Vår påskeaften. Del 2..

Nok en fin dag over Hadeland er over. Igjen har vi kost oss maksimalt hele dagen.

Vår påskeaften del 1, kan du lese H E R <3

Utflukten startet på apoteket, litt solkrem, plaster og litt annet kjekt å ha - som vi var tomme for,kom på plass. Så reiste vi til to andre butikker, for både gosj (munngodt/godterier) og litt annet (også kjekt å ha) samt at vi fikk en akkurat passe stor bordgrill av svigermor.

Vel hjemme igjen fant vi hver vår plass midt i sola, og der satt vi å skravlet til det var tid for å fyre opp den nusselige grillen.

Vi ble fem stykker til bords for litt småknask å spise på. Den grillen var veldig veldig kjekk - og med lokk som kan festes - så det kan røykes mat i den også, eller ta den med seg. Det er jo en turgrill. Noe vi ikke har hatt før.

Denne tror jeg at vi kommer til å bruke veldig mye. Veldig kjekk for bare oss to. Lettere å fyre opp den der, enn den store.

 

Vi satt ute og pludret til sola gikk ned, da fyrte vi faktisk opp i ovnen inne, ble brått litt uggete når sola føyk avgårde. Så har disse to andre her spilt av meg nesten alle kronestykkene mine. Svigermor har nå en hel haug med penger etter å ha vunnet, en hel del. Men 31 er kjempemoro å spille. Jeg vant da potten en gang i kveld - så får vel være passe fornøyd 😉

 

Har du spilt kortspillet 31 før?

En dings til ble med hjem også, en Bluetooth spiller med lys og «fontene» den spilte ikke akkurat så veldig høyt, men høyt nok for kos ved bordet til spillingen. Tok en snutt og la ut på Snapchat?en av den. Fin å se på 😉

 

Nå er svigermor i seng, og vi er på tur vi også. I morgen skal svigermor hjem, og alt sammen roer seg ned igjen her hos oss. På bloggen også, har masse fint i vente å lese meg opp på. Når en har besøk så blir det ikke rom for å sitte med en hel del annet. Det er usosialt så det holder 😉 ikke noe koselig for den som besøker antar jeg. He he. Enda vi har tulla fælt på Snapchat. Det syns hun heldigvis er veldig moro. Noe som er gøy for oss også da vi ikke sees hver dag.

 

Uansett, har allerede begynt på et kåseri fra våre påskedager, morsomt å skrive det - for jammen har det ikke manglet på tullete setninger.

 

Håper din påskeaften har vært så fin, som den kunne bli.

Vår påskeaften. Del 1..

Da er den her, påskeaften - i dag skal høna slippes fri, eller var det en annen dag jeg tenkte på da kanskje. Nei det er da vel påskeaften. Store hønedag 😉 skal spørre gemalen jeg, for sikkerhets skyld. Han påstår at han har greie på, høner og kyllinger å sånn. Jeg holder munn. Vil nødig blande meg inn i en manns betraktninger på den biten 😉

Men det er uansett påskeaften. Og i dag skal vi igjen kose oss. Siste hele dagen sammen før svigermor skal hjem. Det går så foooort. Tida, især når en har det moro.

Ute har det tinet godt disse dagene. Min spraylakkerte vår har snart sildret avgårde, og ut i gaten - skapt undring for de til fots. Hvorfor i alle dager er kanten turkis??! He he.

I dag tenker vi oss ut på vift en tur, så skal vi grille litt midt på dagen 🙂 det blir nok veldig koselig. Er så glad for at det ble et så fint vær i påsken. Så det går an å være ute å finne på ting. Hurra for det.

Del 2, med dagens innhold kommer i kveld.

Lag deg en finfin påskeaften 🙂

Vår Langfredag..

Del 2 🙂

Del 1 kan du, hvis du vil lese H E R <3

Med mat i magen var vi klare for dagen. Det var sol fra knall blå himmel, og med det fant vi ut at vi skulle flytte en snøhaug - så vi fikk igjen uteplassen vår på fremsiden.

Det ble visst litt av en jobb. Og med tre dårlige rygger tok det litt tid. Men men. Tid hadde vi jo 🙂

Noe smelta. Resten ble måkt vekk litt seinere 🙂

Provisorisk bordplate for anledningen, duk - lys og svigermors sirupskake. Nam nam.

Etter en god stund i sola gikk vi oss en lang tur 🙂 Måtte jo vise frem litt utsikt - til innsikt. He he.

Er nå pent utover her da 🙂

Gikk opp til det nærmeste og høyeste punktet.

Oppi der er det nå hugget ut en hel del, for å gi plass til den nye hovedveien (grøss) for min del haster ikke det noe større å få ferdig, da det snakkes om bom i alle retninger av bygda.

Kald ved 😉

Vel hjemme nøt vi sola en hel del til, før middag. Etter middagen tok vi damene noe godt i stettglasset, mens gemalen tok litt i et midre glass.

Frem med kortstokken og spillet 31. Ikke så veldig moro å spille når man «bare» er to, men veldig moro med tre eller flere. (Poenget er å få summen 31 ut i fra 3 kort på hånda av samme slag)

Igjen litt dagbok preget, men det blir det rett og slett - når en har en god del annet å ta seg til. Det skravles og skjer noe nesten hele tiden. Veldig koselig alt sammen 🙂

Nå er det kvelden på oss. A svigermor selv er i seng, og vi andre er på tur. Nok en fin dag er over. Med masse heder og minner om svigerfar.

I dag var det 1. år siden han gikk bort, veldig fint at vi kunne være sammen denne dagen også. Denne dagen i fjor snødde det. Rart med hva en husker.

I morgen er det påskeaften, og vi har grillmat i tankene. En tur ut på butikken og diverse, kanskje en tur til fots - og ellers nyte sola til det fulle 🙂 Bare nyte og ta ting helt som det faller seg.

Referat kommer på blogg 🙂

Håper du har hatt en fin dag 🙂

#langfredag #påske

Vår langfredag..

Del 1 😉

Dagen er i gang, og sola skinner varm og god over Hadeland. Svigermor har sovet godt (hurra) og både hun og gemalen var på beina før frua...

Er det ikke snodig?! Når søte eldre damer sier at de er trøtte, og anslagsvis kommer til å sove lenge - ja så er de på beina får småfuglene har fått på fjørfrakken sin. Så der lå jeg å druntet, med Ludvik plutselig ved min side - så kommer det fra gangen «er du oppe eeeeel» ja nei det. Snart 😉

(Snille damen hadde med gule tulipaner i går, kjempefine)

Nå ramler og skramler det inne på kjøkkenet. Vi har akkurat fått i oss første ladning kaffe, og de to har gått inn igjen og begynt å finne frem mat. Kjøkkenbenken vår er ikke konstruert for mange kokker, så jeg sitter fortsatt ute i solen. Litt til, snart inn og ordne med det som foregår ved en annen benk 😉 teamwork er bra. Det liker vi.

Når maten er i magen blir det nok litt mer kaffe, før vi kler på oss og tar en tur rundt i nabolaget, og kanskje litt utenfor. Nyte sola som best vi kan 🙂

Forhåpentligvis finner jeg da noen fine objekter å ta bilder av - til kveldens del 2.

Nei nå skramler det fælt her inne, best å avslutte før et eller annet finner veien til gulv. Jeg begynner allerede å få nok inspirasjon, til et påske kåseri å servere her når damen reiser hjem 😉

Lag deg en herlig dag så lenge.

Runder av skjærtorsdagen.

En fin dag, med påfølgende fin kveld rundes av her i brøtte.

 

Siden innlegget før i dag har svigermor ankommet, vi har fått mat i magene - og lekt oss med Snapchat. Svigermor begynner å bli en kløpper på Snapchat altså, og det er veldig moro å se på. Nå er damen plassert trygt i seng, og vi skal finne våre vi også. Lade batterier til en ny fin dag 😉

 

Blir en kort oppdatering fra meg, men i morgen skal vi ut på tokt - så det kommer mer. Mye mer 😉 som vanlig er det litt stille før stormene. Denne fredagen er og blir jo også lengre?! He he. Tørt.

 

En god natt ønskes fra

Det var den dagen..

Kåseri om torsdagens start.

Det var skjærtorsdag i huset, og den dagen svigermor skulle komma på trammen. Frua hadde som vanlig svinset rundt seg selv i noen dager, med ønske om å slippe husarbeid mens familiens eldste inntok hjemmet. Den biten så ut til å gå helt etter planen. Helt til...

Nå visste ikke frua lengre, om dette var den skjærende gode torsdagen, eller den skjærende dumme dagen. Dagen var enda for ung til å gjøre opp status.

Noen litt småhektiske dager hadde det vært førut, da malamuten brått ble litt pjusk, men frua var nå optimist på den fronten - trodde at det skulle gå over alle mulige forventninger. Litt stell av sår, og noen medisiner så ut til å begynne å jobbe. Nå skulle da også «bæssmor» komme. Så alt dette her trodde frua skulle gå finfint.

Verre var det vel med gemalen, som kvelden før kom hjem bærende på en del småhosting og nys?!

Skulle dette velte hele påsken?!

Frua så med ett for seg noen dager mer hektiske enn noen andre, sammen med svigermor, pleie av hund - og nå en gemal med hyppige nyse og hostekuler.

Dette kunne rett og slett bli en interessant påskehelg tenkte frua, dette kunne rett og slett bli alt mulig - det kunne nesten gå bra, eller den veien høna sparker 😉

Åsså «Mannesyken» da, den verste av dem alle. Den man helst ikke vil ha i hus, under noen omstendigheter. Frua måtte flire. Det var på alle mulige måter godt ment. Men helt sikker var hun ikke.

Især ikke da hun hadde vasket over alle kjøkken frontene, og endelig dro ut proppen å så seg fornøyd og ferdig. Da samlet gemalen sammen en del plast. Deriblant noen angivelig tomme flasker, med essens til sodastream’en. Det han hadde slurvet med siste gangen han lagde brus var - å sette på korkene...........

Så da han grabbet tak i dem i full fart, for å slenge dem i plastsekken - så var med ett kjøkkenet, fra front til gulv forvandlet til et uvasket og fraflyttet slakteri. Alt som hørtes var lyden av plastkorker som kunne fly!

Akkurat da forsvant fliret til frua. Hun satte bare proppen tilbake i vasken, og satte på krana.. Hun forble taus i dette øyeblikket.

Bjørnene var allerede på tur ut vinterdvale, nå hadde frua mest lyst til å krabbe inn - og overta det lunkne hiet.

Det var bare torsdag, og det var lenge igjen av den. Hun håpte i det lengste, der hun vasket videre - at det bare var noen få utagerende nys..

Fortsettelse følger.... 😉

To be continued...

#påske #humor #ironi #kåseri

Da gjenstår det bare...

Kvelden er her. Den kom så alt for fort nå syns jeg, etter å ha vært meget produktiv - om jeg får si det selv. Men jeg er ikke ferdig, blir jeg noen gang helt ferdig jeg tru?! Eller er jeg en av dem som slår meg til ro med..... noe å tenke på. Jammen fikk jeg det.

Neida. Jeg liker jo å bli ferdig med ting jeg ser for meg at jeg skal gjøre, og jeg planlegger ofte hva. Jeg er en lojal person ovenfor meg selv sånn.

Man drar seg faktisk ubevisst ned også, ved å svikte sine egne ønsker, mål og planer 😉 det liker ikke jeg. Jeg liker meg best helt der oppe. Mitt «oppe» da hvert fall. He he.

(Påsketurister som snart ankommer Gardermoen)

Her blir det nok en tidlig morgendag, med å få unna det resterende - før svigermor ankommer litt utpå dagen. Noen fine dager ligger forhåpentligvis foran oss, selv med litt sårbehandling og ekstra medisiner på muttefutten vår. (Tidligere innlegg i dag)

Nei det er nok lenge siden jeg sluttet å tro, at noe «bare» blir bra! Noe skjer, når en minst venter det. Men jeg kjenner at det tross alt var veldig bra, at vi valgte bort en fjellpåske uten faciliteter i år.

Vi skal være her hjemme, og med det blir det nok ikke stille fra meg her inne heller 😉 Men om det blir like mange oppdateringer - som det ofte kan bli, og blir ellers i hverdagene, nei det er ikke sikkert.

Nå skal jeg tørke over enda litt til før jeg tar kvelden, i morgen gjenstår «bare» gulvene, så dette blir så bra som det får blitt 🙂

Håper du har en finfin kveld 🙂

Produktivt som bare det..

Hei igjen ♣

Denne dagen begynner nå så smått å føles litt seig, litt som den vaffelrøre "deigen" jeg satte her om dagen. Dagen har vært lang, og enda er det en del igjen. Skulle nesten tro det var Langfredag (ha ha) Formiddagen dreide seg så mye om Ludvik, at jeg nå ser at vi har glemt noen ting på butikken. Nå kom ikke det akkurat som noe sjokk heller, selv med lapp greier vi alltids å glemme noe - men det er nå alltids litt ergerlig å glemme noe når det nå er stengt et par dager. Får tru vi greier oss uten til lørdag. Bare å stokke om på noen planlagte middager så går nok det også.

Ludvik har (bank i bordet) greid å holde seg unna såret sitt, men å tro på miraklenes tid er jeg ferdig med. Men for å komme med en ørliten oppdatering så har han vært en særdeles rolig og kosete fyr, i dag også. Så lenge han greier å holde seg unna, så alven får virka så får medisinen innabords gjøre resten. Ikke så lett alt som kan skje en hund. Det synes muligens litt lettere å si til barn at de ikke skal røre sår, og ikke minst hvorfor, forklaringer er bra ;-)

Dette var utsikten før i dag, og det er den enda. Kost meg maks i solveggen mens Ludvik har sovet. Kunne sikkert sovnet selv også, men lot det være - isteden har jeg blitt helt hekta på et ord kryss spill på brettet mitt. Så mens jeg har spilt og kost meg i sola så har det gitt avkasting. Jeg har allerede fått farge =) Hurra. Jeg er en av de "heldige" som lett får farge i sola, joda, med smørning. Eller krem da. Jeg har enda "knestrømper" etter fjorårets moro, noe gemalen hadde det særdeles moro med i vinter. Det ser visst litt rart ut med brunfarge fra tærne og opp til knærne midtvinters. Men da har jeg noe å bygge videre på denne sommeren ;-)

Igjen ble dette et type dagbok notat, og igjen beklager jeg at bokomtalen ikke har nådd frem. Men hvis du venter spent på den, så kan jeg i alle fall love deg at den kommer. Alt for morsom bok til å gå glipp av for likesinnede bokelskere. Omtalen er nesten ferdig, så kanskje jeg får tid mellom vaskefilla og støvtørken i løpet av kvelden?! Nå skal jeg hvert fall spise litt, og vaske litt sammen med den gule kula inn i solnedgangen, så romantisk at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg altså ;-) Men jeg har planer om å være så produktiv, at ingen vil tro det. He he, begynte i går, men det ble jo ikke så bra =)

Håper du har en fin dag så langt, blogges senere i kveld ;-)

  

Plutselig en medisinsk påske..

Onsdagen er i full gang. Her også. Her startet den noe tidligere enn vanlig, etter en kortere natt enn vanlig - for å rekke alt vi plutselig måtte rekke, med gårsdagens oppdagelse.

Gemalen er nå på vei til sin siste sistetur før noen fridager. Vi hadde «bare» butikken på agendaen før han dro. Helt ut av det blå måtte vi nå også presse inn et lite veterinærbesøk - og ikke minst apoteket.

Jeg skrev i går kveld at han ikke kom til såret med bakbeinet. Vel, det viste seg å være en bløff uten like. Akkurat da pysjen var på, og siste steget over dørstokken til soverommet skulle tas - så strakk det nok litt i såret. Og på et millisekund var det hele blødende igjen. Så det ble en senere natt på oss, mer rensing måtte til.

Før vi dro til veterinæren var vi bare lei oss. Hvordan i alle dager skal dette her gå?! Mitt håp var at han ikke kom til selv, da skulle det jo fått gå bra, helt av seg selv. Men så lenge han kommer til - så føler vi oss bittelitt maktesløse. Sokk fungerer ikke, den vil aldri i verden få være i fred. Vi så for oss at vi måtte kneble bakbeina på vår venn, men vi får prøve t-skjorte isteden.

Litt mer håp da vi kom ut igjen. Får ikke sakt det nok, vår veterinær er helt fantastisk.

På apoteket er man sjelden alene en slik dag, det er helligdager på gang - og i forkant av slike tar nok veldig mange en siste titt i medisinskapene sine. He he. Så også rundt her. Men jeg kom da til, og kom ut igjen med en bærepose med Ludvik’s navn på. Samt to kremer til mine egne tørre hender.

Vi kom oss på butikken, fikk handlet - samt hjulpet en eldre dame i nød med litt strøm, så damen med passasjer kom seg hjem også 😉 ikke så greit når bilen ikke vil derifra. Men en liten strømforsyning fra Jippi fikk den lille bil i gang.

Vel hjemme igjen var det å pakke ut, servere Ludvik et nydelig smørbrød av 2 piller. Halvannen koloss av den nye. Av typen knall, knall rosa. Så en halv til av den «dritten» han allerede går på - som igjen er roten til at alt sammen har blitt så mye enklere å få. Men vi kan ikke slutte med den heller, for det går ut over hovedondet. Så vi må bare ta en episode om gangen, prøve å unngå enda mer muligheter. Til den kjedeligste dagen av dem alle kommer. Vi har håpet om at det enda er veldig lenge til, og at vi greier å la han få være hund uten at det går ut over huden.

Etter at smørbrødet var i magen var det tid for rens og salve. Ludvik er en enestående fyr. Litt leverpostei i «kong» så kan vi gjøre hva pokker vi vil. Så nå får vi tru at han blir litt trøtt, så såret kan få være i fred 🙂

Så sånn var formiddagen her. Nå blir det å slappe av litt før jeg setter i gang med resten av min plan. Husarbeid er gøy altså. He he. Men det er veldig herlig når det er gjort.

Ble litt dagbok her i går og i dag, men sånn blir det fort når ting skjer. Mister litt fokus på moro og andre ting 🙂 Så det får gå. Snur forhåpentligvis snart igjen dette her. I morgen kommer svigermor og blir med på moroa, det blir bra.

Hvorfor mutt ikke hadde futt..

For deg som ventet spent på en bokomtale i dag, jeg legger meg paddeflat (?) for at jeg ikke har rukket å få den ferdig. Du skjønner...

Denne dagen har igjen vært litt av en dag. Rettere sakt kveld. Jeg fikk gjort en del av det jeg hadde planer for, men utover ettermiddagen fant jeg brått ut - hvorfor det ikke var noe futt i mutten våres, som jeg nevnte før i dag kanskje hadde tatt påskeferie?!

Under en kosestund så jeg, at pelsen var rød over ryggen. Æsjameg. Hadde han klort seg nådda. Så jeg tok en liten undersøkelse - og jeg fant, jeg fant. Passe stort og blødende sår, og en tjukk skurv av størknet verk rett ved siden av.

Gemalen var jo på jobb, så jeg fikk halset mutter ned hit. Så vi kunne være to om overnevnte kasus. Den ene lokket med leverpostei, mens den andre fikk renset og klippet pels. Fikk kontakt med veterinæren, så her blir det en bitteliten medisinsk påske. Helt sånn plutselig.

** Han har nok «lekt på seg» et sår i moro med ene nabohunden her om kvelden. Som det da har gått betennelse i. Han har en liten bestekompis noen hus unna. Under all pels og ull har vi da ikke sett hva som har foregått, så det har fått kost seg noen dager. Helt til han rullet på den harde snøen ute, så ene skurven ble røsket av **

Jeg pustet lettet ut, igjen. Påsken står jo rett foran døra, og jeg så bare helligdager foran meg. Veterinæren her i bygda er bare e n e s t å e n d e! Noe annet ord passer ikke, enestående er ikke nok det heller.

Heldigvis da, så får han ikke et eneste bein bakpå der. Så slipper nok å styre med både skjerm, eller sokker. Det er en glede i seg selv det. Det er ikke videre moro for noen å styre med. Så får tru at dette går fint over om kun kort tid. Sett det verre i løpet av alle årene med polarhund.

Det var kvelden her i hus. Har du hund, eller katt også for den del - så skjønner du nok fort at slikt «stell» fort kan ta sin tid 🙂

Nå er gemalen hjemme, og vi skal ut på kveldsturen vår. Håper du har hatt en fin kveld - og at natta blir god.

Det vil seg sjelden...

Jeg kan bare legge meg flat med en gang, det vil si - ikke bokstavelig. Da kommer jeg vel ikke opp igjen med det første. Men sånn billedlig kan jeg bare legge meg ned først som sist.

Jeg er og blir en litt over middels klønete person. Jeg innehar masse masse gode ressurser i form av tips og triks i henhold til renhold - som jeg prøver å utføre litt av i dag. Og det begynner så bra, det meste av det jeg skal gjøre. Men et eller annet sted på veien er det som om den lille bryteren i topplokket slår seg av. Det meste går i krøll, og jeg ender opp med å stå å le av meg selv. Hva annet kan jeg gjøre?! Jeg har forsøkt å bli sint noen ganger, men det leder liksom ikke til noe herlig resultat det (les: brekt fot, arm og klippekort på legevakt) Det er både bedre og mer lønnsomt å le!

I går spurte jeg mutter om det har noen sammenheng?! Hun har diverse gikt utfordringer, og hun fortalte meg - at da jeg bare var 3 måneder gammel fikk hun et utbrudd. Et i begge armer, som gjorde at hun ikke ville holde meg i frykt for å miste meg.

Jeg kunne ikke dy meg. Jeg kan jo ikke det, så jeg spurte om hun likevel tok sjansen - og da eventuelt mistet meg så frontalappen liksom ség ned mot lillehjernen, så den lappen kanskje ble erstattet med en post-It lapp uten notater istedenfor?! He he

Godt vi har humor og humør sier jeg.

Uten det vet jeg neimen ikke hvordan alle dagene kunne blitt.

Etter å ha veltet først den ene, så den neste vaskebøtta med såpevann så jeg et:

Og nå sitter jeg her. Det eneste jeg har fått gjort hittil er å tørke opp vaskevann. Da i en passe kjapp fart for at parketten skulle overleve fruas kasus.

Ingen skal komme her å si at de to flekkene av gulvet ikke er rene. Men det har seg jo sånn da, at det var vinduene jeg skulle vaske, innvendig - og det med en sånn finurlig dings som durer. Altså en durende nal med tilhørende sprayflaske med vaskemopp.

Så hva i all verden var planen med den vaskebøtta først som sist?! Og enda merkeligere var, at når jeg snublet i den første. Hvorfor laget jeg en ny - og satte den nesten på samme sted som den første?! Det fine er at bøtta var liten. Et lilla gresskar med smilefjes på. Helt riktig. En slik bøtte barna sanker godter i - i slutten av oktober. Akkurat passe størrelse for å vaske litt rundt.

Men med alt det der måtte jeg ta en pause nå. Her må det tenkes. Jeg må lage meg en plan.

Vinduene bør vaskes før neste punk på lista aktiveres. Jeg var forut meg selv. Igjen. Noe jeg er god på når multitasking er moro. Da tenker jeg ut en fire, fem (u)oppnåelige prosjekt, men så sauses de alle sammen til et kasus, fordi multitasking jo betyr å gjøre flere ting samtidig. Gemalen er heldig å unngår alt sammen i dag. Han er i gang med sine tog på jobb. Ludvik ligger fremdeles ute i sola, og nå lurer jeg på om han skjønte hva som ville komme?!

Nå har jeg kost meg ute i sola lenge nok til å kunne dele opp oppgavene på best mulig måte. Først vinduer, så vaskebøtte. Jeg håper det går bra herifra. Det aner meg, at det kan komme en del 2 til dagens utfordringer.

 

At jeg kløner litt har jo også en del med at jeg sliter med skuldrene om dagen, det vil jeg tro du som har vært med meg en stund forsto. At det er ikke alt jeg greier å forutse av klønerier heller. Men å fylle bøtta. Den tar jeg på diverse kapper. Å ja, det stemmer ja. Vaskerommet. Off.

- kommer tilbake med mer. Når det har skjedd 😉

Mutten har tatt påskeferie..

Vårt pelsbarn er en bedagelig fyr. Det skal han ha, men nå tror jeg han har tatt påskeferie, med skyhøye kneløft har han forskanset seg oppi første og beste stol ute - og ligget der en god stund.

I dag skinner sola, så han får bare ligge der. Jeg har funnet meg godt tilrette i den andre stolen her ute 😉 her blir vi nok en stund, hvert fall han. Jeg litt til og fra 🙂 Så skal vi på tur.

Mens jeg sitter her, går tankene tilbake på barndommens påskeferie på hytta. Vi er utemennesker. Trives best ute når det er vær til det, den gangen også. Men jeg ble nok opplært til å nyte utelivet. Kunne nok fort bli et barn som satte mer pris på inneliv. Men det var ikke noe alternativ, vi ungene skulle ut. Evig takknemlig for det.

Da ble det å lage snøhule, snølykter og en og annen engel. Men ikke hver påske. Sakte men sikkert ble det mindre snø. År for år. Da ble det å finne sykkelen med de store ballong hjulene. Frese rundt på den i sølepyttene. De senere årene har det nær sakt vært bart. I år tror jeg nok ikke det er helt sånn. I år hadde det nok gått an å lage hule igjen. Men jeg skal nok ikke det.

Nå nytes sola best i solveggen eller på tur. Litt Ole Brum tendenser med ja takk begge deler. Som jeg skrev i går kveld, så greier jeg ikke helt å skjønne - de som makter å sitte inne en hel dag. For å kikke på tittekassa. For min del stopper helsa meg, nær sakt heldigvis først. Jeg blir stokk stiv av å glane lengre enn en vanlig films varighet.

Opp å gå, men jeg blir og litt rastløs. Liker ikke å la meg sitte meg ned - om jeg kan si det sånn. Jo lengre en sitter å glaner, jo trøttere og daffere blir en. Jeg liker å sprudle jeg, bruke kreativiteten og interessene til å finne på konstruktive ting. Noe som kan bli noe. Noe som har noe mye mer for seg.

Men bevares, jeg kan kikke - og jeg kikker jeg også. Skal ikke gi noe som helst inntrykk av at jeg ikke ser på noe. Det gjør jeg 🙂 Men kanskje ikke på det samme veldig mange andre ser på. Er nok snart helt utenfor alle de nyere serier, som kommer og går.

Ludvik er ikke enig i dag. He he. Så jeg skal nok få pusle litt i hjemmet i fred. Trengte nok de dagene førut, for å komme i en slags modus.

Alenetid er gull. Sånn er det bare, de kveldene pleier jeg å se. Som regel tar jeg meg inn igjen på programmer jeg liker, som da gemalen ikke liker. Men så forsvant alt sammen ut av hodet mitt når jeg fant «Dynastiet» i går. En serie mutter kikka på. Dette nevnte jeg i går kveld også. Jeg husker bare noen småting fra serien. Var for ung til å skjønne all dramatikken og taktikken, så jeg tenkte å se litt på den første episoden da, mens jeg spiste middag. Se litt hva det var - og plutselig var gemalen på vei hjem fra jobb. Jøje meg. Ha ha.

Det artigste var kanskje at det ikke ble den krasjen jeg forespeilet meg. Neida. Han ble sittende å se han også. Helt til vi skulle gå kveldstur, og så finne laderen vår. Uansett så skjønner jeg jo hvert fall nå, hvordan det er å bli helt hekta. Den serien har jo alt, samt noen tøffe biler 😉 Enda jeg måtte opp å jogge, noen lette trinn innimellom ble det en god stund foran skjermen. He he he. Blir nok å kikke mer fra middagstid i dag også. Kan jo aldri vite hvordan dette går?! Hehe.

Men først skal jeg se om jeg kan få gjort noe her hjemme, så jeg kan kikke med veldig god samvittighet i kveldinga. Når gemalen reiser avgårde, til nok en arbeidskveld skal jeg sette i gang. Med sola på lag blir alt så mye koseligere, syns jeg. Litt lystigere til sinns liksom. Enda jeg gliser nærmest støtt.

Lag deg en fin dag så lenge 🙂

#alaskanmalamute #dynastiet

En altoppslukende serie..

Hei i kvelden.

Håper dagen din har vært god 🙂

Her har den egentlig bare vært rotete, igjen. Jeg vet fra før av, at jeg ikke egner meg til å ha god tid. Enda det er det aller beste for meg. Pussig nok.

Enda så lite sol det har vært i dag, så har jeg ikke fått gjort en brøkdel av det jeg mente. Kvalitetstid, eller egentid om du vil er altså så gull. Men det går ut over noe, og nå har skipet seilt avgårde for i dag....

Du kan vel neppe gjette, hva jeg fant å se på nettet i dag?! En serie jeg så litt sporadisk på, siden mutter så på den, da den gikk. Javisst vi snakker flere tiår tilbake. Og jeg?! Jeg tror jeg trenger en liten rundt hvit en. For tror du ikke jeg har surret vekk hele kvelden med å se på «Dynastiet»?! Å joda. Fra start. Episode 1..... Av montru hvor mange. Hjelpes.

Da kan det ikke gå bra da 😉 Jeg var jo for ung til å skjønne alle de intrigene den gangen, så det var da som pokker at jeg skulle finne den NÅ! Jeg var en av dem som ikke orket å se alle episodene av hverken «Lassie» eller «Skippy» jeg begynte å gråte. Det ble heller å se «A-Team» det var tøft. Men «Dynastiet» den trodde jeg ikke ville komme, men jeg er vel bare noen år eldre enn mutter var - når den gikk.. Så da er det vel ikke så galt likevel?! He he.

Intrigene er vel reelle nok. Mange av dem forekommer vel i dag også. Det er det som er det fineste med eldre serier og filmer. De går ikke av «moten» de blir liksom ikke helt for gamle. De blir klassikere. For evig stappet inn i hjertene til de før oss. Hvem har vel ikke hørt om «Krystal» og «Blake» oh myyy...

Men ærlig talt. Hadde ikke min familie likt de gode gamle, så hadde jeg neppe trykket på play før i dag. Sammen med et fat med råkost, forsvant min ettermiddag i et jafs. Nå er gemalen snart hjemme igjen, episoden står på pause - det kan bli krasj her. Ha ha ha. Veldig krasj. Gemalen vil neppe se på dramaet som foregår på skjermen jeg ser på. Men hva med resten av påsken?! Kjenner jeg får en bekymret nyve i pannebrasken.

Påsken, den har jo ikke begynt ordentlig en gang... Skal jeg sitte med tørkerullen i hele påsken, mens svigermor svinser og svanser rundt meg?! He he he. Å nei da. Jeg bare tuller.. Skulle tatt seg ut. Retter litt på genseren min her nå. Er tydeligvis ikke helt enig i mitt eget utsagn. He he. Fortsatt bare tull... kremt. Men poenget, nå er jeg stiv og støl. Jeg kan nesten ikke fatte at det går an, å sitte så klistret til en skjerm i mange timer - som mange gjør i dag. Jeg kan ikke gjøre det, så enkelt er det bare. Jeg må opp å gå, tusle litt, sitte ned å kikke. Tusle, kikke....

Men men, all ære til de som får det til. Blir nok bra alt sammen 😉

#dynastiet #klassiker #tv                  

Våren...en viss plass..

Så lenge skulle det da altså vare. Jeg var kun et lite hårstrå, unna å kaste jakka litt til sides i går. I dag er den på igjen. Sitter som klistra på meg.

Som skallet på en grønn umoden banan. Våren. Den var jo her i går. Jeg fikk jo håp for svar...e. Sola skinte fra en så blå himmel som vi ikke har sett på mange måneder.

Akkurat nå tenker jeg «love the journey my aaa.s»

Det er null nix og nada vårfølelse å se i dag. Bortevekk, det har snødd - og det snør. Hvor mye er ikke så viktig 😉

I dag får jeg nok gjort litt inne. Vel, det var planen både i forigårs og i går, men sola er jo til for å nytes også. Innimellom alle de enda lurere misjonen den kula har.

Nei i dag er valgene få gitt. Dumpe ned i nærmeste stol å se bedrøvet ut - kanskje ta et bilde hvor jeg ser ekstra «sår» ut - eller sette på noe gladmusikk og finne vaskebøtta. Har så vondt i skuldrene og armene mine i dag, at jeg like godt kan sette i gang. Få ut aggresjonen smertene gir - ved å hamre løs med en stakkars vaskefille, som ikke har gjort en flue fortred. Det blir nok bra!

Det kommer nok enda litt mer snø. Så dette her er jo ingen verdens ting å klage for, eller over. Men det var noe kjedelig ved å se at alle bare flekker nå er hvite igjen.

Vinden gjør det enkelt å lure et øyeblikk, på om det faktisk snør eller ikke. Sur skarp vind, og snø. Ja ja.

Til og med Ludvik ser noe bedrøvet ut, har vi smitta han?! Kunne virkelig polarhunden også tenke seg vår - og varmende sol?! Nei han er nok litt værsyk den gutten....også. He he he. Den som ikke merker været på noen måte kan nok få lov til å flire så mye de vil. Værsågod. Men polarhunden vår er veldig var for værforandringer. Det er våre kroniske plager også.

Vi får bare trøste oss med at det snur igjen, forhåpentligvis snarere enn snarest 🙂

Nytter jo ikke henge med nebbet, som påskekyllingen jeg snart skal dandere litt rundt. Har ikke så mye påskepynt, men det jeg har skal snart få komme frem og «bruse» med sine gule fjær. Jeg smiler uansett jeg, men som før nevnt - må jeg jobbe litt mer med å få i gang smilene, og humoristen i meg på slike «vonde» dager. Jeg vinner nesten alltid 😉

Lag deg en finfin dag så lenge, så skal jeg se om jeg får gjort litt i hjemmet i mens.

5 punkter om vår påske..

Palmesøndagen henger over oss, og den har vært og er like god som den kokosnøtten som har ramlet av 😉 Gemalen er på jobb, og her hjemme har det ikke foregått noe som helst konstruktivt. Egentlig.

Jeg har, mer eller mindre tullet bort - store deler av dagen med moro på Snapchat?en. Det var en tidligere kollega, og kompis som mente at jeg slapp på en 5?er på hans kaffekvern. (Talemåte for å få skravla i gang)

Men hvem som putta på et uspesifisert antall mynt, på hvems kvern kan vi nå diskutere tror jeg. Jeg holdt det gående i flere timer, både i den samtalen, og på begge storyene mine. Hjelpes.

Det var akkurat da noen, som nå oppholder seg der oppe i skylaget, hadde sakt «pust litt nå kråka» så jeg prøvde det.

Men det gikk ikke så lenge kjente jeg. Jeg ble i så godt et humør av solen i dag.

Jada.. Jeg tok, og delte dette bildet før i dag også. Men for å sammenlikne med ettermiddagen, får det kose seg i dette innlegget også 😉

Det kom noen skyer rundt her, men Ludvik og jeg ble værende ute vi. Nøt og nyter lyden av snø som blir vann. Det er bare herlig å se at haugene minker. Sakte men sikkert.

I morgen starter den såkalte påskeuka. Og for å nevne 5, av garantert mange ingredienser for vår påske anno 2018, så vil det bli noe sånt som.

1. Gemalen jobber til og med onsdag kveld.

2. Svigermor dukker opp torsdag!

3. Flåklypa filmene skal sees.

4. Turer an «mass» hvis det er vær og føre til det.

5. Påskeegg, god mat.

...Tullete samtaler og morsomt samvær rundt alle de 5.

Igjen kunne det blitt et sjette. Men men. Lar seg ikke gjøre å være bastant om et tall for min del. Hadde jeg skrevet 7, så hadde det kunne blitt 10. Jeg får liksom ikke plass uansett. He he.

Vi blir hjemme denne påsken. Nå som sola begynner å få så godt tak her hjemme, så frista det meg ikke nevneverdig å reise til fjells - for å oppsøke mer snø. Vil heller nyte bittelitt vårlige følelser (?! Tendenser?!) før det kommer nytt snøfall.

Å ja, det gjør nok det i år også, som de fleste år tidligere. Det skal bare vente litt, til jeg nærmer meg ganske sikker på - at det ikke kommer noe mer 😉 omtrent i det momentet en del har trodd det samme, og lagt om til sommerdekk en herlig vårdag. Ha ha. Vi venter... Ja ja, bare jeg slipper brodder og eller truger 17.mai så får det vel stå sin prøve, denne runden også. Men sommerdekk venter vi med en stund.

Vært mye trafikk nede på hovedveien i dag, er du en av dem som har reist avgårde i dag kanskje?

Ludvik og jeg har gått en god tur i ettermiddag, og så forsøkte jeg å aktivisere mutten uten futten med litt lek. Han la nok igjen energien i den ene snøhaugen her borte. Den er jo så morsom å hoppe litt i. Han ville ikke leke i det hele tatt, så da fikk jeg lest litt.

Koser meg med en veldig morsom bok om dagen. Skriver nok noen om den på tirsdag tenker jeg. Men jeg kan røpe såpass at hvis «Calendar Girl» bøkene var en innertier, så vil du nok like denne her også.

Så langt en helt fin søndag her. Håper du har hatt, og har en finfin søndag også 🙂

En stilt palme, og fraflyttet klokke..

Eller var det ikke sånn det var kanskje?! Uansett. Så var vi her igjen da. Klokkene er motvillig stilt, og eller har stilt seg sjøl. Frua, gemalen og Ludvik er på beina, om vi sto opp med «det rette» benet er jeg enda litt usikker på. Jeg blir altså så ugrei når klokkene må stilles.

Føler på meg at klokka liksom er helt feil. Gjør du?

Noen dager gammelt bilde - men med samme budskap. Her måtte det kaffe til for å få dreisen både på frua og sveisen.

Det er så snodig hvor rutinepreget kroppen er, da især med tanke på dagslys og den biten der. Jeg har sovet like kort/lenge som alltid, alt er egentlig som vanlig - likevel blir jeg smårar så jeg merker det selv, to ganger i året. Når den fordø** klokka skal stilles. Føler meg liksom ikke «som folk» når dette her foregår, og dette skal henge med meg noen dager før det sakte men sikkert retter på seg igjen.

(Bilde av en palme - mangler... 😉)

Ja i dag er det da palmesøndag. Jeg har ikke fått tak i noen palme å plante ute i snøhaugen, så denne søndagen blir nok som de fleste andre 😉

Gemalen jobber i ettermiddag - så mer eller mindre en normal arbeidshelg her altså. Jeg skal nok kose meg med boka mi i dag tenker jeg, samt pusle litt i huset. Veldig greit å kunne ta dagen slik. Pusle litt, lese litt. Pusle, lese.

Ja ikke puslespill altså - husarbeid. Det nærmer seg påske nemlig 😉 og de dagene har jeg ingen planer om å gjøre husarbeid. Jeg har det på den måten at jeg tar litt hver eneste dag. Det begynte med at jeg så meg nødt til det, grunnet helsa - og nå har det blitt en noenlunde fin rutine. Sånn halvveis, og nå prøver jeg å ta litt mer - sånn at de røde dagene får gå helt fri. Påske blir det uansett, men det er noe godt som skjer i topplokket når alt en ønsker å få gjort, blir gjort.

På den måten går nok dagen her, mens det fortsetter å sildre i takrennene og sola skinner fra knall blå himmel.

En så herlig lyd, kunne nesten hørt på den hele dagen. Skal se jeg surrer meg vekk, så det blir sånn også?! Tar jeg med boka ut nå - så er det nok «kjørt» he he.

Helt nydelig ute nå, kan jeg i det hele tatt drive inne med såpevann og fille nå?! Hømm hømm 😉 Svigermor kommer jo ikke før torsdag (gloriesmil) he he he.

Kose meg litt først, så får jeg se. Lag deg en finfin dag 🙂 smil til din neste.

Med lett jogg i solnedgang..

Kvelden nærmer seg med skyhøye kneløft her i brøtte. Etter en finfin dag, noen følelser har det vært og blitt. Er det ikke slik det er med merkedager?!

Delte tidligere i dag en bit fra hjertet, fikk du det ikke med deg kan du lese det ved å trykke på linken H E R <3

Gemalen kom omsider hjem fra arbeidsdagen sin. Midt i den nydelige solnedgangen, med røde roser og rømme i handa. Den mannen, den mannen 😉

Han tenkte vel kanskje sitt, av å være på jobb akkurat i dag?! Noen tanker er nok gode å ha for seg selv, men vi har snakket om dagen i dag - denne runden også. Det er jo noen koselige minner fra denne dagen også. Bevaaaares 😉

Med taco i magen, og no moro på TV går denne dagen også inn i historien. Sammen med alle før denne. Sånn er?e bare.

Har faktisk ikke skjedd så veldig mye akkurat i dag. Spist bolle med mutter, og susa rundt i hjemmet. Arbeidslørdagen til gemalen blir ofte litt sånn halvveis. Han begynner da klokka 10, og slutter 18. Hjemme litt over 19, så det blir for oss her hjemme - ikke så mye greie på timene i mellom. Kroppen er ikke videre snill med meg om dagen heller, varierte temperaturer og ja, i det hele tatt. Blitt mye lett jogg, frem og tilbake mellom gjøremål. En del dager er sånn, uten at jeg nødvendigvis legger ut om de her inne. Liker at bloggen har min snert av humor, lenge før alvor 🙂

Helt uredigerte bilder. Himmelen var virkelig fin over Jevnaker i kveldinga, så jeg satte bare ramme rundt de.

Håper du har hatt en knallfin lørdag 🙂 Kos deg med resten av den - ja og søndag da. Skal du plante en palme for palmesøndag?! Ikke jeg heller 😉 uff. Var så tørr at den knakk rett av den der. He he.

Husk å stille, og eller flytte alle klokkene som må ha drahjelp da. I natt får vi en time kortere å sove på. Og noen småsusete dager foran oss. Kos deg med det som er 😉

24.03. Noen år tilbake, til tragedien..

Det har ikke vært for mange av de innleggene hvor jeg deler en stor og veldig personlig bit av meg selv. Men dette her, er virkelig en av dem!

Jeg skrur nå tiden tilbake. 8 år for å være helt nøyaktig.
Til onsdagen den 24.03.2010.


Gemalen og jeg skulle på vår aller første Kieltur denne onsdagen. Jeg hadde aldri vært ombord på noen av disse skipene - så jeg gledet meg enormt til en tur, den første alene med jernbanemannen i mitt liv.

Vi hadde da naturlig nok fått ordnet oss fri fra jobb, og jeg husker at jeg nærmest ble målløs når jeg kom ombord i skipet. Noe så flott, råflott for ei snuppe som meg selv. Det er bare å innrømme, elegansen er litt mer tilstedeværende på Kielfergen, kontra Danskebåten. Jeg syntes i alle fall det akkurat da!

Kom inn på lugaren gemalen hadde ordnet. Der sto det en nydelig rose oppsats, i en kjempefin vase på bordet, wow tenkte jeg - er det så fint å reise med denne båten her da ♥ Kikket oss rundt litt før vi gikk opp på dekk. Jeg hadde på meg den sorte jakken min med arbeidsplassens logo godt synlig, og vel tydelig over hjertet.

Det nærmet seg avgang, og som den dama jeg er - så liker jeg gjerne å gå opp på dekk å kikke meg rundt mens båten legger fra. Vi sto med nesa mot Oslo, og det var da jeg ble var av, at det var et par helikoptere som surra rundt - litt sånn til høyre for oss. Tenkte ikke over det før jeg la merke til at også lokaltogene hadde stoppet.. Jeg husker jeg spurte gemalen, om han kunne tenke seg hvorfor det var så "stille i togtrafikken"?! Nei det forsto ikke han heller, men vår skyss la i fra, og vi fikk farten opp og vekk fra Oslo.

Vi handlet inn litt munngodt til turen, og mens jeg var på badet satte gemalen på tv`n. Jeg suldret med mitt, da jeg brått hørte gemalen vræle middels høyt fra senga han satt i. Jeg stakk hodet ut fra badedøra og så han sitte der med hånden for munnen, og to bløte øyne rett på tv`n... Jeg gikk bort til senga, fikk med meg overskriften på tv`n, og stivnet helt der jeg sto....

Jeg hørte noe om "togulykke..mumle mumle, bla bla, tank, bla bla, mumle mumle" og jeg husker enda så godt som det var i går, at jeg faktisk greide å tenke at dette sikkert gjaldt utlandet et eller annet sted, da lyden i tittekassa brått sa "Sjursøya...." og bekreftet det jeg jo leste på skjermen.

Hva gjør man?! Jeg ringte mutter og fatter, de hadde ikke fått med seg dette her enda, så de satte på tv`n, ble like målløse som oss - og ja, så utenfor går det faktisk an å bli når slikt skjer, for det var så dårlig dekning på telefonen på lugaren - at vi gikk ut i gangen for å høre på nyhetene - via mutters telefon!! Enda vi hadde tv`en på, inne på lugaren...

Dette gjaldt vår arbeidsplass, togsettet rullet ut fra vår arbeidsplass, og vi hørte at det var 3 omkomne. Var det noen av "våre"?! Oddsen for at vi kjente en eller flere var veldig veldig stor. Og der var vi, midt ute i Oslofjorden uten å vite, eller få vite noe mer. I tillegg var gemalen verneombud den tiden. Riktignok med fri - og for anledningen privat tur lå hans mobil igjen der bak, avslått og på toppen av mikrobølgeovnen hos mutter og fatter, som vi reiste ut i fra for denne turen - Følelsene, lojaliteten - alt sammen reiste rett opp til Alnabru. Det var helt grusomt!

Etter å ha fulgt tv sendingen lenge nok, ble vi alle enige om at vi ikke fikk gjort noe som helst med det. Vi var på tur, var det noe så ville nok noen få tak i gemalen via meg, så vi måtte bare prøve å slippe taket litt, det var jo mange andre på jobb - så vi måtte tro at de ville holde sammen. Så prøvde også vi, så godt det lot seg gjøre.

Hvorfor vi var på tur akkurat denne dagen?!
Vi forlovet oss denne dagen, midt i alt dette kaoset her hadde vi en eske med hver vår ring. Med datoen for evig risset inn, og vi visste begge to veldig godt - at denne dagen ville vi huske som så mye mer enn lykke.

Vi forlovet oss denne ettermiddagen på lugaren. Rose oppsatsen var fra gemalen, en hemmelighet han hadde ordnet i anledning dagen - siden vi jo hadde planlagt denne turen og forlovelsen. Vel - så godt det lot seg gjøre i alle fall. Han hadde også ordnet med et fint bord i restauranten bakerst i båten, der man sitter å skuer utover vannet. Det var lys på bordet, koselig taffelmusikk og fire litt blankere øyne. Jernbanefamilien ER noe for seg selv. Vi er lojale ovenfor hverandre, vi som har hengt med noen år. Og jeg er vokst opp nærmest i jernbanen, og nær sakt hele tiden rundt jernbanefolk. Dette var nesten bare vondt. Å ikke være der, for de kollegaer som sto midt i det..

Morgenen etter ankom vi Kiel, og for aller første gang i hele mitt liv tok jeg på meg et digert skjerf. Et som dekket logoen over hjertet mitt - ikke fordi jeg ikke var stolt av arbeidsplassen min, ikke fordi jeg ikke var lojal - men fordi vi begge visste, at denne saken garantert ruvet over alle avisene. Og hvis noen skulle komme til å se meg og den logoen, og kanskje spørre eller vise medfølelse - så hadde jeg overhodet ingenting å svare tilbake med. Vi visste egentlig ingenting, ikke så veldig mye mer enn det som sto i avisene, og vi ringte ingen - fordi vi ikke ville ha en eventuell tyngre beskjed på den måten. Vi fikk vite det vi trengte av mer delikat natur fra mutter og fatter, og slo oss til ro med det. Det verste er å vite, men samtidig å ikke vite. Valgets kvaler stilte opp..


Turen ble så fin den kunne bli, og vi kom hjem glade og lykkelige utad, med vår store nyhet. Det var kanskje en mening med det?! At det skulle skje noe hyggelig innad i jernbanefamilien den dagen også. At to jernbanefolk forlovet seg over helikopter susene der ute i Oslofjorden. Men følelsen der og da var nok mer lik den de etterlatte mest sannsynlig satt med, etter "Titanic"

​Jeg tenner ikke ofte lys på merkedager, men i dag, og denne dagen gjør jeg det.
Tenner lys for oss selv, som med alle våre tanker var så langt unna. For de tre som mistet livet denne dagen. For våre kollegaer som var på jobb denne onsdagen - og for de av dem, som den dag i dag sliter med ettervirkningene fra denne ulykken ♥

Å minnes er ikke å dyrke sorgen.
Og denne dagen forblir nok med oss til vi ikke er mer!
Og i dag, 8 år etter - er gemalen på jobb =)

 

Avslutningsvis giftet vi oss, på dagen og dato halvannet år etter.
Da under to måneder etter en annen hendelse, nær sakt bare et steinkast unna.
Ved Tyrifjorden. Og resten?! Vel, det får jeg ta en annen dag...

#jernbane #jernbanefamilien #cargonet #minnedag #ulykke #forlovelse              

Jula varer helt til...

Enda godt det snart er påske, tenker jeg. I morgen er det palmesøndag, da er liksom påsken litt i gang. Føltes ikke akkurat slik ut i går kveld, rett før vi skulle gå kveldsturen med Ludvik tok jeg en kjapp titt ut terrassedøra fra sofaen - der ser man tydelig været da en gatelykt står strategisk plassert rett bak....været 😉

«Nei pokker ta, det snør» trodde jeg hvisket det, men gemalen skvatt, så kortene la seg på plass sjøl i kabalen på nettbrettet hans. Usikkert om den gikk opp, så tafatt han så ut.

Ute snødde det såkalte «digre kjærringer» igjen liker vi ikke mobbing, men det er nå et uttrykk som har hengt med i veldig mange år, så hva skal man ta det som egentlig?! Ikke bokstavelig, det er nå helt sikkert. He he... ja nei, snødde gjorde det hvert fall. Og det la seg.

Vi så på hverandre, og for oss - en tidlig lørdagsmorgen med hver vår snøskuffe. Nummer 11 rennende fra våre neser, og ja en ny vinterdag - etter noen herlige dager med, rennende vann i takrennene.

Heldigvis sluttet det å snø mens vi gikk turen. Vi slapp med skrekken denne gangen. Blitt vant med det motsatte igjen denne vinteren her. At snør det - så snør det 😉

Men jula varer jo helt til påske sies det. Så da er det vel kanskje innafor?! Mentalt fortsatt helt utafor. Vi skal jo både stille og flytte klokker nå til natten. Huff.

Gemalen kunne reise på jobb med friskt mot, og her hjemme er Ludvik og jeg i full gang med dagen. Vi blir slettes ikke arbeidsledige her hjemme, men om vi får gjort noe fornuftig gjenstår enda å se.

Både hode og kropp gikk i hvilemodus når naboen jublet over påskeferie. Ferie?! (Tygg tygg) gemalen jobber, tar påskefri noen dager fra sent onsdag kveld. Her blir påsken en ekstra langfri 🙂 men det blir bra.

Jeg ser utelukkende frem til en langhelg sammen med gemalen.... og svigermor. Ser noen jugakorset?! Ikke jeg heller 😉

Lite spørsmål, så ikke jugakorset og tegnet for å krysse fingre ganske like ut?! I så fall har jeg helt plutselig fått en utfordring. He he.

Uansett. Selv om det kanskje ligger an til både sorgenløs, og sorgenfri her inne neste helg så skal denne helga her nytes. For det meste alene så lenge mannet jobber, men lell da 🙂

Da vi var på butikken i går kjøpte han med en bok til meg, så jeg skulle ha noe koselig å lese mens han jobber.

Vet ikke helt hva slags konklusjoner som skal trekkes av tittel og innhold. He he. Boka heter «Sjefen» hvert fall, med litt «attåt» angivelig en dampende liten sak. Får se da, om noen konklusjoner kan trekkes når den er lest. Starta både morsom og bra 😉

Lest den?! Forteller mer om den senere.

Håper uansett du har en fin start på lørddan.

Bare glad for at det ikke ble mer snø jeg.

#kaggeforlag

Gemalen sier jeg har en fetisj..

For en stund siden ryddet vi i en del skuffer, som med tiden ufrivillig har blitt oppsamlingsplasser for småtterier. Såkalt løsøreskuffer. Noe de fleste hjem har tror jeg. Vi har vel en fire slike skuffer. Fire egentlig ganske små skuffer - men som passer til alt mulig smått som ikke passer inn noe som helst annet sted, nesten utrolig hvor mye «ræl» som går i en sånn skuff?!

Det var mens vi hadde fått sortert disse skuffene, og kastet en god del gamle kvitteringer og sånt - at det kommer ganske så overraskende fra gemalen.

«Jeg trur du må ha en fetisj jeg altså»

- Fetisj?! Jeg?! (Iiiik) Hva babler du om?!

Uten at jeg hadde fått det med meg hadde han samlet sammen en del leppestifter, uklissete lipglosser og ja, det han drar over samme kam og kaller «leppegreier» i en haug.

Den pøbelen - tenk å blande seg borti mine sjarmatiseringsprodukter på den måten. Ha ha. Var vel helst for å sortere alle likesinnede artikler sammen, men lite visste vel jeg da, at den kategorien skulle vise seg å bli litt større enn haugene for kvitteringer, smålapper, diverse kulepenner og annet søppel og ræl...

Var det akkurat da det kunne passet seg som best, å fortelle gemalen at det er fler?! En del fler. Med en setning som for eksempel «Vi har ikke rydda i skuffene på badet vennen min» (gliiiis)

Jeg har jo en hobby, som i aller høyeste grad går ut på en interesse for farger - å lage kort og scrappeprodukter inneholder gjerne mye farger. Jeg liker farger, også på meg selv. Ja ok - rett ut - jeg liker å ha farge på truten 💋

Men at totalen kunne ligge på rundt 20, kanskje pluss?! Nei det var ikke jeg klar over en gang.

Men jeg bruker dem alle, veldig ofte. Når jeg ikke har på noe pleiende, så har jeg på litt farger. (Juicy) 💄

Men han stoppet ikke der den mannen.

«Du, du har nesten like mange leppegreier, som du har pledd jo» whaaaat. Nei det kan du ikke mene.

Visst er jeg glad i pledd også, det ene mykere og mer pusete enn det andre. Jeg får liksom ikke helt tak i akkurat det pleddet som er - DET pleddet. Men like mange pledd som «leppegreier?!»

Jeg kjente det gikk kaldt nedover ryggen, for det verste var faktisk å innse, at detta gubbedyret faktisk kunne ha noenlunde rett... shit... Jeg pirket nok litt med sokken min, litt sånn borti ene beinet på skjenken når han sa det der.

Jeg ER glad i pledd. Heldigvis er det nok en del der som kan finne noen andre å tulle seg rundt. Jeg greier ikke kaste de selv om de er filleslitt. Blir som den gode gamle joggebuksa, eller de superdigge skoa, har en brukt de en del, så er de best. Ikke sant?! Selv om de ikke ser ut i måneskinn og alt det der.

Hva skulle jeg svare med?! At gemalen er litt over middels interessert i tog, at han til de grader har tatt med jobben hjem, installert den på eget rom over garasjen - og hvis det var opp til han - så hadde vi hatt et realistisk EL-14 eller en DI-3 i hagen som lysthus?! Hvem ville fått lyst da spør nå jeg. Ha ha 😉 «kom da kjærring så fyrer vi opp noen pølser i nohab’en» (Di-3) frua er meget skeptisk til overnevnte kasus.

Eller så kunne jeg jo nevne, at han var så glad i den gamle dama si (forrige bilen hans) at han med glede hadde latt meg stå i garasjen på nettene, til fordel for en deilig frontlykt å gnikke på før han sovna?! Jeg hadde kanskje fått sove over en bukk eller to.

Heeey, vi har vel alle et eller annet?! Ehehe. Men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Tenker truten til frua hadde vært mye mer ruglete å få kremkyss av, uten alle de «leppegreiene»

Kremkyss ja, javisst. Gemalen og en kollega hadde det litt moro seg i mellom en kveld, det hele gikk ut på, at når han kom hjem - så ville han gjerne ha servert et kremkyss. Dette er da en tidligere kollega av meg, og han sendte meg til og med en melding om dette ønsket.

Ja, så jeg tok dem på ordet da! Når gemalen kom hjem hadde jeg spraykrem over halve ansiktet! Værsågod herr gemal 🙂

Tror jeg får ha «leppegreiene» de eventuelle fetisjer, OG pleddene mine helt i fred jeg altså 😉

Hvert fall til gemalen blir kald på beina 😉

#leppestift #fetisj #jernbanefamilien #humor #ironi #blogg

Svar på spørsmålsrunde Mars..

Hei igjen blogglandia =) 

Håper fredagen din er god så langt, her går den visst unna som alle de andre dagene ;-) He he. Gemalen er snart hjemme fra sin førstetur - helgen kan starte... (da med arbeidshelg for gemalen...)

Forrige fredag satte jeg i gang spørsmålsrunden for Mars måned, som jeg skrev i det innlegget så holder jeg en spørsmålsrunde i slutten av hver måned - såfremt noen vil spørre meg om noe =)

Det kom inn en del spørsmål denne runden også, og her kommer både spørsmålene og svar =) Spørsmålene / meldingene er i mørk lilla, svarene i lysere. Sånn for ordens skyld ;-)

Ja, det er kjekt med spørsmålsrunder :) Fin måte å bli kjent på som du selv sier :)
Så da skal jeg også stille spørsmål denne gangen :)
- Hvordan er en god dag for deg?

- En god dag for meg er å våkne med mindre smerter enn andre dager. Hvis dagen starter med forholdsvis lite smerter så kommer smilet helt av seg selv, nettop fordi jeg vet hva det motsatte vil si.
- Hva gjør du for å snu en dårlig dag til en god dag?
Ved en dårlig dag må jeg "jobbe" litt med meg selv, da nærmest tvinger jeg meg til å gjøre noe lystbetont, presser meg ut på tur eller inn på hobbyrommet for å holde på med noe koselig - å sånn snur sakte dagen seg til god =)
Og så ønsker jeg deg en veldig god helg <3

Ha en kjempefin helg du også, og God Påske <3

Når begynte du å blogge? Hva fikk deg til å få lysten til å blogge? Hva jobber du med? :-)
- Jeg begynte første gang å blogge i 2008, snart 10 år siden allerede, på en annen adresse. Den gangen handlet det mest om å ha en typ nett - "dagbok" skrev ganske sporadisk på den. Nå blogger jeg fordi det er sosialt og moro. Jeg jobber ikke pr nå, da helsa ikke er stabilt god. Med det er bloggen er min koselige misjon. Spre om meg av hverdagshumor og andre gleder, for meg selv og forhåpentligvis andre.
Samt via Jernbanefrua Snapchat, Instagram og Facebook =)

Første gang jeg noen gang stiller spørsmål på en sånn spørsmålsrunde. Men vi har jo åpenbart en felles kjærlighet til USA. Og jeg vet jo at du har vært i festlige Nashville. Men hvilke andre plasser har du evt. vært over there? Og hva var høydepunktet i Nashville? :-) Et smil og ønske om en fortsatt god dag/ettermiddag/kveld fra meg til deg.
- Det har vi, helt opplagt <3 Jeg har vært både litt rundt i Nord Dakota, fra slekta og basen der, fire dager i bil rundt om, og på kryss av tidssoner. Vil ta en stund å nevne absolutt alle stedene vi oppholdt oss, men var en veldig veldig fin tur. Så har jeg vært i Detroit, og et kjapp stopp et sted jeg nå ikke greier å huske i farta. Og Nashville da, bryllupsreisen vi fikk av våre foreldre <3 Men i all hovedsak Nord Dakota og Nashville, og jeg/vi skal tilbake =) Høydepunktet i Nashville var...alt =) He he, vi fikk med oss veldig mye den tida vi var der, men om jeg må velge noe så setter jeg nok en ekstra liten knapp på The Ryman Auditorium og Grand Ole Opry. Men høydepunktet er jo alt <3

Hva er din favoritt farge og din favoritt mat :)?
- Min favorittfarge er nok lilla, ispedd litt annet blir det knall ;-)
- Favorittmat....hmmm.... Veldig svak for en god indrefilet av møø, eller Kinamat fra favoritt restauranten..

Hva er din favorittfilm?
- Min nummer èn favorittfilm er nok "Broene i Madison County"
En topp ti liste hadde nok inneholdt litt mer futt ;-)

Hva liker du best av komedie og action filmer?
- Ja takk begge deler, gjerne sammen <3 he he he.
Hvilken musikk liker du å høre på?
- Countrymusikk, 50 talls Rock, Rockabilly ligger nok hjertet nærmest.
Men er i grunn veldig allsidig, til en viss grense.

Hva er din favoritt middagsrett?
- Som nevnt over her vil jeg nok si en indrefilet av møø, eller en tur ned på favoritt Kinarestaurant.
Skal du på Country festivalen på Vinstra?
- Det skulle jeg nok gjerne, men 4. Juli er litt "hellig" så da ender vi gjerne opp med noe annet like moro ;-)
Hva syns du er det beste med å ha hund? <3
- Det er jo mange, men en alltid lojal og kosete venn rager jo høyt opp på lista ;-)
Gleder du deg til sommeren?
- JA, he he, det gjør jeg. Den må gjerne komme allerede i morgen <3
Hva skal du i påsken?
- Gemalen jobber til og med onsdagen i påskeuka, så vi blir nok hjemme de dagene.
Tror svigermor kommer hit også - så det blir nok både sosialt, bra og moro ;-)


Hva skal til for at du skal følge en blogg?
- At den er innenfor mine interesser, gjerne med en snert av humor og ikke for "tung"
Hva inspirer deg?
- Humor og gode saker =) Jeg må ha det gøy, og kan jeg kombinere det med noe lurt så blir det bra =)
Hvilken stil har du i huset? Gjerne med bilder.
- Cowglam kaller jeg den, men det er nok litt misvisende det og altså ;-)
Andre etasjen skal snart få et eget innlegg, vil vente til det blir litt bedre dagslys =))
Hva får deg til å smile?
- Det aller aller meste =) Jeg er lett å glede, og en humørspreder, tror jeg da...
Nevn 3 viktige ting i livet ditt du ikke kunne levd uten.
​- Som jeg ikke kunne levd uten?! Nja, strengt tatt burde en kunne leve uten alt men..
Gemalen min. Telefonisk kontakt. Musikk. (Alt nest etter primærbehovene. He he)

1. Hvor lenge har du og jernbanemannen din vært sammen?
- Snart 11 år =) 
2. Hvorfor er du anonym på bloggen?
- Syns du jeg er anonym?! Jo kanskje med tanke på navn og personlige bilder - kommer nok mer, litt etter hvert =)
Den som følger snapchat især, vil kanskje ikke si at jeg er like 
anonym. Alt til sin tid - og det faktum at gemalen ikke har noe stort ønske om å bli utlevert med navn og bilde her inne. Bloggen er min "greie" så derfor føler jeg meg frem til en grense vi begge kan like =)
3. Har du/dere barn?
- Vi har ingen felles barn, kun Ludvik muttegutt =)
4. Hvor jobber mannen din (nysgjerrig på det, fordi min mann jobber også i jernbanen)
- På Alnabru ;-) Jeg jobbet også der i flere år :-) Godstog ;-)
5. Hva er dine 3 beste og verste egenskaper?
- Kreativ (både positivt og negativt) Motiverende og omsorgsfull. Fikk samme spørsmål sist så forsøkte å svare litt annerledes nå ;-) Verste egenskaper?! Finnes de egentlig? Men de jeg synes er verst selv, er utålmodigheten min på en del ting, og at jeg kan være litt distre og surrete på helt ubetydelige ting, men som må gjøres.
6. Hva er ditt flaueste øyeblikk?
- Hmm, det er nok en del øyeblikk, men kan nevne et fra da jeg var russ. Veldig tidlig i russetida skulle vi klatre opp i et tre, og jeg ble hengende fast i den ene snekkerbukse selen, knappen spratt, frøkna datt.
Russenavnet mitt ble "Knappen"

7. Hva syns du om svigerforeldrene dine?
- Jeg var og er veldig veldig glad i dem. Svigerfar gikk dessverre bort i fjor, men svigermor er gull <3
8. Hvor gammel er du?
- 35 vintre ;-)
9. Hva er du mest redd for?
- Slanger/ormer. Fornuften seirer alltid, men hjertet vil langt vekk fra dem..
10. Hva setter du mest pris på ved mannen din?
- At han er den han er, på alle måter. Utfyller hverandre på alle tenkelige vis, vært igjennom alt for mye negativt og leit til å henge oss opp i småting, så jeg er mest glad for at han er optimist der jeg er pessimist, osv...

Går du i Boots og cowboyhatt?
- Morsomt spørsmål, men ja...

Hvis du kan velge, ville du flyttet til USA?
- Det er i grunn et vanskelig spørsmål. På mange måter ville jeg uten tvil sakt ja, men så er det en del andre ting som heller mot nei. Men skal en trekke sammenlikninger mellom USA og Norge, så er vi på god vei til å bli såpass Amerikaniserte her, at om noen år så er vel de aller fleste godene her borte også.... Dessverre..

Digger deg, du er så morsom på snapchat, men er det sånn du er, altså vil mannen din si at du er ekte på snap?
- Så morsomt at du synes det, veldig koselig å lese. Og ja, han er helt enig i det. Jeg er akkurat som jeg er, både her og der. Orker ikke engang tanken på å prøve å være noen eller noe jeg ikke er ;-)


Det var alle spørsmålene for denne gang =) Tusen takk for, at du lurte på noe ;-)
Sånn det ser ut nå så ligger det an til en ny spørsmålsrunde i april også =)

Litt seinere i dag kommer det noe helt annet.
Gemalen mener nå at jeg har fått en "fetisj"
Frem til da håper jeg du nyter fredagen din ;-)

Tid for ommøblering...

Den siste tida har gått så fort, at det har ikke stått fremst i pannebrasken for å si det sånn. Men nå er den tida her igjen.

Tida jeg ikke er så veldig «fan» av. For meg synes dette som noe forb.... tull. Noe jeg kan forstå at de i Nord kan sette pris på, men her nedover ser jeg rett og slett ikke poenget med dette her. Og ikke bare det, men når dette her foregår, så er jeg litt sånn smårar i topplokket i flere dager. Ja, såpass at jeg merker det selv altså 😉

Det er igjen tid for å flytte klokka.. Det er det jeg snakker om. Natt til søndag skal klokka dyttes en time fremover.

Jeg var nok ei ganske lettlurt snuppe sånn før barneskolealder, kan strekke meg ut i første klasse. Men derifra begynte jeg å bli smart, og bare smartere 😉

Jeg hadde så langt krøllete hår, at jeg satt på det så sløyfen skled ut av posisjon og kjolen ble skrukkete.

Var nok akkurat så nusselig som en kan tenke seg, stille, litt sjenert, og lettlurt. Så lettlurt at mannen i et vennepar av mutter og fatter fikk meg til å tro at resten av elgen faktisk sto inne i rommet bakenfor. Jeg var til og med inne å kikka flere ganger da mannen sa at den bare gjemte seg når jeg gikk inn. Men der var det da ingen elg. Men hodet hang da på veggen å gliste til meg.

Så lettlurt at bestefar og fatter på hver sin måte hadde det veldig moro, med å fortelle meg at når klokkene skulle flyttes, ja så betydde det ommøblering. Da skulle urene bytte plasser. Det hadde kvinnfolkene bestemt. Javel?! Var ikke det mye jobb da?! De gamle slagurene veide vel litt?!

Gjett om de alle sammen fikk igjen på sin måte når jeg blei stor nok 😉 når sløyfen i håret ble byttet ut med «scrunchie» og kjolen med snekkerbukse. Muahaha.

Men nå er vi altså der igjen. Klokkene skal stilles, ikke nødvendigvis flyttes. Hvert fall ikke bokstavelig. Men jøss. Bokstavelig humor er herlig 😉🙂

Jeg liker det likevel ikke, har ikke noe lyst til å gå i «tåka» i flere dager. Ja jeg gjør faktisk det jeg, den timen den gjør noe den. Mest denne veien her. Den mentale biten er nok veldig rutinepreget. Mange som meg der ute, skremmende mange - tenk om det å flytte rundt på klokker faktisk går på sikkerhet løs 😉 he he. Kunne vi ikke få slippe dette her?!

En stille bønn, kan det gå i krøll så skal vi ha det. Kniiis.

#sommertid #blogg

Da frua skulle lage pannekaker...

Et kåseri fra jernbane(hus)frua..

Gemalen hadde hatt lyst på pannekaker til middag noen dager, og nå hadde de bestemt seg for at frua skulle ha røren klar når mannen kom hjem fra arbeidet en dag i mars.

Hun fant frem en nostalgisk oppskrift, en som var vel brukt i flere tiår, men under den sto en litt større oppskrift - en som frua ikke hadde forsøkt før, hun bestemte seg for å bruke den - den som angivelig skulle gi veldig mange smakfulle pannekaker.

Pannekaker er jo godt kaldt også tenkte hun - så veldig greit å ha noen på lur før påsken.

Hun målte opp, plasket alt sammen opp i bollen og fant frem det elektriske røre sammen verktøyet. Fort forsto hun at her var det noe galt. Noe veldig galt. Men hun hadde da fulgt oppskriften til punkt og prikke.

Hun telefonerte sin mor, som hadde besittet denne oppskrift lengre enn frua har spasert rundt på denne jord, og fikk dobbelt og trippelsjekket at joda, alt hadde blitt gjort rett. Sukk.

For å ikke sløse med ingrediensene, forsøkte frua å gjøre det hele om til en kake istedenfor. Hun hadde oppi litt kakao, sukker og bakepulver. Nå skulle det vel bli bra. Hun tenkte at dette kunne være noe å ha brunost på. Eller i beste fall en smakfull kake.

Blandet det hele sammen, og stappet brettet sirlig inn i ovnen. Dette blir bra tenkte frua.

Det varte og det rakk. Stikkepinnen gikk tvers igjennom uten problemer, frua lot den stå litt til - da det tross alt var en noe ombygd pannekakerøre som sto der inne å koste seg. Men det begynte å lukte veldig godt.

Det ble en flopp. En kjempe flopp. Den smakte ikke spesielt mye annet enn veldig tjukk pannekake. Og ved nærmere og kaldere ettersyn var den rå.

Mens den sto og koste seg på benken under et håndkle fant frua frem ingrediensene til ny røre. Den andre røren, den det blir pannekaker av.

Se der ja sa mannen da han kom hjem, han trodde nok at han i dag fikk både i pose og sekk.

Lite visste vel han om den lille situasjon, og skuffet ble han og til kvelds, da kaken ikke ville smake 😉

«Vel bekomme»

#husmor #pannekake #kake #humor #ironi #kåseri

Min mening er, at jeg liker ikke..

Meninger er fint å ha, og takk og lov for at man kan få ha dem helt i fred. Ingen presser en til å spytte ut meningene sine i tide og utide, men vi har lov til å ha dem, og ikke minst - vi lever et sted hvor man har lov til å dele dem. Hurra for det.

Vi mener så mye om så mangt, hver dag- hele tiden mener vi noe, om noe og noen - igjen er det masse vi ikke deler med andre, og strengt tatt er det mange som burde holdt meningene sine for seg selv, mener vi rundt. He he.

Selv om jeg hittil ikke har vært en av dem som deler villig vekk av mine meninger, så har jeg dem, jepp, alle sammen. Det du mener noe om - mener stort sett jeg noe om også. Enten deler vi samme mening, eller ikke 😉 Der burde vel det helt stoppet?!

For, når alt dette ligger der like klart som dagen: Så er vi nok mest sannsynlig helt enige om - at vi alle har meninger, og at vi står fritt til å dele dem, eller forholde oss tause. Men, når alt det der er fremme i lyset - hvorfor aksepteres dem ikke?

Hvorfor kan de ikke tas til etterretning som det så fint heter?! Finne den gyldne middelvei og alt det der?! Isteden skal alt som er av grums gjerne opp til overflaten, som en sluk som tar med seg alt som er av tang og tare på vei opp til den håpefulle fisker.

Et eller annet sted på veien her stopper det hele ganske brutalt opp. Når vi prater med noen, og gir vår ærlige mening i en hjertesak, især en hjertesak, den saken som når en real nerve hos deg - og den vi deler meningen vår med - ikke har samme mening, da blir det rabalder.

* Sier du at du ikke....så sier den andre noe annet - og diskusjonen over hvem som har rett og eller er mest fornuftig i toppetasjen syder frem. Mang en nabokrangel har blitt et rent H... bare fordi et stakkars tre står omtrent på grensa. Den ene har den innafor mens løvet faller hos den andre.

* Det samme forekommer også i (all slags) politikk. Meninger over alt. Tre «lag» står nærmest i stampe i 4 år, fordi de ikke har samme meninger - om det beste for oss. Og da heller ikke greier å komme til en slags konstruktiv enighet. Og selv om vi på bakken tilsynelatende har den samme mening om mange hjertesaker, så går meningene i flikkflakk ved valgurnene - og nye tre lag stemmes frem for å stå i stampe om mye. Taktisk avstemning heter det. Et helt annet ord enn meninger.

* På mange arbeidsplasser er det også likedan. Folket på bakken, de som ofte utfører den faktiske jobb ytrer sine meninger til ledelsen, som igjen svarer at «vi har bestemt» igjen aksepteres ikke meninger. Eller de blir ikke tatt med i beregningen som allerede er tatt!

Så hvorfor deler vi dem da?! Mange deler ikke sine meninger lengre heller - de blir ikke hørt likevel er det som ofte går igjen. De som skriker høyest blir kanskje hørt, når speakeranlegget er slått av etter talene.

Lista over eksempler kunne blitt lang, veldig lang.

Men, dere som syns at å diskutere meninger med store ord, tenk et sekund over det, at det ofte leder til det vi jo ikke liker. Mobbing! Når du sier at den og den er teit, fordi den mener sånn og sånn.... Er den du forteller det til enig i din mening, så er dere jo plutselig enige da, om at den tredje er teit! Ting henger liksom ikke helt på greip hvis en begynner å rote litt i ting og sette litt sammen igjen..

Uansett.. Hvordan ville det vært da?! Om en annens mening kunne blitt respektert?! Akseptert er noe annet, det river i grunnverdiene. Men aksept hadde vært fint. Du mener ikke det samme som meg - OK! Isteden for utagerende diskusjoner.

Jeg vet jeg snakker drømmeverden. Om folk kunne latt andre få ha sine meninger helt i fred, så kunne blitt flere smil 🙂 varmen kunne kommet enda sterkere tilbake. Saklige debatter kunne funnet sted. Med andre ord, debattene hadde blitt for kjedelige for TV. Det lar seg neppe gjøre 😉

Vel, uansett og åkkesom, nå er jeg der. Jeg har en mening og jeg er villig til å dele den, selv om gemalen kommer til å vræle som en illsint gorilla når han leser dette her - han er nemlig ikke enig, men likevel så har jeg en mening, og jeg akter nå å få den frem. Koste hva det koste vil.......

Jeg liker ikke makrell i tomat! Eller «flykrasj» som det ble kalt når jeg gikk på skolen. Det navnet sier vel alt om at jeg bør respekteres for, at jeg ikke vil ha det på maten min!

For et groteskt kallenavn på et pålegg. Få vekk det kallenavnet sier jeg bare. Ja til likestilling for den og de makrellene de er, eller var.. Jo, er. De er til de er i magen 😉

#mening med #ironi

Gemalen har trekt de heldige som får..

Gemalen skulle veldig tidlig avgårde i dag, så jeg ba han om å plukke ut to lapper fra en skål for å avgjøre hvilke to som skal få en påskehilsen av meg - til påske 🙂

Så når jeg sto opp lå det to sammenkrøllede lapper utenfor skåla. Hurra.

Trekningen, eller utpakkingen av lappene kan du se på snap’en, trodde jeg lagret den, men det hadde jeg visst ikke.

Men de heldige er (.....drrrrr)

Wenchepia =)) Og Toini =))

Kommenter navn og adresse til dette innlegget (publiseres ikke) så kommer posten med en koselig hilsen, forhåpentligvis før helligdagene 🙂

Hurra hurra 🙂

Gemalen har funnet gløden..

Denne dagen har heller ikke gitt nevneverdige resultater, i form av den lille opprydningen som var ønsket på vaskerommet. Men den har rommet mye annet som jeg kommer tilbake til, når det passer ;-)

Men mens jeg vasket og ryddet vekk klær her nede på formiddagen, så gemalen sitt snitt til å lure seg avgårde opp på furterommet sitt. Der ble han i flere timer.. Jeg puslet med mitt her nede, og helt ut av det blå kommer han med et halvt øye tittende frem fra gangen, med det største gliset du kan tenke deg sier han, "du nå har jeg virkelig funnet igjen gløden, du vet den stasjonen jeg har drivi å knota med, nå har jeg endelig løst det" han er så blid den gubben at jeg kan jo ikke annet enn å flire. Som om ikke det var nok med det han sa, så var det like mye måten han sa det på, jeg så han for meg som ca meteren høy og med en kjærlighet på pinne i neven. Sånn glad...

Siden vi skulle ut på vift etter mat til Ludvik tuslet gemalen i dusjen for å vaske av seg litt lim og diverse. Og det var da jeg så det.. Hullet.. På sine hobbybukser var det et akkurat passe stort hull midt i skrittet. Jeg kunne ikke dy meg, jogga etter gemalen inn på badet med buksene i hendene og latterdøra på vidt gap.... "Du si meg, vi kunne sikkert fått laget til en mer snerten fransk åpning" - "høøh" gemalen skjønte ikke helt hvor jeg ville, så jeg holdt frem buksene. - "Å ja, sikkert klipt`n av"... Akkurat da var jeg veldig glad for at jeg sto lent inntil vasken..

Etter dusjen satte gemalen seg fornøyd ned ved kjøkkenbordet, han så på meg å sa "du, nå ser den teddyjakka veldig slaskete ut på deg" - Hva slaskete? "jo du har blitt så mye mindre at det bare henger å slenger på deg" hva var han ute etter nå da tru?! Jeg tenker et halvt sekund før jeg svarer at slaskete er bra, slaskete liker vi - gjør vi ikke?! Slaskete er gøy =) Mens jeg svarte, og hadde et lite ordspill med meg selv over slask, slaskete og mer slankt satt gemalen å kranglet med en sokk. Kikka opp på meg å sa "jeg trur jeg må til dokker`n med denna lysken, for her er det så stivt der, det ikke skal være stivt" - ja nei det... - Bestille time da kjære?! Setter en de to setningene over her sammen så kunne jeg nesten lure på om gemalen viste våryre tendenser.

Mens jeg tenkte på det kom det et høyt "sluuuuurp" fra vaskerommet - javisst, jeg har vært så flink i dag at du vil ikke tro det?! Men der hadde vel dukene mine forsvunnet gjennom slangen og nå prøvde å stikke av ned i sluket?! Hørtes virkelig sånn ut.. Det skulle tatt seg ut, om dukene som skal på bordet til svigermor kommer, blir lagt utover i flere deler.. Det gikk vel helst bra, men bare den lyden på toppen av tanken om vårlige tendenser fikk meg til å flire. Det skal ikke så mye til på den rette dagen, og de er det mange av ;-) Kofferten står alltid fremme her i huset.


Nå er det kveld, og denne ettermiddagen og kvelden forsvant også i alt mulig annet =) Gemalen er i seng, klar for førstetur i morgen, vaskerommet er fremdeles urørt. Så hvis gemalen fant gløden før i dag - så lyser det rødglødende der inne. Det rommet blir altså mitt prosjekt, om noen dager ;-) Alt der inne er jo heldigvis rent, det er bare ikke der det hører hjemme, en del av inventaret da altså....

Og med det synes det liksom ikke like viktig, rart med det der, hadde alt vært møkkete så hadde jeg kasta meg over det nesten med en gang, men så lenge det er rent, ja så er det jo det da. Null stress.

Håper du har hatt en fin dag, og at natta blir god =)

Noe snodig er det...

Ja jeg kan jo bare lure innimellom, selvfølgelig ikke uten en stor dose ironi og humor. De siste dagene har det vært litt mer «seriøst» her inne, selv om det forhåpentligvis er bra med variert lesestoff også - så er det på tide å ta et tak. Både her og der. Les bare her 😉

Når gemalen skal gå på langfri så tenker vi en god del tanker i forkant, især over ting vi nå har muligheten til å få gjort. Hurra tenker vi, full av iver og pågangsmot setter vi oss ned og forfatter oss en liten liste (?) over veldig viktige saker og ting, som vi bare må få gjort de dagene han har fri.

Vi nærmest gleder oss til å endelig få tatt et tak både her og der. Blir det noe tid til overs baker vi inn litt hobbyvirksomhet. Må jo kose seg litt også. Veldig gode tanker. Men så skjer et eller annet snodig på veien.

I kveld er langfria slutt, i morgen tidlig skal gemalen avgårde på jobb igjen. Og hva har vi fått gjort?! Jeg kommer faktisk ikke på en eneste «vettug» ting som har blitt gjort av det vi prata om før fridagene satte til.

Den store - «o-store plan» var, at vi skulle få rydda opp ordentlig på vaskerommet, men det tror jeg vi begge bevisst har forsøkt å sno oss unna, det er jo ikke noe moro å rydde der inne?! Lista vi laget oss vet vi ikke hvor ble av, så den eksisterte ikke lengre sa gemalen med et glis.

Vel, jeg skjønner ikke at vi i det hele tatt gidder å skrive opp en sånn liste, det er jo bare tullball. He he.

Og husker du.. et av de første innleggene jeg skrev på denne bloggen?! Det om introdusert undertøy?! Hvis ikke kan du lese det H E R =))

Disse nydelige boxerene fikk gemalen til sin bursdag... i oktober. De er enda ubrukt, kliss nye - frua rev av merkelapper og dilldall med en gang, la de pent inne på vaskerommet.

Men først nå er de på tur i vaskemaskina for en liten skylling så de kan taes i bruk. Ja om de passer nå da, vinteren setter seg jo fort både her og...der 😉

For å rette på meg selv. De er til vask nå. Samvittigheten kom som kasta på meg, ja den dårlige altså- så nå snurrer de rundt i maskina som en veldig glad unge på tivoli 🙂

Eneste som mangler nå er at gemalen om en dag eller to kommer å kremter frempå at størrelsen må være feil, eller at de krympa i vask. Å nei sann. De er nok som de skal og skulle ha vært de serru.

Det er ikke det at vi er late, på ingen som helst måte - dagene går så fort unna, at jeg kan ikke fortelle noen hva vi spiste til middag på mandag - for det husker jeg ikke. Men alt mulig annet enn husarbeid er mye mye morsommere. Det er jeg nok ikke alene om.

Men hva får vi egentlig gjort?! Det er det jeg begynner å lure litt på, for når vi da ikke gjør det vi mener vi skal, og vi nærmest ikke ser på TV i det hele tatt. Hva gjør vi da som tar all den tid det må ta?! Etter snart 11 år sammen så kan jeg med en gang legge til at vi oppholder oss ikke mer enn folk flest på soverommet, og jeg synes ikke vi holder mer på med hobby enn andre heller.

Så sitter vi da bare å glor i veggen?! Den veggen jeg har hatt lyst til å gjøre noe med, nesten like lenge som den dagen vi fikk nøkkelen til vårt ferdigbygde hus?! Kan ikke tenke meg at jeg har sett på den i flere timer om dagen i snart 6 år. Det nekter jeg å tro. Da må jeg i så fall ta grep snart 😉

Men nå er i alle fall de boxerene snart klare for tørkestativet. Så da får jeg vel gå tømme det først da, så det er plass. Så får vi se.....

Høres vel ut som vi oppholder oss i et veldig skittent miljø her nå, neida. Vi gjør jo ikke det, bevares. Men det vaskerommet synes å være et kapittel helt utenom og hinsides det meste av fornuft. Og om en ukes tid kommer mest sannsynligvis svigermor (!!)

Det begynner å haste, hvis ikke får stoltheten svi en durabelig knekk. Glansbildet over en huslig og god svigerdatter går sammen med dopapiret rett ned og bort til renseanlegget, hva det kommer ut igjen som vites ikke, men neppe noe brukelig, og eller koselig 😉

Jeg tror igjen dette er gemalens lille mesterverk, han går på arbeidshelg. Påsken er neste. Så vaskerommet blir nok min lille kos det. God planlagt mannebein. Well done 🙂 kniis.

(Minner om giveaway som trekkes i morgen tidlig)

#giveaway #blogg

Langt nedover øra...

Jernbanefrua skriver selv 😉

«Jøss, er du klar allerede?» frua så på mor si med et underfundig glis. Avtalen var å reise ca kvart på, og to minutter før braste frua ut på trappa, klar for avspark. Det var slettes ingen vane at så skjedde.

Normalen var å ta på jakken minst et kvarter etter oppsatt tid, noe både mora og gemalen var vel klar over. Med det satte de gjerne opp et kvarter ekstra på vegne av frua. Men denne dagen var hun klar, mor og datter skulle nedover til Skedsmo å jakte hobbyartikler.

De skulle til alle kortmakeres «godtebutikk» frua gledet seg, hun hadde satt opp en liten liste over ting hun ville handle inn til nye kort, og kunne nesten ikke komme frem tidsnok.

I bilen jamret hun seg slik barn ofte kan ha for vane. Hun var både tørst og sulten, og etter en stund måtte hun også tisse. Moren stoppet ikke før de var fremme, det var en intern humor de ofte lo av på slike turer alene. Hun hadde vært et rolig barn, lite mas og fanterier - noe hun til stadighet forsøkte å endre på nå i voksen tid. Ved enhver anledning forsøkte hun seg på noen «hyss» slik at moren kunne få noe så skrive i den nå gamle og slitte notatboken sin. Men hun trodde nok ikke at noe som helst ble notert, det endte som oftest i en latter og ferdig med det.

Vel fremme fant de ikke ledig parkering noen steder, så de måtte ta en æresrunde rundt på gamle trakter. Her hadde frua vokst opp, men når de måtte ta en rundt litt utenfor hovedårene kjente de seg nesten ikke igjen, det ble venstre, venstre og venstre før de var tilbake til start.

Da hadde de endelig flaks, mora fant en ledig lomme passe stor og fikk parkert «sukkerkoppen» sin. Frua steg ut og labbet angivelig avgårde som en ekte gårdbruker mot betalingsautomaten. Da hun kikket seg tilbake så hun at mora fremdeles satt i bilen, hun lo. Automaten spyttet ut en lapp, frua satte på alarmen på telefonen - slik hun har for vane, lett å glemme tiden så det er best å gi seg selv muligheten for å rekke tilbake tenkte hun da hun plottet inn noen minutter ekstra. Hun trodde nok ikke all denne tiden ville gå med heller, de skulle jo bare. Hun stappet telefonen tilbake i lommen og labbet tilbake mot bilen. Moren hadde kommet seg ut av bilen, men lo enda. Nesten mere nå.

«Hva er det du ler så av» frua kunne ikke dy seg. - deg vel, moren nesten hikstet av latter. Du skulle sett deg sjøl når du labbet avgårde så fokusert, men med lua nesten nedpå nesa.

«Fin lue det tenk, du har jo strikket den til meg» moren hadde strikket den til henne et års tid i forveien, den beste lua frua hadde. Den var så tykk og god, og så stor at hårdotten hadde plass innunder, uten at det ble kaldt i panna. -det veit jeg vel kvitterte mora kjapt, jeg husker da vel såpass.

De gikk inn og ble stående å måpe. Det var tydelig at butikken hadde fått inn mye nytt siden sist. Med ett var hele lappen frua hadde i neven glemt helt bort.

Mora fikk hjelp til sitt, mens fruas hender kunne blitt fullere og fullere, hun måtte ta noen valg på veien, og endte med å prøve å finne tingene på lappen først, men det var så herlig mye der. Hun innså at hun også måtte få hjelp.

Da de nesten en time senere nærmet seg en avslutning på handelen, ble de stående å prate med betjeningen -da det med ett ulte som besatt nedi lommen til frua, hun skvatt så det var like før alle varene flakset avgårde. Fikk neven i lommen - og fikk stengt alarmen rett før hele butikken hadde fått med seg oppstyret det ble, med fulle hender og en alarm på høyeste lydnivå nedi lommen. Den fiksa du godt flirte mora.

Vel ute av butikken godt over en time etter var det på høy tid å finne bilen og komme seg avgårde mot bygda igjen. De kunne tenkt seg både det ene og det andre, men ble enige om at de kunne ta seg en heldags med litt mat og handling litt senere. Mora hadde egentlig flere planer denne dagen, men nå nærmet de seg brått bristepunktet. En tur til «barndommens dal» med dattera hadde passert litt over en tre timers utflukt. En fin utflukt.

Med kun en strekk på beina gikk returen i godt driv, de pustet lettet ut da de kom seg ut av den harde kjernen, etter ti år på bygda hadde frua funnet ut at det er der hun trives best. Mora kom etter noen år senere - ingen har angret på flyttingen ut fra bykjerne.

De var så enige om at det er godt å kunne reise til større sivilisasjon, men herlig å returnere til stillheten bygda omgir seg med. På bygda hvor de hører småfuglene synge.

Vel hjemme klekket frua ut en ide, da hun pakket ut varene så gemalen kunne få se dagens fangst. Dagen etter var dagen som kaltes «gledens dag» og hun fant ut at hun ville glede noen.

Med det forfattet hun et innlegg på bloggen, det innlegget kan du nå få lese H E R =))

«Giveaway, en liten hilsen..» het innlegget, og nederst i det la hun som overskriften nå sier til en giveaway. Med gledens dag, ville hun gjerne få lov til å glede to stykker, med et hjemmelaget påskekort.

I går koste hun seg veldig med å lage de to kortene, og i morgen vil gemalen trekke hvilke to som skal få de 😉

Meld deg på med en kommentar, under det linkede innlegget - om du vil, og lag deg en fin dag så lenge.

#kort #hobby #giveaway #blogg

5 bøker å kose seg med i påsken...

Siden påsken er rett rundt «svingen» så kommer det ingen omtale denne uken, ikke neste uke heller - som jo er påskeuken, men det kommer noe om bøker neste uke og altså 😉

For denne ukens bok innlegg tenkte jeg, å liste opp mine 5 anbefalinger for gode bøker å lese i påsken. Innlegget er ikke sponset, bildene og bøkene er mine egne.

Jeg leser ikke så mye krim selv, det er noe jeg helst ser eller hører på, så mine tips går nok mest i andre retninger, men en liten godbit av spenning skal du få, til slutt 🙂

1) «Broene i Madison County»

Har du sett filmen?! Den med «Clint Eastwood» og «Meryl Streep» Åh, den er så nydelig. Det er min favoritt film, det var faktisk min favoritt film FØR jeg så den. Jeg fikk filmplakaten av min far når den gikk på kino, og jeg klistret den opp på veggen og drømte meg vekk i bildet i flere år før jeg faktisk fikk sett filmen. Og når jeg fikk sett den så gikk den rett inn i hjertet, og har vært der siden.

Og boken?! Nei den skuffet overhodet ikke den heller. Det er jo bøkene som er ekte, filmene kan komme nært, men aldri så nært som bøkene. Denne boken fikk jeg ikke tak i før nå i vinter, og med disse karakterene grodd fast i sjelen så ble det egentlig bare å få satt et endelig . over at denne blir med meg.

Kort fortalt, hvis du ikke har sett den, eller lest boken:

Det hele handler om Francesca Johnson, eller rettere sakt hennes barns valg når moren går bort. Når Francesca dør må barna ta valget om hun skal begraves sammen med deres far, eller om hun skal kremeres og spres ut fra «Roseman Bridge» barna hennes forstår ingenting av hennes ønske om å spres fra en bro ikke langt unna, men i et brev veileder Francesca datteren til en låst kiste. I kisten ligger det tre dagbøker som detaljert forteller hele hennes liv, et liv barna ikke visste noe som helst om. At moren på 60 tallet veiledet fotografen Robert Kincaid til broen, hvor han skulle fotografere for National Geographic de samme fire dagene barna var med sin far for å stille ut datterens premiestut. De fire dagene får vi som ser og leser være med... Et helt liv kan ikke leves komprimert på fire dager....

2) «Jojo Moyes triologien»

Jeg greier ikke velge en av dem, de henger sammen, fra «Et helt halvt år» til «Etter deg» og hvor det hele rundes av med «Fremdeles meg» mange har nok allerede lest disse, og den siste skulle jeg vente med til påsken - men det greide jeg ikke. Jeg «slukte» den på en dag. Siden disse bøkene er ganske så i vinden nå, med den tredje ute for salg som nyhet enda så trenger jeg neppe si så mye om den.

3) «På Øya»

Dette er en herlig bok som tok meg rett tilbake til filmen «den blå lagune» bortsett fra i denne boken blir en innleid spesial lærerinne, og en ikke så mye yngre elev strandet på en øy da flyet deres går ned. Resten kan man tenke seg. Sukkersøtt, spennende og veldig morsomt skrevet bok.

4) «Twilight - liv og død, en omdiktning av historien»

For å markere tiårsjubilèet til Twilight serien ble denne boken gitt ut. Holder man boken den ene veien får man originalhistorien, men snur du den, så får du en omsiktning. Hele historien er den samme, men rollene er byttet om 😉 like god som den vi leste for ti år siden. Minst. To bøker i en her altså.

5) «Syvende Sans» serieroman på 7 bøker.

For deg som liker serieromaner, og gjerne vil ha litt krim til påsken anbefaler jeg virkelig å få hendene borti denne serien. Den er lettlest og spennende som bare det. Det er en serie fra nåtid, hvor en journalist begynner å nøste opp i en hendelse noen år tilbake i bygda. En jente ble drept av toget. Men hva skjedde egentlig?! Det blir litt av en reise, og avslutningen er en ganske annen enn man tror..

Totalt sett ble visst dette en anbefaling på 14 bøker. Ha ha, sånn kunne det gå 🙂 Men jeg håper du som liker å lese likte tipsene. Vil du lese noen av disse, men ikke finner de så kontakt meg gjerne her eller på snap så kanskje jeg kan hjelpe på vei 🙂 med noen av de hvert fall.

Kos deg uansett hvilken bok du måtte ha i hendene.

NB. Tidligere i dag la jeg ut en liten giveaway! Gemalen trekker to heldige allerede torsdag, så ikke alt for god tid hvis du vil være med 😉
Les mer og kommenter eventuelt under innlegget
: Vil du ha en hilsen...

Jernbanefrua..

- delte tips fra hjerterot.

#Gyldendal #Bastionforlag #Aschehoug #NorskeSerier #lese #bok            

Giveaway... En liten hilsen...

(For ordens skyld. Innlegget er ikke sponset, men inneholder produktbilder fra shopping)

I går var som nevnt mutter og jeg en tur tilbake til min barndoms «dal» Strømmen, i Skedsmo Kommune.

Strømmen var drømmen, ikke like sikker på at det er det i dag, men det var det, den gangen. Uten tvil 🙂

Med Sagdalen Skole nesten midt i bildet bak blokkene. Gymsalen med blått på siden.

Ungdomsskolen jeg gikk på lå rett bak, ikke helt sikker på om det er ungdomsskole der i dag, eller om alt ble flyttet over til Bråtejordet når den sto ferdig. Uansett, den gangen var det hvert fall ungdomsskole skole bak der (Stalsberg) Og jeg bodde nesten rett over gaten for barneskolen. Kort vei til all lærdom. Vel. Mulighetene var det hvert fall lite å si på 😉

Vår tur gikk til Bikuben hobby og gaver. En hver kortmaker og eller scrappers store «godtebutikk» der har de det aller aller meste 💜 tør påstå at det de ikke har her - det trenger man neppe heller. Skal man dit flyr timene fort, det gjorde den visst for oss i går også, vi skulle bare - men det er bare det, at når man kommer inn der, så er alt det glemt. Det er så overveldende mye der, så enten bør man ha støvsugd nettsiden først og satt opp liste, eller søke hjelp 😉

Vi var i den situasjonen at jeg hadde lapp, mutter trengte hjelp - og innen hun var ferdig var det jeg som måtte ha litt assistanse, det er så mye at man nesten ikke finner frem. All ære til de som jobber der - de har kontroll 🙂

Midt i alt sammen ulte det nesten helt plutselig, som besatt fra mobilen i lomma. Alarmen jeg satte på - for å ikke glemme tida på parkeringa gikk amokk i lomma. Tror ikke jeg tar i når jeg sier at vi skvatt...

(En rekke av veldig mange, du som har jernbanefrua på snap så nok mye mer i går)

Jeg skulle egentlig bare kikke, men jo..... Jeg hadde med lapp som sakt, jeg ville se på en del ting, noe helt annet å se tingene i butikk enn via en nettside - og alt sammen ble med hjem. Pluss en ting til...

Papir går man aldri lei eller helt tom for..

To søte kaninstempler med tilhørende dies ble med i posen.

Et stempelsett med høner og kyllinger, og noen dies av border er fint å dekorere med 😉 Den kyllingfamilien var jo bare tøff syns jeg. Hehe.

Tre krukker med diverse til siste finish gjør seg det altså.

Denne sto ikke på lista, men «Hogwarts express» toget måtte jeg jo som den jernbanefrua jeg er bare ha. Det kan jeg få til veldig mye moro med 🙂

Alt i alt en veldig fin dag, og en god handel ble gjort. Påskekortene 2018 kan lages 🙂

Apropos påsken så tenkte jeg som så - at jeg har lyst til å ha en liten giveaway 🙂 Glede noen til påske.

Kunne du tenke deg en liten påskehilsen i posten fra meg?

Alt du trenger å gjøre for å være med er å kommentere at du har lyst på en hilsen, legg gjerne til hvorfor akkurat du fortjener et hjemmelaget kort, koselig for meg å lese 😉

Gemalen trekker to heldige allerede NÅ torsdag formiddag!

Navnet og eller bloggadressen blir det jeg noterer på lapp(er) så husk deg selv 😉

Med det håper jeg da, at du følger med på bloggen her, sånn at du får det med deg tilfelle du vant, og slik at det da kan sendes fortløpende på fredag 🙂 Da har det muligheten til å komme frem til påske... Sett at du skal være hjemme første delen av påskeuka da (gliiis)

Del gjerne innlegget med noen du syns burde melde seg på. Garantert mange som kunne fortjent en hilsen.. Jeg kan ikke glede alle, men jeg kan glede to 💕

Høres dette koselig ut, så lykke til 🙂

- som vil glede noen til påske 🙂

#giveaway #hobby #kort #scrapping #glede

Pssst. Har du et spørsmål eller to til frua så minner jeg om at spørsmålsrunden for mars pågår nå. Klikk deg inn og kommenter om det er noe du lurer på. Frua svarer på nesten alt, fredag ettermiddag. Link til spørsmålsrunden finner du

H E R <3

Joda, det klarer vi...

Både gemalen og jeg liker å ha det ryddig, misforstå meg så rett som mulig. Men noen ganger er det som om det ønsket blir dyttet litt lengre og lengre bakover?! Når det har foregått noe, eller skal foregå noe - så må liksom alt legges veldig til rette for det.

Med det kan en fort tru, at det vi holder på med kan ta og tar sin tid?! He he he.

Fler som har det sånn?

Etter vi kom hjem fra messa i går så måtte byggesettene, limet, pinsetten - ja alt man trenger for å sette sammen byggesett ligge klart på «gemalens side» av kjøkkenbordet.

Vel, han satte dem begge sammen i går kveld, men det ligger klart for mer, mer han ikke har akkurat nå?!

Samt at morgendagens antrekk henger over ene stolen. Ja han sover allerede han, gemalen skal ut på egenhånd i morgen tidlig. En real guttetur helt for seg selv 🙂

Men jeg må og kan nesten bare flire av det. Jeg er tross alt ikke noe som helst bedre selv, men siden vi har «lovet» oss selv at kjøkkenbordet også skal være ryddig - så ligger mitt fra dagens handletur på......kjøkkenbenken 😉

Så, da er vi spredt litt rundt om kring i kveld da, litt kjøkken og masse hobby. He he.

Så når vi smører og skal spise frokost i morgen tidlig, så blir det å smøre maten på benken, sammen med papir, dies og stempler (la oss håpe ingenting blir smurt) og så ta med maten bort på bordet, og forhåpentligvis ta de rette valgene når vi har satt oss ned - så en av oss ikke ender opp med munnen limt igjen, valgene kan fort stå mellom lynlim og spraylim. Tror helst det går bra. Gemalen er nok ute av huset før det er min tur, så jeg rydder nok før mat 😉

Men alle de tingene som finner veien til bord, en etter en, så sakte og forsiktig at det nesten ikke merkes. Først et blad, det blir lagt til side for å leses litt senere, så kaffekoppen etter frokosten, så en kulepenn idet en av oss skulle notere noe. Alle de små ting som....blir liggende. Igjen må jeg flire, for det er så typisk. Alt man trenger i en hverdag er mest praktisk å ha på under en armlengdes avstand 😉 hvert fall her i huset.

Så tar vi en dugnadsrunde, rydder alt sammen enten tilbake til start - eller så grundig at vi må spørre hverandre hvor tingene har blitt av... Og vi leter, å leter....ååå leter. Det vi har lett mest etter de siste dagene er laderen til gemalens fotoapparat. Han ladet batteriet for rundt en måned siden, og skulle lade det igjen i forkant av gårsdagen. Søkk borte.

Borte vekk. Nå er jo ikke den laderen direkte liten heller, og ikke er det noe som brukes hver dag. Så det er en av de tingene som nå er grundig ryddet bort. Men siden messa var i går, så dukker den nok snart opp igjen. Pleier å gjøre det, når vi ikke trenger det mer så dukker det opp nærmest rett foran nesa vår.

Ja ja. Sånn går dagene 😉 men rydding, leting etter lader og allskens annet får nå bare vente til i morgen. I morgen ja.

Litt utpå formiddagen i morgen deler jeg, et forhåpentligvis koselig innlegg her inne. Ligger an til en aldri så liten «giveaway» fra frua her inne. Ingen grunn til å ikke følge med.

Nå skal Ludvik og jeg ut å røre på oss litt. Ha en riktig god natt 🙂

Jernbanefrua..

- som vil glede noen.

Hobbymesse 18.03.18.

En liten omtale av årets messe med bilder 😉

I går reiste vi avgårde til årets hobbymesse på Jevnaker. Fulle av iver og entusiasme så vi frem til å få se mye god modelljernbane, jernbanerelatert - og litt annet.

Vi ble ikke skuffet, hvert fall ikke hva modelljernbane angår 🙂

Som nesten alltid ble vi litt satt ut når vi kom inn i hallen, mye mennesker - enda mere lyder. Akkurat slik det skal være på messe. Men hvis jeg skal nevne en forskjell denne typen messer har, fra andre - så er det imøtekommenheten.

På modelljernbanemesse kommer man lett i kontakt med alle. Jeg/vi pleier ikke ha noen utfordringer med å prate med mennesker på messer vi altså, men på denne typen messer slipper man helt klart å begynne praten.

Har du vært på en slik messe før, eller handlet i noen av butikkene tidligere - så kjenner de deg igjen, og det merkes 🙂

Det var en veldig god messe for interessenter av modelljernbane, det var virkelig et stort hakk opp fra sist gang vi var der (2 år siden) helt utrolige anlegg. Veldig veldig fine. Så godt laget. Det er så mye flinke mennesker der ute 🙂

Nå som gemalen har kommet et godt stykke på vei med sin egen modelljernbane - så begynner man bare å ane hvor lang tid det tar å sette opp et slikt større anlegg fra bunnen av. En gjeng en dag i uken, kontra gemalen aleine så ofte han har mulighet - det tar tid.

Men det er kosen ved det som teller først og fremst. Å kjøre togene er gulrota, en stor del av bonusen når alle timene er endt 😉

Ingen tvil om at vi så mye tog og fine anlegg, men vi så også byggesett av både det ene og det andre, modellbiler, fjernstyrte trekkere, fly - veldig mye som kan røre på seg, og det meste skal dure 😉

For å si litt mer om selve messens + og -

så vi i tosomhet kommet frem til følgende 🙂

+

Det var veldig mye modelljernbane, som jo var hovedgrunnen til at vi reiste. Blide imøtekommende mennesker som alltid, samt at vi fikk noen nye bekjentskaper. Gemalen fikk handlet litt, og det var veldig veldig mye fint å se.

Noe man forventer når man drar på messe. Det var også litt strikk, quilt, skinnprodukter, noen kort, kniver og spekemat representert. Så var det flyoppvisning. Veldig moro å se på, alt sammen, så det var litt for enhver smak kan man si 🙂

-

Vi har ikke så mye negativt å si egentlig, vi fikk se det vi kom dit for. Eneste var tredreiing. Det så vi ikke noen steder. Ellers stemte messen noenlunde godt med plakaten 🙂

Vi vil trekke ørlite ned for noe dårlige messetilbud her og der. Skjønner at en ikke kan gå for langt ned på slike ting for at det skal bære seg, og at dette jo er helt opp til hver utstiller å stå for. Men litt kunne vært fint 🙂 følelsen av å gjøre gode kupp trekker muligens enda flere til messer.

Alt lå til rette for å begynne å lage bane selv, men det var kanskje litt lite for den og dem som allerede holder på med den?! Gemalen tenker da på lim, produkter for å lage realistiske vann, busker og trær - slike ting. Men bevares, gemalen fikk tak i lim 🙂

🙂

I helheten betyr ikke disse små negative detaljene allverden, men hvis det var mere på messen - så var det nok litt dårlig annonsert og eller skiltet, samt at det kunne med fordel vært en mikrofon på plass når utlodningen fant sted 😉

Hovedgrunnen til at jeg nevner disse tingene er at de ble snakket om ute ved parkeringen, når vi skulle reise kom vi i prat med flere - noe som tyder på at enkelte reiste dit for å se på noe de ikke så. En notis til neste år kanskje?! Kan ikke gjøre alle til lags, og vi var fornøyde vi.

Alt i alt var vi veldig fornøyde. Men så visste vi at vi fikk det vi var på utkikk etter, med unntak av det over her.

For aller første gang handlet jeg en ting på messen også 🙂

Jeg handlet meg en snasen bil som nå står i skapet sammen med likesinnede 😉

Det herligste med denne er at den er så gammel som den ser ut. Denne har en, kanskje flere lekt med i flere år. Så har den nok blitt sendt videre, hit og dit før den havnet i neven til denne frua - en mars dag i 2018.

Og nå skal den få hvile i skapet her med noen kamerater. Den er ca dobbelt så lang som en fyrstikkeske. Sto ikke skala på den, han jeg kjøpte den av visste ikke annet enn at den er gammel, noe jeg jo så. Den var ikke tuklet shabby for å si det sånn merkene under er naturlig slitt, nesten ikke lesbare. Uansett skala - tøff er den 😉

Neste modelljernbane messe for vår del blir nok på Hamar i november, hvis det passer seg sånn.

En liten takk til arrangøren. Tusen takk for en fin messe, får vi det til så dukker vi nok opp neste år også 🙂

Jernbanefrua...

#messe #jevnaker #modelljernbane #jernbane

En ca halv sort liter...

Starter med å sitere mannen fra i går kveld. Slitne og ugreie etter en lang fin dag smeller det fra mannen - idet han tusler avgårde for å sette opp vinduet på soverommet og diverse til natten.

«Frua mi» så fortsetter jeg med - takker deg. Han stemmer i - for du er så snill å grei. Sånn er vi. Eneste er vel at sangen han siterte fra egentlig starter med kua mi..... 😉

Mandagen er her igjen, og selv om den ikke er blå så henger gårsdagen godt igjen i kroppen «jasså vært på fest nå eller» svaret kom under et halvt minutt etter jeg svarte på en SMS, som tikket inn uforskammet tidlig denne mandags morgenen. Men jeg måtte skuffe. Neida, jeg har ikke vært på fest. He he he. Jeg har vært en tur og loffa på hobbymesse. Gjesp.

Som alle dager derpå må jeg jobbe litt ekstra med kroppen, den liker overhodet ikke at jeg tar den med ut på slike ting. Slike eventer hvor man tusler sakte rundt, kikker, prater med alle og enhver, nærmest suger til seg inn og uttrykk fra over alt rundt en. Timer går, og kroppen får ikke hvile mellom hver stand, så alt sammen bygger seg opp til en bærepose merket «uff» ingenting å donere her dessverre, må nok ha med meg denne kroppen så lenge det er håp.

I tillegg til mye annet er jeg såkalt høysensitiv, noe som betyr at jeg ubevisst får med meg litt ekstra som må «fordøyes» Så. Som andre slike dager begynner denne også med ca en halvliter. En halvliter herlig nytraktet kaffe. Jasså, trodde du noe annet nå eller?! Muahaha. Da må jeg nok skuffe gitt 😉 (tørr humor servert på sølvfat. He he)

Nei det er fint lite som slår en god kopp kaffe om morgenen, og siden de fleste kopper og krus er bittelitt små - så blir det fort to kopper. To kopper er vel ikke bra rett etter hverandre, så kjører på med et stort krus med en gang. Et stort herlig krus med sterk velluktende kaffe 🙂 Så er dagen i gang.

Gemalen har som nevnt langfri nå, og jobben med å snu døgnet tilbake er i full gang, det starta allerede i går.

I går ja - senere i dag kommer det et innlegg fra messa. En liten omtale med bilder, pluss og minus sett i fra oss. Men som du kanskje allerede har lest så hadde vi det moro.

Ikke like moro som det jeg med gråten i halsen måtte takke nei til kanskje - Rockabilly Cruiset på danskebåten. (Uuuul) men av og til må man bare velge, og ikke minst svelge noen kameler. I det lange løp er det nok best å kunne være villig til å møtes på midten. Gi og få, aldri ta. Sånn fungerer vi her hvert fall. Håper dere hadde det uvettig moro på cruiset, je satser som så ofte på neste gang...

Men nå er det mandag, og i dag skal jeg være med mutter ut på en liten utflukt. Turen går til Bikuben på Strømmen. Barndomsbygda mi. Har du vært der noen gang?!

Du som scrapper og eller lager kort har nok hørt om, og kanskje til og med handlet på Bikuben sikkert. Det er en enormt herlig butikk. Frua tar med snap’en 😉

Mutter er på utkikk etter et produkt, og jeg skal få lov til å henge etter som et velbrukt slips - dagen derpå. Det blir sikkert moro, det er en helt fantastisk butikk for den som liker å kreere kort og så videre. For å si det som det er, det man ikke finner der, har man neppe bruk for. Har du en hobby i denne gata så anbefaler jeg å enten ta turen en gang, eller ta en titt i nettbutikken. Tar du turen så anbefales det god tid 😉

(Jeg har to store hobbyer, en av dem er å lage kort)

Uansett, lag deg en så fin dag som mulig, smil til kjente og ukjente - den oppfordringa står pal hver dag den altså 😉

Jernbanefrua..

- som innbiller seg at hun bare skal kikke i dag.. he he.

#kaffe #kort #scrapping #hobby

Gemalens utagerende shopping...

Du som har jernbanefrua på snap vil neppe bli helt overrasket nå, du har kanskje allerede sett hva gemalen handlet med seg hjem fra messa i dag.

For deg som ikke sett det, så kommer det her 🙂

Ikke sponset, hvis det skulle være noen tvil...

En flaske spraylim. Vogntog Bring.

Brannbil. Et sett med 2 stk 40 fots containere.

Et byggesett - trebru på steinfundament.

En truck og en Waagan trekker med semi.

Gemalen var fornøyd med handelen, men fant dessverre ikke alt han var på utkikk etter. Men vi er vel skjønt enige om at det nok ikke er de «småtingene» det det går mest av på en slik messe. Alt dette skal jeg skrive mer om og bli ferdig med i morgen 🙂 For deg som ikke innehar et snev av interesse for dette her - siste innlegg om messa kommer i morgen 😉 he he.

Nå har det vært en annen «skål» limtuben er fremme, av typen som ikke lukter særlig godt. Trucken ble påbegynt rett etter mat, og da er det bare for frua å skygge banen. Det er vel en del av moroa når slike sett skal settes sammen tror jeg. At enkelte deler må letes etter, noen havner i gulvet, og når de er like store som en fjerdedels rosin ja så.....

Langt unna min tålmodighet. Akkurat dette her hadde jeg nok ikke hatt tålmodigheten til å sitte med. Men så er ikke alt dette her min hobby heller. Det er gemalens «greie» men jeg dilter etter - for modelljernbane er jo tøft - hvert fall å se på 🙂

Jeg kan ikke annet enn å beundre, å sitte helt stille med pinsett, en tube lim med nål - helt konsentrert og med stødige hender. Sette sammen, finne roen. Lime videre.

Jeg er litt mer over alt når jeg holder på med mine hobbyer. Ikke når jeg graverer på glass riktignok, der har også jeg roen som trengs, men når jeg lager kort liker jeg å ha litt armslag.

Den ble veldig bra. Ja riktig. Jeg nevnte i går at gemalen nå har langfri, så ja. Denne ble satt sammen på rundt en times tid i kveld 😉 mangler merker, må jo tørke må vite. He he.

Og mens truck tørker så har gemalen pakket ut neste. Brua med steiner. Den er visst litt av en nøtt skjønner jeg.... Så jeg tror jeg finner boka mi, setter meg helt stille et sted og ser om jeg får lest en side eller to- nå som gemalen er veldig opptatt med sitt, men skravla går, så jeg er veldig usikker akkurat nå men jeg prøver. Verdt forsøket 🙂

#hobby #modelljernbane #byggesett

Kos deg videre inn i søndagskvelden.

Jernbanefrua..

- som slapper av til duften av lim 😉

Det kommer mer. Mye mer...

Vel hjemme fra messe, snart serveres middag fra den lokale burger sjappa - og så, så tar gemalen limtuben fatt. Mens frua mest sannsynlig finner første og beste sofa å slenge beina oppi.

At det var 3 flotte timer levner ingen tvil. Vi har ledd, kost oss, pratet med flere kjente og ukjente mennesker. Alle med samme interesse og entusiasme. Sånt blir frua sliten av. Det tar for meg masse energi å reise ut på slike ting, dessverre. Men det er veldig moro å ta en tur. Og en annen ting.

For alle første gang har jeg kjøpt en suvenir på en slik messe 🙂 Juhu. Den får du se i innlegget i morgen.

Men en liten sniktitt på noe av det som venter kan du få se. Har en aldri så liten jobb å gjøre med alle bildene som er tatt.

Alle kommer nok ikke frem her, forskjell på et lite innlegg og et helt familiealbum. He he. Håper du som har jernbanefrua på snap syns det var mye bra også. Kanskje det frister å besøke messa neste år?! Eller så er det messe både i Bergen og på Hamar i løpet av året, for å nevne noen 🙂

Mer kommer i morgen som sakt. Nå skal vi spise litt før gemalen skal lime litt. Kanskje du får se hva litt senere i kveld?!

Lag deg en fin ettermiddag 🙂

Jernbanefrua..

- som er litt sliten men fattet.

#messe #modelljernbane

Så gjør vi så når på messe vi drar...

I dag er dagen vi skal ta en titt, vi er snart klare for et slags avspark. Lunsjen er i magen, gemalen er klar som et egg på tur ut av rugekassen.

I dag er siste muligheten for både deg og meg i år - med fare for å gjenta meg selv, gemalen gleder seg 😉 ja ok - jeg også. Det er ikke så mange store eventer her på Jevnaker som sakt, så det er veldig moro å stikke nesa innom det som er. Støtte oppunder lokale aktører..

Og det er jo rett og slett fascinerende å se disse utstillings anleggene, å tenke på alle timene disse har sittet å knotet med bittesmå ting - og hva de har fått til med pinsetter og tynne limnåler. Flere anlegg har masse fin elektronikk og realistiske lyssettinger. Som i vår egen verden 🙂 Det er veldig tøft. Om en har interessen for å lage noe selv, eller bare kikke. Det er mer enn jernbane og modelljernbane representert 😉

De største anleggene er det nok gjerne lag og foreninger som står for. Men gemalen sitt er / blir ikke så mye mindre, husker ikke m2 på rommet hans, men banen går i en hestesko fra vegg til vegg, med tunell ut i gangen og inn igjen. Det er kun døra inn i rommet som er fri, og det sier seg vel selv - at det er masse inspirasjon å hente, for den med interessen 🙂 Og det er hovedsakelig derfor vi igjen skal dit.

Nå vil jeg tro at flere skalaer er representert også i år. Gemalen bygger Ho. Eller H0 som det heter. I skala 1:87.

Det er to år siden sist vi var på messen, så dette tror jeg gemalen vil kose seg med. Og her ligger nok mye av vår ettermiddag. Det stenger som plakaten sier klokka 16. Når vi kommer hjem vil jeg tro at gemalen fyker opp på eget rom for å kikke, se om inspirasjonen kan passe her og der.

#jernbane #modelljernbane

Ellers i dag regner jeg ikke med at det blir så mye mer utagerende, blir nok å for min del å slappe av litt senere, fordøye alle inntrykkene.

Kanskje dagen ender i et kåseri servert her i kveld? He he. Skulle ikke forundre meg om jeg fordøyet alt sammen i en liten historie for deg å lese i kvel, eller en annen passende kveld 😉 Får se hva det blir.

Innlegg fra selve messen, og eventuelle bilder får du nok ikke se før i morgen. Men har du jernbanefrua på snap eller Instagram så får du nok være med litt nå og da i løpet av dagen 🙂

Lag deg en fin dag så lenge 🙂

Jernbanefrua..

- «Tuuut tuut tut»

Med skyhøye kneløft..

Denne dagen har gått med til å lade opp for morgendagen, etter gemalens nattuke gjør det seg med en rolig lørdag - og med det været vi har hatt her i dag så var ikke det noe problem. I solveggen koste vi oss så lenge det varte, og når gemalen forsiktig ymtet frempå noe om middag litt over klokka 18 i kveld skjønte frua nær sakt ingenting.

Når ble dagen så mye lengre igjen?! Vi har hatt så mye variabelt vær (les: snøvær) at jeg har jo ikke lagt merke til at dagslyset nå varer flere timer lengre enn.....i går ;-) Det gjorde dagen min mildt sakt helt alene, tenk at jeg rett og slett ikke har reflektert noe som helst over det - helt merkelig.. Men i dag har sola skint fra en helt blå og skyfri himmel - så nå synes det vel mye bedre enn før da antar jeg..

Men ja, han hadde jo helt rett i at det var på tide å begynne med middagen, og mens den putra på komfyren satt gemalen å tittet på videoer på nettet, jekka seg opp et par hakk i forkant av morgendagen tror jeg, han er klar, med skyhøye kneløft vil han være klar for å reise ut lenge før meg i morgen. Sann mine ord der han satt å kikket og kikket, på videoer av modelljernbane og helt ut av det blå kom det "du kjører ikke damplok med B7 vogner etter..." Nei det sier seg vel selv det at årgangene ikke helt henger sammen, jeg kunne ikke annet enn å flire. Det er så herlig å høre på når han blir så engasjert.

Naturligvis ingenting i veien med å ha B7 vogner hengende etter, men i gemalens hjerte kunne det neppe gått. Som de jernbanefolk vi er så må "rette" vogner henge etter riktig lok. Yrkesskade antakeligvis ;-) hihi.. Beklager om / at det muligens ble noe internt  ;-)

Etter middagen var det klart for sofavakt med litt munngodt og tv, vi er med å spiller "Alle mot 1" veldig morsomt og annerledes program, og i dag var vi nesten like gode som deltakeren, men han fortjente virkelig å vinne så det går helt greit ;-) Tenk å gjette helt innertier på 2 oppgaver, wow  =) Aaaai, nå kjente jeg på noe her... Hvor gammel var jeg igjen?!  ;-) ha ha.. Bare tuller, moro er det.

Mens jeg sitter å skriver skriver dette her, sitter gemalen i godstolen sin (helt riktig) å ser på en film på tv, og jeg skal, så snart Ludvik hopper ned fra sofaen slutte meg til den glade gjengen min.

Du som har vært med her inne en stund har nok fått med deg at det ene beinet på den stolen er noe ustabilt?!..... kremt, det er det enda, men jeg sier ingenting ;-) (plystre)

(Lite bilde til glede for nye lesere, usikkert hva som vil skje her...)

Dagen her kort oppsummert = god. Håper du kan si det samme =)

Du som har jernbanefrua på snap fikk i ettermiddag se en snutt med noen kameraer, meningen var å legge ut et bilde av kameraene jeg lader opp til i morgen, men jeg slo det fra meg - kommer neppe til å ta med noen av dem i morgen uansett ;-) He he, men jernbanefrua er med - så for deg som vil er vennskapsdøra alltid på gløtt der inne. I tillegg til bloggens fb side og Instagram, alt med samme navn - snap er nok bloggens bloopers avdeling, og nå ser det ut til at problematikken jeg har hatt med appen de siste to ukene er mer eller mindre løst, mye bedre hvert fall, så det vil nok snart bli mye mer tullball der inne igjen... 
 

Håper din kveld er god =)
P.S - filmen jeg siterte fra før i dag heter  - "The Truman Show"
en drama/fantasy film fra 1998 med "Jim Carrey" i hovedrollen.

- som fortsatt venter på at Ludvik skal hoppe ned ;-)

 

#jernbane #modelljernbane #snapchat                    

 

Skal, skal ikke...

Good mooorning, eller kanskje god mørning?! He he. Siterer gjerne et lite, men fint sitat fra en film - og som jeg pleier å bruke, når det passer seg sånn :-)

«In case I don’t see ya - good morning, good evening and goodnight» 😉 Gjetter du filmen kanskje?!

Uansett, en lørdag er i full gang. En del skal vel ut å «flyge» Birken i kulda denne dagen?! Kanskje skal du?! Kanskje ikke?! Mange av oss kjenner vel en, og eller annen som skal i alle fall 😉 heia deg, og deg. Ja også deg 🙂 (husk å rydd opp etter dere!)

Her er det helt andre ting enn Birken som har fokuset. Gemalen gikk av vakt for noen timer siden, og sover noenlunde sukkersøtt i senga si, eller har han rullet over på min side nå?! Ludvik og jeg er på beina, klare for hva enn denne dagen måtte bringe.

Som jeg har nevnt et par ganger er det messe på Jevnaker denne helga, jeg tror nok ikke vi reiser dit i dag. Får se hvor mye av gemalen som henger sammen, når han titter frem fra dynehiet - anslagsvis om enda et par timer.

Men er ikke energinivået på topp i dag - så blir det tur i morgen, for på messe skal vi 🙂 Er du venn med meg på Snapchat (Jernbanefrua) og eller Instagram kan du også få være med en liten tur, med NB om alle vær varsomplakatene 😉 Minner også om fb siden til bloggen 🙂 Alt med samme navn.

Jeg skrev et innlegg om messa for noen dager siden, gikk du glipp av det - og eller nå ble nysgjerrig på hva slags messe det er, som foregår på Jevnaker - i dag og i morgen.

Så kan du, om du vil lese om det H E R =))

Jeg håper arrangøren blir fornøyd med oppmøtet i alle fall. Viktig å verne om det som skjer i nærmiljøet. Nær sakt enten man liker eventet eller ikke. Noen liker det jo, ellers hadde de ikke blitt arrangert - og skal det fortsatt skje ting, ja så må de som kunne vært interessert få vite om det. Kjedelig å få greie på at det har vært 😉

Ellers er det nok fint lite som skjer rundt meg og oss denne dagen, når gemalen går av siste nattevakt går han på langfri, noe som igjen vil si at lufta siver helt ut av «ballongen» da senkes skuldrene - og tror du nå, at langfri er helt supert, ja så har du jo rett i det. Men de første dagene er man faktisk ikke til noe som helst. De første dagene brukes til å finne igjen «seg selv» etter en uke med netter. Snu tilbake døgnet og slappe av, lade opp til førsteturer. Joda. Jeg husker det så godt så godt, og jeg tror forståelse er nøkkelen til mye godt.

Så her blir det nok en rolig dag, kanskje litt hobbyvirksomhet, kanskje en tur ut. Vi får se, tar det som det kommer.

Håper du har en god start på din lørdag 🙂

Jernbanefrua..

- Will be back 😉

#hobbymesse #modelljernbane

God låt til en god kveld..

God kveld til deg der ute =)

En fredagskveld nærmer seg slutten igjen, her har den vært særdeles stille og rolig. Gemalen jobber natta, den siste for denne runden - snart går det an å få snudd døgnet igjen, for oss alle ;-) Det er ikke til å stikke under noen som helst pinnestol at denne uka også blir sen for meg. Kunne sakt som oftest, eller noe sånt - men da juger jeg, for det blir senere den uka gemalen har netter på jobb..

Den startet helt vanvittig, for å så bedre seg utover i uka, i går ble den bare litt seinere enn ønsket - mens i kveld ligger det an til en seinere klokke for Ludvik og meg. Fredagskveld er nå det det er da, da finner jeg fort på et eller annet som får klokka til å gå. Jeg er et nattmenneske, det har jeg alltid vært tror jeg. Når kvelden siger på, og alt liksom roer seg ned - da kommer kreativiteten min frem.

Det er da jeg lager de fineste kortene, graverer penest eller får lest mest og best. Syns jeg selv da hvert fall. Sier seg jo selv at jeg ikke sitter oppe halve og hele netter med disse hobbyene, men jeg kunne, og av og til gjør jeg jo også det.. Denne uka her gir mest rom for det =)

Uansett, skulle bare rusle innom en liten tur
for å ønske deg en riktig god natt med en godlåt
;-)
Gemalen er "my man" he he ;-)

6bzcA6ZCO_I

(Josh Turner og Randy Travis med "Your Man")
Ser at jeg ikke helt fikk det til, at den spilles her inne =(
Kanskje det ikke går når jeg linker?! hmm.. For lenge siden sist jeg prøvde..

 

- som neppe tar kvelden riktig enda ;-)

#countrymusikk #country #joshturner #randytravis                   

Spørsmålsrunde Mars...

Dette med spørsmålsrunde var jo veldig moro, men siden påsken nærmer seg med skyhøye kneløft - den finner jo sted akkurat da jeg tenkte å ha neste spørsmålsrunde faktisk, så da prøver jeg en runde til - litt tidligere enn tenkt.

Så lenge du har noe å spørre eller forespørre meg om, så legger jeg ut en ny runde den siste uken i måneden! En veldig fin måte å bli litt, eller bedre kjent på dette her 🙂

Har du et spørsmål så kommenter det gjerne under her. Jeg svarer på de eventuelle spørsmålene neste fredag. På den måten får påskeuka gå helt fri.

Fyr løs, om du vil 😉

Jernbanefrua..

- svarer på nesten alt 😉

#spørsmålsrunde #spørsmål

Bæ bæ Bæædil..

I morgen er det en uke siden du kom inn i vårt hjem. Slik det ser ut akkurat nå tror jeg du trives. Ingenting sier du, står helt rolig når jeg pusler om deg, ingen saueerter å se i snøen, nei - stort snillere sau enn deg finnes vel kun utenpå en pakke dopapir 😉 fine å ha begge deler, til hvert sitt bruk.

Forrige lørdag kom du i hus, sammen med «Svend» og «Haggbart Jr» selv om dere har skilt lag i løpet av uka så syns jeg «du» har greid deg veldig godt på den hylla likevel. De to kameratene dine står oppe i arken å kikker utover fjorden, ja hvis de rekker opp da 😉

All den tid jeg vet om har jeg satt navn på ting, alle lekene og bamsene jeg lekte med som liten fikk navn, og det har bare fortsatt. Sånn måtte det vel kanskje bli da veldig mange av mine nærmeste også hadde det som en artig intern sak.

Første bilen min for eksempel hadde veldig mange navn. For eksempel kalte mutter den for «rosinskuffa» mens jeg kalte den «pøggen» bilen min i dag heter enkelt og greit «jippi» jeg videreførte enkelt og greit navnet fra de som hadde den før meg.

Jeg vet det er en del som synes sånt er «teit» og jeg tenker at det får de nå bare synes. Gemalen og jeg har interne navn på veldig mye, sånn at vi vet veldig godt hva vi snakker om. Enkle navn ut i fra artige hendelser, jeg synes også det er veldig moro å hente frem gamle ord. Du har kanskje allerede merket det på bloggen min, har du lagt til jernbanefrua på Snapchat - og har sett storyene der så kan du nesten ikke ha unngått å høre det 🙂 Jaaa, kunne nok skrevet en egen, og veldig intern ordbok. He he.

Men over til»Bæædil» blomsterpotten jeg kjøpte forrige lørdag som sakt. Den er så tøff syns jeg, hele potten er lodden. I den var det allerede satt løker. Påskeliljer, og de har virkelig skutt i været i løpet av uka.

Nå håper jeg bare at de holder t i l påske 😉 At de ikke er noenlunde ferdige innen den tid. Sukk. Om bare våren kunne sette like stor fart snart. Men påsken kommer og går nok før den tid. Det er vel egentlig helt innafor, men mentalt er det litt utafor. He he.

I dag er det fredag, håper du får en god en. Kanskje det kommer et lite kåseri om «Bæædil» seinere i dag?! Får se hva jeg kommer på. Når jeg dår tygd på både det og kanskje vaskefilla 😉 Lag deg en fin dag så lenge.

Jernbanefrua..

- som skal leke med en bøtte vann.

#fredag #påskelilje #humor

Når sjølfolket skal til byen..

(Legger til at teksten har et par flere bokstaver enn ment, for vi skulle jo ikke til storbyen. Eller. Nærmeste storby da. Eller. Nei. By hvert fall) 😉

Hos oss er det stor forskjell på når vi skal ut på noe. Som for eksempel nå i dag. I dag skulle vi ut etter en nattevakt, og da bør tinga foregå litt etter klokka. Gemalen vil veldig gjerne sove litt før han skal på natta igjen - rettelse - jeg sender han i seng sånn rundt 16 tida, og siden han da ikke er på beina igjen før 13, etter forrige nattrunde blir slike utflukter nærmest for et maraton å regne.

Et selvvalgt maraton men «lell» da. Siden jeg er på beina noen timer før han denne uka så er «drrrrr» jeg klar før han. Resten av måneden er det stort sett helt motsatt. Som regel, når vi finner ut at vi skal ut, da skal jeg bare......så ender det med at han må vente.

Men i dag, tro det eller ei så satt Ludvik og jeg klare for avspark en hel halv time før gemalen 🙂 vel i utgangspunktet.

Der kunne jeg holdt fast ved den idyllen, men neida. Siden han da ikke var like klar, så tok jeg en tur inn på blogg, satt å koste meg i sola. Hørte drypp drypp fra takrennene, et og annet ørlite ras, og drakk kaffe. Så, når gemalen kom ut med hatt og frakk, med husnøkkelen i handa og spurte om jeg var klar?! Så var jeg plutselig ikke jeg det lengre, jeg hadde enda igjen litt under en halv kopp kaffe da jeg hadde surra meg vekk inne på internettet...

Men jeg hadde skoa på, så det tok ikke lenger tid enn strengt tatt nødvendig, men skulle jeg ikke tatt en ekstra liten tur på do før vi drar?! Gemalen vet godt om alt sammen, så mens jeg fikk gjort meg ferdig så har han pønsket ut en og annen misjon ute i garasjen, så når jeg igjen da er klar - så er han litt uklar igjen. Sånn går fort tre kvarter ekstra hos oss. Ha ha.

Klokka var 14:10 når jeg starta gampen (jippi, min bil) I blendende solskinn - og SNØVÆR! I mellomtida hadde det altså begynt å snø, og blåse. (@&*?£$%#<) men men. Lite å gjøre med det 🙂

Starta opp Spotify, får telefonsapparaturen koblet til jippi, pensa meg inn på lassopop - turen var i gang!

(Jeg skulle bare først.... Og det var bra, for da så jeg at mens gemalen ble så klar han kunne bli så hadde han gått fra margarinen på benken...)

Turen gikk altså til nærmeste by, og du som kikker litt innom Jernbanefrua på Snapchat har hatt muligheten til å se litt av det vi så på. (Vennskapsdøra står foresten alltid på gløtt der hvis det kunne friste) 😉

Du skjønner, vi skulle bare innom to steder, men to ble til fem på relativt kort tid. Når jeg er med så blir det gjerne litt ekstra, når vi først er i området så kan vi jo kikke litt?! He he. Så jeg så et kjempefint gulvteppe, noen snasne maskiner. Flamingoer og litt annet som minner om vår og sommer. Igjen er butikkene alt for tidlig ute for den faktiske tilstand der ute. Joda, det har tint litt. Det er noenlunde bart og tørt på flere veier. Men her oppe i skogkanten er det enda rundt to meter brøytekant over alt.

(Vi har tomt nesten jevnt med veien....)

Ingenting av de vi kikket på ble med hjem, det som ble med hjem var litt fludium til sodastreamen og litt annet småtterier vi ikke fant på den lokale butikken i samme kjeden.

Men gemalen fant ny hårfarge til meg, på tide å farge de stadig økende grå igjen da skjønner jeg. Vel, planen om å gjøre noe med det, har ligget ytterst i pannebrasken lenge. Rett etter jul så jeg det var på tide. På lørdag er det tid for å friske opp i sveisen. Det vil si gemalen. Jeg er så heldig å ha en mann som synes sånt er moro - så ja, her er det han som farger håret mitt, og jeg kan til gjengjeld stripe og sjarmatisere han akkurat som jeg vil!

Kun én gang har han spurt om ikke vi hadde en boks til med farge, jeg fikk lov å teste en farge på han, men jeg tok feil og valgte en som var rødbasert. Den som kan litt om hårfarge skjønner nå hva jeg mener. Siden han er mørk blond/brun så blei det totalt krasj. Det ble «Baktus» litt vel for oransje til at han ville dra på jobb sånn. Så da ble det litt mer farge og normalitetene kom noenlunde tilbake.

Uansett, vi fikk handlet - og jeg reiste innom for å forhøre meg om Snapchat problematikken jeg har hatt med den nye hobby telefonen, alt har synes å fungert som det skal, unntatt videosnap - noe jeg tar mye av med den. Så det har jo vært ganske kjedelig. Ingen der kunne fortelle meg hvorfor - men jeg fikk noen tips, og i ettermiddag har jeg testet og testet, så forhåpentligvis er saken løst. Hadde jo vært moro siden vi skal på messe til helgen🙂

Hvis du ikke fikk med deg innlegget om messe på Jevnaker til helgen så kan du lese det H E R :-))

Denna frua er klar 😉

Igjen fant jeg et sidespor, tullet meg helt vekk fra byturen. Henter meg fint inn igjen ved å si at jeg nå håper utfordring snap er over, så det går an å ha det enda litt mer moro 🙂

Vi var hjemme rett før 17, så den trekvarter?n fikk vi altså igjen i andre enden. Godt jobba uansett. Vi fikk nesten gjort alt vi skulle.

Nå er gemalen på vei ned på jobb igjen, ny «hjemmealenefest» er i gang her hjemme. Hva den skal inneholde vites enda ikke. Men moro blir det sikkert 😉

Håper kvelden din er god.

Jernbanefrua..

- som dro seg pent inn igjen.

#bytur #messe #blogg

Klær bretter seg ikke selv..

Men gjett om jeg skulle ønske de kunne 😉

Her om dagen kom gemalen snikende så søtt bortom meg, jeg så for meg både kyss, klapp og klem så jeg viet mannen den hele og fulle oppmerksomhet. Så hvisker han søtt i øret mitt «kjære, nå er jeg tom for både sokker og undertøy»

At det går an vet jeg, men at det går an?! Har frua da vært på ferie? Hvor var jeg eventuelt, og var det godt og varmt der?! Nei, det var nok kritt hvitt, jeg kan i alle fall ikke huske at jeg har vært noen andre steder. Så jeg gliser tilbake og tusler inn på vaskerommet å snurrer i gang en runde med de savnede plagg. Mens jeg står der inne på vaskerommet sukker jeg tungt. Selv om veldig mye her i hjemmet er veldig moro - så er det ett rom som ikke har blitt noe gøy i det hele tatt, og det er vaskerommet.

Denna frua er helt elendig på å få vekk nyvaska tøy. Jeg er så flink så du vil ikke tro det en gang når det gjelder å vaske tøy. Ja sett bort i fra at jeg har glemt å kjøre et par runder med noe høyere temperatur så er nesten alt annet ajour. Men altså, selv om jeg er veldig flink til å få unna skittentøyet - så stopper geskjeften brått og brutalt i andre enden.

Akkurat som at den i andre enden er fast permitert, og det er ikke grunnet økonomi eller noe sånt, det er nok mer en naturlig avgang, klær bretter seg ikke selv - og det gjør visst ikke jeg heller. Og nå var jeg der igjen, hvor begge stativene var fulle av tørre og rene klær. Kreativiteten lenge leve, for jeg har alltid gardert meg med minst ett ledig stativ så jeg kan unngå å pelle ned det rene, ikke fordi jeg ikke gidder, eller jo - kanskje litt det og en dårlig dag. Men mest fordi jeg glemmer det, å står der midt på gulvet med hendene fulle av vått tøy - som krever sin plass.

Så da blir det fort til at jeg røsker ned fra stativene og hva så?! Jo slenger det på vaskeromsbenken.

Gremmes nesten ved å vise det frem. For derifra skjer det jo ingenting på en lang stund. Haugen bare øker, gemalen roper etter plagg han ikke finner, og vi må på jakt i haugen. Av og til får jeg ånden over meg, tar en haug og legger det på sengene våre. Derifra bretter jeg mitt og får det i skap og skuffer. Gemalen?! Han får beskjed om at senga hans er full av klær. Som regel tusler han avgårde og får det unna, men av og til glemmes det så det blir skuffet ned i fotenden fordi han må sove.

Men altså, det er han som har vært i militæret og kan brette veldig pent. La gå at han mest skrudde på biler, men han lærte mye om brett av tøy og slikt også. Faktisk ganske moro å se på når han bretter, når han bretter altså.

Det fine med dette her er at vi er ikke aleine om å ha dette som et svakere punkt i hjemmet. Er nok mange nedsyltede senger jeg ikke har sett oppigjennom årene. He he.

Men nå må det ryddes på vaskerommet. Og det skjer snart 😉 imens er kjøkkenbordet nå fullt av klær, mens sokker, undertøy, noen håndklær og kluter henger til tørk. Men hvor mange dager trenger de egentlig å henge der 😉 ha ha.

Jeg holder en knapp på helgen. Til helgen skal de vekk. Tror jeg 🙂 Hvordan ville det vært?! Herlig 🙂

Har du en sånn «nerve» i hjemmet?

Jernbanefrua..

- som skulle ønske klær ordna seg selv 😉

#tøy #klesvask #humor #ironi

5 tips til å bli en bedre blogger..

Hei hei :-)

Håper dagen er god så langt, og at du kanskje tok oppfordringen min om å sende ut et eller to ekstra smil til dine nære og fjerne i dag, hvis ikke er det ikke for sent før lyset slukkes i kveld =) Du kan faktisk endre dagen for noen, med bare ditt smil =)

Her ute i blogglandet er det utrolig mange flotte og fine blogger, og jeg har sjelden og eller aldri sendt fra meg en kommentar uten et smil. Man kan ikke lese tonefall setningene menes i, men med et smil så forteller man fra seg at det er positivt ment. Så i kjølevannet av oppfordringen tidligere i dag vil jeg, etter 10 år i år her ute i bloggland komme med 5, av mine egentlig mange velmenende tips for å bli en bedre blogger, om du er interessert i å drodle litt rundt det.

Dette er ikke et typisk innlegg for meg å skrive, og jeg skriver det jo heller ikke for meg selv. Det er rett og slett mitt svar til et spørsmål jeg fikk under spørsmålsrunden, det hender jeg vil tygge litt på sånne ting og spørsmål før jeg sier noe om det =) Og det finnes vel heller ingen opplagt god og fin fasit, det er bare tanker en kan gjøre seg. Som da for eksempel disse her....?!

♠ Skriv om det du brenner for, smått eller stort.
♥ Skriv for og til deg selv, ikke for ditt eventuelle publikum.
♣ Svar på de positive kommentarene du får.
♥ LES andres innlegg FØR du kommenterer dem.
♦ Ikke forvent gull og grønne skoger.

Kunne nok kommet med flere, men det spiller jo i grunn ingen rolle hva jeg mener heller. En blogg er jo i veldig mange tilfeller personlig. Men for å gå igjennom hva jeg mener med disse punktene, noe jeg kanskje ikke trenger, men akkurat nå fikk jeg lyst til å utbrodere ;-)

For å ta punkt en og to sammen:
Jeg syns de aller beste innleggene er de som er skrevet fra hjertet. Altså ikke en utfordring og sånne typer innlegg, men noe helt eget og ærlig. Samme hva det er bare det er ens eget og noe du hadde veldig lyst til å skrive om =) Men misforstå meg rett, disse utfordringene er i de fleste tilfeller både morsomme og knallfine, men det er jo ikke ens eget, det er svar på noen andres som fyller opp. Inspirert av derimot, det er fine greier =))

Punkt tre og fire:
Å svare på de positive kommentarene åpner opp for mer av den sosiale biten, det er jo egentlig dette her som kan bli det aller morsomste?! =) Tilbakemeldingene og dialogen rundt innleggene. Jeg skriver de positive, for de negative er det rett og slett bare å kaste og glemme ;-) (negative som spydige, troll etc) Men punkt fire kan også fort snu helt om på det - helt ærlig, hvor mange får kommentarer som vitner om at innlegget ikke er lest?

Jeg vet hvorfor de kommer, men hvorfor bruke tid på å kommentere andres innlegg når det egentlig ikke er interresant? Igjen, jeg vet svaret, men likevel skjønner jeg det ikke helt. Jeg bruker i alle fall ikke tid på det.

Så punkt fem: Ikke forvent gull og grønne skoger, altså at du vil nå toppsjiktet. Veldig mange ønsker seg rett opp dit. Men det skjer jo helt dønn ærlig ikke mange av oss bloggere, selv om så mange gjerne skulle ønske det. Det bør ikke være grunnen for å starte en blogg, da vil du muligens bli veldig skuffet, miste motivasjonen og til sist interessen.

Så til slutt, parentesen - den røde tråden snøres sammen til en søt knute man kan knyte sløyfe med. Er drømmen din punkt 5. Så kan bare ett av de fire punktene over her rase hele den drømmen alene. Tenk litt på det for deg selv, så skjønner du sikkert sammenhengen =) Ja, sett at du er enig i disse punktene da. Dette er et type innlegg jeg tror jeg kunne skrevet, slettet, endret og redigert på veldig veldig lenge, men det gjør jeg ikke nå. Står for disse 5, men det er nok mange flere, og eller som kunne passet som tillegg under ett eller flere av disse her. Ha ha ha... Det var den kvelden liksom..

Det viktigste er nå tross alt å være seg selv ♥ At en kan stå for det som skrives!

Jernbanefrua..
- Som helt ærlig forsøkte å svare på et plutselig noe innvikla spørsmål =)


#blogg      

En liten oppfordring..

Vi har vel alle våre dager hvor vi helst ville blitt under dyna, gått tilbake til det varme «dynehiet» og blitt der til et bedre egnet klokkeslett. Hvem har ikke vært der liksom, da dagen starter 5 på halv ugunstig. Det er kaldt ute, varmt inne. Det er onsdag og enda et par dager igjen til helg. Alle utfordringer man helst skulle ønske at man kunne feiet vekk, under det første og beste teppet, og glemt at det og de fantes.

Vel, det er kanskje akkurat da en bør ta seg en tur bort til det største speilet i hjemmet å smile stort og bredt til seg selv!

Har du en sånn dag, akkurat i dag så er det vel verdt et forsøk, ta turen til speilet og smil til deg selv, lag en grimase, se så «teit» ut som du bare klarer - og se om du greier å la være å smile tilbake.

Ta et dypt magedrag god luft og tenk en gang til om dette er en så dårlig dag som først forespeilet. Er det sannheten - så smil igjen, og igjen 😉

Når mine dager starter dårlig, så tar jeg en ekstra tur bort til speilet å geiper som bare jeg kan. Og vet du... Det hjelper, for speilbildet det geiper tilbake. Og akkurat det øyeblikket er det bare jeg og meg selv, og jeg kan ikke la være å flire av hvor «teit» jeg ser ut. Og på et lite øyeblikk eller to, så tar jeg det smilet med meg videre utover i dagen.

Det smilet, kanskje noe moderert viser jeg til min neste - som først kanskje ser litt rart på meg, men ved å ha tenkt seg om kanskje smiler tilbake. Vips så har du fått en annen til å smile den dagen, som igjen smiler videre til sin neste. Ringvirkningen av et ekte smil er undervurdert i dagens samfunn. Ikke over alt og hos alle naturlig nok 😉 Alt har jo minst et unntak. He he.

Men hadde alle kunnet være bare litt flinkere til å smile til sin neste, så hadde veldig mange flere fått en bedre dag. Og det skulle vi vel ønske alle sammen?!

Istedenfor å legge merke til de små negative tingene rundt oss, som at dorullen henger «feil» vei for deg, at det og det plagget ikke har nådd vaskemaskinen enda, alle de små og egentlig helt ubetydelige tingene i hverdagen som for mange faktisk synes å forsure halve eller hele dagen.

Jeg anbefaler å forsøke å se forbi det. Se på din neste og smil, ditt og den andres smil denne formiddagen kan smitte så mange fler hvis det videreføres. Først til den tredje, fjerde og femte. Disse vil også smile, kanskje ikke direkte til deg, men inni skjer det noe - og kanskje den eller de vil videresmile det til den sjette, syvende og åttende!

Smil til den i kassen i butikken, smil til den som ser på deg et lite sekund på tog, buss eller trikk. Smil til den som stopper for deg når du skal over gaten. Se menneskene rundt deg istedenfor å overse dem. Tenk hvor mange man kan glede en hel dag, bare ved å gi dem et smil 🙂 Kanskje nettop den du smiler til - bare får det ene smilet den dagen?!

Prøv så skal du nok få se, kan nesten garantere at du får et smil tilbake av noen også 😉

Her på Hadeland skinner sola fra klar blå himmel i dag, det aleine er nok til at jeg smiler om mulig enda mer 😉

Lag deg en smilende dag så lenge..

Jernbanefrua..

- som smiler veldig mye.

#hverdag #smil #glede

Forglem meg ei..

Tirsdag og ny «gammel» omtale serveres 🙂

Da jeg ikke har fått lest ut boka jeg holder på med nå riktig enda - er det veldig fint å kunne tusle tilbake til den gamle bloggen å hente frem en omtale til tirsdagens bok innlegg.

Forglem meg ei er en veldig flott serie som startet for ikke så lenge siden, jeg var en av de heldige som fikk forhåndslese denne førsteboken sent i fjor høst, og jeg koste meg virkelig med den.

Bok nummer 2 er nok fremdeles å finne i butikk en bitteliten stund til. Bok nummer 3 kommer for salg midt i påskeuken. 26.03. Serien blir på totalt 8 bøker.

Med dette serverer jeg herved min omtale av

FORGLEM MEG EI <3

Trykk på tittelen med stor farget skrift så kommer du rett til det innlegget :-)) Håper du vil like det..

Neste tirsdag vil jeg komme med mine 5 tips til bøker å lese i påsken. Kanskje en av dem er en førstebok?! Kanskje ikke.

Det er ikke lenge igjen nå, om to små uker er vi nesten midt i påskeuka. Tiden går så fort altså. Men vi her gleder oss fortsatt like mye til VÅR! Håper den kommer hitover snart..

Jernbanefrua..

#norskeserier #serieromaner #bok #lese

Når gemalen sover...

Som du kanskje har fått med deg så er gemalen i gang med nattuke på jobb, noe som betyr at han sover utover formiddagen. Ja, eller. Han kunne kanskje sovet bedre?! For det har seg jo slik at så lenge jeg tusler rundt i dette huset på dagtid, så er det vel nær sakt umulig for en "stakkar" å få sove...

Jeg prøver virkelig å være stille, det er helt sant.. Men når jeg prøver å være stille, da skjer akkurat det motsatte. Av en eller annen dum grunn.

Når jeg prøver å være stille og rolig frue, så prøver jeg kanskje for hardt? Ikke vet jeg, men uansett hva jeg da skal foreta meg så går det litt mindre bra! Om jeg faktisk bråker mer enn vanlig, eller om det bare virker slik fordi det er ekstra stille i huset vet jeg ikke, det må nesten gemalen svare for selv.

Han sier han sover - så må jo nesten tro på han også, selv om jeg er litt i tvil. Jeg mener, jeg hadde våknet hvis en kopp gikk i gulvet som før i dag.

Hanken på koppen tok jeg nattuka for 8 uker siden, heldigvis gikk ikke resten i dag. Dette er jo da også selvfølgelig en av gemalens favoritt kopper, av typen 1/1 så går den i fillebiter får jeg ikke tak i en likesinnet. Jeg tror ikke jeg skal røre den koppen under nattuka noe mer, for jeg er ikke god på hverken å klippe eller lime. Satte den pent fra meg dit den var på vei - i skapet.

Sjelden bare en kopp som deiser i gulvet når jeg "holder på", det er ofte en eller to smørekniver - en påleggspakke eller to. Leverpostei boks. Det meste er av materialer som lager en del lyd. Kanskje jeg ville være flink frue å rydde litt, da skal alt ned. Tyngdekraften er sterk denne uka. Jeg er jo så klønete av meg, og ikke sjelden blir jeg ganske irritert på meg selv også - især denne uken her, hvor jeg tross alt prøver å være s t i l l e!

Når jeg da omsider ble ferdig med å romstere på kjøkkenet, så gikk jeg på badet, badet ligger rett over gata for soverommet - og er da et "delikat" rom for den som prøver å sove. Oppdraget var såre enkelt. Jeg skulle fylle på godte dunken til Ludvik. Den står på badet så han slipper å gå krøllete rundt bena våre hele dagen, han får noen biter til natta som jeg da har med meg fra siste tur på badet. Boksen var tom fra i går, og jeg skulle bare være litt føre var for meg selv - fylle den før kvelden kom. Men det ville seg jo ikke det heller...

Hele posen revnet, og noen småbiter av tørket lever forsvant ned i sluket til fiskene. Eller, jeg håper det kunne gått til fiskene hvert fall. Og når jeg hadde fått skranglet alt sammen oppi metall boksen så skubbet jeg borti gemalens deodorant og el-tannbørste så begge deler datt i vasken også. Vi har ikke el biler, men vi har el-tannbørster. Ikke visste jeg at de kunne bråke så mye?! En hører jo nesten ikke el-biler, de er skummelt stille, tannbørstene derimot - ikke vær redd om du møter en el-tannbørste langs veien noen gang, men det er vel heller lite trolig...

Uansett tror jeg nå at jeg rett og slett jeg må sette meg rolig ned i sofaen, stolen tar jeg som i går nevnt ikke sjansen på - så setter meg i sofaen og folder hendene mine litt, men de skal vel sikkert krølle seg for meg de også. Noen dager er rett og slett noe helt for seg selv, jeg greier det mest utrolige. Jeg har til og med greid å ramle ned fra plenen en gang, vel - det er jeg forresten ikke alene om, så det teller ikke. Jeg har også stått helt rolig å passet på en flaggstang en gang. Men da også måtte jeg fikle litt så vimpelen ikke hang like pent etterpå..

Vanligvis er alt dette her noe vi ser på som krydder i hverdagen, men akkurat denne uka her blir det fort litt ekstra, bare fordi han skal sove, og jeg da har lyst til at han skal få sove...

Håper du har en akkurat passe bråkete dag så langt =)

Jernbanefrua..
- som hvisker mens hun skriver..

Nattukas 5 raske elementer..

God kveld der ute =)

Du som følger snapchat`en til jernbanefrua vet nå at eggerøre er laget på ekte "fjernsynskjøkken" vis, både live og at jeg jukset litt. At den ble spist holdt jeg privat - men det var gjort på tre små minutter - så nå er jeg klar for kveldens moro... Moro ja, gemalen har reist på den første av fem nattevakter - så nå har frua "hjemmealenefest" som hu, eller jeg da kaller det.

Denne uka pleier å bli sen, det kan jeg bare innrømme med en eneste gang.. Når ikke gemalen er hjemme, og forsiktig maser om natta, soving og skal opp igjen i morgen tidlig, ja så glemmer frua både tid og sted... Enten sitter jeg med fjeset plantet godt ned i en bok, eller så ser jeg ett eller annet på en eller annen enhet.. Ja om det ikke er alt for mye reklame først - er det mye reklame før programmet i det hele tatt kan starte - så finner jeg fort på noe helt annet. Jeg misliker reklame når jeg skal se på et program..

Kort sakt. Nattuka til gemalen kan fort vekk inneholde disse 5 elementene..

1) At klokka passerer langt over skulle lagt meg, før jeg oppdager at...jeg skulle jo...
2) At jeg egentlig ikke får noe som helst ut av de timene.
3) At jeg får oppdatert meg på en serie, eller programserie jeg liker.
4) At jeg er like trøtt som gemalen lørdagskvelden.
5) At jeg får lest mye.. (eller et av de punktene under)
- laget flere kort
- gravert flere glass
- eller hørt mye høy og god musikk 

Ok, den listen kunne blitt lang, lengre og lengst. Sånn er det nok bare...

(Ludvik som liten valpis muttis sommeren for 2 år siden)

​Jeg har ikke så mange bilder på pc`en enda, fylles opp etter hvert som jeg skriver på bloggen. Må nok ut å ta noen ferske snøbilder snart ;-) skal i hvert fall få tatt noen når snøen begynner å "gå" det tror jeg blir litt av et syn.... Det mange kaller episk?!

Ja ja, konklusjonen her i brøtte (som betyr bakken) er at dagen har vært morsom og innholdsrik, slike dager liker jeg. Dager hvor det skjer ett og annet vi kan flire litt av. Gikk du glipp av dagens humoristiske soare, så ligger den rett bak på bloggen her.

Ønsker deg en fortsatt fin kveld..

Jernbanefrua..
- som lurer på hva hun skal begynne med først som sist i kveld..

Vedlikehold etter klokka..

Hei hei 🙂

Som overskriften sier lå det an til vedlikehold etter klokka. Snøen som falt både i går og i dag måtte flyttes til et bedre egna sted, og så fort som rå var. Og de stedene skranter det inn på, for hvert spatak som gjøres. Det er snart ikke plass til mer på snødepoet. Nå må det bare gi seg snart.

Det verste var jo snøen, for gemalen hadde andre ting på tapetet før han måtte legge seg litt før nattevakt, i følge værmeldinga skulle det slutte å snø sånn etter hvert, så han kastet han seg over skinnegangen. Halve kjøkkenet så ut som en jernbanelinje til ukjent sted. Ovnen på furterommet har visst tatt kvelden, noe som ga en uheldig temperatursvingning på Nemobanen.

Og midt oppi dette her fant gemalen ut, at etter 5,5 år så skulle han da endelig senke komfyren som har ruvet et par cm over benkhøyde. Kaos var et faktum.

Alt dette her kunne da umulig forenes på ei så kort stund. Det ble å legge frem alle nødvendigheter. Penn, papir, klokke me stoppeklokke muligheter.

Han fikk lagt komfyren på rygg, for så å finne ut at han måtte ut i garasjen for egnet verktøy, noe som igjen sa at han måtte frem med snøskuffa - for å komme seg til garasjen. Multitasking med skyhøye kneløft.....i Crocs. Den mannen, den mannen.

Skal sies at jeg forholdt meg helt i ro mens kasus pågikk. Jeg satt helt rolig ved kjøkkenbordet og så på dette her imens. Når skulle jeg nevne at gromstolen til gemalen har blitt litt skeiv i understellet??

Jeg venta litt, for gemalen var pensa helt inn på komfyren. Labba inn igjen med snø til leggene - men med rette skrutrekkere og la seg ned på magan. Der på magan fikk komfyren kjørt seg - for å si det mildt. Prima understellsbehandling en mandags formiddag.

Jeg gikk ut, tok med meg Ludvik som var litt over middels ivrig i tjenesten som «far»s gode hjelper. Og ute på trappa hørte vi alt man kan kalle en komfyr som ikke legger seg ned for hva som helst. Kunne ikke annet enn å le der jeg satt. Jeg hørte han godsnakke med «mat-Gurine» som komfyren nå etter alt å dømme nå heter. Han hadde glemt å ta ut innholdet i den søte skuffen underst på komfyren, og der innefra skrangla det no stygt..

Når det blei helt stille der inne ante jeg uråd og gikk inn igjen med Ludvik halsende etter.

Der lå «a» med understellet i fritt ut og innsyn. Jaha tenkte jeg, blir det ikke no middag i dag da kanskje. Blir det en aften med sponplater (knekkebrød) og eller rista blingser?! Gemalen?! Han sto lent over kjøkkenbordet å kikka på skinnegangen sin.....

«Du, mens du er så teknisk pålogga i dag» gliste jeg, «ta en kikk på hu skrævaguri i stua når du finner tid for det» han kikka opp og bort på meg med et noe håpløst uttrykk i ansikten sin. Han var rett ved å få dreis på den skinna som glinset så vakker på bordplata.

Jeg burde visst bedre enn å nevne noe som helst annet enn «godt jobba» akkurat da! Lærer jo aldri heller vettu 😉 Gemalen liker å ha full fokus på en ting om gangen, det veit jeg jo. Han er ikke halvparten så klønete som meg, så det meste han holder på med og setter seg fore går over all forventning 🙂 (såfremt frua holder tysst 😉)

Så, etter et lite kvarter til var komfyren fiksa og på plass - la gå at den gløppa som var for mye over kjøkkenbenken nå befinner seg under. Skal lure på hvor mange godsaker som vil finne veien dit, den bikkja vil jo aldri få fred igjen tenkte jeg stille for meg selv.

Mens jeg sto å kikka på hvor fint det er å ha en komfyr jevnt med plata utbrøt gemalen passe høyt fra ytterdøra. Batterier?! Vanlige batterier sier du?! Hva er vanlige batterier da?! Er det AA du vil ha, eller AAA?! Begge er jo forholdsvis normale. Walkman batterier. Aaah. Du vil ha AA ja.

Tusla ut så peltor får fersk strøm. Gemalen liker å høre FM radio når han freser snø. Naturlig ting i verden det. Især når FM er bortevekk. Men den lokale radiostasjonen duger. Han er nesten like blid.

Nå er vi heldigvis der hvor snøen er fresa over alle hauger. Tidligere og nyere. Aggresjonen fikk fritt utfall, men komfyren er på plass da. Men stolen?! (Skrævaguri) Den setter ikke jeg med ned i denne kvelden hvert fall. For jeg veit, at når gemalen kommer tilbake i hvilepuls igjen - så er det skinnegangen som gjelder.

Akkurat når jeg skrev dette her ljomet han høyt, han overdøvet både peltor og snøfreser på full guffe at han var tørst. Ønsket seg et par liter vann.

Denna frua er ikke vanskelig å be når komfyren endelig er på rett høyde altså. Dette skal nytes 🙂

Men stolen får nok vente til en annen dag, og middagen?! Den må jeg fortsatt tenke litt på.. For nå skal gemalen sove..

Jernbanefrua..

- som sitter helt rolig 😉

#humor #ironi #komfyr #modelljernbane #blogg

Formiddag måkings..

God morgen der ute 🙂

En ny mandag er i gang, og i dag skal vi...... (trommevirvel)..... måke mer snø....

Sånn så det ut uttpå her når nattens frembrudd seig over oss. Vi kan nå rett og slett ikke fatte hva vi skal med all denna snøen?! OL er over, dem har fløgi og basa fra seg i Kollen for denna hælja, ja i det hele tatt. Hvem trenger snø denna uka her?! Ikke vi. Vi trengte ikke mer enn 13,2cm de 12 dagene te jul, og sånn det ser ut akkurat nå så har vi kanskje nok til neste jul også?! He he he.

Neida. Det vil jo forsvinne, men for at det skal forsvinne, så må det jo først stoppe å snø. Så må det snu om littegrann sånn temperaturmessig. Det også er ikke helt på vår side enda.

Gårsdagen blei av den meget avslappende typen, og det var nok lurt det, når vi må ut å leke med snørydde redakapene igjen. Akk ja sann.

Har du fått mye snø der du er? Eller var du så heldig å ha sol hele hælja? Her var det jo sååå fint på lørdag, en ordentlig solskinnsdag som ga oss et ørlite håp om at nå, nå snart kommer våren, men ha ha. Et øyeblikk frue. Vi er nok ikke riktig ferdig med å strø snø enda. Blææ.

Stemningsbilde tatt på fredag over #jevnaker

Nei en får nok bare kle på seg helt totale uergonomiske klær, hoppe ut i snøhaugen å spa til en møter moder jord, å er jeg så heldig å treffe på «a» så har jeg ett og annet å fortelle om vinter. Den er mentalt over nå, på tide å følge med «i tiden» nå er det påskeliljer. Gult, grønt og lilla som står planta i panna mi.

Blir det noe igjen av denne dagen, så må jeg vel tøye ut mens gemalen sover en dupp - før nattuka igjen står for døra. Unner han virkelig ikke å jobbe netter i dette snøvaset her. Det er jo ikke moro lengre, i den grad det har vært moro i det hele tatt.

Men joda, jeg husker at jeg helt i starten av vinteren tenkte «næææ så fiiiint» når den første snøen kom tidlig, å la seg ned. Det ble jo hvit jul. Å vel så det. Hvit jul er alt jeg vil ha. Fra 23.12 til 01.01. Andre nyttårsdag er våren velkommen 😉

Men vi har ikke noe annet valg enn å ta i mot, og akkurat det er jeg nå faktisk litt glad for. At menneskeheten ikke kan styre alt. For hadde de på toppen av toppen i dette landet også kunne bestemme været, ja da hadde vel det komplette kaos igjen vært faktum. Tenk om da gitt. Stopper der jeg. Resten kan man tenke litt på, om en vil 😉

Mens det snør og snør tenker jeg atter en gang at jeg vil prøve å både blåse bobler ooog lage ballong lykter. Men først og fremst må det måkes...

Ha en herlig mandags formiddag så lenge.

Jernbanefrua..

- som hvert øyeblikk ønsker seg nye vanter å måke med.

En herlig skjerfdame like ved...

Er du som jeg så blir fort en stund av søndagskvelden viet til å suse litt rundt på nettet. Og da kom jeg over noe som minte meg om et besøk mutter og jeg gjorde før jul i fjor.

Ei lita stund før jul tok altså mutter og jeg oss en tur til en av områdets herlige damer. Må jo si damer, fler av dem i nærområdet. Tør ikke si noe annet heller. Ha ha.

Men akkurat denne damen driver en helt egen jentekrok ❤ Vi var på jakt etter en gave - og det besøket skrev jeg om på den tidligere bloggen.

Les gjerne det litt mer utfyllende innlegget H E R <3

Hoppet du over linken så går du fort vekk litt glipp av både flere bilder og mer utfyllende info. Leste du det andre innlegget kan det være en viss fare for gjentakelser 😉

(Minner igjen om at jeg ikke skriver på den bloggen lengre, men er ikke så high-tec på blogg at jeg vet hvordan kopiere. Derfor linkene)

Hun har altså så mye fint i kroken sin, noe for enhver jente, dame, kvinne - ja til og med ett og annet for menn. Besøk gjerne Facebook gruppen hennes for å se litt av det (Jentekroken) null forpliktelser, bare kos 🙂

Jeg reklamerer som sakt ikke fritt frem for alt mulig, men hun har så fine produkter som sakt. Og enda bedre, hun har ikke noe som helst av materialer som klør! Hurra! Kun ekte fine saker. Det er viktig for meg, at skjerf, sjal etc ikke klør!! Mer om hva slags materialer hun fører i mitt linkede innlegg 🙂

Jeg er en av dem som er veldig glad i skjerf, bruker det nesten støtt vinterhalvåret, litt mindre om sommeren - så det å komme til henne var noe helt annet enn å tråkke over dørstokken til hvilken som helst annen plass, som har skjerf.

Blei stående å måpe. Nær sakt alle farger, og hverken pris eller kvalitet er noe negativt å snakke om, så etter å ha møtt henne først på en lokal julemesse, så en tur hjemme i Jentekroken på Brandbu - så har det (kremt) blitt noen skjerf fra henne her i heimen. Samt noen gaver til andre også.

Hos henne finner man da skjerf, sjal, vesker, noe bomullsundertøy og smykker. Med og uten bling. Fra dyremotiv til steiner. Og alt sammen med et stort smil, enorm hjertevarme og ikke minst ærlig og herlig humor.

Noe å runde av søndagskvelden med kanskje, å ta en titt på utvalget 🙂 Tror nok ikke det er mulig å bli skuffet, om en har sansen for slikt 😉

Ha en fortsatt herlig søndagskveld. Med eller uten snø. Her snør det som bare det. Sukk.

Jernbanefrua..

- som må se enda lengre til vår 😉

#skjerf #mote #smykke

Messe 2018..

Promoterer gladelig for hobbymesse i nærområdet!

Neste helg er det duket for hobbymesse her på Jevnaker, og som de jernbanefolka vi er så promoterer jeg selvfølgelig villig vekk for denne gode sak her inne 🙂

Og naturligvis skal vi dit også. Yeehaw 🙂

(Messeplakat deles med tillatelse)

Vi besøker denne messa hvert år vi får det til, og vi har enda ikke tuslet skuffet hjem.

For vår del er det en ærlig sak at det er modelljernbane som lokker. Lager du bane selv som gemalen her gjør så kan du kjøpe ting til banen, fra skinner til scene stæsj. Trær, måsadotter og eller biler og vogntog. Hvis ikke du har interessen av å lage bane selv så kan du nok kikke rundt på noen flotte utstillings anlegg i år også. Det er så tøft. Små verdener, veldig identisk. Folk er så kreative og flinke 🙂

Så er jo også tøft å kikke på modellbiler. Ender skjelden opp med å bare kikke på, har noen i skapet her. Har ikke plass til flere, men kanskje plass må lages etter neste helg?! Byggesett får man vel heller aldri helt nok av, for den med interessen på plass 🙂 Det også er noe for gemalen. Min tålmodighet strekker seg ikke i den retningen 😉 Men kanskje han vil bygge et for meg?! Gloriesmil...

Håndarbeid og tredreiing er også med. Det blir litt kort, som jo er en av mine hobbyer også. Så blir det blant annet strikk.

Tidligere har det vært presentert en del tøff strikk, og tredreiing er jo en fantastisk flott kunst som er vel verdt å få med seg 🙂 Kunst står også på plakaten.

Blir spennende å se alt årets messe vil kunne by på. Levner ingen tvil om at denne messa vil kunne treffe mange der ute. Telte jeg ikke feil så er det hele 33 påmeldte stands med noe for manges smaksløker 🙂

Og skulle en bli småsulten og tørst mens man kikker seg rundt, så finnes det utsalg som hjelper på. Tror jammen jeg så noe om salg av spekemat på messa også?!

Velkommen er du garantert - uansett og åkkesom. Kanskje vi sees?!

Jernbanefrua..

- som setter en knapp på lokale messer.

#modelljernbane #jernbane #modellbil #byggesett #tredreiing #håndarbeid #kort #messe #jevnaker

Kort og godt..

Sola var her i går,

nå har den trillet videre

for å varme noen helt andre.

Ja mårn mårn, og hei hei 🙂

En søndag er i full gang, for noen er det dåp, for andre er det å finne igjen bilen å reise hjem. Søndager er vel ofte en forflytningsdag. Hjem fra all moro som var, kanskje ispedd skallebank, springskalle og eller andre merker. Her er det stille og rolig.

(Bilde fra solnedgangen i går)

Søndagene her er som oftest hobby og eller lesedag når gemalen har hatt fri, og det er helt greit det. Bare kos med en roligere dag hvor vi utfolder våre kreative sider med vårt. Han med sin lille modelljernbane verden - og jeg med mitt.

I dag er det dåp, og her er kortet jeg lagde for noen uker siden til den anledningen 🙂 sensurert dåpsbarnet, men det er bilde av forsiden og den ene siden inni.

Håper dere får en fin dag sammen der oppe, kose dere masse 🙂 svoger rekker det vel akkurat, men jeg er mest spent på hvordan kasus bunad løste seg i går (flirer) Ja ja. En liten hilsen må få plass.

Nå er gemalen i full sving med å koke egg. Det hele er meget eggende, får han ut sine i tide, eller blir de like kokt som mine?! Skal jeg spise egg så må de kokes i hysteriske minimum 18 minutter. Ja du leste riktig, jeg tåler ikke all stivelsen i egg, får så mageknip at det ikke likner noe som helst, så skal jeg nyte egg må de nesten koke seg fordervet. Men smaker akkurat det samme - så da er det bare å kjøre på da 🙂

Nei dette tror jeg kort og godt blir en veldig rolig dag. Så lenge sola i dag skinner annet sted, og kulda igjen har bitt seg fast i noe. Mer snø er på vei. Bare å finna sofa, pledd og boka mi 🙂 merkes nok på meg også at det ligger an til en daffere søndag. Litt mindre energi i innlegget. Men men. Det er jo søndag.

Seinere i dag skal jeg helt frivillig promotere litt for en begivenhet som finner sted her på Jevnaker neste helg. Hurra. Håper du vil finne ut hva som skal skje 🙂 Vi skal dit hvert fall. Såpass veit vi.

Lag deg en finfin søndag så lenge.

Jernbanefrua..

- som også gjesper litt i dag.

#kort #scrapping #hobby #søndag

Liljer på ville veger..

Hei igjen dere 🙂

Da er vi vel hjemme igjen etter en liten runde utpå bygda 😉 Gemalen er i skrivende stund på tur ut av butikkrunde dressen og opp i hobby habitten. Hvis han rekker å kle på seg i tide så skal han fortere enn svint opp på furtebua si over garasjen. Nye ideer er klekket ut til modelljernbanen, og det haster tydeligvis med å få de ut i sporet 🙂

Han rakk såvidt å bli med meg ut en tur 😉 å denna frua greide å lokke han med seg innom flere butikker, la gå at det blir noen kroner dyrere å ta meg med ut - koselig er det da hvert fall 🙂 De som følger Snapchat?en til Jernbanefrua fikk være med å se litt av det som foregikk.

Dagens outfit deles før påkledning.

Den der, og en til har jeg snekra sjøl. Ja ikke cardigan jakkene da, men har stryki på merker på to slike jakker. Får en ikke tak i det en vil ha - så får en lage det sjøl da. Sånn er det bare.

Sola skinner fra klar himmel - å da får frua fort vårfornemmelser. Da kommer munduren og bootsa på, mens boblejakka får ferie. Nåja, boots bruker jeg nå hele året jeg da. Forskjell på dem også må vite 🙂

Men det var jo meldt godvær i dag også, så i går kveld spurte jeg gemalen om han begynte å bli våryr?! Njaaa, han dro litt på det før han svarte kvikt - til høsten. Hvafforno?! Ikke før til høsten?? Nei, da er jeg da hvert fall sikker på at våren har vært her.

Tilbake til butikkene, jeg så veldig mye fint i dag, men for å spare på gemalens hvilepuls så lenge som mulig, så ble naturligvis ikke alt med hjem. Ikke en brøkdel en gang. Når sola skinner sånn her to dager på rad klør jeg i fingrene etter å pynte til VÅR! Når jeg kan sitte ute i litt mer ergonomisk tøy da går gliset helt rundt. Ja, hadde det ikke vært for ørene da.

Men jeg fant 4 ting som måtte få bli med hjem. To tøffe figurer, og en lodden blomsterpotte av typen sau - med påskeliljer i.

De var så tøffe at de måtte bare finne veien litt lengre tilbake i bygda.

«Svend, Bæædil (og) Haggbart JR»

Den siste tingen, et lite nusselig fat har jeg ikke tatt bilder av enda. For det er nå et bittelite under at alt sammen kom hjem i hel forfatning. Igjen, jeg blir så glad av sola, og mens jeg sto på parkeringa til cooperativen ville jeg ta noen bilder, så jeg deponerte posene sånn midlertidig inn i bilen for å få tatt bildene før gemalen kom ut av butikken.

Tok mine bilder, han kom, og vi dro..... Glemte hele den midlertidige løsninga, og jippi (bilen min) sparka seg avgårde.

«Splarradarrasplasj» sa det baki der. Alt tippa og endte selvsakt på hue utover der bein normalt hører hjemme baki. Jeg flira såvidt det var mens gemalen mumla et eller annet om at det jo tross alt var litt smart å sette ting litt mer permanent med en gang.

Jeg pekte på solskjermen og tilbehøret, hadde egentlig tenkt til å stoppe å rydde opp i rotet mitt, men gemalen syns det var en dum plass å stoppe for å sjekke liljer.

Han hadde muligens rett, så mens vi dura forbi Hadeland Glassverk med åpne vinduer og gromme toner fra det glade 50 tall på passe nivå for gemalen skrangla det noe voldsomt baki jippi. Håper ingen trodde at jeg hadde samla sammen rester fra en container nedpå der.

Vi kom oss hjem og mens jeg redda liljer plukka gemalen leverposteiboks, knekkebrød og diverse annen løsøre for harde livet mens han mumla nedi smultringen sin (skjegget)

Syns nå detta bildet av en kald busk var verdt det jeg da. Hmmm.

Ha en herlig lørdags ettermiddag 🙂

Jernbanefrua..

- som nå skal nyte sol med hele liljer.

#blogg #redneck #liljer #humor #ironi

Sammensurium med poeng...

Denne ukens lørdag er i full sving, håper du har en god start på dagen, og ikke minst at den fortsetter i medvind 🙂

Starter innlegget med et bilde fra kveldsturen i går, hvorenn vi går fra gårdsplassen her så er det «raka vegen til skogs» og det er så herlig. Stortrives utenfor allfarvei. Synes egentlig at det begynner å bli noe tett på detta feltet, så da er det fint å kunne stikke unna litt 😉

Sola skinner over her i dag også, men i dag har jeg nix planer om å sitte inntil solveggen på terrassen, skal det hviles setemuskulatur utpå der i løpet av dagen så foregår det minimum en meter unna. Ha ha. Fikk du ikke med deg gårsdagens opplevelse så kan du lese det H E R =)

Gemalen har vel foresten ikke tid til å sitte i noen solvegg i dag, han skal vel kose seg med puta si. Han var så heldig å få gave av svigermor sin i går. En gave han fra den «rette» sida satte veldig stor pris på.

(«Samma hen je bor i væla - bære je ser Mjøsa»)

Noe som passet ypperlig for denna her. Blir nok ikke lett å få han til å se no annet rødt, kommer nok til å stirre på den puta halve hælja, minst 😉

Men skal nå då lirket han både opp og ut i dag også, vi skal en liten tur ut på bygda slik vi pleier lørdager når han har fri. Se litt på «væla» ellers er det vel ikke så mange utagerende planer på tapetet i dag tror jeg.

Sa til han i går at jeg kunne tenkt meg å fått opp grillen fra snøhaugen. Den som ikke skulle komme vet du, så vi venta med å pakke den vekk. Blir det solskinn så går det da an å grille, er jo snart påske. Men gemalen hadde mistet de diamantene i øynene som jeg skrev om i går da jeg nevnte det. Mumla noe om at det var for tidlig?! Pøøøh, er da slettes ikke for tidlig 😉

Men ja nei. Fyre opp den digre der for 3 grill i brød er vel ikke den mest forlokkende tanken i 10- men til påske er det jo greit?! Nei det er ikke alt en skal skjønne. He he he. Kunne jo se om jeg finner noen lange fyrstikker. Holder kanskje med det. Tre pølsa på fyrstikken å tenne på?! Er grillpølsa romtemperert først så kanskje den rekker å bli gjennomvarm før fyrstikken er i mål?! Hmm.

Ja ja. Nei så det... Det får nok vente til det blir litt varmere i været, bare på treff en makter å sitta ute i uergonomisk varmedress, for stor lue og votter som en ikke får gjort noe som helst inni. Her hjemme blir en fort en sofagris istedenfor. Vi liker ikke å fryse heller.

Nok et sidespor eller tre. Tilbake til løpsdagen så, hvor var jeg?! Jo tapeten ja. At det ikke er noe på den ellers. Kanskje det burde blitt det?! Jeg har prøvd å ymte frempå at jeg kunne tenke meg å pusse opp soverommet litt. Det kan jeg skrive om en annen gang, det rommet er et kapittel for seg. Men kanskje jeg kunne fremskyndet prosessen med å tusje litt på tapeten?! Er jeg slem eller bare litt utspekulert da?!

Nei jeg tror vi får dra ut en tur snart jeg nå, så finner jeg nok på noe helt annet når jeg kommer hjem. Er du heldig så får du lese om det seinere i dag 😉

Lag deg en knallfin dag så lenge.

Jernbanefrua..

- som klør i fingra etter å finne på sprell.

Bare å skrape av så blir det bart...

Jernbanefrua skriver selv...

«Kom nå kjærring så går vi ut på terrassen»

- gemalen hadde stjerner i blikket. Ute skinte sola fra en klar blå himmel. De hadde hatt en veldig fin dag. Denne fredagen hadde de fått byttet gardiner på kjøkkenet - nesten uten klønerier og ord som ikke passer. Nå var de helt ferdige med dagens gjøremål og gemalen øynet muligheten for å sette seg litt ute på terrassen med en kaffetår.

«Det er bare å skrape av litt snø nå så blir det snart bart uttpå her» han øynet virkelig håpet - om en vår i nærmere fremtid, enn hodet tidligere hadde forespeilet seg. Frua kom tuslende etter, hun hadde nok ikke like stor tro på en vår i morgentimene neste dag, men sola var hun veldig glad i.

Da hun kom ut sto Ludvik i snøfonna mens gemalen kasta snø for harde livet ut i hagen, det hadde kommet litt de to siste dagene, men de skulle da ikke ta fra dem det gode humøret. Gemalen kasta unna, og fant igjen både stolene - og bordet frua egenhendig snekret sammen, en sommerdag for snart fire år siden under en f**ball kamp gemalen ville se. «Kom nå og sett deg her, så skal jeg hente kaffe til oss» han travet innover stua i lett drive mens frua fant puter til dem begge og satte seg ned.

Han kom ut igjen med to kopper kaffe det røyk av, dette skulle vel smake. Mmmm. Kaffe, det fantes vel nesten ingenting bedre enn å sitte i solveggen, kjenne sola ta i kinna mens en nyter en kopp herlig kaffe.

Ludvik var som vanlig helt enig i det, han likte seg veldig godt ute sammen med flokken sin. Aaah, som vanlig behøvde de ikke si så mye, de var enige om at det var godt å sitte her.

Lokke øynene littegrann, lytte, føle. Høre noen drypp fra taket. Tenk at det skulle tine litt, tenk om våren allikevel kan komme oss i møte snart. Øynene til gemalen glitret som to diamanter i en alliansering. Han øynet virkelig håpet i dag. Hun ville ikke ta fra han det håpet, så hun ble sittende litt taus.

«Se der» utbrøt han, og brøt med det tausheten. «Se der da, en bar flekk» nå kommer våren. Ja, jo. Det var da det. Frua kunne jo ikke nekte for at hun så den hun også, et bart område rundt snøskuffa. Men var det nok til å tro at mirakelenes time hadde kommet?!

De satt en stund til, tullpratet som bare de kan, hun fiklet opp telefonen sin for å ta bilde av gemalen der han satt i skjønn forening, i ett med naturen. Han glitret der i solskinnet med Ludvik ved sin side.

Lite visste hun. At bildet hun faktisk skulle ta kort tid etter, ytterst kort tid etter.. Var dette...

De satt så godt litt innunder taket. Helt til en dunge snø kom og plantet seg godt rundt hele frua...

Hun lo først... Ludvik skjønte ingenting. Gemalen lo sist... Så tuslet han humrende innover i huset, og begynte på middagen.... Han snudde seg i døra å sa stille «du, det er ikke finale i mesternes mester før i kveld»..... 😉

Jernbanefrua..

- som muligens har en noe utspekulert gemal 😉

Ha en fortsatt fin fredagskveld 🙂

#novelle #ironi #vinter #humor #ekteskap

Produktomtale på forespørsel..

Setter herved opp en ikke sponset, men forespurt produktanbefaling for deg som har «Thierry Mugler» som en favoritt - på dagens bloggmeny 🙂

For en stund tilbake tråkket jeg nok litt utenfor min «normal» og skrev noen ord om noe jeg vanligvis ikke gjør, delte noen linjer om et produkt jeg vanligvis ikke skriver om, og jeg tok til og med bilder av produktet jeg kjøpte på ei litta runde jeg hadde. Det ledet til et spørsmål - om ikke jeg kunne skrive om noen av mine favoritt produkter?!

Og nå har det seg sånn - at det produktet hadde jeg testet før, det sto på ønskelista en stund før jeg fikk huka det av på listen, og som gjettet ble den en favoritt hos meg ganske så med en gang.

Så jeg har nå fått handlet inn både deodoranten og body lotion fra samme «serie» og de tre sammen er akkurat nå mine favoritter 😃 Så la gå, det skal få en hederlig og seriøs omtale. Såpass fortjener det og de.

Det meste som innehar et lite hint av sjokolade på slutten er helt innertier hos meg altså. Liker de litt varme duftene, ikke like glad i den «friske» siden av skalaen for å si det sånn. Samme med gemalen, og hvis jeg sender fra meg en duft om hinter om søtsaker så er gemalen både lett og ledig i frasparkene. Da er han ikke vanskelig å be til noe som helst. Så klart jeg liker dette her 😉 (ironi)

Uansett. Nå har jeg brukt alle disse tre sammen i to dager, og alle er som sakt fornøyde. Må nesten nevne det da, for jeg bor jo ikke aleine, og det kunne vel kanskje fort blitt mye med tre produkter av samme parfymerte serie. Men nei. Har passet på mengde, så det går bra. Gemalen og Ludvik surrer like tett rundt meg...

Parfymen er jeg altså veldig fornøyd med, og den skrev jeg litt om sist, så hopper rett over til deodoranten 🙂

Parfymerte deodoranter har jeg en veldig variabel erfaring med altså. De har ikke pleid å bli en stor suksess hos meg. De har rett og slett ikke virka heller. Jo altså, jeg har tatt de på, men etter noen timer så har de på en måte ikke gjort jobben, så det har blitt en typ 50/50 lukt om du skjønner. Ikke svettelukt, men, en blanding av meg og lukten fra fibrene i tøyet jeg velger å ha på meg. Vanskelig å forklare, men vil tro en og annen har opplevd noe liknende gjennom årene.

De har ikke vært gode nok da hvert fall. Men etter to dager er jeg veldig fornøyd med denne her. Det er en roll-on, og det kommer ikke ut en masse som gjør flasken eller korken klissete. Det kommer passe mengde fra hjulet når en triller den over huden. Akkurat passe for meg hvert fall, og resten av flasken synes tørr og fin. Stort pluss hos meg, som ikke er så veldig fan av roll-on...

Bodylotionen gjør også jobben. Dufter ikke for sterkt, men gir fra seg et lunt og svakt hint av parfymen. Lukter som den skal (parfymen) jeg har dessverre vært borti noen parfymemerkers bodylotion som da ikke helt dufter som parfymen, men det gjør denne. Så langt det er mulig tror jeg -og den gjør i alle fall min hud god og myk. Ikke hverken klissete eller ender opp som en hinne utenpå. Og det er viktige faktorer for meg. Håndkremer for eksempel har tidligere vært en stor utfordring her.

Mine hender er litt skadet av kjemikalier fra tiden i renhold, nytta ikke å fortelle meg heller i ungdommen - at hansker jo er en kjekk oppfinnelse. Så da gikk det som det måtte gå, kremer generelt trekker ikke inn, og jeg har ikke funnet mange som gjør noe for meg heller. Men denne har jeg brukt på hendene også, for den porsjonerer seg helt perfekt. Jeg får ikke for mye, og ikke for lite når jeg trykker på pumpa. Et trykk var faktisk nok for en arm og hånd, og foreløpig hvert fall er hendene myke og ikke like tørre på overflata. Hurra!

De har begge gjort det jeg ønsker og forventer 🙂 Og det er derfor jeg skriver dette her også. Siden de gjør jobben som ønsket - så kan jeg gledelig anbefale dem til deg som liker samme parfyme og merke. Og enda noen pluss. Denne er ikke laget som andre parfymer, skal ikke utbrodere det her og nå, men den er den første i sitt slag som produseres på den måten - og et av resultatene er at duften holder veldig lenge.

Parfymen (edp) holder seg like god hele døgnet, er man uheldig å få smitte over på tøye så dufter det like herlig i mange dager. Bodylotion og deodorant dufter like godt litt over et døgn. (Fra jeg har på, til etter vask morgenen etter. Ikke testet lengre 😉)

Nå er jeg en av dem som fortsatt synes det er koselig å gå innom et parfymeri for slike ting, men der jeg kjøpte parfymen hadde de ikke inne disse to her - så jeg tok sjansen på litt nettshopping siden jeg likte parfymen så godt 🙂

Uansett. Liker du «Thierry Mugler» og Angel så kan jeg altså anbefale disse to i serien også. De gjør i alle fall jobben for meg, så nå kan jeg bare håpe, håpe at deodoranten en dag kommer som deostick... Det liker jeg nå uansett best!

Helt ærlig 😉 så om det skal være et minus, så må det bli det, selv om å rulle på også gjør nytten sin 🙂 alt til sitt bruk på en måte. He he.

Jernbanefrua..

- som liker’em...

#nordicfeel #cdon #mugler #angel #parfyme #duft

Nå skal det jammen meg bli...

God morgen der ute 🙂 fredagen er her igjen, og jeg håper det er og forblir en god en 🙂

Morgenen her startet noe bedre enn gårsdagens strabaser, jeg kan vel nesten si at denne dagen var tilbake til den trivelige normalen. Fikk du ikke med deg gårsdagens så kan du lese om den HER =)

Vi avsluttet kvelden i går som vanlig med en tur. Vi var 8 bein som labbet gjennom snøen. Den nye snøen. Den som har lagt seg som et uønska teppe over alt det som lå der fra før. Men men. Kan ikke annet enn å ta i mot det som kommer.

Jammen greide jeg å skli utafor kanten også. Når alt er hvitt er det ikke lett å se hvor kantene egentlig er. Brøytebilen har fra før lagt ut kantene litt for mye - så jeg forsvant ned i grøfta med det ene beinet, noe som betyr noen vondere rygg en normalen i dag. Det får stå sin prøve som det alltid gjør 🙂

Så langt kroppen er villig skal denne dagen inneholde vårlige sysler. Selv om den ikke er ute, så vil jeg prøve å finne våren inne. «Vil du ikke vår, så skal du»

Så i dag skal vi jammen meg bytte gardiner til vårlige toner, og pusle litt i hjemmet til helgen. Gemalen har fri i dag, så det blir nok ei litta dugnadsrunde. Koselig det.

Blir mest moro når vi gjør litt småkjedelige ting sammen, syns vi. Nå er jo ikke det å lage kos inne kjedelig, men gardin skift går lettere når vi er to 🙂 Jeg er jo som nevnt litt god til å kløne til veldig enkle ting, multitasking i topplokket slår ikke alltid like godt ut - i akkurat det jeg holder på med.

Om du kan se for deg at jeg allerede har hengt på nye gardiner - og er på vei til å henge opp igjen gardinstanga - nesten før jeg har fått av de gardinene som skal av. Da blir det fort vekk litt tullball. Sånne klønerier vi ler mye av. For det er ikke bare meg 😉

Vi får vare se hvordan det går i dag. Kanskje det blir en ny «novelle» ut av den seansen her på bloggen i kveld?! Forundrer meg ikke 😉

Men før den tid vil jeg i ettermiddag servere en forespurt produktanbefaling. Håper den vil «smake»

Lag deg en finfin dag så lenge.

Jernbanefrua..

- som finner frem vår innendørs.

#blogg #hverdag

En trivelig kveld..

God kveld der ute, håper kvelden er god 🙂

Her er vi faktisk på tur hjem fra en veldig koselig ettermiddag og kveld sammen med svoger. Spist en deilig middag sammen og skravla oss hese 😉 Til opplysning så sitter jeg på altså, kjører ikke å skriver. Det er helt sikkert!

Når vi er vel hjemme igjen i snøværet så skal vi finne hver vår gromplass og sette på en film, flere uker siden sist vi slappet av med noe på plate nå, så det skal nok bli en koselig kveld også. Etter en lang dag på beina, med litt futt og fart fra morgenen av 🙂 (om du fikk det med deg i tidligere innlegg i dag) så skal det bli godt å legge beina høyt litt. Uansett, fikk bare lyst til å stikke nesa innom bloggland og ønske deg en riktig god kveld videre 🙂

Jernbanefrua..

- som faktisk er litt sliten nå.

...men der i mellom kommer fasten...

God dag der ute i o store bloggland =)
Håper din dag er god så langt, og at den fortsetter å gå på på skinner.

(Med trykk på gå ;-) ha ha.. tørt..)

Her har det vært litt av en morgen, vel - den startet vel strengt tatt allerede i går kveld. Sukk ;-)



(Forfjamset frue)

I dag var det igjen tid for å ta en tur ned på venterommet, og til dagens lille soare skulle det fastes. Hva er det med det der, jeg mener det er null nix og nada problem å faste, gjør det jo nær sakt hver eneste dag. Spiser og drikker sjelden i søvne, men hva er det med hele det opplegget som setter seg så fast i skallen?! "Tørst, tøøøøøørst, sulten? Jaaaaaaa, suuuulteeeen"....

Jeg avslutta kvelden med et stort glass vann, litt vann er jo lov - det er jo til og med lov til å ta livsviktige medisiner når en skal faste, men jeg har ingen sånne i skapet, så jeg lar være å ta noe som helst. Litt vann. Men det er da vel for pokker ikke vann jeg har lyst på når jeg skal faste?! Da har jeg lyst på saft, jeg har lyst på kaffe, te.. Kjeks. Nær sakt alt mulig - og det KUN fordi jeg ikke kan, eller skal. I går kveld var jeg så tullete at jeg måtte bare gå en ekstra runde med meg sjøl....


(Du ser redigering er mulig, men jeg lar det være)

Det er ikke moro i det hele tatt, at en skal henge seg opp i tullball på den måten der. Skal det være godt for?! For å være helt sikker spurte jeg gemalen om ikke han kunne sette kaffetrakter og te i kjøleskapet og sette hengelås på. Han sa at det var litt unødvendig, for han skulle på førstetur igjen i dag, og da hadde enten han gitt opp å finne igjen den lille nøkkelen, eller så hadde ikke jeg funnet den når jeg kom hjem - altså det ville bare laget litt ekstra krøll.. Ikke at vi har hengelås på kjøleskapet heller, så opplegget måtte jo da rigges opp først også.. Sukk..

Men alt dette her gjorde at jeg ikke fikk sove, jeg var sååå sulten, har da ikke vært så ille før, jeg mener jeg har hatt fastende legetimer nå og da siden jeg var lita. Bare fint å sjekke ståa. Men dette var mildt sakt turbulent i topplokket. Jeg lå i senga mi å klødde på villdyret som hver natt legger seg noen minutter ved siden av meg - for å si natta. Han blei liggende, skjønte nok at a "mor" måtte ha noe å holde på med, så jeg lå der å klødde på Ludvik til jeg innså at jeg niklødde på samme flekken, det gjorde visst ikke han noe, men jeg syns litt synd på han da, så jeg fløyta på armen å klødde videre. Ludvik sovna, jeg kikka i taket.....

Det går ikke an å få sove, når jeg veit at jeg får
....dårlig tid.... til å sove....)

 

Et eller annet sted på "veien" sovna jeg, og lur som jeg hadde vært da vet du, så hadde jeg ikke satt på bare èn alarm for denne morgenen, nei - jeg hadde satt på 3! Og da den første ringte var jeg ute av senga, hoppa over Ludvik og fikk slått av f....skapen i gangen på veldig få sekunder. Det vil si, så mange sekunder som det tar å få stokk stive armer og bein til å faktisk gidde å hoppe over noen som helst. Men jeg fikk altså slått den av og gått inn på badet. Mens jeg sto med hue nedi vasken og med ansiktet full av såpe, da ringer djev..l nummer 2.

Og den har visst den der lyden jeg ikke liker, men som jeg aldri husker å få bytta vekk.. Så jeg greier rett å slett ikke høre på den der, famler meg ut døra, der lå plutselig Ludvik nå, han har for vane å tasse etter fra dørstokken på soverommet og ut i gangen. Får omsider løfta det ene beinet for å komme over dyret, da reiser han seg - da skal snille vennen til "mor" flytte seg. Å du milde måne....

Jeg aner ikke hva jeg fikk slått av, borte blei det, og i et par deler... Inn på badet for å skylle ut såpa.. Tørke, finne igjen sveisen, da går alarm nummer 3 av, og nå aner jeg jo ikke hvor den er. Vi har soverommet til høyre i gangen, rett over "gata" er badet, og på langveggen utenfor soverommet står det en skjenk som jeg legger telefonen på om nettene. Nå lå ikke telefonen der mer.. Så jeg var plutselig over alt med min fortsatt morgenstive kropp. Klokka nærmet seg avgangstid og alarmen ulte en lyd jeg helt vil løpe fra, nå skulle jeg finne den... Under skjenken og innerst. Der lå den å ula, inn på vaskerommet å finne noe med langt skaft.... Men hva skrev jeg i går kveld?! Jo, at gemalen fikk rydda på vaskerommet. Så alt jeg da mener å huske hvor er - er ikke der mer. Så det ula i gangen og jeg var over alle hauger på vaskerommet uten å finne noe som helst som var langt nok..

Det hele endte med at jeg gikk ut igjen på kjøkkenet, fant to forskjærkniver og teipa dem sammen. Kreativiteten lenge leve, Ludvik trakk seg pent unna og jeg la meg paddeflat i gangen, fikk feia den mot meg og slått av lyden.. (2 minutter etter oppsatt avgang) på med klær, mer klær og ut i bil.

Kom frem i god tid, og overraskende nok satt det nesten ingen der fra før av, så jeg hadde håpet.. Både tro og håp sto nærmest klistra fast som på en post-it lapp i fargen rosa i panna mi! Satte meg ytterst på stolen, klar til å "sprette" opp når det min tur skulle bli...

Jeg satt å satt, akte meg lengre og lengre bakover på stolen. Haka datt lengre og lengre ned mot "jurheim" og til slutt var det vel like før frua sovna. Akkurat da, eller kanskje var det rett før, eller fulgte jeg ikke med så det kanskje var rett etter, men ca rundt da var det at noen ropte på meg, min tur - heiv meg opp som en sprettball og kreket meg inn døra, fram med armen, nå skulle dem få....

(Lufta gikk helt ut av ballongen. Pffffft..)

Mens jeg fremdeles sto der inne på laboratoriet kommer legen i hundre. Sier at h*n har ropt og ropt etter meg, men ingen kom - nei er det så rart da svarte jeg mutt, jeg står jo her å gir blod til en noe variabel sak.... Da kunne jeg heldigvis gå rett inn derifra. Bare 20 minutter etter oppsatt tid. Yay.. Blei omsider ferdig med alt sammen og kom meg hjem... På tide å rydde opp etter morgenstundens moro da. Måtte glise litt av den noe lange og upraktiske kniven, var jo egentlig ikke så dum den der, men noe skummel egentlig - hvert fall at det var jeg som holdt på med den typen "samurai"

Men NÅ er jeg i rute med dagen igjen føler jeg, fra har spist, frua har drukket. Frua trengte ikke snickers for å finne meg sjæl... Let the games begin, i ettermiddag skal vi nedover mot Oslo å spise middag ute med svoger, regner med at jeg får noe bedre kniv der ;-)

Lag deg en finfin dag så lenge =)

Jernbanefrua..
- som er stabil igjen ;-) he he he.

#blogg #humor #hverdag                   

Blank meny passer seg ikke..

God kveld der ute =)

Håper dagen har vært god så langt, og at det ligger an til en festlig aften ;-)

Jeg må ærlig innrømme, at i dag har jeg hatt litt av en idemyldring om hva jeg skulle skrive om. Jeg mener, det er fortsatt like hvitt ute - som vil si at våren lar vente på seg i en 2-3 minusgrader. Jeg har nå surva over den manglende våren i noen dager allerede, så det temaet føler jeg nå er litt slitent. Det er ikke mye nytt å føye til under det temaet akkurat nå. Så hva skulle jeg finne på da mon tru?!

Det jeg har tenkt en del over, er fremtidige innlegg. Boka mi har fylt seg opp med ideer som venter med å komme ut på lufta, men hva med denne kvelden da? Hva skal jeg by på i kveld? Jeg er en kreativ sjel, jeg tenker en del på....mye rart, rariteter og snodigheter. Kverna går stadig rundt.. Men i dag tror jeg hamsteren har vært på ferie. Hjulet har gått rundt og rundt, men ingen var hjemme.

Så akkurat nå sitter jeg å tenker, på hvor glad jeg er for at jeg ikke står på farten til å starte og eller drive et spiseri av noe som helst slag. Blank meny er jo ikke akkurat noe å lokke med er det vel? Ikke så mye som en liten eplekakebit med krem en gang. Nei å nei - hvordan skal dette gå?!

Tankene går med det over til de gamle fine jernbanestasjonene i landet her. Noen av dem hadde jo også servering, før i tiden. Nå er det slutt på det. (flere steder hvert fall) Det må jeg ærlig innrømme er nitrist. Det har jeg lov til å mene! For eksempel Strømmen Stasjon, der selges nå sykler. (eller gjorde? aner ikke om det er sånn enda)

Men jeg var en av veldig mange som hadde geipen nedpå magen når en leste i avisa hva som skulle komme der for noen år siden. Debattene florerte, var ikke så veldig mange som ønsket seg et sykkelutsalg der, veldig mange ønsket seg en liten cafe - hvor en kunne kjøpe seg en kopp varmt og en bolle eller et kakestykke - (biteti) mens en ventet på toget.

Hvor vanlig er det egentlig å stikke innom å kjøpe en sykkel på vei til lokalen?! "Vi må reise litt før, jeg skal innom etter en sykkel og et par ventiler og en slange før avgang" Tuuut tuut... Jeg aner som sakt ikke hvordan det har gått der, jeg fikk med meg at det skulle komme, og har sett skiltinga noen ganger, men ellers har jeg ikke fulgt med mer på akkurat den saken.

Jeg er fraflytter - men følger jo litt med i barndomsgrenda nå og da. Går den butikken bra og eller greit så får det nå så være det. Men en liten meny høres så mye mer koselig ut. Og Strømmen Stasjon var om ikke annet veldig koselig å gå inn i, når jeg var liten.

Men uansett, nå var det vel min meny for blogg aftenen jeg skulle prøve å finne ut av, den inneholder jo vanligvis ikke sykler, så nå legger jeg fra meg det med en gang.... 

Kanskje jeg kan by på en egenhendig tusjet magnolia jente med snømann?!
Blande vinter og..... Hmm, kanskje ikke det beste påfunnet....

Nei jeg tente rett og slett opp et julelys her jeg nå, rett å slett for å få siste rest av jula ut av huset og ut av sinn. Vi venter fortsatt på våren, som nok ikke kommer på enda noen uker - så legger tankene fra meg og ser fremover mot mer moro her på bloggen og andre steder i morgen. He he... Da blir det ei litta tur mot barndommens rike. Ikke at jeg sturer altså, det gjør jeg ytterst sjelden. Jeg skal nå snart sette meg ned med neste bok, den som skal få sitt øyeblikk i rampelyset neste tirsdag =) Herlig å ha en god bok som venter (da slipper jeg å se ut også) vinn vinn ;-)

Jeg sier snart, for mens jeg skriver dette her så surrer gemalen rundt seg selv inne på kjøkkenet og vaskerommet like ved meg, mumler noe om rullen med plastsekker til plastavfall... Vi hadde jo så mange, mumle mumle, mumle, ikke her.. Tass tass.. Ikke der. Men en ting er fint. Når han får sullra seg ferdig så kan jeg lese med god samvittighet. For innen han er ferdig, så er i alle fall vaskerommet ryddet for denne uken ;-) moahaha =)

Lag deg en fortsatt finfin kveld =)

Jernbanefrua..
- som må komme seg på rett spor igjen ;-)

#blogg #humor #jernbane #tanker                               

Kalender og syvende sanser..

God dag der ute 🙂 Håper det er en fin dag, forhåpentligvis uten overskyet innendørsvær 😉 (her snør det på 3 dagen igjen)

Her er dagen også i full gang, gemalen er på sin førstetur mens Ludvik og jeg surrer rundt oss selv. Hvem som surrer mest rund, hvem behøver i grunn ikke diskuteres 😉

Mars er som vi veit i gang med skyhøye kneløft, og er det noe jeg ikke greier meg uten så er det Aukrust kalenderen. Aukrust sine fortellinger er jeg oppvokst rundt og med, helt min humor, og undertone. Så akkurat den kalenderen er gull her i huset. Jeg delte som noen kanskje så februarbildet - og her kommer mars 🙂

Denne passet vel fint å smile av nå litt før lunsj?!

Ellers går nok denne dagen fort unna, med freske fraspark (en film på min topp 3 liste) og usynkronisert stoppeklokke. Tida går så fort, at en lite får gjort. Rett og slett 🙂

Men jeg skal prøve så godt jeg kan. Har hatt en fin morgenstund ved maskina mi mens jeg noterte noen kråketær i den lille, men kloke boken.

Ting skal skje, turnus må følges med på, noe skjer og noe krysses ut for allerede skjedd. Jeg synes denne syvende sans boken er så «søt» den er så koselig liksom, finner ikke helt passende ord her nå - men den har så mange fine sitater. Noen ord som får en til å smile, og det liker jeg. Smiler jo nær sakt støtt.

(Ikke sponset - delte pur glede og fornøyelse)

I tillegg besøkte og besøker jeg igjen mange fine blogger denne morgenen også. Det er så mange flinke folk her ute, om det er med bilder, eller tegninger, strikk, oppussing. Alt. Det er så mye. Og alt sammen er så koselig å se og lese 🙂

Og ikke for å nevne alle de fine steder en får «være med til» da gitt. Mange flotte steder innen og utenlands! Bloggverdenen er noe for seg selv. Her finnes alt og alle! Helt herlig.

Suser du ikke så mye rundt her inne, så anbefaler jeg deg å ta en runde.. Men husk å bare legge igjen en hyggelig kommentar da 😉 ukoselige tilbakemeldinger ønsker ingen!

Nei nå har jeg surra meg litt vekk igjen, men la gå.

Nå får jeg pusle litt mer i hjemmet vårt, jeg er fortsatt en av dem som må ha noen ekstra pauser innimellom - så får jeg se hva jeg har å komme med uttpå her litt seinere i dag 😉

Lag deg en fin dag så lenge.

Jernbanefrua..

- som trykte på pauseknotten..

Typisk altså..

Hei igjen der ute 🙂

Håper du likte bokomtaler som kom på «lufta» tidligere i dag, jeg er allerede i gang med neste ukes. Fungerer foreløpig veldig godt med bok - tirsdag føler jeg. Hva syns du?

I ettermiddag skulle gemalen og jeg ut en tur, jeg skulle være klar til han kom hjem. Joda, det pleier som regel å gå den rake veien høna sparker, jeg somler meg vekk og står på hue utti gangen når han kommer hjem. Ender som regel med at det er han som må vente på meg. Men i dag, i dag var jeg helt i rute. Nesten så jeg syns jeg fortjener en type medalje for innsatsen. Men hva skjer da?? Jo da er han forsinka.

Etter et kvarter var jeg kald på henda mine. Akkurat så kald at jeg gikk inn og tok av meg jakka, satte meg i sofaen med «Hay Day» da kom han.... Typisk eller?! He he.

Men vi kom oss ut, og nå har jernbanefrua fått en ny og fin enhet å snappe fra på Snapchat, og dele av seg på Instagram, Facebook og her 🙂

Veldig mye bedre enn den lille batterislukeren jeg har brukt til jernbanefrua sine sysler hittil. Akk ja sann. Som jeg nevnte så bruker jeg de ganske mye, så å logge av og på mange ganger om dagen gidder jeg ikke. Da hadde det nok ikke blitt så mye tror jeg. Men men.

Det har snødd store deler av denne dagen også, som bildet viser, gårsdagens VÅR er snart helt borte vekk. Sukk altså 😉

Nå er det uansett kvelden, det er mørkt så vår synes ikke noe særlig likevel. Vi har traska tur, måkt snø og gemalen sover allerede søtt i sengen sin 🙂

Jeg tenker å lese noen sider før trøtten kommer å «tar meg»

Håper du har hatt en fin kveld, og at natten blir god.

Jernbanefrua..

- som skal bare....

Over Skyene..

Bokomtale.

Denne førsteboka må jeg ærlig innrømme at jeg i skrivende stund ikke har mottatt enda, men mutter fikk den allerede for noen dager siden, og heldig som jeg er - så har jeg fått lese den først. Hurra =)

Jeg hadde ikke lest noe av denne forfatterinnen tidligere, så jeg var veldig nysgjerrig - både på skrivestil, og ikke minst på historien som skal få utfolde seg over totalt 7 bøker, fortalt gjennom NorskeSerier. Den første ser butikkenes lys 19.mars - kanskje noe for deg å kose deg med til påske?!

Uansett. Her kommer min omtale av denne første boken. Håper du liker den =)


Prologen starter i vår tid. I 2005 befinner vi oss i Oslo sammen med med Eline. Eline har hatt en del drømmer som gir henne sterk hodepine, hun pleier å besøke oldemoren sin på pleiehjemmet hver dag, og har fortalt henne om disse drømmene som til stadighet vender tilbake. Oldemoren veiver det nok litt vekk i starten, antyder at Eline burde oppsøke legen for å finne ut hva hodepinen kan skyldes, men etter en stund letter hun litt på hjertet. Denne første dagen jeg som leste fikk være med skal oldemoren hennes fortelle henne noe. Hun forteller ikke direkte, men gir oldebarnet en bunke brev fra hennes store kjærlighet.

Eline holder nesten på å besvime da hun får se et bilde av ham. Det er han hun selv har sett i sine drømmer, han som er den vakreste hun har sett, men aldri synes å nå. Sammen med brevene får Eline en eske med bøker. Bøkene oldemoren har skrevet om sitt liv. Der står alt hun ønsker at Eline skal vite, om tragedien, kjærligheten - alt sammen. Eline får beskjed om å dra hjem, skynde seg å lese da hun ikke vet hvor lenge hun forblir på jorden, i sitt 102 år lever hun allerede på lånt tid. Hun drar hjem, sorterer og åpner den første boken..

Med dette er historien i gang, og jeg er allerede hektet.
En herlig prolog, som fanget min nysgjerrighet med en gang - kunne ikke få lest fort nok.


Når jeg vendte blikket over på neste side startet jeg på det første kapittelet. Da er det nesten så jeg er med henne til Finnskogen anno 1920.

Dette er en så fin måte å skrive på, minner meg litt om "Kabalmysteriet" av Jostein Gaarder, en herlig bok jeg aldri greier å legge fra meg når jeg leser den igjen..(og igjen..)  Men over til Finnskogen, ved Røgdensjøen. 

At Elisabeth ikke har det så greit i forhold til moren sin Kristin forstår man raskt, moren har lidd av sinnssykdom i mange år får vi etter hvert vite, og styrer Elisabeth med jernhånd. Heldigvis har hun et kjærlig og godt forhold til sin far. Til faren Henrik kan hun fortelle alt, enn så lenge hvert fall - og en dag kommer hun seg unna morens viltre hånd og besøker kirkegården. Der møter hun en slektning, en slektning tilknyttet en familie som synes å vite en del om henne og hennes familie - men Elisabeth har aldri hørt om dem! Allerede neste dag får Elisabeth lov av faren til å reise til Tangen (gård nær ved) å hilse på slektningene sine, og det er her hele "ballen" så smått begynner å rulle, og det i alle herlige retninger.

Elisabeth møter den staute og kjekke Ola, selv om hun fra tidligere tenker en del på Fredrik. Sylvias hemmelighet om å være kjær i Petter kommer for en dag, og midt i alle disse følelsene, rett etter at Elisabeth for alvor har begynt å tenke på å ta fatt på hjemveien hører de alle skudd og skrik fra skogen!

Ola og Petter legger i vei, mens kvinnene holder seg innomhus, enn så lenge... Sylvia vil avgårde for å se til Petter, og Elisabeth vil hjem da hun virkelig begynner å bli urolig for hva moren vil si da hun har vært borte mange timer. Det ender selvsagt med at de legger avgårde de også, når de kommer frem til stedet ligger det en død mann på bakken. Hvem er og var han?

Det blir Ola som følger Elisabeth hjem, og langs hjemveien får hun nyte sitt første kyss, det er ikke lenger tvil. Avtalen deres blir å møtes hemmelighetsfullt i skogkanten, og vi blir med når dette utarter seg, jeg vil nødig røpe for mye - men det ligger an til litt av hvert der fremme ;-)

 Da Elisabeth kommer vel hjem møter hun faren ved hoggestabben, han er hissig, og han vet allerede om den døde mannen, forteller at han måtte følge med da den døde personen ble fraktet til bygda, men sier også til Elisabeth, at han har hugget ved en stor del av ettermiddagen. Elisabeth legger likevel merke til at støvlene er gjørmete, lik gjørme som fra skogen hun nettop har trasket igjennom, og genseren hans er også mer skitten.

Hva er det egentlig som foregår her mon tro?! Jeg tenker mitt, det gjør vel sikkert du også, dette henger nok sikkert sammen, og det er og blir spennende..

Senere samme kvelden hører Elisabeth at faren snakker iltert med en mann ute på tunet, en mann som også blir med inn, og omtales myndig av faren som gjest når Elisabeths nysgjerrighet blir så stor at hun kikker inn til dem etter å ha beroliget moren. Ivar Berg heter han, men er han virkelig en fjern slektning som faren ikke syns om?! Han krever nå gjesteværelset over en tid, og spillet han spiller får Elisabeth til å tenke at denne karen oppfører seg som om han var storbonde! Hun liker han overhodet ikke. Uansett er han kanskje en kommende viktig brikke i denne historien?! Han Ivar Berg kom da ut fra skogen denne også..

Her ligger det an til veldig mye, en veldig fengende bok, lett å lese - lett å bli med i handlingene.

Dette er virkelig en førstebok jeg varmt vil anbefale. Den synes å ha veldig mye av alt. Intens kjærlighet, spenning, mystikk og ikke minst en passe stor dose dramatikk - det skjer noe så og si hele veien. Jeg synes denne var vanskelig å legge fra meg, og akkurat nå føles den også litt ut som et herlig stykke krim.

Jeg kunne fortalt så mye mer om denne, men velger å runde av her - siden jeg ikke vil røpe for mye for deg som kanskje vil lese denne, spenningen skal bevares, men jeg vil likevel røpe at avslutningen - den er jammen meg som å få en dør midt i fjeset altså. Den treffer midt på.

Bok nummer to synes nå å ligge et stykke der fremme. Siden jeg ikke strør om meg med seksere, så gir jeg denne en solid 5.

 

#NorskeSerier #serieromaner #bok #lese                     

Vår nesten borte...

Mårn mårn og hei hei 🙂

Det er nesten ikke så jeg trur det. Jeg ordna jo vår i går, helt sant, men nå er det nesten borte. Borte vekk i snøhaugen. Bare trist og leit egentlig detta her. Får trøste meg med at det finnes flere minner. Minner fra gårsdagens VÅR. Gikk du glipp av det kan du lese det HER.....

Vage minner fra en gårsdag i håpets tegn. He he. Regner med at du skjønner at alt sammen er bare tullball - og et snes ironi 😉

Kort fortalt: Jeg fant noen spraybokser i garasjen når gemalen reiste ut en tur, og gikk nærmest bananas løs på brøytekanten her. Bildene ser du i det forrige innlegget. Snap snuttene ligger fortsatt en liten stund til på jernbanefrua - Snapchat, hvis det skulle være ønskelig med enda mer tullball. Noen dager mer enn andre, noen pauser er vel innafor tror jeg 😉

Uansett. Gemalen lo godt når han kom hjem. Tenk at litt tullete humor kan åpne for så store smil. Å det er det jeg setter mest pris på i alle hverdagene. Slike påfunn som det der, og stor takhøyde for å få det ut.

Det har og blir faktisk så mye tullball, at hobbytelefonen min ikke vil mer. Jeg må ut på jakt etter ny, i ettermiddag.

🙂 Skal sies at den gamle er en reserve, en sliter og nå må den rett og slett få slippe mer fjas fra meg. Mulig det er der alt henger sammen?! Hmmm.

Det blir en del moro (kanskje) fra meg i løpet av ei uke, så med det har jeg også blitt en av dem som rett og slett ikke gidder å logge av, logge på, logge av, glemme å logge på...

Bruker begge kontoene mine mye, verner litt mer om privaten, så med det har jeg rett og slett blitt vant med å ha to. Ja, nei så det 😉

Det fortsatte å snø her på Hadeland. Så før jeg la meg var vår nesten borte.

Og nå...? Tror ikke jeg vil snakke om det 😉

Fæle greier altså. (Snø)

Neste skritt er å fange en svart og gul sprayboks for å få frem påsken - den kommer jo liksom uansett og åkkesom. Så noen kyllinger skal få komme frem i brøytekanten her når det nærmer seg. Skal i alle fall gjøre et både tappert og godt forsøk.

I dag er det altså tirsdag igjen, og i ettermiddag kommer en ny bokomtale ut på «luften» håper du som liker serieromaner vil like den 🙂

Lag deg en knallfin og morsom dag så lenge.

Jernbanefrua..

- som også har begynt på en ny bok.

Vil du komme inn å se på vår..

Hei hei =)

Håper ettermiddagen din er god så langt, her har jeg vært i det humoristiske humør i dag. For deg som fikk med deg innlegget før i dag så snør det her, det har snødd og det snør mer å mer...

Som mange også kanskje veit så er jeg nå litt over middels lei av snø og vinter, og hva gjør man da? Jo, da gjør jeg noe med det. Om enn bare for å ha ei litta morsom seanse for meg sjøl... Je vil ha vår. Så da blir det vår, om enn litt oppstykket og delt. Det står nå, svart på hvitt at det ER vår ute her i hvert fall....

Sånn, der har jeg våren min, den som jeg har lengtet så etter, den som jeg ikke har fysisk enda i år, men som nå lyser mot meg. Men, er ikke våren grønn også da??

Jovisst er den vel det. Våren er grønn, min versjon er for anledningen grønn metallic. Type Mercedes lakkboks. Gemalen skulle fikse litt på en Merce for noen år siden, og i dag fant jeg altså igjen en noe gammel og ugrei sprayboks. Men det var nok for å lage litt vår =)

Kunne ikke gjort det noe bedre sjøl ;-)

Nemlig ;-)

Detta skal vi nyte så lenge det varer, ser dessverre ikke ut til at det skal vare så veldig lenge, ergo må jeg ut etter nye spraybokser veldig snart...

(Laga sjøl...)

Så, da var det gjort, gemalen veit foreløpig ingen verdens ting om dette her, han er trygt uviten om hva slags vårlige fornemmelser han eventuelt måtte få når han kommer hjem. Jeg har nok til å greie å opprettholde og eventuelt vedlikeholde vår til han er hjemme igjen. Får tru det fortsatt er enklere å få tilgivelse enn tillatelse ;-)

Nyt kvelden din videre, vil du se seansen rundt alt dette her, ja så ble det da snap`et ---> Jernbanefrua..

Jernbanefrua..
- som bare måtte ha litt farge på tilværelsen ;-)

#humor #vinter #vår #blogg #design #snø                   

 

Vet ikke om jeg skal eller vil fortelle det....

God dag der ute, nå er det dags igjen, mandags =) Håper du har hatt en fin start på både mandagen og uka =) Her på Hadeland er vi i full gang. Ludvik og jeg har gått en liten tur, surra litt her hjemme. Gemalen er snart ferdig med sin førstetur på jobb, så langt er vi altså helt i rute herover....

I går kunne vi fornemme at påsken nok kommer i år også, det var så herlig ute. Men jeg veit ikke om jeg hverken bør eller skal fortelle hvordan det s e r ut i dag?!

Den totale og rake motsetningen. Ute snør det digre kjærringer, troll, tusser og alle andre finurlige ord jeg greier å sette på det. Og i og med at enkelte rundt her enda ikke har dratt ut kontakta til hverken adventsstjerne eller adventsstake så minner det hele mer om førjulstid...igjen. Greit nok at tida går fort altså, men la oss nå få nyte påsken om en tre uker tid først da hvert fall..

Men så fort kan det altså gå, og slik gikk det. (Bææhuu) Men men, det er bare å brette opp ermene, og la det stå til. Nå er vi for lengst der hvor vi håper at enhver snøfille er den siste, den siste som skal legge seg på toppen å få hele tometringen til å synke fortere enn svint..

Hadde jeg bare kunne fått låne "Reodors" snøkanon et lite kvarter nå så.. Det hadde vært fint å få Ludvik til å legge labben på spaken å sende hele haugen rett tebarsat.. Ja jeg kan drømme jeg....

Drømmer er fint, det må en ha. Og akkurat nå drømmer jeg meg mot våren, fælt å si det, men nå kunne jeg tatt i mot pollensesongen med et heidundranes glis. Drømmer meg til Ludvik og jeg kan sette i gang blomstringa ute her, det vil si - her er det ikke Ludvik som steller mest med blomstene, han er mest glad i å grave rundt dem og kanskje grave dem opp også - det har han ikke fått teste, men for å si det så pent som mulig, etter høsten i fjor er det hull store nok utpå her til å sette ned både store og mindre busker, litt vilkårlig plassert, og noen muligens for tette...

Vi har en jobb ute her, men jeg ser frem til det. Men det første først. Ligger kanskje an til snømåking i kveldinga... Det er heldigvis både lett og fin snø, så det er ikke helt noe jeg vil synge en katastrofe for.. (lovsang til katten) men jeg var nå mer innstilt på å fortsette godfølelsen fra i går, det skal jeg, må bare trekke for gardinene og fyre opp i ovnen først.. He he...

Selv om gårsdagen var fin - ute,
så skal denne dagen bli like fin - inne.

Javisst skal den vel det, en må bare tru litt ekstra noen ganger ;-) Lag deg en fin dag så lenge =)

Jernbanefrua..
- som, som, som trur....

Mini me....

Av og til kan en lure på om skjebnen virkelig har noe for seg. En kan tenke så mye snodig rundt det, og de aller fleste av oss fnyser vel og litt av det.

Det som skjer, det skjer - og alt det der... Men noen ganger kan en lure, når en ser igjen bilder av seg selv fra barndommen. Tenker igjennom livets vei hittil, da kommer det fort en tanke eller to.. Som for meg nå =)

Rund er jeg enda - check.
Hund har jeg enda - check.
Lastebiler har jeg hatt
en del med å gjøre - check.

Jernbanefrua..
- Som syns bollekinna er særdeles kledelige =)

#bollekinn #barndom #blogg #siberianhusky #lastebil               

En søndag i kreativitetens navn å ære..

Tittei 🙂 Søndagen er her igjen, og for resten er vel vinterferien en saga blott med dagen i dag. Er det bittelitt dumt så er det i dag bare tre uker til Palmesøndag. Tida går så foooort 🙂

For oss her blir dette en lese / hobbydag. Gemalens store hobby er modelljernbane! Han drar med andre ord gjerne med seg jobben hjem 😉 På rommet sitt over garasjen, lager han seg smått om senn sin egen lille verden, og den begynner virkelig å bli fin altså...

Han sitter med pinsett å lager bittesmå krakker, skigard og andre små møblement i H0 (1:87) skala. Der innehar han en tålmodighet jeg bare kan drømme om. En del blir naturlig nok kjøpt inn, men jammen lager han veldig mye selv, fra bunnen av. Veldig moro å se, og følge med på 😉

(pssst: Litt snikreklame i den forbindelse. Det er snart hobbymesse her på Hadeland. Modelljernbane og litt andre hobbyer som strikk etc...)

Modellbanen skal få sitt eget innlegg, og med ferskere bilder av anlegget en dag senere. Som alt annet, når det passer en torsdag, tirsdager har blitt litt bokdag det 🙂

Mens gemalen hygger seg med i sin egen verden der oppe, skal jeg lese en ny førstebok. Helt ærlig så har jeg ikke mottatt denne enda, men heldig for meg så har mutter fått den, og snill som hun er får jeg lese den først. Hurra.

Det er en førstebok fra NorskeSerier. De første ord i en helt ny miniserie som blir på 7 bøker, og som kommer ut nå snart, jeg leser og koser meg med den som sakt i dag, så på tirsdag regner jeg med at du kan få lese min omtale av «Over Skyene» den virker spennende 🙂

Gleder meg stort at det stadig lanseres nye serier. Førstebøker er herlige 🙂

Ellers er det jo søndag da, gemalen hopper over fra sistetur uke til førstetur i morgen. Arbeidstøyet er vaska og henger klart for en ny uke.

Håper du har en fin søndag så langt, om du ikke har en riktig så god start, så er det mye igjen å gjøre det på altså 😉 Kos deg. Nyt dagen.

Jernbanefrua..

- som fordyper seg i materiet..

#modelljernbane #NorskeSerier

Nattaeventyret som ikke ble noe av...

Gemalen og jeg begynner å få noen år sammen, og i løpet av alle disse årene har det blitt mye tullball. Ingen av oss liker dager uten humor og fjas, ei heller når natten siger på 🙂

Jeg har ikke tall på hvor mange netter jeg fremdeles bobler over av humor i løpet av årenes løp, mens gemalens nusselige hode treffer puta «klikk» som ved å trykke på en bryter så sover han. Heldige mann.

Jeg blir ofte liggende noen minutter å tenke, da gjerne på noe tullball mens jeg roer ned før jeg sovner. Og av og til kan jeg heller ikke la være å runde av dagen med gemalen, ved å vekke han å si noe «borti natta» bare for at han og vi skal flire litt - herlig å avslutte dagene sånn.

Så, en sånn kveld for noen år siden dultet jeg borti han, og spurte om ikke han kunne fortelle meg et lite nattaeventyr?! Han humra langt nedi dyna - kunne ikke helt skjønne. Ja, et nattaeventyr. Noe jeg kan smile av, så sovner vi så godt så. Svarte jeg.

Det ble stille et lite øyeblikk, så kom det:

«Det var de tre bukkene bruse, som skulle til seters å gjøre seg feite.........bare en av dem kom frem....»

En riktig god natt ønskes deg.

Jernbanefrua..

- som hadde ønsket seg hele eventyret 😉

#eventyr #humor

Tenk om da gitt...

Han så på henne med det varmeste smil, tenk om... Ja sa hun stille. Tenk om det. Det hadde jammen vært noe om så skjedde snart...

De gikk stille bortetter veien, nesten side om side, med hunden i led og tet en meter foran. Snøen lå i digre dunger på hver side av veien og det knitret og knatret under skoene deres. Mesteparten av veien gikk de stille, det var en del tanker mellom dem. Som en direkte overføring visste de akkurat hva den andre tenkte. Tenk om...

Vinteren hadde vært ekstra lang denne sesongen, begge var de mildt sakt lei av snø og kuldegrader, de ønsket seg en varm vår nå, se sola ta vekk all snøen og vise frem alt det grønne. La gå at pollensesongen ville stille opp isteden, den kom nå hvert år. Hun var den mest allergiske av dem, men en tung toppetasje var han nok humoristisk vant med fra tidligere.

Som et DI-3 lok bromlet hun seg igjennom våren om nettene, de kunne heldigvis le av det begge to. Det hendte da både tidt og ofte at hun kalte gemalen sin for «Dovregubben» og det var ikke helt uten grunn det heller.

Mens Ludvik været etter både rådyr og elg sto de begge stille og betraktet det hele med et smil om munnene. De var nære nå, begge arter hadde de sett mange av denne vinteren, majestetiske og flotte, sporene var tydelige. Han har nok nese for slikt sa gemalen stille. Ja står vinden rett kan de sanse et langt stykke.

Ludvik ville ikke gå lengre den retningen, så de snudde og gikk en annen vei. Tenk om, tenk om vi kunne snudd ryggen til vinteren på samme måte da gitt, si at nok er nok - «ser deg» om noen måneder. Det går jo så fort, så med et knips er den her igjen. Vinteren.

Vi gidder ikke tenke på den enda sa gemalen, tydelig bestemt i målet, han ledet Ludvik inn på neste vei og de trasket videre. Nesten side ved side, med Ludvik en meter i tet og led foran seg.

Jo, i hodene sine var de helt enige. De behøvde ikke si noe mer der de gikk vekk fra vinteren, mot hjemmet så lunt og godt, hun med luen sin godt ned over ørene, som en kald dverg på veien mot skiftetomta for å legge seg.

Mens de trasket hjemover lengtet de bare mer etter våren og vårtegnene, men de var godt skjult under to meter høye brøytekanter....

Det blir nok vår i år også. Som et godstog i det fjerne kommer den. Nærmere og nærmere. «Tuuut tuuuut, tuut»

Jernbanefrua..

- som liker å skrive 😉

Om vi bare hadde husket.....

God dag der ute, håper du har en fin dag - lørdag så langt =)
Her er vi på beina, med god margin og flere timer på baken alle sammen, klare for en heidundranes dag, så å si ;-) Om vi husker det helt riktig så..

Veit ikke hvordan det er med deg/dere, men her er det nå hvert fall ofte sånn - at vi i løpet av ukas kjas og mas snakker løst og fast, rundt og om ulike saker og ting - som alt sammen ender opp i en stor eller liten haug av gjøremål for helgen?!

Ting vi kan snakke om mandag går vi faktisk optimistiske rundt å tror, at vi at vi greier å huske når lørdagen endelig kommer, sett at gemalen har fri den aktuelle lørdagen gjøremålene skal utføres da. Nå tenker du sikkert huskelapper, å joda, vi har prøvd huskelapper, notatblokk - til og med en sånn tavle man kan skrive med tusj på har vi. På den står det på 5`te året fortsatt: Huskelitse og et stort tegnet glis (riktig, det står ikke huskeliste en gang..)

Nå er vi der igjen, der hvor vi spør hverandre om det var et eller annet vi skulle gjøre i dag?! Var det noe tru?! Begge sjekker bøkene sine, den 7 sansen ingen av oss greier seg uten (?) men der står det naturligvis i n g e n ting, vi prater som regel om sånne ting når vi går kveldsturen med Ludvik, om lydnivået av snøen tillater en normal samtale da, og når vi kommer hjem igjen er vi jo helt enige om at vi skal huske det - men i og med at vi har pratet om det, blitt enige om at vi skal huske det - så er det ingen av oss som greier å holde den tråden lengre enn til døra er låst opp igjen etter turen. Slitsomt altså ;-)

Trøsten må og bør være, at så lenge ingen av oss syns det var verdt en liten setning i 7 sansen, så var det mest sannsynlig ingen ting som var så himla viktig heller ;-) Og hvert fall ikke noe som ikke kan utsettes.

Om denne dagen brukes til å huske det glemte, eller glemme å komme på hva det var - så er det i alle fall lørdag. Det husker vi, og denne dagen skal nytes, om vi så ikke kommer på det før på mandag ;-)

Håper du husker hva du skal i dag, og at du nyter dagen til det fulle - det skal vi, og det glemmer vi neppe =)

Jernbanefrua..
- Som bare vet at det er lørdag og helg..

Denne typiske fredag for jernbanefrua..

Ja nå er det fredagskvelden, og gemalen her er på jobb. Sisteturer er herlig altså, vel. Kanskje ikke. Han liker å jobbe dem, men akkurat fredagene er kanskje noe seigere enn de andre. Det husker jeg selv fra jeg jobbet i jernbanen.

Alle dem, som en etter en glisende ønsker "god helg" for så å nærmest hoppe avgårde i lykkerus, over å endelig få kunne starte på hjemveien og helgens moro. Mens en selv ble sittende, vel vitende om at det enda var noen timer igjen før en kom så langt.. Akk ja sann ;-) Sånn er det bare, og sånn må det bli - hvis alt skal gå på skinner.

Men for å gi et lite innblikk, rundt denne fredagen i gemalens turnus. Med en ørliten dose humor og ironi så skal denne jernbanefrua så smått begynne å slippe ut litt, både fra hjerterot og lever ♥

(Hvis du skulle lure. Brudesløret ble brukt av min bestemor
og mor i sin tid når de i lykkerus høyt sa sine ja)

Når gemalen kommer hjem i kveld, så er han sliten. Han er sliten mens frua bobler over av energi og humor som har stått i stampe for å slippe løs. Sånn blir det ofte når en suldrer litt rundt seg selv her hjemme. Ikke for det, jeg får det ut på foraene, og mye mer vil det bli av det - det er jo forholdsvis nytt alt sammen, men gleden over å få gemalen hjem igjen slipper han ikke unna!

Når han kommer inn på gårdsplassen her så fyker både Ludvik og jeg ut, det er en vane vi har, å ønske far sjøl vel hemmat. Noen ganger blir det kanskje litt overveldende for en "stakkar" som har jobbet hele ettermiddagen, og brukt en time hjem i bil med radioen som følgesvenn - men shit au. Vi er glade for å se han igjen, og viser det.... Noe vi synes er veldig bra. Hele ettermiddagens slit og mas forsvinner på et blunk for han, og helgen kan starte. *Hurra* eller...

Noen fredagskveld er det i grunn ikke her, den må jeg i så fall stå for selv. Han kommer innenfor døra, spiser litt før lufta siver helt ut av ballongen. Litt skravling og fjas før vi går kveldsturen med Ludvik.

Et bittelite kvarter seinere ymter han forsiktig frem at han har lyst til å gå å legge seg. "Natta kjææære" jeg skjønner det så godt! Igjen blir det rolig i heimen, og frua finner "Hay Day" på brettet sitt, penser seg inn på nabolaget sitt "Bøllefrø" (let det gjerne opp) og jeg slapper av, roer ned før det er natta på meg også... Jeg trenger veldig veldig ofte litt mer tid.. Eller enda litt mer..


I morgen, den typiske lørdagen for denne uka på turnusen så er det han som normalt spretter opp - med det humøret jeg, ønsket han en riktig god natt med. Mens jeg selv - helt typisk smilende tusler etter sånn ca fem på halv - hel. Setter meg stiv, støl og ugrei ned et sted mens gemalen allerede er i full gang med å lokke vår beste venn kaffetrakteren til å trakte herlig kaffe til oss.

Og mens jeg fortsatt sitter helt apatisk, som en smilende gjedde på land er gemalen garantert allerede i gang med å tømme oppvaskmaskin, sette inn nytt og snurre i gang noen egg. Når han har fått frem de to, tre egga - så tar han de tre, fire egga og legger de fem, seks egga på kjøkkenbenken litt - før han tar de seks, sju egga oppi kjelen. Og noen minutter seinere er de sju, åtte egga klare til å spises av de en - to menneskene i huset... (du husker sketsjen?) Men ja, gemalen er glad i egg ;-)

Så suser dagen videre, og mer om den får du lese seinere =)

Regner med, at helgen vil romme 1-2 innlegg i morgen, søndag - og kanskje generelt fremover?! Tenker nå å finne en fin balansegang på det området. Kom gjerne med innspill om hvor mye du synes er fint og passe, for deg! "Jada, nå kom måte på skulderen her igjen. Hei hei" =)

En fortsatt god kveld, og en fin natt ønskes..

Jernbanefrua..
- Som egentlig synes dette med måte kan være greit ;-)

#skiftarbeid #jernbane #blogg #humor                         

En slags ode til sims..

Etter alle disse år fortjenes noen ord,
vi har tuslet sammen du og jeg -
langs livets middelvei.
Selv om jeg har blitt "stor",
så spiller jeg og bor.
I så mange rare hus,
og i en lykkerus
;-)

 

Jeg er en veteran innen The Sims, det må jeg vel nesten få si. Jeg begynte å spille det en vinterdag mellom 2001/2002. Tror vi hadde bikket 2002, men der kan jeg huske litt feil. Uansett blir det noen år, og som vil si at jeg har vært igjennom hele The Sims, 2, 3, og nå 4.. Jada, jeg spiller nok en del innimellom enda =)
Selv etter noe over 16 ÅR!

Det er det eneste pc spillet jeg noensinne har hengt meg opp i. Da jeg begynte satt jeg på en skolebenk, og spillet ble et herlig avbrekk mellom bøker og regnskapsark. Så ble det et fritidssyssel etter jobb, godt å ha noe å koble helt av med. Siden har det fått være det, et slags pauserom. Der kan jeg bygge hus akkurat som jeg vil, ingen kan komme å si at det er en eneste meter for nære noe som helst. Begynner det å brenne, så står dem bare rundt flammene i ring å hopper å skriker allikevel ;-)

Sammen har vi forandret oss mye opp igjennom årene, du har fått bedre grafikk, mens jeg muligens har fått noe dårligere. Jammen har vi vært med på mye, i starten var det veldig enkelt å slippe løs sine djevelske sider. Var så lett å lage ekte kirkegårder og fylle på med sjeler da gitt, i "Macin`Magic" dukket det opp litt skumlere scener som understreket verdien av de kirkegårdene. (ondskapsfull latter)

Da The Sims 2 kom i 2004 var jeg nesten i ekstase, jeg var nok en av de aller første i landet her som kjøpte det. Klokken 10:01 betalte jeg i butikken på Lillestrøm Torg. Fan sa du?! Alt var så mye bedre, og ikke minst uvant, men da utvidelsespakken "Livets Skole" kom ut satt jeg pal. Det er og blir den beste utvidelsespakken hittil syns jeg. Mellom The Sims 2 og 3 rakk jeg jammen å møte gemalen også, eller om det var han som møtte meg. Hmm.. Uansett kom The Sims 3 ut i 2009, og jeg husker jeg savnet den skole pakken, men grafikken var bedre, så jeg kom over det....nesten...

The Sims 4 kom ut i 2014, og selv om grafikken blir bedre og bedre, så mangles den pakka altså.. Kjenner det på meg. he he he...

Sånn det kan ligge an, hvis de fortsetter å følge sin egen løype så kommer vel The Sims 5 om halvannet år. Og jeg bare vet at jeg blir med videre. Om jeg ikke spiller like aktivt nå som da, så er det fortsatt noe jeg koser meg veldig med - det er bare det at når jeg først setter meg ned med det, så nytter det ikke å ha bare en time til rådighet. Det snakkes dager :-/ He he, når jeg først får krabbet inn i Sims bobla mi, så løper klokka, å bygge hus tar sin tid, å lage mennesker er jo noe helt for seg selv. Skal de bli sånn eller sånn?! Tenker ut veldig mye snodig mens jeg sitter der å lager en cowboy eller hillbilly housewife. Eller ei frekk berte som garantert skal hoppe rett over skolegangen. Det er det som er så fint med The Sims - en kan leve ut alt tullballet som ikke blei noe av! Det er et snilt spill.. Fritt for skyting, action og helt urealistiske greier. Her spilles livet, slik man har lyst, og man kan, tru det eller ei lære noe av dette spillet. Man kan lære å planlegge! Et sims døgn går fort, veldig fort... Men uansett..

La meg få introdusere:

Jernbanefrua og Gemalen - The Sims 4 Style =) Ikke helt etter siste bildene av oss, men en del likheter er det altså, skal det være, ja så skal det jo det...

Jeg tenker at de to der skal få bygge seg en kåk, som kanskje likner bittelitt på vårt hjem, så skal de få finne på en hel del tullball, akkurat som vi gjør her - forhåpentligvis har de noe mindre vondter enn vi her - men i alt sammen så skulle det ikke forundre meg om de kan dukke opp av og til her inne ;-) Når det skulle passe seg sånn..

Ja ja. Nå er det tid for middag på denne frua, så får runde av med en takk. En takk for mange års moro til EA, en takk til spillene for ikke å ha kræsja mer enn jeg har taklet. En takk for at kreativiteten kan blomstre der inne, og en takk for alt jeg enda ikke veit om, men som kommer når det passer dere.
Ikke sponset på noen som helst måte. Kun noen flotte ord fra en veteran simmer.

Jernbanefrua..
- som kunne tenkt seg at simmen lagde middagen til seg i dag ;-)

#thesims4 #thesims #EA #blogg                      

 

Damene først...

Etter en ny fin natt i måneskinn lyser fredagen over oss. Håper du har en fin start på din dag? 🙂

Fredagen her startet nesten som «vanlig»

Som mange her vet har jeg på klokka hver eneste dag, liker å tru at kroppen min vil like en rutine eller to. Så prøver å gi den det etter mange år i skiftarbeid selv - da uten rutiner.

Så klokka ringte, den ligger fortsatt ute i gangen. Den bråker. Jeg har ikke noe lyst til å stå opp å slå den av?! Neiggu om jeg det har. Dyna er god og varm. Mye mer fristende å snu seg rundt å dra teppet gooodt over øra, så jeg prøver. Funker godt også, hvert fall de sekundene før gemalen også er pålogga verden.

Den klokka vekker jo alle den, snøvler jeg. Er det ikke derfor du har satt’n på da?! Hvisker gemalen.

Du kjenner vel garantert følelsen, når klokka uuuuler, og en faktisk trur på at en kan overdøve udyret og sove videre, bare noen minutter?! Gemalen begynner å bli smått lei tror jeg. Det har gått et par minutter, udyret uler enda, og Ludvik begynner så smått å tro at det er mårran han også.

Så så... Opp å hopp. Gemalen prøver å være både lystig og vittig. Damene først kvitrer mårrafuggeln 😉

Javel ja. Er vi der nå. Hvor mange er deg er foresten?! Har jeg økt?! Ha ha. Ja ja, får ta det til meg fra gemalen han er. Greier ikke helt å ta det like oppvartende som det kan være ment. Men fikk stengt klokka og satt på kaffen. Å så fort jeg var på beina - så spratt gemalen opp og fyrte opp i ovnen, nesten før meg. Trallallaaalalalala. He he.

Sola skinner ikke enda, litt usikker på om jeg får se den i dag - men gradestokken er litt, litt hyggeligere. Håper det nå kan snu om. Sola må gjerne bli værende, men send noen milde smilegrader da 😉

Det jeg er motivert for er å ha en fin fredag. Gemalen skal på nok en sistetur, den siste for denna runden 🙂 Ludvik og jeg skal suse rundt oss sjøl, men kanskje også få gjort no produktivt som du kan lese om seinere 🙂

I denna kulda har det blitt litt dårligere med utagerende innlegg med humoristisk drive her inne, vært for kaldt for toppetasjen til å være kreativ og virksom samtidig. Rett og slett. Men det vil snu igjen 😉 Er slettes ikke engstelig for det. Håper ikke du er det heller?! Nok på lager som bare venter på å få slippe fri 🙂

I ettermiddag blir en ode servert her inne, til hvem eller hva får du nesten se etter. Men jeg håper flere kan være enige, de dette treffer hvert fall 🙂

Lag deg en herlig fredag så lenge.

Jernbanefrua..

- som er bittelitt trøtt enda. Jo, faktisk 🙂

Jeg er svak for minst 5...

Hei hei dere =)

Mars er som vi nå er klar over i gang, og denne dagen har vært en av de bedre, sett fra værgudenes hold. Knallsol over Hadeland i dag, noe jeg såviiidt nevnte tidligere i dag. Jeg er glad i sola, men, det er mye mer jeg er glad i også. Jeg er rett og slett svak, svak for så mye og så mangt. Kanskje både positivt og negativt?! Svake for noe eller noen er vi vel alle, vi har vårt for å si det sånn. Men for å stappe noen av de elementene som gjør meg skjelven i knehasan i en sekk, så har jeg noen topp punkter som jeg deler med deg her og nuh... (rakk ikke å fullføre "kvadet" i kveld)

 

♣ Jeg er svak for country musikk, rockabilly og 50/60 tallet. Mine absolutte favoritter, og det har det vært siden de søte barnsben. Fatter hadde mye gromt på plater, lærte meg å sette pris på de gode gamle, noe jeg enda gjør ♥ Jeg er som en magnet for sørstats USA (tenker ikke historie her nå) det meste annet fra a-å. Og jeg er veldig takknemlig og glad for at jeg har så god kontakt med familien min over dammen som jeg har..

♣ Jeg er svak for lys, lykter og interiør. Hue sier "hold deg unna" hjertet sier "ååååh så fin lyslykt" heldigvis har jeg kontroll nok til å jogge videre, men den lyslykta kan sitte i hue i flere dager etterpå altså...

♣ Jeg er svak for sjokolade og snacks. Trenger neppe noen enorm utbroderende forklaring, og jeg prøver å holde meg unna, virkelig. Jeg prøver. Men sjokolade synes å forfølge meg, hvorenn jeg måtte snu meg. Ostepop, salt potetgull, salte pingviner og tyrkisk pepper også. Mine laster inn i den salige evigheten tror jeg. Kommer nok til å bli sånn, "de" er jo etter meg hele tiden, og jeg løper det beina ikke makter å bære ;-) (ironi)

♣ Jeg er svak for bøker, gjerne sammen med noe av det nevnt over og under her. En en god bok går jeg aldri lei av. Jeg er nærmest avhengig av å ha en god bok rundt meg til enhver tid, så med det har jeg en liten stabel som jeg henter nye fra hele tiden. Jeg kan lese en serieroman bok på noen timer. Greier halvannen bok om dagen, men da går det jevnt og altså - noe jeg slettes ikke har tid tid hver dag.

Jeg er svak for gemalen. Kliss og klass, gelè i beina, pudding i hue. Den der er jo helt opplagt mellom oss her i hus, men fører den på som et lite sidespor, gemalen følger jo (kremt) tross alt med på denne bloggen innimellom, så.. He he, der fikk du den da kjææære ;-) ♥ Kliss asss ;-) (bollebolleboll - Fritt sitert fra "Den Spanske flue" nok en favoritt sniker seg inn her)

♣ Jeg er svak for pledd. Ja jeg veit, det er kanskje noe spesielt, men jeg er veldig glad i å tulle et pledd rundt meg, og stadig vekk ser jeg utrolig flotte pledd som nærmest bare venter på å få varme den kalde jernbanefrua. Et lite stikk til gemalen der altså, enda han er veldig søt å fyre i ovnen før han drar om dagen. Syns aldri jeg har gode nok pledd.

Alt med måte sies det. Men hvem er egentlig måte? Og hvorfor må jeg høre på h*n? Jeg tror ikke jeg liker måte jeg. Det er ikke noen jeg vil ha med meg hverken til hverdags eller fest. En stemnings demper av rang! Men uansett hvordan en snur og vender på det - så dukker den lille djevelen på skulderen opp, måtes representant.
"
Nå må du passe deg litt, spiser du den sjokoladen så flyr blodsukkeret til himmels, der oppe vil det ikke være så lenge før det suser ned som en dårlig rakett, det vil du ikke oppleve igjen vet du...du vet det??"

Nei jeg veit ikke det. ikke vil jeg vite det heller ;-) (ironi igjen) Joda, jeg veit det..... Og jeg er flink. Så flink at det synes som bare det. Meeen, det var ikke dette jeg skulle skrive om, jeg skulle snakke litt vondt om måte versus lyster. He he. Og det har jeg allerede skrevet litt om..  Vi må alle kunne unne oss noe innimellom. Ja ja, ok - med måte daa! Off. Men, da er det vel kvelden da?!

Håper du har en god en så langt, hvis ikke er det ennå tid..

Jernbanefrua..
- som faktisk må leite etter et pledd nå ..

 

#KID #Princess #interiør #universal #country #bok #snacks #blogg            

 

Sammen til det siste.

Denne boka leste jeg tidligere i vinter,
og den sitter enda i meg - om jeg kan si det sånn.

En helt herlig bok, men en veldig trist slutt. Noe man fort blir klar over når men begynner å lese den. For deg som likte triologien om "Lou" - Et helt halvt år og dens to etterfølgere, så kan jeg med hånda trygt over hjertet si at jeg nok tror du vil like denne også. Ligger an til en tørkerull eller halvannen, men akk så fin. Så ærlig, så varm. Forfatterinnen vet hva hun skriver om. For den som har opplevd litt av hvert gjennom livet så er dette en innertier. Det er ikke mange bøker jeg gir terningkast 6, men denne er en av de. En liste over mine terning kast 6 vil komme etter hvert, men syns det ar verdt å nevne at jeg likte denne godt!

Jeg liker veldig godt bøker som har en noenlunde realistisk og virkelighetsnær vinkling. Bøker som like gjerne kunne vært en sann historie, og som har et helt allminnelig innhold uten for mange urealistiske faktorer! Skulle handlingen foregå ved at to stykker møtes og forelsker seg på månen ,lager sin egen verden der oppe hvor de ser ned på oss og flirer over en pose M&M, så er ikke det helt innertier hos meg. Men jeg skjønner jo og at jeg er litt sammensatt på dette området også, for jeg er en ihuga fan av "Stephenie Meyer" og "J.R.R Tolkien"
Sagaen "Twilight" vil vel demre for noen, helt supre bøker som jeg liker veldig godt. Vampyrer har liksom alltid hatt en liten stjerne hos meg. Og Tolkiens verden er fantastisk. Om ikke du var klar over det - så innehar Tolkiens bøker mye historier fra virkeligheten. Helt sant, de er bare vridd litt, og snudd om til å passe inn i hans oppfatning.


Ja ja, noe har vi vel alle av den slags. Men tilbake til dagens anbefaling =) Siden jeg enda ikke får til å dele en link pent her inne, har noen tips så mottas de med den største takk. Prøvd det meste på den knappen her oppe, men linken endrer seg aldri til noe annet enn det den er - en lang kjedelig link. Litt dumt når det går så fint via blogg appen. Men bær over med det og meg.

Vil du lese mine, den gangen foreløpige ord om "Sammen til det siste" så kan du gjøre det her:
http://lykkeboet.blogg.no/1515403345_sammen_til_det_siste.html

Håper du liker den, om ikke alt for lenge skal jeg skrive noen ord om enda en i denne "gaten" ikke begynt å lese den enda, men ut i fra omslaget tror jeg den er i samme kategori =) Så liker du gode bøker i samme sjanger som meg - så kan vi få noen veldig fine bok samtaler utover..

Kos deg videre i torsdagen.

Jernbanefrua..

 

#Gyldendal #bok #lese     

 

 

Moonshine sunshine...

Og da snakker jeg ikke om drikkevarer. Men været 🙂

Etter litt teknisk krøll med blogg appen, via kosmos og oven nå på mårrakvisten -så tror jeg kanskje det nå er fiksa fra nettets side?! Lov å håpe. Som du sikkert har lagt merke til så hender det at jeg jeg skriver gjennom appen. Nå mista jeg visst et innlegg som var lagret der også. Men men.

I går kveld var det ordentlig fint ute, djevelsk kaldt, umulig å føre en vettug samtale mens vi gikk der å knatra med føtter og labber i snøen. Men jeg tror ikke det var helt mørkt over her i natt. Månen lyste veldig fint opp.

Men nå er en ny dag i gang, og for et påskevær vi har i dag. Sola skinner fra klar himmel. Fortsatt fryktelig kaldt. Får tru jeg greier å tømme kaffekoppen litt før i dag. I går glemte jeg den, og et par timer seinere, når jeg leita etter koppen min. Ja da var det bokstavelig talt iskaffe 😉

Helt herlig ute nå. De som har vinterferie rundt her nå, de har sikkert reist bort. Ha ha ha. Men her hjemme kan det altså meldes om herlig sol.

Gemalen har akkurat lagt ut på sin ferd ned mot sistetur, og Ludvik og jeg prøver å kose oss i sola. Skulle tru jeg egentlig trenger votter på akkurat nå, men de ligger inne - og jeg gidder rett og slett ikke løfte på baken for å gå inn å hente dem. Mulig jeg må etter hvert men 😉

Litt seinere i dag skal du, om du vil få lese noen ord om en bok jeg leste tidligere i vinter - og som jeg skrev om på den andre bloggen. Ingen vits i å følge den andre bloggen, melker bare ut de fine omtalene som ble lagt ut der, mens jeg leser meg opp til å dele nye her 🙂

Likte du bøkene om «Lou» (Et helt halvt år og de to etter) så vil du like denne her også tror jeg. En annen forfatterinne, og en annen historie - men sjangeren og varmen er den samme. En herlig bok. Trist, men veldig veldig fin.

Enda seinere i dag kommer et lite «kvad» et spørsmål jeg har fått skal omsettes i et lite skriv.

Til da. Lag deg en fin dag. I eller utenfor sola 🙂

Jernbanefrua..

- som nyter sol med kalde fingre.