Uttrykket jeg nå forstår…

God kveld der ute, håper i alle fall det er en god kveld – eller at det vil bli det?!

Her i huset har gemalen og jeg hatt en noenlunde rolig og små-humoristisk aften, gemalen laget middag – mens jeg optimistisk skulle skifte på sengene. Det er en grunn til at jeg valgte å gå for den oppgaven av de to, begges rygger er såre – og helt ærlig, at gemalen skulle krangle med sengetøyet denne søndagen?! Ja nei det…

For å si det mildt, sengetøy er et av gemalens få svakere punkt. Han er god som gull på de aller aller fleste andre områder, men sengetøy blir fort krøll. Med dyne i kryss inni dynetrekket og den lengste delen av lakenet på kortenden. For å nevne to av flere muligheter. Det finnes nemlig mange, bare man går litt inn for det når man har litt tid 🙂

Han er en handyman, kreativ som få og et problem er aldri et problem, stresser overhodet aldri, rolig som skjæra på tunet – og med det kalles han blant venner og familie “Solan” selv om jeg, da jeg ble kjent med han på jobb kalte og kaller han “Nemo” mye grunnet arbeidstøyet, men vi fant jo hverandre også – ikke sant?! (Behøver jeg å fortelle hvorfor jeg av de samme menneskene kalles “Ludvig”? Ikke det nei..)

Uuuuansett, i aften sa jeg ja til å skifte på sengene, mens han skulle kokkelere sammen en deilig gryte der ute på kjøkkenet. Siden ryggen er sår, eller – det spiller forsåvidt ingen rolle hva som er sårt eller ugreit, skal en utrette noe som helst når et eller annet er ugreit – så blir det fort litt mer ugreit… Sånn er det bare – hvert fall herover. Så jeg tenkte at han skulle få slippe (gloriesmil)

Jeg startet optimistisk som sakt, med gemalens side av sengen. Tok av sengetøyet før i dag, det er allerede vasket og henger til tørk – så arbeidet besto kun av å få på rent. Vi pleier å gjøre dette sammen, jada, vi pleier å ha en liten seanse ved å bytte på hver vår seng, da blir det ikke så tungt og utfordrende for noen av oss, vi har hele massive tempur madrasser. Veier ca et tonn stykket – og vi gjør det også som regel sammen, fordi det også gir tilløp til latter, mye latter. Tok til og med video av det en gang 😉

Det var mens jeg sto å halte og dro i madrassen til gemalen at det slo meg, dette uttrykket jeg kom til å tenke på. Ja, jo….nå tror jeg, med stor sannsynlighet at uttrykket “Fandens Oldemor” oppsto fra en eller ei med god innsikt i sengetøy…?! Da tenker jeg især på stretchlaken…

Forsvant dette uttrykket litt bort mellom alle andre, og diverse nye uttrykk som har tatt over populariteten – så tror jeg det uansett fikk en ny giv den dagen stretchlaknene kom på markedet. Jeg tror i alle fall at de henger litt sammen…. 😉 (Det er de nesten nødt til…)

Senga vår er på 180, hver madrass på 90, og litt seinere i sendinga fant jeg ut at laknene jeg prøvde å få pent på var 90 de også. Det funker ikke på tempurmadrasser, ikke i det hele tatt. Madrassene er for høye for 90 lakner, 120 er tingen, men altså – det tok jo en stund før jeg fant ut av det når vi kjøpte de, så vi har noen på 90 da. Og for å si det pent, for min del kunne de gjerne ha vært 75…

Veit ikke hvor morsomt dette ble og blir skrevet, det er nok en av de tingene her i livet man nesten bare må se, for å trekke smilebåndet til sides. Men jeg kan prøve å beskrive meg selv, der jeg står med et kne i gemalens seng, motsatt side av hva jeg er vant med – og jeg er høyrehendt.

Lakenet er noe for lite tenker jeg, haler og drar – får opp hjørnet av madrassen, det som peker mot meg, tar rennefart for å få hjørnet over kanten, prøver febrilsk å hive det over hjørnet før det begynner å gli – det er bare det at madrassen vil jo ikke, den er allerede på tur ned den, mens jeg strever for å holde oss begge oppe!

Nytteløst. Den siger sakte nedover mot mitt ene hjørne – de er glade i hverandre de madrassene også tror jeg, men altså – jeg stitter (står / sitter) jo der enda, men jeg merker jo at jeg blir med ned på denne kjærlighetsvandringen.

Vi siger nedover alle sammen, madrassen, lakenet OG jeg, til vi er klistret sammen som et frimerke på et brev – gemalen kommer ilende da han syntes han hørte et “bousssh” han ler…. Han ler middels høyt. For jeg står visst med et bøyd kne i madrassen, krum rygg, et bein delvis rett ut – venstrearmen min er mellom madrassene og ansiktet er mellom to puter borte i min egen seng…

På toppen av det hele står en mann, min kjæreste kjære, med sleiva i den ene hånda og den andre støttende i dørkarmen å flirer… Kunne jeg bli sinna frue?! Ja det kunne jeg sikkert. Men ikke denna dama – hun er den som ler med. Nedi madrassen og putene ler jeg, litt sånn tilgjort mens jeg prøver å få løs armen som tromler på sengebunnen.

Jeg ler like godt av meg selv jeg. Jeg veit at jeg kløner litt, og når man har den egenskapen så er det nesten like viktig å kunne gjøre det med stil, en 18,5 – 19 innen hopp. Det er bare ikke alltid det lar seg gjøre 😉 Tingene skjer av og til litt for fort. He he…

Men jeg tenkte på uttrykket litt før jeg havna mildt sakt midt i det. Hvordan uttrykket henger sammen med stretchlaken tenker du? Jo, den som har funnet opp disse laknene må ha hatt det i tankene?! Noe sånt som “Vi finner opp ulike størrelser, så folk har muligheten til å prøve og feile – underveis tenker de over ulike kasus, og uttrykket får ny giv

Nei, det blei for dumt…..

Nei, det må nok heller bli noe sånt som: “Den som fant opp dynetrekk og putetrekk…og “fandens Oldemor?

Ja ja, morsomt var det, mest sannsynlig aller mest for den som så det – gemalen. Og det tror jeg var hele grunnen til at han villig sa at han ville lage middag i dag 😉 (tuller) p.s sengetøyet kom på! Vi “urkvinner” får jo til det der, eller 😉 Joda. Men stretchlaken kan uansett være en utfordring av og til.. Selv for den beste..

Ja ja, dette hørtes så mye artigere ut i hodet mitt når jeg satte i gang å skrive. Men kanskje det ikke kom ut like godt likeve?!l.. Nei, muligens ikke.. Usikker… 

Nå skal vi igjen slappe av og se om det er noe å se på tv før natten faller på oss 🙂

Ønsker deg som øverste linje en fortsatt god kveld 🙂

Jernbanefrua..
– som ville så gjerne, men akk nei sann..

#dyne #pute #ironi #humor   

 

16 kommentarer
    1. Vel…… jeg ler ikke. Det kunne aldri falle meg inn å le av noen på den måten!
      O:-) O:-) O:-)
      Om jeg ikke sitter og ler nå, spør du? Joda, men det er av noe heeelt annet! Helt sant! 😀 😀 😀 😀 😀

    2. Fotokjerring: He he he, her gjør vi det altså som reeegel sammen, for å ha noe å le av om ikke annet 😉 kniis, og nå var det min tur til å bli ledd med. Ler aldri av, men med :))

    3. Hadde en følelse av at du er sånn, ja. <3
      Jeg sier folk kan le både av og til og med, bare det ikke er ondt ment. Og jeg fikk noen flachbacks til min kamp med madrassen i vannsengen. 😀 😀 😀
      Der var det også noe filmmateriale i blant! 😉

    4. Ei_heks: Der er vi heeelt enige <3 Det er jo bare moro når en kan le litt med hverandres «utfordringer» tenker den madrassen til tider var roten til mye moro. He he. Husker ei barndomsvenninne og familien hadde en dobbel vannseng i kjelleren sin, og den var da ikke så lett å ha med å gjøre. Enda vi stort sett lekte pirater i den :-))

    5. Humor og ikke minst selvironi er livsnødvendig! <3
      Når ungene var små fikk de lov å hoppe i vannsenga. De elsket det og sorgen var stor når de ble for store, selv om de faktisk var veldig flinke og forsto hvorfor.

    6. Ei_heks: Det er det for meg også, jeg må le jeg <3 Ja det tenker jeg nok. Når vi blei store nok forsvant vannsenga hos venninna mi også. Blei erstatta med madrasser. Ikke like moro. Men skjønner jo nå 😉 at det sikkert var av samme grunn som din :-))

    7. Monica :): Ååh. Så herlig at det ikke bare er meg. Lurte litt på om det innlegget var litt dårlig formulert, så ingen ville skjønne helt hvor jeg ville. Men godt noen har tatt meningen bak :-)) Det liker jeg :-)) Du kom i mål du også vel? 😉

    8. Monica :): Det er jo det, samt rom for en del akrobatiske prøvelser under lakenskift. Syns jeg så meg. Så jeg lo sjøl også. He he. Veldig godt å få gjort :-)) Sover såååå godt da gitt 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg