Takknemlig overrasket..

God ettermiddag der ute 🙂

Først og fremst vil jeg nå dele, at jernbanefrua?s blogg nå også er å finne på Facebook. Søk på jernbanefrua så finner du siden på et «svuusj» der vil jeg dele innleggene, og muligens litt annet også?! He he.

Noe annet jeg også fant, da når jeg selv søkte etter bloggens side der inne, var at forfatterinnen av «Jordmor I Nidaros» i mårres delte min omtale av boken på sin forfatterside.

Omtalen kan du, om du vil lese HER....

Det var utrolig overraskende, men veldig veldig koselig å se. At omtalen min ble godt tatt i mot av henne, og andre som gjennom den siden fant omtalen. Tusen tusen takk for alle fine ord ❤

Litt reklame for meg selv må jo også være lov?! Jeg er som nå kjent veldig glad i å lese, og jeg skriver mer enn gjerne om det jeg leser. Alt som er eller skulle bli ønskelig at jeg leser, det leses - og skrives om her inne. Tirsdager og eller torsdager.

At jeg setter terningkast 5 på en del, er rett og slett fordi terningen jo ikke går lengre enn til 6, så det er veldig greit å ha noe å «gå på» syns jeg.

Hittil i dag har Ludvik og jeg gått en fin tur, og jeg fortsatte med å tråkke ute på terrassen her.

Om jeg var på leit etter ytterst svake vårtegn - eller hva det nå var vet jeg ikke selv en gang. Mulig det også var for å holde varmen?! Det er da så kaldt om dagen. Men en liten «Onkel Skrue» runding ble det ut av det.

Siden denne bloggen enda er ganske fersk, så fortsetter jeg i morgen, torsdag - med å dele noen ord om en bok jeg skrev litt om på den tidligere bloggen her inne. Jeg må rett og slett lese meg opp til å skrive nye omtaler her inne 🙂

Ingen vits å følge den tidligere bloggen altså, deler kun derifra, til jeg har lest meg opp nok til å skrive nye omtaler her! Jeg er allerede i gang med neste bok, leser innimellom mine sidespor av andre ting..

Lik gjerne Facebook siden til bloggen, og eller del den med den eller de som kunne sette pris på skriveriene mine 🙂 Bloggen har også som før nevnt et snapchat adresse som sprer om seg av glede og humør. Jernbanefrua der også.

Nå skal denne frua sette seg ned med en aldeles nydelig og hjemmesnekra middag. Kylling wok, i all enkel og sunnhetens navn 🙂

Ha en fortsatt herlig ettermiddag så lenge.

Jernbanefrua..

- som spiser litt før sulten tukler til med mitt humøøør 😉

#bladkompaniet #serieromaner #bok #blogg

Jeg ser en svart....

God dag der ute 🙂

En fin vinterdag viser seg frem på Hadeland i dag. Sola skinner litt av og til. Herlig å kjenne at den varmer, selv om kulda holder seg rundt oss. Ikke så mye annet å gjøre enn å ta i mot det som kommer, om det er sånn eller sånn. Men sol hjelper 🙂

Siste dagen i februar. I morgen er mars i gang, men enda lar vårtegnene vente veldig på seg her. Mens vi venter, å venter, ååå venter. utålmodige, som barn etter lørdagsgodt 😉

Men vinteren kan jo jammen være fin også da, det er vi vel alle enige om. Når alt rundt en kunne vært julekort. Det er nå pent. Selv om jeg klør i fingrene etter påskeliljer.

Men det er jo noe der ute som gjør vinteren litt mindre vakker også. Det varierer vel over det ganske land, men for den som pendler inn til Oslo, så skal det ikke mye variabelt vintervær til før det syns...

Når gemalen kom hjem i går kveld så jeg en svart bil. En svart bil som hadde blekna biiiiittelittegrann av salt...

En svart bil, det er det gemalen har som «rumpeflytter» en din svart bil er det. Vi liker?n. Den liker vafler, og spiller ikke tradisjonell musikk fra hjemlandet sitt. Den liker country musikk, rockabilly, litt danseband sier den heller ikke nei til, ei heller radio. P10 country, P4 og Radio Randsfjord. I den lukter det Wunderbaum og gemalens utvalgte for dagen.

En trofast følgesvenn, som i går kveld var litt blek. Ikke syk, ikke ute av drift, men som en annen turkompis på 4 fremkommelige «bein» måtte den i dag bade.

Ser du en svart bil?! Jeg ser en svart bil - som har bleknet biiiittelittegrann av salt, bittelittegrann.....

Å pleie litt ekstra om bilen vinterhalvåret er vel ikke det folk flest gjør mest av, men det gjør gemalen. Han pleier dama si i garasjen godt, og hu og liker å bli stelt med. Joda. Bilen min får godt stell den også, kan ikke unngå å nevne det 🙂

 

Nå er «hu» vaska, og snart klar for en ny tur inn til storbyen, med gemalen min. Håper de får en veldig fin tur, men naturopplevelser og gode greier 😉 Jeg er ikke sjalu.

 

Ludvik og jeg skal snart ut i skauen, vi bruker de andre beina, hjulbeinte er vi ikke enda, har på brodder og legger i vei. Kanskje det kan bli noen bilder, kanskje ikke?! Kanskje det blir bare tullball?! Rart om det ikke skulle bli noe. Gjør jo alltid det 😉

 

Lag deg en fin dag så lenge.

 

Jernbanefrua..

- som skor seg..

#ironi #bil

 

Det er så visst ikke lett...

Hei hei =)

Håper dagen din har vært og er god. Det har den her også. Dagen har vært lang og innholdsrik, nå venter en avslutning mellom to permer. Planen er å lese til gemalen er på plass igjen i heimen, faktisk lagt godt til rette for et par timers kos med boka mi =) Men det er ikke alltid like lett å komme meg dithen, som du etter hvert nedover her skal få lese...

En ting som er et veldig morsomt krydder, er alle mine klønerier. Ja jeg kaller dem det jeg. Like greit - for det er jo nettop det de er. Når jeg starter dagen med å se, at jeg holder på å ta på meg buksa bak frem, for så å fortsette med å forsøke å sette melka i skapet der teen holder hus, uten å med en gang skjønne at noe er gæli. Heldigvis gikk det opp for meg før jeg slapp taket.

Hverdagsklønerier forekommer i dette hus hver eneste dag. Det er liksom ikke en vanlig dag hos oss, uten at noe skjer. Er det ikke bukse og melk, så er det for eksempel sokker og smør. Ikke nødvendigvis de tingene heller, det meste egentlig. Men vi har nå enda til gode å smøre sokkene med smør og pålegg. Der går genser`n.. Til nå hvert fall ;-)

Ting forveksles stadig med et salig glis spredt over oss, ja for det er ikke bare meg. Det er våre klønerier. Vi har det veldig moro mellom alle disse veggene, og vi tar oss ikke det spøtt høytidelige! Kløner vi, ja så ler vi. Enten med hverandre, eller av oss selv. Forskjell på det altså. Mye bedre følelse å le med noen, enn av noen! Av noen er ikke like moro.

Dagen i dag har nok vært en helt vanlig dag hos oss, når jeg ikke kløner litt for meg selv med småting, ja så suser eller surrer jeg, gjerne rundt meg selv. Navnene for det har jeg veldig kreativt kommet på helt selv. Som når jeg har bestemt meg for å lese. Alt hittil skrevet i dette innlegget har jeg nevnt i små og større doser før, men i disse sistetur dager er en av de ukene jeg leser aller mest, og best. Men å komme dithen hvor jeg sitter å koser meg med boka mi?!

Det også kan av jo og til være litt av en seanse skal jeg si.. Flere som meg også kanskje?! Når jeg får lyst til å lese, noe som forekommer ganske ofte, må jeg først og fremst finne ut hvor jeg skal sitte å lese. Nå som stua oppe er ferdig så kan jeg like gjerne sitte der å kose meg, som her nede. Når jeg da finner ut hvor det hele skal foregå - så legger jeg boka der, for så enten å snurre i gang en tekopp, kaffe eller noe annet drikkenes.

Greit å ha noe å leske seg med når tiden kommer til å fly. Ja, å da hadde det kanskje vært godt med noe å bite på også?! Hmm, en rå grønnsak kanskje, eller en kjeks?! Kanskje to, blir jo sittende så lenge nå så.... Smøre, fikse ordne.. Setter meg ned for å endelig slappe av med boka mi, hmm, hvor ble det av den koppen med drikke?! Enten har jeg glemt den helt, eller så ligger teposen fortsatt å dupper i det varme vannet. Får koppen bort til bordet, setter meg på nytt ned. Hmm. Er det ikke litt kaldt her?! Spretter opp og fyrer opp i ovnen, åh, hadde vært godt med et pledd rundt meg også, skal jo sitte her en stund nå så, må jo ikke bli kald. På nytt setter jeg meg ned, lagde ikke jeg i stand noe å spise på?! Den tallerkenen kom visst ikke lengre enn til kjøkkenbordet den. Hente, tass tass. Setter meg ned, oj, jeg satte visst i gang en klesvask i sta, den har jeg glemt. Best å ta den nå, for jeg blir jo sittende en stund når jeg først får satt meg ned....

Regner med du nå skjønner, når jeg skal lese så kan det fort ta en liten stund før jeg i det hele tatt får åpnet boka. Hørtes nå kanskje ut som det kan ta veldig lang tid, men skal sies at det går noenlunde unna, jeg skal jo lese =) Men når jeg da er ferdig med alt dette her, fått satt meg ned og tatt en kikk på boka jeg la frem så ser jeg - at akkurat den boka hadde jeg lest før, blei jo faktisk ferdig med den her om dagen, så jeg må opp finne en ny. På veien mot det å finne en ny god bok å kose meg med - kommer jeg på at det nå nærmer seg middagstid, og at jeg da like godt kan lage og spise den, å lese etterpå....... Da kan jeg jo sette meg ned en stund...

Den skinnmagre trøst får være, at jeg ikke er aleine om disse fenomen. Heldigvis er det ikke like omfattende kasus hver gang, dette var bare for å fortelle litt om hvordan det av og til kan være ;-) Kan nok være ganske vimsete av meg noen ganger. Godt jeg kan ha det litt moro av det =) Og bruke det til noe, spre om meg med gleder..

Nå har jeg, etter en lang men fin dag kommet så langt at jeg har satt alt jeg skulle trenge i en sirkel rundt meg, ingen oppvask, klesvask, middag eller andre kjeks venter. Nå skal jeg jammen sette meg ned litt, å kose meg med boka mi. Rett bok ligger foran meg. Ja, nå skal jeg kose meg en stund til..

Håper du har en fin kveld så langt.

Jernbanefrua..
- som forhåpentligvis leser når du leser ;-)

#lese #blogg      

 

 

Jordmor i Nidaros..

Første bok i en ny serie fra Bladkompaniet ser butikkenes lys i mars måned.

Ført i pennen av Anita Andersen Strøm skal vi få følge Margrete gjennom praksisdelen til jordmorutdannelsen ved E.C Dahls stiftelse i Trondhjem. 

Boken starter med prologen fra hjembygda Løten i 1906. Margrete blir som 9 åring vitne til at tjenestejenta på Ås brått og noe uventet starter sin fødsel midt i skogen. Margrete la på sprang til "Finnskog - Marja", jordmora i omegnet, hun hadde ikke lyst, "Finnskog - Marja" var skummel, men hun måtte forte seg til henne, hvis Matilde og barnet skulle greie seg. Sammen berger de Matilde, barnet - og opplevelsen bidrar til at Margrete bestemmer seg der og da for at hun vil bli jordmor.

I 1917 ankommer vi Trondhjem og tante Laura`s overklassevilla i Lillegårdsbakken på Øvre Bakklandet, og historien kan begynne. 

I denne første boken får vi som leser først og fremst bli kjent med Margrete og alle rundt henne, på stiftelsen og hos tanten. Den koselige tante Laura, Gunilla Jonsson, butikkjomfru. Elias Hole, medisinerstudent, og den eldre spesielle, og lite snakkesalige herren Herr Toresen som alle losjerer hos tanten.

Alt sammen beskrevet i et godt skildret miljø. Det er nesten så man er tilstede i scenene som utspiller seg, og villaen virker veldig innbydende. Det er for meg lett å se for meg alle steder hendelsene finner sted.

Vi får vite at Margretes mor selv gikk bort da Margrete ble født, noe som sikkert etter overnevnte hendelse var med på å ytterligere forsterke ønsket om å bli jordmor og hjelpe andre. Vi får også vite at Margrete er kjæreste med Lars Ås, sønnen på storgården i Løten, og at det etter praksistiden nok er ønsket med forlovelse til Jul, men i brevet fra E.C Dahl står det, at det er forventet at hun fortsetter sitt arbeid der, dersom praksisperioden er gjennomført på en god måte. Dette har hun ikke fortalt til noen, så her ligger det nok i kortene at det kommer litt dramatikk. Det er faktisk forventet litt dramatikk, ettersom praksisen etter en stund utvikler seg til å bli både utfordrende og tøff, kanskje mest psykisk?!

Forstanderinne og overjordmor Bertha Grue er nok den biske skikkelsen i starten av denne serien, og noe sier meg at man som leser bør ha evnen til å svelge noen nymotens kameler over hvordan tingene foregikk på den tiden. Det forventes og forlanges. Jordmor Sofie er ikke nådig i sine observasjoner og uttalelser hun heller. Ei heller oser hun av empa og sympati for de fødende. Nedlatende meninger og synspunkter får komme til overflaten mer enn en gang. Hvor lenge greier Margrete å imøtekomme alle forventningene, og kravene som med jevne mellomrom tar over i etasjen for simpel forpleining?! Krav helt ned ned til samkvem med andre ansatte, som kan lede til romantikk. Skal lure på om det ikke vil skje noe spennende på den fronten også. Men for og med hvem?!

Jeg skal ikke fortelle deg hele boken, det kan jo hende du får lyst til å lese den selv. Det jeg lurer mest på er faktisk hva slags rolle denne spesielle Herr Toresen egentlig har, om han har noen, men som ut av det blå velger å flytte ut - angivelig fordi han skal overta sitt barndomshjem utenfor byen. Og dette passet jo da akkurat sammen med at Ulrik, Lauras sønn har avbrutt sine juss studier i Christiania og kommer hjem igjen uten en plan videre?! Og hvem er egentlig Ulrik?!

Denne første boken runder av med at Gunilla ankommer stiftelsen, men hun ønsket ikke barnet hun bar. Hvorfor?! Kan det ha noe med Ulrik eller hans venn Elias å gjøre?! Og hva skal Margrete gjøre i denne situasjonen?! Abortspørsmål er ikke et spørsmål denne tiden. Har man valgt en slik løsning kan det vente fengselsstraff om det kommer ut. Og den som måtte skjule en slik viten går neppe fri selv heller.

Og hva vil skje videre?! Må Margrete velge mellom Lars og arbeidet, eller?! Det er kanskje et spørsmål som er mest aktuelt før Doktor Jonas Bakke dukker opp og sjarmerer de fleste på sin vei?!

Har boken en bakside så er det denne her.
Jeg lander terningen på 5.

Min ærlige mening er at denne boken er god, den innehar alle de elementer som jeg forventer av en god førstebok. At man raskt kommer inn i handlingen, at det skjer veldig mye, og inneholder få tomrom. En bok jeg kan anbefale, den kommer som sakt ut i mars. Kos deg hvis du fikk lyst til å lese den :-)

 

"Bladkompaniet "serieromaner      

 

 

Selve Livet, fristelsen fra virkeligheten..

En bok jeg har kost meg veldig med den siste uka. Den første i en serie utgitt av Egmont Publishing.

Om det virkelig er 40 historier fra ekte mennesker, eller om de egentlig er oppdiktet vet jeg ikke.

Men at 40 gode historier nå er lest har jeg ingen betenkeligheter med å si 🙂

Disse 40 historiene er hentet fra Ukebladet Hjemmet, et blad jeg leste etter mutter en god stund, men som jeg nå ikke har lest på flere år.

For deg som eventuelt likte og liker Hjemmet mye grunnet disse historiene så får du de altså i denne serien. Juhuu 😉

Jeg liker historier fra virkeligheten, få en liten titt inn i andres liv, en hendelse som for dem da eventuelt var så viktig at de valgte å skrive dem ned og sende dem inn for å komme ut på trykk. Får bare legge helt til side, at det kan være en og annen oppdiktet historie, det veit man liksom aldri helt - hovedsaken er at det er koselig å lese.

Neste bok med nye historier kommer rett etter påske. Jeg tror nok jeg skal kose meg med den også innimellom de andre bøkene som leses 🙂

#ukeblad #bok #egmont

Litt senere i dag kommer omtalen av første bok i den nye serieromanen «Jordmor I Nidaros» 🙂

Så ønsker du å lese noen ord om den, nå i forkant av utgivelsen så har du sjansen om noen timer 😉

Jernbanefrua..

En halv husman..

Hei hei 🙂

En ny kald morgen er i gang, håper det er en god en. Her er den allerede godt i gang. Det er min tur til å vente på venterommet i dag. Fikk du ikke med deg det lille kåseriet angående venting på torsdag, så kan du lese det skriveriet her....

I dag er det altså min tur til å sitte med beina i kors, over og under en forhåpentligvis kortere tid. Får hvert fall håpe at jeg slipper å stille klokka mens jeg sitter der 😉

Men over til i går. I går kveld kom mutter innom med en bærepose med gaver. Javisst, damen hadde vært på treff hos Jernbanepensjonistene. Kjøpt lodder og vunnet. 5 flotte sirlig innpakkede gevinster hadde hun med, for at vi sammen skulle ha ei litta stund sammen mens hun pakket opp.

Den første var ikke så mye å pakke opp. Det var en blomst, som jeg fikk. En av det slaget jeg aldri før har fått til, det er ikke mange av dem lengre. Liker å pusle litt rundt blomster, men akkurat «santemum» som vi kaller det - det vil seg enda ikke. Så da passet det bra å få en slik en i hus igjen. Jeg kjøper de hvert fall ikke 😉

Det andre hørte jeg hva var når pakken nådde bordplata. Den lyden er ikke å ta feil av. Lys. Da gevinst nummer 3 mistet bekledningen kom gliset fra mutter, det var morsomt nok 3 servietter som hun selv ga bort som gevinst forrige gang. Ergo havnet de nå hos meg. Så langt lå jeg bra an må jeg si. 3 av 6 mulige (inkl blomst)

Dette kan jeg få bruk for kan du skjønne. Vet ikke helt når jeg skal bruke stoff servietter, aldri hatt det før heller - så det blir spennende. Å ha noen å prøve ut.

Nummer 4. Var endelig noe mutter ville ha selv, en eske med sjokolade som så unektelig digg ut der de lå. Med fingrene av fatet ble lokket satt på, og gjemt innunder mors hånd.

Mens jeg fortsatt kikket litt nå og da på nummer 4 satt mutter å kikket på nummer 5. Nederst i bunken av gjenbrukspapir og sirlig dandert pakkesnøre fisket mor opp den siste pakken. Pakken vi nå begge var umåtelig spente på. Da papiret revnet gliste vi like godt begge to.

I den skjulte det seg, en halv husman.

Knekt over på midten som de knekkebrødene de er stakkar, mon tru hvor den andre halvdelen nå befinner seg. Den bedre halvdelen kanskje?! Det får vi nok aldri vite. Eller kanskje noen vinner den neste gang?!

Siden mutter ikke er noe glad i det heller endte jeg opp med 5/6 (fortsatt inkludert blomst)

Så med det lurer jeg nå på om jeg bør bli med en tur en gang. Delta i lodd trekningen og bidra litt til det glade «samfunn»

Det er en veldig god forening, jernbanepensjonistene. Med vidt aldersspenn, og mye humør... har jeg hørt 😉

Et godt tilbud for deg som er nettop det navnet sier. Jernbane pensjonist.. Er du en av dem, eller kjenner en som ikke vet at det finnes, så spre det glade budskap til dem.

Foreningen har etter det jeg har forstått avdelinger rundt om, som alltid ønsker å styrke medlemstallene. De møtes en gang i måneden. Kjøper noen lodd, synger litt, jernbanerelaterte viser og lokale. Skravler og ler en hel masse over kaffe og litt mat. Deler jernbanehistorier og annen moro. Så rundes det av med utlodning, før de bryter opp og gleder seg til neste gang. Høres veldig veldig koselig ut.

Og jeg?! Jeg skal nok få være med en gang, og da kan jeg fortelle mer om hvordan det er... fra innsiden.

Litt gratisreklame for en god sak er aldri feil 🙂

Heldig var vel jeg, som 5’te jernbanehjul på vogna i familien, med mors godhet nå kan gå påsken godt rustet i møte, med gule lys tøyservietter og knekkebrød. Dette må bare bli bra det. Kanskje blomsten er med så lenge også?! Hvem vet. Ikke jeg.

Lag deg en fin dag så lenge 🙂

Jernbanefrua..

- som straks sitter på et sidespor, og venter.

9 ting du ikke visste om meg.

Foruten spørsmålsrunde, som viser seg å være veldig koselig og moro, så er jeg også litt nysgjerrig på eventuelle likheter der ute. Altså å finne medsammensvorne (likesinnede) her i bloggverdenen. Flere som kanskje deler et, eller fler av disse punktene, som kjenner seg igjen og kan flire litt av noen av dem, sammen med meg. Med det deler jeg mine 9 første, med deg nå. Flere kommer nok, når det måtte passe =)

 

Jeg er den: Som savner gemalen hele hans arbeidsdag,
men som kaotisk tenker for meg sjøl "jøss, alt her?" når han kommer hjem fra jobb.
Jeg er den: Som med det opplagt liker alenetid, og som ikke kjeder meg i mitt eget selskap.
Jeg er den: Som av og til under en samtale svarer "ja, ja, mmm" men som like etter "våkner" og spør "hva sa du nå?"
Jeg er den: Som ikke får lest en eneste side i boka mi mens gemalen sitter å prater i samme rom.
Jeg er den: Som småflirer av mine klønete fakter flere ganger om dagen. Mange av dem.
Jeg er den: Som legger fra meg mobilen ute i gangen om nettene,
er alarmklokka på er det for meg et ekstra pluss at den ligger der ute.
Jeg er den: Som rekker ting best, med dårlig tid. Jo bedre tid, jo mer surrer jeg.
Jeg er den: Som bestandig parkerer med nesa enklest ut fra parkeringsplass.
Jeg er den: Som er mest og best kreativ på sene kvelder, kvelder mot natt.

(Bilde fra i fjor)

Jernbanefrua..
- som deler av seg selv.

Misforstått misforståelse..

God dag der ute =)
Håper det er en fin dag, ja jeg håper det - at du har en fin dag, eller lager deg en fin fortsettelse!

Så langt kan jeg ikke klage over annet enn vondter denne dagen her, sola skinner fra blå og klar himmel her på Hadeland i dag, den første dagen i vinterferien, for mange herover.. Jeg smiler, jeg velger å smile selv om kulda gir meg ekstra vondter. Vondter som bare må få passere. Jeg har endelig kommet over en typ kneik, en misforståelse er rettet opp. Herlig når det skjer eller?! Når man bare vet at det som er sakt er misforstått, så tar man en god prat rundt alt sammen, for å nøste litt opp i tingene - og vipps så var forståelsen der  "Aaaaha det var det du mente ja..."

I mange sammenhenger hadde jeg ikke brydd meg, misforståelser kan inntreffe så fort, men det betyr noe når resultatet ble viktig. Når ringvirkningen av misforståelsen ledet et helt annet sted enn nødvendig. Noen ganger må tingene nøstes opp. Done..

Jeg tror nok at jeg, med min humor, min ironi - min måte å snakke og være på, for noen lett kan misforståes. Men jeg kan liksom ikke tenke for mye på det heller, alle i min klikk, og med samme måte å se livet på forstår, og det er jo det som er viktigst. Men på en blogg tror jeg terskelen er mye mye lavere. Vi kjenner hverandre ikke, noen av oss holder på å bli kjent, blir kjent og venner. Du kan ikke lese mitt tonefall, du kan ikke lese hvilken retning jeg tenkte - når jeg skrev det jeg skrev, og absolutt alle av oss har vår egen måte å oppfatte tingene, ordene, setningene som leses. Så med det må vi alle som skriver legge sjela vår i at budskapene våre kommer så riktig frem som mulig =)

Der kjenner jeg nok selv, at jeg tror jeg enda har bittelitt å gå på, "note to self" der altså.

(En misforståelse som ble nøstet opp i - i fjor)

Gemalen er halvveis i arbeidsdagen sin, her hjemme har vi fått lest litt til og spist middag, ligger an til nok en rolig aften her i heimen. Nyte dagen, gå noen turer, slappe av - vel, så godt det lar seg gjøre hvert fall.

@ I morgen får du lese omtalen av boken jeg har lest, om du vil. Og jeg er allerede godt i gang med neste bok jeg. Om det er en serie eller en enkeltstående eller hva, ja det får du nesten komme tilbake senere for å få med deg. 
@ en dag veldig snart skal jeg også lage et kort som du skal få se fortløpende, om det blir på torsdag eller neste uke vet jeg ikke enda, må lage og få det levert først ;-)

Men det er i alle fall noen små hint om hva som skal skje her fremover, muligens noe annet og mer også. Tiden vil vise hva det skal bli.

Sitter du kanskje på toget i aften?! Eller har gjort det tidligere i vintersola?!

Lag deg en fin kveld.

Jernbanefrua..
- som holder seg på perrongen sin resten av dagen.

Et høyt savnet trimkvarter..

Atter en gang kommer mandagen på oss som en snikende orm, jeg liker ikke ormer, eller slanger. Har slange skrekk ut av en annen verden, så da ligger jo også mandager tynt an i dette skriveriet.

Men, så grei som jeg er - så unner jeg også ormer og slanger livet, bare de holder seg langt unna meg?! Men det fungerer jo ikke med mandager. De kommer liksom enten man vil eller ikke de... Noen ganger ;-)

 

(Siden jeg syns den Harry potter hatten er litt tøff, så ble det en skjermdump snap)

Mandager har det med å komme etter deilige søndager, har de ikke?! De kommer deisende ned i fleisen etter en herlig fridag, spiller ingen rolle hva den inneholdt, men det var en god dag, som avsluttes med å tenke over alle gjøremål den påfølgende mandagen... Ikke hver uke, ikke hver mandag, men en og annen mandag føles litt sånn. 

Denne mandagen var bittelitt sånn, men ikke helt ute av kurs heller, det er bare denna kulda som gjør denne mandagen av den leie typen. Som tidligere nevnt liker ikke kroppen min kulda, og nå er det visst nok av den. I går kveld passerte vi -18 her. Hittil har jeg ikke villet sjekke hva vi ligger på en gang. Men ulla er PÅ for å si det sånn, muttemor sjøl skal snart ut en tur, har en avtale et lite stykke unna, og dit må jeg bare komme meg - så da blei det tøy og bøy uten like her på morgenen.

Innbiller meg at jeg ser ganske så kjekk ut der jeg står, midt ute på stuegulvet i pyjamasen. Og sammen med en dvd fra et rehabiliteringsopphold for noen år siden ser jeg for meg, at mennesket på skjermen og jeg gjør disse øvelsene sammen. Litt sånn som trimkvarteret som gikk på tv for en del år siden.. Åååh som jeg skulle ønske det gikk enda! Det skulle gått NÅ, da hadde jeg ikke følt seg så ensom i dette her, da kunne jeg tenkt at vi var mange som "strakk opp benet litt, og hooooldt det" før vi roooolig slapp det ned igjen. Så kunne vil ruuuulle på både nakken og tåballene våre noen runder, før vi satte oss rolig ned og ristet løs. Mykere enn en hannkatt i parringstida.

Ja en kunne flire litt av det den gangen, da jeg enda var for lita til å skjønne ringvirkningen av slik akrobatikk foran fjernsynsapparatet en liten stund etter frokost. Men jammen skulle de visst, at jeg skulle ønske det kom på igjen asap! Noen som kan fikse det?! (gloriesmil)

Ja ja, det eneste jeg har lyst til å rulle på nå er pleddet, men det får vente til litt seinere. Opp, ut i kulda å gripe dagen =) Det er tross alt en veldig mager trøst, at det er spådd kaldere.. (iiik)

Håper du får en god en også så lenge.
Hvis ikke bilen vil i kulda?! Ta toget da vel..

Jernbanefrua..
- som syns det er i kaldeste laget..

Kaffe med kanel...

Med søndagskvelden godt innunder bringa, og kuldegradene godt uttom døra er det igjen tid for noen velvalgte ord om denna dagen.

Denne søndagen hvor OL går i vinterdvale nye 3 år, 50 uker og et lite kvarter. Joda. For noen er vel nedtellinga til neste i full gang... Nedtellinga til hvor mange gull som skal forventes da. Forventninger altså!

Vi satt å prata på det her i går kveld. At er det ikke egentlig de som leder TV sendingene og aviser som har de aller, aller største forventningene?! Som leder folk til å tro, at det bare mååå bli gull, også blei det bare...?! Virker hvert fall litt sånn, for vi her forventer ikke noe mer enn at de gjør sitt beste 🙂 Ja ja, nei så deet..

Her i heimen da, så har det vært en forholdsvis rolig ettermiddag og kveld. Gemalen er som nevnt på jobb, så jeg har fått lest ut boka, og jammen har jeg ikke kommet et stykke på min lille omtale. Den får du lese - om du vil, på tirsdag. En veldig fin bok, og jeg anbefaler den for deg som liker serieromaner 😉

Ellers henger det ørten par sokker på stativet. Der henger de trofaste, side om side og venter på å tørke inn for så bli brukt. En stakkars sokk’s evige runddans.

Nå er Ludvik og jeg ute på trappa en tur, droppa tekoppen i kveld, så jeg sitter her med en kopp kaffe med kanel. Eller, satt med heter det. Koppen er nå tom. Innholdet koser seg i magan, og levra gleder seg nok til å kaste seg over dette fyfy stoffet som finnes i vår mest brukte kanelen. Men ta det helt med ro min kjære lever. Du får ikke mer av meg enn du greier å «leke med» alt med måte vettu, å alt det der.

Nå som jeg føler meg såpass i rute, så tenker jeg at jeg skal prøve å gjøre ferdig bokomtalen - og begynne på neste bok. Hurra for gode bøker 🙂

Hele kommende uke har gemalen sisteturer, så dette er med andre ord den uka i måneden som jeg leser desidert mest (og best) det nytter for meg nemlig ikke lese når gemalen er hjemme, og eller i damme rom. Han er ikke særlig glad i å lese, med det kommer kjedsomheten fort som kasta over han.

Å da begynner han å skravle. Først med seg selv, så med kabalen sin, eller et annet spill på brettet før han til slutt innbiller seg, et sted på veien at jeg faktisk hører etter, noe jeg da ikke gjør, eller - prøver å ikke gjøre heter det nok, for jeg blir stående på samme setningen helt til han finner på noe helt annet 😉

Ja ja. Sånn er nå det.

Håper du har en fin kveld i og rundt det du gjør.

Jernbanefrua..

- som leser best for seg selv.

Spørsmålene som ikke har fått svar..

For en uke siden hadde jeg den første spørsmålsrunden her inne. Og selv om jeg tenkte at den avsluttet forrige fredag, så har flere sendt inn spørsmål under det innlegget i ettertid. Det er jo helt greit det. Bare moro 🙂 men istedenfor å spare de helt til siste uke i mars, så deler jeg de her 🙂

Hva er din nisje på bloggen?

- Min nisje er hverdagshumor, små og store morsomheter, med ett og annet sidespor..

Salt eller surt?

- Salt (hjelpes)

Kan du lage et innlegg med dine interesser? Favorittfilmer, musikk. Mer om deg?

- Klart jeg kan, på min måte og når det passer seg sånn. Så koselig at du spør.

Kan ikke du ha et outfit innlegg, eller bilde?

- Kan selvfølgelig prøve, men det blir i så fall på min måte😉 til ære for deg delte jeg et bilde av dagens genser før i dag.

Leser du mye?

- Det vil jeg nok si ja til, men noen uker mer enn andre.

Er du virkelig så sprudlende hver dag?

- Ja, det vil jeg si. Men det er ikke alltid jeg våkner sprudlende. Kommer seg med tøy, bøy og kaffe 😉

Har du sunget aktivt? Skrev ikke du om det?

- Jeg har sunget aktivt ja, hele barndommen og ungdomstiden. Nå mest i sosiale lag, men har fortsatt stor interesse for sang og musikk. Nevnte det i en kommentar, men har ikke skrevet noe eget om det.

Hvor kommer navnet ditt fra? Jernbanefrua?

- Fordi jeg er det 😉 Jeg er 5’te generasjon innen jernbane i min familie, gemalen jobber i jernbanen, og noen bak han igjen også. Jernbanefamilie 🙂

Har du et favorittmerke innen noe?

- Man velger seg nok sine favoritter, så ja jeg har nok mine jeg også. Men det er ikke et bestemt i alt for å si det sånn 🙂

Koselig med spørsmål. Jeg tenker å prøve igjen den siste uka i mars. Påskeuka.

Jeg er egentlig ikke typen som følger strømmen, koser meg mest og best med det jeg kommer på sjøl, men spørsmålsrunde består så lenge du vil spørre 🙂 Kanskje jeg kommer på noe helt eget av noe annet også etter hvert. Noe sosialt og gøy 🙂

Jernbanefrua..

- som svarte på nesten alt.

#spørsmålsrunde #svar

Er et hei kjipt? Hva med outfit og søndags notat?

God morgen der ute 🙂

En søndag er i gang, en trafikkert en - som sådan kan jeg tenke meg?! Et «lag» på vei hjem fra vinterferie, neste «pulje» er på tur. Her hjemme skal nok Ludvik og jeg få tiden til å gå med helt andre ting enn tut tut i dag.

Men før jeg sier mer om søndagen, så vil jeg først og fremst nevne en liten ting! En setning jeg har sett noen jevnt over har skrevet, og eller nevnt litt spredt den siste tida har fått meg til å lure litt denne mårran.

Jeg veit ikke om det er smitteeffekten som gjelder, eller om jeg har vært uheldig å besøke flere med samme mening eller hva.... Tror helst det siste 🙂

Jeg har nå har bitt merke i at det hvert fall er et par her inne, som den siste tida har gått ut med at ord som hei hei - altså en liten hilsen i starten av innlegg er dumt?!

Enkelte sier rett ut at det er skikkelig kjipt?! At det beste er å droppe alt det der - og hoppe rett inn i innleggene?!

Hva syns du egentlig om det?!

Jeg nå bare si, at for meg er det helt utenkelig. Å med skyhøye kneløft droppe, for meg allminnelig folkeskikk fordi noen syns det er kjipt?! Jeg hilser til deg som kommer inn å leser, skulle det være dumt?!

Se for deg, at klikket inn på en blogg er et bank på en dør. Sier du aldri hei da, når folk kommer på døra di?! Syns du det er like kjipt?! Ikke?! Hva med en snasen avslutning?!

La gå da, at vi er så mange som faktisk gjør det, at det for den som leser kan bli litt mye, ser jo den, sett utenfra. Men det gjør jo ikke den, jeg, vi alle som skriver det?! Vi kan ikke vite, hvor mange «hei» hver enkelt leser har fått før den dagen! Nå veit man vel generelt aldri, noe som helst 😉

Derfor har jeg valgt å starte med et hei! Håper du syns det er greit? 🙂 eller er det virkelig så provoserende teit?

Jeg syns i alle fall at det legger lista for en hyggelig tone videre. En blogg er jo en sosial handling . Kom gjerne med din mening under her 🙂 blei jo nysgjerrig..

Hvorfor nevner jeg det?! Rett og slett fordi jeg ser mange gjør begge deler, noe som er helt greit selvfølgelig. Blei bare nysgjerrig på hva du egentlig mener 🙂 Er det for mye, passe - eller bare teit?

🙂

For en uke siden avslutta jeg den aller første spørsmålsrunden her inne, men spørsmålene til det innlegget fortsatte å komme flere dager etter, veldig morsomt. Koselig at du likte en liten runde. Prøver igjen siste uka i mars. Påskeuka, men kanskje noen koser seg med blogg i påsken også..

Et av de spørsmålene som kom etterpå, var om jeg ikke kunne vise frem min outfit for dagen?! Detta er ikke noe som ligger helt for meg, sånn generelt så kommer nok ikke det til å skje hver dag, uke eller måned. Når det passer seg kanskje, eller jeg kan få noe moro ut av det.

Men for å svare på spørsmålet, så skal du få se dagens genser. Håper du er fornøyd med det, for nå 😉

De andre ubesvarte spørsmål får sine svar seinere i dag. Så jeg har ikke oversett dem altså. Syns det var litt moro med en spørsmålsrunde. Fin måte å bli litt bedre kjent på 🙂

Her i heimen er det som mange andre steder altså søndag (unntakene er jo andre tidssoner) Hehe. Snøen har landa gjennom natta, men heldigvis ikke nok til at armene må svinge seg med snøskuffa. Klesvasken derimot skal brettes. Siste OL dag er i gang for alle dem som er interessert i det. Kan ikke skryte på meg for mye av det denne runden sjøl gitt, setter vel på reprisen for 3 mila 😉

Gemalen skal avgårde på sistetur, Ludvik og jeg, javel da - jeg skal skal lese ut boka, den første i en ny serie som kommer snart - den får du lese om på tirsdag. Men kan røpe at jeg så langt er fornøyd 😉

Åsså Ludvik da, far sjøl tok han med seg ut i mårres, før a mor var ferdig på badet. Egentlig den største krisa som kan skje for den store pelsdotten. Han gikk glipp av morgenseansen, påkledning og at jeg fikk kaffe i koppen. Han er og blir en «mammadalt» som kjører sikksakk mellom beina mine til jeg har satt meg rolig - og det på god avstand fra kjøkkenbenken.

Løfter jeg på baken er han der i løpet av et millisekund. Klar for kjøkkenbenken?! Hææ, skulle vi ikke dit?! Nei. Vi skal jo ut å drikke kaffe 🙂

Så til neste håper jeg søndagen din og min blir god.

Jernbanefrua..

- som sier hei til alle som er innom 😉

#ironi #hei #folkeskikk

Da far hadde med lapp hjem til mor...

Heisann 🙂

Kvelden nærmer seg med skyhøye kneløft. En lørdag går mot kveld. Med alt det kan føre med seg?! Etter en noe laber ettermiddag, så fortsatte den med, en noe laber kveld?!

Gemalen kom hjem før sin tid, og var strålende fornøyd. Han kom opp den lille trappen med lette steg, Ludvik og jeg satt ute og ventet, og opp av lommen kom en lapp. Han veivet så glad og fornøyd med den. Dette var altså dagen. Da «far» sjøl skulle komme hjem med en lapp tel a «mor»

Han hadde skrevet på den selv, med det var undertegnede litt usikker. Eller noe mer skeptisk 😉 man husker jo alltids en og annen tvilsom lapp et par tiår tilbake. Så jeg kremtet nok et par ganger.

Men han bedyret, at selv om lappen jo er skrevet egenhendig, med sirlig pen håndskrift. Så var det som sto fra øverste hold.

Det var gledelige nyheter å få i heimen. Om jeg kan, burde og skal tro blindt på slike lapper?! 😉

Velger her å la tvilen komme tiltalte til gode. He he he. Så da ligger det an til hurrameghei og hurramegrundt til påske. Koselige nyheter en lørdagskveld hvor lette snøfjon legger seg som en dyne over sine «kamerater» likesinnede, eller hva man skal kalle det.

Sånn det ligger an nå så føles påske og påskeliljer og andre flotte vårblomster et stykke unna. Det er meldt kaldere. Ikke bare kaldt, men k a l d t!

Det er allerede kaldt. Så ull under og over, ligger nå spredt utover tørkestativene her. Vi liker ikke kaldt vi. Ludvik kan kanskje like kaldt litt mer enn oss, men bare litt 😉

Ja ja. Nei så det....

Håper du har en god, lun og hyggelig kveld der du er. Her blir det nå en fortsatt rolig aften, kanskje med noe å se på 🙂

#ironi #humor

Ubestemmelige timer..

Heisann der ute ♥

I dag må jeg ærlig innrømme at det meste går litt på tomgang, sånn typ du veit det er både batteri og drivstoff - men hjula bare spinner. Humøret er på topp, men motorikken steiler, jeg vil og vil, men kroppen har rett og slett ikke lyst. Det kroppen helst vil er å finne nærmeste sofa og gå i hi til sola kommer tilbake. Den har nemlig ikke vært her i dag, snufs...

Ludvik og jeg vant første runden likevel, så det ble en tur ut, ut i den frie natur. Vi har også kjørt tut tut til Europris, måtte jo bøte på skaden fra i går, når gemalen hadde lyst på noe smågodt, som ikke var der lengre ;-) Pussig det der.

Det med lyst altså, jeg hadde lyst på tirsdag, mens han hadde i går... Krise... Ja, det er smågodt jeg snakker om, typ nam nam - nei - når hue vil tolke koffert, da spiller det ingen rolle hvordan ting skrives. Da blir det sånn uansett. Men hvis jeg slenger på at jeg veit at sukkeravgiften har nådd horribelt nivå, da blei det kanskje lettere å forstå? Ha ha..

Så nå blir vel gemalen fornøyd kan jeg tenke meg, en pose helt for seg sjøl, det funker nemlig - vi har ikke lik smak på smågodt, ganske rake motsetninger der. Til fordel for begge to. En pose til hver, med ønsket innhold (håper jeg)

(Blitt så glad i denne te-lysestaken her altså, selv uten glass bolle til lyset. Blir glad av den)

Litt på siden av temaet kan jeg fortelle, at jeg snart er halvveis i boka jeg satte for plan å lese denne helga, tror jeg sparer resten til i morra, gemalen skal da på sistetur - noe som betyr at jeg har helt til over 23 i morgen kveld å kose meg aleine, men sammen med pelsklingen våres.

Men det er i myrra, hva med i dag, det er enda rundt to timer til gemalen er hjemme fra arbeidsdagen. Burde snurra mer klesvask, så det tror jeg bør foregå. Å sende avgårde gemalen på jobb uten sokker til uka vil jeg få igjen for, å vær du sikker på at sms`er fra tidligere kollegaer da vil hagle inn, så jeg setter i gang pailabbtrekkene jeg. Sokkevask altså! Men så, hva så?!

Kanskje jeg skal spille litt sims 4? hmm. To timer... Eller er to timer for lite kanskje?! Pleier jo å spille lengre når jeg først er i gang.. Først skal det lages fooolk, så skal det bygges huuuus, ja nei. To timer blir for lite. Tror heller jeg ender med å lese ut boka jeg, så kanskje det blir sims i hele morra isteden?!

Flere som har det sånn?! Blir jo aldri enig med meg sjøl på sånne dager, halve dagen går jo - uten at jeg egentlig har kommet i gang med noe som helst, men har fått tenkt på mye da. He he he.

Det som er helt sikkert er at klokka går uansett,
i noen tilfeller er jo klokka faktisk den eneste som har vett på å gå ;-)

Håper du har en fin lørdag så langt, og at den fortsetter i samme spor =)

Jernbanefrua..

- som også kan greie å kjede seg litt..

5 mil i søvn...

God morgen der ute 🙂

I går kveld til middag satt vi optimistiske som få, å prata om den beryktede 5 mila, det er liksom det som gjenstår å se på - og noe av det vi vanligvis har pleid å få med oss. Har pleid ja, for som regel har det ikke foregått så mye annet akkurat den tida, så det liksom har fått stå på i stua, mens en flyr litt frem og tilbake.

Så alle tre var vi enige om at 5 mila skulle vi prøve å se. Skal sies at den samtalen foregikk før, lenge før vi fant ut når de skulle ut å gå denne «turen» det fant vi ved en tilfeldighet ut litt seinere, og det blei noen hyppige snap’er opp til mutter. Det er hun som er aller mest «ivrig» jeg har vel egentlig bare fått med meg curlingen jeg. Ikke alt av det heller, suser rundt med mitt og glemmer fort tv’n, samt at curlingen har foregått like mye midt på natta, tidlig morgen eller midt i noe annet.

Det sier nå også litt, om hvor mye vi ser på TV her i huset, når jeg kan fortelle om da gemalen skulle se en f** ball kamp sensommeren 2016. Han trykka og trykka på alle disse fjernkontrollene vi har, nix virk. Ropte på meg, men jeg fikk ikke på no TV jeg heller. Så kom jeg på å ta en kikk der hvor batteriene bor, og jammen. Der hadde batteriene irret fast, bare størkna gørr nedi der. Renhold og nye batterier tok hele første omgangen. Så vi sliter ikke akkurat ut knappene på kontrollene.

Uansett. Mutter gliste av klokkeslettet jeg knotta ned i første snap - antok at det nok kom til å bli nix aviser etc, men reprise på den damen. Jeg?! Jeg hadde jo tenkt til å prøve, om ikke annet enn for å kunne sende et glis til mutter i en snap mens hun ser reprise?!

Men jeg slo det helt fra meg. Sette på klokke, for å sitte å halvsove i sofaen mens disse atletene suser fremover på ski?! Hadde sikkert bikka til siden siste halvtimen, og med det gått glipp av hvem som vant likevel. Det likner meg. Så jeg regna og regner med at det der greide dem nok like fint uten meg?! Så...

Det blei ingen 5 mil på denna frua gitt.

Men nå er uansett og åkkesom en lørdag godt i gang, og denne skal nytes. Det skal snurres klesvask, og leses. Både fine blogger og bok 🙂

Håper du har en fin start på din lørdag?! Så du 5 mila da tru?!

Jernbanefrua..

- som sov godt i 5 mil til 😉

Gemalen har lyst på...

Heisann 🙂

Fredagskvelden er igjen over og rundt oss, håper du har en veldig god en. Her er den etter alt å dømme ganske lik de foregående. Og det er helt greit. Noen unntak er det likevel.

Vi koste oss med en herlig middag, til vår store glede dinerte mutter sammen med oss i aften, veldig koselig. Som det alltid er, prat, tull og fjas.

En tid etter tusla mutter opp til sin egen heim, og vi andre benka oss foran televisionsapparaturen, det nærmet seg første semifinale av mesternes mester - noe vi liker å se på. Ganske moro det. God underholdning å sitte med hvilepuls å se på andre jobbe?! Ha ha.

Så kommer det fra gemalen. «Veit du hva jeg fikk lyst på?» etter en uke, hvor gemalen har vært en del tidligere i seng enn meg så skjønte jeg lunta, og at det var på tide å tusle blygt ut en tur 😉

Som veldig mange andre husstander så har vi et høyskap på kjøkkenet, et skap som blant annet rommer gode saker. Helgegodter... Det er bare det da, at pr akkurat nå rommer det skapet kun:

- Sikta hvetemel.

- Diverse annet mel.

- Bakepulver.

- Konditorfarge.....

Du skjønner lunta?!

Det han vil ha, og trodde lå i skapet kan ikke lenger tilbys. Fysjom?! Veit ikke når jeg har lyst til å fortelle at det han leiter etter var borte vekk allerede på tirsdag?! He he he.

Åååh. Han skjønte det når jeg så ned med en grimase. Som en liten en som så veldig godt har skjønt at det der var litt utafor. Pirker litt med skoen i gulvet og ser alle andre veier 😉 «Ludvik og jeg går ut en tur vi - ha’ree»

Seee. Månen var så fin i ettermiddag at jeg tok bilde av den. Hurra 😉 herlig avledningsmanøver ikke sant?!

Akk ja sann, i mårra jobber gemalen. Så for oss her hjemme blir det å snurre klesvask å lese 🙂 En koselørdag faktisk. Godt med sånne.

Håper som salt at du har en kjempefin kveld. Med eller uten fredagsgodter 😉 Kos deg uansett.

Jernbanefrua..

- som syns godten så ensom ut den dagen.

En 5, 6er om meg og oss..

Vi alle har «vårt» og sånn må det være, det er det som gjør det helhetlige bildet så fint og fargerikt. Men for at jeg skal vise litt mer av hvem jeg er, så har jeg her kommet på noen punker, som er med på å gjøre meg - til meg 🙂

1) Jeg bruker melk og kanel i teen min. Kanel er sunt og bra, så et eller annet sted på veien begynte jeg å ha i 1/3 teskje kanel i teen, rett og slett for å bake det inn i kostholdet, smakte snodig i starten, men er nå en vane. Det er bare i tekoppen til lunsj jeg har kanel altså, den mengden er nok for hele døgnet. Melk har jeg derimot alltid hatt i teen, begynte som lita med at te var for varmt, så blei det sånn..

2) Jeg leer ikke på øret av moter, kanskje en og annen bok, men generelt følger jeg min helt egentråkkede vei på alt. Og irriterer meg grønn motsatt vei, om det og det ikke er på moten når jeg leiter etter det 😉

3) Er jeg Redneck, Hillbilly, Rockabilly baby eller cowgirl?! Jeg sto hvert fall ikke modell når lucky 7 damen dukket opp, men det er mulig jeg sto litt i veien da «Trusher» blei tøft igjen?! (Hakkespetten) En salig blanding av dem alle tror jeg. Forkjærlighet for Country, Rockabilly og en del i mellom. Alt til sin tid 🙂

4) Vi hadde velbrukte boots som blomstervaser på musikkmannens podium når vi gifta oss. Vi laga til en typ scene som musikkmannen boltret seg på, og en støvel sto på hver side med røsslyng oppi. Jeg hadde også terninger i brudebuketten. Sier vel noe om interessene det også. Kunne vel kanskje hatt en hårkrans av Wunderbaum?! Nei det hadde jo blitt litt vel sæært 😉 så måtte jeg vel ha sløyfa parfyme den dagen. he he.

5) Vi fikk beskjed 3 uker før bryllupet våres at vi måtte pakke, jeg skjønte muligens lunta litt bedre enn gemalen, for jeg pakka lite i en stor koffert, mens gemalen hardpakka den minste vi hadde. Han blei maks lurt fra den dagen og frem. Med å bli servert sedler fra små og store steder fra hele verden. Jeg?! Jeg fikk en «dimmelenke» sånn er vi.... humor i det meste...

På hotellrommet bryllupsdagen hadde fatter tatt med seg sin koffert, gemalen måtte pakke om 😉 Ved midnatt fikk vi en konvolutt, i den var bryllupsgaven fra mutter og fatter. Vi skulle til Nashville 14 timer seinere. Kanskje ikke en særegenhet det der, men et tegn på at det funka fint. Jeg begynte å grine, og gemalens glis gikk trill rundt... Svigers ga oss lommepengene. Gikk på ei smell der lell altså, ikke så mye - var ikke plass i koffertene. Fikk likevel shoppa en del, og det skal du nok få se litt etter hvert her inne...

Siden 5 ikke var helt en særegenhet, men en typ opplysning så slenger jeg på en 6`er, kanskje førstesekser`n?! Uansett en særprega ting som enkelte bør merke seg i dag.

6) Jeg blei mobba på både barne og ungdomsskolen fordi jeg ikke fulgte strømmen, jeg likte allerede da å høre på country og 50 talls rock. De såkalte «New kids on the block» og de andre 80/90 talls ikonene var ikke meg, ikke da, og ikke helt nå heller. He he he. Født i feil tiår 😉 Unntakene er likevel mange altså. Filmmusikk for eksempel 🙂

Og den 6`ern er mer viktig nå føler jeg?! La folk få lov til å være seg selv, ingen passer inn mellom to permer, så hvorfor prøve?! Nyt heller forskjellene. Hvordan ville det vært?! Sånt blir det mye intern moro av...

PS. Jeg tok meg ikke nær av det, det var nok til at jeg veit det gikk innunder mobbing - og nok til at jeg hadde med meg et snev av undring for og i mot i ungdomsårene, men jeg lot det ikke «ta» meg, videre, om du skjønner hvor jeg vil..

Tar det med fordi det er mye mer fokus på de tingene i dag - riktig og viktig fokus! Viktig å få stoppa utageringen av mobbing. Da og nå er helt i forskjell, sånn jeg opplevde det. Men litt kjekling vil det nok for all tid være, i alle aldersgrupper. Se bare på diverse kommentarfelt på den blå og hvite f. He he.

I kveld skal du, om du vil få se litt av andre etasjen vår, den gemalen har laget med henda sine. Ja, innredet da, fra råloft...

(Te med melk og kanel 😉)

Nyt fredagen videre..

Jernbanefrua..

- som skal ut og nyte sola litt.. Den kom i dag også. Herlig..

Det utarter seg dette her..

God morgen der ute 🙂

Håper natten var snill, og at dagen smilte mot deg da oppstandelsen slo til 😉

Ikke det?! Isåfall, ikke her heller. Speilbildet mitt geipa da jeg møtte meg selv i det, så da hadde vi en liten seanse da! Jeg smilte, og jammen smilte ikke speilbildet tilbake. Så enkelt er det....?! Ikke det nei?!

Det har blitt så kaldt nå, det utarter seg dette her nå. Kaldere og kaldere, ute altså. Surra meg max inn, rett før det var ergonomisk upraktisk å gå tur i går kveld.

(Snap bilde)

Men det var da både stjerneklart og månelyst, fortsatt ute. Og det knasa så fælt der vi gikk - at det var ugreit å skravle.

En fin kveld var det, og natta var etter det jeg kan huske god. Men det har snudd om til kaldt, noe denne skrotten liker dårlig. -14 lyste mot meg da jeg tredde på meg pysjamasen for natta. Ja, jeg liker å ha vinduet åpent jeg. Litt sånn på gløtt, men siden det da er kaldt - så kler jeg på meg.

Aldri helt skjønt detta der, en kunne jo bare lokka vinduet, så hadde og gemalen fått det som han helst vil når det er så kaldt 😉 men jeg liker frisk luft hele natta. Ok da. Vi deler på det.

Gemalen er for lengst i gang med arbeidsdagen, Ludvik og jeg henger pittelitt etter med å finne godfølelsen. Kroppen min hater kulda. Stiv som en stokk er jeg om mårran som det er, men kulda gjør det verre. Er dessverre langt i fra aleine om det. En av de kroniske gleder har jeg skjønt. Etter 20 år i gamet begynner det hvert fall å demre ett å annet!

Flere ganger har jeg fått høre at jeg er, eller må være «for god til å være sann» ?! siden jeg smiler støtt, og tilsynelatende aldri har en dårlig dag?! Noe jeg jo har, som alle andre.

Men altså, hva skal og kan jeg gjøre?! Sånn jeg ser det har jeg to valg. Enten la alt sammen dra meg nedover, eller så må jeg finne humoren i det hele og hale meg opp. Jeg tviholder på det siste. Jeg må opp! Trives ikke «der nede» Ser jeg noe snodig ut der jeg krangler med sokkene, ja så ler jeg av det. Enten jeg egentlig har så innmari lyst, eller ikke - høres kanskje dumt ut, men det hjelper meg.....

Å prøve å se meg sjøl sett utenfra, der jeg haler og drar en sokk oppover, i en noe skeiv stilling - fordi jeg ikke får beinet høyere. Enten skal enda stå bak ordet høyere, eller den dagen. Det veit jeg skjelden der og da.

Men galgenhumor og ironi hjelper meg. Ringvirkningene av et smil og latter er undervurdert. Selv om den er halvhjerta og min egen. Der er forklaringa til deg som sa det over her! Jeg kjemper mine kamper, som du kjemper dine. Det er nemlig ikke hver dag smilene kommer like lett. Jeg må jobbe for dem innimellom, men i all hovedsak er det sånn jeg er. Jeg er, og velger å være et lystig menneske. Velger å tro det er et resultat av å ha vært igjennom verre ting, men vite gjør jeg ikke.

Nå tror jeg ikke at noen velger å være det motsatte heller. Det var bare min måte å si dette på, så misforstå meg rett. Vi er så ulike, og det er en del av sjarmen i helheten. Men kanskje... Kanskje den setningen jeg fikk, som jeg nå har svart på her kan være et tips til deg eller den som skulle trenge?!

Uansett er en ny dag i gang, og det er fredag. Verdt et smil bare det. Selv om gemalen har arbeidshelg, og det blir stille og rolig. Kommer sola så skal jeg jammen sette meg ut med boka mi, nyte hver stråle som når meg 🙂 til det blir for kaldt.

Noen går av vinterferie, omegnet her går på! Ønsker deg en super dag uansett. Nyt den så langt det går.

Jernbanefrua..

- som lader opp til lesehelg.

Norske byggeklosser en vinterkveld..

Heisann i kvelden 🙂

Tidligere i kveld leste jeg en anmeldelse av gamle byggeklosser vs de nye - filmen som er spilt inn noenlunde på nytt, og som kan sees nå.

Jeg leste at.....bla, bla..... «Ikke nødvendigvis til det bedre» og da smilte jeg litt... Helt for meg selv 🙂

Jeg kommer nok neppe til å se den, med mindre den en dag inn i fremtiden, når jeg eventuelt sitter i sølvgrå skinnende drakt - med antenne på hue og det ikke finnes noe annet å se på!

Fælt å se meg selv skrive at jeg forhåndsdømmer. Pleier ikke være helt meg. Men kall meg konservativ, kall meg gammeldags - det er uansett ord som når det passer - passer på meg.

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne, hvorfor de gode gamle spilles inn på nytt, istedenfor å finne på noe eget, og angivelig mer tilpassa vårt samfunn istedenfor å endre på noe som allerede finnes!

Om det er samme tematikk er jo helt greit. Men å gi den nøyaktig samme tittel, og samme konsept syns jeg er teit!

Den fra fra 1972, er knall.. Den vokste på oss mens vi bygde huset vårt. For joda. Den er like aktuell. Vi skal bare ikke tro på det mer?!

Jess. Jeg fremmer de gode gamle Norske Klassikerne lenge før kopiene. Uansett og åkkesom. De vil jo til slutt gå helt i glemmeboka, om ingen børster støv av dem og setter litt fokus på dem. De er da faktisk ikke så utdaterte som vi angivelig skal tro, temaene er høyst aktuelle - da som nå!

Misforstå meg så rett som det går an. Jeg er veldig glad i humor, noe jeg er avhengig av, men syns bare det hadde vært bittelitt artigere - om filmen faktisk var ny 😉

Men ønsket var heller ikke at du skal mene det samme som meg, det er det nok ikke så veldig mange som gjør.. Har jeg følelsen av da. Helt greit det, det gjør meg kanskje unik?! Ha ha.

Se den og kos deg. Men ikke glem at det finnes en fra før, kanskje den er verdt å se også - om ikke annet enn for å sammenlikne?! 😉

Ellers er kvelden her stille og rolig 😉 he he he.

Jernbanefrua..

- som setter pris på nostalgien.

#film #Norskeklassikere

Noen ganger må man bare...

Vente.....

Heisann 🙂

Som innleggets overskrift og videre tekst vil fortelle, så har dette vært en dag i ventemodus....

Noen ganger er det jo sånn at man, i rein vanvare sier ja til å hjelpe til med ting - uten å helt ha vært ved sine fulle fem, når man sa det?! I dag var det en sånn formiddag for meg. He he.

Jeg skulle kjøre til legetime i dag mårres. Etter gårsdagens fjas og kjas var jo det veldig dumt å si ja til, men hva gjør man ikke?! Jo sitt beste.

Så jeg fikk dratt opp skrotten min, tredd på meg klea og fått Ludvik og meg ut i bil. Kom oss til et godt gammaldags legesenter på bygda. Et av den typen hvor man bør ha nesten, hele dagen til rådighet når man har time.

T T T burde disse het 😉 (Ting Tar Tid) uansett. Den heldige tusler inn og Ludvik og jeg veit at nå har vi sikkert en god stund foran oss uttpå parkeringsplassen. Selv om den heldige bedyrer at detta går fort, har jo tross alt bare den fjerde timen for dagen. Ååååja, fjerde timen betyr fort borti en times ventetid det, før man i det hele tatt har fått sakt «mårn» detta har vi vært med på sjøl....

I o store trøtthets store navn hadde jeg ikke med meg boka mi, jeg hadde ingenting å finne på faktisk, så da var jeg veldig glad for at det var en del her ute i bloggland, som var i farta også 🙂

Alternativet var jo dette her...

Veldig moro... tromle tromle... 😉

Men det varte jo å rakk dette her da, jeg eier ikke tålmodighet når det ikke gjelder meg. Når det er jeg som er den heldige, den som sitter på venterommet - da må det jo nesten bare gå.

Da kommer jeg nærmest heseblesende inn på venterommet 3 minutter før timen. Dumper ned på første og beste stol, retter litt på tøyet....og venter.

Da er det helt stille på venterommet, hører nesten klokka på veggen. Tikk takk, tikk takk. Noen henter opp en sliten «DOC» fra en fillete pose i lomma. Tikk takk. Sånn sitter vi, til vi nesten ikke vet hvor vi er, ingen av oss tenker så mye mer. Sitter nærmest i en døs..

Helt til en av de andre, en eldre heldig får besøk av enda en heldig. En gammel jevngammel kjenning av seg, som for oss andre - som nærmer oss apatiske sjeler, nærmest skriker ut «Neimen er du her i dag også?!»

(kan ikke la være å tenke at du så vel det?! Her er vi jo alle samlet) he he he. De starter sin samtale, og det er de eneste lydene i rommet en lang stund, helt til en noe utydelig skurring kommer fra et høyttaleranlegg, et av de første som ble produsert antakeligvis. Alle våkner og sitter på tå hev.

«BzzZzSshiuuuusj» en del ser på hverandre. Hvem skal inn?! Og til hvem?! Etter et øyeblikk spretter en opp og tasser avgårde. Jasså. Den ja. Akkurat. Roen senker seg igjen, og de eldre fortsetter samtalen. En ny «DOC» skal opp, noe leiere å få opp av den nå revna posen. Stille. Vente. Vente.

Alt detta der veit vi jo, men i dag var jeg den superheldige som fikk sitte ute å vente. JIPPI... 😉 Hvordan ville det vært å raska på a?! He he he.

Halvannen time seinere kommer min heldige ut, bare for å fortelle at det er ønsket å stikke innom et annet sted for meg å vente, ca halvtimen unna. Forbi hjem og videre.

Så snill som jeg er da, (glis) så er det bare å rope hurra, få i gang fritidsjolla og dure avgårde. På nytt parkere, og vente... Nevnte jeg at det er kjedelig?! Blir liksom ikke noe mindre trøtt og døsete av å sitte å glo, på ingenting.

Der jeg nå sto var det jo ingenting å kikke på der heller. Nok en ny snøhaug - gadd ikke ta bilde av den en gang, noenlunde lik den over - minus trærne.... faktisk.

Et kvarter gikk, så ringer telefonen og den heldige spør hvor jeg er?! Snakk om morsomt kvarter - for den da?! Som på et lite kvarter hadde glemt hvor jeg var hen. Ha ha ha.

Når jeg da endelig kom hjem så hadde jeg hatt besøk, ingen lapp eller noe sånt. Bare spor.

Uansett og åkkesom blir hvert fall jeg sliten av å vente sånn. Veldig sliten - og det var jeg fremdeles etter gårsdagen. Så det jeg skulle i dag er utsatt. Selv om sola har lyst mot meg og oss i nær sakt hele dag - så sovna Ludvik og jeg når vi kom hjem.

Og nå er det tid for middag... ja ja. Sånn kan det gikk 😉

Håper du har en finfin dag så langt.

Jernbanefrua..

- som venter på andre med geip 😉

#ironi #humor #vente #sol

Lesehelgen...

Det er torsdag 🙂

Og som jeg nevnte før i uka så vil jeg tirsdager og torsdager flette inn et innlegg, som enten dreier seg om bøker, eller hobbyer. Siden jeg ikke kan vise kortet jeg har laget denne uka riktig enda - så blir dagens innlegg et ørlite innblikk i hva som skal leses i helgen, og som får sine omtaler neste uke.

Den første har jeg allerede nevnt en gang, kjøpte den forrige lørdag og har såvidt begynt på den. «Selve Livet» Det er samlinger av ekte historier. Rettere sakt 40 historier i en bok. Det ekte er noe jeg liker godt å lese, om dette virkelig er ekte, eller godt skrevet får vi nok aldri vite. Men gode historier er det. Og neste bok kommer i butikk 9.4. Det er altså en serie (hurra) det liker jeg.

Rett etter påske kommer altså bok nummer 2, så denne første er vel et godt forslag til kosebok for påskeuka? 😉 Skriver mer om den når den er ferdig lest jeg 🙂

***

Den andre som skal leses en av de første dagene kom i posten i går. Gleder meg til å kose meg med en ny førstebok. Denne virker ut i fra omslaget veldig følelsesladet tror jeg - og kan innbille meg det også. Kanskje også et forslag til påskelektyre?!

Disse to skal jeg altså kose meg med denne helgen, en eller begge får du lese mer om til uka, tirsdag og eller torsdag om du ønsker det 😉 Skal du lese en bok i helgen?

Seinere i dag kommer det noe helt annet fra meg igjen. Noe som går på hvor moro det er å vente tror jeg 😉

Jernbanefrua..

- som er glad i bøker.

#Bladkompaniet #Egmont #serieromaner

God morgen...

🙂 sunshine 💕

(Håper det går an å bruke alle smileyes?! At de syns)

For meg så er det ofte sånn, at etter den søte...moro, kommer den suuuuure.....nedtur.

Så også denne gangen. Håper alltid at det ikke skal skje, prøver å unngå det, men går på ei litta smell veldig ofte. Etter en dag, som gårdsdagen så er dagen derpå ofte en del tyngre.

Nesten som å ha greid å nå en fjelltopp tror jeg, etter 14 dagers trasking i ulendt terreng, og uten noen form for trening i forkant. Klorer seg opp til toppen - nyter utsikta, helt til en innser hva en faktisk har vært med på. Lufta går ut av ballongen, og med et «svooooisssshhhuuuu» suser en nedover mot bakkeplan på null , hundre og flater helt ut.

Veit jeg ikke er aleine om hverken å ha det sånn, eller å ønske det dit peppern gror. Den som ikke har en slags fetisj, som går på smerte vil vel ha vondt! Sånn er det bare. Og jeg vil ikke ha au!! I vår familie sier vi nemlig bare «au» noe mer utbrodering behøves ikke.

Likevel er torsdagen i gang, og jeg skal gjøre mitt aller beste for å holde gliset’s bredde inntakt. Skulle jo likne seg om smilerynkene fikk ferie?! Nix. He he.

I dag skal denna frua ut en liten tur, snurre klesvask, lese blogger, bok og slappe av. Tror det blir en veldig fin dag likevel jeg.

Håper du har en knall start - på din dag 🙂

Litt seinere kommer torsdagens innlegg om noe annet, denne gangen blir det også et innlegg om bøker. Bøker jeg skal kose meg med denne hælja.

Enda litt seinere i dag, kommer noe annet 😉

Regner jo ikke med, at denne dagen går helt knirkefritt for seg heller. Det gjør de da skjelden. Men på et humoristisk vis og måte da om ikke annet.

Lag deg en fin dag så lenge 🙂

Jernbanefrua..

- som pr nå krangler med en sokk.

Ditatt og hemmat...

Dit og hjem igjen....

God kveld der ute 🙂

Da er vi vel hjemme igjen etter nok en fin dag hos svigermor. Dagen startet helt overraskende med:

Blei så glade bare av det vi da så. He he. Er noen dager siden sist sola var på besøk. Og jammen fikk vi nyte den også. Turen gikk fint, og for å gi deg som leser ei litta turist attraksjon så tok jeg bilde av:

...for deg. Vekker minner i disse OL tider, gjør det ikke?! Vikingskipet på Hamar.

Nå har det seg jo sånn at vår flotte Konge, som er og blir helt Konge har sin bursdag i dag, og søte snille flagger som flagges skal. Gemalen trodde et øyeblikk det var for han, men det var nok selveste som fikk den ære, tror jeg da 😉

Etter hei og hå fikk vi med oss årets slektstreff. Verre kakling har jeg ikke hørt siden sist jeg var på bingo. Og det begynner å bli noen år siden (dessverre)

«Hvorfor fyrer vi ikke for kråkene? Kra kra, kra kra»

Snur meg rundt og er på vei inn døra da jeg får se at damen har organisert litt ekte og litt uekte ved døren. Noe så pent. Måtte jo bare knipse et bilde av den søte «morgenfugl» eller en annen fugl.

Som jeg antok før i dag skulle vi ha ca en times tid med multitasking. Alt vi siden sist har prata om, som skulle sjekkes eller ordnes - og da må det skje først - ellers tuller vi oss vekk og glemmer alt i hopa!

Glemte faktisk å smake på kake, men vaffel’n var god altså. Det syns min vandrende reklameplakat også.

Nesten alt en trenger, på ei tavle 😉

Så skjedde noe som skjelden skjer. Vi reiste ut en tur, ut i Hamar sentrum. Vi var på nye CC, å «bevaremegvæl» føler meg utdatert for så store sentere. Begynner virkelig å skjønne hva de eldre mener med at de både er for store, og umulige å komme igjennom. Skrotten min liker ikke å «labbe» mange år siden det. Så å slentre rundt på et senter gir meg bare vondt.

Så jeg unte meg en helt ny valp for å bøte på au’en som kom krekende i løpet av den stunda. Egentlig ikke, den var bare lekker - de hadde bare en, og den ville jeg ha!

(På plata der te-lyset står skulle det også vært en liten glass «bolle» som lyset sto oppi. Men da jeg kom hjem gikk hele greia i gulvet istedenfor på bordet. Så den mangler. Det var så veldig dumt det. Men kan takke min helt egne klønethet for at jeg bomma på nesten 2 meter bord. Da fortjente jeg det..... Nesten)

Men vi er fortsatt på Hedemarken, i teksten. Vi susa ikke så lenge rundt, og vel tilbake skulle vi ordne til middag.

Som hver gang er Ludvik den beste hjelper noen kan få. Aldri mer enn en labb unna «bæssmor» og hun er mer enn lykkelig for å ha en så flink masalus.

En god middag og dessert seinere sitter vi igjen ved kaffebordet. Og det er da denna frua får en megaidè. Damen på godt over 80 ordnet seg til jul en smart telefon. Om de ordene skal eller bør henge sammen avventer jeg litt. Men da jeg spurte sa hun ja, hun ville ha Snapchat.... Å der forsvant borti 3 timer..

Det er ikke bare bare, og da hadde det jo ikke vært så moro heller. Så vi brukte opp batteriene på våre smarte enheter en etter en av oss.

Vi lada i bilen, og jeg sendte 3 snap’er på vei hjemover. Hun så de da vi var vel hjemme - og svarte. Nå kan dere tru det blir moro her.

Eneste kjedelige er at jeg ikke helt skjønner hvorfor hun ikke får varsling om ny snap, så lenge den innstillinga står ! Å ikke få varsel er jo kjedelig, for oss alle - da veit hun jo ikke om det har skjedd noe..

Det må vi ta en ekstra titt på neste gang.

En herlig dag nærmer seg slutten, gemalen sover allerede. Jeg har tent opp den nye lysende hund uten glass dings.

Håper du har hatt en like fin dag 🙂

Jernbanefrua..

- som fikk svigers på snap 😉

G’moooorning...

Da er vi på «føtom» og i gang. Bildet juger, men det er en hel del lystigere enn hvit snø i alle fasonger og lite farger.

Enda ikke fått laget hverken snømenn eller islykter. Noe jeg har hatt gode muligheter for, men akk sann. Noe sier meg at jeg ikke har så himla dårlig tid heller, men skal se om jeg ikke får fanga inn noen ballonger i løpet av dagen.

Vi står på farten «oppover» til Hedemarken. Hvorfor sier vi (hvert fall vi) oppover. Det er jo ikke oppover. Mer bortover. I alle år har «vi» som vil si familien, slekt og venner sakt oppover. Går liksom ikke an å få snudd på det. Især ikke når mange av de som sier det faktisk oppholder seg der på fat basis. Så bær over med geografiske utskeielser. Eller kanskje de er riktige?! Nå ble jeg usikker.

Geografi er ikke min sterkeste side. Litt for mange av mitt «kull» med de samme utfordringer syns jeg. Men skylder ikke på noe annet enn, at det tross alt var artigere for oss, å sende kartene opp og ned på rullen over tavlen i klasserommet. Bare innrøm det. Det var litt gøy 😉

Uansett, som jeg nevnte i går kveld så skal svigermor få sust litt rundt seg selv, sammen med meg. Ja det blir gjerne til det. Når vi møtes er det bestandig flere ting som skal skje, ting vi har pratet om på telefon siden sist, og som er notert på lapp. For ikke å glemme noe av det, så er det iherdig multitasking minimum den første timen, sammen med kaffe og «biteti» (småkaker eller noe annet)

Og det er så gøy. Når to av samme slaget, på kryss av generasjoner møtes på den måten så blir det mye latter. Hun er en herlig eldre dame. En sånn fyrig og sprudlende dame - som det er umulig å ikke bli glad i <3 Så det blir nok en ny morsom dag sammen. Selv om vi begge blir veldig slitne av det. Hun av ymse grunner, og jeg fordi jeg er kroniker. Det aleine er vel ingen opplagt grunn, men innholdet av ordet gir rom for å kunne si det.

Håper du har en fin morgen så langt, og at dagen blir god. Blir nok noen færre innlegg fra meg i dag, men får nok samlet opp noen velvalgte ord å servere til kvelds 🙂

Jernbanefrua..

- som tut tut’er «oppover» snart 😉

Sånn må det bli...

Hei hei =)

Hvis noen lurte ;-)

Kveldsroen senker seg, her også etter en over det jevne fin dag. Kvelden for min del har forsvunnet i og rundt hobbykvadraten, mens gemalen har fått med seg en seanse med "grønn plen minutt for minutt" en kamp med både rødt og flere gule kort.

"Sånn må det bli" sa gemalen halvveis entusiastisk når jeg spurte. "Har det først kommet et rødt, så blir det litt krøll, og da kan de gule ofte hagle etterpå", å så skjedde visst. Jeg fikk bare med meg noen lyder nå og da, litt sang og annet skrål, jeg satt i min egen "boble" med et kort som ble ganske fint, om jeg får si det selv ;-) det kommer ut her en torsdag etter mottaker har fått det... Jeg bryr meg ikke en smule om f**ball... Jo, når det er barn som spiller, da kan jeg se på. Det kan være riktig moro å det. Men med og rundt det stopper det også..

Kampen er over, og det er snart kvelden også - vi skal forhåpentligvis komme avgårde tidlig i morgen, svigermor på Hedemarken roper, og hun skal få svar...bokstavelig talt fra skogen. He he, det er så koselig å komme en tur til svigermor, og jeg er sliten når jeg kommer hjem, nå skal ikke det så mye til i utgangspunktet - men vi har ganske lik humor, noe som gjør at timene flyr og lattermusklene får trim. Herlig.

Med disse velvalgte ord ønsker jeg deg en god natt med fine drømmer, uansett og åkkesom.
I morgen venter en ny dag, og den får vi tru starter med og i et smil ;-)

Jernbanefrua..
- Som ser frem til en humoristisk morgendag ;-)

 

 

All ære til dem som får det til..

Hei hei der ute =)

For noen dager siden kom jeg over ikke bare en, men fire veldig kreative bloggere - og jeg kan rett og slett ikke helt skjønne hvordan kreativiteten jobber på, for å si det sånn..

På et eller annet tidspunkt har altså disse (ingen nevnt, ingen glemt) kommet på det kunststykket at det er helt genialt å ta poseringsbilder......oppå kjøkkenbenken, og eller andre liknende møblement. Nå tror du sikkert at jeg skal rakke ned på dem? Si noe helt upassende som at hva i alle dager gjør de der oppe? (vel, det kan vel enhver lure på) men nei. Jeg vil rett og slett sende over litt heder og ære...til de som får det til!

Først og fremst kan jeg jo, som over her lure litt på hvordan de kom på det?! "Heeeey, vi tar de bildene oppå kjøkkenbenken, det blir bra" Å mens jeg skriver dette her så, ja - de kommer jo opp. Gode vinklinger for gode bilder. Men det jeg sitter å tenker litt på - er hvor mange bilder det ville blitt, om de også tok bilder av all viraken for å komme oppå der, uten å bli rødrosa i fjeset, klærne fem på halv 4 å ja, i det hele tatt. Så kommer jeg på, aha, stol ja.. Det var jo smart - hvorfor tenkte ikke jeg på det - når jeg prøvde?!

Jeg gjorde et forsøk, men tenkte overhodet ikke på hverken stol eller gardintrapp, jeg ville rett og slett bare sjekke ståa - om det kunne la seg gjøre.... Foreløpig gikk det heller dårlig...

Hadde jeg fått det til så hadde det blitt litt av en jobb å redigere vekk alle kjøkken greiene vi liker å ha lett tilgjengelig. Sånn er vi, vi liker å ha ting omtrent rett foran nesa på vårs... Så hvis jeg skal prøve meg på et nytt forsøk seinere en gang så må det ryddes plass til frua.. Bare for å oppdage at kjøkkenet vårt er laget på den måten at skapene over er nesten like dype som benkeplata - og så akrobatisk er jeg ikke. Om jeg så ville.

Så jeg kan bare med en gang si, at jeg gjorde ikke, og gjør ikke et nytt forsøk - jeg er litt "Ludvig" jeg blir både uvel og får høydeskrekk bare jeg får på meg tjukke sokker. Så det å skulle få til noe som helst smart oppå kjøkkenbenken, det ligger rett og slett ikke for meg. Beklager folkens, de de inngår under bilder dere aldri får se (gliiiis) Jeg er best på gulvet, rett å slett...

Nå tror du kanskje igjen at jeg prøver å håne disse som har slike kreative påfunn - NEI! Jeg sier jo at jeg hyller dem. Da er det jo det jeg prøver på, ved å bruke meg selv som eksempel på det motsatte.

De skal jammen meg ha for en så herlig kreativitet, en form for kreativitet jeg på det nåværende tidspunkt ikke greier å matche, ikke at jeg prøver så veldig heller - dette er et innfall etter å da ha sett 4 unike bloggere gjøre dette her, så jeg veit jo at det går... Det har jeg sett..

Det er jo herlig å se at mennesker er kreative, at de finner noe som fungerer, og at det blir fine bilder av det - men jeg tror faktisk ikke at kjøkkenbenken hadde vært det første jeg ville tenkt på... Igjen, herlig kreativitet. Jeg anser meg sjøl som ganske kreativ, men her blei jeg tatt på benken.. ha ha ha...

Ha en fortsatt herlig ettermiddag, nå skal jeg tusle inn på min 2m2 hobbykrok. Kort står på planen, og jeg gleder meg til å få mine ideer på papir, som disse gjorde med sine bilder.

Jernbanefrua..
- som prøvde, men ga seg halvveis ;-)

#kreativ #bilde #ironi #humor #blogg       

 

 

 

 

Første dag bok, bøker..

God dag der ute 🙂

Som jeg har nevnt, eller forsøkt å nevne så er det mer i, av og rundt meg enn humor og tullball. Ganske mye mer. Og denne bloggen skal få lov til å romme alt. Men det meste med en humoristisk snert. Alt til sin tid, som det så fint heter.

Som tidligere notert har jeg over en periode hatt en blogg til her inne, den eksisterer enda - men jeg vil nå forsøke å flette de sammen, så alt herifra vil foregå..her.

Tanken min er å ha en bok tirsdag, og hobby - og eller bok torsdag. Prøver meg forsiktig frem. Jeg vil kunne holde det jeg lover, og for å holde det - ja så må det være rom for å lese mellom slagene.

Selv om jeg bruker mye humor, ironi og tullball her inne, så vil nok disse innleggene bli mer seriøse. Jeg tuller ikke med andres verk. Veldig greit å tulle med mine egne, men andres skal få sin helt ærlige omtale, ut i fra min smak! Så vet du det 😉

Så liker du som jeg bøker, blader og diverse hobbyer, så håper jeg du synes det vil komme innlegg som passer, og som jeg håper vil fenge deg like mye som meg 🙂

Kom gjerne med forslag til hva du liker å lese, selv om jeg jo skriver for meg, så håper jeg jo, å kunne fenge deg i samme slengen.

I dag er det som vi veit tirsdag. Og jeg vil starte med å henvise til et par fine omtaler fra den tidligere blogg, den som nå trappes nedover.

Jeg er veldig glad i serier og serieromaner. Leser stort sett alle førstebøkene som kommer ut, og skriver villig vekk om dem.

Jeg rett og slett digger de - gjør du?? Kom ikke her å si at det er «husmorporno» for det er faktisk ganske mange herremenn som leser serier også. De vil kanskje bare ikke innrømme det i like stor grad?! He he.

Bla deg gjerne rundt på den andre bloggen også, og fortell meg gledelig hva du kunne tenke deg å lese mer av fra meg, også med tanke på bokverdenen 🙂 Da kan vi ha mange interessante samtaler om bøker og skriv også, i kommentarfeltet.

Over til bøker. Første bokdag, første innlegg. Starter med å linke til en av mine tidligere omtaler. Dette er en serie jeg liker veldig godt, og som jeg leser fast 🙂

Min lille omtale av «Livet på Solhaug»

Den kan du lese HER :-))

Den andre omtalen jeg ønsker å dele denne første dagen er en ganske fersk en. Min omtale av den nye serien «Tårnhuset» som du finner første boken av i butikk nå.

Den kan du lese her :-)

I tillegg til serieromaner leser jeg selvfølgelig mye annet, og variert også, kommer nok til å gi de noen velvalgte ord.

Misliker veldig å gå tom for godt lesestoff, så forsøker alltid å ha noe godt å vente på 🙂

For å gi en liten sniktitt på, hva annet jeg skal kose meg med i nærmeste fremtid så kan jeg vise disse to her.

Har du lest en av disse?!

Jeg skal nå sette meg ned å lese «Selve Livet» en ny serie fra Egmont Publishing, som jeg fant i butikken på lørdag. Dette er en serie med ekte historier fra ekte mennesker. Jeg liker ekte bøker, tror neimen ikke jeg er aleine om å like det ekte, i tillegg til gode bøker ellers.

I påsken har jeg planer om å blant annet lese den siste boken av «Lou triologien» eller «Fremdeles meg» som den heter. Siste oppfølger etter «Et helt halvt år» ligger klar. Så om jeg greier å vente, så venter i alle fall den på meg. Når jeg setter meg ned med en bok - og den fenger meg, ja da leser jeg fort vekk den boka, den dagen.

Likte du å lese disse tidligere omtalene, eller traff det deg overhodet ikke?! Kommenter gjerne hva du syns.

Jernbanefrua..

- Som også liker bøker.

#bok #NorskeSerier #Bladkompaniet #serieromaner #lese #cappelendamm #egmont

Tuddeltuuu...

Hei hei =)

Ja da er en ny dag i gang, håper den har startet godt. Sprudler du?! Her var det nok en litt trå start - denne gangen var det nok helt og holdent min egen skyld, eller vår - det var curling camp i natt - og den var vi jo helt enige om at vi skulle se........gjesp.... Selvfølgelig skulle vi følge gutta boys... Det var bare det at..sukk..

Det var ikke kampen som var gjesp - jeg digger curling! Idretter generelt hvor man ikke bare kan trene seg bokstavelig talt vekk fra helse, men hele veien må bruke hodet, tenke langt fremover - men allikevel være avhengig av bittelitt flaks. Det var nå heller det at den startet seint, og avslutta enda seinere som var utfordringa.. Vi b l e i sååå t r ø t t e da gitt. Dette OL har ikke vært spesielt vennlig, hverken for A, B eller en mellom ting mennesker.. Men men, kan ikke få det som det skulle passe hver gang, æ`kke mulig det ;-) Nå har ikke jeg vært den mest ihuga tilskueren heller. Gått glipp av m y e! Takk til internett og andre nett for gjentatte oppdateringer ;-)

Hvordan kampen gikk?! He he he he....

Jeg veit det, det er ikke det, men... vil tro de fleste som innehar interessen veit det allerede.

Dagen i dag vil her i hus inneholde litt forskjellig, litt seinere i dag kommer et innlegg om bøker. Tenkte å flette inn et innlegg med litt annet, tirsdager og torsdager. Håper det vil bli godt tatt i mot. Ellers så skal jeg lage noen kort i dag, som du da vil få se på torsdag - genialt ikke sant?! ;-) Fortvil ikke. To innlegg i uka med litt annet tror jeg er innafor i en ellers humoristisk hverdag. Variert er bra, det liker vi. Eller jeg da - og forhåpentligvis også du..

Gemalen er snart oppegående også, veldig unormalt at jeg er oppe først, det skjer liksom ikke det. Det er jeg som sliter mest med å få skrotten til å adlyde, å få lemmene til å lystre topplokket pleier å ta en stund, men i dag er altså jeg på beina først, og jeg har allerede sjekka en to-tre ganger at alt er ok med gutta på sovesal 1. Igjen henger det nok sammen med nattens steiner (moahaha) Curlingen ja. Tror faktisk jeg har passert 20 års interesse for Curling nå, om jeg ikke husker feil. Ser frem til mange fler. Det er en herlig idrett <3

Ja ja, med kaffe i koppen, og de første blogg innleggene lest tar vi alle fatt på dagen vår. Håper den blir så god som mulig, smil til noen, gjerne en ukjent - skal se det gjør dagen bedre, om ikke for deg - så hvert fall for den ;-) Et smil gjør så mye, det har en ringvirkning få snakker høyt om =)

Jernbanefrua..
- som smiler ca støtt uansett..

Ca null vårtegn i sikte...

God kveld der ute 🙂

Håper det er en god kveld, og hvis ikke er det kanskje igjen noe tid å «gjøre» det på?!

Dagen i dag har vært på det jevne grei. Litt rusk i maskineriet er en vanesak, men heldigvis har det i dag ikke vært verre enn at vi kan konstantere en god dag.

Da jeg lufta mutter en tur i ettermiddag leita jeg etter vårtegn, kan ikke si at jeg blei mer optimistisk av dette her.

Men jeg er uansett glad for at «de» har dratt ut kontakta. Da er det jo håp?! He he.

Litt lengre borte så jeg denne busken her. Noen har vært så greie å la den få komme frem fra snøens mørke. (Trampeklapp for busk med grønt. Eller en grønn busk)

Det er det grønneste jeg har sett siden juletreet vårt i nydelig fiber / plastikk / greier, samt det ene raggsokk paret jeg har i skuffen. Så den som forbarmet seg over denne busken nede i sentrum gravde jo også frem et håp eller to. (Ironi)

Akk sann, våren kommer nok hit også - når den finner det for godt. Hvem har vel dårlig tid?! Jula varer vel tross alt frem til påske?!

Det blir jo med en solid dråpe humor og ironi dette her. Hvem forventer vår i februar?! Ikke vi, det kan jeg ikke minnes vi har hatt på lenge. De siste årene har siste rest (hele) vinteren kommet deisende ned i hodene våre fra sen januar til mars.

Mens denne har vært både voldsom og lang. Vi har ikke hatt så mye vinter på veldig lenge, passerte 24 år siden for noen snøfall siden, så det er jo slettes ikke rart - at vi lengter til våren nå.

Så er det bare å håpe, at våren og sommeren vil inneholde like mye sol, som vinteren har levert snø. Da skal vi vel jammen få kost oss 🙂

I dag fant jeg også ut, at omegnet her ikke har vinterferie før neste uke. Opplyst?! Javisst 😉 Har vel ikke hatt så stor grunn til å være det heller. Vi har jo ikke sånt 🙂

Jernbanefrua..

- som lurer på om hun skal gå kveldstur med lupe.

#ironi #vinter

Pakkeløsning ved oppvaskmaskina..

Heisann, i eller rundt snøen..

For mange er vinterferien i full gang, håper du har det moro - og at det ligger an til gode dager med maks lading av batterier. Her er det ikke vinterferie - men gemalen har noen dager fri, såkalt langfri - han gikk av lørdag morgen, jobb igjen torsdag - men vi skal nok fortsatt rekke å finne på et og annet de to dagene som er igjen. Vi har faktisk fått prata litt om det i dag, mens vi tømte oppvaskmaskina.

Det er nå bare sånn det er her hos oss, vi synes det er mest moro å gjøre kjedelige ting sammen, noen dager er verre for den ene av oss - da blir det naturlig nok noe annet - men generelt, når begge er noenlunde oppegående (og pålogga for kasus) så utfører vi en del ting i heimen sammen.

Så vi satte energisk i gang tømming av oppvaskmaskin. Jeg ga, han plasserte, det er mest moro - for han har ikke den ringeste anelse om hvor jeg mener tinga skal stå. Intern humor, men likevel da - jeg er neppe aleine om å rette på den andre halvdelen i huset ;-) Jeg mener, det er like ofte jeg som finner frem igjen disse tinga, å da er det veldig greit å vite ca hvor man finner de. Er ikke så moro å leke nyinnflytta hver dag ;-) Så ved å gjøre det sånn så kanskje, kanskje han finner ut av det?! Vel, etter snart 11 år - nei ;-)

For å ha det enda litt mer moro spurte jeg når vi skulle susse?! Det er en greie her, helt ut av det blå - henta fra reklamen hvor en kjent skuespiller prater med noen "prinsesser" husker ikke helt reklamen i helhet, men den ene av "prinsessene" spør energisk om "skal vi susse?" til den karen..

Akkurat sånne småting tar vi med oss inn i hverdagen, og slenger de ut når det passer - eller det er et stille eller halvkjedelig øyeblikk. Gemalen ser bort på meg, "susse? nå tømmer vi maskina"
- se sier jeg, glisende. Nå har du jo muligheten for en pakkeløsning. Det må da vel være bra?!
Det hele ender bare i fliringa - og det er sånn vi liker det!

Mulig vi har det bittelitt internt, men bare ved å legge til litt sånne humoristiske greier så blir dagene så mye lettere, det var poenget mitt. Er ikke ting mye enklere med litt humor?! Hva slags spiller jo ingen trille, om man har den eller den formen for humor - men alt man må blir artigere med et smil...

Hvorfor jeg skriver dette her?! Fordi jeg håper at din mandag ikke er blå, og er den blå - så håper jeg å kunne bidra til at den smått kan skifte farge ;-)

Ute snør det såvidt det er, sjøl Ludvik er lei snø i dag. Ikke en eneste snøklump frister. Begredelig. Det ser ut som naturen rundt er enige.

Det er ikke bare bare å lengte seg smårar etter vår og sommer, så da får en prøve å lage noen smil ut av det som er tilgjengelig.

Lag deg en fortsatt fin dag så lenge :-)

Jernbanefrua..
- som gjerne tar i mot sola snart..

 

 

Trallallaaaa....

Har du en fin morgen? Håper det :-)

Her var det «en sånn en» du vet, den dagen man omtrent ikke vet hvor man er når man våkner. Når man får logga på hjernen, byksa seg ut av senga, for så å stupe halvveis kråke over hunden - som ligger utover gulvet, fra midt over dørstokken og bort til senga. Inn på badet, vann i fjeset - løfter blikket til speilet å sier «mårn du»

Tar sin tid å få «startet dagen» når det er en sånn morgen, og man ikke har gjort noe særlig tiltak for at det skulle / skal bli sånn heller.

I går kveld så vi på første episode av 71 grader nord kjendis. Tror dette kan bli en morsom sesong, starta bra i alle fall.

(Snøredigert blinkskudd fra stua da Jan Thomas sjekka at understellet hadde det okei etter første natt i villmarken)

Flere herlige deltakere i årets sesong - blanda drops i retning humor liker jeg :-))

Når den episoden var ferdig, og vi ikke hadde noen opplagt plan for hva mer som skulle sees - så blei vi sittende å glane. Er det ikke rart?! Jeg i hvert fall glemmer, at det neste programmet ikke fenger meg, men jeg blir sittende å stirre på reklamen til programmet begynner - og da finne ut at neimen detta skal jeg da ikke se på. Tragikomisk. Som i en transe.

Det blei ikke seine kvelden. Gemalen var en tur ute på egenhånd i går, reiste tidlig, så han satt å dingla i godstolen, mens Ludvik tok 2,5 deler av 3 seter’n - sofaen, mens jeg da satt sammenpressa på den lille fliken han til nød kunne la meg ha. He he he. Pussig det også. Men det er ikke så lenge polarhunden orker å ligge oppi sofaen, så tar det som kos.

Mens jeg skriver så våkner jeg. Hurra. Mens jeg skriver koser jeg meg med kaffekoppen. Enda mer hurra! Mens jeg skriver tenker jeg på alt av moro jeg og vi skal denne uka. Hurra. Sannheta er egentlig, at også mens jeg skriver har jeg ene håndbaken helt oppi kinnet, mens jeg bruker LFT metoden. Du kjenner den?! «Let, finn og trykk» prøv den, meget givende - og mange bruker den fast :-))

Neida. Dette skal bli og blir en strålende dag, nesten ikke spådd snø, det er håp for en herlig vinterdag. En dag som skal nytes :-)

Håper du har samme innstilling - dette skal og vil bli en GOD dag. Ikke enig?! Repeter mange nok ganger så kanskje :-) Samme hvor vondt jeg har, så hjelper det alltid å vri hodet mot latterdøra.... Og ute snør det.....

Jernbanefrua..

- som smiler.

Uttrykket jeg nå forstår...

God kveld der ute, håper i alle fall det er en god kveld - eller at det vil bli det?!

Her i huset har gemalen og jeg hatt en noenlunde rolig og små-humoristisk aften, gemalen laget middag - mens jeg optimistisk skulle skifte på sengene. Det er en grunn til at jeg valgte å gå for den oppgaven av de to, begges rygger er såre - og helt ærlig, at gemalen skulle krangle med sengetøyet denne søndagen?! Ja nei det...

For å si det mildt, sengetøy er et av gemalens få svakere punkt. Han er god som gull på de aller aller fleste andre områder, men sengetøy blir fort krøll. Med dyne i kryss inni dynetrekket og den lengste delen av lakenet på kortenden. For å nevne to av flere muligheter. Det finnes nemlig mange, bare man går litt inn for det når man har litt tid :-)

Han er en handyman, kreativ som få og et problem er aldri et problem, stresser overhodet aldri, rolig som skjæra på tunet - og med det kalles han blant venner og familie "Solan" selv om jeg, da jeg ble kjent med han på jobb kalte og kaller han "Nemo" mye grunnet arbeidstøyet, men vi fant jo hverandre også - ikke sant?! (Behøver jeg å fortelle hvorfor jeg av de samme menneskene kalles "Ludvig"? Ikke det nei..)

Uuuuansett, i aften sa jeg ja til å skifte på sengene, mens han skulle kokkelere sammen en deilig gryte der ute på kjøkkenet. Siden ryggen er sår, eller - det spiller forsåvidt ingen rolle hva som er sårt eller ugreit, skal en utrette noe som helst når et eller annet er ugreit - så blir det fort litt mer ugreit... Sånn er det bare - hvert fall herover. Så jeg tenkte at han skulle få slippe (gloriesmil)

Jeg startet optimistisk som sakt, med gemalens side av sengen. Tok av sengetøyet før i dag, det er allerede vasket og henger til tørk - så arbeidet besto kun av å få på rent. Vi pleier å gjøre dette sammen, jada, vi pleier å ha en liten seanse ved å bytte på hver vår seng, da blir det ikke så tungt og utfordrende for noen av oss, vi har hele massive tempur madrasser. Veier ca et tonn stykket - og vi gjør det også som regel sammen, fordi det også gir tilløp til latter, mye latter. Tok til og med video av det en gang ;-)

Det var mens jeg sto å halte og dro i madrassen til gemalen at det slo meg, dette uttrykket jeg kom til å tenke på. Ja, jo....nå tror jeg, med stor sannsynlighet at uttrykket "Fandens Oldemor" oppsto fra en eller ei med god innsikt i sengetøy...?! Da tenker jeg især på stretchlaken...

Forsvant dette uttrykket litt bort mellom alle andre, og diverse nye uttrykk som har tatt over populariteten - så tror jeg det uansett fikk en ny giv den dagen stretchlaknene kom på markedet. Jeg tror i alle fall at de henger litt sammen.... ;-) (Det er de nesten nødt til...)

Senga vår er på 180, hver madrass på 90, og litt seinere i sendinga fant jeg ut at laknene jeg prøvde å få pent på var 90 de også. Det funker ikke på tempurmadrasser, ikke i det hele tatt. Madrassene er for høye for 90 lakner, 120 er tingen, men altså - det tok jo en stund før jeg fant ut av det når vi kjøpte de, så vi har noen på 90 da. Og for å si det pent, for min del kunne de gjerne ha vært 75...

Veit ikke hvor morsomt dette ble og blir skrevet, det er nok en av de tingene her i livet man nesten bare må se, for å trekke smilebåndet til sides. Men jeg kan prøve å beskrive meg selv, der jeg står med et kne i gemalens seng, motsatt side av hva jeg er vant med - og jeg er høyrehendt.

Lakenet er noe for lite tenker jeg, haler og drar - får opp hjørnet av madrassen, det som peker mot meg, tar rennefart for å få hjørnet over kanten, prøver febrilsk å hive det over hjørnet før det begynner å gli - det er bare det at madrassen vil jo ikke, den er allerede på tur ned den, mens jeg strever for å holde oss begge oppe!

Nytteløst. Den siger sakte nedover mot mitt ene hjørne - de er glade i hverandre de madrassene også tror jeg, men altså - jeg stitter (står / sitter) jo der enda, men jeg merker jo at jeg blir med ned på denne kjærlighetsvandringen.

Vi siger nedover alle sammen, madrassen, lakenet OG jeg, til vi er klistret sammen som et frimerke på et brev - gemalen kommer ilende da han syntes han hørte et "bousssh" han ler.... Han ler middels høyt. For jeg står visst med et bøyd kne i madrassen, krum rygg, et bein delvis rett ut - venstrearmen min er mellom madrassene og ansiktet er mellom to puter borte i min egen seng...

På toppen av det hele står en mann, min kjæreste kjære, med sleiva i den ene hånda og den andre støttende i dørkarmen å flirer... Kunne jeg bli sinna frue?! Ja det kunne jeg sikkert. Men ikke denna dama - hun er den som ler med. Nedi madrassen og putene ler jeg, litt sånn tilgjort mens jeg prøver å få løs armen som tromler på sengebunnen.

Jeg ler like godt av meg selv jeg. Jeg veit at jeg kløner litt, og når man har den egenskapen så er det nesten like viktig å kunne gjøre det med stil, en 18,5 - 19 innen hopp. Det er bare ikke alltid det lar seg gjøre ;-) Tingene skjer av og til litt for fort. He he...

Men jeg tenkte på uttrykket litt før jeg havna mildt sakt midt i det. Hvordan uttrykket henger sammen med stretchlaken tenker du? Jo, den som har funnet opp disse laknene må ha hatt det i tankene?! Noe sånt som "Vi finner opp ulike størrelser, så folk har muligheten til å prøve og feile - underveis tenker de over ulike kasus, og uttrykket får ny giv"

Nei, det blei for dumt.....

Nei, det må nok heller bli noe sånt som: "Den som fant opp dynetrekk og putetrekk...og "fandens Oldemor"?

Ja ja, morsomt var det, mest sannsynlig aller mest for den som så det - gemalen. Og det tror jeg var hele grunnen til at han villig sa at han ville lage middag i dag ;-) (tuller) p.s sengetøyet kom på! Vi "urkvinner" får jo til det der, eller ;-) Joda. Men stretchlaken kan uansett være en utfordring av og til.. Selv for den beste..

Ja ja, dette hørtes så mye artigere ut i hodet mitt når jeg satte i gang å skrive. Men kanskje det ikke kom ut like godt likeve?!l.. Nei, muligens ikke.. Usikker... 

Nå skal vi igjen slappe av og se om det er noe å se på tv før natten faller på oss :-)

Ønsker deg som øverste linje en fortsatt god kveld :-)

Jernbanefrua..
- som ville så gjerne, men akk nei sann..

#dyne #pute #ironi #humor   

 

Svar på spørsmålsrunde februar..

Hei igjen :-)

Dette med spørsmålsrunde var virkelig moro, og sånn det ligger an nå så tror jeg at jeg vil prøve igjen i mars. Tusen takk for alle spørsmål som har kommet, uten dem hadde ikke dette blitt så gøy :-)

Siden dette er aller første gangen jeg har prøvd meg på dette her, så er jeg ikke helt sikker på hvordan folk generelt pleier å gjøre det. Noen linker til de som spør, andre merker ikke de som spør på noen som helst måte. Så igjen, siden dette er første gang så lar jeg de som spør være i fred, siden jeg ikke har spurt de om det er greit å linke. Gi meg gjerne tilbakemelding på hvordan du ville like det, så jeg kan ta det med meg til neste gang.

Uansett.... har du ventet på svar, så kommer de her :-)


Hvor gammel er du?
- Jeg er 35 vintre gammel :-)

Hvorfor begynte du å blogge?

- For 10 år siden begynte jeg å blogge for å ha en typ nett dagbok, men denne bloggen har jeg startet rett og slett for å ha det litt moro, og kan jeg glede noen på veien så er det utrolig koselig :-)

Har du noen mål med bloggen?
- Hovedmålet er å ha et sted å slippe løs ironisk humor, humor og tullball, jeg er veldig glad i å skrive. Så får jeg håpe at mange liker det de leser, så får jeg bare se. Litt etter "Den største gleda en kan ha, er å gjøre andre glad" ordtaket :-) Samt å skrive om bøker og hobbyer hver uke også. Livet er så mangt :-)

Hva liker du å gjøre på fritiden?

- Jeg liker veldig godt å lese. Så lager jeg kort, graverer på glass. Synge, høre på musikk og ellers spre om meg humør og humor her på bloggen :-)

Leser du mange blogger?
- Jeg suser rundt og leser mange fine blogger, så har jeg et knippe som stadig vokser over blogger jeg mer eller mindre leser fast :-)

Hva syns du er det beste med å blogge?
- Det sosiale, å gi noen en koselig kommentar, og selvfølgelig det å få en kommentar tilbake. 

Hva syns du er negativt med blogg?
- Hmmm, liten trafikk på helgene?! He he, nei det må vel være at enkelte synes det er moro å gjemme seg bak sine skjermer og spre om seg med dritt! Har heldigvis ikke mottatt noe dritt selv enda, men jeg syns folk kan dra til seg kvalmen de sprer - det er blant annet slike ting som holder ordet mobbing aktivt!

Hvilken mobiltelefon har du?
- Jeg er har iPhone 8 plus :-)

Har du et drømmereisemål?
- Mange steder jeg kunne tenkt meg å sett, men jeg ender alltid opp med å stadig ønske meg tilbake til USA, både til familien og andre steder (Nashville blant annet)

Hva er favorittmaten din?
- Har en favoritt restaurant i Lillestrøm, der serverer de etter mitt syn verdens beste kinamat. Bortsett fra det tar jeg gjerne en saftig indrefilet av mø ;-)

Har du en favorittserie?
- Som i på tv eller noe sånt? Der er jeg veldig dårlig altså, så jeg må traske tilbake i tid jeg. Tilbake til "Gilmore Girls" og "Desperate Housewifes"i nyere tid liker jeg godt "Greys Anatomy" :-)

Hva liker du med bloggen?
- Føler jeg svarte godt på det over her, helt klart det sosiale aspektet ved...konseptet ;-)

Hvorfor startet du å blogge?
- Igjen føler jeg at jeg har svart godt på det over her :-)

Høydepunktet i hverdagen?
- Vi er tiggere av de små tingene, så høydepunktet i hverdagene med en gemal som jobber skift i turnus er når vi har ettermiddagene og kveldene sammen. Å spise middag mens vi ser på sitkom`s på YouTube faktisk :-)

Noe spesielt du ser frem til i sommer?
- Å bli ferdig med andre etasjen, helt klart - ser veldig frem til å få et 17m2 hobbyrom :-)

Er du fornøyd med livet ditt?
- Ja, det jeg ikke får gjort noe med - det får jeg ikke gjort noe med. Som svaret på neste vil understreke, men i alt så er jeg relativt fornøyd med tingenes tilstand :-)

Noe du ville forandret om du kunne? :)
- Hvis jeg kunne forandret helsa, så hadde jeg det, hadde jeg kunnet gassa opp økonomien litt , så hadde jeg det. Bortsett fra det så vil jeg ikke klage for mye ;-)

Hva er dine 3 beste sider? Og 3 verste?
- Jeg er omsorgsfull, realist og smilende. Denne lista kunne blitt lengre. He he.
- Jeg er noe utålmodig på en del ting, jeg bobler av og til litt entusiastisk over og jeg er god på å la klesvasken henge til tørk litt lenge ;-) Også en liste som kunne blitt noe lengre.

Er det din hund som er med på bildene? :)
- Det er det, vår kjære Ludvik.

Så fin hund hva heter den? Hva slags rase, er den gammel?
- Takk for det :-) Han heter Ludvik, er en ren Alaskan Malamute og blir 2 år i april :-)

Hva slags hygieneprodukter bruker du / liker du best?
- Hmm, den var ikke så enkel. Tror jeg bruker mye av det andre ville brukt?! Men vil du vite det så kan det få sitt eget innlegg? Kommenter gjerne om du vil det ;-)

Du skriver så godt, du er helt herlig. Kan vi få mer?
- Så koselig at du sier det, varmende spørsmål, klart det blir mer, det blir masse mer, så den som vil lese skal få lese ;-)

Har du kjæreste? Og kommer du til å skrive like morsomt om hverdagen i samme hus?
- Det har jeg, godt gift med gemalen i mitt liv ;-) Og det har jeg allerede gjort, og vil fortsette med :-)


Det var denne første rundens spørsmål - igjen tusen takk for alle spørsmålene som kom inn. Håper du likte svaret på ditt spørsmål. Kunne du tenkt deg å stille spørsmål så kommer det ny runde siste uken i mars. Tenker det er passe tid til :-)

 

Jernbanefrua..
- Som svarer på nesten alt ;-)

#spørsmålsrunde #svar  

Fant ut av det hele..

Hei igjen :)

Som jeg skrev før i dag våknet jeg med en skikkelig knute, eller "tugge" som vi sier - i sveisen - og at da jeg var lita ble jeg fortalt at når en hadde fått tugger i håret - så hadde man gjort et pek, altså vært trollete...

Kunne ikke helt skjønne hva jeg nå skulle ha gjort - om det er noe hold i det utsagnet altså, men så kom jeg på det. At det sikkert hadde noe med den kniven å gjøre.. Enda godt jeg slapp unna med bare ei lita tugge da ;-)

Som noen av dere kanskje begynner å skjønne, så er jeg en smule klønete - eller hva skal jeg si?! Det skjer liksom stadig vekk et eller annet rundt meg, som helt ut av det blå ofte har noe med meg å gjøre også ;-)

Som i går. JEG fylte oppvaskmaskina, meningen var å sette den i gang også, men i all mulig slags "skal bare" så ble ikke det gjort, så gemalen skulle liksom fylle på litt til han da, var sikkert plass til litt til... Så skriker han rett ut.. Et ordentlig smertehyl som bare urmenn får til fra det innerste av det innerste...

Jeg hadde satt en kniv med eggen opp i kurven, ikke bare en sånn spise middag kniv, den var like lang - men nærmest ulovlig spiss tupp og noe skarp... Jeg veit ikke helt hvordan han fikk det til, men totten hans var borti denna der, ikke litt borti - han forlenga totten litt et øyeblikk.. Og hyla da ut.. Jeg satt som en abbor på land å kikka opp fra bloggland - hva hadde jeg nå gjort?! Å joda, jeg kunne bare konstantere at jeg satte den kniven der, fordi JEG skulle sette i gang maskina rett etterpå - og JEG hadde planen spikra om at det også var jeg som skulle tømme den litt seinere...

Sånn kan det gikk, eller da ikke gikk. Og det skjer mye sånt rundt meg, oss. Daglig er det et eller annet, som i sta!

Jeg skulle som tidligere nevnt også forsøke meg på noen egg, koke sådan, og jeg tror jaggu at jeg skal hente madrassen min og legge den nedmed kjøkkenbenk og komfyr neste gang. Ja det blir tungt, og ja det blir ugreit å vandre rundt på kjøkkenet - men det blir mindre svinn av egg - og det er vel bra? he he.

Bare å sette i gang med vaskefilla, kan jo bare le av alt sammen - så med alt dette er det neimen ikke snodig at det skjer så mye "uheldige greier" rundt en heller?! Kan skje så mangt under en god latter :-) Men var dette her god nok grunn til å få ei tugge fra h**?! Jobba med den 20 minutter... Ja ja, nei jeg tror vel ikke noe på det, har vel bare sovet godt - var så trøtt i går, blitt få timer søvn og mange timer idrett denne uka, så måtte bare lade litt....

Til alle dere som var så snille å sende inn spørsmål - svarene kommer seinere i dag, skal snart sette meg ned og fullføre innlegget :-)

Til neste - kos dere så mye som bare dere kan :)

Jernbanefrua..

- som ikke kan la være, å bare....

#humor #ironi   

 

 

Gjøre pek...

Hei hei og mårn mårn 🙂

Håper dagen og natten var av fortreffelig type - og at en ny dag virker lovende så langt.

Jeg kjente et bittelite stikk av barndommen tidligere i dag. Jeg sto opp, tasset ut på kjøkkenet, fant meg kaffe i koppen og rufsa litt i sveisen, ja sånn som mange fler enn meg gjør om mårran. Rister litt liv i manken. Og da kjente jeg det, og blei veldig veldig usikker.

Jeg hadde fått en kjempeknute nesten på toppen og litt til siden. Tankene kom. Barndommens altså. Jeg blåser jo i om det er ei litta knute på «tråden» i dette tilfellet er det bare å børste ut sånt.

(Sunday ja - men det snøøøør)

Men gjetordet fra da en var lita var, at fikk man knuter i håret - så hadde man vært trollete?! Altså funnet på noe spik?!

Kan jeg aldri tenke meg at jeg har. Hmm.

Mens jeg prøver meg på utagerende koking av egg, og kanskje ofrer dette med trolling en ekstra tanke, det betyr altså, i dengangens samfunn at en har gjort et pek, spik. Et hyss, ugagn - har ikke noe som helst med nett å gjøre. Men det er moro så lenge det varer. He he he. Litt av poenget er at den andre skal le, og ikke fly flint. He he. Så. Hva kan jeg ha gjort?! Hmm.

Lag deg en nydelig dag så lenge.

Jernbanefrua..

- driver vel ikke med hyss sånn direkte?!

Det var den lørdagen...

Hei hei 🙂

Håper din dag har vært god. Her har den vært på det jevne en lat men fin dag. Som vanlig er lørdagen gemalen går på langfri helt flat. Og det er digg. Bare slappe av uten mål og mening.

Suse litt rundt seg sjøl, ta en tur ut - hjem igjen for å lage en god middag, så slappe av mot kvelden med noe fint på TV, eller en film. Igjen, helt herlig 🙂

Rusler bare pent innom for å si god natt. Nå skal senga finnes igjen, sove og vente på nok en fin dag. Det må vi tru det blir. Skulle nok likt å sitte oppe å se curling kamp (igjen) men jeg orker rett og slett ikke i kveld. Blitt noen timer mindre søvn denne uka, nok moro på tittekassa, så nå er det bare å logge av og finne dyne og pute.

Avslutter med et sitat fra Kjell Aukrust.

«Søvn er roten til all lakenvask»

Jernbanefrua..

- som har fått alt for lite søvn denne uka. OL ass 😉

Så gjør vi så når vi ferie skal ha..

God dag der ute.....

Håper det er en god dag? Eller er den et kasus uten like?

For noen tror jeg dæven døtte meg at den er det.

 

Jeg sitter god og varm inne foran ovnen, gemalen ser på OL, det er kaffe i koppene, litt å biteti på tallerkenen (småmat) opphold og en artig utsikt ut. For hva ser jeg? Noen naboer som mest sannsynlig skal avgårde på vinterferie.

Jeg sier rett ut "kjææære veeene" på den måten som at jeg skulle løpt ut og avlastet med et eller annet. Ja nå er det dags, jeg ser bildene, men må gjette tankene. Nå er tiden for å få stablet pikkpakk, unger og en høylydt mor inn i bil og ut på tur. Jeg ser far er sliten, fysisk? mentalt? Kanskje et sammensurium av begge deler, antakeligvis ;-) Jeg ser de, ja - men sitter med ryggen til her jeg skriver, så de når jeg gikk å satte meg på denne søte stolen. Så neida, jeg er ikke en av de som glaner - men tankene bare kom til meg, over muligens, kanskje - eller faktiske kasus derifra..

Ungene løper frem og tilbake, latteren hører jeg helt inn hit. Det er herlig å høre unger le ordentlig godt. En kan ikke unngå å smile sjøl heller. Men midt i latteren må ikke far glemme den posen med det og det, som står der og der, mor snakker om ski og skiboksen som nærmer seg bristepunktet - og det FØR skiene, trugene, staver og fandens akematte har funnet veien på taket.

Jeg tviler ikke et sekund på at de skal på fjellet. Alt utstyr som nærmest ligger strødd rundt bilen vitner om at de skal fortsette å oppholde seg i en snøhaug, utenfor hjemmet.

Det er jo ikke bare bare å skulle forflytte seg noen dager, det veit vi jo veldig godt sjøl. Det er jo helt meningsløst hvor mange ting man egentlig føler seg helt avhengig av for bare noen dager - vi nærmest flytter. Det er nå litt snodig da.

Kjenner meg jo sjøl så godt, at når jeg skal avgårde på utflukt, så har jeg en lei uvane av å fylle bagèn med helt tullete ting, ting som hører innunder kategorien "kjekt å ha, kan jo få bruk for det" og bagèn surver før jeg i det hele tatt har begynt på det jeg ha med meg, klær og hygiene greier.

For min del ender det like ofte med at jeg plukker ut ca halvparten av alle disse greiene som jeg egentlig ikke trenger de dagene, så det går jo bra - men å pakke til en tur kunne jo gått ufattelig mye fortere OM jeg kunne tenkt litt mer realistisk før start! Det hele har kanskje med forventninger å gjøre?! Man ser for seg de og de scenene på turen, da og da kan jeg gjøre det og det, eller ha på meg det og det. Kanskje skjer ditten, så jeg er helt avhengig av å ha datten? Det er som regel da det slår inn, at en kanskje ikke får brukt den greia der.

Kanskje er du bedt med på hyttetur, på ei hytte uten strøm, og med så dårlig solcellepanel og eller batterier at en rett og slett ta seg kraftig sammen med tanke på strømforbruk. Ja nei det... Da er nettbrett, lading av 13 dubbledingser skyhøye kneløft utafor. Lov å prøve, men lys over kjøkkenbenken - og de eldste`s avhengighet av dagsrevyen går jo tross alt foran, det veit vi jo fra før, så sånn er det bare. Ha ha.

Nei det er slettes ikke bare bare, vi er kanskje for "bortskjemte" her hjemme, så det å skulle legge om og leve primitivt, som de urkvinner og menn vi er. Tross alt Vikinger for pokker. "Vi" greier da vel noen skarve dager uten både det ene og det andre... Jo da, hvert fall første kvelden?! Når kåken er varm, inngangen, utedassen og vinduene er måkt frem fra intet i snøkavet - når roen senker seg, dynene henger til lufting da det enda er bittelitt rått i hytta, det er da den mellomste forsiktig begynner å spørre.

"Hva er passordet til "wi-fi`n?" - nei jeg glemte å ta med sim-kortet så du får greie deg uten. I løpet av et brøkdels sekund endrer hele den småromantiske stemningen seg til det rene galehus. Både den eldre og den yngre hadde øra på stilker idet den ene av dem spør om det de alle har lurt på helt siden de ankom!

Realitetene går opp som et olja lyn. Nix wi-fi? Nix nett - ei uke uten INTERNETT? Hva f*** "Dere får spille et spill da vet du".. - Spill? Det finnes jo ikke nett i denna bula, hvafforno spill? - "Monopol? Ludo? Se i skapet der borte, der ligger det noen spill". Poden er nærmest på griner`n i uttrykket sitt, men smyger seg bortover for å se hva Monopol er forno.

Mens jeg sitter her, uten barn i husholdningen, varm og god mens jeg fantaserer fremover om noens faktiske sannheter så må jeg flire pittelitt. Jeg er sånn midt på treet i alder her inne, men jeg husker den aller første mobiltelefon, jeg hadde min første telefon før det var farger og dilldall. Da vi brukte telefonen til å ta i mot eller få en samtale, en og annen melding som i løpet av et halvt år tikket inn bortover den lille skjermen. husker når de første fikk fargeskjerm, jeg husker svart/hvitt tv på hytta, da man bare fikk se barne-tv for å spare strøm. Jeg husker for pokker ;-)

Nå tenker jeg på foreldre fra min egen generasjon, vi har kommet dit våre foreldre var, da vi var små. Slekt skal følge slekters gang og alt det der. Og jeg kan ikke la være å tenke enda lenger tilbake. Jeg sitter litt fast i 50 tallet, digger det ti-året og da jeg var mindre var det gjevt å få høre bestefar fortelle. Om den gangen, da de bare hadde.....og...... så det er noe annet i dag. Vel, der er VI NÅ! Våre etterkommere husker ikke den første mobiltelefonen, den er det nå vi som forteller om.. Er det ikke litt moro å tenke over?

Mens jeg sitter her begynner naboen så smått å bli ferdig pakka, tror ikke det er plass til å stikke en avis inn i bagasjerommet uten at noe, eller mye tyter ut. Især den siste bæreposen som mor sjøl kom heseblesende med, ååå så godt at du ikke glemte den, der var jo....(det viktigste av alt for hele uka)

(Snapchat bilde)

 

Ja ja, om dette traff litt, mye eller fullstendig innertier så ønsker jeg deg, dere og hele hurven en riktig GOD vinterferie. Slapp av, senk skuldrene. Og for all del, kjør vakkert. Dere kommer jo frem selv om dere skulle bli forbikjørt av ca tjue andre med ekstremt dårlig tid. Jeg greier ikke tru at de faktisk har dårlig tid. Skal de ikke på ferie da? Noen av dem hvert fall.. Jeg tror vi heller kan takke ordet stress. Glemte du noe, så shit au - det blir bra. Kanskje det blir den beste ferien i "manns" minne - nettop fordi den inneholder litt mindre greier å fikle med ;-) Enten det, eller så skulle familien til en "fritidsbolig" som innehar absolutt alt, så den eneste forskjellen denne uka blir utsikten, gjøremålene og et litt annet mønster på sengetøyet. KOS DEG uansett! Og til dere eventuelle foreldre, som frykter feriens eventuelle kasus og komplett kaos?! Det er bare ei uke?! ;-)

Jernbanefrua..

- som flirer litt av de kreative tankene sine.

#vinterferie #humor #ironi #fantasi #blogg   

 

 

Telle til ti, og fortsette til tjue...

God morgen dere, håper helgen har fått en god start, og at du er i gang med noe koselig denne lørdagen 🙂

Her ble det nok en gang seint. Jeg hadde planer om å se en film, men så langt kom jeg neiggu ikke! Jeg fikk det for meg, at jeg for aller første gang skulle ta en kikk på dette blogg designet. . . .

Det er nok ikke så vanskelig, hvert fall ikke for den som kan, og skjønner alle disse kodene. Men for meg var det, omtrent som å komme klinkende edru inn på et overfylt utested etter 01 på natta - og bli møtt av hele vennegjengen i fri flyt. Det seila bare rundt inni knotten.

Jeg ga opp for dagen litt over midnatt, og brukte vel en tid med å gå ut og inn igjen fordi jeg kom på noe som «aha» kanskje det var sånn.

Endte opp med å velge et forhåndslaget, og greide omsider å bytte farger på ett og annet. Jeg veit at jeg ikke er aleine, såvisst ikke. Vi er m a n g e som ikke har skjønt detta helt, enda, så det er en ærlig nok sak. Men jeg har ingen planer om å gi opp. Det er håp «in a hanging snore»

Samtidig kan vi bare forlenge håpet om vår. Konstanterer på mårrakvisten her - at det enda er ei stund til barbequen vår blir heit.

Så da fortsetter vi å glane på alle dessa andre, dessa med ringer på brøstet - som synes å ha funnet på noe moro med all denna snøen 😉

Ønsker deg en herlig formiddag.

Jernbanefrua..

- som egentlig syns det er ok å sitte inne, når snøen er ute 😉

#ironi #design #blogg #ol

Hobbiser..

God kveld der ute - håper den er god 🙂

Etter jeg fortalte at jeg vil prøve å slå sammen bloggene fikk jeg gode tilbakemeldinger på at det var en fin ting å gjøre. Flere ville gjerne via meldinger gjerne se noe av det jeg holder på med - og det er klart du og du og du skal få se det <3 Bare koselig å dele litt. Men etter noen år har det blitt en del, så har komprimert ned til 9 bilder i ett. Ellers ville dette her tatt ei stund 🙂

I tillegg til disse to hobbyene du ser litt av her, så leser denna frua mye.

Så fort gemalen er ute av huset finner jeg frem en god bok. Nytter jo nesten ikke å få lest når han er hjemme. Han er ingen lesehest, og sitter han inne - mens jeg leser, ja så kjeder han seg han da. Det er ca DA han vil prate. Da skal vi løse verdensproblemer ut av en annen verden. Ja til og med eventuelle utfordringer vi ville fått - eller tenkt ut sjøl tilknytta en konfirmasjon som er om 4 ÅR, kunne han sikkert begynt å snakka om, fordi det er kjedelig når jeg sitter helt stille med en bok. Han er ikke vant med at jeg sitter stille, og ikke sier noe. He he he. Det virker ganske innlysende.

Skjønner du?! Jeg leser når han holder på med noe! Når han er ute, på jobb, sover eller holder på med sin hobby - som jernbanefolk er hans hobby naturlig, eller unaturlig nok Modelljernbane. Eget rom over garasjen. «Tuuut tuut» Vi digger det! Jeg som 5’te generasjon innen jernbane måtte jo bare finne en kar av samme «familie» noe annet hadde neppe funka 😉 he he he...

Så her inne vil det nok dryppe litt fra alt sammen, når det passer seg 😉

Håper du får en fortsatt god fredagskveld mot natt.

Jernbanefrua..

- som snart skal titte på film. Og krangle med bloggdesign. Et av to, hva som tar lengst tid 😉

#hobby #kort #glass #modelljernbane #jernbane #blogg

Gikk for gull... Å jammen....

Håper du har det fint, og at fredagskvelden kan settes i gang med noe bra 🙂

Her har jeg og mutter vært på butikken og romstert litt, når vi kom hjemover hadde visst mutter ordna med kake. Weeee. Så da blei det ei kaffestund, med kake før hun tuslet hjem til seg selv.

Det var omtrent da jeg «slo til» igjen. Jeg skulle rydde av etter oss. Da jeg hadde ryddet av bordet så fortsatte jeg å rydde. Så fylte jeg vaskebøtta og vasket bordet. La på den ene løperen jeg kjøpte i går, danderte tilbake - la bort en bok, jasså - var litt støv der å ja. Henta bøtta og tørka videre. Der sto en blomst, som kanskje kunne passe fint på ene bordet i stua. Jasså, litt støv der også?! Henta bøtta da.

Å sånn susa jeg rundt til nesten hele første etasjen var vasket. Pussige greier??! Jeg går for gull tenkte jeg, husarbeid er jo ikke så festlig - med mindre det gjøres festlig. Og mutter hadde nok ant hvordan dette her skulle ende. Jeg har det med å lage litt fredagskos når jeg greier 🙂 Når jeg anså meg som ferdig gikk jeg og Ludvik ut en tur - tok på jakka - og det var da jeg kjente at der var det no greier som ikke hørte hjemme der.

Ha ha. Tanken min om å gå for gull. I disse OL tider og alt blekket som fyker rundt. Jeg hadde jammen fått en pose gullmynter (sjokkis style) av mutter. Så koselig. Det gjorde jo kvelden - mer skal ikke til altså. De små ting 🙂

Mutter tenkte seg at jeg kom til å prøve å vaske i dag, og ville muntre opp bittelitt når jeg var ferdig. Mammaer altså - det er de som er gull, når de ser sånt.

Kjøkkenbordet blei fint det også. Likte den løper?n. Igjen lite som skal til, men for å si det så tørt som overhodet mulig, i disse sjakk tider også. Godt det står no på det (bordet) moahaha. Sjakk, løper. Nei nå altså 😉

Husk spørsmålsrunden om du vil. Lurer du på noe så kan du lure her :-))

Ha en så fin kveld som overhodet mulig 🙂

Jernbanefrua..

- som skal nyte kvelden med Ludvik, og en film eller to.

#gull #kos

Litt mer (u)praktisk informasjon...

Her fra mitt ståsted på denne jord foregår det mye mer enn bare tullball. Vel, det finnes tullball i og rundt det meste - men litt annet er det også rom for?!

Jernbanefrua har hobbyer. Hun liker å lese, gravere på glass og kreere kort, for å nevne noe. Og i all moro ellers som serveres ellers på denne bloggen tenkte jeg å forsiktig ymte frempå med litt annet - fremdeles med humor, fremdeles som meg sjøl. Men litt mer blanda drops 🙂

Jeg har en bokblogg her inne fra før, og ei stund har jeg lurt og tenkt på om det lar seg gjøre å kombinere de to til én - denne her. Så jeg tenker å prøve da hvert fall. Jeg deler jo gjerne fort en 3-4 innlegg her inne for dagen, så jeg tenker at hvis det kan fortsette så vil et av mine innlegg tirsdager og torsdager dreie seg om hobbyer. Det må da vel kunne gå 😉 Ligger vel helst hos meg sjøl det?! Men selvfølgelig litt hos deg også - hvis du vil lese 🙂

Så jeg kliner til med å prøve en liten mix. Hvordan ville det vært?! Håper det blir bra - det første innlegg om bok eller bøker vil synes allerede på tirsdag. Håper det kan bli tatt i mot med godt mot 😉

Minner og om at jeg har listet meg uttpå med ei litta spørsmålsrunde. Fristen er i kveld, har du et spørsmål til meg, så send det gjerne inn HER :-))

Spørsmålene og svar kommer på søndag :-)) Og jeg kan bare nevne at det har kommet inn en del, veldig moro så langt altså :-))

Håper din fredag er god :-))

Jernbanefrua..

- som er mye mer enn burde, burde.

#spørsmål #bok #hobby #blogg

 

 

Nærmere Kinderegg kommer man vel ikke?! 😉

Jeg snører, eller snurper igjen min...

«Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski.

nå lyser det så fagert i heien.

Fra ovenskroken vekk - så glad og så fri,

mot store hvite skogen tar jeg veien»

(Margrethe Munthe)

God morgen der ute 🙂 Håper natten og morgenen har vært og er god. Som du sikkert skjønner ligger det an til litt utendørs aktiviteter her i dag (også...)

«I fykende fei, jeg baner meg en vei,

blant vinterkledde stubber og steiner.

Den susende vind meg stryker om kinn,

og snøen drysser ned fra lave greiner»

Ja nei det....

«De vinger på fot gir liv og lyst og mot,

nå stevner jeg mot høyeste tinden.

Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått,

det stryker og det fyker vekk med vinden»

Jasså gitt...

«Og når jeg så opp, og skuer jeg fra topp,

den lyse dal med skoglier blandet,

da banker mitt bryst, jeg jubler med lyst.

Jeg elsker, å jeg elsker dette landet»

Kan jo ikke nekte for det, sånn direkte 🙂

Første vers av denne, sto vi stramme som bare det -ved siden av våre pulter hver skoledag gjennom mesteparten av vinteren. Vår lærerinne var oppvokst med det, og nå i ettertid syns jeg det er veldig fint å ha vært igjennom det. Tror ikke det funker helt sånn nå?!

Å måtte stille seg i kø fra døra inn til klasserommet, langs veggen og nesten bort til neste dør - der det samme gjentok seg, men noe løsere enn for oss. Der måtte vi stå, til gutta hadde tulla seg ferdig med enten luene til hverandre, eller sveisen og eller flettene til en av oss jentene. Når det var stille fikk vi gå rolig inn. Sette fra oss og bli stående. Tror fortsatt ikke, den siste biten av det funker helt sånn i dag.

Men det var mine tanker når jeg satt med kaffekoppen i mårres. Kikka på ungene som hver morgen møtes i krysset og slår følge ned til skolen. Hvordan funker detta i dag tru?! Nysgjerrig...

Ja ja, noe skal en jo ha å lure på. Nå ligger det vel an til vinterferie oppi her, om jeg har fått det med meg riktig. Folk skal pakke seg og sitt sammen, og forlate åstedet som ånden i en fillehaug og reiser til fjells, om de kommer seg dit da.

Siste jeg hørte var at veldig mange fjelloverganger igjen er stengt. Men når de da endelig kommer frem, med sultne unger og halvgrinete fedre, fordi turen tross alt tok en del tid lengre enn beregnet. Kanskje grunnet kolonnekjøring eller ventetid, ekstra tissepauser og klin i setet fra ei klissete pølse fra nærmeste «kneip» må huske å få vaska vekk ketsjupen før hjemreise.

Planen var kanskje å nå bakkene før kvelden, mens realitetene ble å få tømt bilen for alt unødvendig pikkpakk i skumringen. Iskald hytte, høylytte unger og en hund som absolutt skal løpe sikksakk mellom beina på både mor og far. Joda, men uka skal bli fin. Knallfin. Må bare fyre opp ovnen og sette i gang med å måke frem inngangen til utedassen mens varmen brer seg både innafor og utafor diverse trøyer og jakker.

Men det er kanskje ikke sånn lengre alle steder heller. Vi ser fortsatt størst sjarm i h y t t e! Uten vann, strøm og dass.

Mens jeg sitter her og mimrer tilbake til festlighetene slår det meg som en piassava kost i fleisen. Skal de være borte nesten ei uke???! Skal det fortsette å snø så mye her hjemme, så venter nesten nøyaktig samme jobben når de kommer hjem 😉

(Bildet er tatt gjennom solbriller)

Med alt dette her ønsker jeg alle, som nå griper fatt i vinterferie med begge hender ei riktig GOD forestående uke 🙂

Og til dere naboer som følger meg. Slapp heeelt av. Vi skal holde fortet. Skal påse at ingen får stjålet ei snøfille fra deres gårdsplass. Stol på oss!

Jernbanefrua..

- som skal nyte vedfyring hjemme.

#sang #vinter #ferie #ironi #humor #blogg

Så var det dags igjen...

(For deg som lurer veldig på overskriften....?!)

Hei hei 🙂

Jaaaa, nå er det sånn i denne grenda, at mellom alle kraftige vindkuler hører man, om man går ut og hører ordentlig godt etter. Mulig man må dra hetta på jakka bittelitt til siden, men uansett. Mellom alt dette her høres høylytte gisp, sukk, stønn og ørten andre kroppslige inn og utfall.....

Det snør, igjen. I februar av alle ting. Det laver ned. Tettere og tettere. Med vinden virker det enda mer. Nei å nei ååå nei 😉

(Det bildet er allerede utdatert)

Langt i fra unormale tilstander. Det er heller mengdene som allerede ligger der som begynner å bli et bittelite hodebry for en del rundt her.

 

Vi var for en gangs skyld lure 😉 Hvordan vi kom på det, etter flere års dårlig sleaføre vites neimen ikke. Vi har lurt på det sjøl også. Men vi begynte ved første snøfall å skuffe så langt vi kom ut i hagen, og har fortsatt og fortsatt.

 

Enda har vi igjen plass til snø tilsvarende 3 parkerte biler. Og pittelitt til, ved behov ☺ men det behovet ønsker vi faktisk ikke ha. Det er nok, det er mer enn nok! For de som følger bloggens Snapchat så sa jeg der -at jeg ikke en gang har lyst på mjælk (melk) fordi den er hvit! Det sier jo et eller annet!

 

Men hva kan man gjøre?! Fint lite. Det ramler ned digre snøfjoner enten vi vil eller ei. Men i mårra, ja på formiddagen i mårra skal vi naboene atter en gang stå, i hver vår innkjørsel og forbanne snøen som falt i natt. Kan jo ikke si annet, enn at denne snøen tross alt har hatt og har litt sosialt for seg. Hvert fall herover.

 

Alle sukker, rister på de oppgitte hodene sine, gjetter litt på hvor mange år det er siden det kom så mye snø nå, tidligere i vinter ble det sakt 24 år her. Gjetter på det er mer nå. Så flirer vi en skvett mens skuffene heves og senkes. Nesene starter forsiktig, for så å overprodusere snørr som også heves, mellom skuffetakene. Det hele er jo faktisk litt komisk - ikke?! Hmm......

 

En kan ikke annet enn å prøve, om ikke det går - så hvert fall prøve å ta det med humør. Det er verdt det. Jeg lover 😉

 

Jernbanefrua..

- som prøver. (Sukk) 😉

#vinter #ironi #humor #snø

 

Rett opp, og rett ned..

God ettermiddag der ute 🙂

.....om jeg var helt fra meg av indre lykke og glede før i dag, så snudde det totalt om noen timer etter. Sånn er det vel bare?! Litt vel gira, litt vel glad - en gemal som ble veldig glad og rørt for blomster. Kort sakt. En formiddag høyt oppe - tømte energibegeret fullstendig. Intet nytt under solen, det skjer nok flere enn meg. He he.

Det er nesten som å være så sulten at man nesten ikke vet hvor man skal gjøre av seg, så tar man et par store biter sjokolade - og verden er plutselig helt knall 😉 energien er tilbake, med renter og morarenter. Og der oppe svømmer man mellom skyene....... til sjokoladen er brukt opp. Plutselig raser man nedover fra skyene i en heidundranes fart, og skallet haka i bordplata. Der er jeg nå.

Minus sjokolade. Men maks på tomgang. Så nå skal jeg unne meg noen gode minutter sammen med Ludvik på sofaen 😉 Bare til etterpå ikkesant...! Så skal vi ta fatt på resten av ettermiddagen og kvelden med mye friskere «mot»

I kveld er det sesongstart på «Gift ved første blikk» en serie jeg liker å følge med på, rett og slett fordi det er spennende å se hvordan mennesker er, reagerer og fungerer. Etter det er det reprise av «Tangerudbakken» første episode av siste sesong. Jeg gikk glipp av den i går kveld. Det er en koselig serie. Skjønner jo at og hvorfor det er siste sesong, men likevel litt leit for oss som liker den, og de herlige menneskene man får følge 🙂

Ja ja. Men det første først. Ha ei fin ettermiddagsstund så lenge.

Jernbanefrua..

- som snubler nesa i dørken.

#ironi #sliten #humor #blomst

 

 

 

Utagerende shopping...

God dag der ute 🙂

Håper dagen din er fin så langt, det er virkelig min.

For å gjør en veldig lang historie noe kortere så kan det fort få noen «baksider» det å være så blid og sprudlende hele tiden også. Ja hele tiden ute blant mennesker da altså, her hjemme vil nok gemalen si at joda - 98,7% av tiden er jeg veldig blid, men ikke like energisk, om det hjalp noe på bildene i hodet?! Skjønner jo at siden man fort bobler helt over av iver og glede - så kan man fort få et bilde av en dame meget høyt og lavt. Men nei, jeg sitter rolig 😉 stort sett.

Uansett, mitt humør måtte for en spesialist ha en underforliggende baktanke - mente den, og i en tid har jeg jobbet for å prøve å rette opp i det da - og i dag skulle jeg avgårde, og foreløpig er jeg fri fra mistanker der i gården.

Jeg har jo ingen selv heller, mistanker altså, hadde jeg hatt det hadde det vært helt greit. Men når jeg ikke føler at det passer meg og mitt - så skal man ikke bli utsatt for overformynderi mener jeg da! Er det nå så himla gæli å være blir, glad, fornøyd og takknemlig på generell basis da?!! Selv om «du» er muggen en dag, den dagen vi snakka sammen - så måtte vel ikke jeg være det?! (Ord til spesialisten)

Så i dag kom jeg enda et skritt nærmere enigheten. Skal slentre inn døra en gang til, og forhåpentligvis da motta et papirark med logoer, dato, fet uthevet skrift, så vanlig pkt 12 eller 14, hvor det står svart på hvitt at vi er enige om kasus. Ser frem til det 🙂

Denne samtalen foregikk ytterst i nærheten av butikker, flere butikker. Flere butikker jeg liker «yiiiikes» men i dag greide jeg ikke dy meg. Det var dæven døtte meg % oooover alt 😉

Ja, som den tidligere kontorrotta jeg er, så følger jeg med på ting jeg kunne tenkt meg, handler skjelden med en gang, høres kanskje pittelitt gjerrig ut, ved første øyekast. Stort sett det jeg har nevnt her inne har vært på kampanje. Men men. Gode tips er koselig å tipse andre om.

Så på KID unnet jeg oss to nye og rimelige løpere til ymse bord. Har det med å flytte litt rundt på duker og løpere.

Hos cosmetique unnet jeg meg en parfyme jeg har sikla etter en stund, var / er 30% i hvert fall den butikken om dagen. Parfymer av kvalitet er jo ingen rimelig affære.

Så gikk jeg nesten helt av skaftet ( 😉 ) og kjøpte blomster til gemalen <3 ja, jo. Jeg likte oppsatsen veldig godt selv. Men å kjøpe blomster til meg selv virker kanskje bittelitt snodig, når man deler postkasse med noen?! Da blir det jo uansett til oss - så med det klinte jeg til med «til han» fordi Valentines var i går - men jeg er like skjelven i knea etter figuren i dag. Rett å slett. Ha ha. Han fortjener de, og mange til...

(«Til deg min bamsemums. Bare fordi du er du - og jeg liker’e» Han skal få pakke den opp sjøl, sover enda etter nattevakt - så det kommer bilde seinere)

Løp over til løper(e) Syns de var så fine. Rett og slett. Og med en pelsvenn som digger spisestuebordet, så er løper tingen. Den får ligge helt i fred.

Ja, også parfymen da. Lukter så godt, ja syns jeg da. Håper gemalen liker den også - ellers er jeg i megatrøbbel, for klart jeg har tatt den på allerede. Der jeg var før i dag er det ikke ønsket med dufter - men jeg liker altså «et hint av kvinne» (sett filmen?!) og benytter meg av muligheten hver dag. Rullerer på parfymer uke for uke. Alternativet har vi alle kjent....duften av....?!

Nix sponsa, men i dag unte jeg meg og oss noe. Er ikke så veldig ofte jeg er på shopping aleine. Helt aleine. Så det var faktisk litt kos å slentre litt rundt, og gjøre dagen litt lysere for flere butikkmedarbeider. Koselig. Ja ja. Det var dagen så langt her, ute blåser det noe helt meningsløst, håper det kan ta slutt snart, for pelsvennen her liker ikke massiv vind i øregangene. Ikke er det så himla bra for de heller. Og her blåser det. Nix frisk bris. Men snart lunsj. Skriker i magan.

Håper dagen din, min og vår fortsetter i medvind 🙂

Jernbanefrua..

- som nå lukter et hint av sjokolade.

#ironi #parfyme #glede

Vår Valentines...

Hei hei 🙂

Håper din Valentines, eller 14.02.18 har vært fin så langt - hvis ikke er det enda rundt en time igjen å «gjøre» det på.

Vi feirer som sakt ikke Valentines. Repeat: litt valentines hver dag <3 men dagen har jo vært her hos oss også. Alternativet er jo ikke like forlokkende.

Vi har som tidligere nevnt i dag fått støvsugd, steam mop’et gulvene, og «rulla’n ut» Ja alle 5 teppene faktisk. Ikke gæli en nesten helt normal onsdag. Gemalen har også fått satt på de brekk, bolte tingene på snøfreseren. For dere som leste innlegget i går så hadde jeg da enda ikke sett dem, og jeg kan oppdatere med, at det har jeg fortsatt ikke. Men de ble funnet, og er satt på. Alt er klart for mere snøkasus. Det er nemlig spådd akkurat det!

Jeg krysser alt som krysses kan - før det blir krøll med et eller annet, som lager ugreie sånn ellers - om at de som er ansvarlige for at vi skal noenlunde få vite hva vi har i vente - har tatt grundig feil. Å si at en værmelder juger er å ta i - det vil jeg aldri si. Selv om vi lengter til vår og sommer så er kanskje det å være værmelder en mindre morsom jobb å ha sommerhalvåret....når regn i bøtter og lass må spås?! He he.

Uuuansett. Midt oppi alt dette her er det jo, hvis noen har greid å unngå å få det med seg - Valentines. Og selv om vi ikke feirer den slags, så fikk jeg en eller annen «ånd» over meg, og dekket på til lunsj tidligere i dag. Hyla utover gårdsplassen her mens gemalen sto på hue over snøfreseren - i blå og svart termodress at det var noe spiselig på gang.

Jeg kan nemlig ikke dy meg så reint lite. Så jeg beklager, selv om dette lunsjbildet er tilgjort, så er det da også utgjort, at duken hadde en krøll fra før?! Jeg flytta ikke på pc’n for bildet sin skyld. Makan. Det er også ulike kopper og asjetter, og jeg har ikke brydd nepa mi med å skjule at det er et tynt strøk smør under brunosten. «Shiiiiittt» Lå an til Kornmo Heaven med andre ord... Bildet er altså ikke plettfritt, men det er ikke det neste under her heller. Og det bare ble sånn. Så, nytter ikke å planlegge bestandig altså. He he 😉

Og som ikke det var nok for en dag, så laget jeg middag som sto (nesten) ferdig da gemalen sto opp igjen, han skulle som nevnt på nattevakt.

Men, jeg greier egentlig forbausende skjelden, og nesten aldri å gjøre så veldig mye - uten å kløne bittelitt, eller mye. Litt ettersom hva eller med. Noe rett og slett bare skjer også. Jeg suser som regel med en eller flere ting, så noen ganger «ber» jeg nok om det også.

Det er da forbasket også, skal en ha en hel «dunk» rømme oppi noe som helst - så må en enten true hele smørja ut av koppen - eller som i dette tilfellet. «Svuouppp, plask»

(Jegergryte)

Det siste er jo egentlig like greit. Foruten alt sølet så ville det sett mer profesjonelt ut å bare tømme den elegant på hodet - enn å stå å skrape en noenlunde enkel masse ut av en kopp. Men men.

Med det var ikke middagen helt klar, når gemalen viste sitt blide åsyn på kjøkkenet, jeg måtte som vanlig vaske litt etter meg selv. Heldigvis at det oftest er etter meg selv. Ha ha.

Men vi fikk da en god latter, en god middag - og en kopp herlig kaffe før han måtte ta fatt på veien til jobb. Håper arbeidsnatta blir av det gode slaget. Vel, må jo være lov å håpe i all denne snøen.

Håper du har hatt og fremdeles har en fin kveld, og når tiden kommer ei god natt 🙂

Jernbanefrua..

- som syns hun tross alt er litt flink 😉

#ironi #hverdag

Hit men, nei vent litt nå..

Håper du har en fin ettermiddag 🙂

 

Etter noen timers data/nettside krøll er gemalen oppe og går med et jobbrelatert kurs over nettet. Han var den lykkelige eier av en PC, helt på egenhånd 😉 men nå er jeg faktisk ikke like sikker på hvor glad han er i office, Microsoft .no eller da. He he. (Jeg er fortsatt veldig fornøyd med å ha jumpet hele meg selv over til iOS og Mac...)

 

Begynner virkelig å bli moro med de årlige oppfriskningskursene man ha, men som nesten hver bidige gang tar minimum halvannen time å komme i gang med. Så er det en oppdatering (3 av 32) når den er ferdig og han med friskt mot åpner nettet, klasker inn adressen. Et sveip over enter. To sekunder seinere lyser det rød skrift på skjermen.

 

At vi ikke lææærer, at det å ta det eller de kursene tar en halv dag. Det er ikke noe han/vi burde sette i gang med ca en time før han må / burde / skal legge seg litt - han skal på enda en nattevakt. Nummer 3 av 5.... En kjapp telefon, til nå bare gemalens herlige sikkerhetsrådgiver så er alt oppe og snurrer, og jeg hører svak mumling her nede...

 

Her nede sitter jeg igjen og leser mange flotte innlegg - men det samme skjer jo liksom her også. Ikke bare liksom heller, liksom 😉

 

Leser et fint innlegg, taster inn en koselig kommentar. Trykker på knotten - rød skrift i retur. «Det er ikke lengre mulig å legge igjen en kommentar for dette innlegget» æsj 😉

 

Da tenker jeg. Var det i det hele tatt mulig å legge igjen en kommentar - eller er dette standard tekst for de som ikke ønsker kommentarer?!

Man blir bittelitt som den planten, og litt som figuren. Hit men ikke lenger 😉 Men men. Vanner planten og trasker videre i bloggverdenen.

 

Men, hvordan ville det vært om kommentar biten forsvinner helt om man velger å ikke ønske kommentarer generelt. Eller er det sånn?! Jeg aner ikke. Så jeg må spørre 🙂

 

Håper ettermiddagen fortsetter i medvind. Blåser no voldsomt her syns jeg. Fra alle kanter, og hva med Ludvik da?! Isjameg....

 

Jernbanefrua..

- som liker å legge igjen et koselig avtrykk.

#blogg #kommentar #ironi

 

Da McSteamy møtte miss dreamy...

Hei hei 🙂

Nå skal jeg fortelle villig vekk, om da jeg møtte min drømme dings. Jeg er så takknemlig for at DU kom inn i mitt liv, og lyste opp så dampen sto rundt oss.

Det er snart 2 år siden jeg for første gang traff det mindre søskenbarnet ditt (eller var det søsken?!) Det var en helt vanlig dag på cooperativen, der sto du i en eske, sammen med en del andre, du var billig der du sto, og jeg blei varm i sjela. Endelig skulle jeg få muligheten til å teste deg, til krampa tok meg. Og så skjedde skal du få lese. Kort sakt. Du ble med hjem.

Vi støvsugde heimen, og rydda opp i papir og sko (leie uvaner av fri flyt i gangen) og vi (du og jeg) dura avgårde. Så mye enklere du gjorde dette her for meg. Så enkelt var det, at etter knappe to uker så kom ditt noe større familiemedlem i hus. Og den er om mulig enda bedre.

Etter gårsdagens shoppingrunde var det i dag tid for en ny runde, før de nye teppene skulle rulles ut <3

Vi rydda i gangen. . .

Gemalen støvsugde, og så min kjæreste kjære, var det igjen tid for deg og meg.

Ååh så glad jeg er i deg, min egen McSteamy <3

På deg kan jeg trykke på hva slags underlag vi skal leke oss med, på deg kan jeg nøye meg med bare vann (samt at jeg har i en ørliten skvett duftolje) og så går vi oss en romantisk tur igjennom første etasjen. Det hele er så (lite) romantisk som det får blitt. Men du tar nesten 100% av bakterier og belegg dratt med inn utenfra. Og det gjør meg varm i sjela. Som alt annet - det blir jo hva man gjør det til?!

Jeg som kroniker har noen utfordringer, til hverdag og fest. Vil tru at en etat eller to kunne tilbragt noen gode timer her i hus - for å finne realistiske løsninger på ett og annet. Men jeg?! Jeg liker aller helst å finne dem sjøl. Det er vel noe med det. Det går i samme sekken som «den som gir seg er en dritt» og andre velvalgte sitater.

Og det er her dette innlegget plutselig og ut av det blå har et poeng! Dette er et genialt tips til deg som også har litt utfordringer med, i dette tilfelle renholdet. Vi kjøpte oss i fjor en industristøvsuger. Den er litt kraftigere så jeg må «jobbe» mindre, og den har lengre skaft. Joooooo - det er nemlig størrelsen det kommer an på 😉

Jeg greier ikke suse rundt med en liten knekk i ryggen. Det er nok. Men stort sett så deler vi på det. Gemalen støvsuger, jeg steamer. Den har nemlig enda lengre skaft - så jeg kan suse rundt oppreist. Da er ryggen fornøyd, jeg er strålende fornøyd. God samvittighet for renholdet i heimen er veldig undervurdert for oss kronikere. Og i går så jeg, at Coop extra nå har kampanje på steam-mop igjen. Tilsvarende den første jeg kjøpte (som også er i bruk) Den/de er helt supre 🙂

Eneste er at den kjører samme vannmengde på alle typer gulv. Ikke en utfordring med dagens gulv - men det gulvet vi fikk i første etasjen når vi bygde er av laveste og dårligste kvalitet. Så der blei det for mye vann.

Nok gratis reklame. Ikke sponset altså, kommer fra det innerste.

Uansett. Nå er det gjort, og de nye tepper er på plass. Grunnet denna nysgjerrige karen på bildet legger vi ikke penger i tepper her i hus. Han digger de nemlig, har fast rutine for teppekos. En time her, en time der mellom turer og lek.

Så nå har jeg satt meg ned litt, og skal faktisk finne meg en kopp kaffe 😉 Lyst på kanskje?! He he he.

(Ironi dratt videre fra gårsdagens innlegg)

Håper dagen din er god så langt. Her blåser det no voldsomt, så hold på hatten. Det er ventet trompetsveis i aften.

Jernbanefrua..

- som deler villig av smarte erfaringer.

#humor #hjem #renhold #kroniker #ironi

Så ble det litt Valentines likevel...

God morgen der ute 🙂

Håper morgenen er god for deg og ditt, her startet morgenen allerede i natt...

Jeg er et utprega B menneske, det tror jeg kan ha en sammenheng med at fornavnet mitt begynner på B. Helt sikker på at det er en link der et sted, en link bare kosmos og fantasien kan sette stopper for. Jeg er som regel veldig flink, til å dra meg selv etter hårdotten i nakken, så dag ikke blir natt, natt blir til ettermiddag og så videre, men i disse OL tider har jeg et svare strev med å få armen bak i nakken.

Det gjorde, at det som vanligvis pleier å være en kveldstur - ble til å reke gatelangs midt i svarteste natta. Ludvik fikk testa et par brøytekanter. Kunne konstantere at det var godt hold ytterst mot veien, men noe løsere litt utti.

Oppi snøhaugen der la han seg godt til rette for å sutte, smatte og knaske på en isklump og en snøball. Ludvik liker snøballer, det er gromt. Så den turen ble noe lengre enn vanlig - i og med at han neimen ville få derifra. Så, siden jeg er som jeg er - så ble jeg stående der litt.

Kveldsturen er hans tur. De andre turene er litt mer for trimmen sin skyld, altså litt mer tempo og målretta - mens den siste turen før natta, den er hans. Da får han bestemme det meste, både tempo og lek. Da får han leke og base så mye han vil.

På veien hjemover tar vi en kikk i postkassa, det er standard rutine. Siden vi naboene for snart 2 år siden ble nødt til, å slenge hodene våre sammen for å få opp felles stativ, og skru kassene våre tett sammen, som de gode naboene vi er så besøkes ikke kassa før kvelden. Og det var der det lå. Brevet.

Jeg er en av veldig mange som har en god del familie rundt om i USA. Enda bedre er jeg en av de som har veldig god kontakt med dem, og at gleden er gjensidig viser seg flere ganger i året. Vi sender hverandre tidt og ofte små oppmerksomheter. Og det var en av de jeg fanget opp av kassa i natt.

I kassa fant jeg en A4 konvolutt, og i den ble en av mine hobbyer opplyst. Men ikke bare det, der lå et nusselig Valentines kort <3

Noe så koselig. Mer skal ikke til hos meg. Jeg er ikke vanskelig å glede.

Men ja, så ble det da litt Valentines her allikevel. Vi feirer som før nevnt ikke hverken Valentines, Halloween eller hvilken som helst annen dag som synes å bli maks «pushet» frem av butikkene.

Vi har heller litt Valentines hver dag, og det samme gjelder vel egentlig også Halloween når gemalen møter sitt smilende bustetroll med pysjen på halv 4 om morgenene.

Vi setter så utrolig stor pris på alle de små tingene, som i helheten gjør så mye, og som man fort merker mangler - om den ene er borte noen dager. Bare det å gjøre i stand kaffetrakteren for den andre om kvelden, re opp sengene, legge vekk klær når det er noen. Kyss, klapp og tusen gode bamseklemmer. H v e r eneste dag, hele året!

Nå sier ikke jeg at Valentines er teit. Det er det jo ikke. Meningen er søt og viktig nok. Og Valentines eksisterer i aller høyeste grad, men egentlig ikke her. Dette landet er ikke så veldig gode på å kopiere andres «greier» syns jeg da. Men bevares, markerte da Valentines en gang i tida. Den gamle skuvsenga mi er et bevis på det, den renner nesten over av nusselige bamser fra svunnen tid og flørtings.

Men ikke glem hverdagene da. De teller jo tross alt mer enn denne ene dagen i året. Men joda, jeg skjønner så godt - nyt Valentines dagen din, slik du ønsker. Og er du singel, eller aleine i dag - vel, nyt dagen din uansett. Kjærlighet er det vel over alt, og ikke bare til en partner. Nyt dagen din som sakt. Jeg håper det blir en god en 🙂 samme hva den «heter»..

Jernbanefrua...

- viser godsida.

#valentines #omtanke #kjærlighet #blogg

Spørsmålsrunde høres gøy ut...

Hei hei 🙂

Nå har akkurat denne bloggen eksistert i halvannen uke, men altså - i løpet av alle de år jeg har vært aktiv her, så synes det for meg at spørsmålsrunde er en solid gjenganger - en morsom gjenganger. Så da tenkte jeg som så, at det skulle være moro å prøve. Jeg har faktisk aldri prøvd det før.

Så here goes 🙂

Frem til fredag kveld er dere hjertelig velkomne til å sende inn spørsmål under dette innlegget. Er jeg så heldig å få noen - så svarer jeg på nesten alt 😉 og det vil synes i et eget innlegg her på søndag. Høres det gøy ut? Hvordan ville det vært. Spennende..

Vel, vær så god 🙂

Jernbanefrua..

- kjerringa med strømmen.

#spørsmål #blogg

Litt av en shopping runde....

(Null nix sponsa, gratisreklame her altså - for ordens skyld)

 

Heisann 🙂

 

Da er vi trygt hjemme igjen etter ei litta (stor, lang og bred) shoppingrunde. I dag har vi altså vært i vårt ess, og fått unna oss ting bare vi kan greie å utsette så lenge, kanskje... Vi kommer høyt oppe på lista hvert fall.

 

Vi starta nemlig med et aldri så lite stopp hos snøfresermannen. Han har såkalte brekkpinne, bolte dingser til snøfreseren. Vi hadde ikke. Detta kan ikke jeg noe med, men det jeg veit er at den første røyk for litt over 3 år siden. Og den andre vandret hen i går. Det hørte jeg faktisk. Ikke bolten, men gemalen - og da greide jeg å gjette meg til situasjonen.

 

Gemalen var veldig fornøyd med at vi endelig greide å stoppe der. Han var villig med meg i hver eneste butikk, og så fort det passa kikka han på bolte dingsene, og fortalte meg at nå var det i orden. Dette er helt vanlig humor hos oss. Når noe har tatt så lang tid at det nesten skulle stått i «Guinnes» så forteller vi hverandre om det.. Mange ganger.

 

Når det var fiksa, det er jo det. Så reiste vi innom SparKjøp. De har nemlig en kampanje pågående. Yey. Kampanjer man kan tjene på er bra. Var helt sikker på at denne kampanjen gikk meg en skyskraper forbi da jeg har venta så lenge. Men det gikk det, de hadde igjen maskin og kaffe. Riktig. Kjøper du 10 poser kaffe hos dem - så får du med maskinen til kaffeposene.

 

En Senseo et eller annet doning som presser svart nyyyydelig kaffe ut av to små kran ting. Vi må videre, så maskina kommer jeg tilbake til seinere, men før jeg forlater Sparkjøp, så vit at de også har:

(Bare nevner det i snøhaugen her)

 

Uansett, vi velta altså ut av butikken med en pappeske og en bærepose med kaffe, fikk det baki bilen min og dura videre. Vi skulle til Europris. Det var akkurat her jeg blei ørlite forvirra.

Slo det fra meg og gikk inn. Vi fant tepper, og en del annet mens vi pratet bittelitt om noen brekk pinne, bolter til snøfreseren - vi har jo ordna det ja, og forlot åstedet uten å nevne at vi i morgen er halvveis i februar......

Derifra skulle vi på matbutikken og hjem. Så da jukser jeg litt og får oss hjem.... Boltene er med....

Lite nytt under solen her, men ute på terrassen hadde det visst skjedd noe. Gemalen har fått besøk?! Ser dere det vi så?! Sitter det ikke to fagre damer der ute og venter på kaffe?!

Kaffe ja. Klart det. To sekunder, skal bare skjønne maskina først...

Hva er det med bruksanvisninger?! Eller det vil si - hvorfor er det så veldig upopulært å lese dem?! Glemte igjen hodet mitt i byen, og prøvde å snurre i gang to kopper nydelig kaffe med en gang. Det var visst en skylling det - i følge maskina. Smakte snodig - og var iskald. Var da vel ikke en iskaffe maskin?!

Vakkert. De to tingene sammen skal gjøre hverdagen helt herlig. Kniiiis.

Spør oss ikke om alt dette er godt enda, men de er i skuffen - alle sammen, håper ikke vi blir skuffa.

 

Dette er den første kaffemaskin vi har, utenom Moccamaster?n da. Men vi har lenge hatt lyst på en slik en. For med en som jobber skift, så ønskes det kaffe i bilen, og eller frua vil ha en kopp og ikke ei kanne. Å trakte halve kaffekanner blir ikke godt, prøvd de mest tenkelige og utenkelige måter. Like tynt blir det. Pulverkaffe er heller ingen innertier her i hus. Så en sånn maskin vil på sikt gjøre ting rosenrødt. Vi venta bare til det dukket opp en rimelig variant. Og denne fikk vi 🙂 (mot da å kjøpe 10 valgfrie poser kaffe til den - som man jo må ha uansett)

Vi trakter en kanne om dagen, og den skal da holde til alt sammen. Det mangler som regel en eller to kopper for å være enig med meg selv om at ei kanne holder, men to kanner blir for mye når han jobber. Bla bla bla... Hehe.

Ikke helt Moccamaster, men var slettes ikke verst. Kan bli vant til dette her. Funderer enda på om jeg vil ha den nede på kjøkkenet - eller oppe i den nye andre etasjen. Hele dens formål er å forsyne oss, folket med den koppen som ikke Moccamaster trakter. Enda ikke ferdig med den maskina?! Jo nå så... Kanskje. Får se.

Mens jeg (jada) fikk til to kopper kaffe, så spurte jeg hvordan det sto til med de brekk, pinne, bolte dingsene - og det er fa mannen fyker opp og prøver å huske hvor de ble av. Sukk altså. Her har vi prata om dem rundt halve byen, og når jeg, frua vil se på de. Nei da er de vekk. Antakeligvis ligger de igjen i bilen min 😉

Håper du har en fin ettermiddag. Skal det være en kopp kaffe?! Gliiiiis 😉

Jernbanefrua..

- som mest sannsynlig burde leite etter flere bolter?!

#ironi #selvironi #kaffe

 

Først da så jeg...

Hei igjen 🙂

 

Som alltid når gemalen har sin nattuke på jobb, så er fruen bittelitt distré. Hun kunne for eksempel lagt frem klærne hun ville kle sin smukke skrott med dagene derpå, men det gjør hun jo nesten bare når det er noe annet på gang. Å tenke over at soverommet er mørkt når hun står opp disse dagene er noe som går flere rekkehus forbi.

 

Især nå om dagen da skjønner jeg. Jeg burde for mange nok kanskje tatt en ørliten runde med meg sjøl før jeg legger meg. Men i disse OL tider er jeg allerede ute å sykler, med ballongdekk og støttehjul om en kan sette det helt ytterst på spissen. Det blei seint i natt, men jeg har på klokka hver eneste dag - så jeg ikke skal stå opp så seint (?!) ja nei det. Øya går i kryss her. Jeg må finne en annen løsning om jeg skal makte å få med meg all curling?en fremover....

 

Da jeg sto opp i dag, nydusjet og klar for både sol og kaffe famlet jeg meg frem i klesskapet. Det er sol ja, men det er kaldt ute. Jaha, kjente meg frem etter noe som sendte antennene i retning av noe mykt og varmt. Fant det og dro det på meg, trippet ut på kjøkkenet og trykka «play» på kaffetrakteren. Rista meg ei skive, fikk den i meg - så tusla Ludvik og jeg ut i sola. Det var sånn ca da jeg så hva jeg hadde fått på meg.

Jada. Leppestift på kaffekoppen er gode greier.

 

Jeg måtte flire litt, for det jeg hadde tatt på meg er jo ikke det jeg trodde det var. Jeg var, som du sikkert gjetta ute etter en varm og myk bukse. Det jeg fant var en tights. En tights som ikke var en tights, når den kom seg fra lagerhylla via postgang og hit - fordi jeg hadde vært noe raus med størrelsen.

 

Sånn er det når man over langen har greid å komme seg litt nedover i vekt - men fortsetter å handle de størrelsene man brukte nær sakt fast i mange år?! Ikke så lett når de fleste merker har litt, eller mye variasjon på størrelsene heller. Det er foresten mye av det samme om vekta peker andre veien også, så vekta spiller ingen trille her. Nettshopping er virkelig moro. Ja så jeg gikk på ei litta blemme der altså. Og siden denne nå er en 2-3 år gammel, så har den vokst enda litt til, og strikken er teit.

 

Så, der satt jeg i min helt egne stil. Den som sa ankelsokker er ut denne tiden av året har ikke sett meg tydeligvis. Men sko og «tights» matcher perfekt for en dag ute i sola. Blei du ikke litt lystig nå?!

Reine påskestemninga <3

Jeg tar meg ikke mer høytidelig enn at jeg satt ute sånn lenge jeg, finner faktisk ingen feil ved dette antrekket.

 

Nøøt sola i plommerosa, hvitt og lilla. I tightsen som skulle ha som misjon å varme meg under snøbukse på fjellet, men som endte opp som joggebukse hjemme, da det blei alt for «boblete»

 

Ha på deg de farger og fasonger du vil - er budskapet. Jeg vet det finnes mange nok der ute som vil se på min dagens «outfit» med øyne som en uer på dørken. Men jeg bryr meg ikke - den er varm. Det er helt sant. Den er det - og da var misjonen nådd for min del der jeg satt, småpludret både med meg selv om naboer 🙂

 

Men ok. La meg være ærlig nok til å si, at jeg ikke har på meg denne når vi skal ut i byen nå snart. Jeg kunne nok, ja. Husker jeg ikke feil så har den vært innom nærbutikken - men strikken er så slakk at det ville blitt en litt omvendt variant av capri. Eller noe sånt. Og det er neimen ikke moro å gå rundt å heise på buksa halve dagen heller.

Den utfordringa får altså holde seg hjemme, det syns jeg andres høylytte meninger om menneskers klesvalg skal også!

***

Håper du har sol der du er?! Blir litt ekstra glad når sola skinner, og nå tines det bittelitt av solens varme her hører jeg, sammen med småfuglenes sang. Åååå jeg nyyyter 🙂 Nå er dongeri på, og vi er klare for gulvmatte ekspedisjon 2018.

 

Jernbanefrua..

- som har dilla på lilla.

#antrekk #vinter #humor #selvironi

 

Opphold i brøtte...

En riktig god morgen til deg der ute 🙂

Her ble natta lang, fulgte bronsefinalen med falkeblikk - men det ville seg ikke. Så bra ut en stund, men dessverre. Den sure 4 plassen er sikra. Det edle metallet gikk til de Russiske deltakerne. Så nå er det bare å krysse alle labber for curling gutta våre - som skal i aksjon allerede til natta. Dette blir lange uker kjenner jeg. Nok om det..

Dårlig snap bilde - men jeg fikk altså en «mager» trøst..

En ny dag er nå i gang - og... «trommevirvel» det snør i k k e! Det E R SOL! Jeg er i ekstase, Ludvik er fornøyd. Han er i skrivende stund i full gang med å sparke snøen utover igjen.....! Gemalen sover tungt ut etter nattevakt, vel vitende om at det her ikke må måkes med det første han står opp. For en utsøkt glede 😉 og enda bedre, med null måkings i vente ligger det an til en tur ut i byen. Helt riktig, ferden går ut til nærmeste by.

Vi nemlig få handlet litt etter sjauen Ludvik hadde forrige uke. Han var nede for telling med en omgangssyke på lik linje som andre menn får det. (Kniiis) Så vi så oss rett og slett nødt til å kaste gulvmatten i gangen. Materialet i den, sammen med ekskrementene var ingen heldig kombinasjon å få reint. Lukta satt og sitter. Heldigvis greide jeg å få reint resten, de andre tepper og matter. Sier meg fornøyd over å ha lært en hel del mens jeg jobbet i renholdsbransjen, i sin tid...

Men uansett da, så er det er fryktelig dumt å mangle den i gangen, med og i all denne snøen, så det er bare å beklage - men her tråkker vi nå regelrett på, forrige ukes nyheter. Skal ikke nevne navnet på avisen, det er nesten for ille. Nesten litt sårt. He he. Skal bli godt å få en ny matte i hus. Tar seg og bittelitt bedre ut.

Så til da håper jeg du har og får en fin tirsdags formiddag 🙂

Jernbanefrua..

- som liker å tråkke på no mer meningsfullt 😉

#vinter #sol

Nei har’u sett....

God kveld der ute, håper du har en fin kveld 🙂

Her har gemalen reist på nattevakt, og jeg?! Tjah - det var nå enda litt mer snø å boltre seg i her da.

Er ikke du smålei av å se en liten del av gårdsplassen vår, så nærmer jeg meg så smått å si at jeg er lei hele 😉 he he.

Men nå sitter jeg og Ludvik her ute på trappa og kan nesten ikke tru det vi ser. Er det... er det virkelig??

Jaggu er det opphold...

«Åh kjære vene, la det vare......lenge»

Det har ikke vært rom for nesten noe som helst annet enn snø disse dagene her, altså - en velger det jo selv, en kan jo lokke øya og «la det stå tel» men det blir jo så ugreit å gi blanke, når det detter ned så mye i slengen. Nå har det jo mer eller mindre snødd siden torsdag.

I mårra er det spådd opphold og sol, og den dagen - ja den skal nytes til det fulle. Ja om det slår til da. Tør vel ikke konstantere det før jeg er på beina. Men blir det som spådd så skal vi utafor gårdsplassen en tur, kjenner faktisk at det skal bli veldig godt. Se på no anna, møkkete snø kanskje?! Ha ha.

Husker jeg ikke feil så er det bronsefinale for mix laget vårt i Curling i natt, og siden jeg sovna så godt på sofaen i ettermiddag - så regner jeg med at jeg skal greie å få det med meg. Krysser alle labber og håper på edelt metall 🙂 Curling er en av mine innertiere innen sport. Har flere altså, trangt inni innertier’n, men alt til sin tid som det så fint heter.

Håper du har hatt en super dag, i en snøhaug, eller uten 🙂 og at natta blir av det gode slag.

Jernbanefrua..

- som håper på morgensol og sorgenfri.

#humor #ironi #curling

Ufyselige mengder del 1...

(Antar at det blir en del 2 smått om senn)

Hei hei og god ettermiddag 🙂

Jeg tør påstå, at vi nå er lei. Lei snø. Lei hvit utsikt så langt øyet ser, lei trysilskuffa og spaden. Fresen er vi ikke lei - for uten den. . . .

Det har kommet meningsløst mye snø de siste dagene, og det ser kun til å fortsette. Men. Denna frua prøvde å gjøre så vel. Vel vel.

Da gemalen tok fatt på runde to uttpå her, noe jeg ikke makta med denne skralle skrotten - så skulle jeg ta en runde på kjøkkenet. Som sakt så gjort. Mens jeg satte på en ny runde kaffe, rydda opp etter lunsj og litt sånt annet, jeg mener vi produktive hanskes vel godt med multitasking i det uendelige når vi først setter i gang?!

Trenger jeg si mer. Jeg var så gelé i armene, at jeg laga meg mer ekstra arbeid enn jeg fikk gjort noe.

Gemalen er så flink til å sette igjen kopper med en ørliten skvett kaffe i. Noe som pleier å gå meg flere hus forbi. Vel, i dag hadde han ikke satt igjen en liten skvett. Halve koppen, minst. Jeg grabba tak i koppen, vipps den rundt i en «slopestyle» ukjent nummer, og skvælpa alt sammen utover i maskina og gulvet. Jada. Jeg så litt på snowboard i ettermiddag. Men jeg kom i mål, tok bare litt lengre tid - men jeg tror jeg greide en sur fjerde plass i dag.

Blei ikke bedre da gemalen kom inn igjen, satte seg ned litt, pusta godt ut. Fikk slappet av og roet seg helt ned. Det var kanskje i det dristigste laget, for da han omsider skulle ha på seg tøfla, så var han stokk stiv i beina etter denne 10000 meter?n ute.

«Kan ikke du hjelpe meg litt a»

- Jo kjære.... Klart jeg kan.

Satt å kikke litt på sport da, ute samla det seg opp igjen.

Så siden gemalen skal på nattevakt, så tusla han i sin seng, mens jeg?! Sovna på sofaen...

Nå tre kvarter seinere er vi godt i gang med å spole det hele tilbake til start. Det må nesten bli en runde til med måking i løpet av kvelden. Unner ikke gemalen å komme hjem til samme kasus som vi våkna opp til i dag, det er rett og slett ikke moro det - å gå å legge seg når en veit at arbeid venter.

Så. Denne frua må nok ut å leke litt i snøhaugen i løpet av kvelden. Rekker det nok før curling?en i natt. Huffameg. Følg gjerne bloggens Snapchat for delkapitler mellom innleggene her 😉

Håper din ettermiddag er av den snølette og fine typen.

Jernbanefrua..

- som, som, som...

#humor #vinter #ironi #selvironi

 

Ironi, men lell da...

Hei igjen 🙂

Jeg må bare glise. Det er kanskje fler enn meg, som de siste dagene har fått mail, flere mailer fra ulike nettbutikker med såkalte «spring news» eller «vårens nyheter» (??)

«Finn vårens sprekeste nyheter her» er det glade budskapet. Det er så vel ment alt sammen. Og vi skulle så gjerne ønsket oss at det var sånn. Så misforstå meg så rett som det går an!

Det er kanskje generelt bittelitt tidlig - som veldig mye annet?! Gemalen og jeg feirer ikke jul i oktober, og vi løper ikke butikkene rundt etter kortbukser i februar.... Hvert fall ikke i år.

Så hvordan ville det vært å følge værmeldingene?! De generelle for årstiden og landet vi bor i?! Men nei, jeg skjønner hvorfor. Jeg må bare smile litt over det hele.

For å si det så klinkende klart som mulig. Ser det ut som at jeg er på utkikk etter ermeløse topper, tunikaer, florlette kjoler og capribukser nå om dagen? 😉

Gi meg heller en varm, vannavvisende og god vinterjakke, en boblende uergonomisk bukse til å bakse rundt i - og ditto votter og luer!

 

Vi måker snø, gemalen mest - og det har foregått i snart tre timer! Andre runde er snart gjennomført, og da er det igjen tid for å dra gardinene ned fra sideopphenget. Vi vil ikke se mer. He he he. Det snør like tett enda, så vi veit jo at tøyet må rett inn på varmekablene på badet - for å i det hele tatt ha en sjans til å bli noenlunde tørre til nok en runde i ettermiddag. Jøje meg.

 

Men hva skal en gjøre?! En kan jo bare glise av det. Selv om skrotten skriker sin såre nød. Noe annet nytter liksom ikke helt - da blir humøret fort ugreit 😉 følg gjerne bloggens snap for hyppige oppdateringer på kasus, og ha noen fortryllende timer til neste gang 🙂

 

Jernbanefrua...

- som på tross av, er kald på beina 😉

 

#ironi #humor #vinter

 

Et bilde sier mye mer enn...

Mårn mårn 🙂

Som kjent sier et bilde mer enn tusen ord. Truuur ikke vi har så mange som tusen ord å komma me heller denne morgenen. Så overlater alle ord, bokstaver - og ikke minst hyppige tegn og gloser som ikke egner seg på trykk, til noen flotte bilder av våre morgentimer. . . !

Det er aldri for seint å legge seg ned i tide 😉

Måtte måke for å i det hele tatt komme inn i garasjen. Detta er frakkt....

Det er så lite å si, men så mye å gjøre......

Lag deg en fin mandag så lenge, med eller uten snø - men forhåpentligvis godt humør 😉 Ønsker du en større dose tullball så er vennskapsdøra åpen på jernbanefrua snap.

Jernbanefrua..

- som fortsatt er støl etter helgens snømåking.

#vinter #humor

Det ble det i hvert fall...

God kveld der ute 🙂 Håper dagen har vært god så langt, og kanskje det har blitt både kake og boller?

Her blei det ingen av de overnevnte. Men kakao ble det i hvert fall. Som jeg skrev før i dag så hadde denne frua her, i all viraken av dager ellers rundt nå helt glemt at det var/er fastelavens i dag. Men men. Sånn kan det gikk. Feirer eller markerer ingen av disse dagene, så sånn sett gjør det jo så lite 🙂

Men litt kos må det være lov å servere 😉 selv om vi da ikke markerer hverken den ene eller den andre dagen - så er det også for oss rom for å kose seg. Det er vi i grunn ganske gode på. Kos er så mangt det. En god middag er også kos. Fyr i ovnen er kos. Så legger en sammen alt av dagen i dag - ja så har den vært veldig kos 😉

Gemalen kom hjem igjen tidlig på ettermiddagen, i en svart (les: hvit) bil. For å si det sånn - den hadde ikke blekna litt i vask. . . . Det var til og med snø på innsiden av dørene, i karmene. Kjære vene som den så ut, men den står vel å koser seg i den isolerte garasjen nå. Med seg hadde han en aldri så liten dunge klesvask, som frua må / bør / sikkert skal kaste seg over innen morgendagen er over.

Men resten av kvelden er viet til litt god underholdning på TV.

Håper du har en en fin kveld 🙂

Jernbanefrua..

- som setter pris på hverdagskos hele uka.

Deg selv...

Hei hei 🙂

Nå har denne bloggen vært ute i den store bloggverden en uke allerede. Nå vet dere, som har fulgt meg denne første uka at jeg har en blogg til - og at jeg mer eller mindre har vært her inne i 10 år (tidligere veldig sporadisk) så. Det jeg vil skrive nå kommer rett fra levra, etter flere års innestengelse i det innerste.

Det er ikke myta på noen som helst. Så hvis du skulle kjenne deg igjen i noe av detta, så ikke ta det personlig - eller som kritikk mot deg og ditt. Det hele er ytterst generelt, og er mer et spørsmål ut i fra observasjoner!

Jeg leser mange fine innlegg fra flotte personer, hver eneste dag besøker jeg mange, og det slår meg som en jernpanne på stortåa - hvor mange der ute som unnskylder seg for noe.. Smått og stort, fra hvorfor det er publisert et bilde uten sminke eller snapfilter, hvorfor man ikke har blogget på så og så lenge. Hvorfor man ikke har fått gjort det ene eller det andre..

Det rett og slett florerer av unnskyldninger her inne. Så jeg spør rett ut, hvorfor?

Hvorfor unnskylder du deg for å publisere et bilde uten sminke eller filter? Du er jo helt topp som du er. Den usminkede sannhet er vel tross alt det beste?! Og du delte jo bildet, med det syns du neppe det var et fælt bilde å dele. Jeg mener, man deler jo bare det man syns er ok?!

Hvorfor unnskylder du deg for lite blogging eller alt det du ellers ikke har fått gjort? Enten trengte du den tiden til noe annet, eller så var det noe annet som var hakket viktigere akkurat da 🙂 Sånn er det for oss alle. En dag er vi mer aktive enn en annen dag, de aller fleste er aktive nok - med for mange - for mye.

Så ok, dette er et generelt spørsmål - men også en liten bønn om at du tar vare på den du er. Du er unik, det finnes ingen akkurat som deg - og det er så verdt å ta vare på. Del det du vil - når du vil. Og vi som leser bør enten kose oss med det som skrives, eller trekke oss stille tilbake, uten å legge igjen dritt. Å jada, har nok sett det også! Mobbing er UT, så traff jeg noen nå - så slutt med en gang. Vær den beste siden av deg selv i omgang med andre, selv om det foregår gjemt bak en skjerm!

Vi er alle som vi er, og bør og skal respekteres for det. Du trenger altså ikke unnskylde deg for noen eller noe som helst! Alt er relativt, jeg skjønner jo at man unnskylder lite blogging nå og da - det har til og med jeg gjort en og annen gang på en fin måte, men jeg tror du skjønner, hvor jeg egentlig vil hen på generell basis, med utgangspunkt i det overnevnte. Så, hvordan ville det vært å slippe ned skuldrene litt?! 😉 For seg selv 🙂

Kos deg og nyt din søndag 🙂

Jernbanefrua..

- som også deler av levra når det passer.

Fastelavens jo...

God dag 🙂

 

Jeg må bare spørre. Er jeg den eneste som slettes ikke har ofra mange tankene i retning fastelavens?

 

Har i alle mulige andre tanker helt glemt, at det i dag er fastelavens. Fokuset over alt har jo ligget til morsdag og fifty shades of både sådan og filmen, mellom disse her ligger for mange også forberedelser, eller misnøye i forkant av Valentines.

 

Men det begynner jo nå å demre for meg, at gemalen har hatt kontroll på dette her. Han spurte før han dro fredags morgen - om det ble boller når han kom hjem?! Boller tenkte jeg. Boller?! Hmm. Hva slags boller er det egentlig snakk om?! Ha ha.

 

Spøk litt til side - er det noe jeg kan innrømme at jeg er god til, så er det gjærbakst. Det er mitt ess på kjøkkenet, så å glemme en sådan dag er ikke helt innafor, og jeg pleier ikke å gjøre det heller. Men sorry gubbelille. Det blir ingen boller, men for oss spiller det ingen ting hvilken dag det blir boller - så jeg skal love deg at det snart blir hjemmebakte boller på fat. Uten krem, men kanskje med noe annet?!

Skal prøve å skylde på OL, veit ikke hvor lenge det går så godt det bare er i dag 😉 he he.

 

Håper du har en fin fastelavens søndag så langt.

 

Jernbanefrua..

- som var helt nedsnødd det øyeblikket 😉

Usmakelig hvitt..

God morgen der ute 🙂 Håper søndagen er god så langt.

Her våkna Ludvik og jeg opp til enda mer snø, siden det skal snø mer eller mindre hele den kommende uka - så er jeg stygt redd for at jeg kan komme til å drømme om det. Såkalt mareritt. Det kan rett og slett bli ufyselig.

Men det går jo ikke an å skrive om snø hele uka, så kanskje en skal slå til med å si meter’n med det samme, for å bli ferdig med det?! Og da samtidig legge ved en liten notis om at vi er lei. Mektig lei! Nå ønsker vi oss fine solrike vinterdager, av den typen vi kan se på riktig mange postkort (for mye å håpe på vår enda vel)

Må være lov å drømme seg litt tilbake. Er ikke mange dagene det er snakk om heller.

Nei i dag blir det vel å «basa» litt i snøhaugen igjen, se litt på våre håpefulle atleter i OL, og kose meg litt med å lese flere fine innlegg her inne. Så kommer vel gemalen hemmat - og da får jeg vel enda en dose snø, verbalt servert, og muligens i form av noen fargerike bilder. Ha ha. Farger ja. Dem har hatt mer enn nok av snø å leke med har jeg skjønt. Sånn sett er jeg nå glad jeg er her. Hjemme. Så lei som jeg er av snø nå, så hadde jeg ikke hatt mye glede av å bli med oppi fjellheimen. Huff 😉 he he.

Til neste innslag: Lag deg en fin dag. Og til alle mødre, min egen især - ja og a svigermor - god morsdag 🙂 Og skulle du ønske litt ekstra tullball i mellomtida - så er vennskapsdøra åpen på jernbanefrua - Snapchat.

Jernbanefrua..

- som spjelker døra og drar for gardina 😉

#humor #ironi

Jøjemeg..

Heisann hoppsann 🙂

Nå er det gjort. Nå er jeg rød og god i kinna mine etter ei hard økt med snømåking. Jeg fikk faktisk fløtta på all snøen, så nå er jeg veldig fornøyd. Litt sliten - og skrotten skranter. Havner jeg på «sjukestua» nå, så er det ingen som behøver å lure på hvorfor..... 😉

Jeg skal likevel ikke klage, og gjør det ikke så alvorlig ment heller, for oppi fjellheimen er det noe mer å finne på. Dem har drivi på nær sakt i hele dag. Og måtte avslutningsvis måke frem vinduene rundt hytta. Det har heldigvis ikke jeg måttet bry meg med her, men det var jammen tungt nok....for meg 🙂

Så nå skal jeg slentre inn igjen, se om det er igjen noen glør i ovnen og snart snurre i gang noe middag.

Hvis du liker tullball, så legg gjerne til den nye Snapchat kontoen tilknytta bloggen. jernbanefrua heter den - velkommen skal du i så fall være! Der inne vil jeg filtrert vise frem og prate om allskens tullball.. Et sted må jo alt sammen få sitt utløp, det er jo ikke bare tullball og fjas med meg heller. Men noen ganger bobler det alldeles helt over. Så et fora for slikt er godt å ha 🙂

Håper lørdagen er god for deg så langt.

Jernbanefrua..

- som må tøye ut en halvtime.

#humor #selvironi

 

Aldri for seint...

God morgen i eller uten mer snø 🙂

Her har det nå snødd radig igjen et døgn, og vi er så lei. Jeg er faktisk lei av samtaleemnet i sin helhet. Uansett hvilken nabo, eller bekjent en stubber borti så blir det nevnt. Og nå drar jeg det inn her på bloggen også. Det er nå sånn det er - er det ikke?! Når en ikke automatisk kommer på noe fornuftig å si, så snakker vi om været. En innebygd greie det tror jeg.

For å oppsummere så fort det overhodet går an: Slik så det ut etter kveldsturen med Ludvik i går kveld. (En ufyselig tur for oss begge trur jeg)

Og sånn så det ut da jeg var på beina i mårres. Lurer på, om samvittigheta tåler at jeg lokker øya og går inn igjen?! Er jo fortsatt aleine her i heimen vi. Men nei. Jeg må prøve å få fløtta på det. Kan bli festlig. Men må gjøre et forsøk..

Lengta vi ikke til våren i går, så gjør vi det nå. Men enda er nok den et stykke unna oss... Får tre på den skralle skrotten lue, votter og støvler med høyt skaft. Finna trysilskuffa og gliset og skride til verket.. Etter lunsj en gang 😉 Ser jo ikke akkurat ut til at det skal gi seg med det første.. Blir nok heller med det siste om detta ikke endrer seg. Huff.

Kjæææære veeene! Kan jo ikke vente til tirsda’n heller.

Jernbanefrua..

- det er aldri for seint å grave seg ned i tide 😉

Tiddelibom....

Heisann i kvelden 🙂

Det snør tett enda her, og blåser så ukoselig at det nesten blir koselig. Verre er det nok for dem oppi fjellheimen. Der er statusen nå at vegen kan bli stengt på kort tid. Godt dem har fått varmen inne, men må visst tråkke like mye ute - for at døra ikke skal snø igjen. Så jeg skal ikke klage på all snøen som detter ned her, det begynner å bli litt, men i forhold er det nix å prate om... Men har hatt det relativt moro med ironi på Snapchat i kveld da...

Vi har hatt en relativt koselig dag, hunden og jeg her hjemme - vi har som antatt ikke fått gjort en døyt, bare en hel masse sprøyt, og når jeg ikke har surra rundt meg sjøl, så har jeg lest utrolig mange fine blogginnlegg. I dag også 🙂

Nå begynner både den ene og andre enheten å gå tom for strøm, så får snart finne frem noen ledninger - så en er klar for morgendagens fjas og tull 🙂

Håper du har en kjempefin fredagskveld. Så blogges vi kanskje i mårra?!

Jernbanefrua...

- som fortsatt lengter til vårens varme og glede.

Meanwhile her hjemme...

Gemalen og svigermor er som sakt på vei oppover til fjells,
og for en liten stund siden ringte de fra oppi der et sted.

Jeg begynte å lure bittelitt på hvilken fjellheim de egentlig hadde planer om å reise opp i - det varte og rakk, skulle normalt sett vært fremme for ei lista stund siden. Men tenkte som så at damen har vel skravla bortimot et middels stort hull i hodet på sønnen sin, så kanskje de har stoppet et sted for at damen skulle få tømt seg?!

Joda, det var riktignok sant det, men før den tid hadde en eller annen satt seg fast i ei fonn oppi der, så det kunne ta ei stund, med ca ti minutter igjen før ankomst er det fryktelig moro å måtte rygge seg nedover - og ta fatt på en noe lengre omvei....

Og det var omtrent da tåka kom, tjukk som graut, de så visst ingenting - skimta kun noe rødt fra bilen et stykke foran, off. Det er ikke mye moro å kjøre da, og vite at det er et stykke igjen. Dem kom seg rundt, og da måtte svigermor pisse. Ja det er jo klart, stoppa på siste nærbutikken for at hu da endelig skulle få tømt seg, men der var det visst ingen do. Jeg hang jo med på tråden (telefon) og både gemalen og jeg mente at i den tåka kunne hun vel sette seg bak bilen(?) Hvem i alle dager hadde vel sett det - når ingen så noe som helst ellers.. Ok, nå er det vel sånn at akkurat denslags får folk med seg, tåke eller ikke. Dama holdt seg til neste og aller siste mulighet. Med gule skvulpende øyne la hun i vei mens gemalen satt igjen i bilen, glisende over en noe ukontrollert gange (som jeg skulle sett)..... I følge gemalen så det hele mye mer lystig ut når hun kom tilbake til bilen...

Etter mye om og men i tåka blei jeg med over telefon hele det siste stykke opp til hytta, og det var da de kom frem - og ble helt stille et lite øyeblikk at jeg virkelig lurte. Det betales altså i dyre dommer for både brøyting, og vedlikehold av angivelig vei..... Men der de sto, midt i veien, svigermor enda med bankkortet i handa, ble det stille...

Hvor skulle de parkere?! Nix brøyta betalt parkering... De måtte altså sette i gang å grave seg frem en parkeringsplass. Hvem ser humoren i det?! De gjør neppe det før langt ut i neste uke, ikke jeg heller. For hele den der saken er ganske betent - noe jeg ikke har noen som helst planer om å utbrodere her inne.....

Meanwhile her hjemme ligger Ludvik spredt utover sofaen jeg skulle kose meg på i helgen, kaffe i koppen. Det uler friskt ute. Joda, her hjemme ligger det hvert fall an til noen ok dager ;-)

 

#humor #selvironi 

Jernbanefrua...

- som foreløpig har det veldig greit hjemme..

En helg for oss selv...

God morgen der ute, eller god dag er vel det riktige å si nå 🙂

Denne morgenen var etter gårsdagen litt langsommere. Gemalen var tidlig oppe - han skulle jo til fjells, og han var forsiktig innom meg klokka 08..... 08:30......og 09.... Da fikk han visst kontakt. Jeg var så trøtt og sliten etter i går, at jeg er nå fortsatt sikker på at han var innom bare den siste turen... He he.

Men nå er han avgårde, neste stopp svigermor før det bærer opp i fjellheimen. Tenker det blir en artig helg for dem. Flere kommer til, så de får det nok moro.

Tilbake sitter Ludvik og jeg. En helg helt for oss selv. Å jøje meg - hva skal vi finne på?!

Nå skal vi virkelig kose oss - ikke sant?! Denna helga skal vi bare late oss, sitte lenge oppe å enten kikke på OL eller en film eller, ja - hva vi vil. Dæven døtte så mye vi skal få gjort på dagene. Vi skal rydde i skuffer og skap, vaske klær, brette og legge vekk klær. Vi skal gå turer i vind og snø. Vi skal finne kreativiteten i oss og holde på til vi ikke orker mer. Detta blir litt av helg - det kan jeg........ikke love...

Neida. For plutselig er søndagen her, om et bittelite knips vil gemalen vil komme hjem, å fortelle hvor morosamt det var å måke hyttetaket - sammen med a mor og fetteren sin. Hvor mye snø det var, hvem som tryna hvor og hvilken ski som knakk. Ser frem til å høre og glise av alt sammen.

Mens vi?! Ludvik og jeg kan nok fortelle en hel del om sofaen vi. Hvor myke putene var, hvilket pledd som lå over oss da og da - og kanskje hvem som vant et eller annet i OL, men det er neppe nødvendig å nevne da de nok har fått det med seg allerede.

Men en ting er sikkert. Det blir ei god hælj 🙂 Enten det blir sånn eller slik.

Men først skal vi ha en super fredag, lag deg en herlig dag du også.

Jernbanefrua....

- som har løsna hårstrikken for å slå ut håret.

#selvironi #helg

Et skjerf, og en stillongs til last og glede...

God kveld der ute 🙂

Kvelden har nådd oss, det har snøen også. Kulda har allerede vært her en stund.

Gemalen har flydd rundt seg sjøl igjennom kvelden. Han (eller jeg, eller mest begge to) har pakka bag’en sin for hæljetur med a svigermor på fjellet... Sokker, snøbukse, stillongs, tjukke gensere, hansker. «Stillongs.....stillongs?! Hvor f*** er den?»

Det er bortimot det samme hver gang en av oss, eller begge skal forflytte oss et stykke for noen dager.

Leite da, klesskapet, klesrommet, vaskerommet. Nix. Gangen. Et eller annet sted ga jeg opp litt og satte meg i sofaen, «pokker» hørte jeg fra gangen.

«Kom å hjælp meg»

- ja kjære.

«Hjælp meg å holde opp lokket på kista»

(Vi har en veldig gammel kiste i gangen som vi har yttertøy oppi)

Jeg gikk bort og tok i det løse lokket, sto helt stille mens han fortsatt holdt i lokket, og leita som en idiot med en hånd.

«Jeg ser jo for pokker ittno» kom det fra kista.

- nei kjære, det er mørkt nedi der vet du....

«Lommelykt. Hvor er den....?» Jeg ble stående taus og urørlig å holde i lokket - mens gemalen leita etter lommelykta. Han fant den som er tom for batterier. . .

Mens han fortsatte å leite etter den andre lommelykta, den hvor pæra og eller batteriene ikke har, gått begynte jeg å kjede meg litt der jeg fortsatt sto å holdt i lokket. Så jeg begynte å kikke nedi der sjøl også da. Å der fant jeg en gammel skatt. Et skjerf. Et skjerf jeg fikk for mange år siden. Et av de gode gamle, som klør - men som man ikke har hjerte til å kaste vettu, akkurat, et av de der.

Hunden lå pent ved siden av meg, og da fikk jeg det for meg at kanskje han kledde skjerf?!

Ludvik ser ikke heeelt enig ut der han står. Men går å tar seg en skvett vann - slipper like så godt enden av skjerfet oppi bollen. Kanskje det hjalp?!

Nehei. Kanskje ikke så vant med å gå med skjerf. Men vi får ta en tur ut da, så kanskje han skjønner at skjerf om vinteren, når det er kaldt ER bra....?!

Nei nei. Skulle nå bare sjekke da. Han kunne fått overta det om han ville. Jeg liker ikke skjerf som klør jeg så....

Bag’en til gemalen havnet ut i bilen mens Ludvik og jeg testet skjerf situasjonen ute..... Uten stillongsen.

Jernbanefrua...

- som sikker finner den så fort han har reist 😉

#humor #selvironi

Møtes bare til sorg...

God kveld 🙂
Som overskriften sier, er det ikke rart?!

Jeg burde egentlig vært for ung til å skrive dette her, men dessverre ikke. De siste årene har det vært veldig mange begravelser og bisettelser. Fler og fler. Livets gang. Et eller annet sted på livets vei blir det flere begravelser enn bryllup og eller annen moro.

I dag er jeg glad for å ha møtt igjen over 30 tidligere jernbanekollegaer, og mange gode klemmer har jeg fått (mmmm).....

Både før og etter seremoniene blir man, som hver gang man møtes på den måten stående å skravle. Før seremonien snakker man gjerne litt om «ja så er vi her igjen» og litt generelt om og rundt, minner, tanker og ja generelt. Etter seremonien derimot så snakker man om at det var en fin seremoni, litt om og rundt talen, eller talene. Prater løst og fast - før man går over på litt mer privat prat.

Praten glir sakte over i hva man gjør om dagene, hvordan det går på jobb osv - så. Det er der det til slutt kommer, at kanskje man kunne møttes under litt hyggeligere tilstelninger også?! Den ene og andre bor jo faktisk ikke så langt unna, og ja, klart en kan stikke innom på en kaffe når en er på den kanten...?! Klart det. Vi prater med entusiasme over hvor koselig det hadde vært.

Hvordan hadde det da vært, om man faktisk gjorde det en gang?! Dette går fort begge veier altså. Har ikke vært de flinkeste til å tenke over hvem som bor hvor når vi er ute og farter vi heller. Og da gjerne med en misjon som igjen tar lengre eller kortere tid enn forventa - så man fort fort finner på noe annet i tillegg. Det passer jo liksom aldri. . .

Men det festlige ved det da - og poenget. Veldig mange sier det, men de fleste, inkludert dem selv veit at det neppe blir noe av 😉 så går det en lang eller kort stund, til det på ny er en seremoni på trappene. Og man møtes igjen med et «hei, ja så er vi her igjen da» høflighetsfraser assss 😉

En verdig stund...

Heisann 🙂

Da er vi hjemme igjen etter en verdig seremoni, en fin ramme og godt oppmøte satte et slags sluttpunkt for et alt for kort, men godt liv 🙂

Men å komme seg ut døra på mårran i dag var litt av et kunststykke. Jeg fatter ikke at det går an...

Ordna med alt vi skulle ha på oss i går, fant det frem for flere dager siden. Vel og bra alt sammen, men da jeg først hadde kommet meg så langt at jeg skulle kle på meg, så fant jeg ut at jeg skulle ha noe helt annet (?) jeg mener, hvorfor det?! Hvorfor skulle jeg tukle til den allerede innskrenka tida, på å finne noe annet - så lenge jeg var enig med meg sjøl i går?!

Det blei både en og to runder inne på klesrommet, prøving og feiling. 10 minutter igjen. Prøve, 8 minutter rive av seg. 6 minutter før avreise var et nytt plagg på. 4,5 minutter seinere hang det i skapet igjen. 2 minutter før avreise var jeg tilbake til start og sto med hårføner?n på badet...

Vi rakk avreise tida vi hadde satt oss - og dukket opp hele 70 minutter for tidlig (bedre å være for tidlig enn for sein) nå er jeg faktisk veldig glad for det. For hadde jeg hatt en halvtime lengre tid hjemme, er det ikke godt å vite hva jeg hadde hatt på meg 😉

Sola skinte fra klar himmel. Det var et så fint vintervær. Helt til vi skulle hjem. Da snødde det, og det gjør det enda. Gemalen reiser til fjells med a svigermor i mårra tidlig - en morsom hælj med måking av hyttetak ligger foran dem, blir en slags dugnad med flere oppå der. Blir nok veldig trivelig. Hunden og jeg blir hjemme - og nå krysser jeg alle labber for at han i vanvare tar med seg trysilskuffa.

(For da slipper jeg jo å måke. Ha ha, neida)

Jernbanefrua....

- som lengter til våren..

#humor #selvironi

 

Morgenstund er tull i grunn..

God morgen der ute 🙂

Overskriften var vel ikke helt identisk med realiteten, veldig glad for alle dager som starter greit. Når februar startet, så tok jeg et bilde av kalenderen vi har. Som ihuga Aukrust fan har vi denne kalenderen hvert år, og akkurat kjennes tekst og bilde for februar måned akkurat litt sånn ut. Så trøtte er vi, foreløpig denne torsdagen.

Litt kaffe nå, så blir det bra. Vi skal som jeg nevnte i går kveld avgårde i bisettelse i dag, til en tidligere kollega av oss. Det er nå bare sånt som hører med innimellom. En større del av livet jo eldre man blir føles det ut som. Er nok riktig også.

Men med det blir det litt stille fra denne kanten denne formiddagen.

Håper du har en fin morgen, lag deg en fin dag så lenge 🙂

Jernbanefrua..

- som venter på at kaffetrakteren skal gjøre jobben.

#humor

Nattameldinger...

God kveld der ute, håper den har vært god 🙂

Kvelden har kommet her også, og etter en fin dag skal vi nå falle til ro, som det så fint heter.

Hvis du leste mitt tidligere innlegg i kveld, så hold på hatten, i kveld sa nemlig gemalen at han kunne gå kveldsrunden med hunden, alene. Det er sånne småting vi gjør for hverandre for å avlaste. Nå var akkurat dette her en bjørnetjeneste da.

Men jeg aner hvorfor. Vi skal avgårde i en av de eventene som er av den mindre koselige sorten i morgen. Jernbanefamilien her i landet har mistet minst ett av sine medlemmer i løpet av januar. Og i morgen er det duket for den såre avskjedens time. I den forbindelse har jeg vasket dressbuksa hans, og sto å småkranglet litt med pressen før oppheng.

Sånne småting som det der pleier ikke akkurat å foregå i det stille hos oss. Når det er et eller annet som ikke helt vil seg, så prater vi rett og slett litt høyt med oss sjøl. Gemalen pleier som regel å henge opp buksene sine med press sjøl, han er best på det - rett og slett. Men jeg gir meg ikke så lett, så han gikk avgårde med et glis - mens jeg sto igjen med buksa. Det gikk til slutt 😉

Mens jeg sto der og tukla med gylfen og pressen kom jeg til å tenke to tiår tilbake. Den gangen vi pleide å sende natta sms’er til kjæreste og venner.

Man hadde da sendt sms’er til hverandre nesten hele kvelden, gjerne etter å ha tilbragt ettermiddagene sammen. Når natta nærmet seg var det nesten så man ikke fikk sove, før den siste meldinga tikket inn.

Små strek bamser, stjerner eller hjerter. Det var tider det. På vår Ericsson telefon, med plast plate deksel malt med neglelakk over tastene, eller Nokia for den del. Jeg hadde begge deler. Det var riktignok ikke min første mobiltelefon, men en helt annen tid.

Uansett, jeg kom til å tenke på ett, av alle de søte diktene vi pleide å sende hverandre. Så jeg avslutter en fin blogg dag med det, og håper du får en god natt 🙂

«Dyna på, sove nå. La tankene hvile, og munnen smile. Føl nattens ro, la drømmene gro. Jeg hvisker til deg - god natt fra meg..»

#sms

Til bloggen vettu...

Heisann 🙂

Det er vel ikke akkurat noe nytt, at vi aktive bloggere muligens er noe for oss selv. Muligens er her en form for å uttrykke at det selvfølgelig ikke gjelder alle. Men jeg tror jeg skriver for flere..

Vi har altså en hund, og den trenger noen gode turer. Selv om han også har sitt å slite med, så går vi selvfølgelig turer. Jeg har alltid vært glad i å gå, gemalen er vel på lære stadiet der enda. Det å gå en tur har liksom ingen misjon. Man går, fra huset opp - i skauen eller langsmed jordene eller - ja. Fra A til et B, en runde med et mål på måfå, og hjem igjen. Det durer ikke, det blir ikke til noe - man bare går! Ok. Men han blir med, når ikke kveldsturen kolliderer med turnus og eller hvile - så blir han med.

Når han blir med så tar han gjerne båndet til hunden, da har han noe i fingrene - så på den måten har turen en slags misjon likevel, og jeg er da den som er med. På disse turene er jeg ikke bare med, jeg har med meg kameraet. Jeg liker å fotografere, det synes kanskje ikke så godt på bloggen enda - men jeg liker altså å fotografere. Veldig mye faktisk. Litt mer enn gemalen setter pris på, og jeg flirer.

Vi kler på oss den aktuelle habitt for tur i vinterskrud, og med kameraet i lomma trasker vi avgårde på broddene våre. «Klikreklakk, klitreklakk, klitreklakk. Klakk, klakk, klakk» Stille. Stille.... Stille..........

Gemalen snur seg, og et godt stykke bak står jeg. Gjerne på hue over et eller annet. Det stønnes der fremme - og jeg gliser. Mister fokuset, fotfestet og står på kne og ler. Noe dere selvfølgelig ikke forstår uten å ha sett gemalens ansiktsuttrykk. Jeg kjenner det alt for godt. Der han står med armene hengende rett ned og båndet i ene handa, en ørliten knekk og svai i rygg og knær. En litt for stor, knallrød lue - som bare er sluppet løst ned på hodet. En stor svart boblejakke, av den typen som er lite ergonomisk vennligstilt - og med lommene fulle av knall rosa hundeposer. (Veit jo aldri..) Og høyskafta vinterstøvler.....med brodder.

Det var nå det, men ansiktsuttrykket er noe helt for seg sjøl. Det tilsier noe sånt som «kjære vene, skal vi nå stå her hele kvelden, hva er det hu holder på med, skulle vi ikke gå tur?!»

- jeg gjør meg ferdig med mitt, og småtripper etter. Like før jeg har tatt dem igjen snur han seg, og begynner så smått å gå videre. Mens jeg kommer meg opp på siden av gutta krutt gliser jeg, mens jeg ser jeg på han og sier:

«Må jo ta bilder til bloggen vettu»

En halvveis oppgitt mine kommer til syne et stykke under topplua. - Ja du måtte vel det du. . . Etterfulgt av et glis, du var nå søt der du tryna da.

Så flirer vi litt, klitreklakker videre mens vi småskravler løst og fast om småting. Helt til han ikke får svar, stopper opp, snur seg - og der, et stykke bak står jeg igjen på hue over noe jeg tror kan egne seg på minnekortet.

I kveld er det på?n igjen.. Og vet dere - jeg tror ikke jeg er den eneste 🙂 eller hva?

#blogg #humor #tur

 

Utdanka særklasse...

Heisann 🙂

Ikke alle innlegg kan være like morsomme, eller. Temaene skulle ikke tilsi det hvert fall - og jeg har ikke tenkt til å prøve. Jeg er som jeg er, og skriver som jeg ville sakt det. Det enkle er tross alt det beste 😉

Min humor strekker seg i grunn veldig langt, i veldig mange retninger. Jeg er den som finner meg sjæl i «Sid» fra «Istid» filmene, som «Esel» i «Shrek» som... ja du skjønner sikkert veien videre.

Men, jeg har også nøyaktig samme humor som den man finner i de gode gamle Norske Klassiker filmene. De som nå nærmest dankes ut for nyinnspillinger -(liker ikke) og som snart ikke vises på televisions apparaturen lengre. Jeg er vokst opp nærmest både med og på de Norske Klassikerne.

Og det som er, er at jeg har veldig mye av manuset til alt sammen - i mitt daglige vokabular. Og det litt artige er, at alle dere der ute - med samme form for humor kunne satt like stor pris på de gamle filmene. Sånn sett er det litt underfundig at de blir skjeldnere og skjeldnere å få tak i, og å få sett!

Hvordan ville det vært om de som planlegger hva som skal vises på TV - hadde børstet støv av noen av dem igjen?! Ikke bare «Tante Pose» som før gikk rundt juletida, og «Fjolls til fjells» som rullet over skjermen rundt påske. Det er så mange fler, og jeg er i hvert fall veldig glad for at jeg har de fleste.

En del av dere ville nok kanskje satt dere på bakbeina - det er jo fra en annen tid, hverken språk eller svart/hvitt passer inn i dagens samfunn. Men mye av budskapene er jo like gjeldende i dag, og humoren kan ikke gjenskapes i dagens samfunn! Selv «Mot I Brøstet» er allerede utdanka og utdatert, til fordel for veldig masse jeg ikke gidder å se. Vi tør snart ikke være helt oss sjøl lengre! Sånn virker det hvert fall. . . Heldigvis går «Olsenbanden» hvert år enda. Så det er da noe. Veldig takknemlig for det.

Tok en liten «prat» med noen gamle kompiser på kjøkkenet til frokost i dag - og de er selvfølgelig helt enig med meg 😉 De er alle fra en tid jeg gjerne skulle besøkt om det gikk an.

Jeg digger dem hvert fall 🙂 selv om både de og bildet med årene har fått en sprekk..

Godt vaskede lakener..

God morgen der ute 🙂

Endelig begynner kasus muttemage å roe seg ned. Gårsdagen gikk noe bedre, og med det ble operasjon mat og drikke iverksatt. Det var visst ikke bare bare det heller. . . Det er jo en litt annen form for omsorg, på flere områder kan man jo sammenlikne det med å ha småbarn, men allikevel ikke.

Jeg kan jo ikke akkurat ta muttegutten på fanget og si:

-«nå kommer toget».....

Så kreativiteten lenge leve, mens gemalen var på jobb gjorde jeg mitt ytterste og ypperste til at litt føde skulle være forlokkende.. Det tok sin tid. Han ville ikke ha tenk...

Bildet er vel av forsøk nummer 3.

Vi har hatt polarhund i godt over 30 år, så kan jo en god del triks om diverse emner. Veit jo også at nytter det ikke - så nytter det ikke. Stort sett finner de ut av tingene sjøl, noe som og skjedde her i går kveld. Men, etter nesten 3 døgn uten drikke og rennende (ulmende misnøye) - bakende så ville jeg gjerne ha i han litt væte. Enden på visa blei spiseskje. Da var det visst ikke så ille lengre. Så hurra for det, og jammen har matlysten så smått begynt å skride frem igjen også. (Han har hatt/har en helt normal omgangssyke)

Så da mor slo seg til ro med at tingenes tilstand begynner å snu kom hun på at «lille» boffeloff jo kom opp i armkroken i natt, la seg godt tilrette på armen min, og sovnet som en bjønn! Noe jeg i mårres så, hadde gitt et ukoselig stempel av et bremsespor på lakenet mitt.

Det er noe å komme på, mens gemalen kledde av seg for å finna senga si det. Var bare å rive av laknene, krangle seg opp i senga for å tre på rent stretch laken. Å som vi digger de. Vi har tempur madrasser, som veier omtrent like mye som oss sjøl. Og hjørner er moro dere - særlig når man skal prøve å kjappe seg, fordi gemalen allerede var på etterskudd - og skulle få komme seg i seng så han ikke skulle få alt for lite søvn (han står opp 04 for førsteturer)

Klønete som jeg er, sto jeg da med et kne oppå lakenet jeg skulle prøve å få rundt hjørnet på madrassen. Kunne ikke for mitt bare liv skjønne at det hadde krympa så mye.

På andre siden sto gemalen og flira.

Litt over klokka 23 var laknene på tivolitur i maskina.

Hvor mange der ute har ikke satt på en klesvask...og glemt den?!

La meg si det sånn, den maskina går enda (glorieglis) jeg glemte hele maskina, gjorde i stand kaffetrakter’n til gemalen. Leste litt blogg og aviser før jeg gikk å la meg...

Om ikke lenge skal jeg henge de opp.... Tror jeg.

Jernbanefrua..

- som suser rundt seg sjøl.

Introdusert undertøy..

Hei og hopp...

Nå skal jeg fortelle om en liten «greie» som har blitt litt morsom her i huset 🙂

Da gubben hadde bursdag i oktober var han så heldig å få noen nye boxere. Nå pleier ikke jeg å glane så veldig på herre undertøy lengre, når man når en viss alder så er det liksom ikke så mange varianter som er så veldig «spennende» lengre - ikke gubbens utvalg hvert fall. Men disse var ganske så spreke og freshe i fargene, så det blei nå til at jeg tok en kikk på de (...siden det stort sett er jeg som klipper av de plast dingsene, og vasker de likevel)

Ganske så fine disse helt nye her?!

Det var akkurat da det slo meg. Hvor informativt herreunderøy fra enkelte merker er... På noen står det jo faktisk ordet «boxer» i linninga. På disse står det som du ser «man» og jeg undres... Trengs virkelig denne opplysningen så.....opplysende og informativ?! Er det en spesifikk grunn til det 😉

Det er en sånn type humor jeg kan ha, håper du som leser skjønner at det ikke har noe som helst med noe som helst annet å gjøre - enn at vi har det bittelitt moro med småting. De tingene andre kanskje ikke tenker over sånn i det daglige. Heldigvis er jo gubben av det samme slaget, vi tar oss ikke nevneverdig nær av noe som helst!

Så jeg måtte jo spørre jeg da, om han trengte den informasjonen hver eneste dag, enten det står det eller det over hoftekammen. Han så på meg å gliste.

- Ja, det hadde jo blitt for kaldt med bare en sokk....

(Til uinteressant opplysning: Gubben har sokker og underbukser i samme skuff)

Tar meg i å tenke hvordan det ville vært, om det ikke sto noe så opp/innlysende på herremenns undertøy?! Hvordan ville det vært? Men på den andre siden, veit ikke om det gjør «saken» noe bedre at det står «Caterpillar» på undertøy heller. Ja og sokker 😉 Hovedsaken er vel at de gjør sin nytte, både her og der. . . (Veit jo at det er merkenavn alt sammen, men lell da)

- Jernbanefrua, som ikke kan dy seg når hu egentlig kan la være 😉

#undertøy #menn #humor

 

Vi våger nok sikkert...

Hei hei :) Ny dag, nye (u)muligheter.

Nok en natt utenom det vanlige for oss her, men mens gubben har fått sove mer eller mindre uforstyrra - så har jeg flydd opp og ned som en strikkball. En hund med omgangssjau er nå det det er, det også. . . Men far skulle jo avgårde på arbeid, så mors 24/7 kåpe (morgenkåpe) får svingt seg i disse dager. Så mye luft under skjørtene har ikke denne frua hatt siden hu blei gift si. . . 

Sitter her med en god kopp te og leser blogger, en aldri så lita kosestund akkurat nå! Ja, nå har jeg blogget i mer eller mindre 10 år her inne, så sjøl om denne blogg adressa er rimelig fersk så er jeg på ingen måte ny i "gamet" og nå tar jeg meg nok en gang i å gruble litt, og jeg har allerede et innlegg klart til seinere i dag - hvor jeg setter spørsmål ved en underfundig sak. Håper du vil komme innom å lese den, for jeg tenker at humoristisk undring og eller grubling vil det nok bli mye av her inne! Spørsmål kanskje bittelitt utenom de helt vanligste.

Jeg tar meg ofte i å tenke over ting som jeg sjelden hører andre tenke over - før jeg nevner dem. . . Da hender det like ofte at flere henger seg på, og en liten "filleting" blir plutselig veldig intern og morsom - men noen liksom være først - og det pleier å være min artige lille "oppgave" i vår familie hvert fall. Jeg veit jo at jeg på ingen måte er aleine om å gruble. Men skal vi tørre å si det rett ut?! Ja det syns jeg. Jeg er nå en aldri så liten humørspreder da. Eller morsom som svigermor sier. Jeg liker ikke tabuer, jeg liker å kunne snakke, eller i dette tilfelle skrive da - om det meste, med en stor dose humor - uten at hverken jeg eller du skal sitte her å se ut som en tomat - og at innleggene kanskje får ligge en time, før jeg er så flau over hvor "teit" det innlegget blei - sånn at jeg løper inn og sletter.

Visst er jeg god på å nærme meg den berømte kanten, men jeg stuper sjelden utafor. . .

Jeg håper du vil være med meg her, jeg oppretta denne bloggen for å ha det gøy, og det håper jeg du også har. Vi er bare mennesker, alle sammen.

Liten forskjell på Jørgen Hattemaker og kong Salomo. Så vi "tør" nok sikkert. Nå hørtes det vel ut som at dette skal bli en flau type blogg - men nei! Det skal den ikke. Det skal bare være litt ærlig, med snert.. Hvordan ville det vært?! Håper du vil være med..

Jernbanefrua..
- som liker å lage humor ut av små "ubetydelige" saker og ting...

#humor  

 

Lekt med snø...

Hei i natten 🙂

Snart på tide å finne laderen (les: seng) gubben sover for lenge siden, mens jeg fant på noe helt annet. Som jeg har for vane. Jeg skal alltid «bare» flere som meg?!

I utgangspunktet er det ofte en plan, den begynner nesten umiddelbart etter oppstandelse. Den starter ofte med at «i kveld skal jeg legge meg tidligere» men et eller annet sted utover kvelden går det skeis. Som i kveld. Jeg er en kroniker med ditto utfordringer som ofte er med på å besudle dagene, omtrent den veien høna sparker. Og i kveld fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på litt bilderedigering i en app.

Det ble 1 bilde, det ble 2. Det blei kasta - men nummer 3 ble visst ikke så verst! Hvorfor jeg tok bilde av snø kan jeg ikke svare på, er det noe vi er litt over middels lei av nå - så er det snø! Men motivet var nå heller ikke så viktig 😉

Kan uansett glede meg over det faktum, at jeg denne sesongen også fikk «lekt» med snø!

Jernbanefrua -

som nå skal legge ullpleddet over dyna.

Både praktisk og upraktisk informasjon..

Heisann 🙂

Før jeg lar meg selv få noenlunde fritt spillerom her inne, tenker jeg at det nok er koselig med litt praktisk - og eller upraktisk informasjon om forfatterinna av denne bloggen.

Denne bloggen skal være et slags pauserom, et sted hvor humoren og hverdagens tull og ball får komme frem slik det vil. Jeg har en blogg her inne fra før, en som rusler og går den koselige og vante vei. Den har med tida mer eller mindre blitt typ rein bokblogg, og siden mange allerede setter pris på den som det - så ville jeg ikke begynne å blande inn en masse rot på den. Hele poenget er at jeg har så mye mer på lager enn gode bøker. Og alt det andre vil få lov til å komme her 🙂 Håper du vil like denne uhøytidelige bloggen min (vår)

Sier vår, men mener egentlig min.. Selv om vi er to voksne og en hund her i heimen, så er det bare jeg som liker å skrive.

Humoren står vi begge for, og jeg vil bare nevne et par ting først som sist. Her er galgenhumor, selvironi i bøtter og spann - og null nix selvhøytidelighet! Men selv om det i aller høyeste grad vil få komme frem her inne - så vit at det ikke er ment hverken nedsettende, diskriminerende eller på noen som helst annen måte, som i dagens samfunn kan lure seg innunder mobbing. Er selv et tidligere mobbeoffer, så uten å dra den for langt så veit jeg godt hva det er!

Dette er rett og slett reine utspill fra den humoren vi begge har.

Humoren hvor vi kan le av hverandres positive og negative sider, uhell, klønerier og andre underlige tanker om familieliv og samfunn - som popper opp i tide og utide.

Håper du vil like det. Følg gjerne på 🙂

-Jernbanefrua (i furua)

Når hunden går foran gubben..

 

 

 

 

 

Sist gang jeg prøvde dette her ble bilde og tekst noe underfundig sammensatt, håper det går noe bedre denne gangen - (det var vel verst for mobile lesere) hvis ikke må jeg rett og slett lære et eller annet - av en eller annen. Det fungerer alltid så fint når jeg bruker blogg appen, men ikke via mac`n. Irriterende. . . 

Nå er gubben på vei hjem fra førsteturen sin, og middagen står ikke ferdig på bordet når han blid og fornøyd svinger inn på gårdsplassen her.. Det pleier den vel generelt sett ikke å gjøre heller, men så veldig langt unna når han har førsteturer pleier den heller ikke å være. Gubben er forberedt. Veldig forberedt.

Kasus mage ala`mutt har gått foran alt som er de siste to dagene, men hunden har fått mat, til han kokte jeg kyllingfilet, ris og gulrøtter. En av de første anbefalingene ved løs mage hos hund. Noen som veit om det er et hundevirus ute å går? Syns jeg hørte at det faktisk er flere i bygda som er ramma. Skulle det være tilfelle så ligger vi tynt an når poden begynner i barnehagen. He he he. Den var tørr.

Hunden her i hus er snart 2 år, og siden vi ikke er velsigna med felles barn, så er denne her gromungen våres. Akkurat passe bortskjemt, lett å si kanskje. Men han kunne faktisk vært veldig mye mer bortskjemt. Nok om det.

Når jernbanefrua serverer sin elskede middag i dag gjenstår å se faktisk, pleier å planlegge detta der, men når unntakssituasjoner inntreffer - så glemmer denne frua mye av det andre. Det er jeg neppe aleine om. Det inngår fort i sekken for "sånn er`e bare, så sånn må det bli" nå er det ikke så ofte den velkjente "tidsklemma" inntreffer her da, og det er kanskje derfor alt annet må seile sin egen sjø når unntakstilfeller forekommer (?) Det er ikke synd på gubben av den grunn, siden han var forberedt på hva som fortsatt foregår her i heimen så spiste han et lite ekstra måltid der han var, mens jeg spiste ditto her..

​Litt seinere i kveld skal jeg fortelle om planen for denne bloggen - om det er noen fast plan da, det er det vel egentlig ikke. Men litt om den, oss og hva den skal få lov til å romme. Kom gjerne igjen.

Jernbanefrua...
- som har en middag i ermet bittelitt seinere enn vanlig...

Sammen med de små meisene...

God morgen der ute.

Ja for det er en god morgen, ikke sant?! Det skal vi uansett hva like å tru. "Mot i brøstet, vett i pannen...." Det er jo bare å "henge i stroppen...?"

Har ikke tall på hvor mange sitater som brukes om alt og allting, men det er allright, det er sånn vi er antakeligvis. En fin måte å pusse pent over at ting ikke er helt som vi kunne ønske det....Her også..

Jeg fløy ut og inn med hunden helt frem til klokka 02 i natt, og da han kom med snuten sin pent plantet oppi halsgropa mi litt etter klokka 07, ja da spratt jeg vel opp - like glad som dette innlegget skulle tilsi?!.... Eller ikke, jeg vil jo helst at dere skal tro at jeg gjorde det, men egentlig var jeg ikke heeelt sikker på hva det var, hvor jeg var - og om dette her skulle være sånn lenge..

Realitetene kom dog fort på meg, vrengte meg ut av senga, kasta morgenkåpa rundtomkring meg selv og tasset i noe jeg tror var et forsøk på å være rask... mot verandadøra... Der blei jeg stående som en kanadagås uten fjær... Vet ikke helt hvordan de ville oppført seg på terrassen her i 13 minusgrader, men det var kaldt.. Å du milde verden som jeg våkna... Jeg er ikke laget for kulda, hverken på den ene eller andre måten, så jeg dro forsiktig igjen døra mens polarhunden vasset ut i snøen, og blei stående i noe jeg faktisk tror er en evighet. Han er ikke helt stabil i magen om dagen, skal ikke dra den historia her - det begynner å rette seg, men vi har hatt litt av en helg....

Å her er vi da enda.. Mandag morgen, nu uke, ny dag og allskens nye muligheter. Gjenstår å se.. Men de små meisene flyr skytteltrafikk mellom mat og busk. Så noe er i alle fall som det pleier... Etter 3 timer på beina har jeg enda ikke kommet lengre enn til kaffekoppen... Har du en bedre start på dagen? Håper uansett det....

#morgenstund 

 

Jernbanefrua....

På nett.nå...

Hei hei der ute.

Jeg har tatt steget ut i den store bloggverdenen, og håper jeg vil bli godt tatt i mot. Blogg adressen er som jeg er, ei jernbanefrue, det navnet var tatt, så da blei det frua :)

Et sprudlende damemenneske på 35 vintre tråkker forsiktig ned på perrongen, dette er ikke en helt ukjent stasjon - men kjenner at det er litt for tidlig å gi meg helt til kjenne. Ta og føle litt på miljøet i denne "bygda" først. Men litt om meg skal du få. Jeg er 5 generasjon innen jernbane i min familie, jobbet flere år i jernbanen selv, gift med en jernbanemann med jernbane røtter et stykke bakover, og ikke nok med det. Over garasjen er det rom for modelljernbane! Alt dette kommer det mye mer om bare jeg blir "husvarm" på denne bloggen.

Nå tror jeg vel ikke at dette blir en plattform kun for jernbane, det blir vel litt om alt - men det forklarer hvorfor bloggen heter det den nå gjør, og fordi man fort får inspirasjon dit hen av alle bloggere med "frue" i navnet.  Selvfølgelig ikke negativt ment, men smitteeffekten fungerer også her..... Blei rett og slett litt lite kreativ...

Det kan jeg fort bli av designet på bloggen også, blitt noe helt nytt siden sist, og alle de fine valgene som lå tilgjengelig før - er ikke helt tilgjengelig lengre. Like morsomt som signalfeil...

Kom gjerne med tips og triks til at dette her kan bli noe bra, og ikke minst - noe du vil lese igjen :-)

Ha en god natt :)