I dag har jeg tydeligvis tatt meg en liten blogg-pause, kost meg så mye med bok ute på terrassen at jeg henger etter med både å lese og kommentere hos dere andre. Litt uvanlig av og fra meg det, men det var sårt trengt kjenner jeg – å la teknikk og duppeditt ut mot kosmos være akkurat det en stund. Tenker det er flere enn meg som nyter litt annet om dagen også, kjenner meg i alle fall ikke alene om kasus. Hehe.

Timene har fløyet mens jeg har lest, og helt plutselig nådde frua den andre permen. Alt i mellom de myke permene er lest, og jeg skulle så inderlig ønske at jeg hadde den neste boken i den serien for hånden akkurat ! Hehe, lei sak for jeg har slettes ikke neste bok liggende – så jeg må nesten finne en helt annen bok. Det er en smule kjedelig altså, når en blir så revet med at en helst skulle fortsatt å lese videre i akkurat den historien.

Men, sånn er det nå bare – du som liker serieromaner like godt som meg kjenner deg kanskje litt igjen i dette her? He he, men nå har jeg jo snart 2 bøker å fortelle deg om, og jeg begynner nok på neste hvert øyeblikk.

Sommeren er herlig – når temperaturen er akkurat passe for en god bok ute, da koser jeg meg veldig. Bare meg og boka mi, kun avbrutt av lett jogg i kratt og terreng nå og da, det gjør seg med noen avbrekk – resten av kvelden er min plan å lese litt til før gemalen er hjemme igjen fra jobb og vi skal gå kveldstur.

Håper du har hatt en fin sankthanshelg, og at du er klar for neste uke =)

I går hadde vi et herlig vær, noe som ble med oss utover kveld og natt – forsøkte meg på noen fine bilder av fjorden under kveldsturen, og noen var jeg jo heldig med.

Det var flere enn oss som drøyde ut natten, to små båter var ute på fjorden og litt over klokka 01 i natt piplet det frem noen skoleunger som sikkert ville ha ut siste rest av energi før natta, de skøyt en ball mellom seg en liten stund før det igjen ble stille. Ferie er nå tross alt ferie, og starten på skoleferien husker også jeg som best, fredag var vel siste skoledag her tror jeg. Nå venter noen gode uker med mye moro, helt sikkert.

En skal jo ikke sova bort sumarnatta heller, så kan ikke si at jeg ikke forstår dem.
Vi satt jo ute vi også. Hehe.

Vår kveld var som andre lørdagskvelder når gemalen jobber helg, en god middag – så kikka han på kampen mens jeg satt ute å surra med mitt. Når kampen var ferdig så vi en film før vi gikk kveldsturen vår.

Vel hjemme igjen fra den ble vi altså sittende ute på terrassen en god stund, det var såpass godt vær at det var godt å sitte ute. Det ble til slutt helt stille og det er i grunn den tiden jeg liker best på døgnet, når en kan sitte å suse i sin egen verden helt uforstyrret.

Nå er en ny dag i gang, en ny søndag – montro hva den bringer?! Gemalen skal etter hvert avgårde på sistetur, så for frua blir det nok en koselig lesedag ute i sola – ser ut til at vi får like varmt og godt vær i dag. Hurra =)

På tirsdag skal du få lese hva jeg har lest de siste dagene. Liker du hittil sjangeren på bøkene jeg leser og skriver om her inne så vil neppe denne romanen skuffe deg heller. Det er litt av en godbit.

Ja endelig ser det ut til at vi har vi fått igjen finværet, håper det blir hos oss en stund igjen nå. Vi er også utrolig godt fornøyd med den vifta vi kjøpte, vi har enda ikke hatt behovet for å teste tredje trinn på den – men med ettermiddags og kveldssola rett inn på soverommet til den går ned var dette et veldig smart og godt kjøp – som vi nå ikke helt skjønner hvorfor vi ikke har gjort før. Hehe.

Gikk du glipp av humor kåseri innleggene rundt vifta og alt sammen –
så kan du lese om det her,
del 1 og del 2

Har du noen planer for dagen din da tru?!
Håper den blir god uansett og åkkesom hva du måtte finne på
=)

Del 1 kan du lese H E R =))

Tromle, tromle, tromle…. 😉

….tromle, tromle…… 😉

Gemalen ville gjerne se en kamp igjen, og selvfølgelig må han få lov til det. Han heier fortsatt ikke på noe bestemt lag – men liker å se en god kamp. Får håpe han får det. Hehe.

Håper du har en veldig veldig fin sankthans kveld, frua fant plutselig igjen boka si her ute på terrassen. Bladde opp på siden jeg er på, å leser videre. Brått kom et spørsmål seilende, innen kampen er over så er det nok på?n igjen.

Jeg blir så skravlesjuk når gemalen vil se noe jeg ikke bryr meg om på tv. Bare jeg som er sånn? Burde jo vært en fullstendig vinn vinn situasjon dette her, så hvorfor er det ikke det?! Bare snodig å bli skravlesjuk når jeg koser meg med boka mi, eller skulle gjort. He he. Foresten så tror jeg at det ble litt for mye is til dessert. Puuh.

Kos deg videre inn i kvelden og midtsommernatten,
den skal vel ikke soves vekk heller – sumarnatta mener jeg.

Med fare for å gjenta meg selv – tiden går så utrolig fort.
Et halvt år siden lille julaften, et halvt år til julaften. Begredelig tanke ikke sant?!

Ja nei du skjønner sikkert hva jeg mener for begredelig er jo ikke det helt rette ordet, vet neimen ikke hvilket ord som kunne passe best å bruke?! Blir liksom ikke helt rett noen av de ordene jeg tenker på. He he.

Bilder fra kvelden og kveldsturen i går, himmelen strålte slik som bare den kan.

Midtsommer eller sankthans er her, og årets versjon blir som vanlig stille og rolig her hos oss. Gemalen har arbeidshelg denne runden også, så det blir ingen sprell eller andre hyss – men det er helt greit for frua for varmen er nemlig på god tur tilbake. I dag allerede føles det mer enn dobbelt så varmt som i går, jeg så at det var spådd veldig godt vær i dag og fremover – men greide ikke helt å se det for meg der jeg satt i teddyjakke og med det gode varme tubeskjerfet rundt halsen og frøys – selv jeg tredde langbukser på i går. Men heldigvis slo godværet til som spådd så i dag kan det soles igjen. Hurra for det da. Perfekt vær servert oss til midtsommer, kan ikke be om mer.

Sitter ute på terrassen og nyter været, kaffekoppen og boka mi. Ja dette blir en god dag, kanskje verdt en halv side i «livets bok» Hehe.

Lag deg en så fin sankthansaften som mulig,
uansett og åkkesom – kose deg masse.

Da jeg var kommet meg bort til bilen etter legetimen i dag skvatt jeg bittelitt. Ut i fra intet kom en liten «venn» i hundreogtjue og smatt opp i treet rett bak bilen min. Du som kjenner meg litt vet nok allerede at jeg er en utrolig dyrekjær person, og at jeg synes ekorn er en av de virkelig søte skapninger der ute.

Det lille ekornet satte seg på en gren midt oppi treet og tittet ned på meg. Lenge sto vi der og hadde blikkontakt – montro hva den lille tenkte når den holdt seg fast i grenen og kikka på meg?! Muligens vil jeg ikke vite det heller?! He he he.

Flere minutter kikka vi på hverandre og frua fikk tatt ca tusen bilder, alle ble riktignok ikke like gode – men det ble da noen.

Skjønn liten pelsvenn, ordentlige sjarmører i pels alle sammen.

Våre veier skiltes der på parkeringsplassen, ekornet klatret enda litt høyere opp – og jeg reiste hjemover.

Ute har det blåst veldig i dag, så jeg er allerede veldig takknemlig for gaven jeg fikk av mutter i går. Hun har vært noen dager på Golsfjellet og hadde med seg noe veldig praktisk hjem igjen til pusepasseren, klart jeg har passet på «lillebror» mens hun var borte – skulle da bare mangle, ikke hadde jeg behøvd noe som helst for det heller selv om jeg fikk god nytte av den allerede i går, og i dag. Du som har frua på snap skal få se den i aksjon så snart det er noe strøm, jeg har glemt å lade, du som ikke har frua på snap får se den her. Hehe.

Akkurat passe varm, herlig myk – en ny kompis i vinden helt klart. Helt herlig.

Nå er herr og fru slitne, det har vært en lang dag for oss begge to uten at jeg vil og skal utbrodere den for mye. Kvelden er over oss og gemalen jobber denne helgen, så her blir det ingen feiring av sankthans eller noe som helst – i år heller, turnusen har det med å greie å lande på mange like hendelser så med det har vi aldri fått noen tradisjon for slik feiring. Men så tenker jeg jo også, at å feire at vi er midt i sommeren, og at sola har snudd er noe bakvendt for oss som er så innmari glad i sommeren. He he he.

Men til deg som skal feire, salutter med måte
(hvem nå enn det er) kose deg masse hele helgen.

God morgen der ute. Jeg vet at jeg i går sa at det beste er å forsøke å våkne opp hver dag med et smil, men det var før jeg kom på hva som faktisk skjedde i går – om det er grunn nok til å henge ordentlig med geipen er jeg ikke helt sikker på, men like fordømt så snudde sola i går 😉

Nå går vi sakte men sikkert den mørkere tid i møte, kvelden i går var maks og allerede i kveld detter sola ned noen sekunder tidligere. Hva er det å feire?! Midtsommer og sankthans – feirer du noen av delene? Det gjør ikke vi, aldri hatt noen tradisjon for det i grunn, og det å feire at sola har snudd – det gjør vi via en varmende tanke kun rundt jul, når vi går mot lysere tider igjen. He he he.

Drar meg tilbake til sommeren og forteller at på kveldsturen i går fikk jeg faktisk tatt et bilde, det skjer alt for sjeldent men i går så jeg noe veldig sommerlig. Markjordbær. Hurra, nå er ikke jeg så veldig glad i markjordbær – og det tror jeg ikke Ludvik er heller for han tisset på dette buskaset rett etter jeg tok bilde – ergo ble bærene værende igjen selv om «far» nok gjerne ville spist de. Makan. He he.

Uansett og åkkesom. En ny dag er i gang, en fredag viser seg med et nytt blankt ark.
Sankthans helgen står før døra.

For frua er det nå bare å kaste på seg hatt og frakk for å besøke legemannen en tur, jeg er nesten i rute. Det må til innimellom å ta en tur dit også, aldri feil å ta en liten prat – og prate, det tror jeg at jeg kan, når jeg kommer i gang. Hehe. Som mutter stadig har sakt siden jeg var liten «det holder med en tiøring på deg»

Et eldre typ ordtak for å være så pratsom at man blir sammenliknet med en kaffekvern. Og siden tiøringen ikke lenger er i omløp, ei heller 50 øringen, så er det neste ei krone. «Hujedamej» he he. Blir mye moro av det da – så det er alltids godt for noe.

Lag deg en så fin dag som mulig så lenge.
Frua fikk en gave av sin snille mor i går, og den skal du få se litt senere i dag.

Naturligvis finnes det unntak, nok av dem også – men generelt sett liker jeg som nevnt i går å tenke hver dag som en uskreven side i både Jernbanefruas og min bok 😉 Å starter dagen med et smil.

Noen dager får bare en liten fotnote mens andre igjen får hele kapitler, de fleste får uansett ordene fortsettelse følger med liten skrift helt nederst, eller – alle dagene får jo det – hver dag er en fortsettelse av den forrige. Livet, og vi fyller stadig på, alle sammen.

Nå er det en ny torsdag som skal fargelegges, og jeg har hele tusjkofferten klar. Nå har jeg ikke noe bilde av den, men solnedgangen har nå ofte mange fine farger den også. Hehe.

Apropos livets bok så har jo bloggverdenens kjente Pilotfrue med sin pilot endelig fått sin etterlengtede sønn. Jeg så det via Instagram i går at det hele var i gang, og avisen kunne i dag fortelle at et nytt kapittel har startet i deres felles bok, samt at lille Severin akkurat har startet på sin. Denne frua vil få Gratulere dem begge så mye, og ønske masse lykke til med foreldrerollen og alt sammen 🙂

Livets bok er en skattet bok, selv om vi kanskje ikke en gang tenker over at den er der, og kanskje heller ikke at den er skattet?! Vi alle har en, og mye av innholdet tror jeg hver og en av oss må skape selv, eller i det minste bidra til. Vi kan fylle sider sammen, og hver for oss og sammen med helt andre mennesker og hendelser. Slikt blir det mange minner av og vi tegner hjerter og stjerner på de gode kapitlene.

Det er nå en litt snodig tanke dette med livets bok. Noen er jo til og med så heldige å få gitt ut sine biografier i redigert utgave, men min tror jeg foreløpig gjør seg best mellom ørene. He he he.

Lag deg en så god dag som mulig,
håper denne dagen er verdt minst en halv side
😉

Hjemme alene er bra, jeg er mye alene hjemme siden gemalen jobber skift. Men denne gangen tenkte jeg, at når jeg skulle være alene hjemme denne gangen – så skulle jeg gjøre akkurat det jeg ville. Nå gjør jeg en del av det ellers også altså, nær sakt hele tiden – men dette døgnet skulle bli DET døgnet, døgnet verdt minst tre sider i den historiske minneboka, det var det jeg hadde bestemt meg for…

Alenetid er fint sa «dem»
egenpleie er undervurdert sa «dem»
nå undrer jeg igjen…

Hvem pokker er «dem» som sier så mye fint?! Dette døgnet kom og gikk, og jeg har ikke fått gjort en dr** (det rimer, prøv så hører du det. Hehe)

Mine planer var som følger: Jeg skulle lage meg en bedre lunsj som jeg skulle nyte ute i sola – og ikke minst skulle jeg kokkelere en bedre kyllingmiddag som jeg skulle spise i sofaen med en god film til. Så langt alt vel, etter middag skulle jeg se ferdig filmen og senere skulle jeg enten lage et kort eller noe annet kreativt helt i fred, så skulle jeg lese litt før Ludvik og jeg skulle gå våre episke kveldsturer blant trær, busker og kratt. Etter det igjen skulle frua ta seg en dusj, skrubbe leggene og smøre de inn med den fine lotionen jeg har skrevet om – så skulle jeg se nok en film som gemalen ikke synes noe om før Ludvik og jeg skulle finne senga i helt ok leggetid og være klare for en ny dag – denne dagen.

For å si det så kort det går an, det ble ikke sånn.

Da gemalen reiste oppover mot svigermor og fjellet ble jeg sittende ute å suse sammen med vinden til det blåste så gæli at Ludvik og jeg gikk inn. Etter ca to og et halvt minutt syntes jeg det var så stille rundt meg at jeg satte på tv-en for å få litt lyd i heimen – og der ble jeg sittende å glane på noe så trøtt å kjedelig at jeg ikke husker hva det var en gang. Likevel ble jeg sittende som fastlimt i sofaen til jeg et eller annet sted i en reklame våknet og innså at den herlige lunsjen hadde jeg glemt – det var middagstid og jeg var sulten. Slang i sammen en fløtesaus, slapp kyllingbitene oppi sausen og helte alt sammen over litt spaghetti som jeg glemte tiden på – mens jeg kikka på posten og tok en liten tur innom bloggen. Ute blåste det så det så ut som at skogen lå vannrett, naboens møblement var på god vei og det gikk nesten ikke an å være ute, så vi ble inne da. Riktignok spiste jeg middagen i sofaen sammen med enda mer TV, og igjen ble jeg sittende å glane til klokka hadde passert både det ene og det andre. Når et program var over, eller for kjedelig så zappet frua bare over til noe annet å glante til det hele gjentok seg på nytt. . . 

Nix skrubb og smøring av legger, nix filmer, nix noe som helst annet enn TV, koselige meldinger på telefonen, og kveldsturene jeg sjelden greier å få tatt noen bilder fra. De er heldigvis så innbakt i dagene at de går på autopilot av ren og skjær glede.

Det herlige døgnet som skulle inneholde så utrolig mye innunder kategorien egentid ble ikke helt sånn, det er ikke engang verdt overskriften i den historiske minneboka. Men det var nå et døgn likevel. He he. Likevel forstår jeg nå enda litt bedre hvorfor vi ikke ser noe særlig på TV. Den tar sin tid den ramma der, timene fløy avsted i ingenting – men når jeg ikke greier å komme på alt jeg har sett, da var det vel ikke særlig nyttig heller tenker jeg. Hehe.

Snart kommer gemalen hjem, å jeg kan ikke vente med å fortelle han –
om alt jeg ikke har gjort. He he he. Neste gang, kanskje, helt sikkert 😉

Jeg liker å se det på den måten, om en dag er dårligere så starter jeg litt på nytt morgenen etter – det er jo en del av vårt ansvar som menneske å få dagene våre gode. Det er ikke noe alle andre må eller kan ta på seg ansvaret for, selv om det av og til kanskje er lett å tenke at andre kan og burde ta litt av æren for en dårlig dag. He he he.

Jeg er som du kanskje vet alene hjemme med Ludvik til i kveld, og den som har frua på snap har kanskje fått humra litt sammen med meg?! Det satte seg en mygg mellom øra mine i går tror jeg. Gemalen jobber jo skift, så Ludvik og jeg er alene til alle tider av døgnet, aldri noe problem. Men å vite at han satt der oppe i fjellheimen med sin mor, nei da ble det visst noe stille for meg. Tror tv-en har fått seg ny pers på sammenhengende «sendetid» den sto på i nesten 8 timer og det tror jeg ikke den tv-en har gjort før, jo kanskje en julaften?! Vi ser som før nevnt utrolig lite på TV her i huset.

Forrige fotball VM var det en kamp gemalen ville se, men vi fikk ikke slått på tv-en. Ingen av oss skjønte hvorfor men jeg tenkte at kanskje batteriene i kontrollen var tomme. Åpnet dekselet da, og nedi der ble jeg møtt av en smørje av irr, så han fikk vel med seg siste halvdelen eller noe sånt?!

Vi finner som regel på noe helt annet, hobbyer og bøker for min del, hobby og handyman prosjekter for gemalens del.

Uansett, det var gårsdagens bløtkokte egg – det tok vel kanskje noe rundt den tiden å lese. Hehe. I dag er det en ny dag – og min plan for dagen er «simsalabimmm»

Lag deg en så fin dag som mulig. Plutselig tilbake igjen.

Ettermiddagen er i full gang, med ryddesjauen ble det visst ikke mer enn ett innlegg fra meg i går – det føyer seg til i rekken over moooot normalt. He he.

Jeg er en kroniker på mange måter, en ting er helse, en annen er kronisk skrivekløe og kronisk humørfylt. Min dag blir best om jeg kan ha det moro og kunne skrive om det- eller i alle fall spre det rundt meg. Hehe. Disse dagene er kanskje ikke de mest morsomme, det er fortsatt ventetid mellom øra, og nå har gemalen flakset avgårde også. Han tok ikke med seg barnet en gang når han stakk til sin mor. Makan. Så her sitter Ludvik og jeg å ser på gravemaskin. Det er jo innertier for veldig mange unge gutter. He he he.

Håper du leser både ironien og humoren det er ment som mellom linjene.

Nå skal Ludvik og jeg herje hjemme alene til i morgen kveld – og hva i alle dager skal vi finne på?! Ingen å bable tullball til, ingen å spre om meg med kløner eller andre fjaserier. Fruas telefon ligger til lading, for et sted har og vil det måtte kunne flyte litt fritt, og hvilket sted er da bedre enn Snapchat?! He he he.

Ute skinner sola skinner som bare det, sammen med det er det en stor dose vind i dag så Ludvik og jeg har tuslet inn, og jammen er klokken snart matbit sammen med litt TV for en sjelden gangs skyld.

Helt VM fritt. He he.

Lag deg en så fin ettermiddag som mulig, god middag 😉