En pakke med omtale..

(Ikke sponset, men inneholder bilder)

Hurra. Så fort kan det gå - for bare dager siden fortalte jeg at jeg hadde bestilt meg en kjole, og litt annet - og i dag har jeg hentet, og prøvd godsakene. Min mening følger under.

Gikk du glipp av det forrige innlegget så kan du, om du vil lese det H E R =))

Jeg bestilte jeg meg også en nattskjorte, en bukse, en øyenskygge og en øyebrynspenn 🙂 Alt sammen er pakket opp og testet, og frua er fornøyd. Tar ikke for meg alt i dette innlegget, men kjolen og sminken skal få noen fine ord, fordi jeg liker det.

Kjolen kom nylig ut i butikken, og den satt som et skudd på frua. Den har et veldig godt stoff. Klør ikke, lett og ledig. Den rekker meg på 170 lav til litt under kneet. Modellen heter «Bakersfield» om noen skulle lure. En av gemalens favoritt låter forøvrig. Hehe. (Med streets of foran 😉)

Når plagg av denne kategorien kommer ut her til lands omfavner jeg det med begge hender. Har ikke vært alt for mye slikt ute i «hverdagslige» butikker, man har helst måtte oppsøke helt egne butikker - noe som jo er greit, men fint å se at også andre får inn ett og annet.

Med høyskafta boots, en tøff jakke eller sjal over, og Stetson på knollen tror jeg dette her blir veldig bra. Har og bruker ofte boots både til hverdags og fest - tror faktisk jeg har penere boots enn pumps også, hvis jeg tenker godt etter.

Over til litt sminke. Ikke ofte frua tar for seg emnet, men igjen har jeg funnet to produkter jeg likte så godt at de er verdt noen ord for eventuelle likesinnede i smak og ønsker.

Jeg likte begge disse veldig godt.

 Blyanten er «soft» og nærmest kremaktig, legger seg veldig fint på, lett å stryke vekk eventuelle feil. Sammen med det er jeg veldig fornøyd med at jeg traff helt rett nyanse til mine nå solbleke øyenbryn. Liker ikke å bomme der jeg altså, liker at de ser naturlige ut - selv med litt «hjelp» Hehe.

 Øyenskyggen var kjempefin i fargen, bildet løy ikke - og den er i like fine konsistens. Jeg leste på nettsiden at denne kan fint brukes med fingeren, faktisk så anbefales det å bruke fingertuppen - så jeg prøvde da - og den var helt genial. Veldig drøy i bruk så trenger ikke stryke fingeren mye på krukka for et tynt lag, veldig fin metallic effekt selv ved veldig tynt lag - når en sier seg fornøyd er det bare å enkelt tørke av resten på et tørkepapir.

Det satt ikke igjen noe på fingertuppen etterpå, så jeg testet om den satt like løst på øyelokket - det gjorde den ikke. Tørker på huden for å si det sånn. Helt super. En vinner for meg, hvert fall på hytta tenker jeg. Tar alltid med meg minst mulig når jeg er på hytta, men tar som regel med meg litt, fint å kunne pynte seg litt, til en bråbestemt anledning, eller besøk. Noe sier meg likevel at håndvask er påkrevet før hver bruk. Men de aller fleste sminker seg vel etter morgen dusj eller vask, så går vel helst bra.
(Likte du nyansen jeg valgte meg, så er den dessverre utsolgt fra lager akkurat nå står det)

Denne var veldig liten (7gr) så tar ikke store plassen i sminkepungen. Nå har jeg sett mange vise størrelse sammen med en fyrstikkeske eller en femkroning. Jeg fant jo selvfølgelig ingen av delene. Så det blir hva det blir - en sammenlikning 😉

Kjekke saker har kommet hjem i dag, og jeg kommer nok til å bruke alle tre mye utover våren og sommeren. Er så herlig når en er fornøyd med kjøpene man gjør. Hurra 🙂

Ha en herlig ettermiddag videre så lenge.

Bloggens sosiale media: Facebook - Instagram - SnapChat = Jernbanefrua
E-post: jernbanefrua@outlook.com

#kjole #redneck #hillbilly #sminke #øyenskygge #Clarins #Ikkespons #produktomtale                    

Med suppe på hjernen..

(Ikke sponset, men inneholder produktbilde)

Når gemalen jobber sisteturer lager jeg meg ofte kjappe og enkle middager, velger veldig ofte retter som gemalen ikke har på sin topp 10 liste.

Suppe er vel en av de enklere rettene, kjapt å lage - de gjør seg jo nesten selv - samt at det går relativt raskt å spise. Veldig heldig for meg at jeg liker suppe, så i går ble det en fuktig middag - bokstavelig talt 😉

 

Jeg lander veldig ofte på enten Betasuppe, Kjøttsuppe eller Grønnsakssuppe.

Det er ikke få poser som er spist gjennom alle disse årene, og mange fler blir det nok. De tre kan jeg enkelt «pimpe» opp til å bli som jeg liker dem best. Bruker mer vann, ønsket krydder og litt makaroni. Så har jeg oppi enten farse, pølsebiter eller kjøtt. Ofte har jeg oppi middagsrester fra dagen før (med mindre det også var suppe) Hehe.

På null , nix har jeg en kjapp, smakfull og god middag.

Liker å tro at jeg «pimper» de opp til enda mer næringsrike og gode. Jeg liker godt å lage supper og lapskaus fra bunnen av også jeg, men det blir fort spist opp så det ikke er noe igjen til frysen - og jeg lager ikke så mye mat når det «bare» er meg selv.

Hvorfor må fuglene vite - for det er jo akkurat disse dagene jeg kunne og burde laget opp store porsjoner og fryst ned. Men det blir med tanken - så gjør jeg det heller når gemalen har førsteturer, bare for at alt er spist opp når sisteturene kommer.

Lite balanse der altså. He he.

Denne uka jobber gemalen tre sisteturer til. Han hadde sist hele forrige uke, og da mesteparten av denne uken. Sukk, så nå må jeg snart finne på noe mer, eller annet. Kjenner meg veldig lite kreativ i matveien om dagen, og jeg er ikke noe utpreget pizzamenneske lengre. Spiste meg ferdig på ferdigpizza og og mye av denslags for mange år siden. Hehe.

Har du et godt, enkelt middagstips til en «forsmådd» jernbanefrue.
Kommenter gjerne under her
😉 

#Toro #Orkla #Orklafoodsnorge #suppe #middag #tips #mat                                  

Helikopterbefaring...

I ettermiddag fikk jeg ei koselig melding på telefonen min. Det var fra de som utsteder nettleia her i soknet - de skal ha en helikopterbefaring av strømnettet fra neste uke. Hurra.

Dette satte i gang kverna hos denne frua. He he he.

 Meldingen med sensurerte x-er 😉

Fra onsdag og i 14 dager gjennomfører vi helikopterbefaring av strømnettet på Hadeland og i Lier. Det betyr lavtflygende helikopter i ditt område på dagtid. Vi beklager evt ulemper dette medfører. Om du trenger å komme i kontakt med oss ang denne befaringen, ta kontakt på xxxxxxxx Mvh XX

Jeg kunne nok servert mange tanker rundt dette her, jeg er litt av den typen som med en gang noe sånt dukker opp kommer på masse kreative ideer og tanker om moro.

Jeg tenkte ut følgende kasus. Kunne jeg ringt dem og sakt at jeg var tom for kaffe så de kunne lande litt med en termos?! Eller skal de surre rundt der oppe i flere timer så de kunne hatt lyst på en landing med serverte vafler?!

Enda en tanke - ville de hatt selskap av ei frue som mer enn gjerne kunne tenkt seg å se Hadeland og Lier fra oven?! Hvordan ville det vært å få bli med?! Åååh, det hadde jo vært moro det. Å få bli med på helikopter tur. Noe så gøy.

Men jeg tror vel helst at jeg får sitte her nede å speide etter dem, mens jeg forhåpentligvis har oppholdsvær over knollen. Noe annet er jo å be om et flakslodd med toppgevinst. Lite trolig noen av delene.

Så. God tur til dem da 😉


Ha en fortsatt fin søndagskveld der ute.

#strøm #befaring #stømleverandør #helikopter #helikoptertur                                        

Det ene vs det andre..

Som jeg nevnte tidligere i dag fikk jeg under denne spørsmålsrunden noen litt lengre spørsmål fra samme avsender. Noen av det kaliberet hvor dere kan bli litt bedre kjent med meg - sånne spørsmål er morsomme, for det er ikke alltid like lett å by på seg selv når en ikke vet hva andre vil vite. Så denne var artig å svare på. Og flere vil komme nå og da når det passer seg. Jeg fikk noen spørsmål til av denne typen - og vi ble enige om at jeg skulle svare på dem i egne innlegg. Here goes.



Fugl eller fisk = Fugl.
Ulv eller Hund = Velger å svare Ole Brum
(ja takk begge deler)

Country eller Hip Hop = Country!!!
Chevrolet eller Dodge = Dodge!
Wunderbaum eller Poppy = Wunderbaum.
Elvis eller Avicii = Elvis.
Salt eller surt = Salt.
Vafler eller pannekaker = He he he, begge ;-)
Biff eller suppe = Biff.
Boots eller ballerinasko = Mest boots.
Storby eller landlig = Landlig.


Det var de som kom fra denne innsenderen =)
Takker for spørsmålene, kom gjerne med flere hvis du eller andre har.

#om #spørsmål     






 

Værskille er bra det..

Da var den lille helgen over her i brøtte. Den siste søndagen i april for denne gang. Gemalen skal avgårde på sistetur - og Ludvik og jeg skal styre fortet.

Godt vi hadde en fin gårsdag, det ble en tur ut med litt shopping, ikke enorme greier - og bare ting som måtte fylles på - juroppheng, hundeposer, sjokoladebiler, en salig blanding. Gikk du glipp av det så kan du lese om alt sammen H E R =))

Været var fint i går, helt til kvelden kom. Da sa jeg kjekt til gemalen «se som det regner uti fjorden» det regna godt uti der, men det var nok lite trolig at det ville komme hit. Det er et værskille midt i fjorden - noe som kan være veldig moro å se på til tider. Især litt mer spennende vær.

Det frua ikke så like kjapt som hun kunne var at det regna her og, det regna veldig mye. Det bøtta ned faktisk. Så når det først gikk opp for meg at det regnet - var alle putene i stolene ute kliss klass. Der sto jeg altså å så på regnet, men reagerte ikke i det hele tatt.

Heldigvis ordnet varmekablene på badet den biffen,
så nå sitter frua og gemalen ute i sola igjen
🙂

Denne dagen blir nok roligere enn gårsdagen - utover kvelden i går ble jeg utrolig sliten, kom som kasta på meg. Sukk, kommer nok aldri til å venne meg helt til, eller helt akseptere - at det er sånn det blir etter noen timers farting. Uansett er det jo verdt det, med renter.

Litt senere i dag har jeg en liten «luring» å servere. Under den siste spørsmålsrunden fikk jeg et par litt lengre spørsmål - et av typen som kan bli et informativt «bli kjent med meg» innlegg alene. Så når det passer seg sånn kommer jeg til å ta for meg de, og det første kommer i dag. Veldig moro med slike varianter av spørsmål.

Til da får vi alle sammen lage oss en så fin dag som mulig.

Shopping ala frua..

(Ikke sponset, men inneholder produktbilder)

Så er vi tilbake igjen, og det gikk over alle støvleskaft, med andre ord etter boka. Behøver ikke si så mye mer - ettersom det var jeg som kjørte denne gangen 😉 «moahaha» det var et smart trekk at buret sto i bilen min om dagen. Lønte seg det. Jeg fikk i dag utrettet en del av det jeg ville.

Det har vært en veldig varm og fin dag, vi reiste til sørsiden av byen først. Rusta er en butikk jeg liker, vi er ikke der mer enn kanskje et par ganger i kvartalet, så det blir ofte litt nytt å kikke på - og jeg fant fort ut at å snap?e samtidig med å shoppe så litt dumt ut, ikke at jeg bryr meg - men brått tenkte jeg på alle dem som gjør dette hver tur de er ute - får de handlet noe?! He he. Poenget var å prøve å vise frem litt av Hønefoss, og hvis en følger med så ser en akkurat det - litt 😉 he he.

Jeg er veldig svak for spesielt en vare på Rusta. De har store poser med sjokoladetrekte «biler» ok, de er i kuleliknende form - men voldsomt gode er de. Namnam, sier frua. Gemalen er ikke enig - så jeg får ha de for meg selv. Jippi 🙂

Etter det ville jeg en tur på Kuben. Storsenteret i Hønefoss. Jeg skulle finne noen nye «juroppheng» men det er neimen ikke lett om dagen det altså, ikke for den som liker de samme som meg - og er et vanedyr. Jeg i alle fall er et vanedyr på en del ting, dette har vært en av dem. Jeg har funnet det jeg liker og som fungerer - og har holdt meg til det uten å måtte si så mye om det. Men moten nå er visst en smule smalere.

I den tredje butikken fant jeg to kliss like av det kaliberet jeg trives med, jogget til kassen og mens vi vekslet noen ord spurte jeg. Om det bare var meg, eller om moten nå tilsier smalere «jur» og litt mer "tyt" Hun tygde litt på det før hun bekreftet at jo, når jeg nevnte det så hadde jeg nok helt rett i at det hadde blitt mer og mer av det. Jeg ba henne pent om å sende en liten bemerkning om det videre - for det er nå mange av oss som ikke følger motene og notene, hvert fall ikke på alle settene man har av undertøy i skuffen. Litt morsomt å ha noen ulike også. He he. Burde være nok til alle syns jeg da 🙂

Resten av dagen går nok på et lavere gir. Gemalen vil male sine fjell og daler - og frua skal fortsette å nyte, med ryggen i solveggen.

Litt senere blir det taco på oss, og kanskje finner vi en film å kikke på. En rolig men fin kveld blir det nok helt sikkert, med litt smågodt. Det er jo lørran 🙂

Lag deg en fin kveld uansett hva du skal.

#shopping #mote #kubensenter            

Med shopping i siktet.

Endelig lørdag og gemalen har fri. Etter en uke med sisteturer - og den andre som starter allerede i morgen har vi en etterlengtet dag sammen. Hurra 😉 Han har fri til tirsdagen også, det blir nok en hobbydag.

I dag skal vi en tur til byen, handle litt og kose oss. Torsdag kveld tok jeg meg en runde med utagerende nettshopping - gikk du glipp av det kan det leses H E R =)

I dag tenker jeg å teste ut en liknende runde i praksis. så det kan enten bli veldig bra, eller gå den veien høna sparker. Det er vel to uker siden sist vi var ute på en slik runde nå, den turen hvor gemalen avledet meg helt vekk fra min planlagte rute, helt ut igjen og tilbake til bilen - uten at jeg reagerte i det hele tatt. Hehe. Denne gangen skal ikke frua vippes av pinnen nei. Det skal bli godt å komme oss ut på noe sammen nemlig. Leser du dette gemalen?! Koselig 😉 kniis.

Jeg er klar som et egg, vel nesten hvert fall. Ok, det er en stund til jeg er «der» men jeg kommer dit, snart. Stiv som en stokk prøver jeg enda å få delene til å møtes på en noenlunde gylden middelvei. Det blir nok en fin runde ut, det blir bra - bra, bra nok i alle fall. Tar det viktigste først, og ser på resten som bonus. Rart hva man blir vant med 😉

Vil du bli med på deler av det om noen timer så legg gjerne til jernbanefrua på snap. Mot slutten av mai skal jeg forresten på en dagstur, til Kittelsens eventyrlige rike - muligens noe for flere å se litt av?! Jeg er i alle fall veldig glad i våre eventyr, så det blir nok en veldig fin dag. Norske Folkeeventyr er bra. Hehe.

Men det første først. Dagen i dag, nå skal jeg komme meg på G med meg, dagen, og ut å lufte sveisen i byen. Yeehaw. Hvordan det gikk kan du lese om senere. «Shopping ala frua» kommer på lufta i ettermiddag en gang.

Lag deg en så fin lørdag som mulig så lenge.

#shopping #shoppe

Svar på spørsmålsrunde April..

Forrige uke kjørte jeg igjen igang en spørsmålsrunde 
og heldig som jeg var - var det noen som hadde noe på hjertet.
Tusen takk til alle som lurte på noe 
😉 Svarene kommer her 🙂

Hvorfor kaller du deg for jernbanefrua ?
- Det er rett og slett fordi jeg er det. 5-te generasjon innen jernbane i egen familie, og gift med en jernbanemann.

Har du opplevd noe som er flaut ?
- Javisst har jeg vel det, de glade tenårene inneholder vel en del som føles flaut for mange. Men nå opplever jeg nok ikke så mye sånt mer. Åpen om det aller meste.

Er du opprinnelig fra Jevnaker?
- Nei jeg er opprinnelig fra Skedsmo, med vide og brede røtter utover - og utsvevende dialekt deretter.

Er du gift, og uten barn?
- Det stemmer, hadde nok ikke kalt denne nye bloggen Jernbanefrua hvis ikke vi var gift, og han jobbet på jernbanen 😉 men noen tenker kanskje ikke over sånt?! Hmm.

Jobber mannen din på jernbanen?
- Svarte på det på spørsmålet over her jeg visst, men ja.

Hva jobber du med?
- Jeg jobber ikke per i dag. Etter flere år i jernbanen selv måtte jeg dra inn årene for en tid siden. Håpet om videre yrkesliv er der fremdeles, men det spøker veldig for kvaliteten. Hvis ikke det skulle la seg gjøre å leve av skriveriene her da. Hehe 😉

Er du eller begge såkalte Rednecks?
- Ja det vil jeg absolutt si at vi er. Sånn jeg tenker så er det noe man er, og kanskje ikke tenker så himla mye over. Det er ikke noe man kan bli tror jeg, man kan vel late som men 😉

Har du/dere noen hobbyer?
- Jada, jeg er en kreativ sjel. Lager kort, graverer på glass og leser masse bøker, blant annet. Veldig glad i skrift og farger. - Gemalen har modelljernbane som sin store hobby, men er fingernem med alt fra å mekke på biler til å bygge hus. En veldig kreativ handyman.

Hvordan feirer dere 17 mai?
- For et morsomt spørsmål 🙂 I år jobber gemalen førstetur så det blir nok ikke allverdens feiring i år. Stort sett holder vi oss hjemme, pynter litt opp med flagg og bjørkekvister. Griller hvis det er vær til det, god mat og TV. Noen år drar vi bort, eller ut i sentrum. Feirer nok som mange andre gjør uten småbarn i nærheten.

Hva slags stil har dere i hjemmet?
- Første etasjen er nok en blanding av «shabbywestern» som jeg kaller det. Andre etasjen er mer en «western/hytte» ikke helt ferdig. Flere bilder kommer nok så da kan du avgjøre selv.

Har sett noen andre bloggere publisere innlegg hvor en av deres nærmeste skriver punkter om dem. Kunne du bedt mannen din skrive et slikt om deg? Det hadde vært gøy (:
- Takk for en fin forespørsel. Jeg har også sett det fra tid til annen, og det ser veldig moro ut. Gemalen min vil nok aldri skrive noe her, han er ikke så glad i å skrive - men han kan diktere meg i et ærlig innlegg, det skal vi få til. Vår versjon av det. Tenker det kan bli moro ja ;-)

Det var denne rundens spørsmål og svar. Merket nok at det har dabbet litt av med spørsmål. Om det er vær eller vind som er grunnen vites ikke. He he. Uansett venter jeg nå litt med neste spørsmålsrunde i håp om at det blir fler neste gang 🙂

#spørsmålsrunde #svar #blogg         

Shopping uten champagne..

(Ikke sponset, men inneholder bilde av bilde)

Denne dagen, som dagene før raser avsted. Denne uken har jeg virkelig vært en lesehest - timene har fløyet mens gemalen har jobbet sisteturer. Noe han gjør hele neste uke også. Fri i morgen før det bærer avgårde igjen på søndag, så jeg kjenner at det har blitt, og blir veldig mange koselige timer med bok i hende. Fin språkbruk her nå altså.

Du skulle vel bare visst hvor lite jeg egentlig har skrevet om bøker, mot for det jeg kunne gjort 😉

I går kveld la jeg boka til side og kastet meg over nettbrettet isteden. Siden jeg har greid å kaste av meg noen kilo denne vinteren sendte jeg en liten tanke i retning av klesrommet vårt. Det såkalte «walk in closet» ikke vet vi hvorfor det kalles det?! Jo altså den generelle betydningen forstår vi, men i dette ferdighuset kan man ikke greie å gå inn i det. Vi åpner døra og skaller i klærne før hælene er over dørlista, walk in du liksom.. Nesten så rommet ber en om å holde seg utenfor.

I alle fall. Våren gjør noe med en, man tenker lystigere klær - en ny tid. Tid for å freshe seg litt. Eller, jeg gjør i alle fall det. Våren gir meg lyst til å fornye, vaske, pynte, være kreativ. Jeg bobler over fremfor å kaste meg over gemalen som ei våryr høne! Så hva gjorde jeg?! Satte meg godt tilrette og shoppet litt for en gangs skyld.

Jeg fant en ny bukse, en natt trøye, en fresh sølvrosa øyenskygge, en øyebrynspenn i min farge - joda, jeg har nok sett at øyenbrynene har blitt lysere siden påske. Farge dem gjør jeg ikke selv, så penn får det bli enn så lenge. Og en kjole! Ja, hold på hatten, frua har bestilt seg en kjole 🙂 En med det kledelige navnet «Bakersfield» kan ikke gå galt det.

(Bilde tatt av bilde fra nettstedet)

Med stetson hatt på knollen, ei tøff jakke og høyskaftet boots ser jeg sommeren komme meg i møte, en fin forandring fra jeans og rutete skjorter det tenker jeg.

Jeg viste den til gemalen før jeg trykket meg videre - tøff den gliste han. Når jeg så hadde trykket inn bestillinga og fortalte at den dukker opp til uka så han på meg og sa, å jeg da som bare kjøpte meg noen trær. (...til modelljernbanen)

Nå er det meldt en del regn fremover, men jeg satser på en lang varm sommer. Nå har jeg kjole klart for hva enn som kommer hvert fall. Nå gleder jeg meg bare til mutter kan kommentere - hvor mye jeg vil komme til å minne henne om barndommens gardiner på hytta. He he. Tøft. Yeehaw 😉

#shoppe #kjole #redneck #hillbilly #western #skjønnhet #sminke

Papirslottet..

For alle dem som gleder seg over serieromaner er en ny på vei. May Lis Ruus har løftet opp pennen igjen etter «Nattmannens Datter» og 14.mai kommer den første boken i hennes nye serie «Papirslottet» ut i butikkenes lys. Går du inn på nettstedet kan du også få være med på lanseringen av denne, nå den 03.05 i Oslo.

Jeg har ikke lest «Nattmannens Datter» så for meg er dette det aller første bekjentskap til denne forfatterinnen. Da jeg leste baksiden av boken virket den veldig spennende, ga meg en liten følelse av spennende gåter og mystikk.

Jeg ble så nysgjerrig, at jeg begynte å lese med gang.

Alvøen ligger ved Vatlestraumen helt vest i Bergen kommune.
Som vi kan lese på baksiden av boken er familien på flyttefot til Alvøen. Faren har nettop solgt huset og handlesgården i byen for å satse på krutt og papirmøllen på Alvøen.

Vi hopper rett inn i handlingen på skipet som frakter dem ut. Faren har reist i forveien, moren, de to søstrene og lillebroren kommer nå etter. Celia og storesøsteren Fiona står på dekk og prater, kikker seg rundt. Fiona får se to personer på toppen av en klippe og med ett faller kvinnen utfor. Celia kler av seg i en fart, kaster seg ut i det kalde vannet i bare underklærne og legger på svøm mot bunnen av klippen.

Denne starter allerede i og med spenning, slik at jeg ser meg nødt til å dele opp litt av de ulike tematikkene.


- «Lorte-Lovinda» som har oppholdt seg i lysthuset mesteparten av dagen hentyder, at hun ikke har sett noen andre enn faren og prater gjentagende om et Alvøbarn de må hente. Alle med unntak av Celia rister på hodet av snakket mens de går fra stedet. Hvilket Alvøbarn er det hun snakker om?! Lovinda gir seg ikke, til sist blir Celia og lillebroren Elling med henne dit hun vil uten å gi beskjed - og ganske riktig. De finner barnet, men hvor kommer det fra?! På veien tilbake støter de på papirmøllens mester Cornelius, han hadde helt klart fulgt etter dem, men var det virkelig Cornelius og ikke en annen de møtte?!


- Storesøsteren Fiona er tyve år, hun liker å beseire og vinne. Mangt et knust hjerte ligger henne til grunn, og selv om hun allerede er trolovet med August, og skal returnere til byen senest neste sommer har hun vært på utflukt alene med en annen. Celia er atten, og hennes fremtid har også begynt å bli et tema, men som baksiden av boken forteller - skal hun følge plikten eller hjertet?

Hele boken bugner av starten på gåter. Virkelig en bok å hygge seg med en gråværsdag.

Hvem var kvinnen som falt? Hvem tilhører barnet? Hva med uret lensmannen kom med? Som angivelig tilhørte kvinnen, og som innehar liknende inskripsjon som faren tegnet mange år tidligere -og som familien brukte til eiermerke?!

Uten at jeg skal røpe for mye av handlingen tror jeg denne serien ligger an til å være en aldri så liten krim, med tilbehør. En hvor man ikke kan stole fullt og helt på noen, ikke så tidlig i serien.

Jeg likte å lese denne førsteboken. Du som har lest noen av mine omtaler før vet nok, at jeg liker bøkene når jeg blir «kastet» rett inn i handlingen. At boken «tar» meg, på den måten så jeg bare fortsette å lese for å finne ut hvordan det går, at jeg virkelig føler at jeg er «der» det skjer. Denne inneholdt alt dette, men selv om jeg likte boken, og starten på en historie jeg tror blir veldig god - så traff den meg likevel ikke like godt som enkelte andre. Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal uttrykke det, men måten jeg fikk være med som flue på veggen føltes på en måte ikke like innlevende ut for meg, den kjentes litt for informativt til tider, hvis dette er ord som kan beskrive tankene.

Uansett tviler jeg ikke et sekund på at fortsettelsen både blir spennende og innholdsrik. Denne første boken avslutter høydramatisk. Ja de gjør jo alltid det - men hva som skjer, og hvordan varierer. Jeg anbefaler deg som liker serieromaner absolutt å lese den, kjenne på den og alt sammen selv, vi er ikke like i smak her heller. Kan nok hende at jeg også velger å snuse litt på bok 2, bare for å få vite mer. Så spennende er den.

Liker du gåter og krim - tror jeg ikke denne vil skuffe deg.

#bok #lese #bokomtale #bokanmeldelse #leseglede #serieroman #cappelendamm #forlag #Norskeserier #Maylisruus           

Varierende skydekke.

God dag torsdag.

Dagen er i full gang. Jeg fikk visst sove lenge i dag. Du som har fulgt meg en stund husker kanskje at jeg har på vekkeklokke hver bidige dag. Gemalen var godt i gang med sine ritualer, og kom å vekte meg til en klokke jeg synes er alt for sen. I den grad en klokke kan bli både sen og tidlig?! He he.

Jeg klasket nok til vekkerklokka i dag, og sov søtt videre - noe jeg kjenner for å si det sånn. Jeg kom meg opp via rulle og kravle metoden når han hadde tuslet ut av rommet og tilbake til sitt, jeg ålte meg utpå kanten, tok en «dødsrulle» noenlunde lik krokodillen gjør når den har fått tak i et bytte - og kom meg opp. Opp til strålende sol 🙂

 

Bilde fra kveldsturen i går.

Formiddagen sammen med gemalen ble noe avkortet siden han igjen skulle på sistetur, noe jeg egentlig liker dårlig. Hele denne uken med sisteturer, fri på lørdag før det er på igjen med sistetur søndag og hele neste uke. Det er turnusbytte igjen. Turnusene starter alltid på søndager - og et bytte kan være enten gull, ok eller ganske kjedelig. Denne gangen ble det altså ganske kjedelig. Når han drar 12:30 og ikke er hjemme før 23:15 ca blir det ikke mye tid sammen disse ukene. Heldigvis varer det ikke alt for lenge.

Som jeg skrev her om dagen er det meste mye morsommere rundt her, når vi er to. Når jeg suser rundt her aleine blir det ikke mye livvat. Det blir mye av det samme. Så jeg skjønner at jeg rett og slett på omstrukturere meg litt - så jeg får det bittelitt morsommere dagene fremover. Jeg trives jo aller best når jeg har det moro 🙂

Bilde fra i går kveld.

Hittil i dag har Ludvik og jeg vært en tur på butikken, det var i grunn ganske så greit å få gjort. Jeg er nok litt håpløs frue på akkurat det der.

Å reise på butikken sammen er en av de morsomme hendelsene vi gjør. Vi liker å handle sammen, men skal jeg reise alene så er jeg like flink til å utsette det.

Først tenker jeg på det når jeg står opp, finner på noe annet. Så kommer jeg på det til lunsj mens jeg vurderer om jeg er helt nødt til å dra?! Finner på noe annet. Når jeg finner ut at jo, jeg må avgårde en tur så er klokka rundt 16, og da venter jeg - gidder ikke reise på butikken på samme tid som mange er ferdige på jobb, slitne og med like slitne barn. Venter, finner på noe annet. Så kommer sulten, tukler til med mitt humør så jeg er nødt til å finne noe mat i skapene. Mett konstanterer jeg at nei - nå har jeg jo spist, så da kan jeg jo vente til i morgen da?! Sånn går fort resten av uka. Jeg synes det er kjedelig å handle alene.

Men nå var det tomt. Jeg måtte avgårde, og da reiste jeg like så godt på butikken samtidig med at gemalen reiste på jobb. Hvis jeg ikke hadde gjort det?! Ja da hadde jeg nok utsatt det igjen, kjenner meg selv så godt 🙂

Nå har jeg vært der og fylt opp skap og skuffer så jeg skal greie meg til langt ut i neste uke. Hurra. He he. Reiser ikke på butikken mer enn ca en gang i uka, stort sett mandager - det er den store bok dagen.

Apropos bok så kommer en ny omtale / anbefaling på lufta senere i ettermiddag. En ekstraordinær bok torsdag. En helt ny serie ser snart butikkenes lys, og jeg har lest den første.

Lag deg en finfin dag så lenge.

En dorull mindre..

For den som leste meg som irritert før i dag, så var det nok noe rett. Glad for alle som er enige med meg, og rister litt oppgitt på hodet over alle de andre. Jeg har med dette virkelig forstått at enkelte ikke vil forstå, eller respektere andres private eiendom, så vi flytter dunkene. Ferdig snakka.

Jeg gidder ikke krangle om andres latskap og vår egen rett - det er ikke verdt det over langen. Så ok, det får bli litt mer tungvint for oss da, men kanskje vi snart greier oss med den ene dunken 2 ganger i måneden igjen. Skal bli fint 🙂

Gikk du glipp av det jeg snakker om, og ble nysgjerrig så kan du lese det her =))

I dag er det veldig variert vær her. Sola skinte på himmelen så jeg tok med puter og bok ut da, sa begynte det å regne. Pakka sammen og gikk inn, da kom sola. Så i sta ga jeg opp litt. Har satt meg på trappa - under tak 😉 he he he.

Ellers er det ikke så mye å melde herifra, jeg har holdt meg i ro med bok - og da får ingen skandaler skjedd heller. Jeg er jo som du kanskje har fått med deg litt av ei kløne. Selvutnevnt så klart, men når en nær sakt ikke får på seg sokkene uten at gemalen spør hvilket ballettstykke jeg øver til - da er det nok ikke så langt unna sannheten. He he.

I dag har jeg «bare» mista en dorull - i do, skulle fylle på den dingsen vi har doruller på, en sånn som likner tørkerull holder - så for den ut av hendene mine og landet med et plask nedi skåla. Dolokket var oppe fordi jeg nettop hadde vasket doen (puh) Når jeg var ferdig med å flire måtte den fiskes opp igjen i oppløste deler.

Dagen er enda relativt ung, så mer kan jo skje. Jeg skal både lage meg middag og rydde opp. Greier jeg noe litt mer moro så skal du få lese om det når det har skjedd 😉 Gemalen har sisteturer - og da er det ikke så mye moro som skjer i grunn, da er det ganske stille og rolig her i heimen.

Nå hørtes gemalen utagerende ut kanskje, men det er ikke verre enn at ting jo fort blir mer moro når en er to. Kjedelig å vite at gemalen skal jobbe sist hele neste uke også. Turnusbytte på søndag. Æsj. Må bli mer effektiv på moroa selv igjen skjønner jeg. Går aldri tom for stoff å skrive om heldigvis.

Håper du har en fin ettermiddag mot kveld.

Facebook - Instagram - Snapchat = jernbanefrua

Hundepose i privat dunk..

«Lille speil på veggen der...er det onsdag alt?»

Helt plutselig er «lillelørdag» her igjen. Dagene går så utrolig fort nå synes jeg. Nå har jeg hatt noe å gjøre de siste dagene så jeg kan forstå akkurat de - men nå kan timene gjerne bremse opp litt snart. Men, for andre igjen kan vel kanskje akkurat denne uka være en av de som ikke synes å bevege seg fremover i det hele tatt?

Her i brøtte (bakken) leses det i dag også. Det ser ut til å bli en godværsdag, og som jeg sa på fruas snap i går - jeg liker veldig godt å sitte ute, unntaket er regn, kraftig vind og snø. Ellers er jeg ute, finner på noe eller setter stussen ned på en stol. Men jeg er en av dem som synes fort det blir veldig kjedelig å bare sitte der, vil og ha en misjon. Gjerne en bok. Som jeg skrev helt i starten av denne bloggen så har jeg fast bok tirsdag, og eller torsdag.

I all hovedsak gjelder det tirsdager, så jeg skal rekke å lese, fordøye og skrive noen ærlige ord om det jeg leser - en utfordring jeg liker å gi meg selv. Denne uken er jeg så heldig å ha materiale nok til å levere en bok torsdag også. Det blir nok ingen vane, men veldig koselig å kunne levere noe for andre å like. Så for deg som liker romanserier - gled deg til i morgen 😉

Nok om det. Over til noe litt mer møkk. He he. Som jeg skrev her om dagen så er det mye som kommer frem når snøen forsvinner. Lass på lass med hundebæsj i grøftekantene. Så nå har det, helt plutselig - mens debattene florerer blitt populært å plukke opp hundene igjen. Ok. Vi kjenner jo og til denne vinteren, så laster i grunn ingen så hardt oppi her for at det har vært utfordrende å få plukket opp. Bæsj blir jo og til jord. Bedre med bæsj enn å plukke opp og slenge posen i grøfta, synes jeg!

Men, med det å igjen komme til for å plukke opp, kastes bæsjeposen i nærmeste søppeldunk. Din og min!

Hva synes du om det?

Jeg synes det er veldig veldig frekt, at noen nærmest usynlig løper flere meter inn på annens private eiendom, kaster bæsjeposen i dens like private dunk og jogger videre som om ingenting har skjedd!

Jeg synes at det går innunder folkeskikk å la andres dunker være i fred! Og vet dere, jeg har reglene på min side i denne saken. Artikkelen er noen år gammel, men det er de samme regler som gjelder. Så for deg som liker å kaste bæsjeposen i andres private dunk LES HER =)

Det er ikke det at én pose hadde gjort så mye, om den personen hadde spurt - så hadde det vært helt greit. Men det er ikke bare én! Vi bor tett mot skog, et prima turområde, og det er veldig mange som koser seg oppi skauen her. Så går de ned igjen til vårt boligfelt, og som jeg skrev slenger bæsjeposen sin oppi nærmeste dunk og turer videre ned og hjem til sitt!

For å si det rett ut - det blir fort veldig mange bæsjeposer i løpet av fjorten dager før de tømmes - og vi vil ikke ha alle posene deres! Hva må egentlig til for at folk skal respektere reglene og la andres dunker forbli private?

Vi har jo og hund, og Ludvik gjør som alle andre fra seg, men vi greier faktisk å få med oss posen vår hjem, eller til nærmeste offentlige dunk - det er vår hund og vårt ansvar å kaste den på egnet sted. Kunne ikke falle oss inn å slenge dritten hans i andres dunk. Veldig mange setter ikke pris på det, men er det noen som tar seg bryet med å spørre først? Sjelden og eller aldri. Ikke her.

Og vet du, ingen unnskyldning er faktisk god nok, om turen skal vare en time eller lengre, bryr oss ikke! Ei heller andres mening om at en kanskje er smålig - så lenge reglene er på vår side, så har vi fullt lov til å si nei når det er nok! Isteden kom det et glatt «herregud, det er da noe alle gjør?» Er det virkelig det? Da er det i så fall enorm manko på folkeskikk der ute!

Vil det si at man kaster alt man har av søppel etter langtur i andres dunker? Nei, søpla forblir i skogen eller grøftekanten, mens bæsjeposene havner i private dunker!

...tenker vi ut våre muligheter for å forhindre full dunk. Les artikkelen over som sakt. Jeg prøver å være så vennlig jeg kan, men vær så snill å respekter at vi ikke vil ha 20-40 poser i dunken vår!

Tenker at kommunene rundt om burde fått organisert flere offentlige søppeldunker til slikt formål, men det blir vel fort for dyrt. Jeg forhørte meg for et års tid siden, men da fikk jeg til svar om at joda - det kunne ordnes - men da måtte bestiller også betale. Så da er det ingen da, men det burde vært noen på boligfelt også! Blir så mye koseligere av sånt da gitt.

Nå skal dagen nytes. Håper du har en finfin dag så langt 🙂

#bok #lese #hund #hundepose #kommune #jevnakerkommune #jevnaker              

Maria av Svaneberg.

Mens vi som er glade i serieromaner enten venter på at nye serier skal lanseres, eller er midt i en spennende seriebok ser jeg nå litt tilbake, og skriver noen ord om en veldig fin førstebok 🙂
En perle om jeg får si det selv.

Maria Av Svaneberg er en ferdigskrevet serie, forfattet av Elisabeth Hammer. Historien fikk sin slutt ved bok 16, som alle kan bestilles i en komplett bokpakke på nettstedet til NorskeSerier som er linket fast på toppen av bloggen min.

Jeg valgte meg denne da jeg liker Elisabeth Hammers forfatterstil veldig godt. Historiene hennes er så sprell levende. Jeg leser fast hennes nye serie som hun skriver nå «Skumringstid» Innrømmer at jeg legger av noen nå og da, så jeg kan fortsette å lese uten å måtte vente når det alltid er like spennende avslutninger.

Baksiden av denne boken, forfatterinnens debut fortalte meg at denne nok er like full av hendelser, like fengende og spennende som serien hun nå skriver på - og det stemte. Like spennende, like fengende og altoppslukende. Hurra.

Vi er i Tenvik, sørvest på Nøtterøy i Vestfold. Året er 1807, og som baksiden forteller blir Maria på en av sine nattlige rideturer vitne til at våpen blir lastet ombord i et skip. Vi som leser blir regelrett kastet inn i historien fra første side, og det er ikke uten hverken dramatikk eller adrenalin vi leser oss igjennom denne natten. Maria blir oppdaget, og forfulgt helt hjem av en staselig militant. En av dem som skulle beskytte borgerne i krig, kanskje en sjørøver med papirer?! Uansett forsvinner han ikke ut av Marias hode.

Som godseierens datter under Napoleonskrigene har Maria i det skjulte fått med seg det meste av det som skjer. Veldig lite går forbi farens ører, og helt til nå har hun greid å få med seg like mye under jevnlige festeligheter. Nå derimot mener foreldrene at hun er blitt for gammel til å naturlig sitte sammen med herrene. Hennes plass er sammen med kvinnene og barna - noe Maria liker dårlig. Skipet hun så den natten hadde hun ikke hørt om tidligere, visste faren noe om dette?! Maria ønsker å finne ut mer, hun tenker ikke på ekteskap, men det skal vise seg at foreldrene nær sakt ikke tenker på annet, tenker de ikke på alt som foregår i det skjulte, eller er det ikke så hemmelig som hun føler?!

Maria er 19 år, og for å sikre hennes trygge fremtid er det på tide å bli godt gift. Det skal ikke gå lenge før vi introduseres for Philip. En velstående godseier, en enkemann på let etter en ny mor til sin syv årige datter. Han er eldre enn Maria, og virker en smule hovmodig - et godt parti mener foreldrene, samtidig ankommer den nye sognepresten i Tenvik, en særdeles imøtekommende mann, likevel er det rytteren fra den spennende natten som opptar henne, og da søsteren forteller at hun er så kjær i sin trolovede at hun føler seg syk - ja da begynner Maria å forstå.

Her ligger det nok an til drama utover i serien. Er det fordi faren er syk at de vil gifte henne vekk?! Kan hun ikke bli boende på Svaneberg gods så lenge hun vil?! Skulle det verste skje så ville vel broren Knut bli hennes verge, eller blir Maria rett og slett nødt til å giftes til en herre som mener at Norge bør styres av Danmark?

Har du lest hele denne serien?

Jeg innrømmer at jeg har ikke lest den. Jeg har kun lest denne første boken nå i helgen. Jeg var veldig fornøyd med den. Historisk fin, full av følelser og hendelser. Aldri et kjedelig øyeblikk, det synes å være en fin rød tråd som følger serien videre. Jeg leser i alle fall gjerne hele serien, om jeg får muligheten.

#Norskeserier #forlag #cappelendamm #Elisabethhammer #serieroman #bok #lese #bokomtale #bokanmeldelse        

Paradis..

«Lille speil på veggen der, hvem er den trøtte i andre enden der?»

Gårsdagen var fin på mange vis. Jeg fikk gjort mesteparten av det jeg hadde sett meg ut at jeg skulle få til, og bra er nå det. Er så kjedelig å sitte å se på alt en skulle ha gjort - jeg er ikke typen til det over tid, blir litt grinete innad rett og slett.

Gemalen fikk med seg min «bragd» og kom hjem fra sistetur med en fin gjeng røde roser. Jeg kan bare snakke for meg selv, men for min del tok jeg gjerne en slik storrengjøring hver uke. Den typiske helgevasken hver fredag. Hver eneste fredag helt til jeg plutselig ikke greide det mer, selv om jeg ville aldri så mye så ble jeg litt etter litt «tvunget» til å omstrukturere meg. Dele opp, ta litt og litt hver dag hele uka. Sånn har det vært noen år nå. Alt blir en vane, med tiden. He he.

Jeg liker å ha det rent og ryddig rundt meg, så at jeg ikke greide å ta alt på en dag - ja det gjorde noe med meg. Selv om jeg liker å ha det rent og ryddig - så synes jeg jo ikke at det er så himla moro å gjøre husarbeid hver eneste dag, men sånn er det nå. Og at jeg i går hadde en såpass god dag at jeg fikk gjort veldig mye gikk altså ikke upåaktet hen, hos den jeg deler postkasse med. Den som ser mye mer enn jeg tror, den som vet hvordan jeg fungerer nesten bedre enn meg selv. For jeg vil, jeg vil så mye mer enn jeg får til. Sta som et esel, og lærer aldri som det så fint heter. Det kan nok bli et helt eget innlegg det der. Kanskje det blir det også.

Uansett hadde jeg ikke forventet noe som helst - jo kanskje at han ville legge merke til det, men ikke så veldig mye mer enn det. Så kommer han altså hjem med denne gjengen her. Skal nok ta mange bilder med blomst eller blomster i dag.

Snilleste gode gemalen min

Nå har endelig snøen nærmest forsvunnet her i brøtte (bakken) og vi kunne da endelig gå en litt annen runde til kvelds. Mens vi slentrer bortover fikk jeg plutselig se at noen barn har tegnet seg paradis i gaten med kritt. Jeg ble brått som et barn igjen - måtte jo teste, men så fikk jeg se at det var da noe snodig med denne her?!

Da jeg var liten tegnet vi som regel de som gikk opp til 9. Vi tegnet 1,2,3 så 4 og 5 ut til sidene, 6 for så å tegne 7 og 8 til sidene før det hele buet seg rundt med 9.

Denne gikk til 13, så var det gangetabellen og mattestykker uten svar på sidene. He he. Er dette noe nytt, eller er det fantasien og dagens lærdom som har fått sin plass på asfalten?

Morsomt var det å se uansett. Og at paradis ikke har gått av moten. Det var jo ganske moro husker jeg.

I dag er jeg litt lemster og veldig sliten, heldigvis sov jeg som en stein i natt. Så i dag skal jeg nyte hva jeg fikk gjort i går, mens jeg lader opp til ukens bok 😉 Er du klar for den?! Mens vi venter på noe nytt kikker jeg meg litt tilbake i serieroman verdenen. En liten perle er lest.

Lag deg en så fin dag som mulig så lenge.

Verdens bokdag 2018..

 Er i dag 🙂

I all fokus på vårrengjøring har jeg hatt dette i bakhodet i hele dag, men glemt å formidle det, jeg som har bøker som en av mine nisjer her inne. Skulle ta seg ut om jeg glemte, men jeg rekker det med bravur.

Verdens bok og opphavsrett dag feires av over hundre land den 23. April hvert eneste år, i 23 år har dette vært en festdag for bøker! Husker jeg ikke feil startet det hele i 1995. Og akkurat denne datoen ble valgt da det blant annet er dødsdatoen til William Shakespeare.

Dagen er en FN dag, satt til for å hylle forfattere, deres bøker - spre om seg av leserglede og leselyst, noe jeg gjør hver eneste uke her på bloggen. I tillegg er det dagen for å fremme prosjekter som bedrer leseevnen til barn og voksne. En viktig sak, noe vi her kanskje tar noe for gitt?!

Å lese er givende. En bok kan ta deg med til akkurat dit du vil. Ordene mellom permene setter tanker og drømmer i sving, man kan rømme til en bok også, hvis hverdagen synes tung. Bøker er så mye mer enn bøker! Bøker er blant annet håp, vitenskap, elementær lærdom, drømmer, fantasier. ALT!

 Gratulerer med dagen alle gode forfattere, ingen nevnt - ingen glemt. Og lykke til med alle prosjekter som har blitt satt i gang rundt om akkurat i dag!

Jeg gleder meg til å lese mange flere bøker, og skrive om dem, en etter en hver uke videre på bloggen.

Leser du? Hvis ikke kan det varmt anbefales, enten du holder den fysisk i hendene, på nettbrettet, mobil eller hører en god lydbok. Bøkenes verden er enorm 

#bokdag #bok #lese #leseglede #forfatter #forlag #cappelendamm #bladkompaniet #norskeserier

Flink frue..

I dag klapper jeg meg på skuldra, et godt stykke arbeid er utført i dag. Kanskje lite for deg - men mye for meg.

Til dere som heiet på meg - takk for det, jeg er faktisk nesten i mål! Tro det eller ei, vel ut i fra det jeg husker av kvadet på formiddagen i dag så har jeg ikke så alt for mye igjen av planene. Muligens noe ja. Hmm. Gikk du glipp av morgentimene så kan du lese deg opp om det H E R =)

Etter litt over 5 timers iherdig innsats for å få vekk alle vinterens spor etter både oss og hund, er jeg nesten der jeg vil være. Vi har blant annet en skjenk i gangen med glassruter i, den så ikke ut etter Ludvik sin tøfling frem og tilbake igjennom vinteren. Nå kan jeg speile meg i den, nå var ikke det et videre pent syn heller etter jobben jeg la ned. Men muligheten skal det ikke stå på.

Jeg har igjen gulvene, støvsuge og dampe de, men nå vet jeg neimen ikke om jeg orker å «leke med elskeren» min i kveld. Nå er jeg så sliten at jeg kunne funnet senga mi, men det skal jeg ikke. Håper enda å komme i mål.

Jeg skrev forresten et innlegg til ode eller ære for «elskeren» min i februar, legger ut en liten link. Et lite tilbakeblikk til deg som kanskje ikke har fulgt bloggen min så lenge. Les det om du vil H E R ;-)

På fruas Snapchat viste jeg frem en annen usponset innertier som er genial for enten de med utfordringer, eller for dem som rett og slett er for lat til å styre med bøtte og nal, på den måten jeg også holdt på før. En elektrisk nal, genial. Etter det fortalte jeg også, at koppen som rommet pausekaffen min løy, javisst gjør den det.

Koppen jeg fikk av svigermor for flere år tilbake funker ikke. Enda så mye jeg gnikket og gnukket på den, så måtte jeg pent gjøre alt jeg ønsket inne helt selv. Pussig det der. Men fin kopp da. Det skal den ha 😉

Sammen med energinivået mitt er sola på tur ned, den kom tilbake litt utpå ettermiddagen, og selv om jeg nok kunne tenkt meg å kost meg litt med den, så greide jeg å holde meg til pausene.

Jeg avsluttet egentlig dette innlegget med å skrive at jeg håpte å komme i mål. Nå klokken 21:35 redigerer jeg meg frem til at det greide jeg.

Vårrengjøringen 2018 er FERDIG! Hurra, det groveste er herved gjort, og da mener jeg alt jeg ikke pleier å gjøre hver uke. Men det forsto du kanskje både før i dag og nå 😉

Nå skal jeg slappe av, vel fortjent. Hehe.

Håper du har hatt en finfin mandag, og at kvelden blir god 🙂 Så får vi håpe morgendagen blir knall, muligens blåtirsdag her, men den tid, den tid.

Til jubilanten..

Noen av dere husker kanskje at jeg var ute et ærende for litt over en uke siden?! Sammen med det ærendet fikk jeg også spørsmål om å lage et tilhørende kort. Klart jeg ville det, det er jo en av mine hobbyer - og en av de syslene jeg koser meg veldig med.

Så som sakt så gjort. Brettet til side navnet på jubilanten på bildet - men kortet ble fint det. Helt enkelt, rent og pent - akkurat slik damene som skulle gi det bort ville ha det.

Bildet tok jeg kvelden før vi leverte begge deler - så lyssettingen ble ikke helt optimal, enkle kort kan også bli fine. Legger til at svertingen på kortet har flere fargenyanser når man vipper litt på kortet. Som en bonus synes jeg produktet lukter helt likt en veldig populær herreparfyme, en som gemalen tilfeldigvis bruker - så det er en bonus herifra ;-) he he.

Avledning, ja jeg vet 😉 Har tatt en velfortjent pause i alt jeg holder på med, sammen med en kopp som lyver. Den virker ikke, forteller mer om det, den og alt sammen i kveld.

Gikk du glipp av mitt kasus av planer for dagen, så kan du oppdatere deg her =)

#kort #hobby #scrapping

Mange planer..

«Lille speil på veggen der... se en annen vei enn her» 😉

I dag har jeg så mange planer, at jeg rett og slett ikke vet om jeg får begynt på noe av det?! Det er en gråværsdag ute, det regner. Ja, hva er det egentlig med det der?! Vet ikke med deg, men jeg kjenner til flere som greier å si at enten våren eller sommeren var av det veldig dårlige slaget - så fort vi fikk én eller toppen fem regnværsdager. Hvor begynner de statistikkene sine for å kunne si noe sånt tru?! I dag regner det, så jeg holder på hatten, våren er kanskje allerede nå ødelagt 😉 he he. Skjønner ikke sånn tankegang jeg.

Men tilbake til kasus. Siden det er spådd bra vær igjen utover uken, noe som kanskje redder våren likevel - har jeg ca tusen tanker i hodet over ting jeg burde få gjort denne dagen, og muligens morgendagen. Antakeligvis hele uken og et godt stykke ut i mai..

Ingen av dem har nådd noe som helst papir for å danne en liste, og da skjønner den som kjenner meg - at det fort blir surr. Noe ala bildet jeg tok på kveldsturen i går...

Dette er hodet mitt akkurat nå, et virvar uten like.

Innhold: Klesvask, vindusvask, rene lystette gardiner, støvtørk, støvsuging, badet, vaskerommet (pust) turer med Ludvik, stell av blomster, telle nupper på en genser, brette sammen tøy, henge opp klesvask (etter klesvask, etter klesvask) spise, mer tur, rydde i gangen.

Mellom alt dette her kommer alle de tingene jeg begynner med, mens jeg er i en av oppgavene. Som å sortere kvitteringer, finne igjen en leppegreie jeg har savna og lett etter en halv evighet, finne igjen et blad jeg begynner å lese i. Når det er lest har jeg glemt hva jeg egentlig holdt på med...

Dette blir noen harde dager 😉 Jeg rekker ikke alt dette på en dag, jeg er heldig hvis jeg rekker det på en uke. Kommer sola tilbake er det hele kjørt 😉

Da blir jeg mer som dette her:

Sånn er det bare, ingenting er bare for en kroniker - men enda verre blir det hvis man legger til 50kg surr. Hvis man kan bruke kilo som eksempel for overnevnte kasus.

Jeg tenker at jeg begynner på badet, det burde være safe. Der finnes det ingen blader å lese i akkurat nå - men hmm, en del leppe og sminkegreier finnes det å kikke på. En parfyme jeg ikke har luktet på - på en stund, joda. Jeg får det til, er en selvutnevnt mester i å avlede meg selv når jeg kan, her inne også hvis jeg finner en helhet. Så apropos parfyme, de kommende dagers parfyme er ute på fruas Instagram nå.

Deler av min private parfymegarderobe og litt annet sånt snacks der ute, så vet du det. «From cowgirl to diva, and back again» 😉

Uansett, i dag har jeg lyst til å være produktiv, så langt det går med en værsyk kropp - det har jeg bestemt. Bestemte det allerede i går. Så ønsk meg lykke til, kryss alle armer og bein (stopp før det blir krøll) så lar jeg høre fra meg litt senere 😉

Facebook - Instagram - SnapChat = Jernbanefrua

#planer #husvask #ironi

Pakker sammen..

Kvelden er her igjen, og med den kom både skyer og vind. Spådd litt dårligere vær her utover kvelden og morgendagen - men det får bare stå sin prøve. Skal nok greie dårligere vær en dag også 😉

Dagen ellers har forholdt seg stille og rolig, mutter kom innom en tur tidlig i ettermiddag - så jeg fant visst ikke på noe «smart» av noe som helst slag i dag. Vi ble sittende å skravle noen timer - og jammen spiste vi ikke middag sammen også. Veldig koselig.

Bare for å prøve å «gni det inn» sendte jeg en snap av vårt valg av fastfood denne søndagen - bare for å få til svar at de nede på jobben hadde kommet opp med noe enda bedre. Så der fikk jeg jo den. Svarte han da, at da syns jeg han kunne komme hjem med is i kveld. Lite trolig, men men. Verdt forsøket.

Det ble virkelig en fin formiddag på oss her. Varmt og godt i solveggen. Gikk du glipp av morgenens innlegg kan du lese det her, om du vil =)

Jeg har fått lest en del sider i boka mi, og bare slappet av, før og etter besøket. Hmm. Akkurat nå føles det ikke ut som at jeg har gjort så mye annet den siste uka, og det kan vel faktisk også stemme når jeg tenker etter.

Her «må» ting skje, og det begynner med og på en gråværsmandag 😉 spiller ingen rolle så lenge den ikke er blå?! Hmm. Hvorfor oppsto det uttrykket?! Kan ikke en blå mandag henvises til himmelen?! Når jeg snur det dithen høres det jo innmari bra ut med en blåmandag. He he. Heller det enn grå?! Ja ja.

Har nok alltids en plan eller to for morgendagen, som i tur og orden får komme ut på bloggen. Alltid mange tanker i topplokket - jeg som mange andre har fått ladet batterier i sola i mange dager nå, så på tide å få ut litt kreativitet og energi. Gleder meg allerede. Dette skal bli en god uke. Det har jeg allerede bestemt 😉 Nemlig..

Håper du har hatt en god helg og en fin søndag. Lag deg en så fin kveld videre som mulig. Nå pakker vi sammen denne uka, og ser frem i mot en ny og bedre?! Ikke sant?

I morgen er en ny dag, en ny uke - er du klar?! Hehe.

Saken ble biff, og litt til..

«Lille speil på veggen der - hvem var det som meldte så dårlig vær?»

God dag søndag 🙂

Ja så er den her igjen da, søndagen. Gemalen er på jobb, så denne søndagen har Ludvik og jeg for oss selv i sola, ja den kom i dag også heldigvis. Men før jeg sier noe mer om søndagen vår serverer jeg litt fra lørdagskvelden, før jeg da pent og pyntelig sklir over til søndag morgen her i brøtte (bakken)

Jeg avsluttet gårsdagens siste innlegg med å fortelle at vi skulle nyte en god biff til middag når gemalen kom hjem. Gikk du glipp av gårsdagens innlegg kan du lese de alle ved å klikke deg inn via denne linken =)

Å kose oss med biff, det gjorde vi også - men veien til å si at saken var biff gikk ikke knirkefritt for seg, det gjør jo egentlig ganske sjelden det, og især ikke når vi er slitne begge to. Han etter en lang arbeidsdag og jeg av pollen og mitt mindre «smarte» påfunn, som forøvrig er beskrevet i linken over her.

Gemalen startet kokkeleringen ved å snurre i gang broccoli og saus, broccolien var «biff» men sausen?! Nå sier jeg sikkert noe fyfy hvis den rette kokken leser dette her, men til en god biff har vi blitt veldig glad i en viss type bearnaise saus. En hvor man smelter 100gr smør, rører ut pulveret for så å tilsette 2,5dl melk. Nam. Har faktisk aldri forsøkt å lage bearnaise fra bunnen av, for jeg liker denne så godt - og det er ikke ofte vi har bearnaise saus til middag her.

Uansett, gemalen startet fint med å kladde det riktige antall gram smør opp i kasserollen, når det hadde smeltet fant vi ut at vi hadde ikke mere bearnaise igjen. Sukk, vi tenkte da at fløtesaus er jo godt det også - og siden han da hadde smeltet smør nok til to poser som vi hadde i skapet, tenkte jeg som så at det som ble igjen kunne jo jeg fint varme opp igjen til i morgen (i dag) siden han har sistetur på jobb. . Det begynner liksom så bra alt sammen.

Ok, han fant frem to poser og tømte den ene på hodet opp i smøret. Hømm. Det så ikke ut som fløtesaus gjorde det vel?! En kjapp runde med snuseren (nesa) bekreftet mistanken om at herr gemal hadde tømt oppi pulver til brun saus. Brun saus som ikke trenger noe smør. Brun saus lager jeg nesten alltid fra bunnen av, i jerngryte - så de posene til brun saus har vært i skapet en god stund. Men de sto nå fremst så lenge vi var tomme for bernaisen.

Alt havnet i vasken og vi rykket helt tilbake til start, ingen av oss var særlig modne for å eksperimentere med brun saus - selv om det nok er veldig godt til biff det også. Ok. 50gr smør, 3dl melk = fløtesaus. Voila, ferdig, fini 🙂

Med middagen trygt og godt i magene tok vi kvelden som det så fint heter (les: hvert vårt brett og spill) mens praten gikk i ett sett tett etterfulgt av noen «» på de rettmessige plasser, fordi vi egentlig hadde hodene våre helt andre steder. En god stund etter var det den vanlige rutinen med kveldstur og nattinatt. Ikke så veldig spennende - så jeg hopper over rutinekvadet.

Denne morgenen startet med noe vi visste. Ludvik var tom for fór. Dette har vi naturligvis visst om i mange dager, men det var jo nesten halv dunk så det skulle da hvert fall holde til mandag?! Vi har med andre ord vært særdeles flinke til å utsette turen ut for å hente mer. Det straffer seg som regel det der. Så i dag var det ingen bønn, men selv uten bønn ble vi allikevel hørt. Hurra.

Ti minutter før gemalen skulle reise nedover på jobb tikket klarsignalet inn på melding - han hev seg rundt og fikk hentet mat. Er så herlig å kunne ha det sånn, ikke være avhengig av åpningstider. Så nå er vi sikret nesten to måneder igjen. Mer møkk venter 😉 du som leste påfunnet mitt i går skjønner nok hva jeg mener med det.

Uansett er det veldig fort gjort å glemme seg vekk, når det ikke er noe som hentes inn hver uke 😉

Noen med hund som kjenner seg igjen i kasus?

I dag var det faktisk spådd grått og stusselig vær over Hadeland, men det var heldigvis ikke det vi våknet opp til - sola skinte fra klar blå himmel, og det var varmt. Den gule kula virkelig stekte i ansiktet mitt denne formiddagen. Fra i ettermiddag skal det visst snu om til en gråere værnyanse - så jeg nyter det jeg kan til så eventuelt skjer. Er jo ikke sikkert. Ikke blåser det i dag heller - så i dag har jeg, og skal videre kose meg masse med bok, mens utvalgte deler av kroppen blir brunere. Virkelig fått en fin farge i ansiktet siden påske. Og ja, jeg smører meg - det håper jeg du også gjør 😉

Resten av dagen, og eventuelle påfunn kan du få lese mer om i kveld - det må nesten få skje før jeg skriver, utrolig men sant. Hehe. Men for å tenke litt fremover kan jeg nevne at når tirsdagen igjen kommer, ser jeg meg litt tilbake i bokverdenen mens vi venter på noe nytt.

Flere som stadig forteller meg at de er veldig glade i romanserier - det er jo jeg også, så på tirsdag skal du få lese om en litt eldre førstebok i en serie. Jeg har noen av dem på lur også kan du skjønne 😉 Koselig å lese for eventuelt nye lesere tenker jeg. Boken du skal få lese om er er av en serie som er ferdig skrevet, og den ble akkurat passe lang - for de som ikke liker seriene alt for lange.

Håper du kan og vil like det. Mine nisjer på bloggen er som du kanskje allerede vet bøker, hverdagslivet med humor og hobbyer. En herlig forening med noen sidespor nå og da! Jeg koser meg i alle fall med alt sammen 🙂 Bloggen, skriveriene og alt i mellom. Takk for at du gjør det også!

* Vil også minne om at spørsmålsrunden for april pågår nå. Har du et eller flere spørsmål til meg så kommenter alt sammen under dette innlegget..

Kos deg masse med søndagen din videre så lenge. Lag den så god som mulig. Yeehaw 🤠

#hundemat #bearnaise #saus #søndag #bok

Aktiv dag..

Dette må jeg si har vært en veldig aktiv dag på mange vis, den startet med et aldri så lite plask, som du kan lese mer om H E R =)

Fortsatte med et kåseri om dagen videre, det hender jeg skriver litt selv også, og dette kåseriet leder til introdusering av en noe håpløs ide som du kan lese om H E R =)

Samt den humoristiske gjennomføringen av ideen som du kanskje ikke vil gå glipp av H E R =)

Det var dagen så langt i et lite «jafs» i mellom alt dette her, og mere til - har jeg som du kanskje ser «lekt» meg litt med design her på bloggen, enda ikke helt i mål.. tror jeg. Men nærmer meg sakte men sikkert noe fint 🙂 Ser ut som blogg designet for mobil virker nå også (bank i bordet) så kanskje jeg rett og slett var både for kjapp og noe utålmodig før i dag. Uansett har jeg en liten nøtt å knekke med tanke på å få bildene pene på begge.

Blir det pent på web, blir det ikke fint via mobil - og omvendt. Den gyldne middelvei synes å mangle foreløpig, men jeg synes jo det er litt moro å få til noe av dette helt selv. Så det får være litt under konstruksjon enn så lenge. Vet det ikke bare er meg som har en vårrengjøring også på bloggen i disse dager 😉

Resten av dagen tar jeg i et eget humoristisk innlegg i morgen formiddag. Det ville seg ikke helt for oss i kveldingen, vi er nok passe slitne etter en lang dag begge to. Han fra jobb, og jeg fra pollenallergien og alt det jeg har holdt på med utover dagen, det har ikke blitt lite om jeg begynner å oppsummere. Lar det være for nå.

Håper du har hatt en fin lørdag, og at kvelden steller pent med deg og ditt.

Nesten synd snøen tiner...

Tidligere i dag serverte jeg morgenens svalestup, og at jeg mellom alle vindkulene fikk en makeløs ide ute her. Vel, det var jo omtrent like smart som å prøve å mate en DVD spiller med vafler, fordi den lille inni der som snurrer film kanskje også var sulten?! 😉

Gikk du glipp av noe tidligere i dag kan du lese begge innleggene via denne linken H E R =))

Det er mye snodig og snedig som kommer frem når snøen forsvinner, det vet vi jo alle. Men er det noe som er like sikkert som banken så er det, at har man hund - så har man møkk. Bokstavelig talt møkk. Masse møkk. Ute her så kunne vi lage møkkstripe herifra til månen, det er jeg helt sikker på.

Ludvik har nettop passert 2 år, og forrige vinter var det relativt lite snø - i forhold til denne vinteren hvor vi fikk igjen for minst 10 år bakover i tid. Nå har jeg nærmest oppvokst sammen med polarhund, familien har hatt Siberian Husky siden jeg kom til denne jord, innimellom hadde jeg katt noen år - men er det noe vi har fått igjen 110% peil på - så er det at alt som kommer inn i kjeften også skal ut igjen på hund, sammen med en del annet vi ikke visste hvor og når kom inn 😉 en liten hyssingstump eller så.

Dette foregår jo som vi veit sjelden via wc. Den til vanlig nusselige firbeinte ser sitt snitt ute i den frie natur (les: hagen) og med ca noen meter snø ble det til slutt helt uoverkommelig å løpe etter dyret, med poser tytende ut av enorme boblejakker. Vi måtte til sist gi opp. Og hva skjer da??! Sukk.. Det hoper seg opp. Mer snø, mer møkk. Snø, møkk, snø, møkk. Møkkasnø!! Hvorfor i all verden tiner det nå?! Kom tilbake med snøen 😉

Nei vi vil jo gjerne ha vekk snøen, men snøen kunne gjerne tatt med seg gjødslet også. Noen som trenger? Hmm. Regner med bøndene kanskje har nok... Vi jobbet mest sannsynlig med det samme prosjektet i dag også, hva vet vel jeg, det er jo vår 🙂

Så her har du altså min helt geniale, men dog så utrolig idiotiske idé i dag. I dette veldige vindværet fant jeg ut at jeg kunne begynne å spa opp......møkk.

Jeg angret (som en hund) før jeg fikk tak i spaden, posene mine blafret som den videste ballkjole på vei bortover gårdsplassen - mot spaden. Den fór avgårde for meg idet jeg tok tak i spaden - så jeg måtte slippe spaden å jogge etter posene. Å du hellige fred..

Med begge deler i hendene bar det ut i hagen. Brettet ned kantene så det skulle bli «grei snømåking» og fikk første ladning ned i posen. «Fleeeerrrrrr» der kom vinden å dro alle de fine kantene på posen til sides. Den nye ladningen bomma på posene, så det var bare å begynne på nytt. Er jo så enkelt også da i dødt og bløtt gress.

Jeg ga opp etter en full bærepose, spaden jeg valgte var av det tunge slaget, så når jeg ikke lenger greide å manøvrere spaden mer - da var det rimelig dødfødt å fortsette jakten på rukene. Nå førstes kan jeg begynne å forstå - hvorfor det kan være moro å jakte Pokémons.... Har hengt litt etter der altså, innrømmer det. Jeg var nok mer «Tamagotchi» jeg altså. Hatt noen av dem, de holder seg på samme plass, inni dingsen 😉

Mesteparten her ute har tørket helt inn, og er i full oppløsning mot moder jord, så jeg tror vi snart kan kalle en spade for en spade, og rake det hele sammen før fortsettelsen av hagearbeid kan fortsette. Det blir så bra, var ikke så mye som jeg frykta - egentlig. Men møkk var det.

Nå er armen min som gelé, helt ubrukelig. Da jeg måtte gi meg og tok en kaffe som klapp på skuldra måtte jeg hjelpe armen med den andre for å få koppen til munnen. Sånn er det å ha noen plager. Blir mye moro av det - men også en del frustrasjon når lemmer ikke vil det man vil. Møkk 😉

Dette ble det det ble. He he he.

Nå er kvelden her, gemalen er i hus. Biffen skal etter hvert finne veien til magene - og kanskje vi finner noe fint å se på. Enten på tittekassa eller plate 🙂

Har endret både header og bloggdesignet som du kanskje ser, er nok ikke helt i mål enda. Finner jeg ut at jeg skal beholde dette med noen endringer - så vil jeg finne en annen størrelse på bildene. Har forsøkt meg nå, og det var vel bare det første bilde som ble litt snodigere. 

Tar sin tid - men blir nok bra til slutt. Ikke meningen å skrive så mye om dette her, vil bare gi beskjed om at det skjer litt her inne om dagen. Så ser ting rotete ut så er det bare fordi jeg prøver å finne ut av det. He he. Er heldigvis tid for vårrengjøring nå om dagen. He he 😉

Håper du har hatt en finfin lørdag, og at kvelden blir god.

#hund #hage #ironi            

Lørdagens brått synlige..

Frua kåserer selv.

Det var en herlig morgen. Fuglene sang så lystig der de danset fra tre til tre, solen skinte og det fantes ikke en eneste sky på himmelen. Frua tenkte for seg selv at dette skulle virkelig bli en god dag. En dag helt utenfor husvask og andre kjedeligheter. Her skulle det nytes sol i lange baner.

Hun slapp ut hunden, men Ludvik virket egentlig ikke så lysten på å tasse ut i dag. Frua forsto ikke helt hvorfor, men lukket døren og gjorde seg ferdig med sine morgenrutiner mens hun nynnet en liten trall. Hun var dog ørlite lemster etter morgenens akrobatikk. Les mer om det H E R =))

Men det var ikke verre enn at hun fikk gjort det hun mente, fylte kaffekoppen sin og ruslet ut. Fant frem puter og rigget seg godt til.. Brått ble hun nærmest vippet av pinnen da det kom en saftig vindkule fra ukjent sted. «Jasså, er det en sånn dag» mumlet hun, ryddet vekk alle løse gjenstander - og hentet den tykke boblejakka hun trodde hun trygt kunne henge vekk forleden dag. Satte seg godt tilrette igjen bare for å nærmest bli tilsidesatt av en ny vindkule.

Hun så utover og la merke til at det var skum på fjorden. «Javel ja, det er såpass» hun skjønte med ett at her nyttet det ikke å sette seg til med bok, det ville bli et irritasjonsmoment uten like å holde sidene i ro. Nei hun måtte nok finne på noe helt annet, men hva visste hun ikke riktig. Hun var penset inn på leselørdag i solen, mens gemalen var på arbeid. Nå hadde hun to valg sånn hun så det. Enten gå inn å lese, eller finne på noe annet ute.

Å gå inn var aldri et alternativ for frua, var det vær så befant frua seg gjerne midt i det. Hun satte seg ytterst sjelden inne med mindre det regnet eller snødde, og det var jo sol. Tenk om disse dagene var den fine våren de skulle få det året?! Tenk om resten ville bli grått og regn?! Da skulle ikke vind ødelegge dagen tenkte hun mens hun dro hetten ned over ørene. Hun passet godt på ørene sine, hadde slitt nok med de gjennom årene, så en ny betennelse var aldri å foretrekke.

Hun brukte noen minutter for å finne på noe å gjøre, så seg litt rundt - og hun behøvde ikke se langt for å finne et ærend.

Hva hun / jeg fant på?! Det kan du lese om senere 😉

Svalestup..

«Lille speil på veggen der, hvem er mest klønete i huset her?»

God dag lørdag 🙂

Håper du har en fin start på din dag. Her startet den med et aldri så lite «byks» så svaret på det over her, er meg! Det hersker ingen som helst tvil, om at det er jeg som får til de mest utrolige ting i dette hus. Selv om gemalen er på jobb - nærmest hører jeg han gliser og nikker bekreftende når jeg skriver dette her.

Det er snart 11 år siden sist, men i dag greide jeg å gjenta «suksessen» det er/var å ramle ut av senga. Dette fikk jeg til med bravur når jeg skulle kreke meg opp. Det samme skjedde nå som den gangen. Jeg lå på dyna mi, og skulle bare lene meg utover så jeg fikk løs dyna - men der var det ikke mere seng.

Den gangen greide jeg det på 120 seng, med gemalen som humrende tilskuer - denne gangen måtte jeg glise av meg sjøl. At jeg skulle greie å ramle ut av en seng på 180 - og til og med når jeg hadde den helt for meg selv. Sånt skal vel ikke skje da, men jeg får det til 😉 Ingen bilder å vise da jeg hadde mer enn nok med å komme meg opp i vaklende knestående før jeg til sist sto på stokkene. Da måtte jeg sette meg ned så jeg fikk flira ferdig. Jeg får fort noen artige bilder av hvordan ting jeg gjør kan se ut - utenfra 😉

Nå er jeg ferdig med å flire, ingen varige men - kun ei litta latterkule, såpass må jeg da kunne unne meg selv en lørdag. Så her sitter jeg ute i sola og nyter. Dette blir en knall solværsdag og den skal som alle de andre nytes 🙂 blåser en del akkurat nå men, og pollen er det nok av kjenner jeg. Det blir nok bra alt sammen - og totalen for dagen blir nok god. Greier fint å finne på et eller annet uansett vær og vind jeg, skal ikke stå på det 😉

Endelig vises den midlertidige header for deg som leser, både den mobile og pc versjonen. Lar de stå til jeg blir ferdig med de endelige, ville bare ha vekk snøen på bloggen så lenge 😉

​Så til deg som kanskje synes det nå ser litt rotete ut akkurat nå?! - det skal bli bedre. Om ikke du liker disse her da? Gi gjerne en tilbakemelding på det - ikke så ofte vi ser våre egne header når vi er fornøyde med de eller? hehe.

Lag deg en finfin dag så lenge, så blogges vi 🙂

#headerdesign #design #blogg

Om header og kvelden og sånn..

Jeg er vel en pussig skrue. Dere som har fulgt med en stund vet at jeg holder på å lage ny header til bloggen, og pimper litt på designet. Står jo forøvrig det ----> også at designet er under konstruksjon.

I dag fant jeg endelig ut (puuuh, etter flere timer) hva ca størrelse det bør være på header her etter de nye design malene kom på banen. Jeg greide å lage header i februar, men to måneder senere ble det på ny en utfordring, vel - nå har jeg skrevet det både i bok og stein - så nå altså ;-) He he.

Lagde en test på ny header......ser du den? Ikke jeg heller... Den er lastet opp, og jeg ser den om jeg går inn å forhåndsviser et av de ferdig lagde som man kan velge (om som jeg har et av) Får tro den dukker opp snart så jeg kan få sett den.

Pc varianten av header som ikke er lastet inn. Mobil headeren er også bare midlertidig. Jeg ville bare ha vekk snøen for denne gang ;-) Ingen av dem blir altså værende, lekte meg bare litt med bilder og så videre - så når jeg får sett hvordan det ble så erstattes den nok med en "renere" variant =)

Kvelden er her uansett igjen, og også denne dagen synes jeg har gått veldig fort. Dagen startet med tett tåke, gikk over i lett blanding før jeg kunne nyte noen timer i sola. I morgen er det meldt knall gul kule - og den skal jammen meg nytes, jeg har jo til og med nye puter å nyte de med må vite ;-)

(Bilde fra tidligere i dag)

Synes egentlig ikke jeg har fått gjort så veldig mye annet enn å knote med header. Jada, jeg vet jeg kunne satt vekk hele jobben, men jeg er nå en av de kreative som liker å "leke" litt med dette selv. Liker å få til - leke med bilder, fonter og alt sammen =)

Nå skal jeg sette meg ned med boka mi til gemalen kommer hjem fra dobbeltvakt, si hei hei før han legger seg - han skal på midttur i morgen igjen. Arbeidshelg her med andre ord - så lite moro på tapeten. Stille og rolig - godt det =)

Ha en fortsatt finfin fredagskveld,
jeg skriver i morgen også jeg, gjør du?
;-)

#header #blogg #bloggdesign          

Puter er bra...

I går kveld skrev jeg at mutter og jeg var ute på ei ørlitta shoppingrunde. Jeg fikk kjøpt meg tre veldig rimelige dunputer til rotting sofaen ute, det fulgte ikke med noen ryggputer til den, så i flere år nå har jeg savnet å ha litt mykt i ryggen. Tar sin tid med slike susete fruer, som meg selv. Så etter 5 år med de utemøblene, er puter nå på plass. Her går det unna 😉

Da dagen i dag kom for en dag, kom den med tåke. Tett tåke, og jeg da som hadde gledet meg til å nyte morgenkaffen ute i toseteren med puter i ryggen. Kunne jo gjort det likevel, men det ble likesom ikke helt samme stemningen - så jeg lot det være. Men nå, nå er sola endelig tilbake. Tåka er borte - som om den aldri var her, så nå har jeg puter i ryggen nå 🙂

Nå sitter jeg her å blomstrer som en annen kaktus 😉

Kan ikke skjønne annet enn, at det var meningen å vente til jeg fant akkurat disse. De er rett og slett kjempemyke og gode. Tre stykk ble akkurat passe så det blir mykt og «gromt» men og at jeg får den støtten jeg ønsker meg og trenger. Puter støtter jo som oftest en god sak eller?! He he he.

Ble det ikke koselig?

Fargen er lysegrønn. Påskegrønn som jeg liker å kalle den. Alt går jo til sort, så det får være den grønn nyanse det bare vil 🙂 jeg syns det ble fint - og da ble det akkurat det.

La ikke så mye i dette bildet som jeg kanskje burde og ville. Det hadde liknet meg mest og best å legge på en duk og sette ut en blomst, men det er ikke så lenge før sola forsvinner rundt hushjørnet og bak til terrassen så jeg rekker bare å nyte litt i dag, grunnet tåka som var her på morgenen 😉

Så nå lar jeg fredagsvask være det det bare vil, akkurat nå i alle fall. Ludvik og jeg nyter uteplassen litt med kaffekoppen. Hører bekken fosse like ved, pippipene synger - noen vasker bilen, det er virkelig vår. Jammen kom den hit også i løpet av denne uka. Noen dager til med varme nå så forsvinner kanskje resten av snøen også. Men med denne uka her har det også blitt mye vann. Nå kan det flomme over både her og der. Det bryr Ludvik seg fint lite om her han ligger ved siden av meg og snorker 🙂

Nå skal jeg finne boka mi og lese noen sider til sola stikker rundt hushjørnet. Da får jeg se om jeg kan få gjort enda litt mer inne før jeg setter med på terrassen. En deilig dag, selv om jeg også har fått noen veldig kjedelige nyheter. Forhåpentligvis får jeg vite mer om og rundt det senere. For lite å si eller tenke noe over enn så lenge. Bra er nok kanskje det!

Lag deg en så fin ettermiddag som mulig. Vi blogges 😉 Jeg skriver i alle fall mer litt senere.

#interiør #pute #puter #kaffe #blogg

Helt i tåka...

«Lille speil på veggen der, hvem er den frua med bare tær?»

Fredda?n er i full sving både for deg og meg. Jeg greier ikke helt å skjønne at det er fredag igjen, allerede. Det er jo nesten ikke mer enn et kvarters tid siden vi skrev om fredag den 13, og alt rundt det. Nå er det den 20. Vi er snart ferdig med april jo. Det er snart «Kom mai du skjønne milde» å alt det der. Det er snart sommer, og her i snøhaugen venter vi fortsatt på at våren skal slippe ordentlig frem i lyset. Jøje meg, dette året kommer til å gå unna i et jafs, frua er slettes ikke sikker på om hun henger med 😉

Vel vel. For min del startet dagen med å suse rundt meg selv, en dusj - frokost, fylle kaffekoppen og sette meg ut i....tåka. Etter en liten stund syns jeg det begynte å bli noe kaldt på tottelottene, skjønte ikke hvorfor sånn med en gang - for jeg har jo både sokker og fargerike raggsokker på?! Det har jeg jo hatt på føttene hver dag i hele vinter, og enda er det litt tidlig å droppe raggsokkene syns jeg.

Det var da jeg så at....det hadde jeg ikke. Jeg hadde glemt begge deler jeg, føttene mine hylte helt nakne, i de lilla crocksa mine. At det går an da, det var bare å tøfle seg inn igjen å tre på det ene tøystykket etter det andre. Ut igjen til kaffekoppen - og her sitter jeg nå å prøver å kose meg heter det.

Jeg sier prøver for dette er liksom ikke det morsomste å se på syns jeg. Kan jo alltids gjette hvor hus og gårder er plassert. Tegne kryss på bildet og sjekke når tåka letter. Ha ha.

Men det skulle jo være sol i dag?! Vekslende sol og skyer sto det over hele dagen i dag - i går kveld. Helt innafor og bare velstand. Men det er jo ikke sånn ute her jo, og når jeg sjekket været så skal ikke sola nå komme en tur før i ettermiddag. Så kjedelig da 😉

Likte å kaste jakka jeg, var neste moro. Kaste, plukke den opp og kaste - plukket, kastet. Nå sitter den på meg, og der blir den. Begynner jeg å kaste den nå så blir jeg kald der også, føttene begynner å finne varmen igjen og nå. Det blir nok bra alt sammen.

Lag deg en så fin fredag som mulig, så lenge. I`ll be back, hehe. 🙂

Hele dagen i en smell..

Dette har vært en varm og fin dag på Hadeland. Vekslende sol, men varmen i lufta har vært tilstede hele dagen. Og det har tint så masse. På morgenen i dag så jeg bare bruddstykker av plen i hagen - men nå ser vi vel nær 60% av hagen. Det er rett og slett herlig å se. Gleder meg til det er såpass så jeg kan rake litt - en utenkelig tanke for frua, men denne vinteren har vært så lang - at jeg faktisk ser frem til å pusle litt og gjøre det fint rundt oss.

Dagen startet riktignok noe vrangt, det var bare å snu litt på det, men mer om det kan du lese H E R =))

Ludvik og jeg har som du sikkert skjønner kost oss masse ute i dag, vaskemaskina har snurret og snurret, og mellom påfyll og «oppheng» har vi stort sett oppholdt oss ute i varmen 🙂

Litt utpå ettermiddagen startet jeg månedens spørsmålsrunde. Den varer til neste torsdag kveld. Svarene kommer på bloggen i løpet av neste fredag ettermiddag 🙂

Har du noen spørsmål til frua, eller et tema du kunne tenke deg at jeg skriver om - så kommenter det gjerne under innlegget H E R =))

Mens jeg snurret i gang enda en klesvask kom ukens bok ut på bloggen. En veldig fin bok jeg varmt kan anbefale. Især til den som har litt erfaringer både med kreft og Alzheimer, og som kan forestille seg de to diagnosene fordelt på et ektepar over 80, på roadtrip i en gammel bobil langs den gamle route 66 i USA. Både humoristisk, tragikomisk, varm og hjerteskjærende.

Ukens bok innlegget kan du lese H E R =))

Det var den foreløpige dagen i et lite jafs. Under bildet venter resten 😉

I ettermiddag var mutter og jeg ute på en liten runde, vi var innom lagerutsalget Martinsen, der fant vi begge rimelige puter. Jeg kjøpte tre stykker som skal få bo i toseteren vi har ute på fremsiden av huset (bilde og mer om det kommer i morgen)

 

Etter det tok vi en runde på Europris, en runde mest for å kikke - gemalen fikk hentet igjen sommerdekkene sine med rykende fersk gummi på, tidlig i kveld, så han la om mens vi var ute og fikk litt vind i sveisen 😉 vinn vinn. He he.

 

Bildet over er fra kveldsturen vi gikk i sta, månen kommer fint frem i kveld - og når vi kom litt oppi bakken her så vi konturene av resten - det er litt spesielt å se på syns jeg, når den enda er liten men skyggene viser hele 🙂

 

I morgen venter fredag, og denne fredagen skal Ludvik og jeg pusle helt alene, hele dagen. Gemalen har dobbeltvakt, så det blir nok en del venting fra Ludvik?s side. De kan klokka må vite, og når «far» ikke kommer hjem til ca den tid han pleier - ja da tasser Ludvik frem og tilbake en god stund. Ligger litt og tasser litt. Venter på «far» frua skal benytte anledningen til å ta en vask på soverommet denne helga, og bytte til lystette gardiner. Det er gull for en skiftarbeider især å ha. Begynner nok så smått i morgen, og pusler på utover dagen og videre gjennom helgen 🙂 Godt med alt en får gjort.

 

Men det første først. Nå er det snart natta her i brøtte. Håper du har hatt en finfin dag 🙂

En siste ferie..

Ukens Bok..

Mens jeg, og flere med meg venter på nye flotte romanserier, leser og skriver jeg om andre gode bøker. Det er mange av dem, og jeg prøver å ikke gå tom! Denne uken har jeg kost meg, flira godt og lenge - men også felt noen tårer over ukens bok.

 Originaltittel: The Leisure Seeker.
 Forfatter: Michael Zadoorian.
 Utgitt av: Vigmostad Bjørk
e.
 Innbundet, 256 sider.


Baksiden av boken forteller:
Ella og John har hatt et langt og lykkelig samliv. Nå er de over åtti, og hun lider av uhelbredelig kreft, han av alzheimer. Likevel er Ella fast bestemt på å få oppleve et siste eventyr sammen med mannen sin - før minnene hans forsvinner for godt.

Etter å ha trosset legene og narret de overbeskyttende barna sine, gjør de klar den gamle bobilen og gir seg ut på en roadtrip gjennom USA. Mens de kjører langs en vei kantet av minner, kjemper John for å bevare det lille han fremdeles kan huske, og Ella innser at det er opp til henne å avgjøre hvordan historien deres skal slutte.

En siste ferie er en kritikerrost, varm og uforglemmelig roman om livet, kjærligheten og retten til å bestemme over sitt eget liv.


Boken handler altså om disse to, deres diverse utfordringer på ferie i en eldre bobil langs den gamle Route 66. Vi får følge deres lune og ærlige humor som medpassasjer langs kronglete veier, med en del frivillige og ufrivillige stopp underveis. Boken er lett og ledig skrevet, med et dønn ærlig - godt reflektert og rett frem språk i behagelig font størrelse. Jeg lo veldig godt under deler av denne, og jo nærmere den andre permen jeg kom - jo mer ville jeg fortsette å lese, jeg ville ikke at historien deres skulle ta slutt - ville ikke legge vekk dette herlige paret, så for min del endte det med et tørkepapir. Det er ikke så veldig ofte det skjer, men noen karakterer treffer litt mer enn andre. Denne inneholdt to av dem. For den som har kjennskap til en eller begge diagnoser vil jeg si at den er veldig godt skrevet, forfatteren strekker det akkurat passe langt så det blir både lærerikt og verdig!

Jeg likte med dette boken særdeles godt, denne typen ærlige bøker treffer meg midt i blinken. Og når jeg i tillegg kunne få bli med langs den gamle Route 66, og få litt mer fakta mens de stoppet og humoristiske ting skjedde underveis, ja da var dette en innertier av de sjeldne. Anbefales på det varmeste for likesinnede, kanskje aller mest for de på min egen alder og oppover.


Det er nylig laget en film basert på denne boken (2017) Den kan sees i løpet av denne vår/sommer. Det ser jeg veldig frem til, har kikket på traileren - og vil nok med en gang anbefale å lese boken først, det er ikke alt som kommer like godt frem på film, og en del blir gjerne endret for at helheten skal passe bedre med tanker og samtaler som ikke så lett lar seg overføre helhetlig over til filmen. 

#bok #lese #vbforlaget #michaelzadoorian #theleisureseeker #roman #bokomtale #bokanmeldelse                   

Spørsmålsrunde April..

Siden dette har vært veldig moro hittil - kjører jeg herved i gang spørsmålsrunde for April 🙂

Spørsmålsrunde består, så lenge du har et spørsmål å stille.

Lurer du på noe, eller har noen ønsker om temaer til innlegg eller ja, nesten hva som helst - så kommenter spørsmål og eller ønsker under dette innlegget.

Selve spørsmålene blir ikke publisert under her, og svar til de eventuelle spørsmål kommer som vanlig i eget innlegg, denne gangen på ettermiddagen fredag 27.04 🙂

Fyr løs hvis du vil, frua svarer på nesten alt 😉

#spørsmålsrunde #blogg

Tiddeli torsdag..

«Lille speil på veggen der, hvem er den frua i vrange klær?»

Så er en ny dag i gang, og jeg startet den likesågodt med å kle på meg bak frem. Sånn er det vel med den typen gensere, som har nesten like mye pynt på baksiden som fremsiden. Så jeg fikk den over knollen feil vei - og det merket jeg faktisk ikke før nå i sta da den var litt trang i halsen. Snu på «flisa» da å få det vrange rett. Høres ut som en prima strikkeoppskrift spør du meg 😉

I dag er en ny soldag i brøtte. Gemalen er på jobb, tuppet ikke borti noe som helst (det jeg vet) på morgenen, så jeg sov til min egen klokke ringte.

Joda, jeg har på klokke hver eneste dag jeg, samme hvilken dag det er - ligger jeg for lenge blir kroppen ordentlig grinete, om sjela får nok hvile blåser kroppen en lang marsj i for å si det pent! Så etter noen års prøv og feil har jeg noenlunde funnet grensa, og velger å holde meg til den selv om jeg virkelig kunne trengt mer søvn innimellom. Får likevel mest ut av dagen på den måten. Så der er svaret til alle dere som kjenner meg - og stadig lurer på hvorfor jeg sitter å «gaper» i tide og utide. En blir nemlig voldsomt sliten av sånt! Sånn er nå det. Ikke noe jeg velger å bruke mange ord på ofte her inne.

Dagen i dag får nok delvis bort i å rydde vekk klær så jeg får snurret et par vask til. Veldig godt å få det unna, du som besøkte meg i går leste nok at jeg lokka døra til vaskemaskinen noen dager for å nyte sol - vel, så lenge jeg lokker den døra, så er den lukket for å si det sånn 😉 klesvaska hopper ikke inn i maskina og snurrer seg ren sjøl, det er nå helt sikkert. Så nå tar jeg et tak, håper jeg kommer ajour i løpet av....?!

Mine formiddags og kveldsinnlegg har etter hvert fått en vane ved å bli typ dagbok og oppdateringer av hverdagen og tullball har jeg merket. Det har jo blitt en koselig greie det - så kan midtpartiet ofte noe inneholde noe helt annet. Pussig hvordan en blogg nærmest former seg selv med og rundt en, man tenker kanskje sånn og sånn - så sklir det inn i en noenlunde fast rytme. Det merket jeg godt på tirsdag hvor en del havnet utenfor normen. Det er da jeg tenker at blogg er en del av oss bloggere 🙂

Jeg får stadig høre, når en og annen forteller meg at den leser mine innlegg til en te og kaffekopp, noe som er veldig koselig for meg å lese. At jeg skriver så koselig at det er noe å hygge seg med til en kopp varmt - varmer meg.

Håper dere koser dere med denne morgenens bidrag til kaffeslabberas, dere får «lov» til å dele meg videre til andre kaffeentusiaster, hvis dere vil. Det er bare hyggelig 😉

Men min kopp er akkurat nå tømt, det er vel en klar beskjed om å lette kroppen opp fra stolen og enten fylle på mer i koppen, eller å sette i gang med gjøremål.

Lag deg en fin dag så lenge.

Summasummarum..

Tidligere i dag skrev jeg min versjon - som et typ svar til de, som velger å skrive nedlatende innlegg om toppbloggerne våre. Men jeg begynner så smått å tenke at jeg muligens ble noe misforstått, eller at innlegget rett og slett ble for langt?!

Jeg har nok kanskje også av og til en tendens til, å skrive på en måte som kan misforståes 😉 Det kan vi jo alle, ingen andre enn den som skriver er fullt klar over, hva slags tonefall innleggene er skrevet i! Så av og til kan det gå i ball.

Vanligvis er dette noe jeg bryr meg fint lite om fra min egen side. Jeg skriver ikke denne typen innlegg ofte, så det forventes kanskje ikke fra meg heller - men akkurat i dette tilfellet følte jeg nok at veldig mange la hovedvekten på mitt eget svar, til stilt spørsmål før selve essensen i innlegget kom godt nok frem - mulig det var noe kronglete formulert, eller at poengene var for godt skjult.

Essensen var uansett: At jeg tenker som så, at det ikke alltid er lett å være toppblogger, de kan lettere bli mistolket ut i fra hvordan de bevisst eller ubevisst skriver sine innlegg - men, at de på sett og vis er folkevalgt - av oss som leser. Resten var på en måte mine tanker rundt kasus, og at ingen fortjener container kommentarer...fra noen! Sånn, ferdig 😉

Gikk du glipp av innlegget, og nå ble veldig nysgjerrig 😉 så kan det leses H E R <3

Ellers har dagen gått sin gang her i brøtte. Vi har hatt et nydelig vær, de siste dagene har det smeltet mye snø rundt her. Bare i dag har det forsvunnet mye - det hører vi veldig godt på bekken i kveld. Der er det en god del trøkk nå.

Gemalen har pleiet bilen min, og ordnet nye sommerdekk til bilen sin mens frua har snurret klesvask.

Innlegget om bilpleie, og diverse annet om og fra dagen kan du lese H E R :-)) om det frister 🙂

Gemalen runder nå av sin langfri og er i seng, klar for å hoppe og sprette litt før 04 i morgen tidlig. Alt er relativt, tror ikke noe særlig på mine egne ord om hopp og sprett. Det blir vel mer å registrere at klokka ringer, klaske til den før jeg våkner. Så forsøke å liste seg opp og ut soveromsdøra ved å klaske lilletåa i sengestolpen på vei rundt hjørnet. Håper ikke det. Men det er noe med å være stille for å ikke forstyrre den andre. Det vil seg sjelden det der 😉

 

Uansett. Kvelden er her - og under kveldsturen i sta så vi årets første frosk. Jeg tror muligens det var en padde - men litt usikker der. Brunlig og med kuler over ryggen hvert fall. Ludvik ville leke, den lille ville ikke - så vi gikk videre før det ble noe surv og grin fra mutten 😉 he he.

 

Nå skal jeg roe ned dagen med noen sider i boka mi. Igjen fant jeg ut, at siden jeg ikke rakk ukens bok i går, så har jeg jo skrevet her før at bøker kan komme tirsdag og eller torsdag - så jeg satser på morgendagen og kvalitet fremfor hastverk. Hehe. Det spiller kanskje ikke den aller største rollen for deg, men jeg liker å holde det jeg sier. Også her inne 🙂 Det er noe fint ved akkurat det synes jeg.

 

Runder av med å ønske deg en god natt, og en fin start på torsdagen. Lag deg en god en.

Dekk og egenbilpleie..

Så var det «dags» igjen. Av med vinterdekk - på med sommerdekk. Ironien er til å ta å føle på.

Om høsten venter veldig mange med å legge om. Det går en dag til, enda en dag - ei uke. Helt til man legge om, glatt. Litt etter litt innser man at jo - vinteren kommer nok det året også. Men så fort snøen begynner å tine får gjerne de samme menneskene nesten ikke lagt om til sommerdekk fort nok. Da kan det bare ikke komme mer snø, og ikke kan det være glatt i skyggepartiene?! En litt artig tanke 🙂

Vi litt oppi høgget legger gjerne om litt før til vinter, og litt senere til sommer. Så i dag fikk Jippi min på seg sommerskoene, og jammen fikk den ikke en etterlengtet dusj også. Gemalen har gitt Jippi min en god runde egenpleie i dag. Snille gemalen. Hurra for det.

Det er virkelig noe herlig over å få på sommeskoene på bilen altså, så jeg skjønner det jo så godt at man nesten ikke får lagt om fort nok. Måtte bare flire litt av tanken som kom samtidig med at gemalen la om.

Å få på sommersko på bilen er jo ensbetydende med nix mer snø og slaps på veiene, bare veier - sommeren ligger foran oss, bare å kjøre avgårde. H e r l i g! Endelig 🙂

I samme slengen som det ene hjulet mitt måtte få litt hjelp, fikk gemalen ordnet seg ny gummi på sine fire sommer, så med det venter han noen dager til - til de er klare på felg 🙂 Hva man får fikset noen ledige onsdagstimer. Makeløst.

Samtidig med alt dette, har frua i dag snurra og hengt opp tre runder klesvask, susa litt rundt seg sjøl og ordnet middag. Brått gikk denne dagen også over i kveld. Rart hvor fort tiden går når man holder på med noe 🙂

Nå skal vi snart luske oss inn - for å kle på oss å gå kveldstur. Dette har vært en fin dag, på tross av noen etterdønninger fra gårsdagen.

Håper du har en finfin kveld 🙂

Regn og sol og latter....

«Lille speil på veggen der, hvem har den sveisen jeg skuer der?» 😉

Håper du har hatt en fin morgen, som nå sakte glir over til dag. Her er dagen i gang, formen er «så der» men det var jeg vel i grunn veldig forberedt på - etter en såpass lang og fin dag - som gårsdagen var. Gikk du glipp av min og vår gårsdag så kan du, hvis du vil lese begge innleggene om og rundt den H E R =))

Først en humoristisk skildring av morgenen, så et innlegg om dagen, og noen bilder fra #asvo

Gårsdagen er nå historie og en ny dag i gang, allerede ferdig med regn, latter har, er og blir det - og kanskje også sang?! Det regna veldig godt i natt, lå å hørte på en skikkelig regnskur før jeg sovna, det gjorde seg det nå altså, få vasket unna litt støv.

For gemalens del inneholder denne dagen skobytte på bilene våre, skal bli fint å få bytta om. Da er det for alvor vår 🙂 Vi venter som regel litt lengre oppi her - så når gemalen forteller at han skal legge om, så er det vårtegn godt nok for meg enda vi har igjen 20-30 cm hvitt i hagen. Det har krympa veldig de siste dagene, så det er håp 😉

For min del inneholder dagen det jeg får til innendørs, samt nyte sola utendørs. Lade opp igjen etter gårsdagen. En klesvask snurrer og går for seg selv inne. Når jeg har fått krangla den opp på et stativ snurres neste i gang. Vært noen dager igjen hvor jeg rett og slett bare har lukket døra 😉 Helt ut av det blå for frua, kommer gemalen tuslende - lurer på om det er mulighet for å snurre i gang en sokkevask?! Så den snurrer altså nå, i skrivende stund 🙂

Så nå skal jeg pusle litt og nyte litt, så kommer det mer fra frua utpå her også i løpet av dagen.

Lag deg en fin lillelørdag så lenge 🙂

Hemmat er bra..

Da er vi vel hjemme igjen fra en veldig fin og morsom dag. Men den startet jo ikke så innmari bra vil jeg si, gikk du glipp av morgenens humoristiske kasus så kan du lese det H E R =))

Jeg avsluttet vel morgenens innlegg med at vi fikk oss en veldig god matbit, så reiste vi oppover til Hedmarken og svigermor.

Litt etter reiste vi ut en tur, og var blant annet innom Asvo - Stange. Jøje meg så mye fint de lager der.

Keramikk i flere flotte farger. Alt som tenkes kan til en rimelig penge. Det er en typ attføringsbedrift, hvor de som jobber der er i trygge fine rammer. Viktige tiltak synes jeg!

Grønt, blått, og så...

Dilla på lilla vettu 😉

Veldig mye fint, kunne nok gått litt bananas der - men i mangel på både skap og vegger så ble det med titten denne gangen 🙂

#asvo

Etter det igjen hadde vi en solrik og fin ettermiddag hos svigermor 🙂 Mang en latterkule får vi til sammen, og jammen fikk vi gjort litt fornuftig også. Når sola virkelig kom frem satte vi oss ut, da var det koselig at noen av naboene hennes var ute også - hun har noen veldig herlige naboer. Det må jeg bare si. Veldig koselig når vi kan møtes når vi er «ovafor»

Vi prates litt og flirer enda mer sammen, og takket være en av de beste naboene fikk jeg med meg en stor pose silkepapir hjem til å pakke inn graverte glass i 🙂 Tusen takk igjen. Det er, hvis du ikke visste det min andre, ja eller tredje store hobby.

Nå er vi hjemme igjen, og det var i grunn veldig godt etter en lang dag på beina, dette får jeg nok igjen for i morgen - men den tid den «sorg» som det heter. En slik dag tar på - men så lenge den har vært så god så er det veldig verdt det, og en dag som havner i minneboka 🙂

Håper du har hatt en like fin og morsom dag.

Opp og hopp, i en fei..

Jeg er ikke spesielt fan av å møte fastende hos legen. Det er både noe med friheten til å nyte sine rolige morgenrutiner, kaffekoppen min og frokosten. Med det er jeg da en av dem som ha dårlig tid når jeg skal møte fastende. Da liker jeg overhodet ikke ha så god tid at jeg rekker å glemme meg vekk, men prøv å fortell det til kroppen min da. All ære til deg som får inn noe fornuft der.

Klokka ringer da ikke før jeg bare har tiden og veien, men det er akkurat den dagen kroppen bare streiker helt. Den vil ikke være med på noe hardkjør, isteden reklamerer den høylydt for generalstreik hvor nesten alle er tatt ut samtidig. Kjære veeeene.

Ikke vil den opp av senga, og hvert fall ikke få klær på seg. Jeg sukker og freser så stille jeg kan. Bryter stokk stive bein opp i hvert sitt buksebein. Sokkene kommer etterhvert på, sammen med noen fraser som ikke passer seg her. Jeg høres ut som ei illsint katte når jeg krangler beina opp til knea for å få på tøystykkene. Tøystykkene med strikk for pokker.

Skuldrene og nakken er helt dust som ikke ønsker at frua hverken skal snu på hue eller løfte armene. Så... fortell meg da kropp, hvordan vi sammen skal få på oss genseren, klokka går... Jeg halser genseren over hodet og prøver febrilsk å finne frem til hullene armene mine for lengst, burde ha vært igjennom.

Til slutt er det bare en passe tykk jakke som skal utenpå meg, og selvfølgelig er det ene ermet inni jakka, klokka går, gemalen står å humrer ved utgangsdøra - han er ferdig påkledd. Jeg får vrengt av meg jakke@&*#%et fått ermet ut av - ermet, regelrett stapper ene armen inni, kjører på til det butter og hiver jakka rundt, satser på at jeg treffer den andre inngangen til arm.

Noen minutter forsinka går jeg nesten på snørra ned trappa fordi jeg ikke rakk å knyte lissene, det gjør jeg foresten aldri. De har dobbeltknuter så jeg skal slippe det der - takker meg selv mumlende, for at jeg ikke gadd å knyte den igjen etter kveldsturen i går kveld. På stive pinner prøver jeg å ta en lett jogg mot bilen gemalen har startet opp - alt er klart for lege og videre tur til svigermor. Det er bare det at hverken kneet, hoftene (og jeg) egentlig ikke vil noe av det enda.

Jeg nærmest velter inn i bilen, får alle kroppsdeler innafor så jeg får igjen bildøra og begynner å krangle med «sælan» Jeg tror jeg sier det, men gemalen skvetter når jeg kakler «kjørrrr»

...det er ikke det en gang, det var spådd variert sol og skyer, men foreløpig har vi fått grått og trist. Men i været er gemalen og frua på vei til legekontoret. Der er vi aldri alene, der sitter det syke mennesker - dette er da ikke noe blivende sted sier jeg til gemalen som flirer i retur. Både høy og svak summing fra medsammensvorne høres, idet jeg bryter meg ned på første og beste pinnestol. Får akkurat igjen pusten før damen fra lab’en ljomer ut mitt navn. Et lite stikk seinere (?!) er det å stavre seg tilbake til pinnestolen for å vente. Vente vente.

Når det blir min tur er jeg så stiv etter den lille seansen der hjemme, at jeg på et tidspunkt vurderer å spørre - om de ikke tilfeldigvis har en sånn liten sekketralle et sted?! Føles unektelig mye enklere ut å få meg inn på kontoret via den, enn at jeg skal prøve å klore meg inn selv før det er tid for neste pasient.

Men jeg kommer meg inn, gjør jo alltid det. Og etter en liten prat - om ditt og datt er jeg på god vei ut igjen, du kan nesten tenke deg at jeg snudde i døra, så får du en helhetlig og fin historie. For så lang tid kan det nemlig ta, når jeg er i mitt ess.

Derifra er det å betale på «automata» før vi nikker morna mot det øvrige klientell, hvorpå den ene voksne pene ungdommen tror jeg er mammaen hans og roper maaaaammaaaaaa når jeg finner døra ut. Ut i frisk luft, ut til bilen. Ut til. Pokker....jeg tok ikke med kaffe. Halvannen time til minst uten kaffe?! Mat?!

«Herr gemal, vi må stoppe et sted. Frua må fylles på» vi stopper, fanger frokost, herlige nysmurte baguetter med ost og skinke 🙂 Rakk ikke ta bilde, var så sulten 😉 Og mens jeg surra rundt meg selv hjemme hadde gemalen traktet kaffe, tatt med både termos og kopper. Herlige fred - dette gjorde dagen sin.

Og nå venter svigermor på oss. «Kjørrr»

(Håper du leste det i en humoristisk tone, det var i så fall deg vel unt) 🙂 Nå mangler det bare at jeg er som en geléklump når vi kommer frem. Det hadde likna seg.

Oppdatering tirsdag ettermiddag: Nå skinner sola, geleklumpen har greid seg veldig veldig bra - med begynner nok å bli en liten smule sliten nå 😉 Bedre oppdatering kommer seinere i kveld.

#humor #ironi #skriver #kåseri

Dagen i et lite sammensurium..

Kvelden er her igjen, og denne dagen har vært innholdsrik nok den. Jeg har ikke fått gjort noe som helst av det jeg mente jeg skulle innendørs. Jeg kom nemlig på at jeg (isjameien) hadde glemt noe - så fortvekk blei det en ettermiddag i kreativitetens verden for frua.

Bilde ville nå vanligvis vært her 😉

Nå har jeg jo sletta så mange bilder, at jeg ikke har igjen noen grå og gustne himmelbilder. Lei deg for det?! Skulle jeg tatt et? Gliiis.

Nei jeg har nok ikke fått slettet så veldig mange, en del - resten får jeg ta en annen dag, skjønte du ikke hva jeg mener nå så les bare H E R =))

Dette kunne vært kveldens himmel - det er så nære at jeg lar denne få komme til likevel 😉

Ettermiddagen min gikk altså med til å lage et kort. En jubilant (rundt tall) får sitt kort allerede til helgen, og da får nok du se det også tenker jeg. Gaven ordnet jeg før helgen, da setter du nok sammen resten, alt henger sammen med ærendet jeg var ute på for noen dager siden.

Apropos jubileer og gaver - tidligere i kveld publiserte jeg et unikt og fint gavetips, gikk du glipp av det kan du, om du vil lese det H E R =))

Morgendagen blir et aldri så lite rot for min del. Først møte fastende hos doktor «dyregod» før ferden helt plutselig går oppover til svigermor 🙂 Det blir nok en fin dag, en lang dag - men helt sikkert en veldig veldig fin dag. Svigermor er gull 💜

* Men med det må jeg bare beklage, til deg som venter på ukens bok - den kommer jo fast hver tirsdag den, men nå rekker jeg nok ikke å få den ut, og på lufta før sent i morgen kveld, eller onsdag morgen. Regner med jeg blir tilgitt og vel så det - for det 😉 Men synes likevel det er greit å si i fra, så lenge jeg har gjort det til fast takst, og jeg vet noen venter. Det er veldig veldig koselig å vite 🙂

Helt på tampen sitter jeg å tenker over hvor givende en blogg faktisk er. Hvor mange steder, hendelser og livssituasjoner en får lese om. Og med det få ta en bitteliten del av - som man ellers ikke hadde hatt helt den samme muligheten til, uten en blogg.

Med blogg blir det samtaler og bekjentskaper. Takk til alle som leser, og som jeg får følge langs livets snublete stier. Det er veldig veldig koselig 🙂 (alt er relativt, men tror du forstår hvor jeg vil hen)

Med det vil jeg minne om muligheten for å treffe frua. For en ukes tid siden skrev jeg et innlegg, hvor jeg luftet interessen rundt et blogger-treff hos en veldig sprudlende dame i Brandbu?! Datoen er satt til den 28.04. Ingen som har kunnet svart ja enda - så det begynner å spøke bittelitt for arrangementet, men kanskje det kan bli noe likevel?!

Har du lyst og mulighet så er det bare å klikke seg inn på innlegget via linken og eventuelt gi et konkret pip om at du vil være med 🙂 Linken ;-)

Det var alt fra meg i dag, en riktig god natt, og en fin tirsdags morgen ønskes deg fra

Når penger blir pynt..

Bokstavelig talt, usponset tips til den som har alt 😉

Penger kan brukes til, mye?! Men mye kan man ikke få for penger! Selv om en ikke kan kjøpe, eller få alt for penger, så kan penger være mer enn penger.

Jeg har som før nevnt, og som mange andre familie i USA. Jeg er heldig å ha en stor familie spredt rundt «over dammen» og båndene har med årene blitt sterke. Familien min der borte står høyt i kurs hos meg, jeg er veldig glad i dem - og for den gode og hjertelige kontakten ♥

Ironisk nok skulle vi byttet plass litt, det er et par der borte som er litt over middels glad i Norge, og som er veldig glad i Norske ting, antikviteter og gjenstander som knytter dem hit. Mens jeg?! Vel jeg er veldig glad i Amerika, sørstatsmusikk, country / western og det «glade» 50 tallet (alt er relativt) Så jeg på min side er jo da glad i ting som knytter meg dit og til dem. Vi fant uansett ut at det beste er å bli der vi er, og heller besøke. He he 🙂

Men over til penger igjen. Da 60 års dagen for hun ene nærmet seg klødde jeg meg veldig i knollen. Hva skulle jeg finne på til henne?! Noe som var veldig Norskt, noe hun kunne like - og som kunne knytte henne hit og til oss?!

Det var da jeg suste rundt på fjaseboka at jeg brått fikk se en side. Der innenfor befant det seg en kar med en fin hobby. Der og da fikk jeg ideen, en peng... En 5 øring med elg på ble med litt hamring og diverse behandling tryllet om til... en ring 🙂 En ring i hennes størrelse ble sendt over i hurra innpakning, og hun ble så glad som hun aldri før hadde vært.

Jeg fikk et bilde som jeg har fått lov til å vise deg her.

Veldig koselig å finne på en gave som treffer akkurat der meningen befinner seg 😉

Men, jeg ville jo igjen knytte meg dit også, gemalen med - så for vår del ble det hver vår Silver Morgan Dollar.

Tøff ikke sant?! Vi syns i alle fall det 😉

Ikke noe vi bruker til hverdags noen av oss. Jeg tåler ikke nikkel, og en del andre blandinger - så jeg bruker min bare til pent. En dag eller to går veldig greit, veldig mye sølv i en Morgan Dollar, så selv om en er allergisk så er ikke alt håp bortevekk.

Hva man ikke kan få av, og for penger?!

Ikke bare ringer heller, anheng, mansjettknapper, slipsnål, øredobber, armringer. Er det mulig å lage, så kan det helt sikkert bli 🙂

Så denne mandagen serverer jeg herved et tips. Har du et ønske selv, eller lurer fælt på hva en eller annen skal få til en stor dag?! Penger kan være mer enn penger 😉

Flere der ute som lager smykker og diverse av mynter som hobby. Har du en fin peng selv som du kunne tenkt deg noe annet av, så tar mange i mot mynter også - og sender deg den tilbake, i den form dere blir enige om 🙂 prisene er heller ikke urimelige syns jeg. Ja ok, en kan ikke regne ut i fra myntens verdi - ikke disse vi har hvert fall. He he he.

Pussig er det nå uansett å tenke på, at gamle mynter kan bli til smykker, helt utenkelig noen år bakover. Helt hinsides. De som sendte ut akkurat disse myntene så nok aldri for seg at de skulle bli smykker en dag. Men har man noen gamle mynter med minner, så kan man få noe ut av dem - noe som ikke er ensbetydende med at de blir liggende gjemt i skuffer og skap 🙂 Og da kan det muligens være en fin gave til den med minnene?!

#peng #mynt #smykke #ring #gave #gavetips #hobby

Veldig mange bilder..

God dag, og mandag til deg 🙂

Håper den ikke er blå 🙂

Her i brøtte er den i full gang. Gemalen er ute på egenhånd denne formiddagen, så Ludvik og jeg styrer skuta her hjemme. Vel, styrer og styrer - tipper du lett kan gjette hva jeg holder på med?! Jo jeg er snart ferdig med med en bok, så nå er jeg snart klar for å kaste meg over innholdet mellom to nye permer. En bok jeg nevnte litt mer om her inne for noen dager siden.

Den som handler om en dame, som av andre får vite at en nabo, en blogger skriver om henne og hennes liv - uten at hun vet om det vettu - blir spennende å lese den. Håper jeg liker den nå da, nå som jeg har nevnt den flere ganger. Hehe.

Uansett, det første først. Har det med å spore lett av jeg gitt 😉 skulle nok hatt en truck. Ja bokstavelig altså, en som kunne letta meg litt fortere tilbake til det jeg skriver om 🙂 Hadde nok holdt med en liten gaffeltruck. Men syns ikke vi har plass til noe sånt, så ser det fort litt rotete ut 😉

Ja ja. I dag skinner ikke sola like sterkt over meg, ser den ikke i det hele tatt faktisk, stor «fare» for lett regndryss over Hadeland utover i dag - men jeg smiler for det. Det er 12 varme ute. Så ute er der vi er.

Prøver å nekte at været bestemme over humøret mitt, hvis jeg har noe jeg skal ha sakt om det. He he. Mer enn nok at været kludrer til litt for for kroppen og formen min. Uten at jeg skal skrive så alt for mye om det her. Dette er hovedsakelig mitt lystige hjørne 🙂

Tidligere i dag kikket jeg litt på bildene mine på telefonen, jeg tar vanvittig mange bilder. Og jeg greier pokker meg ikke slette en brøkdel av de. Til nød landet jeg på 234 slettede bilder i sta, men jeg har igjen over 2300 bilder på mobilen. 2313 er det for å være eksakt på kamerarullen.. og 455 videoer. 2767 totalt.. Å alt er bittesmå øyeblikk jeg ikke greier meg uten?! Håper jeg greier å innse at jeg nok kan slette litt til 😉 Hvert fall noen av de siste på bildet av bilder under her, som jeg til og med har to av. . .

Flere som har masse bilder på telefonen, som blir der?

Skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke får meg til å slette flere! Jeg mener, det er da ikke så vanskelig. Hvert fall ikke når jeg har de på en minnepenn OG Mac?n - enda ligger de å tar plass på telefonen. Viktigst at de er akkurat der føler jeg visst. Snodige greier, men det henger sikkert sammen med at det er mobilen som er med rundt om kring, den man lettest kan vise frem fra 🙂

Noen av de er bilder jeg er livredd skal forsvinne for meg, og en del bilder jeg ønsker å ha lett tilgjengelig tilfelle noen spør om noe. Jeg har jo bilder av alt kjekt. Alt fra ei lue til bæssmors fjernkontroll til tv-en hjemme. Veldig masse «kjekt å ha» men jeg skulle nå faktisk gjerne sett, at jeg greide å fjerne en god del til 😉

Gjøre meg hard å se hva jeg får til. Men ikke spør meg hvordan det gikk. He he.

Ellers suser dagen avsted, slik de har for vane. Jeg har ca tusen ting å foreta meg innendørs, derfor sitter Ludvik og jeg ute. Jeg orker ikke tenke en tanke over hverken klesvask eller husvask akkurat nå, så jo - været og stemningen har nok funnet en liten holdeplass i meg foreløpig i dag likevel, sånn halvveis, et lite pitstop, men jeg har i så fall ikke frivillig gått på doningen.

Sitter ute som sakt, i 12 varme med den tykke boblejakka på. Hører på pippipene og at det sildrer godt i takrennene - det er snart bart på taket. Hurra. Små gleder 🙂 Om ikke alt for lenge kommer gemalen hjem igjen, da får jeg vel se om jeg ikke får gjort noe inne. Men til da skal jeg nyte utelivet på planken (terrassen)

Senere i dag kommer det som vanlig mer fra meg her inne. Flere innlegg klare i hodet, gjelder bare å porsjonere meg selv best mulig. He he. Litt av en jobb det til tider det der 😉

Lag deg en fin dag så lenge 🙂

En søndag i brøtte..

(Frua kåserer selv 😉)

Det nærmet seg sakte men sikkert kvelden, gemalen holdt ennå på med sine prosjekter over garasjen, modelljernbane, fjell, trær. Han hadde kommet ned for en pause nå og da - for å fortelle frua hvordan det og det prosjektet sakte men sikkert tok form, hvordan noe annet utviklet seg mens det første tørket. Det var mange prosjekter der oppe, og det ble så fint og bra alt sammen. Hun var ikke den som stoppet gemalen sin.

Hun selv hadde sittet ute på terrassen hele dagen, kost seg med kaffe, sukkererter og en god roman. En bok hun gledet seg til å fortelle andre om, en lærerik bok om hun fikk si det selv. En bok med en dyp handling - om å leve. Bestemme over eget liv, leve med sine hindringer, hvordan takle andre sine hindringer mens en prøver å holde tritt med seg og sitt. Alt sammen flettet sammen i en historie langs slitne veier i USA. En bok til ettertanke.

Hun leste og la den fra seg, leste mer - ny pause. Måtte fordøye, flire, tenke. Mens hun leste videre i denne sterke boken kunne hun ikke unngå å tenke «håper jeg slipper å oppleve dette enda nærmere» de hadde vært vitner til noe liknende begge to. Både hun og gemalen hadde vært igjennom veldig mye av det, fra utsiden. Nuvel, omtalen av boken skulle hun skrive senere. Alt til sin tid.

Mens kvelden sakte listet seg innpå, og kastet skygger over deler av terrassen kom gemalen litt etter litt nærmere målene for prosjektene, og hun leste seg stadig videre mot den andre permen. Mens hun satt der i kveldingen var hun glad for å ennå høre snøen smelte over hodet hennes. «Drypp drypp drypp. Skvalaralarala.. Stopp. Drypp drypp.»

I skogen rett ved hørte hun skogdua, og over den var solen sakte på vei ned.

Dagen hadde vært god og fin, selv om de hadde vært adskilt store deler av den så hadde de begge hatt en strålende dag. Gemalen kunne med god samvittighet kose seg med sin store hobby mens hun koste seg med en av sine.

De var ikke et par som til stadighet måtte sitte sammen hele tiden. Å være på samme tomt var godt nok i blandt. Frua fikk ikke lest en eneste side i boken sin hvis de satt sammen, og gemalen hadde jo da heller ikke fått jobbet med sitt. Til middag hadde de stekt seg noen karbonader og egg på brødblingser, ingen av dem ville ta opp tid ved å lage en stor søndagsmiddag akkurat denne søndagen i gemalens langfri fra jobb. De hadde som vanlig sett en episode fra en av deres favoritt sit-kom mens de spiste. Så hadde de samtaler lett over en kaffekopp før han igjen fant sine prosjekter, og hun fant boken.

Når kvelden kom for alvor - og det var på tide å trekke inn ville samtalene flyte lett. Det visste de like godt begge to.

Da ville de begge fortelle lystig og ivrig om sin dag, selv om det bare hadde vært noen meter og en vegg mellom dem.

Gemalen ville fortelle med en iver godt ivaretatt siden barndommen. Han ville vise bilder tatt med mobiltelefonen, og gestikulere med armer og ben. Frua ville smile, lytte, se og svare. Kose seg med entusiasmen, gleden i tonefallet, og ikke minst rose hvor flink han var. Han lagde det aller aller meste av scenene selv, fra bunnen av. Noe hun i sitt stille sinn visste utmerket godt at hun ikke hadde hatt tålmodighet til.

Etter en passe lang stund ville det bli hennes tid for å prate, litt om boken hun leste, hvor mange puser hun og Ludvik hadde sett - hvem de hadde hilst på. Da var det gemalen som villig ville høre, komme med en kommentar eller to.

Så ville de smile til hverandre slik de alltid gjorde. Det var slik de var, slik de fungerte. Hver for seg, og sammen ❤

Med ett var solen gått ned, dagen var blitt til kveld. Gemalen kom ned fra rommet over garasjen, og han begynte å fortelle nesten før han rundet hjørnet på terrassen der jeg satt. Armer og bein gikk over alt som trommestikker. Han var såre fornøyd med alt han hadde fått ut av dagen, så var det hennes tur - fortsatt med nesen i boka. Fortsatt ikke helt klar for å legge den fra seg. Men det begynte å bli kjølig - de måtte trekke inn. Og der fortsatte praten - til de smilte blidt til hverandre. Det var slik de var, sammen ❤

Forutsigbart var det kanskje, såpass at frua begynte å skrive lenge før det faktisk skjedde. En trygghet i å vite hvordan tingene er, og hvordan kvelden ville bli.

Snart ville det være tid for å gå en passe lang tur med Ludvik, før kvelden stille gikk over i natt. En god natt ville det nok bli, etter en fin dag.

De ville klemme og susse hverandre en riktig god natt, denne som alle andre. Gikk aldri til ro i uenighet, aldri ro uten gode ord. Aldri sovne uten de tre kjærligste ord som fantes 💕

#skrive #kåseri

En tom dosett til sønda’n..

Hei hei 🙂 En ny dag er i gang, fuglene synger og sola skinner. Bla bla bla, og det er søndag 😉

Joda, det er en fin dag, alle dager er jo fine. Vi skal vel bare være himla glade for at det er en ny dag å se frem til. Så denne dagen skal bli god - enten den vil eller ikke.

For noen dager vil jo ikke helt. Nå tenker jeg ikke bare kroppslig, men når kroppen er litt uenig, så er det akkurat som at resten av huset støtter oppunder.

Slike dager starter med at det er tomt for dopapir på hylsa, og at gemalen sover enda. Den fortsetter med at kaffedunken er tom så den må fylles på før jeg får satt over de nydelige dråpene. Når jeg da snur meg for å ta et knekkebrød så tok jeg selvfølgelig det siste fra den halve husmann pakken til lunsj i går, så jeg må åpne en ny dobbel - pakke. Sier som Finn Bjelke så fint sa det i en lydbok «emballasjefaenhelvetet» jeg er så enig 😉

Med knekkebrødet smurt er det tid for den daglige dose vitaminer og diverse. Men toppen på kaka er at dette surrehodet hoppet over søndagen - så dosetten er tom også. En tom dosett til sønda’n. Det er da jeg skjønner et par ting. At 1) ja jeg var veldig daff i går, og 2) nå kan jeg bare daffe i dag også - for nå er jo det meste fylt opp igjen 😉 he he.

Utviklingen av dosett har heldigvis ruslet videre den også. Husker godt de blanke med striper for hver dag. Med røde detaljer. Sånn ville jeg ikke ha. Tungvinte å bruke - men når jeg så denne her på apoteket for litt over året siden, så fanget jeg en til oss hver. Så stilig - og ikke minst kjekk da hvis en skal bort noen dager..

Med kaffen i koppen og knekkebrødet i magen går turen ut, der ser jeg enda en bekreftelse på at dagen i går var en av de ekstra daffe. Ute ligger det igjen sitteputer. Kalde sitteputer, inn å bytte til husvarme puter klare for å bli sittet på 😉

Tørker over litt, å setter meg godt til rette. Da kommer jeg på at jeg glemte boka mi inne, rusler inn å henter den - finner meg godt til rette i stolen ute, mener jeg skal ta en slurk av kaffen?! Hvor er den nå da?! Inn igjen - å da må surrehodet ta seg en ekstra runde, for i tankene rundt pute og bok så har jeg glemt hvor jeg satte fra meg koppen. Å ja, det går an - og jeg får det til. Flere ganger daglig faktisk. Sånne halvt ubetydelige ting kan fort gå litt i surr når hovedtanken er større. Er målet at jeg skal ut, så kan det på en morsom dag gå helt i surr på veien ut. For det er jo da ut jeg skal 😉

Er neppe alene om det heller?! Hihi.

De to siste bildene er ikke nye som du ser. Motivet er akkurat det samme, teksten også - så da blir det litt sånn, ubegrensa hvor mange ulike vinkler jeg får av sola 😉

Nå er i alle fall både kaffe, bok og frua fornøyd. Nå kan dagen bare fortsette. Men jeg burde vel gå inn igjen å få tatt opp middagen fra frysen....

Lag deg en fin søndag så lenge 🙂

#humor #ironi #dosett #blogg

En kald grill til natta..

Kvelden har nådd oss etter en fin dag, en fin dag med sol og grillings. Gikk du glipp av grillseseansen kan du lese det H E R, om du vil =)

Selv om vi grillet litt lettvinn mat på påskeaften, da lillegrill var helt ny i hjemmet - så startet vi offisielt grillsesongen i dag. Ser for oss mange fine stunder ved siden av denne lille kjekke saken 🙂 Tre hus på rekke og rad fyrte opp samtidig i ettermiddag, kan tro det luktet....rart over feltet her?! 😉

Alle luktene endte opp her, men når jeg fikk skilt de fra hverandre - så ble jeg....mett. Jeg orka ikke spise opp middagen min i dag (heller) gitt.

Det er nok den eneste «feilen» med eksempelvis grillmat. Jeg blir mett nesten før maten lander på tallerkenen. Faktisk ikke så veldig morsomt, for det er jo så godt.. Men men, nå er grillen kald - og satt litt unna for nysgjerrige poter. Hadde vel bare manglet, om Ludvik så sitt snitt til å rive ned hele greia så det skulle bli sopings og spylings på agendaen. Nei. Bedre å huske å sette unna med en gang 🙂

Ja ja. Dette har kanskje ikke vært den mest humoristiske uka servert fra meg, de siste dagene har løpt avgårde i sol, må passe på å nyte sola mens den er her 😉 Nyte og lade opp til hva enn som kommer. Alt til sin tid som det så fint heter.

Innrømmer lett at jeg blir litt daff av solrike dager og jeg, jeg blir om mulig enda blidere, sola gjør noe med meg - men, ja nei jeg vil ikke si jeg blir lat, men daff. Har jeg plassert meg i godstolen ute med en bok, og eller musikk etter en gåtur - ja så sitter jeg der. Sitter der og hamstrer opp c-vitamin lageret til den store gullmedalje. Var nok noe slunkent der etter denne lange vinteren.

Håper du har hatt en god lørdagskveld, nå er natta i gang. Ha en god en 😉 Håper plussgradene holder seg her i natt. Ønsker resten av snøen dit pepper?n gror, om ikke lenger 🙂

 

Grillings er bra..

Ludvik var så fornøyd som han kunne bli, folka satte lillegrill på bordet i ettermiddag - og fyrte opp. At grillen kommer frem er jo ensbetydende med at også mat kommer til syne. Mat er godt, Ludvik er glad i mat, vår mat 😉 Ikke skjønner jeg at han orker å mase og holde på, han får jo nær sakt ingenting - men luktene er jo et eget kapittel. De er himmelske, noe jeg er helt enig i. Grillmat på kullgrill lukter godt. Helt nammenam faktisk.

Her om dagen viste jeg frem hvordan Ludvik venta på at vi skulle grille - var vel heller det at grillen sto der hvor han absolutt skulle ligge, men samme det 😉

*~*~*~*~*

I dag ble det en annen låt, når grillen kom på bordet 😉

I løpet av et bittelite millisekund var Ludvik på plass, i motsetning til frua så er som regel Ludvik på plass - akkurat der det skjer, og når det skjer 😉

Men som alltid når man skal grille, så er det aldri «bare» grillen kommer som regel frem først. Så tenner man på, og lar den surre for seg selv mens man gjør i stand salat, saus og ja, tilbehør inne 🙂

Å nei. Ludvik var ikke ute alene med grillen, tilfelle noen skulle tenke det. Det skjer a l d r i!

Det tar jo sin tid dette her med grilling. Mens «far» sjøl snekret salat og diverse inne, satt frua å surret for seg selv ute - sammen med Ludvik, ja å grillen da 😉 Før det var min tur til å ta over kasus innendørs.

....joda «kråka» det kom mat, det ble dinner for two her ute i herlig vårsol 🙂 Dessverre for deg muligens, hurra for oss. He he. Ok da, du fikk jo litt ris når vi hadde spist ferdig 🙂

Men du ødela faktisk hele moroa i innlegget mitt du mutt, du la deg uten å mase når vi satte oss til bords. Makan.... Han maste ikke før vi var ferdige - første gang i historien.. He he. Men det var jo bra. Bevares 😉

Dette var en perfekt dag for grillings, og den lille grillen er helt ypperlig for to stykk sultne mennesker. Plass til akkurat det en vil faktisk, den er ikke liten som den ser ut 😉 de er skjelden det. . . .

Når maten var trygt i magene, og alt var ryddet vekk igjen senket freden seg rundt grillen igjen. Gemalen sovna, mens jeg gjorde ferdig og publiserte dette innlegget 😉

Så, hva skal jeg finne på nå montru?! 😉 Noe «hyss» kanskje?! Hvem vet. Ikke jeg, enda. . .

Ha en fortsatt fin lørdagskveld 🙂

Jeg spør deg jeg..

Hei hei 🙂

Håper lørdagen farer avsted med et smil. Her smiler den, vel - sola smiler, og da trenger ikke jeg heller jobbe så fælt med mitt heller. He he. Det hjalp også en smule at det på snap?en fort ble observert, at jeg ikke hadde leppegreier med farge på under den første snutten hos frua i dag. Det ble rettet opp promte 😉 Morsomt at det der har blitt en «greie»

Har du gått glipp av det, så kan du lese innlegget som startet det hele H E R =))

Veldig moro dette med å ha bloggen på flere fora faktisk. Deler ulike sider av meg på ulike fora. Noen ganger kommer det litt mer utbrodert ut på bloggen, like ofte ikke. Frua har både Facebook - Instagram og SnapChat. Alle steder under samme navn - jernbanefrua 🙂

Nå pensa jeg rett inn på et sidespor, men vennskapsdøra er på vid vegg i alle fora - bare å like, følge eller legge til, hvis du vil 🙂 Uansett, frua finnes på andre medier også - så vet du det.. Du som har blogg, har du din på flere fora forresten?

Lørdagen vår er foreløpig av den rolige sorten. Gemalen koser seg. I skrivende stund holder han på med sine tog og prosjekter over garasjen. Han er midt i et isopor kasus. Det skal visst bli både det ene og det andre. Det er endringer på gang på banen. Alltid i endring, nye spor, veier, trær og fjell.

Jeg for min del sitter ute på terrassen, ser utover og tenker litt på bloggen mens jeg nyter sola. Tenker at det er vel på tide å fjerne vinteren fra bloggen snart nå vel?! Bytte ut headeren med noe mer snøfattig, kanskje se litt på noen andre design - kikke litt å se hva en kan finne på. Få vekk snøen er nok første prioritet i alle fall 😉

Våren er jo gjerne tiden man tenker litt på forandringer, når en del nyttårsforsett rundt om har gått dukken begynner tankene å fly - mest ute kanskje, litt inne. Våren altså - det er noe med den?! Har man hus og hage så kommer tankene fort her hvert fall, kjenner kreativiteten begynner å boble så fort sola har dukket opp tre dager på rad.. Sitter å kikker oss rundt, tenker. Snakker. Hihi.

«Skulle vi planta noen blomster der?» samtalen går mens man raker plenen fri for dødt gress.

Vi venter, vi venter alltid. Ikke fordi hagen enda er helt hvit, er vel ca en halvmeter snø i hagen enda, gidder ikke plante i snøen jeg hvert fall 😉

Men det er sånn vi fungerer kanskje?! Når våren kommer er vi så klare for farger og «liv» at vi må finne på noe. Er nå fint å pusle ute også da, gjøre det fint rundt seg selv. Selv om vi velger å hoppe glatt over de første uteblomstene så er det jo koselig å se dem. Bevares 🙂

Nå har vi bodd her i snart 6 år, og enda har vi ikke kommet til noen endelig konklusjon i hagen. Snøen har kommet og gått hvert år, vi snakker og tenker, så kommer snøen 😉 Ingen hast, vil ikke sette i gang noe en vil angre på. Ikke minst med tanke på den lille minigraveren vi har - Ludvik. Han har jammen meg gravd opp nok hull til busker og kratt. Dæven døtte så mye jord vi må fylle på med. Tror ikke vi lander på så mange busker og kratt uansett, plenen er helt rett - grei snømåking å klippe plenen her 😉

Uansett, drar meg tilbake og i land med dette innlegget, tilbake på det jeg startet å tenke på nå. Bloggen. Jeg skal pusle litt med den til snøen går 😉 Krysse labbene for at den ikke må vente like lenge som hagen (glis)

Skal i alle fall se om jeg får til en ny header uten snø snart, og kanskje noen forandringer i designet. Mange som liker at profilen er synlig har jeg skjønt?!

Hvorfor ikke da spørre deg først som sist?

Hva slags design liker du å se, på andres blogg?

Liker du farger, profilen lett synlig, enkelt design eller - ja?! Hva fenger deg når du besøker en annen blogg? Og hva liker du å lese om hos andre som får deg til å komme igjen?

Jeg velger jo det jeg synes er fint, og skriver det jeg har på hjertet, men å høre hva du tenker og mener kan være både givende og koselig 🙂 Hvordan ville det vært?! Jeg prøver 😉 Håper på en konstruktiv mening eller to, og ikke alt for mange standardfraser.

Jeg fortsetter å sitte ute og kose meg i sola. Om et par timer skal vi fyre opp lillegrill, kose oss med grillet pippip og råkost. Følger du frua på snap så får du sikkert se det 😉Frua er som regel der det ikke skjer, hu er der lenge etterpå - men i dag tror jeg hu er akkurat der hu skal være 😉

Lag deg en finfin ettermiddag.

Greier ikke det jeg..

Happy caturday, lørdag - eller hva du nå velger å kalle dagen 😉 Den er uansett i gang, og her ser det ut til å bli nok en godværsdag 🙂 Hurra.

Herlig å sitte ute å høre at det tiner, har enda nok snø å ta av - men slipper heldigvis å gå turer med brodder lengre. Hurra for det også 🙂 små gleder.

Her i brøtte ligger det an til en hobby, lese = kosedag, litt utpå dagen fyrer vi opp lillegrill, og resten av dagen får suse avgårde som den vil. Vi har ingen store planer av noe slag, nyte solveggen tenker jeg. Det er herlig det.

Ludvik nyter også litt sol. En snap gemalen sendte rundt i går nådde ikke bloggen før i dag 😉

Det er noe helt eget når været er så godt at en kan sitte ute hele dagen, da er vi nærmest bare innom huset. Vi liker oss best ute alle sammen her, helt til gradestokken forteller at det er på tide å gå inn.

Jeg greier rett og slett ikke være inne jeg, når været viser seg fra fra en ok side. Så lenge det ikke er veldig kaldt og nedbør, så er jeg ute. Samme hvordan formen er. Den vinner ikke over sola for min del 😉

Liker du deg mest og best ute, eller inne?

Vi er så forskjellige, også der. Uavhengig av vær. Noen liker seg best ute, andre holder seg mest inne. Så har vi dem som sier at dem liker seg best ute - men er mest inne. Eller de som ikke liker sola, og dem som digger regn. Vi er nok godt representert alle sammen 🙂

Ludvik er vel litt der, han burde ha digga snøen, men liker best sofaen. Han har et utrolig godt sovehjerte, og liker ikke kjempelange turer. Det siste henger nok mest sammen med hoftene. Når snøen en dag går, og gjørma og klinet på stiene forsvinner så har jeg igjen lyst til å prøve. Får ta med litt i sekken og ta flere pauser 🙂 Det er en del steder rundt her vi enda ikke har sett. Blir nok så bra så.

Men det første først. Sola. Frua skal nyte sola.

Lag deg en finfin lørdag så lenge.

Den 12 mann..

Uten å røpe noe av historien.

Kvelden er her, men akkurat nå er frua litt ettertenksom. Vi satte oss ned med litt munngodt (ble ikke spist) og filmen «Den 12 mann» kanskje ikke den ultimate fredags-kos filmen, men en jeg har sett frem til å få sett. Hørt mange rose den opp i sky. Selv om, og på tross av alt den inneholder.

Jeg har alltid interessert meg for andre verdenskrig, og ikke minst etterkrigstiden. Aller mest her i landet, og med det vokste jeg opp med de gode gamle Norske klassiker filmer, sketsjer, viser og revyer. Det var noe annet den gangen. Da det ble mulig begynte jeg å abonnere på de gamle filmene, og jeg husker det som det var i går da jeg fikk filmen «Ni Liv» i postkassen.

Jeg trodde det var en komedie av typen «Fjolls til fjells» men da fatter fortalte meg, at det var filmen om den bragd Jan Baalsrud gjorde under krigen - og at den nok var litt for sterk kost for meg å se akkurat da, ja da la jeg den vekk. Helt vekk.

Jeg så den ikke da, og den har fremdeles plasten rundt seg. Som ny! Jeg har med andre ord enda ikke sett den filmen.

Men i kveld har vi sett «Den 12 mann» filmen om samme mann, den samme historien - bare en del år, og tekniske ferdigheter frem i tid. Ironisk nok startet jeg med den. Aiii.

Jeg har lest boken «Ni Liv» er basert på, så jeg følte at jeg hadde historien noenlunde innabords, men jeg angret rimelig fort - på at jeg ikke så forløperen først. Fått et kanskje mildere første møte, med bildene til den sterke boka. Å kaste seg utpå denne nyeste filmatiseringen i kveld var nesten det samme som å kaste hjertet mitt til gribbene.

Jeg endte under et pledd, og med litt tørkepapir. Dette var sterk kost.

For deg som ikke har lest noen bøker om historien, eller sett filmen enda - så skal jeg ikke røpe noe som helst. Jeg håper de aller aller fleste vet noe om historien, og hvilken bragd dette var. Noe jeg tror de færreste av oss greier i dag, de færreste den gangen også!

Dette synes jeg er en veldig godt laget film. Den fortjener alle prikkene på terningkastene den har fått, og det er en film jeg håper alle ser. Ikke en man starter opp og slår av, fordi den er kjedelig eller i tøffeste laget. Sannheten var og er tøff den! Beintøff og brutal.

Jeg tenker også kanskje et hakk høyere opp, selv om mange på toppen nok har sett den, og tenkt sitt. Så funka det vel i grunn ikke så bra?! Da tenker jeg på eldreomsorgen vi har i dag, eller generelt sett mangelen på, mange steder i landet. Ikke alle steder bevares. Men mange plasser...

Ikke glem at det er barna til krigens helter som pleies i dag. Barna og barnebarna til heltene våre! Tenk litt på den, og hvor vi hadde vært i dag, om det ikke var for dem!

Ha en god natt 😉

#film

Gemalen - frua 1-0..

Frua deler av dagen sin..

Når gemalen var på beina igjen etter nattevakt var tiden inne for en tur ut. Tidligere denne uka fikk jeg en forespørsel, om jeg eller vi kunne utføre et ærende for svigermor?! Klart vi kunne det - bare moro å hjelpe til, ikke minst det å ha et litt ekstraordinært ærende for tur.

Men gemalen tenkte nok sitt skjønte jeg litt senere. Han har fri natta som kommer, så han foreslo denne fredagen - da han nok gjettet at frua kom til å snike knollen innenfor flere dører enn vi såvidt har snakket om 😉 Ved siden av der ærendet skal forgå ligger nemlig en butikk med masse leppegreier, og ved siden av der igjen ligger to bokhandlere, bare sånn for å nevne noe.

Joda, gemalen kjenner nok frua si for godt til at vi «bare skal» når vi først er ute. He he. Vi pleier jo å snakke litt om slike utflukter på forhånd vi da. Samler sammen ærender i hodene våre, legger opp løypa og tar en skikkelig tur - når vi først skal ut, og som regel får da frua sett på en del mer i tillegg.

Det er ikke det at jeg er så til de grader glad i shopping og butikker, men som jeg tidligere har nevnt her inne - så har jeg en del utfordringer som gjør at jeg ikke er utenfor feltet her hver dag - utenom turene med Ludvik altså, så det er av og til rett og slett supert - å se noe annet 🙂 og på en god dag så utnytter jeg det til det fulle, selv om jeg blir helt utkjørt etterpå. Det er verdt det innimellom!

Kikke litt rundt, ikke nødvendigvis shoppe - men få litt input, kanskje en kreativ ide eller to.

I dag ramset jeg opp en del ting jeg ville kikke på, totalt var lista i hodet mitt på 7 plasser. Fikk bare et glis til svar. Ok. Etter å ha utført svigermors ærende delte vi oss, slik at gemalen fikk gjort sine ting - og jeg fikk begynt på mitt.

Etter halvannet ærende, det vil si at jeg ikke fikk utrettet det jeg ønsket i den første bokhandelen - og sto midt i den andre når gemalen tok meg igjen. Han var ferdig med sitt, og jeg fikk heldigvis gjort mitt i den butikken. Så gikk vi ut igjen mens vi småskravlet. Ja riktig - vi gikk ut igjen. Mens vi bablet om løst og fast fikk gemalen meg til å glemme alt det andre jeg ville og skulle, så satt vi plutselig i bilen på vei til matbutikken.....

Gemalen - frua 1-0. Han tok rotta på meg der gitt, den glisende gemal. Alt jeg ville se forsvant ut av topplokket mitt, mens det samtidig ble fylt opp av svadaprat 😉

For å døyve den forsmåddes «smerte» denne fredag den 13, fanget jeg med meg en eske sukkererter fra butikken. Det er digg 😉

Så lett kan det altså gikk, men jeg fikk jo tak i det jeg ville kjøpe meg i dag. Samt at jeg fikk frem det fine lure gliset til gemalen. Så dette ble dagen frua ble snurret rundt. Men det går helt fint 😉 Helt sant. Er ikke lei meg eller noe sånt, det blir vel bare en lengre tur neste gang?! Kanskje.. He he.

Boka jeg ville ha tak i tror jeg er veldig fin, det skjønner jeg kanskje siden den første bokhandelen var tomme for den, og jeg fikk det siste eksemplaret i den andre bokhandelen. Det lover nesten alltid bra 😉 Denne boken er filmatisert også, så jeg håper å få tak i filmen - når boka er lest.

Nå sitter jeg her å knasker noen sukkererter, det blir taco på menyen her litt seinere i kveld - som i veldig mange andre hjem. Enda vi ikke har en fast taco dag en gang, vi ønsket bare noe lettvint - og ikke minst noe kjempegodt. Til maten, eller hakket senere skal vi se filmen jeg fikk i posten tidligere i uka.

«Den 12 mann» Har du sett den? Synes du det var en god filmatisering?

Lag deg en finfin fredagskveld 🙂

Topp 5 forfattere, del 1.

Jeg begir meg ut på det såkalte farlige farvann når jeg skriver dette her. Det slår meg med en gang at, å velge ut 5 forfattere nær sakt er umulig. Jeg burde satt 10, kanskje opp til 20. Men jeg skal ta min egen utfordring, prøve å luke ut 5 nå først - ut i fra de bøkene jeg har lest av dem - og som da traff rett i hjerterota.

Så kommer det sikkert flere oppfølgere til dette innlegget senere 😉

1) Karin Brunk Holmqvist.

2) Stephenie Meyer.

3) Jojo Moyes.

4) Elisabeth Hammer.

5) Synnøve Eriksen.

📚

 Jeg har lest noen av Karin Brunk Holmqvists bøker, og jeg har likt dem alle sammen. Jeg er veldig fan av hennes humor og nisje. Helt herlig, rett og slett. Jeg ler og ler.

 Fra Stephenie Meyers tastatur har jeg først og fremst lest Twilight sagaen, og jeg slukte den rått når den kom. Plukket ved en tilfeldighet opp den første i sagaen på flyplassen, når mutter og jeg skulle på jentetur til varmere strøk. Mutter kunne med et glis konstantere, at dattera så like mye frem til å lese den ferien. En veldig fin serie på 4 bøker, en overnaturlig kjærlighetshistorie, som ble til 5 filmer. Gode filmer, men magien i bøkene kommer aldri helt, helt frem 😉

  Jojo Moyes har servert meg mange følelser. Av henne har jeg lest triologien om Lou, tørket tårer og flira masse. Mens jeg ventet på tredje bok rakk jeg også å lese noen av de andre. Veldig fine og varme bøker serveres av henne synes jeg.

 Av Elisabeth Hammer leser jeg nå romanserien «Skumringstid» bok nummer 10 nådde meg denne uken, og jeg er helt hektet. Det er det første jeg leser av forfatterinnen, men jeg digger historien - elementene i den, og hvordan den fanger meg så jeg ikke kan legge fra meg bøkene før de er lest. (med det samler jeg opp litt 😉)

 Når jeg først skulle dele en rekke av mine favoritt forfattere så kan jeg ikke komme utenom Synnøve Eriksen. Det var hun som fikk meg til å like serieromaner i utgangspunktet.

Den aller første romanserien jeg leste var hennes. Bergfoss. En herlig samtidsserie, som jeg leste da den kom ut første gang i 2002. Serien er nå nylansert under navnet «Livet i Bergfoss» og er på 20 bøker. Den andre jeg leste av henne var «Syvende Sans» også en samtidsserie som utviklet seg til en lun og engasjerende krim. En miniserie på 7 bøker.

Koser jeg meg i bøkenes verden. Og jeg vil alltid lese mer.

Lesegleden har alltid vært til stede hos meg, og jeg liker også som du nok har fått med deg å skrive om bøkene jeg har lest 😉

Nå fikk du servert, mine 5 første tips til gode forfattere å kikke nærmere på - hvis du er like glad i bøker, og eller samme sjanger(e) som meg. Føler på meg som sakt, at jeg vil fremme flere gode forfattere i liknende innlegg nå og da fremover 🙂

Det beste av alt for en leseglad - det tar aldri slutt 🙂 Skal du lese en god bok i helgen?

#bok #lese

#forfatter #karinbrunkholmqvist #stepheniemeyer #jojomoyes #elisabethhammer #synnøveeriksen

#forlag #vigmostadbjorke #gyldendal #bastion #NorskeSerier

Finnes det noe bedre..

Åpen for alternativer altså, men akkurat nå tviler jeg på om noe kan toppe en herlig dag i solveggen, sammen med en trøtt gemal, som etter nattevakt sitter med haka nedpå brystkassen, en kaffekopp - og en god bok 🙂

Noen minuser er det alltids, noe jeg skal komme tilbake til - jeg skyver dem unna for å slippe frem den gode følelsen. En gravemaskin greier ikke ødelegge for meg i dag. Og denne herlige gule kula skal bli hos oss ca en uke til 🙂 L y k k e!

Det er det jeg tenker da, men for noen andre er jo tydeligvis én liten sak da. Det er jo alltid det eller? Vi mennesker har det rett og slett ikke bra med seg selv tror jeg, om det ikke er nooe å klage på. Alltid skal det være et eller annet å sette en eller annen klissete finger på. Er det ikke noe, så er klisset på fingeren problemet 😉

Når den får tenkt litt mer over kasus så nevnes dette noe oftere videre, til en nabo eller bekjent - som ja, jo, etter å ha tygget litt på det som oftest er helt enig. Så er det i gang. Da har de noe å snakke om, en isbryter.

For å si det aldeles rett ut. Nå er det varmt her i solveggen. «Styggvart» faktisk. Noe jeg bare erkjenner stille inni meg stemmer, det er så herlig det får blitt, syns jeg! Kan vel ikke klage på sol og varme allerede nå eller?! Kniiiis.

Men den ene av to som gikk forbi her i sta sa det, høyt - akkurat idet de smilte, hilste og gikk forbi.

- Nei nå er det varmt altså, skulle tatt en lettere jakke. - Ja du har rett i det altså, nå steker den fryktelig i ryggen. Kunne faktisk tenke meg litt skygge jeg nå!

Skygge?! Jeg måtte rett og slett snu meg bort, for ikke å le sjenerende høyt. Det er jo i mitt lille hode en aldri så liten dose tragikomisk. Her sitter vi, enda med meterhøye brøytekanter som vi ønsker dit pepper?n gror. Borti 7-10 minusgrader enda om nettene. Ikke en eneste vårblomst å se - ikke utendørs hvert fall, de er enda godt gjemt under snøen.

Ja, så er det nå altså varmt da. 😉 He he he.

Jeg kjente dem ikke, så var det da jeg skulle sakt, at det blir «verre?» Var det da jeg skulle sakt at nå er det så deilig som det kan få blitt?! Men neida, de ruslet sakte forbi, en rusletur med sola i ryggen virker, både virker og er nok litt varmere enn for den som sitter å nyter. Men likevel måtte jeg humre litt, over at jeg hørte at det var nesten for varmt - så tidlig denne våren 😉 våren vi nå faktisk øyner et håp om at skal dukke opp.

Da jeg var en liten tur på butikken var heldigvis alle i godt humør over det herlige været. Over et par pakker bacon vekslet jeg noen ord med en mednyter, som ga meg kompliment - for den allerede godt synlige brunfargen i ansiktet mitt. Så det er ikke bare bare klaging. Heldigvis 😉

Håper du har sola hos deg nå, og at du nyter varmen fra den 🙂 Lag deg en god ettermiddag.

Det enkle er jo ofte enkelt..

I går dukket muligheten opp for å lage story på bloggen min, hvis det skjedde før (?!) så fikk jeg det isåfall ikke med meg.

Men i går så jeg dette nye, og det måtte jeg naturligvis teste ut. Mitt første forsøk kan du se H E R :-)) om du vil.

Jeg innrømmer glatt at jeg ikke er den mest teknisk stabile på blogg. Noen ganger er det «high-tech» nok, å bytte fonter, størrelse på skrift, og farger - sånn at det blir publisert sånn jeg vil at det skal altså 😉 Men det er fortsatt en stor prøv og feil «greie» det å prøve seg frem i design, headere og alle de fine mulighetene som ligger der, bokstavelig talt rett foran nesa på meg.

Men det er veldig moro å prøve seg frem da, bare bittelitt frustrerende noen ganger 😉

Story virket veldig greit, og jeg fikk det til, joda. Det gikk veldig bra alt sammen - det var bare det at jeg skjønte det ikke selv med en gang 😉

Mens sola gikk ned i går kveld, trodde jeg at jeg hadde feilet på story 😉

Det var kun en test som sakt, men jeg fikk da til å legge inn både tekst og bilder - og det hele var ganske enkelt. Den så fin ut når jeg kikka på forhåndsvisningen, og jeg publiserte.

Det var da jeg begynte å klø meg litt febrilsk der midt oppe på knollen. For når jeg gikk inn på min egen blogg, så jeg slettes ingen story. Det jeg så var det første bildet jeg satte inn - og introduksjonsteksten for innlegget. Dett var dett. Og det beste av alt, jeg skjønte ingenting. Hvorfor fungerte det ikke?! Inn igjen på forhåndsvisning - jooo, den så like ok ut der. Inn på blogg. Neeeh, ingenting nytt og fancy å se der..

Jeg sendte da noen meldinger til «partners in different crimes» altså kompanjonger som deltar på ulike kasus.

Og det var ikke lenge etter, at jeg fikk de fineste tilbakemeldinger. Først av en, så av to. Det endte på 5, som alle fortalte meg at når man er på «hjem» siden på bloggen - så må man trykke seg inn på selve innlegget for å kunne se effektene av story innlegget. Ha ha. Den var jo ny, tenkte ikke tanken en gang. Så firkanta går det an å bli.

Så hvis du også skulle tro, at du ikke får til story, så trykk på overskriften i innlegget - da tror jeg nok at den popper opp hos deg også 😉 Eller om du besøker andre som har lagt ut noe fint.

Men over til funksjonen story. Det er da en ganske fiffig funksjon. Jeg liker i alle fall variasjon, eller muligheten for å gjøre noe annerledes, og kunne tilby litt mer variert. Så for min del er den hjertelig velkommen - og vil bli brukt nå og da, når det måtte passe. Har nok allerede fått et par ideer til bruk av den i alle fall, og story har fått sin egen kategori hos meg.

Har du testet story - og hva synes du om funksjonen?

En ny dag er nå i gang, og her i brøtte blir det nok enda en rolig dag i solveggen. Gemalen har igjen jobbet natt, og skal avgårde på den siste nattevakt, for denne runden i kveld, men skal nok finne på noe moro i dag også 🙂

Lag deg en finfin torsdag så lenge.

-Facebook -Instagram -Snapchat = jernbanefrua

Frua tester storyfunksjonen.

Frua tester storyfunksjonen.
...Og jeg som trodde at det ikke virket, men så gjorde det visst det ;-) Så da er det bare å scrolle videre nedover i testen - hvis du vil se =))

Frua har testet ansiktsmaske..

Usponset anmeldelse av ansiktsmaske.

Da jeg var på butikken på mandag kikket jeg innom sjarmatiseringsavdelingen som jeg kaller den. Avdelingen for kremer, såper, lotions og slikt. Og der, midt i jungelen over produkter som skal være snille og greie mot oss så jeg tre esker med ulike ansiktsmasker. Det så gøy ut 🙂

Legger til at jeg fra før av har en skum maske, som jeg bruker når jeg føler behovet melder seg. En veldig fin gel liknende maske som skummer herlig når den kommer på huden. Er huden tørr så trekker den inn, hvis ikke skyller en lett av resten. Og akkurat der bråstoppet min erfaring med ansiktsmasker.

Helt ærlig, så har jeg jo ikke vært den flinkeste til å smøre og styre noe særlig med huden i det hele tatt - noe jeg siste halvåret har begynt å ta meg selv litt i nakken for - for det gjør noe med en, og ikke minst humøret å pleie seg selv litt innimellom. Og jeg vet jo hvert fall nå - at noen få korte grep gjør en merkbar forskjell, ikke minst på selvfølelsen 🙂 (yeehaw)

Men en maske som dette, av typen som blir sittende, og som i sin helhet skal vaskes av - nei noe sånt hadde ikke frua forsøkt før. Så jeg valgte den jeg tenkte kunne passe best for meg akkurat nå, siden gemalen jobbet natta så kunne jeg vel pleie meg selv litt. Og mandag kveld skulle den da testes.


Jeg kjøpte, og testet «Garnier Volcano Mask» og det jeg leste om denne før jeg testet den var at: Den skulle umiddelbart gjøre at huden så renset, mattere og jevnere ut. Den langvarige effekten av den skal gjøre at porene i huden blir mindre synlige og huden skal føles frisk.

Ok. Den var grei. Jeg satte i gang 🙂 Klipte opp posen, innholdet virket noe kompakt så jeg klipte mer. Jeg liker tross alt å ha en viss kontroll på det jeg holder på med 😉 Så det endte med at jeg klippet opp tre av fire kanter, sånn for å avduke dette her. Først da så jeg at det er meningen at man skal rive den opp i bunnen. Noe som uansett så litt klønete ut hvis det skulle gjøres av meg.

Denne ansiktsmasken er en leire maske, og slik så den også ut. Akkurat samme fargen, og den virket noe tykk. Med ett så jeg for meg maske helt ned til håndbakene, i vasken og ja, over alt i mitt nærområde. Så jeg fant frem maske penselen min jeg - for å «kline» med det der med fingrene virket ikke akkurat som det smarteste for meg å gjøre. Man skal jo helst unngå øyne og munn partiet også 😉

Jeg klinte penselen godt ned i pakken, og smurte på. For meg som aldri har prøvd noe som dette før så virket den noe seig og hurtigtørkende. Jeg er som nevnt fra før vant med at det bare er å smøre på. Men bare er nå et veldig undervurdert ord. Jovisst fikk jeg penslet på masken, den var bare litt tykkere i konsistens enn det jeg har vært vant med, og den virket som å tørke veldig fort på huden min. Jeg følte nok, at jeg måtte jobbe mer med å få den pen på, enn jeg trodde. Men det gjorde ingenting. Ny lærdom, og nå vet jeg det 🙂

I alt dette her greide jeg meg veldig bra syns jeg. Det som var det verste var faktisk å rengjøre penselen etterpå. Fargen satt godt den. Det var litt dumt kjente jeg. Hvis fargen satte seg så godt på penselen etter relativt kort tid....

Hvordan ville da jeg bli seendes ut?!

1) Optimist.

2) Spent.

3) Fargen satt godt på penselen gitt.

4) Det får stå tel.


Da de tre minuttene den skulle sitte hadde gått - gikk det overraskende lett å vaske den av. Det hadde jeg ikke trodd etter det lille strevet med å få den «pent» på. Den gikk av i en fei, og når jeg fikk skylt ansiktet ferdig og tørket så føltes ansiktet - veldig fresht, overraskende fresht 🙂

Veldig varm i kinnene, men en ren og god følelse. Hurra.. Den jobber nok en tid etterpå også denne her - for før jeg la meg var jeg veldig glad for at det var nettop det jeg skulle, og ikke ut på dans. Huden var varm, og lett rødlig.

En slik leirmaske som denne jeg testet skal altså være veldig fint for porer. Noe vi som har bikka litt over en viss prosentandel av ungdomstiden får en bekjentskap med.

Nå vet ikke jeg helt hvor høyt jeg skulle legge lista av forventninger til denne. Siden det var første gang jeg prøvde noe slikt. Så jeg har tatt utgangspunkt i det jeg leste - og den holdt det den lovet på pakken for min del. Hurra 🙂

Huden føltes ren, og den føles enda fresh, men jeg fikk jo inntrykk av at porene skulle virke mindre?! Dagen etter var jeg noe usikker på det. Etter to dager er jeg fremdeles ganske usikker på akkurat det. Vi er jo våre beste og verste kritikere.

Har vi fått det for oss at det er noe, så er det vel det samme pokker?! He he. Det har jeg nok en gang fått bevis på, for gemalen syntes ansiktet mitt så veldig friskt ut begge dagene etter, friskt og glatt.

Så når jeg skal forsøke å bli enig med meg selv, så var den absolutt verdt forsøket 🙂

Frua gratisreklamerer og anbefaler ærbødigst til likesinnede. Finnes i dagligvare.

#garnier #ansiktsmaske #skjønnhet #pleie #produktanmeldelse

Fuglesang og hakkespett...

Sammen med sus og dur fra gravemaskiner, og lyden av plank som kastes veggimellom startet denne dagen. Men mellom dem, når de hardtarbeidende tar seg et øyeblikk - hører jeg småfuglenes sang, og hakkespetten på jakt etter godsaker 🙂 Kontraster..

Jeg sitter her ute med kaffekoppen min, prøver å luke ut de lydene jeg egentlig vil høre. Det går jo omtrent den veien høna sparker.

Kunne jeg kommet med et ydmykt ønske denne dagen, så måtte det blitt at entreprenørfirmaer, etc - de som gjør grunnarbeidet mot oppsett av nye hus, kunne startet 08 istedenfor 07 - når de jobber på boligfelt. Der hvor det allerede bor en del mennesker. Jeg skjønner nok at det ikke lar seg gjøre, men det er likevel lov å håpe - slik at folk får sine morgenstunder i fred før de skal i gang med dagen for alvor.

At de får pusset sine tannebisser i fred uten å skvette himmelhøyt så tannkremen fyker rundt på diverse bad. Akkurat klokken 07:00. Så kaffen ikke renner ned feil vei og skaper hostekuler fra h** Unner alle en rolig stund før de kaster seg avgårde. Til barnehage, skole og jobb. Det er ikke mindre enn 5 hus, på dette relativt lite feltet som lager lyder som gjaller mellom husveggene, akkurat nå. Men men. Jeg skjønner begge sider av saken. Likevel kunne det vært det lille hakket mer medmenneskelig, og en anelse mer respekt for de som bor og lever tett på. Jeg hadde nok ikke nevnt det heller, om det ikke var for at vi nå er på 6 året med dette.

Vår dag blir nok fin uansett den 🙂

....nytes kaffe, et knekkebrød og en ny god bok. Jeg skal snart begynne på en noe tykkere bok. Skrev såvidt det var noen ord rundt den her om dagen. Hvordan negativ prat fra en anonym blogger kan påvirke en annens liv. Det er nok muligens en oppdiktet historie, men en forfatter har valgt å sette sitt lys på det. Og det kom da kanskje ikke frem i pannebrasken sånn helt uten videre?! Ser frem til å lese den i alle fall, og skrive om den her om en stund.

Men det første først. Dagen i dag 🙂 Gemalen har jobbet natt, og skal avgårde igjen i kveld. Så ligger an til nok en fin lesedag. Både bøker og blogg 🙂

Lag deg en fin dag så lenge. Senere i dag kommer en liten test av ansiktsmaske. Frua har prøvd seg på ting hun ikke har gjort før 🙂

Twincle Twincle....

Så er natten her igjen. Etter en fin kveld med ansiktet langt nedi boka, så langt nedi at det var overhengende fare for at vi ikke skulle rekke vår egen middag!

Han har nattuka si på jobb denne uka, noe som pleier å bety en mellomlunsj og en litt senere middag. Han legger seg da nedpå rundt 16 tiden, så spiser vi når han er oppe igjen et par timer seinere. Men i ettermiddag glemte frua seg helt bort i boka si....(igjen..) Når gemalen, som for meg som satt ute i sola - helt ubemerket hadde stått opp igjen, dusja og funnet seg kaffe - så var komfyren fremdeles like kald som all snøen i hagen.

Han åpnet forsiktig terrassedøra, og stakk det forfjamsede - men nusselige hodet sitt frem. Forsiktig spurte han, om det ikke ble noe middag i dag?! Nei å nei.. Da var det bare å løsrive seg fra den altoppslukende bok da, finne frem kasseroller og ta andre roller, biroller og diverse lokk.

Vi rakk det akkurat, maten og en liten kaffeskvett hadde akkurat landet i magene, når gemalen tredde på seg jakke og sko og la i vei på arbeid 🙂

Det har vært et nydelig vær her i dag. Trengte ikke ta et nytt, nesten kliss likt bilde for å vise frem det. Så det ble ett fra påsken. Lik utsikt, samme sol. I dag har den varmet godt. Jeg har kost meg i solveggen i h e l e dag. Helt herlig, og det beste av alt - det er spådd like fint i morgen. Hurra!

Men nå er det hvert øyeblikk natta på oss, men mens Ludvik og jeg er ute en tur kikket jeg opp på himmelen, det er stjerneklart i natt. Tankene gikk tilbake til USA høsten 2001. Da vi besøkte familien min i ND. Kveldene der borte var magiske, og i mangel på gatelys, hus og andre forstyrrende elementer - var himmelen rett og slett vakker å se på.

Like fint er det, å stå midt i skogen her, stjernene kommer så mye klarer frem da. Uansett. En kveld jeg sto ute på trappa der å kikka, så kom frua i familien ut og kikket sammen med meg. Helt ut av det blå sang hun første vers av sangen. Sangen som ble til ut i fra diktet « The star» som Jane Taylor skrev for mange år siden.

«Twincle Twincle little star. How I wonder what you are. Up above the the world so high, like a diamond in the sky. Twincle Twincle little star, how I wonder what you are....»

Det verset ble både nynnet og sunget mange kvelder mens vi var der. Og jeg tar meg i det enda når jeg ser stjernehimmelen. Rart med minner gitt 🙂

 

Med det lille vers ønsker jeg deg en god natt 😉

Jeg vant harepus..

Rett før påske meldte jeg meg på en konkurranse hos en medblogger jeg har vært så heldig å bli kjent med, mye takket være hundene våre 🙂 Vi har begge en polar rase, slik fikk vi kontakt. Og som det så fint heter så er, eller blir resten historie 😉 veldig koselig.

Monica er glad i å strikke, og premien var en strikket påskehare. Jeg trodde nok ikke at jeg kom til å bli den heldige, men midt i besøket av svigermor, alt som hører med - og på selveste påskeaften tikket det inn en melding på snap fra henne, om at jeg var den heldige vinner. Hurra.

Jeg ble oppriktig glad. Innlegget hennes fra påskeaften kan du, om du vil lese H E R <3

I dag kom postdamen med favnen full av post. Du som følger frua på snap vet nok allerede at jeg fikk to nye bøker og en Blu-ray film som vi skal se til helgen. Men jammen hadde hun ikke med pakken fra Monica også.

Dette var første gangen jeg har vært så heldig å motta noe fra en medblogger, og det var utrolig koselig. Å motta denne harepusen - dette var rett og slett stas det! Sammen med den fulgte det en veldig rørende hilsen. Ble god og varm rundtomkring hjerten min 💜 Tusen takk snille 🙂

Denne syns jeg rett og slett var tøff jeg. Se på den snertne stussen da ❤ Veldig veldig fin! Hun er utrolig flink til å strikke kule dyr.

Men sammen med harepusen og den fine hilsenen lå det en ting til. Jeg tror hun fikk med seg gemalens lille utsagn om at frua muligens har en fetisj?! Noe du forøvrig kan lese tilbake på H E R <3

Hun hadde veldig morsomt lagt ved en leppebalsam fra merket hun fremmer, og akkurat den der skal jeg «leve lenge på» altså! Jeg flira litt mer enn litt når jeg så den. Et veldig morsomt påfunn. Gemalen fikk seg en god latter han også, det var jo tross alt han som lurte på, om jeg har en fetisj for leppegreier eller ikke. He he. Så han flira godt der han satt og trillet den mellom sine fingre.

Så jeg skjønner nå, at det nok har blitt sånn. Jeg er morsomt blitt linket til fargerike leppegreier ❤ Jeg er frua som liker å ha farge på truten. Og det er helt greit. Nå var jeg attpåtil så heldig, som fikk noe pleiende å supplere med. Veldig snilt gjort av deg, den vil bli brukt 🙂

Tusen tusen takk for alt sammen Monica. «Monicus» harepus skal få hedersplass på hobbyrommet - når det blir ferdig.

Nå skal jeg flytte meg fra terrassen, og opp i sofaen og lese litt til 🙂 Lag deg en fin kveld.

#premie #strikk #leppebalsam

Epleblomst..

Ukens bok.

Jeg varierer fra tid til annen hvordan jeg velger å skrive et innlegg om de gode bøkene jeg leser, finner min egen vei mens jeg leser og skriver. Så med det kan jeg like godt kalle det ukens bok heretter?! Som du nok allerede vet koser jeg meg veldig med å lese, og ikke minst å skrive om det jeg har lest. Koselig å dele. Innlegget er ikke sponset!


Ukens bok: EPLEBLOMST.
Originaltittel: Temtation.
Forfatterinne: Nora Roberts.
Utgitt av: #bladkompaniet #Harlequin      
Pocketutgave på 256 sider.
Noe tynnere ark, og større skrift.

 


 

 

 

 

Baksiden av boken forteller som bildet viser følgende:

"Etter at forloveden gikk fra henne, vil Eden ha en ny start. Hun forlater byen hun bor i for å drive en sommerleir for jenter, og ser frem til den nye tilværelsen. At de små monstrene skulle drive henne fra vettet, må hun innrømme at kom overraskende på. Idet hun treffer den sjarmerende epledyrkeren Chase Elliot, oppdager hun likevel fort at den største utfordringen i den nye tilværelsen hennes ikke blir å holde styr på en gjeng tolv år gamle jenter."


Boken handler altså om Eden. Hun ble med venninnen sin Candy på ideen om å starte sommerleir for unge jenter. Siden Edens liv gjorde kolbøtte ett år tidligere, måtte hun endre livsstil allikevel. Med det virket denne ideen like god som noen annen. En dag finner tre av jentene på leiren ut, at de helt ubudne skal besøke eplegården like ved. Eplegården styres av Chase - som ikke liker at noen klatrer i trærne. Eden finner dem da naturligvis oppe i et tre, og da hun har sendt jentene tilbake må hun selv klatre opp i treet for å hente den ene av jentenes caps. Det er da Chase plutselig står under treet..

Det hele utvikler seg sakte men sikkert til kjærlighet mellom de to - men ikke helt uten litt smådramatikk her og der. Eden fikk en knekt stolthet da forloveden dumpet henne, så vi får bli med underveis i tanker og følelser. Etter farens død, det opprivende bruddet fra forloveden - til å igjen kunne slippe seg fri etter alt det vonde. At det skjer via flere humoristisk dytt - fra noen knisende tenåringsjenter og venninnen, er en lattermild krydderblanding for oss som leser.

​Denne boken likte jeg veldig godt å lese. Den sto som ny i butikken i går, så omtalen jeg mente å publisere i dag måtte pent vente. Denne fristet veldig å plukke med seg hjem - og lese med en gang. Så det gjorde jeg.

Den var bedagelig, søt som sukkerspinn og med et lett, men veldig detaljert og godt språk. Forlaget hadde valgt en litt større skriftstørrelse til denne, noe som passet meg ypperlig å kose meg med i sofaen på kveldstid. Med noe tynnere ark virket den lett og ledig å holde i hendene eller på fanget.

Er du ute etter en koselig bok å hygge deg med i vårsola så kan jeg med glede anbefale denne. Dette er faktisk den første boken jeg har lest av denne forfatterinnen, men jeg leser mer enn gjerne flere i vårsola. Denne fristet til å å lese flere. Liker godt å kose meg med slike bøker hvor man ikke må tenke, men bare fange opp en søt historie skrevet kun for å hygge leseren.

#bok #lese #bomomtale #bokanmeldelse #NoraRoberts                 

Nyter sol i sus og dur..

God dag der ute 🙂

En gylden tirsdag er i full sving, i følge værmeldingene skal vi herover få nyte noen litt mer vårlige dager fremover, og det synes å slå til denne første dagen hvert fall. Knall sol 🙂 H u r r a!

Ja, for selv om jeg var sent oppe i natt - så sover jeg ikke noe lengre for det må du tro, å nei. Jeg har på vekkerklokke 360 dager i året, om ikke mer. He he. Kroppen min liker som nevnt ikke at jeg ligger for lenge - selv om jeg gjerne kunne sovet mer.

Uansett passer det alltid med godvær. Passet meg veldig godt nå, siden gemalen har nattuke - og med det kommer til å sove bort en del av uken. Moahaha. Da kan jeg sitte ute å la han få sove helt i fred med boka mi 🙂 Gjorde meg fort ferdig og uten alt for mye bråk. Men han våknet jo likevel da siden jeg glemte å lukke soveromsdøra - så Ludvik mente det var tid for far å stå opp også. Kniiis.

Skal jeg: Anslagsvis kjøre noen runder klesvask, lese, og pusle litt i hjemmet. Lese, og ellers boble over av humor mens Ludvik og jeg er ute å går turene våre.

Stort mer er det ikke rom for disse dagene her. Så dette er en så bra start som overhodet mulig. Ja også er det jo tirsdag, og betyr ukens bok hos meg 🙂 Har forsøkt meg på multitasking denne uken, noe som ikke gikk så veldig bra, så jeg håper jeg rekker å fullføre så du som venter på skriverier om bok får kost deg med det 🙂

En kommer langt med trua si, he he. Neida.

Herifra sitter jeg nå og koser meg. Herlig herlig. Så her har jeg stablet meg til med puter for å nyte sol og sanke C-vitaminer til en slunken beholdning 😉

Og til deg som kanskje stusset over at jeg kunne kose meg så fælt over og i stillheten i natt - jeg serverte et helt ekstraordinært innlegg midt i nattens mulm og mørke. Vel det har flere årsaker til at det er en utsøkt fornøyelse med våkenetter. En av dem kan du se her.

Den doningen der holder nå på med pigging, det er nå det - men den er ikke alene oppi her. Slettes ikke. Det nærmer seg slektstreff av durende doninger oppi her...igjen... Joda, igjen så var vi fullt klar over at dette kom til å bli hverdagen de første årene. (Hadde de bare holdt seg til hverdagene så...) men men.

Nå skal jeg lese og kose meg til gemalen kommer tuslende etter med kaffekoppen sin 🙂

Lag deg en finfin dag så lenge.

Nattlig vandring..

Natten henger over oss. Som vanlig de første nettene gemalen jobber, leser jeg meg helt «vekk»

Når ingen forsiktig kremter om hvor mye klokka er - ja da blar jeg helt uforstyrret over til neste side. Jeg har bestandig vært mest glad i netter. Utover kveldene kommer kreativiteten min som best frem.

Det er da jeg lager de fineste kortene synes jeg, det er da jeg leser best. Det er da jeg lett finner tusjer eller fargeblyanter og koser meg med alle fargene. Natta er for katta hørte jeg når jeg var lita. Så kanskje jeg er den svarte katta de overtroiske ikke vil se jogge over veien?! He he. Neppe.

Tror nok heller det henger sammen med at det er mye roligere om nettene. Færre lyder, mindre uro i gatebildet. Stille. Jeg liker stille. Jeg likte godt å jobbe netter også.. Men alt dette er meg, ikke kroppen. Kroppen min og jeg er til stadighet helt uenige. Etter alle disse år har vi enda ikke kommet til en enighet om den gyldne middelvei. Den synes å ikke finnes. Sjela mi ønsker seg mer søvn enn kroppen vil gi.

(Bilde fra noen uker tilbake)

Med det har Ludvik og jeg nå gått en lang tur. Herlig å gå når det er så stille, så der gikk vi avgårde i rask gange. Bortover sånn og oppover slik. Og vipps spratt det frem et rådyr fra en hage. Vi skvatt alle tre. Ludvik og jeg stoppet opp og kikka. Så pen den var der den «jumpet» oppover foran oss med den fine hvite dusken i baken - og forsvant inn i skogen. Vi tuslet sakte etter, ventet noen sekunder. De er jo ofte i en liten flokk. Men vi så ikke flere i natt.

Vel hjemme har vi nå en liten stopp på trappa før vi går inn og finner senga. Herlig når stillheten omslutter meg, jeg gir så mye av meg selv hele dagen, at når nattuka til gemalen er i gang - ja da er det bare meg og mitt. Egentid.

Veldig undervurdert dette med egentid 🙂 Ellers i måneden er det nok en del tidligere i seng ja. Dette er unntaksuke som det fint kan kalles. Når jeg får «spille fritt» tenker jeg ikke på klokka, om jeg ikke må. Da er det noe helt annet selvfølgelig.

Litt senere i dag er det spådd sol. Endelig skal sola komme tilbake, og bli her noen dager. Det skal bli gode varmegrader over hele landet har det blitt skiltet med i avisa. Håper det slår til 🙂 Ironisk nok leste jeg også at det skulle bli en tøff pollen vår. Vel, først må våren nå oss litt oppi også. Brøytekantene ruver fortsatt over meteren! Der hvor snøen er måkt opp i hauger er det enda mer.

Men men. Pleier sjelden å skrive så sent, eller tidlig om du vil - men kanskje jeg ikke er aleine om å sitte oppe enda?! Varer nok ikke så lenge til. Kjenner det skal bli godt å finne senga snart. Da skal Ludvik og jeg drømme om våren 😉 Hvor han slipper å vente på at «mor» skal slenge på seg skjerf og boblejakke, knyte på seg sko før det blir tur. Det tror jeg kan bli en morsom drøm. Pleier bestandig å være en knute på skolissene når en skal kjappe seg 😉

Ha en herlig natt videre.

Ny sveisen farge..

Som du kanskje leste i går, så hadde vi en veldig avslappende søndag. Med to streker under veldig, og jeg trengte det virkelig. Det kjenner jeg i dag 🙂

Været var grått og trist i går, og noen ganger følger kropp og sinn med på den «bølgen» så store deler av for og ettermiddagen foregikk på sofaen for Ludvik og meg. Mens gemalen jobbet videre på sin modelljernbane. Men utover kvelden løsnet det visst litt, vi begge var ferdig oppladet av avslapning - og da var det bare å finne på noe for å få ut den energien 🙂

For litt over en måned siden kjøpte vi inn ny farge til sveisen min, den skulle farges - men vi fant liksom aldri helt dagen for at det kunne passe. Men i går kveld var vi begge enige om at det skulle det skje.

Jeg sier vi - for jeg er så heldig å ha en helt egen hårfargekladdemester. Gemalen selv. Jeg greier ikke styre med armene mine, oppi knollen så lenge om gangen - og han synes heldigvis dette her er veldig moro. Hurra for det! Evig takknemlig for det faktisk.

Jeg blandet sammen tube a oppi flaske b, ristet det jeg greide - før jeg satte meg godt til rette på kjøkkenstolen med håndkle rundt omkring. Ludvik var med ett rett ved siden av - han er nemlig bittelitt usikker på dette her med hårfarge. Jeg tror vel helst den usikkerheten bunner mest i om folka holder på med noe spiselig, eller ikke.

Gemalen kledde inn sine smekre fingre med engangshansker fra egen boks. De som følger med er jo helt ærlig veldig lite praktiske. Knekte av toppen på flaska og med et «spppprrrrrrssss» så var det hele i gang.

Mange vil nok si, at jeg med mine 35 vintre fortsatt er ung og viril. Men som den kronikeren jeg er vil jeg anslagsvis ymte frempå - at selv om svigermor også har sitt, så er hun på sine godt over 80 vintre faktisk er hakket mer spenstig enn meg. Enda vi trimmer og trener oss for vedlikehold av ypperste kvalitet begge to.

Uansett. Genene syns ikke vi damene i slekta fortjente å beholde vår nydelige hårfarge så fryktelig lenge. Så fra 18 og utover har det egentlig bare vært å telle. Jeg slapp unna veldig lenge - for jeg syntes allerede tidlig i tenårene at hårfarge er moro. Farger generelt.

Jeg har hatt både den blankeste kobberkjele, og den sorteste ravn på toppen - og veldig mye i løpet av årene. Så grå slapp jeg å se før gemalen var huka inn. Eller. Nå var det omvendt, men samme det. Jeg vet ikke om han faktisk har noe med kasus å gjøre heller (?!) men etter vi begynte å dele postkasse synes manken både å ha blitt noe tynnere i luggens nærområde - og fargen gråere. Ingen av delene er noe jeg setter pris på akkurat. Hvert fall ikke enda. Men jeg sverger, jeg har ikke revet meg bevisst i luggen over disse år.

Mitt varemerke var som for mange andre, håret. Mitt hår var fryktelig tykt, med naturlig fall og krøller. Store deler av livet har det også vært så langt at jeg fra barnehage alder satt på det. Men da rygg og skuldre ikke var enig lengre, kom saksa frem for 5 år siden. Langt tykt hår krever stell.

Tilbake til kvadet. Det grå skulle vekk. Gemalen doserte sirlig massen, først i hånden sin før samme hånd kladdet seg oppi mitt hode. Litt etter litt, hodet måtte snus til høyre og venstre, til den ene siden - til den andre siden. Og et øyeblikk med haken nedpå brystkassen. Jeg frydet meg. Ikke lugger han heller. Så flink attè. Avslutningsvis fikk jeg hetta. Ja altså hette på hodet. Og gemalen satte seg ved maskinen sin igjen for å kikke videre på modelltog.

Jeg gikk inn i ventetid. Koste meg veldig med tanken om at det grå igjen skulle bort vekk. Det behøver ikke komme tilbake før om en 30 års tid heller 😉 sukk.

Det blir nok mange bokser farge til oppi her før jeg gir opp.

1) Nesten sannheten 😉

2) Optimist.

3) Realist.

4) Hvor mye er klokka?!

Skylle, skylle. Vaske, tukle med posen som fulgte med til bruk etterpå. Den som jeg vanligvis hopper glatt over ved å bruke mitt eget. Bla bla bla. Tørke, føne litt for å se om dette gjorde underverker - eller ikke. Bla bla bla. Ferdig.

<<simsalabimmm>>

Henda i været den som i det hele tatt husker hvordan jeg så ut før. He he he.

Jeg er vel ikke akkurat mest kjent for å dele bilder av meg selv her inne. Det har det vært, og er det mest av på jernbanefrua’s Snapchat. Men fargen virka, jeg likner mer på mitt eget «jeg» igjen. Frua er igjen tilbake på G (noe du kunne lese om før i dag, gikk du glipp av det så linker jeg det H E R <3 )

Uansett. Lua kan nå offisielt ta sommerferie - og jeg kan igjen smile noen uker 🙂 Min normale hårfarge er til opplysning veldig mørk brun. Nesten som den jeg har fått igjen nå 🙂 Nå satt jeg noen minutter ekstra, litt fordi jeg glemte bort tiden mens jeg satt med hjernetrim spillet mitt, og litt fordi jeg håper sola kommer tilbake veldig snart og gjør det den er best på 😉

#humor #ironi #hårfarge #hjemmefarge

Har du lyst til å være med...

Innimellom hender det at det er nok strøm til at pæra over hodet mitt lyser. Skal ikke skryte på meg at det skjer daglig, men noen ganger foregår det ett og annet oppe i «øverste» etasje - som kan lede til noe bra, for flere enn meg 🙂

Nå har det skjedd et eller annet igjen 😉 Husker du for en stund siden at jeg skrev om en herlig skjerfdame i Brandbu?! Ikke? Vel. Da kan du lese det her =))

I det innlegget er det enda en link, til enda flere ord om den veldig koselige og sprudlende Berit - og hennes jentekrok, sånn for ordens skyld.

Uansett, nå har vi damene greid å klaske pannene våre sammen. Uten skallebank, men kanskje med en idé?

Hva med et bloggertreff i Jentekroken - på Brandbu?

Til informasjon. Brandbu ligger innunder Gran på Hadeland. Det er et koselig sogn, ca rundt en time fra Oslo retning Gjøvik.

Kan det være av interesse?! Vi tenker at lørdag 28.04.18 er en veldig fin dag. Berit vil da ha sin jentekrok spredt utover sin store flotte, og ikke minst herskapelige stue - for oss! Bare huset i seg selv er noe å se på 🙂

De flotteste fargerike skjerf og smykker kan du beskue, mens skravla går. Om du kanskje er ute etter noe til deg selv, eller på let etter hotte gavetips for enhver feminin, eller maskulin. Noe for enhver anledning blir det å kikke på!

Helt uforbeholdent naturligvis, men kall det gjerne et «skjerfparty» istedenfor de allerede godt kjente andre «homeparties»

Klokkeslett og eventuelt møtested kan vi se på om litt. Spørsmålet er først og fremst, om ideen er «liv laga»? Håper du har lyst til å være med på dette forsøket for sosialisering, og kanskje en venn eller to til utenfor vil være med også?!

Ingen krevende regler. Kun et ønske om å ha det litt gøy sammen med bloggvenner og eller de som leser bloggene våre 🙂

Send meg en konkret kommentar under her, eller en snap fortløpende om du vil være med. Så tar vi alt sammen lett joggende derifra - når vi eventuelt ser hvor mange det kan bli av oss. Skulle det vise seg at veldig mange har lyst - så må vi se på det også. Blir det alt for mange så må det kanskje bli en dato til 😉 Blir vi veldig få, ja så blir vi få. He he.

Tanken er altså kun en koselig samling hos Berit. Det er ingen plan før eller etter. Det må man eventuelt finne ut av på egenhånd eller sammen. Så forbehold om at ting skjer og kan skje må nevnes. Sånn må det bli 🙂

Mer info vil etter hvert komme her. Kall det gjerne en oppslagstavle for denne anledningen 😉

Dette kan bli gøy. Har du lyst til å være med?

Gjør et forsøk til å linke Jentekroken gruppen H E R <3 si gjerne i fra om det fungerte, eller ikke 😉

Facebook - Instagram - Snapchat = Jernbanefrua

Frua har funnet sitt G igjen..

Noen ganger er det godt å ha en helt «tom» søndag. Lade opp til ny uke - med mer tullball. Trengte nok faktisk en dag som i går, for i dag er jeg mye mer «meg selv» igjen. Litt mer på G, mitt G. Muligens en annen bokstav kunne passe bedre. Innenfor den kjente A4 rammen er jeg jo ikke. Uansett. I dag bobler jeg på ny, noe jeg har savnet veldig de siste dagene. Men det nytter liksom ikke å prøve å true det frem heller. Hurra 🙂

I dag er jeg også veldig spent kjenner jeg. Som vanlig kommer det mer fra meg her ute i dag....

Men det er især ett av dem - jeg håper mange rundt i «mitt bloggkollektiv» får med seg 🙂 Kall det gjerne en lapp på oppslagstavla nede ved inngangen 😉 Jeg krysser armer og bein, samt Ludvik’s labber for at det kan bli gledelig mottatt.

Men først skal litt lunsj finne veien til magen, så skal vi ut en liten tur. Var selvfølgelig to ting vi glemte på vår lille runde på lørdag. Mulig det var jeg selv som susa det vekk. Begge deler sto hvert fall på handlelappen - som gemalen hadde i neven sin. He he he.

Lag deg en finfin dag så lenge. Her regner det fremdeles. Mer om det kan du se på snap’en om du vil 😉 vil nok boble over igjen der også utover denne uka. Gemalens nattuke på jobb 🙂

Facebook - Instagram - Snapchat = Jernbanefrua.

5 elementer i vår søndag.

I dag har det vært en «sånn» søndag hos oss. Guffent vær, vondter og eller veldig slapt. Så her slipper jeg fri 5 punkter om våre labre søndager. Generelt, når de dukker opp. Som i dag.

1) Hobbyer. I dag har gemalen kost seg med sin.

2) Pledd, og eller fyring.

3) Sen middag.

4) TV, film eller se seg opp på et program.

Så enkelt er det her når slike søndager inntreffer. Vi er neppe alene om dette heller. He he. Heldigvis er det ikke så mange av dem, men noen ganger er det bare godt å dykke litt nedi «kjelleren» slappe helt av.

Turer blir det mellom alt dette her, men selv Ludvik er slapp slike søndager. Han blir lett værsyk denne kameraten her. Samme som vi andre to her blir.

Denne dagen har altså ikke vært så veldig innholdsrik. Men jeg tror det ligger an til en bittelitt mer spennende kveld videre. Vi har kommet frem til at vi vil finne på noe gøy nå. Noe du kan lese mer om i morgen 🙂

Lag deg en finfin kveld videre 🙂

En fysende dag hittil..

Søndagen her i brøtte er godt i gang, med sludd ute har jeg satt meg godt til rette - med ryggen til været 🙂

Jeg valgte meg denne søndagen. 8 april - til å gjøre absolutt ingenting fornuftig. Kroppen skriker i alt dette været. Så i dag holder gemalen på med sin modelljernbane og tog, mens Ludvik og jeg holder sofaen varm med litt kikkestoff på «pædda» latskapen lenge leve.

 

Jeg har ikke giddet å finne ut hvordan jeg kan koble den til tv?en en gang. Eneste jeg har hørt er at det går an. Utrolig hva øynene blir vant med, det plager meg ikke i det hele tatt å se på en mindre skjerm. Med den kan jeg sitte, ligge eller stå akkurat hvor jeg vil 😉

Etter å ha sett hvor mye en person har brukt på proteinpulver, og diverse egg og kyllinger - er jeg nå i gang med å se de herligste kaker bli blandet sammen.

 

Og det er ca nå jeg kjenner, at her kan jeg fort ryke på en «smell» aiaiai. Å sitte å se på dette programmet, med vann i munnen, nær sakt på tur ut av munnen - men uten noe å tygge på. Er det i det hele tatt mulig??

 

Jeg må bort å romstere litt i kjøleskapet, eller andre skap. Dette går bare ikke det. Jeg finner agurk, jeg finner gulrot. Jeg finner en sliten rest av isbergsalat. Jeg sliter 😉

 

Jeg har lyst på absolutt alt annet enn råkost eller salat! Jeg har lyst på noe som kan gi den gufne søndagen en liten søt ingrediens. Jeg finner en «pimp» fra i fjor. Å kjære vene. En pimp. Vel, det heter vel kanskje ikke det nå mer?! Denne lange saftisen man klipper av i enden og tygger i seg mens det iser ukoselig i tinningene. I min barne og ungdomstid var det noe man bare måtte ha, om sommeren. Sommer?! Sukk. Jeg legger den tilbake. Har ikke lyst på saftis nå.

Det finnes faktisk ikke noe godt å putte i munnen i skapene her, jeg skuler bort på knekkebrød pakken. La gå. Et knekkebrød med nydelig smøreost på. Jeg smører, og det ser så godt ut at jeg smaker litt. Litt mer. Pokker heller - jeg greier å tygge det i meg før jeg er tilbake hos «pædda» sukk.

Tilbake til start. Fortsatt lyst på noe søtt. For en dag 😉

 

Får du ofte lyst på noe godt, når du ser på et koselig program?

Hva brukes stemmene til..

Ytringsfrihet er en fin ting. Om den brukes med fornuft. Noe de fleste av oss tenker at vi gjør. Men tenker du noen gang over - at alt du skriver her inne ligger åpent for alle?! Selv om du kanskje ikke har de største lesertallene, og tenker at det da ikke er så mange som leser det du skriver - så ligger dine innlegg fullt åpne - for alle. Og da mener jeg alle!

Alle som potensielt greier å knotte seg frem til ...no kan finne dine ord. Så hvordan velger du å bruke stemmen DIN her inne?! Hva velger du skal være ordene som setter spor etter deg?

Denne bloggen er ikke så veldig gammel, så jeg har mange mange sider igjen å fylle ut, mange sider jeg ennå ikke vet hva kommer til å inneholde. Men en ting vet jeg, den blir fylt opp av mitt eget. Mine bilder, mine ord, min humor.

Jeg har hatt blogg og brukt den sporadisk nå og da, i snart 10 år nå. I oktober har jeg 10 år her inne. En vei langs den som er skiltet prøv og feil. Alt sammen ledet meg nok hit. Til denne bloggen som jeg opprettet en tidlig februar dag i år, og som jeg setter mer og mer pris på for hver dag som går. Den er ikke rosa, den er ikke gjennomtenkt ned til minste detalj. Den er som livet. Alle de dagene som kom og gikk!

Har du tenkt over at bloggen din er ditt sted?! Ditt eget forum for ytringer av alt du har på hjertet ut i den store verden. Ja til grensene underdomenet vi har, er nådd hvert fall. Men ytringene våre står vi selv til ansvar for. Fin tanke ikke sant, men også bittelitt skremmende? Ikke la tankene skremme for mye. Dine ord er gode nok! Du er bra NOK. La ingen få la deg tro noe annet.

Her inne finnes naturlig nok alle typer mennesker. De du gladelig ville delt en kaffekopp eller to sammen med, og alle de du helst unngår. Noen veier sine ord ned til minste bokstav, andre overhodet ikke. Vi er så forskjellige, mange ulike karakterer i et stort rom. En positiv ting, stort sett 🙂 Eneste fellesnevner som utgangspunkt er bloggen. Våre blogger. Min og din. Dette er min blogg, og min stemme.

Hvorfor skriver jeg alt dette her, og hvorfor akkurat nå?! Fordi i løpet av uken skal jeg lese en ny bok vel 🙂

Baksiden av boken forteller, at hovedkarakteren blir en bloggers «mål» selv om den ikke blogger selv..... Hørtes ikke akkurat forlokkende ut må jeg si. Men det er likevel overraskende mange som skriver og da mener noe om andre. Skaper debatter og kjører på, om andre - på sine fora. Bruker sin unike stemme, til å mene noe om andre!

Men boken handler altså litt om forskjellen det da blir, når den andre ikke har vært bevisst om at den og dennes liv skrives om. Ikke før noen gir til kjenne av at de leser den helt anonyme, men veldig populære bloggen. Og at de da et eller annet sted på veien har forstått, at det er denne personen de leser om der inne. Høres ut til at det kan bli en del drama her. Men jeg håper også det blir litt humor.

Den fristet meg uansett såpass at jeg vil lese den. En bok på over 500 sider, vitner om en lang historie som kan gi en del tanker også kanskje?! Glad jeg ikke vil føle meg direkte truffet. Jeg skriver ikke om andre enn meg og oss selv, innenfor de rammene vi har snakket om i forkant 🙂

Men jeg skal lese denne boken jeg, så skal du få lese hva jeg mener om den når jeg er ferdig. I mellomtiden håper jeg baksnakking i negativ forstand blir skikkelig umoderne 🙂 Og at vi alle bruker vår unike stemme til noe som er om vårt. Hva nå enn det måtte være 😉

Nei til baksnakk. Ja til framsnakk 🙂

Noen drømmer må en jo ha 😉

Lag deg en finfin søndag.

#bok #blogg #baksnakking #framsnakking

Et sukk hørtes der bak..

I dag har vi altså vært ute på vår lille lufterunde. Det var planlagt at vi skulle innom 2 butikker, hele 2. Usj så kjedelig 😉 så bare for å sjekke for dypt «mannesyken» egentlig sitter denne runden - så ble 2 fort til 4 🙂

Vi skulle på Europris, det er jo en kjekk butikk de aller fleste vet om. Men her på Jevnaker så har Martinsen lagerutsalg rett ved siden av. Det er en like kjekk butikk, som ikke finnes mer enn to steder tror jeg?! Litt usikker der.

Men siden den da ligger rett ved siden av - i samme bygget så sa jeg idet jeg lukket bildøren etter meg, at vi går vel innom der også?! Jeg hørte et sukk rett etter den gjenkjennelige lyden av at bilen ble låst med den dingsen på bilnøkkelen. Jeg var allerede halvveis borte ved inngangen før gemalen hadde tøflet seg vekk fra bilen, og sakt til Ludvik at han måtte passe pent på..

(Gausdal til venstre. Den gadd ikke jeg gå innom i dag 😉)

Da vi kom innenfor dørene så jeg, at gemalen helst ville gått ut igjen, så jeg travet videre innover. De har så mye fint der. Synes vel ikke alt er så mye billigere der, men en del er billigere enn andre steder. Pledd for eksempel. He he he.

Ellers har de mange fine lyslykter og lanterner. Lys, bilder, garn. Bilder, speil. Litt klær. Sengetøy og dyner/puter. En avdeling for alt av kjøkkenutstyr, et hjørne for dyr - og møbler. Masse små og store møbler.

Kjører du forbi Jevnaker en gang, så har du et lite tips: ikke gjør det. Ta et lite stopp hos Martinsen Outlet lagerutsalg, og ta en kikk der inne. De bytter ofte ut varer, så det er vel verdt å kikke litt, samt kanskje få et sukk eller to fra din bedre halvdel 😉

Da jeg hadde kikket meg ferdig der, gikk vi tomhendte til Europris. Et lettelsens sukk fra gemalen der altså. Men ut igjen gikk jeg tomhendt, men ikke gemalen (moahaha) litt smågodt, og litt pynt til hurra mai (17) og litt annet kjekt å ha. Jeg gikk tomhendt fordi jeg skulle jo ta bilde 🙂 Ja og så var det bare en pose da, behøvde ikke ta hver vår hank for den.

Derfra skulle vi på matbutikken, men før der ligger jo sportsbutikken. Utenfor der var det skiltet at alt av vintertøy skulle vekk. Da ble jeg jo nysgjerrig på, hvor det da skulle hen?! Så jeg geleidet gemalen til en ekstra stopp - for å kikke. Der fikk jeg tredd på gemalen ei diger pelslue, en han sa var alt for varm. Men det ble da en snap som fikk bein å gå på om ikke annet. Ja og et bilde. Etter å ha drøyd ca 20 minutter der ble det butikken.

Der ute i Randsfjorden tror vi det er slektstreff i dag. Så virkelig sånn ut hvert fall. Og mange hadde stilt seg opp for å ta bilde av de fjærkledde. Da også jeg, selvfølgelig måtte jeg også ha bilde av dem. Kunne ikke gå glipp å følelsen av å igjen være en del av lokalbefolkningen 😉

For å være en ekstra flink fotograf måtte jeg jo også påse at stolpen ble med. Hadde ikke vært like morsomt uten den 😉 (ironi) Jeg ville bare ikke ha med alle de menneskene - som skulle ta opp et par gamle filmruller fra svunnen tid. Du vet de kameraene man strøk på hjulet tre ganger for hvert bilde. Tok sin tid, noe vi slettes ikke ofret en tanke den gangen. Den gangen man sparte på bildene. Tok ikke bilder av hva som helst, filmruller kostet.

Uansett, jeg skulle ha 1 bilde jeg, så jeg tok det som best jeg kunne, da uten å få med generalforsamlingen av fugleentusiaster som sto i klaser på fortauet. Jeg ville ikke ha dem med på dette unike foto. Så da ble det stolpe. Noe å minnes seinere det tenker jeg 😉

Da jeg ga opp håpet om å få til et bilde, uten stolpe trasket vi inn i butikken. Gemalen pantet vårt oppsamlede tomgods, som jeg glemte helt å bære med meg en del av - i dette fuglekasus som pågikk ute. Somlet bort litt tid med å skravle med den hyggelige betjeningen, mens vi samlet varene som sto på lappen. Handlelappen jeg var sikker på lå igjen hjemme, men som gemalen hadde i lommisen sin.

Da vi kom til kassen fant ikke gemalen pantelappen, så jeg var sikker på at vi måtte jogge gjennom butikken en gang til, i håp om å finne den igjen før noen andre. Han fant den heldigvis i posen flaskene hadde vært i (?!) Spør meg ikke hvordan. Han mente han hadde den i lomma, det var jo for han egentlig bare et spørsmål om hvilken av de 7 lommene for dagen.

Vel ute i bilen og på vei hjem nærmer vi oss det flotte Hadeland glassverk! Også et sted som er verdt ditt besøk en gang. Jeg spurte om vi ikke skulle kikke litt der også. På glassverandaen for uteserveringen står nemlig juletreet - med pynt e n d a! Men gemalen kjørte forbi, han ville hjem han da. He he. Så det treet får du nesten prøve å se for deg. Med minst tre glitter remser surret rundt seg. Pent var det. Muligens noe brunaktig i fargen. Men til å være april så syns jeg det holdt seg bra jeg 🙂

Da vi kjørte inn på gårdsplassen, og gemalen trykket opp garasjeporten så jeg det største smilet for dagen. Han stoppet for lossing, og var meget godt fornøyd.....med å være hjemme.

Og mens han tømte bilen, susa jeg meg vekk ved å kikke på min «VÅR» som nå har begynt å flyte. Våren som jeg spraylakkerte på brøytekanten for en måned siden er i ferd med å bli en turkis elv. Tøft 😉

Så det kanskje ikke like godt på bildet, men en del av fargen har blitt med den smeltede snøen ned til bakken, og har sildret bortover mot innkjørselen og fryst på veien.

Så mens jeg surra meg vekk med å beskue kunsten min i fritt fall var varene inne i huset. Jeg rakk å sette dem vekk da, jeg har deltatt - æresord 🙂 Men da jeg var ferdig med det husket jeg. At jeg skulle jo hengt opp en klesvask før vi dro.....

Det gikk med ett nå brått opp for meg, hvorfor gemalen kanskje sukker mer enn en gang på disse utfluktene?! He he he. Jeg suser....en del.... Og hvor dypt «mannesyken» sitter om dagen, det vet jeg enda ikke, var for opptatt med andre ting jeg gitt 😉

Nå får jeg henge opp klesvasken 😉

#jevnaker #humor #ironi

Entating er bra...

Så lenge det er verdt, en veldig lang tid å fortelle 😉

O’hoy der ute.

Håper du har hatt en fin start på din lørdag 🙂 Jernbanefrua skal nok en gang ta turen ut, dit hvor ting vanligvis ikke skjer.

Det er frilørdag, og med det tid for ukens lille utflukt. Men etter i går kveld er jeg veldig usikker på hvor lang, og omfattende utflukten vil bli......

Etter den noe spesielle samtale før nattens frembrudd, skjønner jeg hvorfor det - langt utenfor normalen var jeg som sto opp først. Men jeg er heller ikke helt sikker på - hvilken vei en eller annen gjenglemt høne sparker denne dagen, og utflukten avsted. Det pleier jo å gå den veien den sparker?!

Det som er sikkert er at denne høna, jeg mener frua kommer ikke til å sparke noe som helst, noe som helst sted. Da vil det garantert skje et eller annet. Et overtråkk, eller i verste fall en lyskestrekk. Og jeg mener, en lyskestrekk er jo ikke såååå digg. Men så flaks har jeg stort sett. Så det blir hva det blir. He he he.

Virker som om «mannesyken» denne runden, går omtrent som det gjør med sur melk i en kattunge?! Opp og ned. Et tilnærmet lik normalt øyeblikk, for så å være slapp og syk.

Ser ikke ut som sola vil leke med meg i dag heller. Men skogdua synger sine vante monotone sang, småfugglene svarer som best de kan.

Så en får gjøre det samme, det beste ut av det som er 😉 Om jeg også har virket litt monoton her noen dager, så er det rett og slett fordi jeg har kommet på en idé. En ide som jeg nå har kommet et stykke med, og som kan bli noe bra!

Den skal du få lese mer om på mandag. Da avsløres det hele, og jeg er veldig spent på om det blir noen positiv reaksjon.

Etter det kan alt gå tilbake til sin skrønete hverdag igjen. Arkivet er fullt av moro - som ikke er delt enda 🙂

Lag deg en finfin lørdag så lenge 🙂

Med suppe, grill og tog inn i kvelden..

Den som følger frua på snapchat vet allerede litt mer om ettermiddagens gjøren og laden her, men nå skal jeg likevel fortelle litt mer sammenhengende om vår hysterisk morsomme ettermiddag mot kveld 🙂

(Bob Bob Bob ikkesant...)

Etter lunsjen var i magen satte jeg meg ute sammen med gemalen. Han satt i solveggen, og duppet med det nusselige hodet sitt litt nedpå brystkassen. Et lite øyeblikk lurte jeg på, om jeg skulle jogge lett inn igjen i huset etter boka mi, men slo det fort fra meg da gemalen begynte å bable.

Istedenfor smurte jeg inn hendene mine, og kom på at den kremen jo faktisk fortjente et eget innlegg - sammen med den andre kompis kremen som også synes å ha gjort noe smart for hendene mine. Siden jeg lette etter en god håndkrem nå og da, i hvert fall 10 år, så kanskje andre leter enda tenkte jeg. Så mens han bablet om fint vær, vond hals og litt annet som jeg faktisk ikke fikk med meg et snev av, så skrev jeg noen ord 😉

Gikk du glipp av min helt usponsede, men ærlige lille omtale av de to kan du lese det her =))

Da det var gjort spurte gemalen om jeg ikke var enig?! «Enig? I hva da?»

«At vi tar suppe til middag i dag, hærsen er sår»

Akkurat, det var halsen han snakket om. Men joda. Klart han kunne få suppe, nix problem. I det samme dukket mutter opp - og vi stakk en tur på butikken. Eller som jeg sa «evakuere litt fra pasienten» 😉

Vi liker å «pimpe» posesupper når vi en gang i mellom har noe slikt. Stort sett jeg som spiser litt supper, når gemalen har sisteturer - og jeg ikke gidder å lage gourmet kun til meg selv. Men akkurat i dag gadd jeg rett og slett ikke å lage suppe fra bunnen av, så lenge vi hadde en pose i skapet.

Nok om det, vi dro ut og det som bare skulle bli litt snacks til å ha oppi suppa ble til en bærepose med «kjekt å ha» alt fra en ny bok til potittgull med biffsmak. Det blir tross alt en lang helg på meg 😉

Da jeg ble sluppet av hjemme hadde gutta vært ute på tur, og slik så de ut også. Ja ok, meg i bokhyllene i en butikk tar sin tid - det er en ærlig sak. Men de to så ut som de hadde vært på topptur. Noe de og hadde vært sa han. De hadde gått samme turen vi gikk sammen med svigermor langfredag. En uke siden han var på den toppen altså. Trening er ferskvare, men altså. Skylder på «mannesyken» Ha ha.

Vi flyttet puter og diverse bak til terrassen, og der kunne vi konstantere at snøen på planken har smelta. Men ikke særlig mer enn det heller.

 

Mens jeg snurra i gang suppa satt gutta ute og venta, en nabo hadde fyrt opp grillen og lukta var nydelig. Så nydelig at jeg måtte ta et bilde av Ludvik.

 

Han hadde like godt lagt seg ned, ved siden av den nye bordgrillen vi fikk av svigermor i påsken.

Når naboen griller, og ikke vi.... 🙂

Suppa blei klar, havnet i magen. Var nok godt med suppe i dag, jeg foreslo både knekkebrød og ristet brød med syltetøy. Men suppe var nok det beste 😉 er jo ikke noe godt å ha vondt i halsen. Men å la være å spøke med ting greier vi jo heller ikke. Ikke noen av oss. He he.

Da vi kom ut igjen lå Ludvik enda å passet på grillen.

Sovnet oppå den til og med. Så det spørs om vi ikke må grille litt igjen snart 😉 N o e n har tatt hintet. He he.

Jeg fant boka mi, og gemalen har fløyet opp til sine tog over garasjen. Så lenge holdt det. He he. Veldig greit å ha en hobby, og så lenge det er energi til å pusle med det - så er det bare fint å la tankene flyte over til noe annet. Kanskje «mannesyken» ikke har banket på så hardt likevel?!

Jeg har enda trua, hvordan det går får jeg eventuelt skrive mer om i morgen 😉

 

Lag deg en finfin fredagskveld.

Tørre sprukne hender en fredag..

Ikke sponset, inneholder produktbilde.

Altså, tørre sprukne hender?! Jess. Det har jeg hatt, mange vintre. Men ikke nå mer... Hurra.

Etter flere års egenhendig jakt etter den perfekte håndkrem lyste endelig pæra over hodet mitt. Den pæra vettu, som burde lyst opp like skarpt som sola over hodene våre, når vi får en knallgod ide.

Forrige onsdag lyste den hos meg, da jeg skulle på apoteket for å hente ut reseptene Ludvik fikk for såret sitt. Endelig får jeg vel si, kom jeg på at jeg skulle spørre noen om litt assistanse - til å finne en håndkrem som faktisk kunne gjøre noe for meg.

For en del år tilbake jobbet jeg litt som renholder på OsloS, og hansker var liksom ikke så stas å tre på seg. Så da ødela jeg den fine barrieren vi har på hendene våre. Mine blir veldig fort tørre mellom høst og vår. Så tørre at det på hver hånd sprekker opp litt, og blir sårt.

Men forrige onsdag altså var jeg så lur, at jeg la frem hele saken for apotekdamen - som nikket og forsto. Hun lot meg teste en del kremer, og etter litt snakk landet jeg til slutt på to. En jeg har brukt flere ganger i løpet av dagene, og en på natt.

Etter bare en dag merket jeg litt forskjell, og etter en ukes bruk er hendene mine like fine igjen som de er sommerhalvåret. Hurra for produkter som fungerer sier jeg bare. Hvorfor i alle dager har jeg ikke spurt FØR! Så med det tenkte jeg, at dette er jeg jo ikke helt alene om. Så kanskje jeg kan tipse andre?! Gode produkter er det jo koselig at noen tipser om =)

Er du som jeg, som i årevis prøver og feiler i jungelen over produkter som ikke gir deg noe, før du spør en kyndig?

At hendene våre blir tørre vinterhalvåret er jo helt normalt, og stort sett retter det seg utover våren.

Men har du den samme utfordringen som meg, at hendene blir så tørre at de får sprekker - før du har funnet noe som hjelper. Så vil jeg tipse deg om disse to, disse to har hjulpet meg veldig denne uken. Så har du ikke forsøkt de, så er de vel verdt det 🙂

- Den store tuben lukter mildt og godt. Jeg har bare klemt ut en ert, som jeg varmer litt mellom fingrene før jeg har smurt overflatene etter hver vask. Den er litt hard i konsistensen da den inneholder en del Shea Butter. Den er visst ganske populær sa damen, jeg forstår jo nå hvorfor!
- Den lille tuben er helt parfymefri. Den er en del fetere, så den trenger man da enda mindre av, den bruker jeg bare om nettene.

Hvordan en velger å bruke en krem er jo selvfølgelig helt opp til en selv 😉 Bare nevner det, sånn i tilfelle noen skulle lure på hva jeg har gjort. Jeg må jo og ærlig innrømme, at jeg har hatt en dårlig vane for å smøre hendene. Det kommer jo og av, at det meste jeg har prøvd har føltes «fett» og blitt liggende utenpå som et lag. Ukoselige greier å føle at jeg har «smørfingre» hvem liker vel det?! Gliiis.

Men forrige uke da, så begynte de å føles såre. Jeg blir tørrest mellom lille og ringfingrene, og et lite område rundt der. Samt mellom tommel og peker?n. Unyttig informasjon, men syns det var greit å legge til at hendene mine ikke ser ut som bjørkekvister. He he. Nå er de i alle fall helt fine igjen, men kommer nok til å bruke den store tuben helt til sommeren har fått ordentlig tak 🙂

Velmenende tips servert her altså, skrevet med normalt fuktige hender ute i solen 🙂

Lag deg en fin dag videre så lenge.

#cosmica #loccitane #håndkrem #hender #anbefaling

Mannesyke i full blomstring...

God dag der ute 🙂 Fredagen er i full gang. Sola skinner, og fuglene synger. Det sildrer friskt i takrennene, og fra andre renner. Tydeligvis.

Som jeg skrev om i det siste innlegget i går kveld har «mannesyken» nådd huset. Gikk du glipp av innlegget kan du lese det H E R =)) Om du vil ;-)

En tom stol til besvær.

Før vi la oss i går kveld sa han at det var au over alt, stakkars gemalen min 😉 Så jeg sa at han fikk ta to «*hjelp» til natten. Kanskje det ville hjelpe en del på au og ubehag?!

* Hjelp er vårt interne kallenavn for helt vanlige smertestillende og febernedsettende.

Lite ante vel jeg da, om at gemalen trippet rett inn i medisinskapet og tok litt mer «hjelp» enn det jeg tenkte på. Han tok ikke fra den pakken jeg mente han skulle. Så med litt mer smertestillende skvulpende rundt i systemet til gemalen, og inn i natten - sleit jeg med å finne ut hvordan jeg kunne sovne, når jeg ikke greide å ligge på sidene. Mens gemalen?! Han sovnet heldigvis som en kampestein trillet over på siden.

Jeg fikk ikke sove noe lengre i natt likevel, men litt bedre var det i skuldrene - så jeg har hvert fall fått litt mer kvalitet på søvnen. Så da jeg stiv som en stokk prøvde å slenge beina over kanten på senga, så slang jeg begge stokkene på Ludvik. Han pleier jo aldri å ligge der. Han spratt opp i hundre, og jeg skvatt - så jeg med bravur kunne deltatt i en akrobatisk OL øvelse i den sjangeren.

—> Bilde kan ikke vises..

Jeg fikk kravlet meg opp i knestaående, og ålte meg ut av senga og ut på kjøkkenet. Der satt gemalen med geipen nesten nedpå bordplata. Sår i halsen. Veldig sår i halsen. Resten hadde «de hjelpende» ordnet sa han, hvert fall inntil videre 😉

Her er vi nå. Ute i sola. Gemalen har sluppet seg slapt ned i en stol ute i solveggen. Jeg er hakk i hæl, bare få litt lunsj i magen - så finne boka mi. Tror tross alt dette blir en finfin dag likevel jeg. Jeg har trua, enn så lenge. Samtidig håper jeg fremdeles, at jeg slipper unna 😉

Lag deg en fin dag så lenge.

Akkurat der smalt det...

Husker du jeg var litt usikker onsdagen før påske. Kom kanskje ikke så veldig tydelig frem, det så ut til å gå bra likevel. Noe det også gjorde, men i dag smalt det. At det går an å holde seg så lenge da?!

Gemalen kom hjem fra førstetur i dag, og tok med det helgefri. Herlige fri fredag som med flaksen på hans side kom etter en fri påske mandag.

Uansett, han kom hjem, tok en tablett og ba pent om å få....legge seg.... Hvaaaa! (Bilde over viser altså en tom stol)

Er det dette som blir helgen for frua?! Hun, som for noen dager siden vinket takk for nå til svigermor - for å få erstattet den herlige damen med «mannesyken?» det går da ikke an 😉 Lov å bytte noen dager?! He he.

Akkurat nå ser jeg for meg, den kjedeligste helgen dette året. Gemalen er jo nesten, ca aldri «mannesyk» så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre jeg nå.

Skal jeg trippe utenfor døren med en tallerken suppe? Skal jeg løpe skytteltrafikk mellom tørkerull og drikke? Eller skal jeg lage varm melk med honning? Nei foresten, det vil han ikke ha. Eller skal jeg sette meg på sengekanten å si «dakar»

Jeg er rådvill. «Mannesyken» er jo ikke bra, ikke bra i det hele tatt. De blir jo...... syke.

Håper du som leser kan forstå min sterkt ironiske fortvilelse, kanskje så sterkt at du føler det fysisk på din kropp. He he he he he. Jeg bare tuller.

Men jo, det er kjedelig når den ene av to som deler postkasse blir syk. Men helt ærlig, som oftest er det meg. Og «mammahjertet» tar helt over, eller omsorgspersonen. Hva godt kan jeg gjøre?! Jeg får bare være her. Når gemalen blir snufsete så pleier vi kun å snakke om timer. Noen gode timers søvn etter en dusj pleier å hjelpe han, vesentlig bedre enn meg hvert fall. I løpet av alle disse årene har han lagt seg én gang tidligere.

Så jeg skjønte jo faktisk ikke så alt for mye, når han kom hjem. Og attpåtil sa at han har vondt over hele seg. Har influensaen nådd hit?! Isj. Håper jeg ikke blir smittet. Har ikke så veldig lyst til det i grunn. Men men. Det som skjer, det skjer. I mellomtiden har jeg heldigvis en god bok å lese i mens gemalen finner igjen både form og krefter 😉

Nå er det natta på oss. En ny fin dag venter. Håper det blir en god natt.

Nå er de mottatt, og åpnet...

Litt før påske hadde jeg en konkurranse her på bloggen. Oppslutningen var god, og premiene rakk frem akkurat i tide. Hurra for det 🙂 Koselig å kunne glede.

Vinnerene fikk hvert sitt hjemmelagede kort, som jeg koste meg veldig med å lage 🙂

Den første som åpnet sitt kort var Wenchepia :-)) Veldig koselig at jeg klarte å gi litt varme til sjela ❤

Den andre, som åpnet sitt kort når hun var vel hjemme fra påskeferie var Toini :-)) veldig koselig å kunne gi deg noe annet enn regning(er) ❤

Tusen tusen takk for hyggelige ord fra dere begge. Satte veldig pris på det, det varmet sjela mi såpass at jeg greier å ignorere surmuling over regninger selv 😉 he he.

2 kort i én collage. For og baksiden. Innsiden kan du, om du vil se og lese i Toini sitt innlegg. Linket over her som du kanskje så. Jeg tok ikke bilde av det selv 🙂

#kort #scrapping #card #håndlaget #hobby #kreativ

Dette var så koselig, at jeg nok kommer til å kjøre en slik konkurranse igjen. Når det måtte passe seg 🙂

Kjenner jeg gleder meg veldig til å få ferdig hobbyrommet mitt oppe. Det er påbegynt, og er det siste rommet i andre etasjen som mangler for å bli ferdig med rommene. Da mangler kun møblement og interiør (puuuh) totalt 4 arbeidsstasjoner skal på plass. (Hjelpes..) Tenker ikke på det akkurat i dag kjenner jeg.

Skal uansett bli enormt herlig, å få litt mer enn ca halvannen m2 å boltre meg på. Da kan kreativiteten få enda friere utløp når helsa vil, og frua kan 🙂

Minsten fikk sin salutt..

...Til slutt. Som jeg skrev i går, så hadde jeg dessverre helt glemt - at minsten i hus hadde bursdagen sin. 2 hele år stor. At mandagen kjentes som søndag har nok skylda. Men jeg ble heldigvis fort tilgitt. (Puuh) 🙂

Gikk du tilfeldigvis glipp av gårsdagens innlegg, så kan du lese det hele H E R <3 om du vil 🙂

Er du nå oppdatert, så kan jeg fortelle at det hele foregikk med knusende ro. He he. Jeg hadde noe på lur. Men han fikk nok ferten av at jeg romsterte med noe, noe som luktet aldeles nydelig på kjøkkenet.

Det er jo bare bursdag en gang i året, så jeg byttet ut et måltid med en liten boksemat som var igjen - etter magesjau reisen hans forleden. Normalt spiser «vi» ikke sånt.

Men pent dandert, med noen kuler vanlig mat til pynt - var dette mer enn godt nok for muttefutt.

Så når vi skulle spise vår middag, fikk Ludvik servert sin tallerken for dagen rett etter. Hurra hurra. Selv om han pent måtte vente så jeg fikk tatt noen bilder 😉

Ubetalelige ansiktsuttrykk. Nesten på kanten til fortvilelse, når mor sjøl måtte ta et par ekstra bilder. He he. Men han er godt oppdratt denne pelsdotten - så han satt pent som han pleier. Det lønner seg nemlig kjappest å sitte pen gutt 😉 ❤

(Til info ble de to tannpirkere, for å markere 2 tallet - fjernet før servering. Tilfelle noen skulle lure 😉 )

Når mat og «kake» var i magene gikk vi ut for å leke litt. Det tinte godt her i går, den snøen i går natt hjalp veldig. Gemalen fikk løsnet et digert isflak mens vi holdt på ute i går.

Pelsklingen våres er ikke så vanskelig å glede nei. Lik sine «foreldre» det er ikke mye som skal til.

Herlige isbiter. Så gode å gnage på - at ingen kan tru det 😉

Så. Da fikk du is på dagen din også da lille venn. Er det noen sak? He he. Gliser. Hvis du nå skulle greie å lese bloggen til «mor» så håper vi du hadde en veldig veldig fin bursdag Ludvik’en våres ❤

24 åringer bryr seg kanskje ikke like mye om «dulling» og «dilling» (?!) vår så 😉 Han blir nok aldri større enn at kos og «sussenuss» alltid er veldig gjevt.

Men når han fikk et digert isflak å tygge og slikke på, så fikk vi lyst på is også. Skulle kanskje bare mangle?! Ingen av oss hadde videre lyst til å sette oss på kne for å tygge på is - is 😉

Sånn er det bare. Hihi. I dag snør og sludder det litt hos oss igjen. Men det gjør ingen verdens ting. Fortsatt spådd varmegrader på dagtid, og til helgen skal sola skinne for oss igjen. Da forsvinner mer snø. Lykke 🙂

Lag deg en fin dag. Håper den er god.

#alaskanmalamute #malamute #bursdag #blogg

Jeg glemte bursdagen til minsten..

Beklager lille venn, jeg husket ikke at det er bursdagen din på morgenen i dag. Jeg er en superslem "mamma" og det er helt og holdent utilgivelig - men kan du forsøke tror du?! Da ville "mamma" bli uendelig glad. Like glad som hun er i deg. Skatten vår ♥

Tenk at du er 2 år i dag. Tiden flyr så fort at vi rekker ikke følge med på alt. Men kalenderen lyver ikke, det er i dag. Og hverken "mor" eller "far" husket deg på morgenen, og har da heller ikke kjøpt noen gave til deg. Hvor elendig går det an å BLI? Jeg må nok ut en tur etterpå, du ligger der å ser opp på meg med et mismodig blikk. Akkurat som at du vet at dette er DIN dag, du bare vet at dette er dagen for enda mer pludring, kos, og ikke minst snop!

 LUDVIK ER 2 ÅR I DAG 

Du kom til oss som en lite nurk en maidag 2016.

Verdens nydeligste lille skapning.


Å leke er like moro den dag i dag =)


Du vokste fort, dessverre for fort. Her er du 3 måneder stor.


Store fine gutten 4 måneder =)


Da du nådde 1 år så du slik ut =)

Det er når jeg laster opp dette bildet at det går opp for meg. Trenger ikke mer enn litt kjapp hoderegning til heller. Et hundeår er 7 menneske-år....... 7*2 = 14.
Hjelpes! Vi har en fjortis i hus (
iiiiiik)
Men nei - her må jeg smette inn en rettelse! 
En toårig hund er 24 i menneskeår. Den gamle tellemåten satt dessverre for løst i meg, at den slapp frem før jeg fikk tenkt meg om. Den riktige tellemåten etter dagens er at hundens første leveår er 12 år, andre leveår er 12 år = 24. Deretter 7 år per mennesker, selv om noen drodler litt med hvordan beregningen foregår, jeg nølte - så jeg sjekket fire sider på nettet bare for å kunne skrive det riktig. Har jeg først åpnet munnen, eller latt fingrene leke seg over tastaturet - så er det moro at det er riktig også ;-)

​Uansett moroa fortsetter. Hadde han vært fjortis nå så hadde det vel vært nå all moro begynte?! Jeg bare tuller, det er nok litt annerledes med hunder enn mennesker - tross alt, skulle tatt seg ut ;-) he he, ok - bildene i hodet kommer uansett. Av en liten cocker spaniel og Ludvik i sofaen med hver sin spillende dings, eller at de fyker ut på enten rollerblades eller hva annet som er populært nå. Jo-jo kanskje?! Det husker jeg var moro - helt til jeg fikk surra sammen den tråden nok til at det bare var et kasus å overlevere mutter eller fatter for reparasjon. Jeg var ikke dreven på jo-jo, og en del andre ting. Men jo-jo er definitivt en av de dingsene jeg ikke manøvrerte med bravur.

Valgte dette bildet som årets bursdagsbilde. Tatt for en ukes tid siden da vi fant ut at han hadde fått et sår på ryggen. Dette gror heldigvis slik det skal, så snart er Mutten igjen full av futten. Men hva hjelper vel det?! I dag er dagen hvor vi kunne begynt lett med trekke trening, det er rådet vi fikk for mange år siden, ikke trekke trening før 2 år. Det har vi i familien holdt oss til i over 30 år, og ser ut til å være til det beste for dyrene (utviklet)

Men slik blir det ikke her nå, som jeg nevnte lenger opp - du vokste litt for fort, slik at hoftene dine er ikke slik de burde vært. Det er noe med trang passasje for nerver og så videre - så du er og forblir en rolig og kosete turkompis så lenge du har livskvaliteten på topp og viser oss den hjertesmeltende gnisten. Dessverre med en medisin vi så gjerne skulle vært foruten. Som gjør at vi hele tiden må passe på mat og vekt. Livet bryr seg ikke om noe av det der, nix nåde. Du ble valgt til å bo sammen med oss to kronikere - så vi kaller huset for "rehab" når vi har gjester liggende over. Ikke så snodig det kanskje ;-) en intern spøk er jo alltids greit.. Vi har mange. He he he..

Dette skulle jo ikke bli et halvveis sentimentalt innlegg - det er jo bursdag!
Hipp hurra for den godeste og snilleste muttefutten i omregnet. Du er vår pelskling og vi er masse masse glad i deg, hallo - hvem skriver jeg dette til?! Bursdagsbarnet leser ikke blogg, ikke det jeg vet...

Ja ja, kakemat blir servert deg senere, sammen med en stor dose kos og tullball 

Resten av dagen forløper nok slik den vil ;-) Med lek, en lur og tur 

Del 2 kommer i morgen. Feiringen av vår 24 åring! Rett før han føyk ut med noen kamerater på en pub....

Eller kveldstur med folka sine da, om du vil ;-)

 

#alaskanmalamute #malamute #bursdag                               

Månedens Aukrust, med snø..

Månedens kalenderbilde kunne ikke passet bedre. I natt kunne vi atter en gang, stå å stampe i online kø - for å etter hvert komme helskinnet inn - å sjekke Skattemeldingen. Håper det gikk bra for din del 🙂

I går kveld, og anslagsvis utover natta kom det litt mer snø. Ligger vel ca 2 cm igjen ute her nå - og like sikkert som at julekvelden blir kastet på kjerringa, så blir folk sure når mer snø dukker opp.

Greit nok at vi mentalt var og er ferdig med vinter. Men at det snør i april, noen ganger også i mai og juni - er da ingen sensasjon. Tvert om 😉

Snøfallet fortjente likevel en ny «Skrue ring» på terrassen, så lenge det går å lage. Den snøen kommer samme hva jeg mener. Ikke er den verdt en enda surere status på Facebook, med rød sinna emoji heller, for den ideen er tatt av veldig mange andre. He he he. Så det må bli et halvt innlegg her da. He he. Så lenge det fortsatt sildrer i takrennene, så er jeg fornøyd 🙂

En runde rundt meg selv på terrassen hjalp betraktelig. Jeg kom fort inn på rett spor igjen. Sammen med Ludvik - som liker å gå i mine, gjerne før jeg har gått ut av dem selv 😉 Jeg likte ikke at alt ble hvitt igjen jeg heller.

Men...det er nå faktisk forsket på, og konkludert med at ny snø tærer på gammel snø - gjerne ispedd litt vind, så den smelter enda fortere! Så med det burde vi vel heller være glade for den snøen som har kommet nå. Jeg surver ikke. Jeg smiler 🙂

Men det er et, av veldig mange tydelig tegn på - at ingen og ingenting kan gjøre alle andre til lags. Så da er det vel som det skal være likevel da. He he.

Mens jeg sitter ute, hører at det sildrer friskt i takrennene så tenker jeg at det ganske snart er borte igjen. Men det ligger nok an til en smilende pusle dag inne. Så det blir en mer klesvask og huslige sysler dag dette her.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe 🙂

Lag deg en finfin dag så lenge. Med eller uten snø 😉

På let i kjøttkakedufter..

Overskriften kan misforståes noe... kanskje.

Denne ettermiddagen har vært kaotisk. Vi har fremdeles ikke lært, at viktige papirer burde man ha hukommelse for å vite hvor er. Eller, vi vet hvor de er. Eller, vi vet hvor de skulle vært. Det er tross alt et system ute å går, men når den bittelille panikk over «hvor er...» når topplokket, utarter seg til småstress og ender i en gryte bestående av et sammensurium av komplett kaos så....

Vi har lett etter en mappe papirer gemalen absolutt skulle kikke i - i flere timer. Den var visst ikke der den skulle være. Gemalen hadde hatt den fremme en gang etter den lå der, og det var visst den gangen spisestuebordet sto den andre veien (?) Hjelpes.

Kun avbrutt av noen tenkepauser ute, lette vi som bare rakkeren. Ute luktet det middag. Kjøttkaker, brun saus, potet. Det krøllet seg i magen, så sulten ble jeg. Men vi skulle finne mappen først. Hvis vi ventet, spiste middag først - så ville det hele bli glemt.

Det var visst ikke aktuelt å glemme igjen, så vi endevendte flere hauger med papir (les: mine bøker) bare for å finne enten fler, eller silkepapir til å pakke inn ferdig graverte glass i. Jeg sto å kikket i noe, som det opplagt var en stund siden jeg hadde sett - mens gemalen endevendte samme haugen for tredje gang. Jeg ble stående å kikke i en minnebok fra barneskolen - pussig at jeg skulle finne den akkurat nå?! Jeg hørte nesten ikke gemalens eder og galle der borte mens jeg leste gamle koselige smådikt av venner og bekjente fra en tid bakover. Jeg hørte et sukk, etterfulgt av «nei nåååå» vi gir oss ikke sa jeg rolig mens jeg leste et artig dikt fra Lista. Stedet.

Enda en pause, og jeg kjente at den naboen snart skulle kose seg med de kjøttkakene. Kjære vene så godt det luktet. Og her sto jeg. Sulten, nærmest innhul - og....heeey. Jeg vet jo hvor den er, det har jeg jo visst hele tiden... Mannen så ikke lyspæra over hodet mitt, men hadde nok håpet om at den var tent i alle fall.

(En lyspære skinte like klar som dagen over mitt hode)

Til unyttig informasjon. Ute snør det. . . Redigert bilde fra helgen.

Inn på rommet, bak døren - oppi esken min med boblekonvolutter. Der var mappen gemalen lette etter, og som vi hadde lett etter i nesten 2,5 time. «Eureka»

Vi snudde spisestuebordet i juli, da vi kjøpte nye stoler, papirene som lå på en av de gamle stolene ble samlet i en bærepose og satt bak den døra i påvente av å ta de frem igjen for å fullføre hva nå enn de var fremme for i første omgang. Men det ble glemt. Så enkelt var det. Han husket at bordet sto andre veien, jeg husket resten. Er det noen sak?!

Flere som har det som oss?! At viktige papirer like gjerne kan oppholde seg rett foran nesa vår, men likevel ser vi dem ikke?

Ofte letes det etter noe, og det er ikke fordi vi er notoriske rotehoder. Det er mer fordi vi er noen ganger har litt surrete hoder. Vi ønsker å finne noe, det vi leter etter er ikke på sitt vante sted. Skulle helst hatt det vi leter etter - i går, da blir det litt hett i toppen, og litt lett kaos får flomme fritt idet man finner ut at «hjelp, jeg finner det ikke» og kaosdyret får mat å magen. Heldigvis ordnet det seg denne gangen også. Og i en lang stund etter satt gemalen, og malte som en fornøyd puma med øynene over sine papirer - mens frua lagde taco til middag. Greit å bruke opp salaten, mens vi husker det 😉

#humor #leting #blogg

 

Sjefen.. En herlig bok.

Bokomtale / Bokanmeldelse.
Likte du bøker som "Calendar Girl" og "Fifty Shades" ja til og med bøkene til Sylvia Day?! Da kan jeg virkelig anbefale deg denne godbiten av en bok =)

Først må jeg få nevne, at en lett runde på google fikk meg til å stusse, jeg liker å skrive om bøker jeg leser, men med ett slo tanken ned i hodet mitt. Skriver jeg en ren bokomtale? Nei, Skriver jeg da en bokanmeldelse? Nei. Jeg skriver faktisk litt av begge, en mellomting uten alle fakta som bør være med for å definere det ene fra det andre. Det var litt moro å finne ut, at jeg har min helt egen måte å skrive om bøker på. Håper bare min måte blir godt nok mottatt, av den eller de som kan mer om dette enn jeg tydeligvis gjør ;-) Uansett.


Denne boken har jeg kost meg veldig med.
Det er til og med en undervurdert setning å skrive for denne boken.

♣ Utgitt av #kaggeforlag                 
♣ Den er på 344 sider.
♣ Er å få tak i flere steder, ved enkle søk.

Gemalen liker nok å tro at han er sjefen her, mens et bilde på veggen - som han fikk av sin mor sier noe ganske annet. Siterer: "Her i huset er det gubben som bestemme - helt til kjerringa er hemmat" Denne boken fikk jeg ironisk nok av mannen for halvannen uke siden. Da han gikk mot arbeidshelg, og dette har jeg kost meg veldig med. Les nå bare her.


Vi befinner oss på Manhattan. Boken starter med at Reese er på en totalt mislykket date, med en mann som ikke synes å greie å snakke om noe annet enn sin mor. I ren desperasjon prøver hun å få venninnen til å redde henne ut av situasjonen ved å ringe, men hun får ikke tak i venninnen der hun står ved toalettene. Istedenfor overhøres forsøket av en veldig kjekk mann ved navn Chase. Hans førsteinntrykk blir at Reese er kynisk, mens hun faller pladask. Som om ikke det er nok setter Chase seg bort til dem ved bordet - sammen med sin date for kvelden - og det hele baller på seg til en falsk historie nær sakt uten noen ende. Kvelden avsluttes og Reese tenker på han i flere uker mens hun leter etter en ny jobb.

"Hvis du vil vite hvor hjertet ditt er,
så se hvor tankene dine går når de vandrer."
- Ukjent.

(sitat fra første side i boken)

Da hun får med litt hjelp får ordnet seg et jobbintervju, og etter litt styr blir fast ansatt kommer neste hakeslipp. Det viser seg at Chase er hennes nye sjef. Vel, sjefen til hennes sjef. Eieren av selskapet! Akkurat her la jeg fra meg boken et øyeblikk, dette blir gøy. Her måtte det både en tekopp og et knekkebrød til =)


Jeg skal ikke sitere så mye om handlingen videre, annet enn at den synes å være som en lunte på dynamittgubben.  

Sakte brennes lunta ned, før det meste antenner! 

Chase gjør det ikke enkelt for Reese å holde fingrene av fatet. Han frister stadig, mens hun holder igjen. Hun ønsker ikke å blande jobb og privat, ønsker ikke at et forhold skal ødelegge karrieren, og få andre til å tro at hun har jobbet seg oppover via sjefen. Avtalen blir et slags kompromiss, hun skal spise et uromantisk måltid med han to ganger i uken, han skal godta at de må holde seg på matten til hun slutter. Men hvor lenge går det bra da?!

Mens de blir kjent, får vi være med dem begge mens de forteller om sine livshistorier. Især en hendelse på hver deres kant som opptar dem veldig. Det er såre øyeblikk som får tårene frem i øyekroken. Vi får lese om et uoppklart mord, angst og OCD. Iblandet en lett dose omvendt psykologi er det hele krydder som gir boken alt. Så mye mer enn hete dager og netter, så mye mye mer. Denne fenget meg, rørte ved meg. 

Den er utrolig morsom. Reese er en smule klumsete, mens Chase er hennes motsetning. Deres forening er et komplett hjerte. Den er like dampende het som de bøkene jeg nevnte innledningsvis - men med en litt annen tilnærming og tilknytning. Disse karakterene blir kjent med hverandre. Vi får lese Reese og Chases historier fortalt av dem selv, litt som "Kabalmysteriet" med to historier godt flettet sammen til en.

Innimellom i boken får vi altså lese kapitler fortalt av Chase, noe som gir en veldig god inkludering for oss som leser. Vi får være flue på veggen, når disse kommer nærmere hverandre enn de forstår selv. Slike bånd man bare knytter med sin sanne sjelevenn. Med mye av samme humor som jeg innehar selv.

Jeg likte denne boken og forfatterens skrivestil helt tydelig, veldig godt. Og jeg vil anbefale den til alle som har lest bøkene jeg startet innlegget med, og eller andre bøker i samme gate. Dette er en lett blanding av dem alle. Med et lettlest, hverdagslig og fengende - humoristisk språk. Vanskelig å legge fra seg, så jeg ble sittende å lese. Jeg har ledd, tørket en tåre, og nærmest overfalt mannen. Stryk det siste, det sømmer seg ikke ;-) ikke er det sant heller, det passet bare veldig godt inn under oppsummeringen av helheten. Men det kunne sikkert vært morsomt. Konklusjonen er uansett at disse knytter et tettere bånd enn sengekos alene kan gi, og vi får være med. Og det er derfor jeg likte denne boken så godt. Den har alt. Jeg synes faktisk denne hittil, er den beste av sitt slag!

"Det er bare én ting du må passe på for meg."
"Hva som helst"


"Du har hjertet mitt. Lov meg at du vil beskytte det."
"Bare hvis du lover aldri å gi meg mitt tilbake"

(sitat fra side 331 i boken)

Jeg har ikke noen opplagte minus for denne boken, annet enn at jeg kanskje skulle ønske at den tok for seg enda et skritt til?! Avslutningen ga mersmak, men samtidig føles det ikke ut som, at det er behov for så mye mer - så det er nok til en oppfølger?! Uansett. Denne boken burde få lov til å komme til filmen! Så ærlig er jeg nå.

Håper dette forfatteren vil komme med flere godbiter, jeg vil i hvert fall veldig gjerne lese mer.

Uansett om du vil lese den, eller ikke - husk: Ikke ha sex med sjefen ;-)
Eller kanskje det er lurt?! ;-) hihihi..

 

 

#bok #lese #bokomtale #bokanmeldelse #kaggeforlag      

Høner, klesvask og en lett irritasjon..

God dag...tirsdag. En helt «vanlig» tirsdag. Ikke tredje hønedag en gang. Ikke noe som helst annet enn det det er - tirsdag. Hømm.

I dag er det for enkelte høner en sorgens dag. Høner, egg og andre fjær skal igjen pakkes bort. Så nå sitter de der på kanten, og vinker med hvitt flagg (lommetørkle) mot meg. Det er noe litt kjedelig, ved det å pakke bort en høytid syns jeg - er så koselig med litt annen pynt rundt oss.

Nå har vi vesentlig mindre påskepynt, enn vi har julepynt. Men likevel da. Tenk at neste år dukker ikke påsken opp før i midten av april. Over ett år til høna skal frem igjen. Krysser alle labber for en god og varm sommer, ikke rart dem er «lei seg» 😉 he he he.

Det går nok bra denne gangen også tror jeg 😉

Bildene av snøen tok jeg, mens vi gikk kveldstur i går. Fikk ikke med meg alt - men det så nærmest ut som bølgende hav. Moro å se at etter en lang dags smelting, så fryser det på 🙂

Uansett, det var denne tirsdagen da. Gemalen er på jobb - og jeg er i gang med klesvask. Runde 1.

Akkurat, helt riktig. Jeg vasker ikke klær på helligdager, hvis jeg ikke må. Rett og slett fordi tørkestativet står rundt oss ofte nok ellers, så akkurat under helligdager, jul, påske og 17.mai minst - så skal det vekk. Veldig koselig når det er vekk. Nesten bedre enn påskepynt. At jeg samtidig holder helligdagsfred innendørs også, er en fin tanke rundt oldemor mi. Hun hadde likt det veldig godt!

Helligdagsfred ja. Kunne skrevet et helt innlegg over hvor irriterende det begynner å bli rundt her. 1. Påskedag etter lunsj ble det levert en beltegraver oppi her. Noe som er blitt helt normalt. Om det er midt i jula, påsken, 17 mai eller uansett tid på døgnet ellers.

Respekten for andre begynner virkelig å viskes vekk av alle som setter opp hus. Men det får bli en annen skål å skrive om. Jeg er enda ikke den som er mat irritert. He he.

Nå skal jeg fortsette med mitt, vaske klær og rydde vekk høner. Så skal jeg gjøre ferdig omtalen som kommer om ikke så alt for lenge 😉

Lag deg en fin dag så lenge.

De 5 punkter vi ikke rakk, ble til 4..

Denne dagen har vi hatt avslapning helt i høysetet. Gemalen har puslet litt om sine tog, mens jeg har kost meg først i solveggen - så inntil sofaryggen med boka mi 🙂

 

Tidligere i dag skrev listet jeg opp 5 punkter, 5 punkter over ting vi ikke rakk i påsken. Vel nå kan jeg stryke en av dem av lista. Jeg rakk én ting på den lista - så det endte på 4 😉

Jeg rakk å kose meg med en akkurat passe søt, syrlig og stor appelsin. Den var kjempegod 🙂

 

Hurra for det. I morgen er hverdagen tilbake.

Er du klar for det, eller kunne påsken vart lengre?

Her i huset er det vel egentlig greit, at hverdagene kommer tilbake. Kommer ikke hverdagene tilbake så setter en vel neppe like stor pris på helligdagene?! Tror det henger sammen noe smart der. Gemalen har tre førsteturer før det er helg igjen. Tida går så fort, uansett og åkkesom..

 

Nå skal vi snart gå kveldstur, før gemalen finner ladekassa - og jeg finner boka mi igjen.

 

Lag deg en fin kveld videre.

5 ting vi ikke fikk gjort i påsken..

Planene lå like klare som dagen. Nå og da kom tankene, om alt vi skulle finne på disse påskedagene. Men de og det gikk jo så alt for fort, så vi rakk nesten ingenting av det vi hadde i tankene. Mye grunnet det herlige været 🙂

Vi rakk blant annet ikke:

 

1. Se flåklypafilmene i tur og orden.

2. Se påskekrim.

3. Farte mer rundt enn vi gjorde.

4. Spise av påskeeggene.

5. Spise appelsiner.

Vi får prøve å ta igjen noe av det i dag 😉 resten får vi ta etter hvert. Påsken varer helt til jul?! He he.

 

Siste hønedag..

Den andre påskedagen er i gang, siste dag for å lufte høna for denne gang. Skal nå bli litt stusselig å pakke den (dem) bort igjen også kjenner jeg 😉 Å ha de fremme føltes nesten som å ha venninner på besøk. He he.

Siden dette er den siste påskedagen, har jeg alle intensjoner klare - om å kakle et passe stort «hull» i hodet på gemalen. Det har jo også noe med høner å gjøre. De kakler, som et ekstra stikk for dagen kan jeg jo servere gemalen noe høneaktig til middag også?! Får se. Det er vel kanskje usolidarisk med tanke på dagen 😉

Høns legger også egg. Men det er en helt annen «skål» bilde fra gårsdagens moro.

Nei fra spøk til noe annet. I går ettermiddag / kveld satte jeg på tv’n. Det var første dagen siden forrige uke den sto på. Kan ikke akkurat si at vi får noen særlig stor valuta - for hverken lisens eller TV pakker. Vi ser neimen ikke mye på TV. Flere år siden vi hadde på TV hver dag. Blir bare mindre og mindre.

Siste året generelt har ikke TV’n stått på så mye for film eller noe annet på plate heller. Tror vi kom til en konklusjon på det der, sammen med svigermor under frokosten i går. Er det oppholdsvær, så er vi ute. Hele dagen, når vi da kommer inn setter vi oss ved kjøkkenbordet. Og der sitter vi. Sitter med hvert vårt brett, eller noe sånt, mens vi skravler bort mesteparten av kvelden. Så går vi den siste turen før natta. Døgnet har nok ikke nok timer for TV titting her 😉 Vi prioriterer det vekk heter det nok heller. He he he.

Uansett, denne dagen tror jeg blir utagerende. Eller ikke. Tror helst det blir en hobby / lesedag her jeg. Tar med meg boka mi ut i sola tenker jeg. Ironisk nok har vi hatt et strålende vær hele påsken. Til og med i dag er det (spådd) knallsol - men værmeldinga sier overskyet i morgen. Snø onsdag og torsdag. Så jeg vil nyte det som er - når det er mulig 🙂 Fått en fin brunfarge å jobbe videre med. Å ja da. Jeg har vært flink frue å bruke solkrem. Husket å kjøpe det på lørdag. Hurra.

Men etter denne uken, med nesten rene dagbok tekster her inne - får jeg snart finne på noe moro igjen. Men det er nå fint med variasjoner, må lade opp til mer moro mellom slagene.

Siden jeg ikke rakk å gjøre ferdig bokomtalen jeg mente å dele med deg, tirsdagen som var - så droppet jeg den - så den kommer i morgen istedenfor. Like greit tenkte jeg, siden det er tirsdag og eller torsdag som er bok / hobby dag for meg her inne 🙂 Hørt det er flere som venter på den, noe jeg synes er veldig koselig å høre. Alltid koselig å høre at noe er ønsket. Da føler jeg at jeg gjør noe bra 🙂

Takk til deg (dere) som forteller meg hva du vil lese mer av, fra meg. Mange ønsker på notatblokka mi - så når det passer seg sånn, vil det komme varierte innlegg fremover. Innlegg som er koselige for meg å skrive, fordi du vil lese dem. Vinn vinn 🙂

Men det første først. Sola 🙂

Håper du får en veldig fin mandag så lenge.

En høne, flere egg...

Kvelden faller på, vi skrider inn i solnedgangen - som det så fint heter.

Tidligere i dag kunne du lese litt om hvite egg som skulle vært brune, samt andre høner. Gikk du glipp av det, kan du lese det H E R <3

Gemalen kjørte så svigermor hjem. Og da de kom frem, ble de møtt av dette her ❤

Jeg flira som bare det. Her er vår helt interne spøk, med høner, egg og andre fjær - som du snart kan få lese mer om på bloggen, dratt et hakk videre. Nær sakt uten at vi visste det helt. Veldig moro å få bilde av gemalen når de nærmet seg døra.

For noen herlige naboer svigermor har. Vi er så glade for at de passer på hverandre, bryr seg om og ikke med - i det hele tatt. At de er en fin liten sosial gjeng som holder sammen. Noe så koselig å komme hjem til. Veldig veldig koselig 🙂 Og betryggende.

Mens jeg har skrevet dette her har sola gått ned. Og jeg skal tusle inn igjen å spise litt taco rester fra i går kveld. Når gemalen kom hjem «datt» vi ned i nærmeste møbel, og kikka på to Olsenbanden filmer som gikk på TV. Det har rett og slett vært en veldig rolig kveld. Og den fortsetter med en film til på TV litt seinere. Om det blir pirater eller Harry med pottene og vennene hans vites ikke enda.

 

Ha en fortsatt finfin kveld 🙂

Påskemorgen, rett fra høna..

Påskemorgen slukker sorgen....sies det. «Klukk klukk»

Heldigvis ikke mange sorgene herover i dette nydelige vær. Jammen har vi vært heldige denne påsken. Herlig å kunne være ute hele dagen, nyte lyden av snø som smelter i solveggen 🙂

Denne morgenen startet litt senere enn de foregående. Vi sov alle et lite øyeblikk lengre, jeg tror jeg kunne sovet til neste helg. Pollensesongen er med ett såvidt i gang. Ting skjer med busk og kratt som har kommet frem fra snøhiet. Men foreløpig får jeg ta det med et smil. Det er tross alt bedre med sol enn snø. Kan ikke sammenliknes i det hele tatt.

Vi syns det er veldig koselig med dekt bord, så igjen koste vi oss lenge med frokosten. Det er så koselig å sitte å spise litt, skravle og bare slappe av. Etter frokost tok vi en ny briefing på Snapchat. Denne gang tok vi for oss videosamtaler. Noe som kan være veldig moro, især da siden vi ikke ses hver dag 🙂

Av denne kollegaen vi har det litt moro sammen med fikk jeg beskjed om, å servere gemalen brune egg. (Gemalen er som tidligere nevnt litt over middels glad i egg) men brune har vi ikke (ulp)

Bokstavelig humor er fortsatt like moro - så da måtte jeg få til noe da 😉

Rett fra høna 😉

Når alt dette var i orden og med status ok delte jeg opp noen appelsiner til litt kos før de skulle reise. C vitaminer er bra - men fy flate så sur, den som skulle være så søt. Hjelpes. Tok to båter i munnen samtidig å da, svigermor syns jeg så ut som en vaklende høne der jeg sto å trippet. Ingen bilde av det - bare latter. Jeg er ikke glad i surt 😉

Nå er gemalen på vei hjem med svigermor. Oppover til Hedmarken det går, Ludvik og jeg er hjemme.

Det er så utrolig koselig med besøk av svigermor, og tiden går så alt for fort - men jeg blir allikevel helt utkjørt. Skjønner ikke helt hvorfor, alt er jo så bra. Jeg kunne jo tenkt meg, at hun ble her en god stund til. Så det må være noe med topplokket, og alle de ekstra småting som må gjøres. Sammen med alle inntrykkene etter masse artige samtaler, så blir det vel noe med helheten. Kjenner meg som ei vaskefille som er vridd opp litt for mye.

Det er vel noe likesinnede kronikere forstår best antar jeg?! Så i dag skal jeg bare roe ned, kose meg med litt rydding og bare slappe av. Finne tilbake til normalen. Hva nå enn normalt er 🙂

Om et par dager er hverdagene igjen tilbake, men gemalen er heldig. Med denne ekstra fridagen her, og fri fredag blir det en fin uke 🙂

Spådd litt mer snø utover i uken, men det tror jeg bare blir bra. Den tærer på det som ligger igjen - så snart er nok våren her for fullt. Hurra hurra.

Håper du har en finfin dag.

#humor #egg #påske