eller om man kan være det litt i det små også. At noen ser på meg som det varmet likevel hjerterota. Takk for det. Noen ord ble det om det, og de kan du lese H E R =)) om fu vil..

Ukens helg: Foregikk noenlunde stille og rolig her i brøtte. Gemalen hadde såpass flaks at etter fire arbeidsdager så gikk han på langfri fra torsdag, så han har fortsatt snekringen av hobbyrommet mitt, med unntak av fredagen som du kan lese mer om her, og søndagen - gårsdagen ble visst et eget kapittel som jeg skal komme tilbake til =)

Vipps så er en ny uke i gang =)

#oppsummering #ukens #blogg           

En fredag i vinden..

(Ikke sponset, men inneholder linker..)

Som mange nok kjente litt på, så var det litt av et vær på fredag. Det var den dagen vi planla å reise ut en tur - ta en dag litt utenom andre dager å kose oss noen timer. Litt vær skulle da vel ikke stoppe det?!

Hjemme var det helt greit vær når vi reiste, men på tur «nedover» mot Strømmen tok det seg veldig opp. Det regnet så hardt og kraftig at det var nytteløst å høre hva menneskene på radioen sa, så den var det bare å slå av, samt å ta det veldig pent.

Når vi kom til Strømmen skjønte vi at det været som var spådd - det skjedde, utenfor klesbutikker lå stativer med klær strødd i vanndammer, et tre i alleen opp til Strømmen Kirke lå tvers over veien, verktøyet til arbeidskarene lå strødd - og selv så måtte en fokusere veldig for å kunne holde seg rett opp og ned på beina, rett å slett ganske kraftig vind.

Åsså jeg som var litt ekstra fornøyd med sveisen akkurat den dagen. He he. Sukk (...ironi)

Min plan var å besøke Bikuben Hobby og gaver.. Det er en utrolig fin butikk for enhver kortmaker og scrapper. Det finnes mange nær like fine hobbybutikker, men Bikuben er veldig stor - de har utrolig mye, så mye at en nesten er nødt til å ha en handlelapp når en går inn. Hvis jeg ikke har det så glemmer jeg alt jeg skulle ha - å reiser hjem med veldig mye annet fint. He he he.

Dette ble med meg hjemover denne gangen. Måtte klappe meg selv på skulderen når jeg var ferdig - for kun ett stempelsett til ble med, utenom det som sto på lista. «Godt jobba frue..»

Vi tar gjerne en sånn handling som en dag, en koselig tur. Av og til har gemalen ærender i sin hobbybutikk i Oslo så vi tar en heldags, uansett setter vi av noen timer for å kunne nyte middagen hos vår favorittrestaurant på Lillestrøm før vi reiser hjemover.

Liker du kinamat - bor i passe avstand og alt det der så anbefaler jeg å ta turen innom Solheimshagen Restaurant.. Det har vært mitt ultimate favorittsted helt siden det ble startet opp på 90 tallet. Den gangen var tradisjonen for meg og den tidens beste venninne å spise der hver 17 mai - før vi tuslet bort til tivoliet. Når jeg og familien flyttet fra Strømmen til Lillestrøm spiste vi der ved passe store anledninger, når jeg flyttet for meg selv tok jeg med mat derifra å hjem. Når gemalen kom inn i bildet gjorde vi det samme, enten spiste der eller tok med hjem - å sånn er det enda. Spist mye Kinamat rundtomkring gjennom årene, men ingenting slår «Hagan» vel vel, nok om det. He he.

Vel hjemme igjen «kastet» jeg meg over det jeg handlet på Bikuben, og det første kortet ble ferdig i går. Du skal nok få se det om ikke alt for lenge.

Når det er bestilte kort pleier jeg å vente med å legge ut bilder til mottaker har fått det i sine hender, veldig kjedelig å se kortet sitt på nett før en har fått det tenker jeg.

I dag ble det visst helt andre ting på tapeten plutselig, så jeg vet ikke om jeg får laget et kort til i helgen - det får bli som det blir for noen ganger må helt andre ting gå foran det meste. Sånn er det nok for de aller fleste av oss. Hehe.

#kosedag #hobby #kortlager #cardmaker #kort #scrapping #scrapper #bikuben #mat #kinamat #kinarestaurant #solheimshagenrestaurant #blogg      

Fronter bloggere #4

Nå er det ca et kvartal siden jeg frontet bloggere sist, så nå kjenner jeg det er på tide å hi noen litt heder å ære igjen - rett og slett fordi jeg liker bloggene, personene bak dem og at jeg setter pris på å ha de som «naboer» i blogg «blokka»

 Les gjerne innleggene med bloggere som er frontet tidligere.

Fronter bloggere #1..
Fronter bloggere #2..
Fronter bloggere #3..

Den første jeg velger å fronte i dag er Orkidedatter.. Hun skriver bloggen «Orkidedatter» og via den skriver hun godt av seg det som skjer rundt henne og hennes. Hun har flotte bilder og en herlig humor, hele essensen er en person jeg kan kjenne meg godt igjen i.

Den andre jeg velger å fortelle om er Karidansen.. Hun skriver bloggen «Karidansen» og der forteller hun både via tekst og video om ulike temaer som opptar henne, med en herlig innlevelse og en dialekt så god. En dialekt og hjemtrakter som denne frua kjenner seg godt igjen i.

Den tredje som som kommer frem i dag er Solliv.. Hun skriver bloggen «Solliv» og gjennom den forteller hun om smått og stort, samt en del om utfordringer hun gjennomlever via kategorien «Hørselsblogg» viktige temaer og fotnoter for andre å ta med seg, både likesinnede og andre som kan få forsøket av å forstå mer rundt tematikken.

Den fjerde jeg setter lyset på er Garmanorama.. Han skriver bloggen «Garmanorama» under «Garman» og skriver veldig gode innlegg om sine dager, opplevelser og ikke minst om og fra sin jobb på en oljeplattform i Nordsjøen. Deler mye nyttig og spennende av seg via bloggen sin.

Den siste men ikke sure femte plass i dag går til Skogens Sønn.. Han skriver bloggen «Skogenssoenn» og via den forteller han litt om hvordan han opplever å være et «Løvetannbarn» ærlig, rett frem om refleksjoner rundt viktige tema. I tillegg skriver han godt om og rundt hva som foregår ellers.



 Med disse velvalgte ord har jeg nå frontet 20 gode, av alle de mange tusen bloggene som finnes der ute, og flere kommer når det passer seg sånn =)) En dråpe i havet - men en god dråpe, for å sitere gemalen på et uttrykk han bruker ofte når det passer seg sånn «alle monner drar sa musa å pissa i havet» og det er da virkelig sannhet i de ord =))

#framsnakk #bloggere #blogger #blogg