To gleder til meg i dag..

Da jeg var kommet meg bort til bilen etter legetimen i dag skvatt jeg bittelitt. Ut i fra intet kom en liten «venn» i hundreogtjue og smatt opp i treet rett bak bilen min. Du som kjenner meg litt vet nok allerede at jeg er en utrolig dyrekjær person, og at jeg synes ekorn er en av de virkelig søte skapninger der ute.

Det lille ekornet satte seg på en gren midt oppi treet og tittet ned på meg. Lenge sto vi der og hadde blikkontakt - montro hva den lille tenkte når den holdt seg fast i grenen og kikka på meg?! Muligens vil jeg ikke vite det heller?! He he he.

Flere minutter kikka vi på hverandre og frua fikk tatt ca tusen bilder, alle ble riktignok ikke like gode - men det ble da noen.

Skjønn liten pelsvenn, ordentlige sjarmører i pels alle sammen.

Våre veier skiltes der på parkeringsplassen, ekornet klatret enda litt høyere opp - og jeg reiste hjemover.

Ute har det blåst veldig i dag, så jeg er allerede veldig takknemlig for gaven jeg fikk av mutter i går. Hun har vært noen dager på Golsfjellet og hadde med seg noe veldig praktisk hjem igjen til pusepasseren, klart jeg har passet på «lillebror» mens hun var borte - skulle da bare mangle, ikke hadde jeg behøvd noe som helst for det heller selv om jeg fikk god nytte av den allerede i går, og i dag. Du som har frua på snap skal få se den i aksjon så snart det er noe strøm, jeg har glemt å lade, du som ikke har frua på snap får se den her. Hehe.

Akkurat passe varm, herlig myk - en ny kompis i vinden helt klart. Helt herlig.

Nå er herr og fru slitne, det har vært en lang dag for oss begge to uten at jeg vil og skal utbrodere den for mye. Kvelden er over oss og gemalen jobber denne helgen, så her blir det ingen feiring av sankthans eller noe som helst - i år heller, turnusen har det med å greie å lande på mange like hendelser så med det har vi aldri fått noen tradisjon for slik feiring. Men så tenker jeg jo også, at å feire at vi er midt i sommeren, og at sola har snudd er noe bakvendt for oss som er så innmari glad i sommeren. He he he.

Men til deg som skal feire, salutter med måte
(hvem nå enn det er) kose deg masse hele helgen.

Hvorfor feire det der...

God morgen der ute. Jeg vet at jeg i går sa at det beste er å forsøke å våkne opp hver dag med et smil, men det var før jeg kom på hva som faktisk skjedde i går - om det er grunn nok til å henge ordentlig med geipen er jeg ikke helt sikker på, men like fordømt så snudde sola i går 😉

Nå går vi sakte men sikkert den mørkere tid i møte, kvelden i går var maks og allerede i kveld detter sola ned noen sekunder tidligere. Hva er det å feire?! Midtsommer og sankthans - feirer du noen av delene? Det gjør ikke vi, aldri hatt noen tradisjon for det i grunn, og det å feire at sola har snudd - det gjør vi via en varmende tanke kun rundt jul, når vi går mot lysere tider igjen. He he he.

Drar meg tilbake til sommeren og forteller at på kveldsturen i går fikk jeg faktisk tatt et bilde, det skjer alt for sjeldent men i går så jeg noe veldig sommerlig. Markjordbær. Hurra, nå er ikke jeg så veldig glad i markjordbær - og det tror jeg ikke Ludvik er heller for han tisset på dette buskaset rett etter jeg tok bilde - ergo ble bærene værende igjen selv om «far» nok gjerne ville spist de. Makan. He he.

Uansett og åkkesom. En ny dag er i gang, en fredag viser seg med et nytt blankt ark.
Sankthans helgen står før døra.

For frua er det nå bare å kaste på seg hatt og frakk for å besøke legemannen en tur, jeg er nesten i rute. Det må til innimellom å ta en tur dit også, aldri feil å ta en liten prat - og prate, det tror jeg at jeg kan, når jeg kommer i gang. Hehe. Som mutter stadig har sakt siden jeg var liten «det holder med en tiøring på deg»

Et eldre typ ordtak for å være så pratsom at man blir sammenliknet med en kaffekvern. Og siden tiøringen ikke lenger er i omløp, ei heller 50 øringen, så er det neste ei krone. «Hujedamej» he he. Blir mye moro av det da - så det er alltids godt for noe.

Lag deg en så fin dag som mulig så lenge.
Frua fikk en gave av sin snille mor i går, og den skal du få se litt senere i dag.

Blanke ark i livets bok..

Greier du å se hver dag som et blankt ark, eller tar du gjerne med deg eventuelle negative toner fra gårsdagen inn i den neste?

Naturligvis finnes det unntak, nok av dem også - men generelt sett liker jeg som nevnt i går å tenke hver dag som en uskreven side i både Jernbanefruas og min bok 😉 Å starter dagen med et smil.

Noen dager får bare en liten fotnote mens andre igjen får hele kapitler, de fleste får uansett ordene fortsettelse følger med liten skrift helt nederst, eller - alle dagene får jo det - hver dag er en fortsettelse av den forrige. Livet, og vi fyller stadig på, alle sammen.

Nå er det en ny torsdag som skal fargelegges, og jeg har hele tusjkofferten klar. Nå har jeg ikke noe bilde av den, men solnedgangen har nå ofte mange fine farger den også. Hehe.

Apropos livets bok så har jo bloggverdenens kjente Pilotfrue med sin pilot endelig fått sin etterlengtede sønn. Jeg så det via Instagram i går at det hele var i gang, og avisen kunne i dag fortelle at et nytt kapittel har startet i deres felles bok, samt at lille Severin akkurat har startet på sin. Denne frua vil få Gratulere dem begge så mye, og ønske masse lykke til med foreldrerollen og alt sammen 🙂

Livets bok er en skattet bok, selv om vi kanskje ikke en gang tenker over at den er der, og kanskje heller ikke at den er skattet?! Vi alle har en, og mye av innholdet tror jeg hver og en av oss må skape selv, eller i det minste bidra til. Vi kan fylle sider sammen, og hver for oss og sammen med helt andre mennesker og hendelser. Slikt blir det mange minner av og vi tegner hjerter og stjerner på de gode kapitlene.

Det er nå en litt snodig tanke dette med livets bok. Noen er jo til og med så heldige å få gitt ut sine biografier i redigert utgave, men min tror jeg foreløpig gjør seg best mellom ørene. He he he.

Lag deg en så god dag som mulig,
håper denne dagen er verdt minst en halv side
😉

Det ble ikke sånn..

Snart ikke hjemme alene mer.

Hjemme alene er bra, jeg er mye alene hjemme siden gemalen jobber skift. Men denne gangen tenkte jeg, at når jeg skulle være alene hjemme denne gangen - så skulle jeg gjøre akkurat det jeg ville. Nå gjør jeg en del av det ellers også altså, nær sakt hele tiden - men dette døgnet skulle bli DET døgnet, døgnet verdt minst tre sider i den historiske minneboka, det var det jeg hadde bestemt meg for...

Alenetid er fint sa «dem»
egenpleie er undervurdert sa «dem»
nå undrer jeg igjen...

Hvem pokker er «dem» som sier så mye fint?! Dette døgnet kom og gikk, og jeg har ikke fått gjort en dr** (det rimer, prøv så hører du det. Hehe)

Mine planer var som følger: Jeg skulle lage meg en bedre lunsj som jeg skulle nyte ute i sola - og ikke minst skulle jeg kokkelere en bedre kyllingmiddag som jeg skulle spise i sofaen med en god film til. Så langt alt vel, etter middag skulle jeg se ferdig filmen og senere skulle jeg enten lage et kort eller noe annet kreativt helt i fred, så skulle jeg lese litt før Ludvik og jeg skulle gå våre episke kveldsturer blant trær, busker og kratt. Etter det igjen skulle frua ta seg en dusj, skrubbe leggene og smøre de inn med den fine lotionen jeg har skrevet om - så skulle jeg se nok en film som gemalen ikke synes noe om før Ludvik og jeg skulle finne senga i helt ok leggetid og være klare for en ny dag - denne dagen.

For å si det så kort det går an, det ble ikke sånn.

Da gemalen reiste oppover mot svigermor og fjellet ble jeg sittende ute å suse sammen med vinden til det blåste så gæli at Ludvik og jeg gikk inn. Etter ca to og et halvt minutt syntes jeg det var så stille rundt meg at jeg satte på tv-en for å få litt lyd i heimen - og der ble jeg sittende å glane på noe så trøtt å kjedelig at jeg ikke husker hva det var en gang. Likevel ble jeg sittende som fastlimt i sofaen til jeg et eller annet sted i en reklame våknet og innså at den herlige lunsjen hadde jeg glemt - det var middagstid og jeg var sulten. Slang i sammen en fløtesaus, slapp kyllingbitene oppi sausen og helte alt sammen over litt spaghetti som jeg glemte tiden på - mens jeg kikka på posten og tok en liten tur innom bloggen. Ute blåste det så det så ut som at skogen lå vannrett, naboens møblement var på god vei og det gikk nesten ikke an å være ute, så vi ble inne da. Riktignok spiste jeg middagen i sofaen sammen med enda mer TV, og igjen ble jeg sittende å glane til klokka hadde passert både det ene og det andre. Når et program var over, eller for kjedelig så zappet frua bare over til noe annet å glante til det hele gjentok seg på nytt. . . 

Nix skrubb og smøring av legger, nix filmer, nix noe som helst annet enn TV, koselige meldinger på telefonen, og kveldsturene jeg sjelden greier å få tatt noen bilder fra. De er heldigvis så innbakt i dagene at de går på autopilot av ren og skjær glede.

Det herlige døgnet som skulle inneholde så utrolig mye innunder kategorien egentid ble ikke helt sånn, det er ikke engang verdt overskriften i den historiske minneboka. Men det var nå et døgn likevel. He he. Likevel forstår jeg nå enda litt bedre hvorfor vi ikke ser noe særlig på TV. Den tar sin tid den ramma der, timene fløy avsted i ingenting - men når jeg ikke greier å komme på alt jeg har sett, da var det vel ikke særlig nyttig heller tenker jeg. Hehe.

Snart kommer gemalen hjem, å jeg kan ikke vente med å fortelle han -
om alt jeg ikke har gjort. He he he. Neste gang, kanskje, helt sikkert ;-)

Fortsatt alene hjemme..

Da er en ny versjon av onsdag på plass, nok en dag å jobbe god. Denne dagen skal jo også bli grei 🙂

Jeg liker å se det på den måten, om en dag er dårligere så starter jeg litt på nytt morgenen etter - det er jo en del av vårt ansvar som menneske å få dagene våre gode. Det er ikke noe alle andre må eller kan ta på seg ansvaret for, selv om det av og til kanskje er lett å tenke at andre kan og burde ta litt av æren for en dårlig dag. He he he.

Jeg er som du kanskje vet alene hjemme med Ludvik til i kveld, og den som har frua på snap har kanskje fått humra litt sammen med meg?! Det satte seg en mygg mellom øra mine i går tror jeg. Gemalen jobber jo skift, så Ludvik og jeg er alene til alle tider av døgnet, aldri noe problem. Men å vite at han satt der oppe i fjellheimen med sin mor, nei da ble det visst noe stille for meg. Tror tv-en har fått seg ny pers på sammenhengende «sendetid» den sto på i nesten 8 timer og det tror jeg ikke den tv-en har gjort før, jo kanskje en julaften?! Vi ser som før nevnt utrolig lite på TV her i huset.

Forrige fotball VM var det en kamp gemalen ville se, men vi fikk ikke slått på tv-en. Ingen av oss skjønte hvorfor men jeg tenkte at kanskje batteriene i kontrollen var tomme. Åpnet dekselet da, og nedi der ble jeg møtt av en smørje av irr, så han fikk vel med seg siste halvdelen eller noe sånt?!

Vi finner som regel på noe helt annet, hobbyer og bøker for min del, hobby og handyman prosjekter for gemalens del.

Uansett, det var gårsdagens bløtkokte egg - det tok vel kanskje noe rundt den tiden å lese. Hehe. I dag er det en ny dag - og min plan for dagen er «simsalabimmm»

Lag deg en så fin dag som mulig. Plutselig tilbake igjen.

Vi er alene hjemme..

Ettermiddagen er i full gang, med ryddesjauen ble det visst ikke mer enn ett innlegg fra meg i går - det føyer seg til i rekken over moooot normalt. He he.

Jeg er en kroniker på mange måter, en ting er helse, en annen er kronisk skrivekløe og kronisk humørfylt. Min dag blir best om jeg kan ha det moro og kunne skrive om det- eller i alle fall spre det rundt meg. Hehe. Disse dagene er kanskje ikke de mest morsomme, det er fortsatt ventetid mellom øra, og nå har gemalen flakset avgårde også. Han tok ikke med seg barnet en gang når han stakk til sin mor. Makan. Så her sitter Ludvik og jeg å ser på gravemaskin. Det er jo innertier for veldig mange unge gutter. He he he.

Håper du leser både ironien og humoren det er ment som mellom linjene.

Nå skal Ludvik og jeg herje hjemme alene til i morgen kveld - og hva i alle dager skal vi finne på?! Ingen å bable tullball til, ingen å spre om meg med kløner eller andre fjaserier. Fruas telefon ligger til lading, for et sted har og vil det måtte kunne flyte litt fritt, og hvilket sted er da bedre enn Snapchat?! He he he.

Ute skinner sola skinner som bare det, sammen med det er det en stor dose vind i dag så Ludvik og jeg har tuslet inn, og jammen er klokken snart matbit sammen med litt TV for en sjelden gangs skyld.

Helt VM fritt. He he.

Lag deg en så fin ettermiddag som mulig, god middag 😉

Ikke siste salutt...

Du husker kanskje at jeg for aller første gang skrev et innlegg til ære for en herlig dame som nå har gått bort?! Hvis ikke kan du lese innlegget - Til Minne om...

Minken (Birte) Fosheim Wienskol gikk ut av vår tid den 07.06,
og om få timer bisettes hun fra Uranienborg Kirke i Oslo.

Jeg skriver overskriften Ikke siste salutt, rett og slett fordi at selv om dette er den siste offisielle markeringen av henne og hennes liv, så vil hennes stemme aldri slutte å leve i meg.

Hun hadde faktisk en veldig sentral rolle i min barndom. Jeg var, da som nå veldig glad i lydbøker. Da jeg var liten hadde jeg stort sett alltid en lydbok på eller rundt ørene, om det var på minianlegget på rommet mitt, eller på walkman? en i bilen eller på hytta. Minken var med, alltid med i den lille hvite tøybag? en som jeg hadde kassetter, batterier og en blyant i. Noen kassetter hadde også teipbiter på toppen. He he. Noen som er for unge for å forstå sammenhengen kanskje?!

Så på denne dag velger jeg å sende enda en salutt Minkens vei,
jeg håper hennes kjære vil finne dagen verdig hennes liv og virke.

#minne #takknemlighet #barndom #lydbok

Ryddesjau dagen...

Ny uke nye (u)muligheter er i gang, også her hos oss. I dag knaser det godt i kaffen her ute på terrassen, du som har frua på snap skjønner nok kanskje hvorfor. Hehe.

Jeg startet dagen noe skrått for å si det sånn, gemalen skal på søpla etterpå, og da jeg la meg i går kom jeg på at jeg har en halv sekk som skal med - bare jeg får fylt den opp. Hehe. Det har jeg jo helt glemt, så jeg måtte prøve å kjappe meg litt da - ikke så lett det når både trøtten og stivheten i kroppen levde sine helt egne liv. Men har da fått litt mer i sekken, tror kanskje det hjalp å bare feie det ned mot gulvet og at det på utrolig vis traff sekken. @føltemegflink.

I dag ligger det altså an til å få unna oss skrimmel og skrammel - en ryddesjau dag. Det skal jo bli godt å få det vekk, nå ble det ikke så mye som det så ut til da 5 store ruller isolasjon også tok sin plass i garasjen. Så når de var flyttet opp i andre etasjen så ble det ikke så mye likevel. Fint det også, for ingen av oss liker rot rundt oss. Isolasjonen er til det siste rommet i andre etasjen - mitt hobbyrom skal det bli. Hurra.

Denne uka blir det «stille» rundt frua, hva mennesker angår tror jeg?! Lyder blir det likevel nok av. Hehe. I dag reiste mutter ut på en liten tre dagers tur, og i morgen tar gemalen med seg svigermor til fjells. Så noen dager fremover må frua og Ludvik finne på hyss og tullball helt selv. Tenker det går veldig bra jeg, god på det i grunn. Spørs om det ikke kan bli noen artige «live» snutter på snap i løpet av de kommende dagene. Men men, det første først - mandagen.

Nå får jeg vel se om jeg får fylt opp sekken helt før gemalen vil reise avsted med den?! Hehe.

P.S til info og nyttig tips for enkelte andre! Det tøffeste av det tøffe er å dumpe søpla der den hører hjemme - på fyllinga! Kun det beste er bra nok for søpla også 😉

Lag deg en så fin mandag som mulig..

Mens gemalen ser VM...

Gemalen har snart fått med seg to slike grønn plen kamper, for deg som har fulgt meg en stund så husker du kanskje at sånn F** ball er veldig veldig uinteressant for frua, faktisk så lite interessant at jeg på de tidspunkt har veldig mye å spørre gemalen om. Ting jeg egentlig har lurt på veldig lenge, men som jeg ikke har spurt om før. Sammentreff?! He he he.

Jeg kunne for eksempel spurt om hvorfor jorden er nesten like rundt som en F**ball? Eller hvor mange ruter det er i takess taket vårt i stua, det som jeg egentlig ikke liker noe særlig. Eller så kunne jeg jo benyttet anledningen til å spørre om hvilket blad som egner seg til hvilke formål på ulike sager? Eller om vi skulle klina eller gått en tur mellom de turene vi allerede går?! Hadde ikke det vært kos?! Romlemantisk tur i solnedgang? He he he.

Det er mye jeg brenner inne med akkurat nå altså, og mens jeg forsøkte å finne et ledig øyeblikk til å spørre om alt dette her, så ble det visst 1-1. Ok, han får se det da mens jeg tenker ut flere spørsmål?!

Det blomstrer på kjøkkenet, og her ute på terrassen hvor jeg sitter å pønsker. He he.

Jeg kunne spurt når vi skal male den ene veggen på garasjen og den ene på huset?! Ja de to som får mest sol og som har krympet litt så vi har funnet it at vi skal gi dem et strøk snart, om et år eller noe - men kanskje vi kunne funnet datoen nå?! Mens vi sitter her mener jeg. He he.

Jeg er en pussig skrue, jeg har ikke spurt om noe som helst, men jeg kunne - dét hadde liknet meg veldig å spørre om noe helt uinteressant for han akkurat nå, men jeg lar det være. Sitter her ute å hører på pippipen, et og annet av lyd fra ene kommentatoren på TV?en inne - den står da veldig høyt på eller?! Be han skru ned litt kanskje?! He he he. Neida, men jeg kunne 😉

Nei jeg sitter nok helt rolig her ute, venter... Men mens han har sett en kamp, og nå er over halvveis i en ny 90 minutters kamp + pause, så samler det seg opp en liten skravlesyke hos frua, den får han ta i mot etterpå - for da ska jeg spørre. Helt sikkert 🙂 hihi. Jeg tror nemlig ikke han får med seg noe som helst annet enn grønn plen akkurat nå... Hehe.

Lag deg en så fin kveld videre som mulig.

#fotballvm #fotball #sport #kjedelig #humor

Snodige spørsmål #1

Jeg er en person som fort kan fundere litt over snodige fakta, eller andre ting. Kanskje er ikke alt så snodig likevel?! Tenkte jeg skulle skrive ned noen få av de, innenfor litt ulike kategorier - det kan jo til og med hende noen har fornuftige svar på noen?! He he.

* Jeg hopper i det, hvorfor er wienerpølser i pakninger på 8, grillpølsene med ost som jeg liker kommer i pakninger på 6. Mens lomper kjører på med 10?!

Etter alle disse år, hvorfor har ingen tenkt ut et typ samarbeid helt ut om dette her - eller er det forsøkt?! Mener å huske at jeg har lest noe om dette her, men husker ikke hva konklusjonen var. He he.

* Hvorfor forfattes enkelte overskrifter av typen «tingen du må ha...» når ingen av oss slettes må ha den tingen? Legger til at jeg skjønner godt hvorfor, det er mer et ørlite irritasjonsmoment da det jo leder an til, at folk skal tro at de ikke er kule nok uten den tingen? Tullball. Hehe.

* Hva menes med «bildene du aldri fikk se» når de nettop har blitt publisert for andre å se - har vi ikke da sett de bildene vi ikke få se? Lurer stadig på det. Hehe.

Altså, jeg skjønner jo poenget, og det er jo moro. Misforstå meg rett her. Den såkalte greia med det er jo morsom, men ordbruken er kanskje litt snodig?!

* Hvorfor har dødsannonser blitt betalte + saker i veldig mange aviser?
Er de ikke allerede kjøpt for at slekt og venner skal få se de? Synes noe dobbelt betalt og frekt..

* Hvorfor har det blitt slik at mange synes å mene noe om andre, men de fleste mener - at andre først bør feie for egen dør? Burde ikke endene ha møttes her? Hehe.

Dette er bare et lite variert fåtall av snodigheter som frua plutselig kan tenke litt over, kanskje finnes det logiske svar? Kanskje til og med fornuftige svar? En del av alle snodige tanker forblir nok innenfor uforståelig konklusjon, som leder til en og annen lett irriterende risting på knollen. He he.

Hvorfor kan ikke jeg ligge når telefonkatalog?

#spørsmål #undrer #blogg