Jernbanefrua har flyttet..

 

En uke har gått siden jeg flyttet på meg, og sjøl om det ikke har blitt så mange innlegg hverken her eller der denne uka, så har det blitt veldig mye rydding.

Kjenner nå at det var jo slettes ikke feil å begynne arbeidet med å se igjennom innlegg fra ett år tilbake. Kjenne litt på tingene, slette det som ikke lenger «passer» ja nesten som en interiørkjede sier det så godt «få det fint» he he he. Men sånt tar tid, masse tid. Det har jeg fått kjenne litt på. He he..

Forrige mandag flyttet jeg altså bloggen herifra og til et annet sted med eget domene.

Veldig mange fikk det med seg, i  «rekord» fart vil jeg si. Helt herlig når sosiale media fungerer, og ikke minst bloglovin som gjorde det særdeles enkelt.

Men jeg vil nå likevel komme med et lite drypp herifra i dag, tilfelle du ikke har fått det med deg?!

 

jernbanefrua.com

 

… Er min nye «hybel» og døra står vidåpen, ta gjerne en tur innom hvis det kunne friste. Fyll gjerne kaffekoppen eller noe annet før du tusler over. Det skal være rom for alt 😉 Fremdeles står det «pappesker» og «sekker» rundtomkring, men det blir så bra som det kan få blitt. 

Dette blir nok et av de siste innleggene her inne fra jernbanefrua for en tid fremover. Det er mye mulig jeg sletter denne bloggen også, når ting får gått seg ordentlig til og jeg har kjent litt mer på det. Enn så lenge tenker jeg… Nyter friheten i den nye «hybelen» en frihet jeg jo også har hatt her, bevares! Vanskelig å forklare sånne ordvalg så jeg kan bare håpe på at du forstår hva jeg mener.

I dag skinner sola over Hadeland, en herlig mandag i en ny uke. Håper du også har en god en 🤠

 

jernbanefrua.com

 

Besøk meg som sakt gjerne på det nye stedet, denne bloggen er erstattet med den nye på alle sosiale media, og bloglovin 🙂

 

Håper vi blogges, trykk på signaturen om du vil besøke mitt nye “jeg” i en fei 😉

 

Jernbanefrua.com

 

Det er en tid for alt..

Jernbanefrua ser på himmelen.

 

Etter over 10 år på denne plattformen begynte jeg for alvor å tenke tanken om et eget sted før jul. Jeg fikk bli med over når plattformen byttet løsning, og trivdes jo der også – helt til teknikken for alvor begynte å «leke» med meg.

Jeg er normalt sett en tålmodig sjel på sånt, men et eller annet sted går det en grense for meg også, og den siste uka især har jeg kjent veldig på det. Problemer med å få logget inn satte virkelig en stopper for min entusiasme for å blogge, vel det stoppet jo helt for jeg fikk jo ikke blogget. He he, uten innlegg, færre besøkende, uten besøkende, mindre engasjement.

Jeg innså at jeg måtte rett å slett gjøre noe før mismotet stoppet meg i det jeg aller mest liker å gjøre – dele gode «greier» så, med usikre steg har jeg satt «blogg beina» ut på eget sted fra i dag 04.02.19. 

Jeg vil nok famle og snuble, men jeg veit jo også at jeg vil reise meg igjen å rusle videre. Vil du slå følge med meg videre? (Link)

Jernbanefrua

…er min nye «hule» den er ikke helt optimal enda, men det kommer seg – og jeg håper vi vil sees der, og fortsette på ferden med bøker, hobbyer og allskens moro.

Jeg har lagt til den nye bloggen på bloglovin, for de som bruker det. Denne bloggen ligger der også fremdeles, så det vil bli en overlappingsfase for alle som ønsker å bytte over fra den ene til den andre. Alle dere jeg allerede følger gjennom bloglovin blir med meg videre, det eneste som er nytt for deg som leser er adressen min..

Jeg håper virkelig at alt det tekniske her inne vil bli bra igjen veldig snart. Vil gjerne la bloggen stå en stund, for hva fremtiden egentlig bringer – vel det får tiden vise, men sånn er det akkurat nå 🙂

 

Jernbanefrua.blogg.no

Mer tiddelibom…

Kort fortalt om overskriften, det har snødd, det snør – og det er meldt mer snø. «Tiddelibom å huttamegtuuuu» å sånn…. Vi klager ikke, bevares. Er nok flere steder som har fått en god del mer enn oss altså.

Vi satte vel tommestokken ned i litt over halvmeteren totalt det siste døgnet, mens andre steder har det jo kommet en god del mer. Typ innesnødd mer – men uansett og åkkesom mengder så kunne vi nok ha ønska oss vinteren bittelitt mer spredt 😉

 

Jernbanefrua hadde ønsket seg mindre snø.

Et bilde tatt både før og etter måking. He he..

 

Hadde liksom ikke gjort noe om snøen kunne kommet litt oftere, heller det enn veldig mye på en gang. Trenger jo ikke alt på et par dager liksom. Hehe, trenger strengt tatt ikke noe snø her hjemme i det hele tatt vi her. Hadde vi kunnet velge så hadde jeg nok heller sett at snøen holdt seg oppe i fjellet så vi hadde valget. Ha ha, men jeg sier i år som i fjor – detta får vi heldigvis ikke gjort noe som helst med noen av oss, det er “bare” å ta i mot snøen, måke mens vi forsøker oss på noen smil.

I dag er vi sånn noenlunde i rute igjen her i brøtte. Etter en veldig rolig langhelg er gemalen tilbake på jobb, så da får jeg kanskje lest litt igjen denne uka som gemalen jobber sisteturer?! Ble ikke mye så mye ro rundt meg som jeg kanskje hadde trodd – til å få lest, det ble rett å slett kjedelig ei lita stund her. I tillegg slo det ene kneet seg helt vrangt et par dager, så jeg var litt «utafor» sjøl også.

I dag er det heldigvis litt bedre, sikkert snødyttinga sin skyld. Ja jeg dro på meg støvler og votter å halta rundt ute på gårdsplassen her i går kveld. Jeg veit jo at det ikke er farlig å prøve, det er “bare” veldig vondt. Greier uansett ikke sitte inne å se på at gemalen dytter på snø alene, ikke så lenge jeg greier å stå på beina, men at jeg kjenner på det i dag – ja det gjør jeg… Nå har vi snøfreser da, gemalen som bruker den mest da jeg er ganske sikker på at jeg burde øve med den på plenen om sommeren, før jeg risikerer å spyle ned halve huset med snø 😉 Ironi altså. He he..

Nei, han freser, mens jeg skuffer hit å dit. Liker å tenke at det er litt trim i det også – om jeg ikke stresser med det. Jaja, sånn er det bare, uansett smaker god samvittighet veldig godt, og jeg får dårlig samvittighet av å ikke prøve.. Sånn funker (ikke) jeg. He he..

 

Herlig å komme inn igjen fra snøvær
å tenne opp litt lys i lyktene da..

 

Jernbanefrua tenner lys i lykter.

 

Så, framover i dag skal jeg lese videre i boka mi. Gemalen er nok ikke hjemme igjen før nærmere midnatt, så her blir det nok noen herlige dager i bøkenes verden..

 

Lag deg en så fin mandag som mulig
du også, med eller uten snø 😉

 

Jernbanefrua.blogg.no

Vinter, kulde, snø, smerte, sammensurium en søndag..

 

Så er det søndag igjen. De går fort disse ukene, alt en kan gjøre er å “holde” fast å henge med.. Snart er det februar, vipps så er det påske.. Huheiida er det vel vår også?! Jeg håper. Lengter en smule til våren nå altså, kroppen er mildt sakt lei av kulde og varierende vintervær. Det sliter, det smerter – men det må jo bare gå sin gang…

Gemalen er fortatt ute av form, det ble en bitteliten handletur i går, fange inn noen nødvendigheter – men etter det blei det rimelig ensomt for frua. Hadde faktisk ikke trodd at det skulle bli sååå stille rundt meg.. 

 

Jernbanefruas dompaper

 

Så stille ble det at jeg begynte å pusle litt hjemme jeg da. Tusle rundt i huset, flytte på duker og pyntegjenstander. Gjøre det litt “nytt” å fint. Fant frem vår tulipanene i latex å lagde oss bittelitt vår innendørs her å der.. Jeg kjedet meg, enda jeg har så mye koselig jeg kunne gjort så er jeg ikke vant til at gemalen finner dyne å pledd – det blei stille… Det blei kjedelig… Pussig det der.. Så,  midt i mitt pusleri og dandering for å få det litt vårlig her inne, så “satt det”  i ene beinet, smerten skreik til fra hofta å til en “knute” rundt omkring kneskåla. Sukk.. Ikke stort annet å gjøre enn å humre litt tragikomisk rundt det, å finne sofaen å stable opp puter. Hater jo når sånt skjer uten forvarsel, uten noe som helst.. Men hvordan i heite hule kan jeg forklare hvorfor og hvordan, når jeg ikke helt skjønner det sjøl?!

Alt jeg veit er at sånn er det, ting skjer når jeg minst venter det. Slitsomt, men jeg smiler likevel. I dag i alle fall 🙂 Kan ikke la meg sjøl kjenne for lenge på den kjedelige siden av det. Sjelden jeg skriver noe om sånt her inne, for det høres jo antakeligvis helt latterlig ut for noen også, jeg kan jo skjønne det. Ikke enkelt å forklare alt som er..

Vi mennesker liker jo som regel å ha en forklaring på ting, og de fleste av oss liker også å ha en forklaring å gi… Men revmatisme er ikke så innmari forklarende bestandig det altså, overhodet ikke.. Så vet du det om du kjenner noen med individuelle variasjoner av det, noe veldig mange nok gjør..

 

Jernbanefrua gjør det koselig

 

I dag er det håndballgutta sin dag, først er det bronsefinale, så finale. Frua skal nok se begge kampene, gemalen skal nok hvert fall se finalen han også. Ute snør og blåser det som bare “rakkeren” fått dytta unna det meste, men mer kommer jo, hele tida i dag.. Sånn er det..

Veit at det er vinter, veit også at det snør om vinteren, he he. Alt sammen er jo veldig normalt, men jeg har lov å si at jeg er lei, for alt det varierende været påvirker meg. Høres kanskje pussig ut for den som “slipper” å kjenne på slikt, men jeg vet at jeg overhodet ikke er aleine om dette heller. Mer vondt, mer “gnag” jeg lengter mye mer til vår og varme akkurat disse dagene med mye vær..

Den kommer jo, må “bare” hamstre opp litt tålmodighet fra et eller annet sted imens. På tide å finne noe lystbetont før håndballkampene. Jeg finner boka mi litt jeg. He he, du skal nok snart få lese litt om den, om du vil…

 

Gjør du noe gøy i dag?
Kos deg så godt du kan uansett..

 

Jernbanefrua.blogg.no

Varierende uke, og spørsmålsrunde..

 

Nå er vi jo allerede i slutten av den neste uka, men det er vel aldri feil å kikke seg litt tilbake – på moroa som var.

Gemalen jobbet netter forrige uke, så når lørdagen kom var energibutten tom. Med det blei det naturlig nok en veldig rolig lørdag, litt god mat og en herlig film utpå kvelden. Vi så på den siste filmen fra «Flåklypa» en artig historie rundt en måneferd…

Fler enn meg som i all overskuelig framtid kommer til å kalle månen for «nattlampa» etter å ha sett den filmen? Vi her i brøtte digger Aukrusts verden og “Flåklypa” noe som i grunn syns godt i hjemmet vårt også..

Søndagen startet også en smule rolig, da gemalen allerede da mest sannsynlig begynte å «samle opp» til en «heidundranes» runde mannesyke, influensa. Det er neimen ikke ofte den gemalen tråkker ut av formen, eller finner en dårligere pass-form (ha ha, tørt) men når det skjer da, så skjer det visst til gagns. Nå har mannesyken fått inn en fulltreffer, og frua har med det fått flere «oppgaver» i heimen. Trøste, trøste å alt det der 😉

Uansett, søndag som gikk var vi bedt bort til et hyggelig lag hos noen veldig koselige naboer. Ikke nærmeste naboer riktignok, de holder til litt lengre inn på feltet her – men vi gledet oss veldig til å tusle dit, skravle, le og nyte både ost og kjeks. Helt ærlig må jeg si at jeg aldri hadde blitt bedt bort på ost og kjeks før, kan ikke huske at jeg har spist det tidligere en gang – men wow, noe så undervurdert – så utrolig godt det var! Jeg liker jo ost, liker kjeks også jeg, men sammen hadde jeg liksom ikke fått det for meg å få testa før, ja – jeg henger nok etter på det der, ser den.. He he..

Er du (også) en av dem som ikke har testa det før – så er det vel verdt å prøve altså. Kjempegodt.. Ganske jevnt med taco faktisk, når jeg prøvde favoritt osten min (brie) namm..

 

Jernbanefrua på besøk.

 

Veldig koselig å stå ved inngangspartiet til naboen syns jeg. Tente fakler og lykt i vinterkulde og snø. Kjempekoselig var det, og det ble da jammen sent på oss også den kvelden. Det var da kanskje ikke helt innafor med en mandag på veien, sånn mens formen til gemalen fortsatt var litt på nedtur, men vi reiste til “o-store utland” litt utpå dagen, så med det ble det en del senere enn normalen hjem igjen – men det var godt å komme seg ut. Det er jo nesten alltid koselig det. Bare å se noe annet, smile til en ukjent å få fylt opp skuffer og skap.

Tirsdag, onsdag og torsdag forduftet med og i diverse oppgaver, borte som ved et lite knips – å igjen ser vi fredagens brede glis. Vel, jeg i alle fall. Gemalen ligger nedpakket under pledd og med tørkerullen mellom nevene som en typ bamse. Sjeleglad for at jeg fortsatt er på beina – sjøl om jeg så smått begynner å bli en smule sjalu på tørkerullen altså 😉 He he he.

Nei denne helgen tror jeg kommer til å bli litt over middels rolig, på grensa til kjedelig for en av oss kanskje?! Ikke for meg nei, postmannen hadde med to nye bøker til meg i går som skal leses, så for min del blir det nok en helt grei helg, men han jeg deler postkasse med tror jeg kommer til å telle seg ferdig med takess plater og mønster i tapeten rimelig fort, ja om han holder seg våken såpass lenge i slengen da?! Gjenstår å se.. Kanskje burde jeg si – Fortsettelse følger?! He he..

 

jernbanebrua kjører spørsmålsrunde

 

Jeg har allerede noen spørsmål på vent, og nå er det jammen lenge siden jeg startet en spørsmålsrunde, så med det er er den nå i gang.

Lurer du på noe så er det “bare” å kommentere under dette innlegget. Jeg svarer på (nesten) alt 😀 Svarer på runden neste fredag…

 

Jernbanefrua.blogg.no

Mannesyke. Godt frua fikk påfyll..

 

…av bøker.
Jeg risikerer altså ikke å bli «ensom»
eller kjede meg, 
med det aller første
😉

 

Det er torsdag, langdag – og det ble helt “plutselig” åpnet en “dør” for en lesedag for frua i brøtte. Snille postmannen kom helt inn på gårdsplassen med noen godbiter til meg. Hurra for det, men enda tidligere i dag fikk jeg hjem igjen en syk gemal.

Mannesyk” mann. Influensaen begynner å få et godt tak nå ser det ut som, og det er vel sånn «sirkus» 10 år siden sist det slo til, så mens han fant en tørkerull å dele senga si med – så var det jo veldig fint at postmannen kom med noen perler for meg å lese.

Om jeg virkelig får lest noe utover kvelden da – det gjenstår å se. He he, ikke «bare bare» å være pjusk eller si.. Ikke minst er det både uvant å kjedelig 😉 Ikke vant med å ha en pjusk mann rundt meg jeg heller, men det går seg vel til det her også.. “We can do this” he he..

 

Jernbanefrua har fått bok 1 og 2 av Aftenstjernen i posten.

 

Bok 1 og 2 til frua følge slo 😀

Nå har jeg jo som mange allerede nå vet lest den første boken, kanskje har du sett eller lagt merke til hva jeg mener om og rundt den, men for eventuelt nye lesere:

Fruas omtale av Aftenstjernen..

Frua på boklanseringsfest for Aftenstjernen i Bergen..

 

Men, postmannen hadde med seg en bok til han. Den første boken i en serie som kommer ut i butikkene i februar. Sagaen om Emilie..

 

Jernbanefrua har fått første bok av Sagaen om Emilie.

 

Den blir litt spennende å lese, ikke minst fordi den er skrevet under et pseudonym, altså under et fiktivt navn.

På samme måte som at Kjell Kaare Hallbing skrev bøkene om Morgan Kane under pseudonymet Louis Masterson. Eller andre bøker under pseudonymene Ward Cameron, Lee Morgan og Leo Manning for den del..

Forskjellen er jo at vi vet at det var Kjell Kaare Hallbing som skrev under de pseudonymene. Anne-Lill Vestgård er det ingen som foreløpig vet hvem er (?!)  Vil tro at Bladkompaniet vet det, men ingen andre, og det synes jeg “bare” er rart! Vet ikke om mange serieromaner som ikke likes og leses av flere, så hvorfor ikke stå frem å ta i mot gode ord, vil jo nesten garantert kunne si, før jeg har lest den sjøl – at noen vil uansett like den..

Jeg skjønner jo naturligvis at det er en grunn, det er alltid en grunn til alt, men liker jeg boka så skulle jeg jo ønske at jeg kunne gi ros til den rette, den ekte – ja om du skjønner hva jeg mener med uttrykksmåten..

 

Frua skal altså lese i kveld, så langt jeg får ro rundt meg til å bla om til neste side i alle fall. Det hostes, nyses og hutres rundt meg her.. Jeg har fortsatt håpet om å slippe unna 😉 krysser alle “labber” for at det holder..

Flere som skal lese Aftenstjernen, eller den første boken av Sagaen om Emilie nå med det første?

 

Jernbanefrua.blogg.no

Serieromaner i gledelig fokus..

 

Det er en engasjerende ball som sakte triller, som serieroman entusiast får jeg det gledelig med meg, og deler villig av det – hva vil den kunne ende i tenker jeg nå? Kan det komme masse godt ut av dette her? For min del føler jeg at den bittelille “ballen” startet i slutten av november, med innlegget som hittil har skapt aller mest engasjement rundt Jernbanefrua. Og nå i disse dager er både sjanger og forfattere i enda mer gledelig fokus. Hurra for det..

 

Serieromaner. Fyllstoff eller glede..

 

Et innlegg jeg oppriktig mener essensen av. Lesere som til stadighet velger å spørre hvor lang en ny serie blir før de vet noe særlig om den. Som jeg skrev i november, det er ikke så innmari stor forskjell på en serieroman og en tv – serie, men man ville vel kanskje ikke ringt å spurt kanalen om hvor lang serien blir? Man ville vel muligens sett den første episoden, for så å gjøre seg opp en mening om man har lyst til å se videre. Sånn tenker jeg fortsatt at det burde være med serieromaner også!

Men det er det nok ikke, dette har jeg dessverre sett fortsette i ettertid av november også, så jeg kan jo bare håpe at innlegget mitt vil bli lest av enda flere – så enkelte kanskje kan se den andre siden av spørsmålet sitt. Selv om det er min personlige mening, og ikke nødvendigvis din 😉

 

jernbanebrua spør hvem, hva, hvorfor.

 

På lørdag valgte forfatter og lektor Salmund Kyvik å dele, noen av sine synspunkter rundt betegnelser og verdi av serieromaner med oss lesere. Jeg likte den artikkelen og det jeg fikk lese veldig godt. Klart jeg, som andre liker når fokuset er på noe jeg kan si meg helt enig i..

 

Jeg skriver serieromaner og er stolt av det..

 

De nedlatende betegnelsene har gjennom tidene vært kreative og mange, og det at de fortsetter var på en måte litt nytt for meg, jeg trodde denslags var på vei ut! Men det kan jo og være fordi jeg snakker mest om serieromaner med andre som liker og leser dem – men at de florerer der ute – at ikke betegnelsen “husmorporno” har blitt noe foreldet i tida etter de første seriene kom, de som enkelte av dem kanskje kunne minne litt, om noe som kanskje kunne passet, om en legger godviljen til ditover altså – så er det dumt, for det er uansett og åkkesom ikke sånn fatt nå!

Serieromaner i dag er ikke hverken det ene eller det andre – det er Serieromaner, noe som engasjerte meg såpass at jeg valgte å dele noen ord rundt det på søndag..

 

Serieromaner. Betegnelser og verdi..

 

Serieromaner er som jeg har nevnt før historie. Så rett gjenfortalt som mulig via en historie forfatteren skriver. I en serieroman får man på en måte i “pose og sekk” man får historie, lærdom og underholdning, ikke helt ulikt et visst type godteri..

Tror ikke vi greier å se for oss hva for en jobb forfattere av serieromaner har altså. Ikke at jeg ser nedover på forfattere av andre sjangre, tvert i mot, men det er vel kanskje ikke «bare bare» å flette alt innhold av serieromaner sammen til en helhet vi som leser kan og vil like over en del bøker. Ikke med enkelhet i noen sjangre kan jeg tenke meg.

Men det føles nå som at forfattere av serieroman sjangeren får så alt for lite hurra tilbake i helheten syns jeg – så jeg prøver nå å gjøre mitt for at de skal få… For jeg fikk jo, via artikkelen på lørdag inntrykk av at Forfatterforeningen angivelig ser litt ned på Serieromaner, at de tilsynelatende ikke innehar litterær verdi?! Humbug! Vær så snill å rett opp i det eventuelle kaoset, fordi forfattere av serieromaner naturligvis både skal og bør føle seg stolte av sitt virke – å skrive dem! Og for oss som leser dem, oss mange tusen – så har de tonnevis av litterær verdi.. Å eventuelt si noe annet føles for meg som engasjert entusiast både urettferdig og krenkende ovenfor forfatterene av sjangeren! En slik forening burde i mitt hode omfavne alle forfattere og sjangre like mye!

I går kveld valgte forfatterinne Frid Ingulstad å svare Salmund Kyvik på sin artikkel. En like fin artikkel, som gledet meg like mye å lese. Noe er altså i ferd med å skje..

 

Noe er i ferd med å skje med serielitteraturen..

 

Veldig positivt å lese at bibliotek både ønsker serieromaner og foredrag. Det gledet meg å lese, det er jo ikke hvem som helst de spør heller tenker jeg. Frid Ingulstad er en høyt aktet og prissatt forfatterinne. Jeg har lest 2,5 av hennes serier. Den siste halve er fordi de resterende bøkene i den serien ikke ligger innenfor mine vegger. Men hennes pågående serie «Sønnavind» nærmer seg 100 bøker som leses og likes av veldig mange! Tenker jeg trygt kan si, at denne serien også har litterær verdi – som alle de andre som skrives nå!

Det eneste jeg kanskje ikke likte like godt i den artikkelen, var å lese at serieromaner blir mer og mer populært som lydbøker. Jeg kan jo naturligvis forstå det, herlig å sette på en lydbok mens man slapper av eller gjør andre ting, men jeg brenner jo for at folk skal lese fysisk også. Ja takk begge deler, for jeg også gjør jo det, glad i lydbøker også jeg 😀

Jeg tenker langt fram når jeg sier det. Jeg tenker og håper bare at det fortsatt vil være plass til begge deler. For uten fysiske bøker mellom hendene blir det vel færre «fysiske» lesere med tida. Med det mener jeg de som har en papirbok mellom hendene. Blir det for mye av det så blir vi mennesker kanskje dårligere til å lese tenker jeg, sånn på sikt utover neste generasjoner. Med skriving mest via datamaskiner og bøker kun på på plate, eller rett i øret kan det fort bli til at vi sakte men sikkert går litt bakover i tid. 

Det er forsket på dette også, at det å lese en fysisk bok er best for oss. Vi får mer ut av innholdet fordi vi husker det bedre, og jeg kan nok lene meg litt på det fra egen erfaring også. Enda bedre er det vel å skrive det man vil huske for hånd. Så det der tenker jeg kan være helt rett. Det er ikke det samme for topplokkene våre å lese på en skjerm eller kun høre.. Jeg tenker i alle fall med et smil – alt med måte, der også..

Så jeg håper i alle fall at fysiske bøker for alltid vil bestå, og at de leses. Mer kan en vel kanskje ikke håpe på, at de ikke forsvinner og blir totalt erstattet av en typ plate med lys eller lydbøker. Begge deler høres best ut, for det ville bare vært trist om den dagen kom at noe forsvinner..

At det er en endring innen serielitteraturen både merker og skjønner jeg litt her og der, og jeg håper jo det er til det enda bedre – og ikke minst at Forfatterforeningen kan rette ut vingene sine helt, slik at forfatterene av serieromaner også kan få kjenne den gode varmen i vinterkulda!

 

Hvis ikke dere er stolt av serieromanforfatterene så vit i alle fall at vi nok er veldig mange, kvinner og menn som leser seriene, som er stolte. Jeg er det! Får nesten ikke sakt det nok heller vettu 😉 Så igjen: Jeg er stolt av alle forfattere som skriver bøker som jeg vil lese!

 

Jernbanefrua.blogg.no