Litt om steaming, litt om kuer, litt om mye...

I går skrev jeg litt om varmen, og det at det er bittelitt varmt å holde på med husarbeid om dagen. Smarte frua skulle vente til kvelden hun, da skulle det være så mye bedre temperatur å få tingene gjort. Ha ha ha.

1) Det var før jeg kom på at etter solnedgang var det fremdeles 30 grader inne. Trodde jeg at det ville være mildere etter timer med sola rett inn?! Hmm.

2) Satte opp terassedøra fordi det var varmt, kom på at jeg ikke ville ha inn masse insekter som eventuelle knott og sånne som digger lys, slo dermed av alt lyset.

3) Satte på støvsugerdyret, slo litt ekstra borti det meste fordi jeg ikke så like godt. Jeg ser egentlig utrolig godt i mørket - men ikke rett etter jeg har slått av alt lys..

4) Utsatte daten med «McSteamy» fordi den damper veldig varmt, og det er greit å se hvor det foregår - samt at jeg ikke vil brenne meg i kasus. . .

For denne frua sin del er det ingenting som er «bare» det meste blir et kasus enten jeg planlegger det - eller kløner det til underveis. He he. Godt jeg er aleine hjemme si.....

Nå er vi i gang med en ny dag. Utrolig, men sant så er det spådd like varmt denne dagen også, snart 3 måneder med sol og varme. Kan ha det sånn 50 uker i året jeg - men nå straks setter jeg i gang med steamingen av gulvene. Sånn må det jo nesten bare bli, om jeg skal komme i mål med dette her før det blir for varmt. He he.

Oppe i fjellheimen er sprosser og andre gode greier malt, anslagsvis tørt etter gårsdagens strøk og muligens på full fart opp dit det hører hjemme. Gemalen og svigermor er de som sover bort sumarnatta og spretter opp i otta sammen med meis og andre kråker, sauer og kuer. Jeg derimot sov garantert litt lengre.

Apropos kuer! Jeg leste i avisa i går, at en ku hadde stanget en 9 åring på Sjusjøen, og med det står det da svart på hvitt i avisa at da kan det rett og slett ikke være kuer i det området mer?!
Hva er det for noe tull?

Velmenende råd til den eventuelle uvitende som skal ferdes i beiteområder. Vær så snill gode foreldre, vær der! Bruk litt tid på å lære barna deres først som sist å respektere at alle dyr er dyr. Ikke la dem få løpe bort å herje med dem som om de er leker eller andre kosebamser på egenhånd eller sammen med andre. La dyrene bestemme om det skal hilses eller ikke. Alle dyr svarer jo på den måten som verner barna sine, og eller seg selv - og da svarer de heller aldri på den måten vi kan like - respekter det, vær så snill!

Vi har ikke hytte der, men det er både kuer og sauer helt i nærheten av hytta vår også, men når respekten er der så er det utrolig koselig å omgås dem alle sammen. Herlig å våkne opp til lyden av bjeller fra beitedyr, noe annet enn hjemme. Hehe.

Et lite eksempel vi kan le av i dag, men som var ramme alvor der og da. For 2 år siden hadde vi med oss Ludvik som liten muttegutt for første gang på fjellet. Gemalen pakket ut av bilen mens jeg løftet ut Ludvik fra bilen. Et stykke opp i veien på andre siden av oss så jeg ei søye med tre små, i løpet av ytterst få sekunder får jeg med meg at de er på full fart rett mot oss. Jeg skjønner fort at dette her kom vi ikke til å rekke på en anstendig måte, så jeg stoppet og løftet Ludvik opp i armene mine. Ludvik skjønte ingen verdens ting, men søya blåste i nesa å så tydelig vår lille ulldott som en trussel mot hennes små. Jeg godpratet med saue mamma til gemalen kom tilbake å fikk de unna oss, men hadde Ludvik vært på bakken - og øynene mine andre steder. . . . At kuer og sauer har et horn i siden til hunder er ikke akkurat en nyhet, og her var det vår oppgave å respektere at det var vi som kom til deres beite, selv om det er vår hytte.

Ydmyk respekt er det beste uansett å åkkesom.
Og ved å vise a mor at vi ikke var noen trussel,
så gikk dagene videre i fjellet veldig veldig bra.

Nå er ny dag er i full sving som sakt, og min plan går ikke lengre enn å steame gulv. Derifra tar jeg dagen og varmen som den kommer. Jeg fortsetter nok å lese i skyggen når det drar seg til med sol. Mange gode bøker der ute som venter på å bli lest, og jeg gleder meg til å lese noen av dem.

Dette skal bli en god dag uansett, det har jeg bestemt.

#husarbeid #ku #sau #beite #lese #blogg

En heit vinn vinn situasjon?!

En sein men heit oppdatering. Ha ha. Nei det er nok bare ute det er hett, og det til gagns - jeg slutta å se på gradestokken da 33 heite i skyggen var passert. Men foresten, det er hett inne også, hmm. . .

Har ikke noe nytt bilde å servere, det meste rundt meg er i stusselige farger i denne tørken.

På formiddagen i dag reiste gemalen opp igjen til fjells, han og svigermor skal kose seg med litt vedlikehold i helgen. Litt pussing og maling, litt beising - alltids noe å finne på der oppe i fjellheimen. Ta vare på det man har 🙂 svigers satte den opp for å gi lykke og glede - snakk om innertier.

Her hjemme var frua (jeg) av den meget eplekjekke sorten, skrøyt på meg at jeg også skulle vedlikeholde litt, jeg innbilte meg i går kveld, når det var svalt og godt ute - at jeg skulle vaske masse i huset. . . Ha ha ha. . .

Jeg makta ikke mer enn badet etter gemalen fór avsted - Det er rett og slett for varmt til å holde på inne om dagen, men «heldigvis» er alle nærmeste naboer bortreiste nå, så jeg tenker at jeg finner støvsugeren og «McSteamy» litt seinere i kveld. Tidlig morgen eller sein kveld er nok de beste tidspunkt om dagen for huslige sysler. Jeg liker i grunn som før nevnt å vaske litt, ofte - for at jeg ikke skal ende opp med alt for mye - noe som lett kan skje i disse heite dager. Blir nesten pling i bollen bare av å hente meg mer drikke. Nesten så jeg hører dombjellene man kan høre ved juletider i topplokket når jeg haster avgårde. He he. Ikke riktig så ille, men nesten. Kanskje. Hehe. Drikke blir det i alle fall nok av for min del.

Viktig å drikke en del om dagen i disse solstrøk, og morsomt nok hørte jeg på nyhetene og leste i avisen at det nå anbefales å drikke brus her i landet også. Eller, vann med kullsyre da i alle fall. Med så lang hete som vi har hatt her på østlandet får ikke kroppen nok salter. Dette lærte jeg allerede mens jeg var lita, og er noe jeg har vært flink til hele veien i varme. Behøver liksom ikke trigge på for å bli mer pling i bollen 😉 (selvironi... masse)

Får passe på å dele litt tidligere solnedgang også - for dette skuet må jeg snart opp i andre etasjen for å nyte. He he he.

Det aner meg at dette blir en veldig varm helg, jeg klager ikke altså, jeg nyter både sol og varme - alternativet trakter jeg ikke etter, men jeg har så lyst til å holde på med noe, så makter jeg jo ikke likevel - så, dette er med andre ord knallgode lesedager - så det er det jeg gjør den heteste tiden på dagen nå, jeg leser. Og siden jeg leser, så er det ikke så lenge før du kan få lese - hva jeg har lest. Hehe.

Så, det er kanskje en vinn vinn situasjon for leseglade?! Ha en herlig fredagskveld uansett og åkkesom. .

#sommer #varme #lese #blogg

Gemalen skulle snekre..

Slik ble det ikke... Hihihi.

Gemalen hadde en plan, han skulle fortsette snekringen oppe i dag, vi skulle bare en liten tur ut først. Handle litt og kose oss litt i varmen, vel, gemalen burde nok vite at å ta med seg frua ut på vift akkurat dit vi dro, en slik dag - gjør arbeidstiden kortere. He he he. Antar at han visste. .

På sørsiden av Hønefoss er det en del butikker, og det er ytterst sjelden jeg gidder å reise dit aleine, jeg må liksom aldri det heller for der er både Coop obs bygg, jula, Biltema og en del kjekke butikker for gemalen også. Reiser vi dit så pleier vi å dele oss så jeg kikker på Rusta og den typen butikker, mens gemalen kikker i de jeg nevnte over.

Og er det noe som går da, så er det klokka. He he he.

Utrolig nok (kryss i taket) så var det frua som for en gangs skyld sto ved bilen først, en 7 minutter etter kom gemalen og vi reiste på gjestegården for en soft is. Den andre i år! Den første smakte veldig godt på Lillehammer på mandag. Så store is spisere er vi nok ikke, men koselig er det å sette seg ned med en is uten å tenke på noe som helst.

Nydelig vær, kokende temperatur - smakte med en is og brus fra glassflaske. Himmel 🙂

Etter det reiste vi til matbutikken, ved siden av den ligger Elkjøp og en sportsbutikk, frua stakk nesa innom begge. På Elkjøp hadde de jo faktisk også noe gemalen trengte, så det var lurt å stikke hue innom før kroppen vrengte inn på matbutikken. Helgen som kommer blir ikke helt som planlagt. Gemalen reiser til fjells med svigermor men uten meg i morgen - så da ble det litt handlings til dem, og litt til meg.

Omsider kom vi oss ut igjen derifra også og da kom det smukt fra gemalen «du jeg tenker det blir mer snekring når je kjæm neratt fra fjellet je, er så varmt» he he he. . .

Vel hjemme var det å pakke ut, pakke tørrvarer klart i pose til i morgen, i det hel tatt pakke ut og sortere til dit det skal.

Jammen har det kokt i dag, denne varmen vil visst ingen ende ta - glad er nå jeg for det, bevares, men så mye branner det begynner å bli så lurer jeg vel litt på om vi burde fått regn om nettene i alle fall. He he. Vi orket ikke tenke på noe som helst, vel en stund i alle fall, for gemalen er ikke den som setter seg ned - så han begynte å pusse og gnikke på dama si mens jeg leita etter skygge, litt omtanke er fint å gi bort. Ha ha. Dama hans, det er bilen. Hehe.

Å sånn fortsetter nok vi inn i kvelden, håper du har en like fin dag der du er 🙂

Gutten vår er hjemme..

Formiddagen var av den litt snodige sorten her i brøtte. 13 dager har gått, og i dag kom urnen hjem!

Gemalen var først en tur ute for å fange seg en ny drill. Batteriene på den gamle orket ikke mer - og ironisk nok da så er det billigere med en ny koffert med dingser og duppeditter, enn det er for to nye batterier til den gamle. Forstå det den som kan.

Etter det reiste vi begge ut, jeg fikk melding fra legen i går kveld om at jeg måtte begynne med noe knask så var først innom etter det, før vi reiste innom veterinæren for å hente gutten vår. Jeg har delt mye av hele denne «reisen» mest fordi Ludvik rakk å bli en passe stor del av denne bloggen, så det ville være en fin gest å fortelle resten også.

En del av de innleggene jeg har skrevet rundt dette kan du lese via denne linken....

Det er en veldig snodig følelse å gå inn å hente en urne. Ikke første gangen for min del, ikke andre heller. Men i dag fikk jeg den overrakt nesten på samme måte som en sekk fór, nesten helt hverdagslig for personalet hos veterinæren - noe helt annet for den som henter, noe ganske annet. Vår faste veterinær har ferie, så en like snill dame ga meg den mens tusen følelser svømte rundt i skrotten idet jeg fikk den i hendene. Hele gutten vår i en neve, veide vel omtrent det samme som da vi fikk han hjem som valp for litt over 2 år siden.

Merkelige følelser, når jeg tenker etter - men antakeligvis helt normale. Alt er jo i og for seg normalt. He he. Godt er vel det, helt ok å tenke på i alle fall. Kniiis.

Jeg vil ikke legge ut bilde av urnen her, noen kan like synet - andre ikke - og det føles en stor smule snodig, så velger et pent himmelbilde fra fjellet isteden. Men urnen er fin, man har noen valg der også, men den enkle inkluderte er veldig fin. Verdig nok..

Ingen av oss greier tanken på at våre dyr skal kremeres sammen med en del andre, og ikke helt vite hva som så skjer med dem / asken etterpå, den tanken røsker og river litt - så for 2 år siden valgte vi å få pusegutten vår hjem i urne, og nå er Ludvik hjemme. Kapittelet kan på en måte avsluttes og rundes av, når han nå er hjemme igjen er vi der vi fortsetter. Ingen løse tråder, bare veien videre igjen ❤ Kjenner det skal gå veldig fint. Vi er allerede på vei 😉

Ellers har gemalen snekret utover dagen i dag, og jeg har surra rundt meg selv - helt som normalt da egentlig. He he. Vasket litt og slappet av litt. I kveld har jeg funnet boka mi, ikke lest så mye egentlig de siste 2 ukene, vært litt for mye i topplokket, men nå koser jeg meg med en god bok igjen.

Hurra for det, du får lese hvilken så fort den er lest.

#sorg #savn #hund #hverdag #blogg

Veien hjem og hjemme..

Litt uttpå dagen i går reiste gemalen og jeg hjemover. Det var kokende varmt så det ble noen stopp for å se oss litt rundt.

På vei ned fra fjellet kjørte vi sikksakk mellom hvilende sau, orket nok ikke labbe rundt etter lunch - greit å ha noe å harke opp igjen å tygge på. He he he. Vel nede kokte det enda mer, ikke et vindpust heller så vi fant ut at det var best i bilen og stoppet ikke før på Gjøvik.

Der var det et yrende båtliv, fint å ta en stopp der å kikke litt på folk, båter og vannscootere.

Vi satt der akkurat så lenge at frua rakk å bekymre seg bittelitt for smøret i bilen, skulle tatt seg ut om det mistet form og fasong, heldigvis var det kaldere i bilen enn ute fortsatt, når vi reiste videre.

Neste stopp foregikk et sted over Lygna, nok en fjellheim å kjøre over. Der var det bare trær, ikke noe annet å se på - men trær er da ikke det kjedeligste jeg ser. He he he.

Neste stopp foregikk hjemme, pakket ut og satte i gang grillen på gårdsplassen. En skal jammen være forsiktig med å grille nå om dagen, gårdsplassen vår er bare grus, men dro frem hageslangen for sikkerhets skyld. En vet aldri nå om dagen. . .

Men hva er det med det siste i kullposen?? Av og til er siste rest noe forbanna dr***t. Det ville seg overhodet ikke fra sekken vi hadde tømt - så gemalen reiste opp til mutter for å låne litt kull fra en annen og fullere sekk 😉 Tok svimlende 2 timer før det blei full fart i lillegrill ute på grusen.

I dag er en ny dag, og snart skal vi reise ut å hente hjem Ludvik. Kjenner klumpen i halsen - meldingen tikket inn på fjellet i går, og siden da har klumpen flyttet seg fra magen til halsen og ned igjen en rekke ganger. Det skal bli fint å få han hjem igjen, avslutningen på det hele, men det er også veldig vemodig, kjenner på den.

Mer om det kommer nok seinere i dag. . .

#humor #ironi #grill #grilling #savn #hund #vemod #blogg

To enkle kort til Jubilanten..

Helgen som var feiret en jubilant sin store dag, og jeg fikk æren av å få lage to veldig enkle kort. Det enkle er jo ofte det beste, noen ganger 🙂

På bildet over var ikke kortet helt ferdig, blomstene ble dandert penere og det kom på litt mer, men budet puttet kortet i vesken sin og føyk avgårde før jeg rakk å komme på at jeg skulle ta et nyere bilde. Hehe.

Morsomt å få leke seg med både papir, embossing og andre ting - og det var like morsomt i varmen kan diskuteres.

Jeg skrev innlegg den dagen jeg holdt på, noen ord om «Fruas elektriske venn..» koselig å komme i gang igjen var det jo uansett varmen eller ikke, men jeg kjente vel på at kreativiteten lå ute på solseng. He he he.

Dette andre kortet var fra oss, gemalen og meg. Ja for vi kjenner jo jubilanten, så det var koselig å sende med en liten hilsen. Begge to med humoristiske glimt i stemplingen.

Jeg må jo som kjent ha det litt moro med og rundt det aller meste 😉

#hobby #kort #kortmaker #scrapping #blogg

Nedfartsdag..

Det ble brått veldig stille når 50% forsvant fra samlaget, he he.

Vi fulgte flyet alle sammen via en app, og vi kikka etter dem da flyet av og til har rute over her, men siden det var helt skyfritt så valgte selvfølgelig flyene en annen rute lengre unna. Men vi sto nå ute å vinka etter dem likevel. Ha ha.

Vi så dem altså ikke, så vi tuslet inn og startet kortspillinga, med svigerinna ute av synet trodde gemalen at han kanskje skulle få slippe unna 2-ere, men i går kveld ble både han OG svigermor velsignet med djevelsk mange av dem - noe som jo passet meg veldig bra 😉 he he he. Latter av typen «moahahaha»

Klokka gikk og det ble visst natt i går også, så da var det bare å sove litt da, det var mindre morsomt å vokne faktisk - det var en smule varmt. . .

I dag skal resten av oss hjemover en tur også, alltids noe å finne på. Gemalen har ikke mindre enn 3 lister nå. En over ting som skal fikses hjemme, en over ting som skal fikses her oppe, og den tredje er til diversen. Nå lurer jeg mest på hvor lenge man har kontroll på 3 papirlapper. Ha ha.

Lista over alt det er nok av på hytta har i alle fall jeg kontroll på, den tok jeg bilde av for å være sikker 😉

Dette har vært noen veldig veldig fine og sosiale dager, og nå skal vi i grunn bare hjemom for å vaske klær og pakke for en ny runde, kjenner likevel at det skal bli helt okei å sove litt på tempuren min igjen.

#fjellet #ferie #kos #blogg

En dag i storbyen..

Nok en fin dag nærmer seg kveld. Hurra for sol og sommer som er med der en er sier jeg bare. Hehe.

Kveldene her inneholder kortspill som fast takst, og kvelden i går var intet unntak. Vi spiller 31, og for den som kjenner det spillet så er 2-ere det mest ukoselige kortet å få på hånda. Derfor passet svigerinna til gemalen på å gi han riktig så mange av dem. Sånt blir det gode latterkuler av, kan vel nesten tro at alle har fått trent magemusklene disse dagene. Seint blir det også - men det er jo ferie 🙂 H e r l i g.

Varmt er det oppå her også, så når vi våknet i dag var 3 allerede oppe, svigerinna var riktignok ikke oppe, for henne ble det for varmt på morgenen så hu fant vi igjen på solsenga ute. Svoger pakket fuskesaker mens svigermor var over alt som hun pleier. He he.

I dag var det avreise for 50% av oss, så det ble pakket sammen før alle sammen reiste til Lillehammer og hadde noen gode timer sammen der.

Fra Mesnaelva.

Vi spiste en herlig middag på Mølla, trasket gågata opp og ned etter en urmaker jeg måtte se to ganger etter (klokka mi hadde stoppa) svoger fikk shoppet seg litt klær - og vi tok timene helt med ro. Etterpå satte vi oss ved Mesnaelva og koste oss med hver vår softis før vi måtte sette nesa mot togstasjonen så de rakk toget sitt til Gardermoen.

Gemalen, svigermor og jeg peilet oss inn på fjellet igjen, kun et stopp for mer brød, og noe godt til kaffen.

Nå er dette i magene også - så nå er det jammen mye godt i oss.

Kjedelig at de måtte reise nordover igjen, men vi får håpe at vi alle sammen kan samles oppå her igjen snart - dette var virkelig en kjempetrivelig helg.

Håper dine dager har vært like gode, i morgen reiser vi hjem igjen for noen dager, før vi reiser opp igjen hit.

#fjelltur #ferie #blogg

Potta til gutta krutt..

Hei hei. Sent men kanskje godt leserbrev fra fjellheimen serveres 😉

Her skinner sola som bare det, så både i går ettermiddag og i dag jogger vi rundt som noen halvgærne indianere etter en flekk med skygge - i dag mer enn i går, for i går foregikk fortsettelsen i å få ryddet opp i en del gammelt rot og skrot, mens i dag har vi hatt en typ hviledag (les: den eldste og yngste sitter aldri helt rolig) he he.

Utsikt i går kveld..

Mens gutta krutt var på søpla med første runde i går og resten av oss fant frem mer så dukket det opp en liten «skatt» tissepotta til gutta krutt.

Den kunne jeg jo ikke gå forbi - den der var jo tøff, så den ble satt midt på bordet og jeg tok like godt pynten som sto på bordet å stappa oppi. He he.

Dette synet møtte gutta når de kom tilbake 😉 De lo bare bittelitt når de så hva som sto på bordet - og brått fikk vi andre høre mange gamle historier om potta og andre gode greier. De ville riktignok ikke demonstrere noe som helst, men men. Den får bli værende på hytta til pynt og glede 😉

En har det ikke mer moro enn man lager selv.

#minner #humor #glede #blogg

Høyfjolls til hotellfjells..

Vi kom frem, og her er vi 🙂

Litt utpå dagen i går ankom vi fjellheimen, og blandet oss inn i det blide selskap. Nå er vi 6 stykker på hytta, x antall sauer og kuer - og været er upåklagelig.

Alt smaker bedre her oppe, kokekaffe og mat, sånn sett et «skummelt» sted å oppholde seg. He he.

Litt skravling, kaffe og latterkuler før den yngste i gjengen brått var borte?! Etter et lite sekund eller to høres latter fra noen. Måte bort å sjekke da, og joda - der var årets sommerflørt sikret. Noe så nusselig da ❤

Kose kose.

De to holdt kontakten gjennom hele ettermiddagen og kvelden. Sauen la seg ned ved beina hans, å han klødde og småpratet. He he he. Tviler ikke på om lammet kommer tilbake i løpet av denne dagen.

Første middag samlet ble grillings, mat an mass og gode greier, alle spiste mer enn nok. Er som jeg sa, alt smaker så mye bedre her oppe. Timene fløy og brått var det kveld og kortstokken kom frem. Å spille 31 er fast «takst» det spilles faktisk ikke noe annet. Utrolig moro og klokka ble både midnatt og mere til.

Stemningsbilde serveres.

Nå er det en ny dag og gutta er i gang med å kjøre vekk rask og brask til søpla. Folket hadde dagene førut rensket under hytta for gammelt oppsamlet «ræl» godt å få tatt en runde når vi er her alle sammen, det er ikke for ofte det skjer.

Hva som skjer videre i dag vites ikke, nå er en «apekatt» på loftet å rydder, to står nede å tar i mot - mens jeg?! Jeg er statist med kamera og smil. Uansett hva som skjer videre i dag så blir det i alle fall kaffe 😉

#ferie #fjellet #blogg

Iiii farta...

«Kom morgenstund å treng deg på - her skal du motstand finne» 🙂 sitat «Solan Gundersen»

Vi er på beina og underveis. Klokka ringte 06 sharp, og siden jeg med vilje la igjen mobilen med alarm ute i gangen, ja så var det bare å dra med seg kropp og sinn opp og så kjappest mulig ut med en kaffekopp. Grunnen til den noe tidlige start er at frua hadde en ny «date» med legen før vi finner fjellheim, familie og sau. Snakke litt mer om og rundt den «skjelettselfien» jeg var på i slutten av mai.

Uansett, litt lett referat fra i går spedd ut med dagen i dag. Gårsdagen inneholdt som i går nevnt først en tur ute i byen - så en tur på butikken for å handle matvarer til turen.

Vel, vi rakk alt sammen frem til butikken, men mens vi sto mellom smør, brød og et par liter melk så skjedde det visst en hel del utendørs. Når vi hadde tralla klar for å trille til bilen ble vi noe betuttet i ansiktene våre. Ute bøtta det ned, litervis med sur nedbør slo ned i bakken mens «Tor» svingte hammeren som best han greide. Det ga seg jo ikke heller da - så vi måtte jo bare la det stå til...å bli gjennomblaute. Knis.

Så raske har vi vel aldri vært med å få stablet pose på pose, samt noen stakkars egg inn i bilen, den esken ble noe løs i kantene - smelle igjen dørene og hoppe inn.

Turen derifra og hjem er ikke så veldig lang, men det tok den tiden det måtta ta, for å si det sånn - det enste som gikk for full pinne var vindusviskerne. Vel hjemme ble vi enige om at varene greide seg noen minutter til i bil og jogget (les: hastet) inn. Det var ca da jeg kom på at jeg kjøpte tørrsjampo på butikken, det er veldig fint å ha på hytta, men jeg flira godt for meg sjøl.

Regner med du «tok den» he he. Tørr sjampo i styrtregn 😉 (Bob bob bob ikke sant...)

Det tok heller ikke mange minuttene før avisene var oppdaterte med det vi håpet ikke skulle skje. Lyn og tørr natur passer jo ikke særlig godt sammen, det ble branner, mange branner. Rundt 30 bare i Buskerud, heldigvis gikk dette sognet rett utenfor fri, men det er jo ikke noe moro når det er så tørt som nå. Vanligvis liker jeg godt både lyn og torden jeg, men ikke når det kan gå så alvorlig ut over noe. Vel det kan det jo alltids men ja, nei du skjønner kanskje hvor jeg vil hen. Ikke moro når det blir branner.

Pakkingen i går gikk også som du kanskje skjønner noenlunde greit, vi er i mål begge to i alle fall - det som er glemt er i så fall glemt, for nå er vi på vei. Hurra. Hehe.

Både frua, lader og bloggmobil er klare for fjell lufta og sosialt samvær. Dette skal bli en heidundranes fin helg, det har jeg bestemt 😉 Bloggen oppdateres gjennom hele kasus «fjell og sjø»

#ferie #blogg

Pakketroll og sommergave..

«Du mor, har du vaska sokker?!» Det velkjente og håpefulle tonefallet gjaller i veggene. Herr og fru skal til fjells, og det skal pakkes for et opphold av eks antall dager i et strøk som endrer værtype fortere enn man får på seg sokkene (som er vasket ja...)

Om du husker kommersen da gemalen skulle på tur med svigermor alene i februar, så er det i grunn ikke så veldig mye bedre stelt her når vi begge skal avsted 😉 om det ikke er «et skjerf etc til last og glede» så er det sokker, shorts og trøyer som er «greia» noe er det - det er helt sikkert. Hehe.

Hele uka har jeg så smått vasket og lagt frem litt etter litt av hva jeg vil ha med meg. Topper, shortser. Sommertøy. Gemalen har neppe gjort det, så i kveld aner jeg nok et liknende kasus. Hehe.

Tidligere i dag reiste vi ut en tur, når en skal avgårde for noen dager så er det alltids noe å handle inn. Vi reiste først inn til Hønefoss, for jeg ville se på et par sko som skal være veldig fine for utfordringer med skrotten, men ingen hadde dem.

Nærmer seg typisk når det gjelder meg - føler at snart alt jeg er ute etter å kikke på snart kun befinner seg på nett. Det er så synd at det går dithen at en blir «tvunget» til å handle alt på nett. Noen ganger er det fint å kunne prøve et par sko først, alle vet vel at det tar noen dager om en ikke er helt fornøyd via nett, sende i retur å alt det der. Å tusle inn i en butikk er ofte lettest, men men. Ingen hadde dem som sakt så da dro jeg med meg gemalen inn på parfymeriet istedenfor. Der brukte vi vel opp ca 80% av parkeringstiden, for jeg fant jo så mange nye dufter å snuse på. He he.

Han fikk velge en av to, så det ble ikke sko, det ble ikke noe annet av det jeg tenkte heller. Men en edt ble det. En sommergave til meg selv, fra meg selv. Ikke sponset:

Den skal få bli med til fjells i håp om å kunne forføre både lyng, en og annen sau og kanskje til og med en møøøø! Litt spenning er vel fint?! 😉 Kanskje jeg får se «Nøkken» istedenfor?! He he. . .

Det blir nok så bra alt sammen, skal ikke stå på duften I fjellet i alle fall. Ha ha.

Nå er det hele i gang, mens jeg skriver dette her hører jeg gemalen krangle med en bag i det fjerne - nå går snart «startskuddet» for pakketrollene. Best å finne en god avslutning på innlegget før det kommer et spørsmål eller tjue, heldigvis har jeg svar, jeg vet hvor tjukkgenseren er, jeg vet hvor jakken og bukse er. Har ca full kontroll på hvor alle hans plagg er. Men, hvor pokker er tjukkgenseren min hen?!

Ulp.. Æsj, gidder jeg i det hele tatt å ta den med?! Har jo jakke.. Joda, det er i gang. He he. Nå skal det pakkes 😉

#fjell #ferie #ironi #ikkesponset #edt #gucci #duft #skjønnhet #velvære #blogg

En uke uten deg..

I dag har det gått en uke siden du måtte få sove,
og dette har vært en variabel uke for oss som er igjen.

«Mor» og «far» har savnet, grått, mimret og så smått begynt å få hjerter og hoder til å komme frem til både aksept og «enighet» Savnet er der, men aksepten og realismen tråkket over dørstokken her forleden, og har gjort det litt lettere å leve med faktum. Jeg forstår i grunn ikke at uka har gått så fort, men det er vel fordi det har vært tusen tanker, både rundt gutten vår og alt det andre som også skjer. Føler meg en smule sliten, sorg tapper energibegeret på en helt annen måte enn smerter og jag ellers i hverdagen. Mentalt sliten på toppen av det lager litt småkaos, og med det en favorittkopp mindre å vaske. Hehe.

Føles nesten som en uke delvis i mørket - men heldigvis vet vi jo bedre, og at sannheten er en annen. Du sover godt, vet angivelig ingenting om noe av kasuset hos oss, og det skal du fortsette med, eller - vi skal fortsette å tenke det. He he.

De verste ting denne uka har for det første vært savnet, savnet etter Ludvik. Alle lydene som «bare» var der, kosen, leken, turene - alt rundt gutten vår. Etter det kommer alle samtalene, å fortelle familie, venner og bekjente at han ikke er med oss mer, nesten like vondt det som savnet - å se de overraskende fjes, å se at det letes etter ord som aldri passer likevel - om du skjønner hvor jeg vil, for hva sier man?! Ord er ikke lette å finne, uansett om det er dyr eller folk, med det er den tredje delen av det hele at en del mennesker er flinke til å trekke seg unna når vondt skjer, viker unna samtalene. Den liker jeg i grunn veldig dårlig, greit at mennesker takler ting ulikt, men man behøver nemlig ikke si noe som helst! Det er greit å ikke si noe, men at vedkommende ER der, det er det som teller mest, ikke sant?

Igjen, sorg er jo sorg - enten det er dyr eller mennesker, så jeg legger de sammen her. Hehe.

I morgen reiser vi noen få dager til fjells, og det stikker litt når jeg tenker på alle de planlagte gåturene i fjellet ikke blir helt som vi tenkte, men vi tenker at vi da legger om noen av planene. Går andre ruter enn det vi tenkte, legger inn mer kos og moro, men en av turene i fjellet er fast «takst» hvert år, den består. Vi må jo som sakt stå i det, for vi skal videre, både for oss selv og med en ny pelskling om en stund. En som forhåpentligvis mer enn gjerne blir med på alle turene i årene fremover. Vi er en aktiv gjeng så langt vi greier. Liker å gå. Det er mindfullness på høyt plan å gå syns jeg :-)

Tenker at vi nok skal få noen veldig fine dager sammen, på fjellet venter 4 stk på oss, så at det blir sosiale og fine stunder - det er jeg ikke i tvil om, og du skal få være «med» på en del av det. Bloggen tar aldri helt ferie hos frua ;-)

#sorg #savn #hund #pelsvenn #kjærlighet #blogg

Fruas elektroniske venn..

Ikke sponset..

I går kom jeg endelig i gang igjen, inne på «kvadraten» ja det er ikke større plass fikk jeg i går laget to kort. To kort som møter sin jubilant veldig snart, og da kan du få se dem, kortene altså.

Denne maskinen kjøpte jeg i butikken til merket selv, du som fulgte den tidligere bloggen husker kanskje at den ble stående i Oslo å «klø» i hele 20 dager før den kom hjem til meg.

Men det er nesten moro å kunne si at det var verdt ventetiden, for en maskin. Trykket er så godt på denne at den sveiver igjennom selv tykkere dongeristoff på sekunder. For deg som ikke vet hva dette er, det er en elektrisk stansemaskin.

Med små «former» elle dies som det heter blir det nesten som når en trykker ut pepperkaker. En del tynnere former, så er det papir, foam, tøy eller annet da istedenfor deig. He he. Lager en såkalt «sandwich» og kjører igjennom maskinen.

Dette er da en av mine to store hobbyer ved siden av bøker, jeg lager kort. Lager kort og graverer på glass eller porselen. Begge deler har jeg gjort en del år nå, når helsa tillater meg å kjøre på, er ikke den med så blir jo resultatet deretter også. Ha ha.

Godt å kunne lage litt kort igjen, når jeg setter meg på min bittelille plass og kommer i gang så flyr timene avsted.

Gleder meg nå enda et par hakk til hobbyrommet mitt i andre etasjen er ferdig, slippe å rydde vekk hver eneste ting mens jeg holder på - mister litt av lysten når jeg må legge vekk hver eneste ting jeg holder på med, og så plukke den frem igjen hele tiden. Ser for meg at mange kort, glass og andre ting vil bli laget på rommet.

Noe må en jo ha å glede seg til.

Har du en «gulrot» du gleder deg til?

#hobby #kort #scrapping #blogg

Et hjerte til deling..

Eller ikke. . . Det er så rart med det, alle småting en blir var av når hode og hjerte er i klinsj..

Jeg fikk meg heldigvis frisørtime i går, og mens jeg koste meg en stakket stund med litt (for håret hvert fall) sårt egenpleie klippet damen. Etterpå ble det vask, og det var da jeg så det.

Vasken var rett bak stolen, så når jeg reiste meg opp fra vasken for å sette meg tilbake så jeg - at hun hadde klippet et hjerte. Hvordan skjønte ikke hun heller, men vi så det begge to og humret litt for oss selv. To rekker med hår, en indre og en ytre - sammen ble de et ❤ med en mild spiss. Jeg mente at jeg skulle ta et bilde av det når hun hadde fått tørket meg ferdig, men da hadde hun i vanvare subbet i det. Ja ja, fint var det. Et mørkebrunt hårhjerte. Hehe.

I går kveld når jeg satt ute etter at gemalen hadde lagt seg så jeg et hjerte i form av en sky. Men det er visst ikke meningen at jeg skal få tatt bilde av dette snodige, for innen jeg fikk tatt frem telefonen for å knipse - så var skyen på bildet over her delt, en må legge godviljen til for å se at det få sekunder før var et hjerte.

Noen sekunder til, så var skyen splittet i to, plutselig var det to biter, å så sentimental jeg kan bli i disse dager hvor det skjer så veldig mye variabelt - så vandret tankene over alt og tårene piplet frem i øyekroken.

En kan jo jammen begynne å lure da, om det kan være en mening med alle snodigheter en ser, når en ser flere etter hverandre mener jeg. Kan lure på om det var meningen at jeg skulle se det?! Jeg vet godt at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet, men slike ting pleier jeg overhodet ikke å feste meg ved, men i går kunne jeg liksom ikke unngå det.

Men når jeg har sakt B og C, så kan jeg avslutte med A. Det som skjedde før hjertet hos frisøren, og før skyen på himmelen. Det siste jeg gjorde før jeg skulle reise til frisøren var å bære med meg pute og kopp inn fra terrassen. Rett innenfor terrassedøra slipper jeg koppen, og ble stående igjen med puta i hånda. Slapp den rett ned å da vettu, åpnet feil hånd og det skjedde så sakte at jeg føler jo nesten at jeg kunne redda den, men jeg reagerte ikke. He he.

Den fine koppen som har vært med meg i godt over 20 år, den har overlevd to hunder, en katt, og jeg husker ikke en gang hvor mange mennesker. En kopp er nå en kopp da, bare så synd at slike stoore fine kopper ikke er helt enkle å finne lengre. Den rommet en herlig halvliter, god morgenkaffe til frua - men jeg sto bare å så på. Så sopte jeg bare alt sammen og satte den på benken før jeg måtte forte meg avgårde til frisørtimen.

Hver for seg er det jo ingenting snodig ved noe av dette her, men sammen ble det veldig fint.

Jeg er jo ei kløne, og den koppen var litt teit å bare slippe rett ned da, men sveisen ble i alle fall fin, den ble bare litt kortere, og med det var det i går gemalen som kom hjem til helt tomt hus for første gang, og han måtte bare erkjenne at han surra rundt seg selv til jeg kom hjem, glad for at vi er enige om at vi ikke trives med det.

Når skyen delte seg i går kveld - da var det liksom nok «kliss» for en dag, så da fant jeg ladestasjonen min. Og vipps så er det en ny dag. Gemalen har fått byttet seg fri i morgen, så om noen timer er han hjemme og klar for ferie! Da begynner alle de dagene vi hadde planer for, som nå ikke lengre blir helt sånn.

Men de skal alle bli så gode som de kan få blitt

Hurra. Vi tar første delen av ferien slik den er, så får vi se hva det kan bli om en stund. I ettermiddag skal jeg lage kort, kom aldri i gang med det i går, men i ettermiddag må jeg. Så enkelt er jo det. Du får nok se dem mot slutten av uken.

#hjerte #sorg #savn #blogg

Over stokk og stein #2

Husker du den dagen da det gikk «over stokk og stein?!» her? Det var den 18.05 hvor vi fikk hele lasset med belegningsstein, byggesement å alt det andre - som skulle til naboen servert inn på gårdsplassen her, ja mens jeg satt på terrassen (les innlegget linken om du gikk glipp av det..)

I går skjedde det faderullan meg igjen altså.. Kniis.

På grunn av alt som har skjedd fant kroppen ut at hvile tross alt var en fin «bil» og jeg fikk sove, våknet litt senere enn normalen av en snap fra mutter - der det kun sto «Har du kjøpt mer stein?» og et veldig stort «ler så tårene spruter» glisefjes. Jeg tror jeg brukte 0,23 sekund på å sette dette sammen, lyttet et halvsekund, bekreftet bråk - og føyk opp.

Jeg nærmest løp ut på stua, kranglet unødvendig lenge med den lange gode morgenkåpen min som jeg røsket tak i opp ned, og ene armen var selvfølgelig vrengt etter siste gangs bruk - kan legge til at den er av typen rosa og hvit med sorte noter på - fikk den noenlunde på, å føyk ut på trappa.

Å jooooda - der sto det et lass, men ikke med stein. En kar sto å dro for kapellet på tralla si, klar for å komme seg herifra, mens jeg jogget lettere oppjaget av kasus ut på gårdsplassen. Se for deg en rosa flagrende typ indianer under regndans, eller noe liknende.

Dette her møtte meg.

«Dævenhanderdøttemeg» så sjeleglad har jeg aldri vært for en snap, for denne karen her hadde jeg aldri fått tak i om han ikke fremdeles sto der. Ikke en fornuftig lapp var det på dette lasset heller, mannen var utenlandsk og muligens litt desorientert, hvert fall i går. Sladdet alle merker på bildet for sikkerhets skyld.

Jeg fikk fortalt at han garantert hadde levert feil, for vi har forhåpentligvis isolasjonen trygt i veggene. Vi skulle jo ikke ha det. Altså, rett før oss da - i veien der han stoppet så holder de på å bygge et hus, snekkere å gode greier holder på der hver dag - hadde det ikke vært naturlig å spørre der uansett om det var rett sted eller ikke? Kunne jo fått en viss pekepinn på hvor han skulle hen i alle fall.

Han skulle ikke dit, han skulle hvert fall ikke hit - neida, han skulle lengst inn i veien her - i andre enden. Og fyren var i tillegg mobil...

Sladdet etter alle kunstens regler.

Og det var da jeg lo, jeg lo så jeg måtte gå inn å gjemme meg litt. Det var noen paller med diverse isolasjon altså, og han gaflet opp en og en - å dura oppover veien, stengte hele krysset med tralla si imens han dura opp og ned til det var tomt på gårdsplassen her. Minnet meg bare akkurat litt for mye om en «Doser» fra «Fraggleberget» bare at denne var gulkledd og blå. En flittig arbeidskar som beklaget så masse, mens jeg derimot så vel mest ut som en rosa «Gorg» for anledningen.

Lasset ble omsider flyttet, tok sin halvtime og vel så det, men jeg fikk meg en god latter i alt det triste. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. En del av det triste kan du lese om i innleggene linket inn i den fjerde delen H E R...

Lurer på om jeg må lage et skilt til søppelskuret vårt snart, et passe stort og bredt med tydelig tekst som for eksempel «du skal uansett ikke hit» eller «kjør videre, vi har ikke bestilt» eller et eller annet i den duren. He he.


Ja ja, nå er det en ny dag i brøtte, ny dag med nye tanker. Litt om kasus som foregår, men også i en annen retning. Det er en del som skjer rundt oss, en del som ga tanker allerede før Ludvik måtte forlate oss. Det er i grunnen nok om dagen, men prøver å smile å finne på ting.

I dag tenker jeg at jeg skal prøve å få ordnet meg en frisørtime, skulle hatt det for lenge siden - men har vært flink å utsette det. Veldig snart må jeg sette meg ned å lage noen kort også. Hobbyer er jo gull verdt når det er mye mellom ørene, så fremt en kommer i gang med det da.

Skal prøve å legge igjen hodet et sted, så godt det lar seg gjøre å finne på noe lystbetont.

Sorger og gleder hånd i hånd.

#humor #blogg

Når hjertet møter hodet...

Har du et dyr som du er oppriktig glad i, vel så vet du at det en dag tar slutt - og at det da blir uhyggelig stille.

På torsdag ble vi, som for mange nå kjent nødt til å la Ludvik-en vår få sove, og jeg legger ikke skjul på at dette har vært noen veldig tunge og tøffe dager for oss. Først sjokket over at vi var så mye nærmere slutten enn vi kunne forestille oss, så vemodet og sorgen. Til sist kom alle de egoistiske tankene. Alt vi savnet, alt vi skulle hatt mer av, alt vi nå manglet rundt oss, fra lydene til kos. Brått borte.

Del 1

Del 2

Del 3

Del 4:

Nå begynner alle de egoistiske tankene så smått å legge seg til ro hos «mor» hodet og hjertet nærmer seg en enighet, og det er jo det som til sist må skje. Realismen dukker opp i en vennligere variant, det er av og til en ordentlig idiot av en «sjelevenn» en vil ikke alltid se realistisk på ting og det krasjer fullstendig i topplokk og hjerterot. Men når en så greier å heise det indre hvite flagget i hjertet, å svelge alle kamelene som var ute på ellevill joggetur i sydenvarmen vi har hatt - ja da begynner ting sakte men sikkert å roe seg.

Sakte dreier det seg igjen mer om han. Hva han trengte, hva han hadde godt av, best av kontra hvordan han ville hatt det videre, hans plager i møte med verdigheten i livet. Vi vet vi tok det rette valget, det visste vi godt den dagen også - men hodet og hjertet går i krøll etterpå, og man er nødt til å enes om det innvendig etterpå, om du skjønner. Når egoisme, sorg og realisme krangler så beinsplintene fyker og blodet spruter - da er det i grunn best å bare la det få jobbe i fred på en måte. Jeg vet jeg «lander» til slutt, det gjør jeg alltid.

I går reiste vi en tur over grensa og underveis skjedde det heldigvis mye mellom ørene mine og våre. Ved å komme seg ut å fokusere på andre ting mens hode og hjerte jobbet som bare det for å sette ting litt på plass, følte hjertet det noe lettere da vi nådde eget land igjen.

Vel, det varte i alle fall til vi kom hjem, på trappa hjemme var den nå velkjente svarte veggen av nix og nada. Fortsatt ingen som ventet hjemme, ingen som var ellevill av glede over at vi kom hjem, og kanskje med noe snop i en pose som iherdig måtte undersøkes?! Men hjertet la med en gang en hånd på skulderen min, alle deler av følelsesregisteret har kommet litt mer i vater igjen.

Nå er det de stillheten og savnet etter personligheten som lager riper i lakken. Den forferdelige stillheten - jeg er ikke vant med det, aldri blitt vant med det. Liker det ikke. Men jeg vet at gutten vår har det godt nå, ingen kan gjøre han noe, og han kommer hjem igjen om noen dager, freden skal atter senke seg. Livet jogger som kjent videre.

Vi fikk handlet en del i går. Mat, litt klær, magnetiske deksler til telefonene våre i bilene - digger det allerede. Vi fikk spist en bedre lunsj der borte, bare være oss to. Gå hånd i lanke og sullre rundt for oss selv. Det gjorde godt for oss begge.

Jeg velger å være så åpen om alt dette her fordi jeg føler at jeg greier å finne noen av ordene for det, hver dag mister noen en kjær. Kanskje disse ordene kanskje kan hjelpe noen en dag?!

Sorg er sorg - lik og ulikhetene er så mange uansett hvem man mister, intet tilfelle er likt, om det er menneske eller dyr man mister. Det er en sorg, og det er helt normalt at hode og hjerte krangler når sorgen slår en i bakken - det skjer de aller fleste av oss en eller annen gang i livet - men å forstå hva som skjer er ikke alltid like enkelt, derfor legger jeg til noen av følelsesbitene. Egoisme, realisme, hjerte og hode.

Hjertet føler, hodet tenker. Er de ikke på bølgelengde så blir det jo kaos. Når sorgen slår oss så er det oftest egoismen som først og kjappest får et grep. Alt «vi» vil savne, det kan lett ta overhånd når alt er over, og det kan ta en stund før ting lander og «vi» igjen kan fokusere på den som er borte. Hva som var og er best for den i alt sammen!

Jeg velger også å være så åpen om dette her fordi jeg aldri har vært det før, jeg er ikke kjent for å dele av følelsesregisteret på blogg. Det er veldig nytt for meg å dele det med andre enn den innerste sirkelen. Jeg har egentlig ikke behov for å skrive det av meg, jeg skravler og griner, men å dele av meg offentlig sitter lengre inne. Men kan noe av det hjelpe noen andre en dag, så deler jeg jo så gjerne.

Jeg er en veldig godt reflektert person, alltid vært nysgjerrig på hvordan man fungerer, takler og kommer videre. Jeg tok psykologi på skolen, og har tatt en del kurs utenom rett og slett fordi jeg ville lære om både meg og oss, hvordan vi kan reagere og hvordan vi ofte reagerer. Jeg vet veldig godt hvordan jeg fungerer, jeg har vært igjennom veldig veldig mye, mye andre heldigvis aldri får oppleve. Jeg sier heldigvis, og jeg mener det.

Når kaoset vårt innvendig er sortert, og til sist arkivert kan man igjen se klarere og bedre. Jeg blir ikke hverken redd eller usikker av å stå i min egen storm, men jeg er veldig var på meg selv. Vet jeg har mye i ryggsekken, så om en kan si det slik så følger jeg meg selv med en typ haukeblikk. Ingen er laget av stein, vi kan fort tro det når sekkene fylles, men ingen av oss vet når det av og til er nok. Når sekken er litt for full og må ryddes. Utløp er i grunn veldig viktig det.

Så for å få en helhet på bloggen, litt av alt så velger jeg også å dele alt dette, jeg er mye mer enn humor og tullball. Jeg er egentlig veldig dyp, jeg lar folk få komme rett innafor dørstokken for at de skal se at det bor mer her - men mest og best er humor.

Jeg liker og trives best med å løse ting med humor, men av og til da, så går ikke det. Men snart skal du få lese litt moro igjen, for jammen har det skjedd noe her, igjen... det var godt å flire litt nå - og jeg håper du kan le med meg når jeg har publisert neste innlegg. Men nå, nå skal vi UT å spise middag. Det er en stund siden

#sorg #hund #følelser #tanker #utfordring #blogg

Ukens #2

Tiden for tilbakeblikk på uka igjen, og den uka som har vært har inneholdt både det ene og det andre. Når jeg tenker etter så var det nok en fin start på uka, men så gikk den rett ned i dass mot slutten av den, noe som og preger bloggen om dagen...

Ukens opptur: Denne uken som forrige kan jeg ikke komme utenom været, og et par fine møter her og der. Håper de kan og vil lede til veldig gode ting fremover. Krysser alle fingre.

Ukens nedtur: Uken startet med dårlig nytt på EU kontroll, som overraskende nok ble avløst av noe jeg kommer tilbake til - noe veldig herlig. Uka avsluttet med å ta farvel med vår beste venn og «mors partner in crime» hjertebarnet vårt.

Der kunne vel hele innlegget stoppet helt opp for dette veltet hele uka for vår del. Sjokket, vemodet og ikke minst egoismen fikk lov til å ta fullstendig overhånd og skygger over veldig mye som kunne vært både godt og bra, heldigvis er vi såpass reflekterte at vi greier å smile også selv om tårene sitter veldig løst. Livet må gå videre, og babyen vår har det godt. Men savnet er enormt, liten tvil om det. Likevel ligger det en glede der over alt vi fikk, og at vi er bestemte på at vi skal ha igjen en gutt av samme rase. Det blir mer boff på blogg, så fort det ligger til rette og ikke minst at det kan skje. Masse mer boff håper jeg det blir, noe som en del faktisk kjennetegner denne bloggen ved. He he. Koselig det

Les mer om det H E R og H E R og H E R..

Del 4 kommer bittelitt senere i dag 🙂

Ukens bok: Denne uken valgte jeg å lage et innlegg med 5 gode tips for deg å snuse på i ferietiden. Håper du kanskje kan finne en du kan like H E R =)

Stort mer er det ikke å si om akkurat den uken som nå er forbi - Men, jeg vil få takke DEG for all vennlig omtanke mot slutten av denne uken.

Tusen takk for alle hjerter, klemmer og medfølende tårer Alle meldinger, kommentarer både her og der, snap-er til alle døgnets tider. Det varmer å lese, og føle at flere er og blir like glad i pelsvennene sine som oss! Takk!

Del 4 av kasus sorg og savn kommer snart, men så, helt plutselig har jeg fått noe moro å skrive om igjen, mildt sakt kom det rett i fanget på meg i dag. Artig start på denne uka med andre ord.

#uke #savn #blogg

Vi må ut..

Nok en kveld, stillheten senket seg, nok en natt og en ny søndags morgen. Gidder ikke legge lokk på meg selv her inne om dagen, ærlighet varer jo lengst, tross alt.

Når gemalen var på beina igjen i går etter siste nattevakt for denne runden så reiste vi ut. Bare det å reise ut var sårt, tok meg i å tenke både det ene og det andre - det er så rart med det og alle rutiner som brått er borte fra oss. Nå kunne vi ta på sko, låse døra...å dra... Stikk av vemod og dårlig samvittighet, som ikke hører hjemme noe sted.

Vi reiste ut og var borte noen timer, hele tiden tenkte jeg på den som ikke ventet ute i bilen, jeg måtte jo ikke kjappe meg. Snodig.. Vi gikk kveldsturen sammen i går kveld, like viktig det som alt annet, gå rundene. Kjenne på det, gå videre - ikke la det bli hverken sårt eller snålt.

Vi skal jo fortsette å traske rundt her, først noen turer alene så med en ny pelskling når det kan komme i orden...

I dag reiser vi over grensa en tur, en formiddag dag for oss selv. Det skal nok bli bittelitt snodig det også - lenge siden jeg var med over nå, Ludvik var jo aldri med dit, så det blir nok en ok dag dette her. En må jo bare stå i det, nytter ikke hverken å grave seg ned eller kjøre på så en risikerer å begynne å «dyrke» sorgen. Ludvik er med i ❤ og det vil han for alltid være, men for oss som er igjen så går jo livet og veien videre uansett. Verden har det med å gi en lang f** i om noen sørger og har det tøft.

Et klart eksempel på det var for noen år siden, når vi fulgte min biologiske bestefar ut av kirken og mot gravstedet, aldeles rett over veien for den åpne graven - ytterst få meter unna foregikk det maskinelt arbeid. Den tok ikke pause, bittelitt tragikomisk for gravfølget kan en vel si, men verden jogger videre i sitt mas og jag. Vi må henge oss på karusellen igjen. Igjen og igjen.

Jeg velger nå å tro at jeg kanskje prøver å sette ord på det meste av sorgen, og de følelser som sniker seg frem etter å ha mistet et kjært dyr for en grunn. Ord som kanskje ikke alle skriver ned når slikt skjer - jeg har heller aldri gjort det før.

Når katten vår gikk bort nevnte jeg det ikke med et ord, men nå følte jeg at jeg måtte fortelle alle «venner» fordi Ludvik rakk å bli med en god del her inne, og fordi noen hadde nok lurt om han aldri ble nevnt her inne igjen - og hvorfor da ikke skrive resten?! Det ble for første gang helt feil å la være å fortelle. Jeg vil jo uansett tro, at disse følelser og tanker dukker opp hos de aller fleste som mister en veldig kjær pelsvenn. Og det vil skje alle en dag, kanskje mine ord kan styrke en annen, en dag. Hvem vet...

Har du gått glipp av de foregående innleggene så kan du lese om at «Mitt hjerte er i tusen biter» og at «Livet blir til mens du dør» ved å klikke på overskriftene som er linker.

Vi jogger sakte men sikkert igjennom denne dagen også, prøver å gjøre den så fin som vi kan få til ut av oss selv, og med oss selv. Dette skal bli en fin formiddag i alle fall.

#savn #hund #blogg

Livet blir til mens du dør...

- Sitat: Per Fugelli..

Jeg satt oppe en god stund i natt, fikk med meg dokumentaren på TV - «Per Fugelli - Siste resept» en sterk dokumentar om og rundt en mann jeg trygt kan si at jeg deler en del like synspunkter med. Naturligvis en del ulikheter også, men alle tanker om liv og død kjenner jeg meg en del igjen i. Det er akkurat som at han brukte mye av sin tid, til å si høyt - alt det alle og enhver av oss er innom selv før eller senere, eller allerede fra tid til annen.

Det er jo som han sa det, «livet blir til mens man dør.» Ærlig, brutalt, helt usminket og nix rabattkode å hente..

Mens jeg satt ute kom noen regndrypp, ikke mange. De la seg på kinnene mine og blandet seg med saltet som lå der fra før. Innlegget som forklarer mer ligger linket rett under. . . 

Mitt hjerte er fortsatt i tusen biter.. Hvor lenge er det egentlig akseptert å sørge over pelsklingen sin, i samfunnet?! Jeg føler nok at en del tenker at det er noe som bør gå fort over, at det er «bare» og at man lett «bare» kan skaffe seg en ny. Ikke for meg, ikke for oss!

Ville du sakt det om noen du kjente til mistet sitt barn?! Nei! Men når det er dyr føles det mer akseptabelt og eller lettere å si noe sånt? Ingen har sakt dette til oss nå, glad er jeg for det. Men jeg har hørt andre si det - til andre som har mistet, det er en uting å si....

For meg betyr dyr like mye som mennesker, ofte mer, faktisk, mens de er her. . . 

Man vet jo at en pelsvenn har en estimert levetid, og at innstillinger og forventninger er noe annerledes. Men mens de er her så kan jeg være så ærlig å si at dyr betyr minst like mye for meg som mennesker. Dyr er så ekte! Dyr er helt og holdent seg selv, alltid. Aldri falske. Dyr later ikke som noe som helst. Pur ekte, alt sammen....

Jeg og vi sørger til sorgen blir lettere å bære, intet mindre. Jeg savner Ludvik-en vår sårt, og det vil jeg gjøre lenge. Sorg går ikke over, den skifter bare form, blir lettere å bære, akseptere. Men helt over går det aldri selv om det synker mer og lengre inn. Gjemmes i hjertet

Jeg / vi visste jo at denne dagen ville komme, vi visste det fra den dagen vi fikk han at evig ville vår vei ikke følge samme sti. Men at stiene skulle dele seg allerede for to dager siden kom som et sjokk. Først et sjokk, etterfulgt av vemod, frustrasjon, så kom egoismen og sorgen som kasta på meg. Hadde noen kastet en råtten tomat i fleisen på meg, eller slått til meg så hardt at jeg så stjerner, så ville jeg neppe reagert, jeg så allerede stjerner. Jeg og vi har mistet så mange de siste årene, jeg sitter med en stor bagasje som det er få forunt å sitte med, men var hverken mentalt eller fysisk klare for å gå i dørken igjen allerede nå, men det vet man jo aldri når skjer. Glad skal en vel være for det.

Vi er allerede bestemte på at vi skal få en ny «baby» av samme rase, og jeg kjenner at jeg gleder meg til å få lyder av en ny unik personlighet i huset igjen. En som trenger meg på en annen måte, og som jeg og vi også trenger. Vi liker å være en flokk på 3, er ikke vant med noe annet heller.

Når gemalen reiste på jobb i går reiste mutter og jeg bort noen timer. Det var veldig godt å få komme seg bort litt, le litt igjen - overdreven latter av herlig humor over småting. Le så krampa nesten tok oss. Å komme hjem igjen var leit. Gemalen på jobb, stille. Stillhet. Ingen Ludvik å prate «babyspråk» med. Bare stille. Savn.. Sårhet og sårbarhet.

(Bilde fra noen dager tilbake)

Nå er det en ny dag, gemalen ferdig med nattuka, og om få dager er det ferie for han og vi skal på tur. Vi er plutselig «bare» to av oss her som skal møte resten av den større flokk og traske rundt i fjellet.

Kjenner det skal bli både godt og vondt å være sammen. Vi tar det tungt begge to - gutten vår skulle jo også ha vært med på fjellet, alle tankene som surrer rundt det. Tanker jeg velger å få ut her. Bagasjen han skulle ha med seg, sele, mat, utstyr. Alt jeg nå kan la ligge i bero. Alt av utstyr er vasket og lagt vekk. En del er kastet.

Kanskje synes du at jeg nå «surver» for mye på bloggen om dette her - men jeg håper du kan forstå, vi er bare to her i brøtte, ingen barn som lager lyder, ingen som krever noe av oss enn det vi gir hverandre. Ludvik var og er barnet vårt - om man kan si det sånn, vårt første felles «barn» og han var syk nærmest fra dag 1 og ble da nærmest som et «barn» sårbar og utsatt - og med det tok han størst «plass» av og i vår flokk, alt for at han skulle ha det best mulig hele veien.

For oss som er så knyttet til hverandre så sammenlikner jeg så sterkt, fordi det ble så sterkt. Det er kanskje rart med det.

Vi kommer jo videre, det vet jeg - men akkurat nå er det litt tøft, og jeg gidder ikke prøve å skjule det en gang. Lar alt sammen få synke ordentlig inn, sortere følelser og griner når det trykker på. Det blir bedre fordi det var det rette. Det var best for han ❤ Selv en realist med ganske åpent sinn må få blåse ut litt. Men bare den med dyr, og som da er like glad i dem som oss kan vel egentlig forstå.

En ny dag er i gang, og det er så stille på terrassen. Håper vi alle får en så god dag som mulig.

Mitt hjerte er i tusen biter..

...Og nå tar jeg meg sammen et øyeblikk, samler sammen bitene og slenger de utover bloggen mens jeg skriver at Ludvik sover....

Den som sier at en hund «bare» er en hund kan rygge pent ut av dette veldig sentimentale innlegget først som sist - for oss er det nemlig stikk motsatt. Ingenting er «bare» og livet for oss to som er igjen er nå snudd helt på hodet. Vår felles store og dominerende personlighet er brått blitt borte. Vårt kjæreste «pelsbarn»

Gårsdagen ble alt annet enn forespeilet, planlagt og alt sammen, men vi kunne ikke være så egoistiske å la han måtte gå igjennom mer. Pelsvennen vår hadde dårlige odds fra start, han vokste for fort som baby og det ble trang passasje for nervene over hoftene. Men vi var fast bestemt på at han skulle ha et så godt liv som overhodet mulig - den tiden det var mulig. Den tiden ble dessverre så alt alt for kort.

Da vi kom til veterinæren i går ble han veid, og vi alle fikk haken nedpå knea et sted, på et lite halvår hadde han gått opp 14 kilo. Vi så jo selv at han la på seg, men at det var så mye var vanskelig for oss å se. Veterinæren sa at det var nær sakt umulig for oss å ha medvirket til økningen, han fikk diettfor etter mål to ganger om dagen, og veldig lite utenom. Turer gikk vi mange av, så langt han ville - og enda gikk det helt feil vei. Veterinæren var så sikker på at en annen sykdom hadde tatt overhånd - og begge kunne da ikke behandles samtidig. Det måtte bli et enkelt valg, men det var alt annet enn enkelt.

Ludvik var og er min aller beste venn, han var «mors» vesle smurf og «partner in crime» når «far» var på jobb til alle døgnets tider. Nå er «mor» helt aleine, helt mutters aleine. Og det kjennes så inderlig godt i hjertet.

Jeg har ikke sovet noe godt i natt, gemalen reiste på nattevakt og jeg ble sittende igjen i mørket. Jeg tvang meg til å gå kveldsturen, aleine - og jeg sovna vel i en dam, grått i snart ett døgn nå.

Alle mulig slags egoistiske tanker har bodd i meg dette døgnet, når alt var over tok egoismen helt over. Alt jeg og vi vil savne, og allerede savner så sårt. Heldigvis er jeg så klar på, og sterk akkurat når ting skjer, de rette valg må tas før egoismen får slippe fri. Dyret skal ha det bra hos meg / oss, og når vi ikke kan trylle mer, så skal ikke egoismen vinne!

Du ble «bare» 2 år, og det har vært 2 veldig herlige år, selv om sykdom veldig fort tok litt av gleden. Vi har hatt det utrolig moro og lærerikt, sammen. Jeg håper du vet hvor glad vi var og er i deg og at du for alltid vil sitte spikra i hjertene våre ❤ Så lang det er mulig å si det så elsker jeg deg tur retur månen, og enda et godt stykke til.

Nå er du borte, sover sammen med to Siberian Huskys før deg, samt en elsket katt. Jeg kan bare håpe at dere har funnet hverandre og at dere har det innmari moro.

Nå står «mor» aleine når «far» er på jobb, og jeg må etter en stund finne en ny bestevenn, en ny «partner in crime» og det er bare å håpe at jeg finner en som er like tvers igjennom god som deg, aller helst vil jeg jo ha tilbake DEG, jeg ville jo ha deg! Vi som skulle få så mange gode år sammen. Det blir aldri nok, uansett hvor unge/gamle de blir. Jeg savner deg så inderlig. Veslesmurfen miiiin

Men husk kjære snille deg, at når den dagen kommer når en ny pelsvenn av ditt kaliber kommer til «mor» så er du ikke glemt. Aldri glemt. «Mor» glemmer aldri ❤💔

Vi alle får våre kjære pelsklinger kun til låns, en liten eller lengre stund, men aldri evig - og det blir aldri lettere å ta farvel. Hjertet skriker, jeg skriker. Jeg savner akkurat deg!

Sov godt elskede Ludvik. For alltid i mitt hjerte

Minne, oppdatering og ferie i sikte..

Minner kan ofte være veldig morsomt, å mimre om. Minner på fjaseboka er intet unntak. Dagens minne ga meg et glis, du som kjenner litt til meg nå vet at jeg liker å starte dagen med et glis, så dette var ikke feil å lese.

«For å finne ut av det må man først sette seg inn i det, og har man først satt seg inn i det så er det ikke mulig å finne ut av det»

Jeg delte minnet og la nøysomt til, at sånn synes soga å fortsette. He he he.

Igjen ser og får vi en like fin og varm dag som sine forgjengere den siste tiden. Greier fortsatt ikke å klage - men like mange gjøremål som i går blir det ikke, gårsdagen var litt heit i topplokket, gikk du glipp av det kan du lese litt mer om det H E R =))

Ett gjøremål har vi i dag. Vi skal til veterinæren til oppfølging av pelsdotten vår. Dette er en time jeg ikke ser frem til, liker ikke slike timer av alvor - selv om de også må tas med noenlunde strake armer (og bein...) håper og har en følelse av at det vil gå bra denne runden også, men det har vært et strevsomt halvår for gutten vår. Gikk nærmest rett fra skyhøye brøytekanter til hetebølge så «normale» tilstander har det vel i grunn ikke vært siden før jul. He he. Men men, tiden vil vise.

 

Nå er det kun en liten uke igjen til gemalen går på ferie, kjenner det skal bli veldig godt å kunne finne på litt sammen igjen uten å måtte tenke på klokka og alt mulig annet. Vi har ikke de største planene, men noe blir det. Hurra.

Men, men - det første først, denne dagen. Hihi.

Håper du har en så fin dag som mulig så langt. «I?ll be back»

Topplokket kokte...

Trodde aldri dette her noensinne skulle komme fra meg, men akkurat nå i allefall, akkurat i dag synes jeg faktisk at det har vært, og er varmt nok (?!)

I dag har vi snust på 34 tallet på skyggesiden - og dette var da dagen fruas topplokk gikk helt i krøllball. He he.

Dagen startet tidlig med litt gjøren og laden ute i Jevnaker sentrum. Alle dagens bilder er tatt på «Nesbakken» som de lokale sier hele det området heter, mens andre har en annen oppfatning av hvor langt det området går - så for meg er det sentrum, enklere å forklare sentrum for deg også. He he.

Jeg var vel ikke ute mer enn en times tid, for allerede da skjønte jeg at skrotten syntes det var hett nok.

Når jeg kom meg hjem igjen var det å ta en kaffe og en lett lunsj før ferden gikk til Hønefoss for oss alle tre her, enda mer gjøren og laden «the hard way» da det var såpass varmt.

Frua «fløy» rundt som ei «huggærn» høne for å huske alt, gjøre alt samt å lete etter skygger å plassere seg i.

Vi fikk la bilen gå på tomgang (takk) slik at Ludvik kunne bli igjen i bilen med kjølesystemet på full fart - så løp vi rundtomkring annenhver gang da, til vi fikk unna oss alt sammen og kom oss hjem. Vi skulle heldigvis alt sammen ut i fra samme stoppested, men jeg hadde ingen planer om å la Ludvik bli igjen alene noe som helst sted - og heldigvis slapp vi å tenke på det - men gjett om jeg gjorde, det kverna i topplokket i takt med gradene på....(grade)stokken..

Det er virkelig ikke forsvarlig å la noe dyr stå i hverken sol eller skygge bil disse dager (uker / måneder Hehe) og det er helt hårreisende å lese at Politiet gang på gang de to siste månedene har sett seg nødt til å repetere denne meldingen, igjen og igjen! Fatter ikke hva som rører seg i topplokket til noen som lar dyret eller dyrene sine stå igjen i bil nå! Det er ikke forsvarlig å «bare» skulle noe som helst, rett og slett.

Vel hjemme igjen fra alt vi måtte og skulle så klappet vi litt sammen alle som en - og sovnet.

(Kart over Jevnaker og omegn)

Det har vært noen gode heite dager, og det har gått så fint alt sammen - helt til i dag. I dag sa kroppen litt stopp, tenker det har noe med alle ærender å gjøre, og kasuset med å rekke over alt i en fei 🙂 Knollen og kroppen kokte ved å både måtte tenke og utføre. Det er en del ting som foregår rundt oss, og dette er vel kanskje ikke de aller beste dagene for sånt. He he.

Gemalen sover enda, og han skal få sove nesten helt til han må reise avgårde på ny nattevakt. Beste tiden å jobbe nå kan jeg tenke meg - men den verste å sove ut.

Har du hatt en varm dag rundt dine gjøremål?!
Håper du uansett har hatt en veldig fin onsdag så langt, og at kvelden blir god som gull. Her blir den rolig. Hihi. Klager fortsatt ikke over denne herlige sommeren, men gjøremål kunne jeg fint ventet med til kvelds denne uka. He he he.

5 bøker å lese i ferien..

Hvis du har noenlunde lik smak som meg hva bøker angår så serverer jeg herved 5 gode tips til lesestoff i ferien. Dette innlegget er ikke sponset.

Denne gangen har jeg valgt 5 gode bøker ut i fra egne omtaler her på bloggen. Hver og en er linket i tittelen for at du enkelt kan klikke deg inn å lese mer om hver og en av dem. Håper du finner en du kan like 🙂

1. «Kvinner og barn først» dette er en veldig godt skrevet roman som tar for seg jomfruturen til «Titanic» via servitøren Reg, via han får vi bli med på hele turen, samt livet etter katastrofen. Enten du er genuint interessert i skipet eller ikke, dette er en utrolig godt skrevet roman.

2. «Epleblomst» en herlig søt roman og to damer som legger fortiden bak seg for å starte sommerleir for jenter. Lite visste nok hovedpersonen Eden, at kjærligheten lusket rundt i traktene, men å tro på det da?!

3. «Sjefen» hva man enn gjør, ikke ha sex med sjefen. Eller kanskje?! En riktig godbit av samme sjanger og karakter som blant annet «Calendar Girl» bøkene.

4. «En siste ferie» Ella og John har levd et langt og fint liv sammen. Nå er de begge over åtti, Ella har uhelbredelig kreft mens John har langt fremskreden alzheimer. Nå gjelder det for Ella å gi dem begge en siste gode ferie. En bok fullspekket av tragikomiske hendelser, alvor og sprell.

5. «Nattlys» Liker du som jeg serieromaner så vil jeg virkelig anbefale deg å lese denne første boken, bok 2 kom ut i butikkene i går, så her ligger muligheten for å bli med på denne historien fra starten av. Handlingen foregår rundt forbudstiden i Norge mellom 1916 - 1927. De årene var det forbudt å omsette sprit her i landet. Historien er Lillians, og jeg følte den bragte meg tilbake til Oskar Braatens verden og tid. Veldig veldig fin førstebok.

Jeg likte veldig godt alle disse 5, og anbefaler dem alle varmt. Hvis du har lyst til å lese litt i sommer så håper jeg disse tips kan lede deg på vei mot noen timers god lesning 🙂 Kunne nok satt opp mange flere tips også, så fant du ingen som falt i smak i innlegget så ligger det flere omtaler under omtale / kategoriene på bloggen.

#bok #lese #tips #forlag #blogg

Lys, varme og EU kontroll...

- «Check»

En ny herlig sommerdag er i gang, dette er i følge avisa spådd å bli en veldig veldig varm dag. Vi skal angivelig «slå» både Paris, Barcelona og Roma med varmegrader - og frua er bittelitt irritert på seg selv for at bassenget ikke kom opp, i mai. . .

Det pleier nå som regel å være slik, at når vi finner ut at vi skal sette opp bassenget - så snur været før vannet når badetemperatur. Og som tidligere nevnt sendte vi den gamle slitte parasollen i containeren på sensommeren i fjor, og av overnevnte grunn har det enda ikke dukket opp en ny en her. He he he. Så feil kunne en ta, for finværet er jo her enda det - men innbiller meg at det hadde regna i bøtter og spann hvis vi satte opp bassenget, og fikk oss ny parasoll nå - så vi lar det være da eller?! He he.

Nei jeg får ikke rost værgudene nok jeg nå, som har gitt oss en så god sommer. Her i den lille «bobla» i brøtte nyter vi hver eneste solstråle, men likevel vel vitende om at den har en del negative sider. Fler enn jeg egentlig liker å tenke over.

I går leverte vi bilen min inn til EU kontroll, og i dag skal vi avgårde i varmen å hente den hjem igjen. Regner med at det meste er i skjønneste orden, men snart vet vi 😉

Tenker at vi fortsetter å gå etter gamle normer hva EU kontroll angår, i hodet mitt høres det nå ut til at det nye systemet kan lede til både surr og forglemmelser. Skjønner ikke helt hvorfor det måtte endres på heller?! Det funka jo, kanskje derfor. He he he. Regner uansett med at det blir en kort tur, gemalen er nok trøtt etter nattevakt og med søvn på dagtid - mens frua generelt suser rundt seg selv i denne herlige varmen. Sånn blir det bare.

Lag deg en så fin dag som mulig, der du er og med været som er. He he. Litt senere i dag serveres 5 tips til gode bøker å lese i ferien. Kanskje du finner et godt tips hvis du ikke allerede holder på med en god bok (du som liker å lese..)

#sommer #bil #eu #blogg

Spørsmålsrunde Juli..

Det er veldig koselig med spørsmålsrunde, og siden jeg allerede har fått et par spørsmål den siste tiden så starter jeg en ny runde som varer en stund. Hurra?! He he.

Lurer du på noe den neste tiden, smått eller stort så kommenter det under dette innlegget her 🙂

Spørsmålene blir ikke publisert - legg derfor gjerne til om du vil spørre anonymt, eller om jeg kan legge til kommentarens navn. Jeg svarer om vanlig på (nesten) alle sammen i et eget innlegg mot slutten av Juli.

#spørsmålsrunde #blogg

Dyna er kassert og tog står...

En ny uke er i gang, og vi avsluttet den forrige uka like godt med å «kassere» dynene. Nå viser gradestokken seg fra en veldig heit side - så i går sa jeg til gemalen at «nå rydder jeg vekk dynene altså» når jeg skulle skifte på sengene. Gemalen trodde nok en lite sekund at han skulle fryse «stakkars» men jeg mente jo ikke noe annet enn å bytte ut, bytte ut med pledd.

Jeg husker de første turene til syden, kom på plass der «nede» å fant kun laken i sengene, jeg vet ikke med deg - men laken er alt for stusselig for frua, det er liksom ikke nok - selv om det er varmt. Den gangen var det ikke air condition på hverken rom eller leilighet, så joda, varmt var det - men likevel syntes jeg laken var en stusselig «affære»

Så når gemalen ga seg med snekring utpå kveldingen i går tasset han inn på soverommet for å se hva jeg da hadde funnet på.

Selv med den geniale vifta i taket (les om kasus vifte: H E R, og H E R :)) - så er det nå altså også blitt litt for varmt for dyner. Våknet jo opp med dyne over alt, både her og der - så like greit å brette de unna en stund - for vi er så heldige at det er spådd varmere. Tenke seg til. Pledd ble akkurat passe, sovet godt alle tre, vi under vifte og med pledd over. Ludvik på kjølematta si - ja tenke seg til, han knekte koden og ligger på den hver natt nå. Hurra for det.

Dette har så langt vært en helt utrolig god sommer rundt oss altså. Kunne ikke bedt om bedre godværssommer 🙂

Nå er en ny uke i gang, og finværet skal altså være med oss så langt øyet ser - og værmeldinga går. Hurra hurra. Denne uka er ganske tettpakket for oss. Gemalen går i gang med nattuka på jobb, den kunne kanskje startet koseligere - brannene langs jernbanelinja til Nittedal gir nok en del forsinkelser. Fremdeles litt usikkert når linja blir åpnet igjen, men sånn er det nå bare.

Tenker at det fort kan være fare for mer av liknende situasjoner denne tørre og varme sommeren. Denne nattuka så har de fleste dagene også ett og annet på kalenderen, så denne uka tror jeg kommer til å gå snabla fort for oss. He he.

Håper du har en fin start på din uke, at dagene blir så gode som mulig 🙂

#pledd #varme #vifte #tog #jernbane #blogg

Ukens #1

Dette var noe jeg startet med på den tidligere bloggen, og det var innlegg som viste seg å være ganske koselige å lage, tenke litt tilbake, sette pris på de små ting - og alt det der. Så jeg kjører i gang ukens oppsummeringer igjen.

Ukens «yeey» Masse sol, masse varme. Men ukens «høydare» er utvilsomt at gemalen har startet opp igjen i andre etasjen. Det siste rommet av prosjekt «second floor» og forhåpentligvis blir det ferdig i år. Link til innlegg om det - H E R =))

Ukens «neey» Eksisterer ikke helt denne uken, kommer i grunn ikke på noe som har vært helt bånn negativt. En del ting er det fortsatt som skurrer men siden jeg ikke får gjort noe som helst med det så prøver jeg å la vær å fokusere så mye.

Ukens bok ble denne uken 2. Hurra. Ukens bok linkes i tittelen. Først var det «Kvinner og barn først» som jeg delte på tirsdag, og på fredag delte jeg omtale av første boken i serien «Jordbærdamene» gode emner til lesestoff begge to.

Ukens kløne kan ta en halv evighet å ramse opp, denne uka var det mange små så jeg greier ikke å velge den som eventuelt kunne vært morsomst.

Ukens «Ludvik» er det heller ikke noe spennende å si om - det er varmt for gutten vår, så han holder seg på skyggesiden av det meste om dagen. Dusjes med hageslangen tilkoblet vaskeromskrana en gang om dagen og bare loffer rundt som den sjarmøren han er. Sommer ass. Hehe.

En litt smårusten start på ukens oppsummering, blir nok bedre når det etter hvert skjer litt ting og tang rundt oss. Kort fortalt en helt grei uke her i brøtte, krysser labbene for at den neste blir like god - mot enda bedre.

Håper du har hatt en fin uke også, og at den neste blir enda bedre.