Vaffel til snekkeren..

I dag har både rom og vafler blitt snekret,
og foreløpig har det gått noenlunde knirkefritt med alt sammen. Hurra.

Disse bildene tok jeg mens vaffelrøra hvilte seg litt på benken. Nå er det snart reisverk utenfor reisverket rundt hele.

For deg som har fulgt meg en stund, faktisk helt tilbake til den tidligere bloggen – så husker noen kanskje at når vi bygde, så valgte vi oss et Svenskt hus. Svenske hus har Svenske mål, med det så har det blitt en del «ekstra» arbeid å snekre andre etasjen fra råloft til beboelig i henhold til Norske forskrifter.

Tenker da især på isolasjon. For å møte Norske krav til isolasjon måtte det en del hoderegning til, og litt mer reisverk enn ellers. Men siden vi er ferdige i andre enden, så det går en smule lettere nå når alle mål og så videre står på papiret fra i fjor.

Mens gemalen kappet, snekret og kappet satte frua i gang prosjekt vafler. Gemalen ønsket seg en vaffelpause, og det skulle han da få. Frua fant frem den eneste ene av kokebøker og snurra i gang både røre og vaffelpresse.

Her i hus finnes det, i tillegg til alle bøkene jeg leser og skriver om også en del kokebøker. Jeg vet ikke med deg, men jeg har i alle fall en innmari god vane for å bestandig falle tilbake på den rødrutete til hele Norges «matmor» Ingrid. Den er så fin å grei, alt jeg har lett etter, og ikke står i den, deriblant mange forskjellig typer vafler. Så har du ikke boken selv så fikk du nå den enkleste oppskriften på vaffelrøre. He he.

For ikke så alt for lenge siden leste jeg en artikkel i VG, en vurdering over hvorvidt et dyrere vaffeljern er bedre enn de rimelige variantene. Konklusjonen ble ja, og jeg er så enig som jeg får blitt. Vi er så heldige å ha det vaffeljernet som ble omtalt. Hurra 😉

Vi fikk dette vaffeljernet til jul 2016, og siden da har frua på halvannet år snekret mer vafler enn på de siste 10. He he, det er ikke uten grunn. Jeg er jo ei kløne, veldig ofte er hodet og tankegangen mye lenger fremme enn selve prosessen – å det å ta et steg tilbake i topplokket mens hodet allerede er ferdig blir da ofte litt krøll.

Med dette jernet slipper man krøll. Du som har jernbanefrua på Snapchat kan tusle inn på storyen å se en original gjennomgang av hele prosessen.

Til deg som ikke har frua på snap så kan jeg fortelle litt mer under her, tilfelle nysgjerrighet.

Kort fortalt så kan en stille inn hvilken type vaffel og hvor brun den skal bli. Den piper når det er klart for røre, den tar tiden ettersom hvor mye røre en har i – og det skriker når vaflene er ferdige. Enklere blir det pokker meg ikke. He he.

Eneste er at hvis en vil ha de klassiske runde hjertene – så får en ikke de med dette jernet, de blir firkanta, kun tykkelsen kan bestemmes. Så vet du det. Litt gratisreklame er fint, vi er i alle fall veldig fornøyde med dette «latskapsjernet» for å si det mildt.

Jeg er i grunn ikke så veldig skapt for å løpe frem og tilbake for å sjekke om vafler er ferdige, om de er svarte eller passe. Med denne vaffelpressa så slipper jeg jeg det – for jeg kan suse rundt med mitt mens jernet gjør sitt. He he. Er du som jeg litt vimsete, så er dette jernet for deg 😉

Det hamres enda i andre etasjen, og det vil det nok gjøre en liten stund til. Gemalen har som mål å komme i mål til at elektrikeren snart kan komme tilbake. Skjult anlegg er jo bra, det skal jo ikke synes – he he he. (Norske Byggeklosser, originalen)

Håper du har hatt en fin lørdag, og at kvelden blir god.

#ikkesponset #vafler #vaffel #vaffeljern #snekker #blogg

Reisverk reis deg opp..

I dag er starten på siste delen av prosjektet oppe i andre etasjen. Hurra for det. . .

Gemalen reiste avsted grytidlig i går for å fange en gjeng med plank – for å i dag kunne fortsette på det siste rommet oppe. Mitt hobbyrom, eller «furterom» som vi kaller hobbyrommene våre. He he.

I dag har jeg et bittelite hjørne helt for meg selv nede. Jeg har aldri hatt stor og god plass til å kose meg med hobbyene mine, nå har jeg arbeidsflate på ca 1,m2, totalt 2,m2 til rådighet – det er ikke rare plassen. Legger jeg begge hendene ved siden av hverandre på bordplata så er det akkurat den plassen jeg har til å kreere – begynner så smått å bli tullete av det. He he.

Jeg har en del utstyr, og bare tanken på å rydde frem, ta kjøkkenet i bruk – rydde opp igjen og på nytt rydde frem utstyr til neste etappe gjør meg småsvett mellom hjernecellene. Jeg liker veldig godt tanken på å ha alt stående fast på hver sin plass – slik at jeg kan danse mellom etappene uten å måtte bruke halve tiden til å rydde frem, og rydde unna. Jeg gleder meg noe så innmari til å få det akkurat sånn.

Dette rommet blir bygget etter meg, bygget etter maskiner og utstyr. Det skal inneholde flere arbeidsstasjoner hvor alt kan bli stående der det passer. Selv knevegger og tak skal brukes til å få orden og system. Kontakter blir plassert akkurat der jeg vil ha dem. Holder frua hodet kaldt i planleggingsfasen her nå, så kan det ikke gå galt. He he.

Etter planen skal jeg kunne flytte inn på rommet i løpet av høsten, så det blir nok flere innlegg fra fruas «furterom»

Enn så lenge har jeg fortsatt det lille hjørnet mitt, og om ikke lenge skal jeg lage flere nye kort. Det skal jeg kose meg veldig med, for det er ikke umulig at det blir det siste som lages fra den bittelille plassen 🙂

Jeg har en hobbyside på Facebook. Og så fort jeg skjønner nøyaktig hvordan, så skal jeg slå sammen Jernbanefrua siden med den. Forstått at det går an, en side er bedre enn to, tror jeg. He he 😉 Mine hobbyer er som kjent bøker, glassgravering og å kreere kort og liknende..

 Har du en eller flere hobbyer å kose deg med?

Nå skal frua avslutte vaffel prosessen, snekkeren ønsket seg vafler – og det skal han få. Du som har frua (jernbanefrua) på snap kan både få se det lekre jernet vårt, OG litt av prosessen. He he.. Vi var så heldige å få det jernet det sto om i avisen for ikke lenge siden, det hvor man har mange valg – og det man slettes ikke behøver å følge med på. Hurra for det…

Nok om det, vaflene er ferdige – og nå skal det smake. . . 
Lag deg en så fin lørdag som mulig..

#hobby #hobbyrom #kreativ #kort #gravere #vafler #blogg        

Jordbærdamene..

(Ikke sponset, men inneholder linker til seriene som omtales)

Sommeren 2014 kom denne førsteboken til meg, det var før jeg begynte å skrive om bøker på blogg så den ble lest, men ikke skrevet om. Nå er vi midt i en ny sommer, og de få jordbærkurvene som er rundt her rives vekk nesten før de kommer til butikkene. Da er det jo bra at det finnes Jordbærdamer!

For en liten stund siden fikk jeg et spørsmål om jeg har skrevet om denne førsteboken, eller om jeg kunne gjøre det?! Dette syntes jeg var et utrolig koselig spørsmål å få, og siden vi nå er midt i en herlig sommer, så fikk jeg muligheten til å lese boken en gang til, og nå deler jeg noen ord med deg.

Forrige fredag så jeg mange rygger i jordbæråkeren her nede, så når jeg kom hjem fant jeg boken og begynte å lese.

Året er 1956 og på det nye boligfeltet Jordbæråsen lever husmødrene tett i tett. De har en felles drøm om vaskemaskin, kjøleskap, telefon og en støvfri tilværelse, ektemennene arbeider mens fruene holder tøylene hjemme – det skal i alle fall være plettfritt utad. . .

Innad derimot har hver familie hvert sitt å stri med, alt fra dårlig økonomi til sykt barn og en god del i mellom. Fruenes «Dronning» tror hun har styringen over alt og alle, men jeg antar at det ikke skader å legge til enn så lenge på slutten her.

Noen uker etter de andre flytter nemlig Dina inn på boligfeltet. Hun flytter inn i visningsboligen, den boligen som alle andre har tråkket ut og inn før de kjøpte sine boliger (?!) I tillegg har hun ingen giftering, men to små barn.

De glade 50 årene – åh som jeg digger det tiåret.

Er DU like 50 talls fan som meg, så er dette den ultimate serieromanen for DEG! Her får du både rebel og square. Fra sorte skinnjakker og jeans til swingskjørt og….strekkbukser. (Helst sorte) Den er lun, varm og til tider ganske så morsom =)

Alt sammen er så godt beskrevet, at når en leser om låtene som spilles på radio Luxemburg (Radio Lux) så kan en, så langt det er mulig høre de i hodet mens man leser videre.

Dette var boken jeg leste denne dagen jeg skrev innlegget «mellom to myke permer»..og jeg skulle nå så inderlig ønske at jeg hadde bok nummer 2 liggende klar for jeg ville så gjerne fortsette å lese når denne første tok slutt.

Men jeg har ikke bok 2, ikke 3, 4 eller 20 heller. He he.

Bok nummer 21 ankommer butikkene i august, men skulle du nå få lyst til å starte på denne serien så har jeg fått gledelig beskjed om – at det er bare å ta kontakt med NorskeSerier – Jordbærdamene så finner dere sammen en løsning for å komme ajour på den måte som passer deg best.

Eller så kan det og hende at du er så heldig å finne bøkene som hittil er gitt ut brukt?!

 

Jeg må legge til at denne forfatterinnen er den jeg kan takke, for at jeg har blitt så glad i serieromaner. Den aller første serien jeg leste var hennes debutserie – «Bergfoss» leste ut bøkene samme dag som de kom i postkassen og trippet hele resten av måneden, men den fikk sin slutt med bok 20, og etter den har jeg lest mange, deriblant hennes «Syvende Sans» også en serie jeg likte veldig veldig godt.

Ta gjerne en titt på disse samtidsseriene også ved å klikke på seriens navn. Gode alternativer for deg som kanskje kunne like serier fra nåtid =)

#jordbærdamene #synnøveeriksen #cappelendamm #norskeserier #serieromaner #serieroman #bok #lese      

Tenker på Hellbillies..

En liten «Ode til» helt i starten av fredagen. En ny helg står foran våre dører, klar til å slippe fri når vi gliser dagen velkommen. Nei så poetisk start, og fortsettelsen blir ikke «dårligere» den heller. He he.

Nok en fin solnedgang ble knipset i går, med dette fine været viser naturen seg fra en uimotståelig side må jeg si. Kan ikke se meg mett på dette her, men – etter at det nå ble satt i gang bygging på tomta foran oss så forsvant jo alle busk og kratt, med det kom noe annet frem – midt i glaninga, ei gatelykt.

Nå er jeg jo fan av «Hellbillies» fra før, vært det helt siden onkel spilte plata «Sylvspente Boots» i pickupen sin når den plata kom – og dårligere blei det jo ikke da når denne gatelykta er nesten uungåelig å få med på alle bilder som nå tas fra terrassen. Valget står mellom hustak – eller gatelykt – jeg velger gatelykt, for anledningen står denne mørk nå om kveldene, sammentreff?! He he.

Men med det da så nynner frua nå hver eneste kveld andre verset av «Den finast eg veit»

«I granskande skin frå ei gatelykt, æ ‘kji alt like trygt.
Og spør du meg no, bi eg heilt i beit: Koffår den finast eg veit?»

Ikke den verste låta å nynne på det en sommerkveld eller tjue. Men, når huset foran oss en dag står ferdig så forsvinner gatelykta fra fruas utsikt, vel, mye av utsikten forsvinner faktisk – så hvordan blir det da?! He he he. Åh, det finnes nok flere muligheter.

Så i natt velger jeg nå å sende en liten «ode» til Både «Hellbillies» OG utsikten. Begge gjør frua glade, men «Den finast eg veit» er nå gemalen. Kliss, klass.

God natta verden 😉

#hellbillies #musikk #tanker #tekst

Selvplukk og en morgenvits..

En torsdag smiler i solskinn, nok en runde med sommer har virkelig nådd oss. De siste dagene har det vært veldig godt og varmt, selv frua har måttet rusle inn en liten tur på ettermiddagene når sola står som høyest på terrassen.

Herr og fru (mindre) glup sendte nemlig parasollen med containeren på sensommeren i fjor, og har enda ikke fått somlet seg til å fange en ny en som virker. He he. Tvilsomt om det vil dukke opp en ny en nå, for hver gang sola blir noen dager har vi vært vant med at det snart snur, så selv etter den herlige mai måned har det altså ikke kommet en ny parasoll. Hehe.

Uansett så tok frua saksa fatt i går. Tok med meg saksa og tuslet bort i skråningen her, masse prestekrager over hele skråningen – hvorfor ikke klippe av noen å pynte opp litt inne?! Som tenkt så gjort.

Jeg gjorde det som bare jeg kan, klippet nesten ingen i lik lengde – synes det er fint med ujevne lengder – etter mottoet «ingenting er perfekt» men jo, blomster er jo nettop det, perfekt.

Så jeg kan bare beklage til den fine buketten – men de kommer nå litt bedre frem når det er litt ujevne lengder da, det skal være plass til alle, så det var da godt for noe.

Ja ja, nå er det en ny dag, og før dagen nå tusler videre, for min del mot sol og nok en god bok på terrassen deler jeg en veldig morsom «vits» med deg som jeg leste i går, fått lov til å dele den altså. Hehe.

Har du hund, og kanskje finner igjen din?! Det som sto om vår stemte ganske bra, flere hadde stemt også i grunn. He he.

😂😂

Hvor mange hunder skal til for å skifte en lyspære?

Azawakh:
Lyspære? Hvilken lyspære?

Australsk gjeterhund:
Først legger jeg alle lyspærene i en liten sirkel?

Basset:
Zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz

Beagle:
Lyspære? Lyspære? Var den greia jeg spiste en lyspære?

Border Collie:
Jeg tar’n! Og så sjekker jeg det elektriske anlegget og skifter ut gamle ledninger, sikkert jordingsfeil. Er det noe mer?

Chihuahua:
Yo quiero Taco Bulb.

Cocker Spaniel:
Hvorfor skal den byttes? Jeg tisser gjerne på teppet i mørket.

Dachs:
Du vet jeg ikke rekker opp til den fordømte lampa!

Doberman:
Mens lyset er borte, sover jeg i sofa?n

Greyhound:
Hvorfor det? Den rører seg jo ikke.

Golden retriever:
Sola skinner, det er en herlig dag. Vi har livet foran oss! Og du bekymrer deg for en idiotisk lyspære?

Irsk ulvehund:
Kan ingen andre gjøre det? Det ble litt sent i går skjønner du…

Labrador:
Ja! Væær så snill, la meg skifte pæra! Jeg ELSKER å skifte lyspærer! Kan jeg, væær så snill?

Mastiff:
Mastiffer er IKKE mørkredde altså!

Alaskan Malamute:
La Border Collien gjøre det, så henter du mat til meg mens han jobber.

Pointer:
Jeg ser?n! Jeg ser?n! Der er?n! Akkurat DEEER!

Shih tzu:
Åh, gid a meg! Jeg har da tjenere som gjør sånt.

Dvergpuddel:
Jeg bare blåser Border Collien i øret, så gjør han det. Innen han har skiftet ut ledningene i huset, har neglelakken min tørket.

Old English Sheepdog:
Lyspære? Beklager, jeg kan ikke se noen lyspære?

Boxer:
Hvorfor det? Jeg kan leke med pipelekene mine i mørket, jeg..

Staffordshire terrier:
Nei ærlig talt. Det kan du gjøre sjæl!

Schæfer:
Ja sjef! Jeg gjør det så fort jeg har reddet deg ut av mørket. Deretter må jeg sjekke området i tilfelle noen har prøvd å utnytte situasjonen.

Islandsk Fårehund :
Om jeg stirrer på den lenge nok så får jeg sikkert spise den!

Afghaner:
Herregud, er du dum eller? Hunder kan da ikke skifte lyspære! Nå, hvor blir det av middagen og massasjen jeg bestilte?

Lag deg en så fin dag som mulig 😉

#prestekrager #sommer #vits #humor #hund #blogg

Sommerdrøm..

I går leste jeg om en veldig fin konkurranse.

En konkurranse som Nina Cecilie har startet på sin blogg. Det er ikke ofte jeg melder meg på slike konkurranser, men denne virket både spennende, utfordrende og ikke minst morsom – så jeg «hiver» meg på denne, temaet er natur, og jeg velger da å prøve meg på et lite skriveri, en liten novelle rundt bildet jeg har tatt.

Historien kommer under bildet.

Siste skoledag før sommerferien var unnagjort. I en stue satt en mor og lyttet med et smil rundt munnen, hun hørte forsiktige trinn på vei ned trappen fra andre etasjen, små små steg som i det lengste unngikk å lage knirkelyder.

Ola og Kari var ute på utflukt. Moren hadde til påske fortalt dem, mens de laget snømann på engen nedenfor huset deres – at når hun var liten var det nesten det fineste med hele sommerferien når hun, den aller første første kvelden snek seg ut og løp barbent ned mot enga. Hun fortalte at hun slapp seg lydløst ned i det duggfriske gresset og bare kikket opp mot himmelen til hun nesten sovnet inn i en sommerdrøm, med en ellevill indre glede over å endelig ha fått sommerferie, og at den nesten skulle vare evig.

Ola og Kari hadde husket hva moren hadde fortalt dem, og de hadde gledet seg i flere dager til å snike seg ut denne kvelden. De hadde i hemmelighet laget en liste som de gjemte under sengen til Ola, på den hadde de krysset ut de siste skoledagene. En etter en, til de var der. De hadde ventet lenge etter at moren hadde lest ferdig nattaeventyret, ventet så lenge at de ikke kunne vente lenger, hadde de det ville de ha sovnet og med det gått glipp av denne muligheten. De hadde listet seg så forsiktig nedover trappene, selv om Kari såvidt hadde snublet litt i nattkjolen sin greide de å unngå at moren oppdaget dem. Lite visste de to små, at i et lite rom rett ved siden av satt en mor og smilte for seg selv i mørket.

Ola og Kari åpnet forsiktig døren, den knirket den også så de måtte være så forsiktige de bare kunne. Litt etter litt fikk de den opp, og det var nesten umulig å lukke den igjen så travelt de hadde det. Der ute hørte de småfuglene synge og det var nesten lyst, begge to ble stående helt stille å bare lytte til alt det nye der ute, glemte nesten døren men fikk den lukket bak seg. Så la de på sprang.

Da de nådde restene etter porten snublet Kari og falt så lang hun var. «Æsj» den dumme nattkjolen, den var da så lang. Hun løftet den opp og løp etter Ola som var nesten midt nede på engen, brått stoppet han opp og lot seg falle ned i gresset. Kari kom halsende etter, hun hadde grønske på halve kjolen og to renner under nesen, hun var to år yngre enn broren på 8. Hun kunne nesten ikke finne han igjen i alt gresset, men jo – der borte så hun luggen hans. Hun løp bort til han og slapp seg ned. Side ved side ble de liggende å kikke opp mot den blå himmelen, gresset var duggvått og engen var grønn og fin. «Mamma hadde rett» sa Ola, «dette var moro» Kari svarte han ikke da hun var alt for opptatt med å kikke og samle inntrykk. De ble liggende stille lenge å kikke opp mot himmelen mens de hørte fuglene synge.

Inne sto moren i vinduet og så på dem, de fine skoleungene hennes som hadde fått så lyst til å oppleve et av hennes kjæreste minner, hun ble varm i hjertet.

Morgenen etter gikk hun ned på enga med en nistekurv med mat og drikke på armen. Ungene hadde sovnet der nede på enga, heldigvis var det ikke kaldere ute enn at moren lot det skje – så fikk de da sin sommerdrøm tenkte hun stille..

#novelle #sommer #barndom #skrive

Converse er bra..

He he…. For ordens skyld, innlegget er ikke sponset.

Converse har vært populært i mange år,
jeg husker de kom og at vi alle skulle ha dem.

Drømmen var røde, blå eller sorte lave Converse all star for oss i jentegjengen, mens gutta dro til med de høye. Kult var det, ingen tvil – antrekket var komplett med en arvet og tildels slitt «Ball» genser. For min del var frustrasjonen et faktum det året jeg ikke fikk tak i hverken røde, blå eller sorte – men vinrøde. Var smått lei meg hele den dagen for fargen var jo ikke rett – men det tok ikke lang tid før jeg var mer enn fornøyd med dem. Fargen «vokste» på meg i løpet av den dagen, og når neste dag kom så syntes jeg faktisk at de var enda kulere enn de røde.

Det var kanskje en av de første gangene jeg tråkket utenfor det «alle andre» hadde. For mens gjengen ventet på at butikkene skulle få inn de andre fargene igjen, så gikk jeg for vinrøde. At vinrøde var kult syntes nok jentegjengen også, for kun kort tid etter florerte det av vinrøde Converse all stars i skolegården. Kuuuult, en av de få gangene jeg har følt litt på trendsetter statusen. Hehe.

Populariteten for disse har egentlig aldri gått helt over, i de kretser jeg menger meg i har de røde og blå helt siden den gangen vært på føttene om sommeren, under oppbretta jeans. Jeg med min rygg måtte hoppe litt av den trenden på slutten av 90 tallet, men nå er den tiden forbi, noen har kommet opp med det glupeste av det glupe. Såler, til dem. Såler som gir en ergonomisk snillere fot oppi disse veldig flate skoene. Hurra 🙂

Så i går, 20 år etter jeg «la opp» kom de tilbake til frua.

BLÅ, for…….de hadde ikke røde 😉
Ville veldig gjerne hatt de røde denne gangen,
men det får vel bli en annen gang det da, kanskje neste sommer?!

Til jul i fjor fikk gemalen og jeg juksetøfler av samme slaget, han fikk sorte og jeg fikk lilla. De har jeg tøfla rundt i siden da – de begynner å bli litt slitne i fasongen nå, men er fortsatt gode og varme. Så nå er det Converse typer på føttene nær sakt hele døgnet. Ha ha.

For meg er det ingen ting som heter at en er «for gammel» for noe som helst. Jeg er en av dem som følger hjertet lenge før andres meninger – og det er slik det skal være tenker jeg. Og takket være sålene kan jeg igjen rusle rundt i disse her, med oppbretta jeans og nyte sommeren. He he he.

Og vet du, det kan du også. Om det er Converse eller noe annet –
kjør på. Kun vi selv som stopper oss.

Så… dette innlegget er ment som et tips til deg som ville hatt de, men som meg har stått over på grunn av helsa – det finnes såler til dem. De er litt tykkere, med en typ memory foam i – og med ekstra demping i hælen. Det gjorde absolutt susen. Vil du vite mer om sålene så kan jeg vise de frem.

Innlegget er også ment som en liten notis om at du kan gå i hva du vil, å gjøre hva du vil – så lenge det føles rett – for deg 🙂 Kjør på.

Vi rocker væla – på hver vår måte.

#sko #sneakers #converse #ikkesponset #mote #skjønnhet #velvære #blogg

Kvinner og barn først..

Reklame | Aschehoug Forlag

Så forteller skriften på forsiden,
og jeg tror så inderlig på sannheten i de ordene..

 Ukens bok.
Tittel: Kvinner og barn først,
Originaltittel: Women and Children first, utgitt 2012.

På Norsk 2018 ved H. Aschehoug & Co.
Forfatter: Gill Paul.
Mer utfyllende: Boken er innbundet og mellom permene finnes 528 sider.
Den tilhører serien Lesegleder og sjangeren er historisk litteratur.
Boken inneholder også noen sider fakta om skipet, og bilder.


Dette er en bok jeg virkelig har gledet meg til å lese, det Majestetiske skipet (RMS) “Titanic” har alltid fascinert meg, og i sin tid valgte jeg å skrive om blant annet “Titanic” når det var tid for særoppgaver i skolen. Jeg har kanskje brukt litt lengre tid med denne boken enn andre, dels fordi det var og er en veldig god bok som jeg nå varmt vil anbefale alle leseglade å sette seg ned med – men også fordi tematikken som vi vet er av det såre slaget. Dette var mitt første bekjentskap til denne forfatterinnen, og hun kan virkelig skrive. Men først litt om den.

Vi får følge servitøren Reg gjennom hele den alt for korte reisen Titanic fikk. Som vi alle vet ble jomfruturen noe kortere enn planlagt, og skipet som ikke kunne synke – sank. Vi får som sakt bli med på hele reisen i detaljert beskrivelse via Reg, de han kjenner ombord av kollegaer og reisende – og de han blir kjent med underveis. Lykkelige ektepar, ikke fullt så lykkelige par, elskerinner og andre bekjentskaper. Skipet er fullt av følelser som sprer seg utover hele skalaen, og vi får være nært på alt sammen. Den er så godt skrevet at jeg tror flere av disse skjebnene faktisk kan ha funnet sted på skipet, hva vet vel vi om alle som var med?!

Jeg har kost meg lenge med denne boken, kost meg fordi det er en helt utrolig godt skildret bok. Den er godt skrevet, med fin font størrelse og ikke for tung å holde i. Forfatterinnen har en lun og varm fortellerstil, man føler seg inkludert i historien og av og til fikk jeg lyst til å starte en samtale med enkelte av karakterene, det er ikke så ofte det skjer altså. He he. Alle karakterene i boken krøp godt innunder huden på meg, og jeg håpet i det lengste at alle sammen ville komme i trygghet, og full av vemod da så ikke skjedde. . .

Dette er en bok jeg stort sett har lest på kveldstid da jeg på en måte måtte finne stemningen for den. Dette er ikke en bok jeg ville lese fort, denne leste jeg helt i fred og ro, nøt og fordøyde – ja ikke alle kapitlene riktignok men du skjønner kanskje hva jeg mener. En veldig god bok, men med en sår tematikk. Jeg har lest det som er å lese, sett de filmer, dokumentarer og programmer som hittil er publisert fra katastrofen – og hvert år denne natten pleier jeg å sitte bittelitt lenger oppe, uvisst hvorfor – men skipet, katastrofen, datoen og natten er nok en av mine særegenheter – og nå kunne jeg for første gang få føle at jeg var bittelitt “med” som flue på dørken så og si.

Til tider var det veldig sårt lese – men for en bok! En historie som kommer til å bli med meg lenge, kanskje like lenge som selve katastrofen hittil har vært med meg?! Det er helt tydelig at forfatterinnen har sett og lest det samme som meg på forhånd i alle fall. Detaljert, god og med en ekte og troverdig følelse. Denne traff midt i hjerterota.

 Liker du romaner, og har du som jeg en plass til “Titanic” i hjertet ditt
– ja da anbefaler jeg boken så varmt det går an. Vel verdt å lese. . 

Terningkast 6 (første gang)   

Kan kjøpes i bokhandlere rundt om,
eller for eksempel via forlagets egen side:

“Kvinner og barn først”



En varm takk til Aschehoug som sendte meg denne boken å lese, denne boken traff hjertet mitt.

#aschehoug #gillpaul #bok #lese #leseglede #leselykke #titanic #tragedie #forlag #bokomtale #bokanmeldelse #bokblogg #blogg        

Venner som skremmer..

Mandagen ble så blå som den kunne bli, himmelblå da altså. Sola skinte (…og stekte) fra skyfri himmel – det ble faktisk så varmt at selv denne solglade frua måtte tusle inn en tur utpå ettermiddagen, det ble rett og slett for mye av det gode en liten stund. Et aldri så lite luksusproblem, men jeg klager ikke og når det kommer til sola så tror jeg nok aldri det vil komme en klage herifra. He he.

Det ble et par (les: mange) timer med The Sims 4 på frua i går. Den nye utvidelsespakken «De 4 årstider» er nå testet i det vide og det brede – og til deg som liker spillet men ikke har kjøpt den siste pakken enda, så kan jeg anbefale den like varmt som de andre (som jeg ikke har skrevet noe om) den er like morsom. Digger at simmene blir bedre utviklet med følelser og personligheter – det er moro det.

Jeg har ikke fått spilt over sommeren enda, hver årstid er forhåndsinnstilt på 7 dager har jeg forstått, men simmene blir overopphetet de også, samt at det finnes skikkelig regn og tordenvær med lyn og bulder i spillet. Hurra, summen min liker visst ikke det – men jeg gliste godt. Hehe.

Nok om det, gikk du glipp av gårsdagens ord om spillet så kan du lese dem alle H E R =))

Når gemalen var hjemme igjen etter sistetur på jobb ble det som vanlig en fin og god kveldstur, vi begge liker godt å kunne gå den turen sammen på kvelden, en fin måte å runde av dagen på. Månen lyste fint over trærne, fortjente et bilde.

Mens vi ruslet der i skauen, Ludvik i tet med gemalen i andre enden av tauet og jeg diltende etter i mine egne tanker våknet jeg til da Ludvik brått ble veldig interessert i noe der på stien.

Gemalen fikk han med seg videre og jeg skjønte ikke helt hva det var som fanget interessen før gemalen sa «ser du?n itte da?» i det samme skvatt jeg til, for der – midt i stien satt en liten «venn» en av den typen en lett kunne tråkket på om en ikke så seg for, gikk så i ett med naturen at jeg skvatt da jeg så den. Jeg hadde ikke fått sove et sekund i natt om jeg hadde skadet den, heldigvis gikk det bra.

Flott fyr, satt helt rolig til frua hadde fått tatt litt bilder og tuslet videre etter gutta sine.

Nå er det en ny dag – ny dag med mer sol, blir nok godt og varmt i dag også. Jeg prissetter hver eneste sommerdag med sol. Hehe.

Hvis du vil kan du litt senere i dag få lese omtalen av en veldig fin bok. En god roman er lest, og når gemalen har reist avgårde til sistetur skal jeg sette meg inn med kaffekoppen min og renskrive innlegget før jeg tøfler ut i sola igjen. Håper du vil like den også selv om jeg skriver en lett blanding av omtale og anmeldelse.

Lag deg en så fin dag som mulig – uansett og åkkesom.

De fire årstider..

HURRA =)

Jogget lett bort til lillemac og fikk snurret i gang installeringen.​

Jeg har spilt «The Sims» siden det kom. Vel, jeg ble ikke ordentlig hekta før etter en liten stund – men jeg har spilt spillet fast siden 2001, hvilket vil si snart 17 år.

Tidligere innlegg om Sims – H E R =))

Nå har de fire årstidene igjen nådd simmene og det er en pakke som har vært veldig morsom å spille med tidligere – så nå er den installert igjen i The Sims 4 og jeg aner noen timers moro foran meg. Mange..

For deg som kanskje ikke har hørt så mye om spillet før så begynte det hele med «The Sims» etter noen år kom 2, så 3 og nå er vi altså veldig godt i gang med 4. Hele spillet går enkelt og greit ut på livet! Man lager seg en familie, bygger eller får satt opp hus – og lever slik man vil, jobb, hjem, alle praktiske og upraktiske gjøremål. Kort sakt livet på kort eller lang tid 😉

Jeg har alltid vært litt glad i det okkulte, så da jeg begynte å spille fikk jeg fort mange «liv» på samvittigheten. Målet var en enorm kirkegård i hagen og et hus som liknet Draculas slott, hehe. Når sims 2 kom syntes jeg det var mer moro med «livets skole» så simmene ble studenter og pugget som ville nøkken 😉 i sims 3 ble jeg glad i å bygge hus og bosette motsetninger sammen. I spillet kan man sette sammen unike simmer. Ulike personligheter og væremåter – og det ble veldig moro å plassere veldig mange ulike personer under samme tak. I sims 4 har vampyrene kommet tilbake, kjæledyr og jobber man kan bli med på.

Kort sakt så har spillet bare blitt bedre og bedre med årene. Fra en heller dårlig grafikk i sims 1 til veldig god grafikk og mange flere muligheter og valg i sims 4, og med noen juksekoder går alt så lekende lett – men å nei, man jukser ikke eller?! Hi hi. Jo, jeg bruker fast 2 koder. 2 av utallige mange så jeg jukser ikke så fælt. Hehe.

For å være aldeles helt ærlig med deg så er det nå så stekende varmt at jeg tror jeg setter meg inne bittelitt med spillet – å ja, det var sant det, det er jo ingenting som heter bittelitt med dette spillet. Timene løper avgårde mens man spiller, men jeg skal snart ut i sola igjen. Snart.

Spiller du “The Sims” også kanskje?
Innrømmer at jeg spiller ikke like mye som jeg gjorde den gangen, nå går det mest i perioder – men det blir fort en del timer i periodene altså 😉 he he.

Kos deg med dagen din, lag den så fin som du bare kan.

#spill #thesims4 #thesims #EA #blogg