Takknemlig overrasket..

God ettermiddag der ute 🙂

Først og fremst vil jeg nå dele, at jernbanefrua?s blogg nå også er å finne på Facebook. Søk på jernbanefrua så finner du siden på et «svuusj» der vil jeg dele innleggene, og muligens litt annet også?! He he.

Noe annet jeg også fant, da når jeg selv søkte etter bloggens side der inne, var at forfatterinnen av «Jordmor I Nidaros» i mårres delte min omtale av boken på sin forfatterside.

Omtalen kan du, om du vil lese HER….

Det var utrolig overraskende, men veldig veldig koselig å se. At omtalen min ble godt tatt i mot av henne, og andre som gjennom den siden fant omtalen. Tusen tusen takk for alle fine ord ❤

Litt reklame for meg selv må jo også være lov?! Jeg er som nå kjent veldig glad i å lese, og jeg skriver mer enn gjerne om det jeg leser. Alt som er eller skulle bli ønskelig at jeg leser, det leses – og skrives om her inne. Tirsdager og eller torsdager.

At jeg setter terningkast 5 på en del, er rett og slett fordi terningen jo ikke går lengre enn til 6, så det er veldig greit å ha noe å «gå på» syns jeg.

Hittil i dag har Ludvik og jeg gått en fin tur, og jeg fortsatte med å tråkke ute på terrassen her.

Om jeg var på leit etter ytterst svake vårtegn – eller hva det nå var vet jeg ikke selv en gang. Mulig det også var for å holde varmen?! Det er da så kaldt om dagen. Men en liten «Onkel Skrue» runding ble det ut av det.

Siden denne bloggen enda er ganske fersk, så fortsetter jeg i morgen, torsdag – med å dele noen ord om en bok jeg skrev litt om på den tidligere bloggen her inne. Jeg må rett og slett lese meg opp til å skrive nye omtaler her inne 🙂

Ingen vits å følge den tidligere bloggen altså, deler kun derifra, til jeg har lest meg opp nok til å skrive nye omtaler her! Jeg er allerede i gang med neste bok, leser innimellom mine sidespor av andre ting..

Lik gjerne Facebook siden til bloggen, og eller del den med den eller de som kunne sette pris på skriveriene mine 🙂 Bloggen har også som før nevnt et snapchat adresse som sprer om seg av glede og humør. Jernbanefrua der også.

Nå skal denne frua sette seg ned med en aldeles nydelig og hjemmesnekra middag. Kylling wok, i all enkel og sunnhetens navn 🙂

Ha en fortsatt herlig ettermiddag så lenge.

Jernbanefrua..

som spiser litt før sulten tukler til med mitt humøøør 😉

#bladkompaniet #serieromaner #bok #blogg

Jeg ser en svart….

God dag der ute 🙂

En fin vinterdag viser seg frem på Hadeland i dag. Sola skinner litt av og til. Herlig å kjenne at den varmer, selv om kulda holder seg rundt oss. Ikke så mye annet å gjøre enn å ta i mot det som kommer, om det er sånn eller sånn. Men sol hjelper 🙂

Siste dagen i februar. I morgen er mars i gang, men enda lar vårtegnene vente veldig på seg her. Mens vi venter, å venter, ååå venter. utålmodige, som barn etter lørdagsgodt 😉

Men vinteren kan jo jammen være fin også da, det er vi vel alle enige om. Når alt rundt en kunne vært julekort. Det er nå pent. Selv om jeg klør i fingrene etter påskeliljer.

Men det er jo noe der ute som gjør vinteren litt mindre vakker også. Det varierer vel over det ganske land, men for den som pendler inn til Oslo, så skal det ikke mye variabelt vintervær til før det syns…

Når gemalen kom hjem i går kveld så jeg en svart bil. En svart bil som hadde blekna biiiiittelittegrann av salt…

En svart bil, det er det gemalen har som «rumpeflytter» en din svart bil er det. Vi liker?n. Den liker vafler, og spiller ikke tradisjonell musikk fra hjemlandet sitt. Den liker country musikk, rockabilly, litt danseband sier den heller ikke nei til, ei heller radio. P10 country, P4 og Radio Randsfjord. I den lukter det Wunderbaum og gemalens utvalgte for dagen.

En trofast følgesvenn, som i går kveld var litt blek. Ikke syk, ikke ute av drift, men som en annen turkompis på 4 fremkommelige «bein» måtte den i dag bade.

Ser du en svart bil?! Jeg ser en svart bil – som har bleknet biiiittelittegrann av salt, bittelittegrann…..

Å pleie litt ekstra om bilen vinterhalvåret er vel ikke det folk flest gjør mest av, men det gjør gemalen. Han pleier dama si i garasjen godt, og hu og liker å bli stelt med. Joda. Bilen min får godt stell den også, kan ikke unngå å nevne det 🙂

 

Nå er «hu» vaska, og snart klar for en ny tur inn til storbyen, med gemalen min. Håper de får en veldig fin tur, men naturopplevelser og gode greier 😉 Jeg er ikke sjalu.

 

Ludvik og jeg skal snart ut i skauen, vi bruker de andre beina, hjulbeinte er vi ikke enda, har på brodder og legger i vei. Kanskje det kan bli noen bilder, kanskje ikke?! Kanskje det blir bare tullball?! Rart om det ikke skulle bli noe. Gjør jo alltid det 😉

 

Lag deg en fin dag så lenge.

 

Jernbanefrua..

som skor seg..

#ironi #bil

 

Det er så visst ikke lett…

Hei hei =)

Håper dagen din har vært og er god. Det har den her også. Dagen har vært lang og innholdsrik, nå venter en avslutning mellom to permer. Planen er å lese til gemalen er på plass igjen i heimen, faktisk lagt godt til rette for et par timers kos med boka mi =) Men det er ikke alltid like lett å komme meg dithen, som du etter hvert nedover her skal få lese…

En ting som er et veldig morsomt krydder, er alle mine klønerier. Ja jeg kaller dem det jeg. Like greit – for det er jo nettop det de er. Når jeg starter dagen med å se, at jeg holder på å ta på meg buksa bak frem, for så å fortsette med å forsøke å sette melka i skapet der teen holder hus, uten å med en gang skjønne at noe er gæli. Heldigvis gikk det opp for meg før jeg slapp taket.

Hverdagsklønerier forekommer i dette hus hver eneste dag. Det er liksom ikke en vanlig dag hos oss, uten at noe skjer. Er det ikke bukse og melk, så er det for eksempel sokker og smør. Ikke nødvendigvis de tingene heller, det meste egentlig. Men vi har nå enda til gode å smøre sokkene med smør og pålegg. Der går genser`n.. Til nå hvert fall 😉

Ting forveksles stadig med et salig glis spredt over oss, ja for det er ikke bare meg. Det er våre klønerier. Vi har det veldig moro mellom alle disse veggene, og vi tar oss ikke det spøtt høytidelige! Kløner vi, ja så ler vi. Enten med hverandre, eller av oss selv. Forskjell på det altså. Mye bedre følelse å le med noen, enn av noen! Av noen er ikke like moro.

Dagen i dag har nok vært en helt vanlig dag hos oss, når jeg ikke kløner litt for meg selv med småting, ja så suser eller surrer jeg, gjerne rundt meg selv. Navnene for det har jeg veldig kreativt kommet på helt selv. Som når jeg har bestemt meg for å lese. Alt hittil skrevet i dette innlegget har jeg nevnt i små og større doser før, men i disse sistetur dager er en av de ukene jeg leser aller mest, og best. Men å komme dithen hvor jeg sitter å koser meg med boka mi?!

Det også kan av jo og til være litt av en seanse skal jeg si.. Flere som meg også kanskje?! Når jeg får lyst til å lese, noe som forekommer ganske ofte, må jeg først og fremst finne ut hvor jeg skal sitte å lese. Nå som stua oppe er ferdig så kan jeg like gjerne sitte der å kose meg, som her nede. Når jeg da finner ut hvor det hele skal foregå – så legger jeg boka der, for så enten å snurre i gang en tekopp, kaffe eller noe annet drikkenes.

Greit å ha noe å leske seg med når tiden kommer til å fly. Ja, å da hadde det kanskje vært godt med noe å bite på også?! Hmm, en rå grønnsak kanskje, eller en kjeks?! Kanskje to, blir jo sittende så lenge nå så…. Smøre, fikse ordne.. Setter meg ned for å endelig slappe av med boka mi, hmm, hvor ble det av den koppen med drikke?! Enten har jeg glemt den helt, eller så ligger teposen fortsatt å dupper i det varme vannet. Får koppen bort til bordet, setter meg på nytt ned. Hmm. Er det ikke litt kaldt her?! Spretter opp og fyrer opp i ovnen, åh, hadde vært godt med et pledd rundt meg også, skal jo sitte her en stund nå så, må jo ikke bli kald. På nytt setter jeg meg ned, lagde ikke jeg i stand noe å spise på?! Den tallerkenen kom visst ikke lengre enn til kjøkkenbordet den. Hente, tass tass. Setter meg ned, oj, jeg satte visst i gang en klesvask i sta, den har jeg glemt. Best å ta den nå, for jeg blir jo sittende en stund når jeg først får satt meg ned….

Regner med du nå skjønner, når jeg skal lese så kan det fort ta en liten stund før jeg i det hele tatt får åpnet boka. Hørtes nå kanskje ut som det kan ta veldig lang tid, men skal sies at det går noenlunde unna, jeg skal jo lese =) Men når jeg da er ferdig med alt dette her, fått satt meg ned og tatt en kikk på boka jeg la frem så ser jeg – at akkurat den boka hadde jeg lest før, blei jo faktisk ferdig med den her om dagen, så jeg må opp finne en ny. På veien mot det å finne en ny god bok å kose meg med – kommer jeg på at det nå nærmer seg middagstid, og at jeg da like godt kan lage og spise den, å lese etterpå……. Da kan jeg jo sette meg ned en stund…

Den skinnmagre trøst får være, at jeg ikke er aleine om disse fenomen. Heldigvis er det ikke like omfattende kasus hver gang, dette var bare for å fortelle litt om hvordan det av og til kan være 😉 Kan nok være ganske vimsete av meg noen ganger. Godt jeg kan ha det litt moro av det =) Og bruke det til noe, spre om meg med gleder..

Nå har jeg, etter en lang men fin dag kommet så langt at jeg har satt alt jeg skulle trenge i en sirkel rundt meg, ingen oppvask, klesvask, middag eller andre kjeks venter. Nå skal jeg jammen sette meg ned litt, å kose meg med boka mi. Rett bok ligger foran meg. Ja, nå skal jeg kose meg en stund til..

Håper du har en fin kveld så langt.

Jernbanefrua..
som forhåpentligvis leser når du leser 😉

#lese #blogg      

 

 

Jordmor i Nidaros..

Første bok i en ny serie fra Bladkompaniet ser butikkenes lys i mars måned.

Ført i pennen av Anita Andersen Strøm skal vi få følge Margrete gjennom praksisdelen til jordmorutdannelsen ved E.C Dahls stiftelse i Trondhjem. 

Boken starter med prologen fra hjembygda Løten i 1906. Margrete blir som 9 åring vitne til at tjenestejenta på Ås brått og noe uventet starter sin fødsel midt i skogen. Margrete la på sprang til “Finnskog – Marja”, jordmora i omegnet, hun hadde ikke lyst, “Finnskog – Marja” var skummel, men hun måtte forte seg til henne, hvis Matilde og barnet skulle greie seg. Sammen berger de Matilde, barnet – og opplevelsen bidrar til at Margrete bestemmer seg der og da for at hun vil bli jordmor.

I 1917 ankommer vi Trondhjem og tante Laura`s overklassevilla i Lillegårdsbakken på Øvre Bakklandet, og historien kan begynne. 

I denne første boken får vi som leser først og fremst bli kjent med Margrete og alle rundt henne, på stiftelsen og hos tanten. Den koselige tante Laura, Gunilla Jonsson, butikkjomfru. Elias Hole, medisinerstudent, og den eldre spesielle, og lite snakkesalige herren Herr Toresen som alle losjerer hos tanten.

Alt sammen beskrevet i et godt skildret miljø. Det er nesten så man er tilstede i scenene som utspiller seg, og villaen virker veldig innbydende. Det er for meg lett å se for meg alle steder hendelsene finner sted.

Vi får vite at Margretes mor selv gikk bort da Margrete ble født, noe som sikkert etter overnevnte hendelse var med på å ytterligere forsterke ønsket om å bli jordmor og hjelpe andre. Vi får også vite at Margrete er kjæreste med Lars Ås, sønnen på storgården i Løten, og at det etter praksistiden nok er ønsket med forlovelse til Jul, men i brevet fra E.C Dahl står det, at det er forventet at hun fortsetter sitt arbeid der, dersom praksisperioden er gjennomført på en god måte. Dette har hun ikke fortalt til noen, så her ligger det nok i kortene at det kommer litt dramatikk. Det er faktisk forventet litt dramatikk, ettersom praksisen etter en stund utvikler seg til å bli både utfordrende og tøff, kanskje mest psykisk?!

Forstanderinne og overjordmor Bertha Grue er nok den biske skikkelsen i starten av denne serien, og noe sier meg at man som leser bør ha evnen til å svelge noen nymotens kameler over hvordan tingene foregikk på den tiden. Det forventes og forlanges. Jordmor Sofie er ikke nådig i sine observasjoner og uttalelser hun heller. Ei heller oser hun av empa og sympati for de fødende. Nedlatende meninger og synspunkter får komme til overflaten mer enn en gang. Hvor lenge greier Margrete å imøtekomme alle forventningene, og kravene som med jevne mellomrom tar over i etasjen for simpel forpleining?! Krav helt ned ned til samkvem med andre ansatte, som kan lede til romantikk. Skal lure på om det ikke vil skje noe spennende på den fronten også. Men for og med hvem?!

Jeg skal ikke fortelle deg hele boken, det kan jo hende du får lyst til å lese den selv. Det jeg lurer mest på er faktisk hva slags rolle denne spesielle Herr Toresen egentlig har, om han har noen, men som ut av det blå velger å flytte ut – angivelig fordi han skal overta sitt barndomshjem utenfor byen. Og dette passet jo da akkurat sammen med at Ulrik, Lauras sønn har avbrutt sine juss studier i Christiania og kommer hjem igjen uten en plan videre?! Og hvem er egentlig Ulrik?!

Denne første boken runder av med at Gunilla ankommer stiftelsen, men hun ønsket ikke barnet hun bar. Hvorfor?! Kan det ha noe med Ulrik eller hans venn Elias å gjøre?! Og hva skal Margrete gjøre i denne situasjonen?! Abortspørsmål er ikke et spørsmål denne tiden. Har man valgt en slik løsning kan det vente fengselsstraff om det kommer ut. Og den som måtte skjule en slik viten går neppe fri selv heller.

Og hva vil skje videre?! Må Margrete velge mellom Lars og arbeidet, eller?! Det er kanskje et spørsmål som er mest aktuelt før Doktor Jonas Bakke dukker opp og sjarmerer de fleste på sin vei?!

Har boken en bakside så er det denne her.
Jeg lander terningen på 5.

Min ærlige mening er at denne boken er god, den innehar alle de elementer som jeg forventer av en god førstebok. At man raskt kommer inn i handlingen, at det skjer veldig mye, og inneholder få tomrom. En bok jeg kan anbefale, den kommer som sakt ut i mars. Kos deg hvis du fikk lyst til å lese den 🙂


#Bladkompaniet #serieromaner #romanserier #serieroman        

Selve Livet, fristelsen fra virkeligheten..

En bok jeg har kost meg veldig med den siste uka. Den første i en serie utgitt av Egmont Publishing.

Om det virkelig er 40 historier fra ekte mennesker, eller om de egentlig er oppdiktet vet jeg ikke.

Men at 40 gode historier nå er lest har jeg ingen betenkeligheter med å si 🙂

Disse 40 historiene er hentet fra Ukebladet Hjemmet, et blad jeg leste etter mutter en god stund, men som jeg nå ikke har lest på flere år.

For deg som eventuelt likte og liker Hjemmet mye grunnet disse historiene så får du de altså i denne serien. Juhuu 😉

Jeg liker historier fra virkeligheten, få en liten titt inn i andres liv, en hendelse som for dem da eventuelt var så viktig at de valgte å skrive dem ned og sende dem inn for å komme ut på trykk. Får bare legge helt til side, at det kan være en og annen oppdiktet historie, det veit man liksom aldri helt – hovedsaken er at det er koselig å lese.

Neste bok med nye historier kommer rett etter påske. Jeg tror nok jeg skal kose meg med den også innimellom de andre bøkene som leses 🙂

#ukeblad #bok #egmont

Litt senere i dag kommer omtalen av første bok i den nye serieromanen «Jordmor I Nidaros» 🙂

Så ønsker du å lese noen ord om den, nå i forkant av utgivelsen så har du sjansen om noen timer 😉

Jernbanefrua..

En halv husman..

Hei hei 🙂

En ny kald morgen er i gang, håper det er en god en. Her er den allerede godt i gang. Det er min tur til å vente på venterommet i dag. Fikk du ikke med deg det lille kåseriet angående venting på torsdag, så kan du lese det skriveriet her….

I dag er det altså min tur til å sitte med beina i kors, over og under en forhåpentligvis kortere tid. Får hvert fall håpe at jeg slipper å stille klokka mens jeg sitter der 😉

Men over til i går. I går kveld kom mutter innom med en bærepose med gaver. Javisst, damen hadde vært på treff hos Jernbanepensjonistene. Kjøpt lodder og vunnet. 5 flotte sirlig innpakkede gevinster hadde hun med, for at vi sammen skulle ha ei litta stund sammen mens hun pakket opp.

Den første var ikke så mye å pakke opp. Det var en blomst, som jeg fikk. En av det slaget jeg aldri før har fått til, det er ikke mange av dem lengre. Liker å pusle litt rundt blomster, men akkurat «santemum» som vi kaller det – det vil seg enda ikke. Så da passet det bra å få en slik en i hus igjen. Jeg kjøper de hvert fall ikke 😉

Det andre hørte jeg hva var når pakken nådde bordplata. Den lyden er ikke å ta feil av. Lys. Da gevinst nummer 3 mistet bekledningen kom gliset fra mutter, det var morsomt nok 3 servietter som hun selv ga bort som gevinst forrige gang. Ergo havnet de nå hos meg. Så langt lå jeg bra an må jeg si. 3 av 6 mulige (inkl blomst)

Dette kan jeg få bruk for kan du skjønne. Vet ikke helt når jeg skal bruke stoff servietter, aldri hatt det før heller – så det blir spennende. Å ha noen å prøve ut.

Nummer 4. Var endelig noe mutter ville ha selv, en eske med sjokolade som så unektelig digg ut der de lå. Med fingrene av fatet ble lokket satt på, og gjemt innunder mors hånd.

Mens jeg fortsatt kikket litt nå og da på nummer 4 satt mutter å kikket på nummer 5. Nederst i bunken av gjenbrukspapir og sirlig dandert pakkesnøre fisket mor opp den siste pakken. Pakken vi nå begge var umåtelig spente på. Da papiret revnet gliste vi like godt begge to.

I den skjulte det seg, en halv husman.

Knekt over på midten som de knekkebrødene de er stakkar, mon tru hvor den andre halvdelen nå befinner seg. Den bedre halvdelen kanskje?! Det får vi nok aldri vite. Eller kanskje noen vinner den neste gang?!

Siden mutter ikke er noe glad i det heller endte jeg opp med 5/6 (fortsatt inkludert blomst)

Så med det lurer jeg nå på om jeg bør bli med en tur en gang. Delta i lodd trekningen og bidra litt til det glade «samfunn»

Det er en veldig god forening, jernbanepensjonistene. Med vidt aldersspenn, og mye humør… har jeg hørt 😉

Et godt tilbud for deg som er nettop det navnet sier. Jernbane pensjonist.. Er du en av dem, eller kjenner en som ikke vet at det finnes, så spre det glade budskap til dem.

Foreningen har etter det jeg har forstått avdelinger rundt om, som alltid ønsker å styrke medlemstallene. De møtes en gang i måneden. Kjøper noen lodd, synger litt, jernbanerelaterte viser og lokale. Skravler og ler en hel masse over kaffe og litt mat. Deler jernbanehistorier og annen moro. Så rundes det av med utlodning, før de bryter opp og gleder seg til neste gang. Høres veldig veldig koselig ut.

Og jeg?! Jeg skal nok få være med en gang, og da kan jeg fortelle mer om hvordan det er… fra innsiden.

Litt gratisreklame for en god sak er aldri feil 🙂

Heldig var vel jeg, som 5’te jernbanehjul på vogna i familien, med mors godhet nå kan gå påsken godt rustet i møte, med gule lys tøyservietter og knekkebrød. Dette må bare bli bra det. Kanskje blomsten er med så lenge også?! Hvem vet. Ikke jeg.

Lag deg en fin dag så lenge 🙂

Jernbanefrua..

som straks sitter på et sidespor, og venter.

9 ting du ikke visste om meg.

Foruten spørsmålsrunde, som viser seg å være veldig koselig og moro, så er jeg også litt nysgjerrig på eventuelle likheter der ute. Altså å finne medsammensvorne (likesinnede) her i bloggverdenen. Flere som kanskje deler et, eller fler av disse punktene, som kjenner seg igjen og kan flire litt av noen av dem, sammen med meg. Med det deler jeg mine 9 første, med deg nå. Flere kommer nok, når det måtte passe =)

 

Jeg er den: Som savner gemalen hele hans arbeidsdag,
men som kaotisk tenker for meg sjøl “jøss, alt her?” når han kommer hjem fra jobb.
Jeg er den: Som med det opplagt liker alenetid, og som ikke kjeder meg i mitt eget selskap.
Jeg er den: Som av og til under en samtale svarer “ja, ja, mmm” men som like etter “våkner” og spør “hva sa du nå?
Jeg er den: Som ikke får lest en eneste side i boka mi mens gemalen sitter å prater i samme rom.
Jeg er den: Som småflirer av mine klønete fakter flere ganger om dagen. Mange av dem.
Jeg er den: Som legger fra meg mobilen ute i gangen om nettene,
er alarmklokka på er det for meg et ekstra pluss at den ligger der ute.
Jeg er den: Som rekker ting best, med dårlig tid. Jo bedre tid, jo mer surrer jeg.
Jeg er den: Som bestandig parkerer med nesa enklest ut fra parkeringsplass.
Jeg er den: Som er mest og best kreativ på sene kvelder, kvelder mot natt.

(Bilde fra i fjor)

Jernbanefrua..
– som deler av seg selv.

Misforstått misforståelse..

God dag der ute =)
Håper det er en fin dag, ja jeg håper det – at du har en fin dag, eller lager deg en fin fortsettelse!

Så langt kan jeg ikke klage over annet enn vondter denne dagen her, sola skinner fra blå og klar himmel her på Hadeland i dag, den første dagen i vinterferien, for mange herover.. Jeg smiler, jeg velger å smile selv om kulda gir meg ekstra vondter. Vondter som bare må få passere. Jeg har endelig kommet over en typ kneik, en misforståelse er rettet opp. Herlig når det skjer eller?! Når man bare vet at det som er sakt er misforstått, så tar man en god prat rundt alt sammen, for å nøste litt opp i tingene – og vipps så var forståelsen der  “Aaaaha det var det du mente ja…

I mange sammenhenger hadde jeg ikke brydd meg, misforståelser kan inntreffe så fort, men det betyr noe når resultatet ble viktig. Når ringvirkningen av misforståelsen ledet et helt annet sted enn nødvendig. Noen ganger må tingene nøstes opp. Done..

Jeg tror nok at jeg, med min humor, min ironi – min måte å snakke og være på, for noen lett kan misforståes. Men jeg kan liksom ikke tenke for mye på det heller, alle i min klikk, og med samme måte å se livet på forstår, og det er jo det som er viktigst. Men på en blogg tror jeg terskelen er mye mye lavere. Vi kjenner hverandre ikke, noen av oss holder på å bli kjent, blir kjent og venner. Du kan ikke lese mitt tonefall, du kan ikke lese hvilken retning jeg tenkte – når jeg skrev det jeg skrev, og absolutt alle av oss har vår egen måte å oppfatte tingene, ordene, setningene som leses. Så med det må vi alle som skriver legge sjela vår i at budskapene våre kommer så riktig frem som mulig =)

Der kjenner jeg nok selv, at jeg tror jeg enda har bittelitt å gå på, “note to self” der altså.

(En misforståelse som ble nøstet opp i – i fjor)

Gemalen er halvveis i arbeidsdagen sin, her hjemme har vi fått lest litt til og spist middag, ligger an til nok en rolig aften her i heimen. Nyte dagen, gå noen turer, slappe av – vel, så godt det lar seg gjøre hvert fall.

@ I morgen får du lese omtalen av boken jeg har lest, om du vil. Og jeg er allerede godt i gang med neste bok jeg. Om det er en serie eller en enkeltstående eller hva, ja det får du nesten komme tilbake senere for å få med deg. 
@ en dag veldig snart skal jeg også lage et kort som du skal få se fortløpende, om det blir på torsdag eller neste uke vet jeg ikke enda, må lage og få det levert først 😉

Men det er i alle fall noen små hint om hva som skal skje her fremover, muligens noe annet og mer også. Tiden vil vise hva det skal bli.

Sitter du kanskje på toget i aften?! Eller har gjort det tidligere i vintersola?!

Lag deg en fin kveld.

Jernbanefrua..
– som holder seg på perrongen sin resten av dagen.

Et høyt savnet trimkvarter..

Atter en gang kommer mandagen på oss som en snikende orm, jeg liker ikke ormer, eller slanger. Har slange skrekk ut av en annen verden, så da ligger jo også mandager tynt an i dette skriveriet.

Men, så grei som jeg er – så unner jeg også ormer og slanger livet, bare de holder seg langt unna meg?! Men det fungerer jo ikke med mandager. De kommer liksom enten man vil eller ikke de… Noen ganger 😉

 

(Siden jeg syns den Harry potter hatten er litt tøff, så ble det en skjermdump snap)

Mandager har det med å komme etter deilige søndager, har de ikke?! De kommer deisende ned i fleisen etter en herlig fridag, spiller ingen rolle hva den inneholdt, men det var en god dag, som avsluttes med å tenke over alle gjøremål den påfølgende mandagen… Ikke hver uke, ikke hver mandag, men en og annen mandag føles litt sånn. 

Denne mandagen var bittelitt sånn, men ikke helt ute av kurs heller, det er bare denna kulda som gjør denne mandagen av den leie typen. Som tidligere nevnt liker ikke kroppen min kulda, og nå er det visst nok av den. I går kveld passerte vi -18 her. Hittil har jeg ikke villet sjekke hva vi ligger på en gang. Men ulla er PÅ for å si det sånn, muttemor sjøl skal snart ut en tur, har en avtale et lite stykke unna, og dit må jeg bare komme meg – så da blei det tøy og bøy uten like her på morgenen.

Innbiller meg at jeg ser ganske så kjekk ut der jeg står, midt ute på stuegulvet i pyjamasen. Og sammen med en dvd fra et rehabiliteringsopphold for noen år siden ser jeg for meg, at mennesket på skjermen og jeg gjør disse øvelsene sammen. Litt sånn som trimkvarteret som gikk på tv for en del år siden.. Åååh som jeg skulle ønske det gikk enda! Det skulle gått NÅ, da hadde jeg ikke følt seg så ensom i dette her, da kunne jeg tenkt at vi var mange som “strakk opp benet litt, og hooooldt det” før vi roooolig slapp det ned igjen. Så kunne vil ruuuulle på både nakken og tåballene våre noen runder, før vi satte oss rolig ned og ristet løs. Mykere enn en hannkatt i parringstida.

Ja en kunne flire litt av det den gangen, da jeg enda var for lita til å skjønne ringvirkningen av slik akrobatikk foran fjernsynsapparatet en liten stund etter frokost. Men jammen skulle de visst, at jeg skulle ønske det kom på igjen asap! Noen som kan fikse det?! (gloriesmil)

Ja ja, det eneste jeg har lyst til å rulle på nå er pleddet, men det får vente til litt seinere. Opp, ut i kulda å gripe dagen =) Det er tross alt en veldig mager trøst, at det er spådd kaldere.. (iiik)

Håper du får en god en også så lenge.
Hvis ikke bilen vil i kulda?! Ta toget da vel..

Jernbanefrua..
– som syns det er i kaldeste laget..

Kaffe med kanel…

Med søndagskvelden godt innunder bringa, og kuldegradene godt uttom døra er det igjen tid for noen velvalgte ord om denna dagen.

Denne søndagen hvor OL går i vinterdvale nye 3 år, 50 uker og et lite kvarter. Joda. For noen er vel nedtellinga til neste i full gang… Nedtellinga til hvor mange gull som skal forventes da. Forventninger altså!

Vi satt å prata på det her i går kveld. At er det ikke egentlig de som leder TV sendingene og aviser som har de aller, aller største forventningene?! Som leder folk til å tro, at det bare mååå bli gull, også blei det bare…?! Virker hvert fall litt sånn, for vi her forventer ikke noe mer enn at de gjør sitt beste 🙂 Ja ja, nei så deet..

Her i heimen da, så har det vært en forholdsvis rolig ettermiddag og kveld. Gemalen er som nevnt på jobb, så jeg har fått lest ut boka, og jammen har jeg ikke kommet et stykke på min lille omtale. Den får du lese – om du vil, på tirsdag. En veldig fin bok, og jeg anbefaler den for deg som liker serieromaner 😉

Ellers henger det ørten par sokker på stativet. Der henger de trofaste, side om side og venter på å tørke inn for så bli brukt. En stakkars sokk?s evige runddans.

Nå er Ludvik og jeg ute på trappa en tur, droppa tekoppen i kveld, så jeg sitter her med en kopp kaffe med kanel. Eller, satt med heter det. Koppen er nå tom. Innholdet koser seg i magan, og levra gleder seg nok til å kaste seg over dette fyfy stoffet som finnes i vår mest brukte kanelen. Men ta det helt med ro min kjære lever. Du får ikke mer av meg enn du greier å «leke med» alt med måte vettu, å alt det der.

 

Nå som jeg føler meg såpass i rute, så tenker jeg at jeg skal prøve å gjøre ferdig bokomtalen – og begynne på neste bok. Hurra for gode bøker 🙂

 

Hele kommende uke har gemalen sisteturer, så dette er med andre ord den uka i måneden som jeg leser desidert mest (og best) det nytter for meg nemlig ikke lese når gemalen er hjemme, og eller i damme rom. Han er ikke særlig glad i å lese, med det kommer kjedsomheten fort som kasta over han.

 

Å da begynner han å skravle. Først med seg selv, så med kabalen sin, eller et annet spill på brettet før han til slutt innbiller seg, et sted på veien at jeg faktisk hører etter, noe jeg da ikke gjør, eller – prøver å ikke gjøre heter det nok, for jeg blir stående på samme setningen helt til han finner på noe helt annet 😉

 

Ja ja. Sånn er nå det.

 

Håper du har en fin kveld i og rundt det du gjør.

 

Jernbanefrua..

som leser best for seg selv.