Nye minner i knas…

For halvannen måned siden husker du kanskje at jeg måtte ta «avskjed» med en veldig godt likt kopp / krus, som hadde akkurat passe genial størrelse, i går måtte jeg høyst ufrivillig ta avskjed med en like godt likt lanterne / vase.

Du skjønner, når jeg først hadde fått på plass de nye bokhyllene, vasket og dandert i dem – ja så fikk jeg litt «ånden» over meg når det gikk så bra, så jeg gikk løs på seksjonen som nå står i mellom to av disse nye bokhyllene. I seksjonen har vi, som mange andre noen «skatter» en del interiør «nips» som vi setter en smule pris på, så jeg vasker ikke seksjonen og dens innhold på dårlige dager for å si det sånn.

Det gikk da så bra også, en god stund i alle fall. Tok med meg noen av tingene til kjøkkenet, vasket dem og lot de stå på benken mens jeg vasket inni seksjonsdelene. Det var når jeg skulle dandere alt på plass igjen at denne frua tok tak i lanternen på kjøkkenbenken – og smalt den rett opp i kanten på det ene overskapet på kjøkkenet (….1, 2, 3, 4, 5, 6, 7…….)

Gemalen sov før nattevakt mens jeg vasket, takk for det – for da måtte jeg holde kjeft mens jeg hylte og skreik av meg det meste og verste innvendig. Hadde jeg vært aleine hjemme tror jeg hele den nærmeste «klanen» i nabolaget hadde stått på gårdsplassen her faderlig fort. He he, uff…..

 Det var bare å plukke, feie og få unna. Så brått forsvant en praktisk bit glass med historie ut av brøtte. «Pang, knas, takk for seg..»

Nix mer blomsterbuketter i denne her i jula, nix mer kubbelys i denne her ellers i året. Det «morsomste» er vel at frua har sett nix maken noen gang når hun er ute å kikker på ting og tang.

Utrolig festlig når sånt skjer, ikke sant? Hmmm…..

Det er ikke krise, bare litt kjedelig å tenke på at denne ikke skal være en del av historien vår lengre. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å se seg om etter en ny som kan lage juleminner videre, så fort kan det faktisk gikk. Leker med ord.

Men så er det nå sånn da, at frua kunne jo tenkt seg en sånn lanterne med kubbelys oppe på hobbyrommet sitt også, så med å knuse den her da – ja så mangler frua helt plutselig to….

Gemalen fikk frem en bitteliten humrende toneart for seg selv når han sto opp og fikk se at frua etter hvert må ut på shopping. «Aldri så galt at det ikke er godt for noe eller?!» sa han som han pleier det «gubbedyret» da måtte jo også jeg flire litt, det var jo i grunn ganske godt svart, selv om jeg muligens vet at gemalen ikke er like interessert i hva lysene lyser i, som at de lyser. He he.

Jeg hadde ingen planer om shopping av interiør «nips» akkurat nå, så det blir nok en stund til det lyser igjen der denne pleide å stå.

Men, men, helga kommer likevel den, og den skal bli god. Nå går gemalen på nesten 2 ukers ferie så fokuset er og blir hobbyrommet. Hurra

#ikkesponset #vase #lanterne #lyslykt #knas #kløne #knust #minner #shopping #interiør #blogg                

Hva har jeg gjort..

Reklame | Hva har jeg gjort, Aschehoug..

Disse dagene med litt kjøligere vær, disse dagene hvor høsten begynner å finne oss igjen, denne uka hvor gemalen jobber netter – da leser frua, jeg leser en hel del utover kveldene og koser meg i bøkenes verden.

 Jeg varmet opp litt tidligere i dag, og nå er det klart for bok torsdag fra brøtte ツ

Norsk Tittel: Hva har jeg gjort
Originaltittel:
What have I done
Forfatter: Amanda Prowse.
Utgitt av: Aschehoug – 2018.
Litt mer info: Boken er på 354 sider med fin font størrelse. Lett og ledig pocketutgave.

«What have I done? er tilegnet alle kvinner som er fanger i eget hjem. Lykken vil smile når dere finner mot til å rive dere løs….»

Slik lyder innledningen, og allerede der var jeg veldig spent på hva jeg nå skulle få lese og «bli med på» Når jeg leste dette var det noe som sa meg at her ville jeg få såre følelser, spenning og tragedie.

Det fikk jeg.

Hele boken spinner rundt et samliv som ender på verst tenkelige vis (….?!) For dem som har det godt i sine samliv, og ikke har erfaringer fra motstykkene så er dette en veldig god bok for å få et innblikk i en annen «verden» den forteller veldig godt om hvordan forhold kan oppleves plettfritt og idyllisk på utsiden, men som i virkeligheten er et psykisk mareritt på innsiden.

Den som leser får «bli med» på en reise i hovedkarakterens liv. «Kathryn» har levd mange år i et mareritt, men en dag er hun villig til å rive seg løs, satse alt å finne sin egen vei videre, men når den dagen kommer virker alt sammen virkelighetsfjernt og vanskelig å tro for alle rundt.

Jeg «likte» tematikken i denne boken på den måten at jeg følte historien var viktig – for noen mennesker er jo nettop dette dessverre en høyst reell hverdag, og det traff meg som en knyttneve i magen mens jeg leste og egen takknemlighet fløyt rundt meg som en vårflom i august.

På innsiden av første permen kunne jeg lese at forfatterinnen har skrevet en rekke internasjonale bestselgere – og at denne er en av dem som har ligget lengst på bestselgerlistene. Det kan jeg jammen forstå, både ut i fra tema men også måten den er skrevet på. Jeg hadde ikke lest noe av denne forfatterinnen før, men ble ganske fort «oppslukt» i hovedpersonens liv og hverdag.

Jeg liker at boken er skrevet på en lett, ledig og med et hverdagslig språk. På en sånn måte at jeg som leste fikk et veldig godt og ryddig innblikk i fortid, nåtid og videre tanker. Ikke bare fra, om og rundt hovedpersonen – men også fra noen av de nærmeste rundt henne, som på hver sin måte strever med å forstå. Den traff meg slik at jeg ville og følte jeg måtte lese videre – fordi den ga meg en enestående inkludering. Jeg følte med «Kathryn» og følte på marerittet hele veien, det var på en måte sånn at hadde jeg kunnet besøkt henne, så hadde jeg muligens gjort det.

En stor takk til Aschehoug som sendte meg denne boken. Selv om denne historien nok er oppdiktet, så er den nok dessverre høyst levende for noen. Noe som altså gjorde og gjør at følelsen av takknemlighet over egen kjærlighet i samholdet her i brøtte leer litt mer enn litt på seg.

#amandaprowse #hvaharjeggjort #lesegleder -#aschehoug #forlag #bokblogg #bok #lese #bokomtale #bokanmeldelse #roman #skjønnlitteratur #blogg           

Der skap skal stå…

Skap, bokhyller, tanker og meninger – det er vel det samme når det er noe som skal diskuteres, sorteres eller plasseres. Det meste kan bunne i utsagnet «der skapet skal stå..» I går fikk frua 3 nye bokhyller, og jeg visste naturligvis godt hvor de skulle stå. He he.

Gikk du glipp av gårsdagens flatpakkeprosjekt så kan du lese mer om det H E R, om du vil..

Jeg liker som du kanskje vet å spre positiv energi rundt meg. Jeg liker en positiv holdning, en humoristisk glød og jeg digger når akkurat du kan trives med og rundt det. Her i brøtte er vi stort sett glade og fornøyde. Skulle frua snuble så hele middagen går i gulvet, eller gemalen mister 2 av 3 egg på vei fra kjøleskap til kjøkkenbenk så kan vi smile av det 360 av 365 dager i året – det er altså ikke mange dagene vi ikke ser humoren i det aller aller meste.

Jeg er så takknemlig for det

Så lenge vi har det akkurat slik vi ønsker å ha det, både for oss selv og sammen så er det fort gjort å glemme at hverdagen for mange andre er stikk motsatt.

Noen blir holdt psykisk fanget i eget hjem, noen blir kontrollert til usunne tilstander. En del kvinner og menn sliter såpass med sjalusi og vonde mistenkelige tanker at partneren til slutt ikke evner, eller lar seg bestemme over eget liv. Jeg håper den eller de det måtte angå ser, reflekterer litt og eventuelt ber – og får den hjelpen de kunne trenge. Vel ment alt sammen – for det er bare ikke slik jeg tenker at “vi” har godt av å ha det. Ikke den som stenges, og ikke den som stenger. Det ikke sånn jeg tenker at det burde være i et godt forhold med bunnsolid fundament. Det kolliderer med mine grunnverdier rett og slett, at noen skal ha det slik, uansett forhold..

Tolk bildet som du vil, men i mitt og vårt hode er vi alle sjefer for eget liv, ingen har rett til å bestemme over en annen. Ingen har rett til å holde andre tilbake i sine ønsker og drømmer. Ingen ting uten unntak og gode samtaler for felles beste, men jeg regner likevel med at du kan forstå hvor jeg vil hen..

Hadde gemalen villet hoppe i strikk eller ut av et fly i fallskjerm så hadde han rett og slett måttet få lov til det selv om magen min kanskje ville gått i krøll! Hadde jeg likt det? Nei, hadde jeg vært redd for han? Ja. Hadde jeg fortalt han og snakket ut om mine følelser for disse tingene? Ja! Men kun for å lette på hjertet og ikke for å lede eller avlede! Vi ingen helgener av den grunn, vi er snakkere som setter pris på de gode samtalene. Hurra for en god skravlings.. En givende “greie”

Jeg føler overhodet ikke at jeg har retten på min side til å hindre gemalen min i å oppfylle hans drømmer av egoistiske grunner! Mine… Sånn er jeg, sånn er vi. Vi snakker, hjelper og støtter hverandre mot både individuelle og felles mål. Grunnverdiene står fjellstøtt og vi ønsker kun hverandre det beste, uansett hva det måtte være, selv om noe skulle være litt på kollisjonskurs eller skremmende for den andre. Sånn synes jo vi at det burde og bør være, for alle.

Men det er dessverre ikke slik, og de siste dagene har jeg lest en bok som forteller en historie ganske ulik vår og våres tanker om et godt samliv.

Ukens andre bok deles med deg senere i dag.

#skap #samliv #kjærlighet #familie #forhold #grunnverdier #verdi #blogg                

Flatpakker nåå igjen…

Som jeg har nevnt før, så kom det en del nye møbler i hus når vi fikk nøklene til hjemmet vårt for 6 år siden. En del av møblene ble båret inn som flatpakker, og gemalen skrudde møbler til han hostet spon og spydde flis. Jeg tror neimen ikke at jeg tar mye i hvis jeg sier at han gikk en smule lei flatpakker – og jeg tror vel i grunn han fikk metta si på dem for en veldig lang stund. Bare frua nevner ordet flatpakke så ser jeg rynkene på nesa kommer faderlig fort frem. He he he.

I mai hadde frua tenkt vél og lenge på at det hadde gjort seg med et skap i stua, et skap for DVDer og mapper til DVDer jeg ikke trengte å beholde coverene til. En veldig smart tanke. Skap ble det, og 4 innlegg her på bloggen om kasus…

Nå har frua tenkt litt igjen. Tankene har vel egentlig brygget seg frem i takt med noen fine stabler med bøker. Jeg er jo så veldig glad i å lese, men jeg er jo også glad i å ha det ryddig – de to tingene har ikke gått så alt for godt overens etter denne sommerens gode lesevær – hvor vi har vært ute omtrent døgnet rundt. Kunne det ikke vært fint med noen passe store bokhyller montru?! Jo det tror jeg jammen. Jeg passet på å nevne det for gemalen, rett før han skulle legge seg litt i forkant av første nattevakten på mandag..

Flatpakker er som sakt et ømtålig tema, humoristisk ladet som alt annet her i huset – men likevel. Mens han sov så målte jeg opp her og der, viktig med helhet, viktig at det passer inn i resten av stua. Da gemalen sto opp igjen til middag var planene klare. Mens han var opptatt med å svelge unna både middagen og hva som lå i vente la jeg frem det hele på best mulig måte, gestikulerte med armer og bein som jeg pleier – og tenke seg til, gemalen var enig.

Han var så enig, at han reiste avgårde før nattevakt i går kveld. Litt usikker på om jeg burde funnet frem febermåleren akkurat da – men vi liker jo som nevnt å ha det ryddig rundt oss, og bokhyller av den størrelsen kan enkelt flyttes om en skulle se nytten av dem andre steder med tiden. Bokhyller ble det. 3 stykker… Flatpakket som bare det..

I dag mårres tøffet hyllene inn på gårdsplassen på gemalens bilplan. Etter noen timers hvile og en meget «stillegående» frue kom de bitte små kjekke verktøyene frem igjen, ikke uten sukk og mumling – men iver etter å få alle 3 sammen før det igjen var tid for å lade seg til neste nattevakt.

Nå lurer du kanskje på hvorfor det bestandig er gemalen som setter sammen flatpakker her i hus?! Vel det er ikke så mye å lure på om du har fulgt meg her en stund. Jeg er ei kløne, eller jeg er vel ikke like klønete på alt, men når jeg kom til så var det nok en begrensning på antall «sekker» tålmodighet som fulgte med meg. Noen kategorier fikk mer enn nok tålmodighet, mens andre igjen fikk ingen verdens ting.

Flatpakker er altså ikke et av de kategoriene frua har tålmodighet med. Men jeg har prøvd, flere ganger har jeg pakket ut, linet opp, funnet arket hvor «fig 1 – fig 348» står. Jeg har nok forstått hvordan, men et eller annet sted på veien blir jeg for utålmodig av å dille med småskruer og umbraconøkkel at det går helt i stå. Arket med «figs» blir krøllet sammen og kastet fandenivold, gemalen humrer og frua må ta seg en pause med ditto ventebolle. Det skjer hver eneste gang, mens gemalen – han var en av de heldige som fikk veldig masse tålmodighet «utlevert» på de fleste områdene. Han kan pusle med sånne ting i flere timer uten å gå i vinkel. He he he, derfor er det gjerne han som setter de sammen her i hus – mens frua trakter kaffe til pausene.

Det skal nevnes at helt upraktisk er jeg jo ikke, jeg kan og vil masse jeg – jeg er bare ikke så veldig god på ting som skal og helst bør være sånn og sånn. Jeg har skrudd terrassen, jeg har laget mitt eget bord mens gemalen så en sånn grønn plen kamp for noen år siden. Jeg kan, men er best uten «figs» og tilpassede skruer. Jeg er litt friere i topplokket, om en kan si det sånn.

Aldri et kasus uten «figs» jo fler jo morsommere har vi det, men dette var en kurant sak for brøttes egen «Solan» i løpet av kort tid sto det 3 fine flotte hyller klart som frua selv kunne montere hyllene i etter hvor de kunne passe. Når det var gjort ble de plassert der jeg tenkte meg å ha dem, den ene blir nok med opp på hobbyrommet når det er ferdig.

Å «flytte» inn i dem gikk også unna i en fei – der er jeg nok ganske så grei. Alt sammen skjedde uhøytidelig som bare det mens Kongeparets vielse og feiring av gullbryllup foregikk på flimreboksen (TV…)

Bilde ble tatt før pynt og «nips» ble plassert. Med tida kommer jeg nok til å tullete veldig i disse bokhyllene. Noen av bøkene er allerede lest, noen er ikke. En del trenger jeg ikke ta vare på etter de er lest, å sånn vil det fortsette. Forskjellen er at nå har de i alle fall en fast plass å være mens jeg surrer videre med mitt.

Akk ja sann, vi er et fint team her i brøtte. Utfyller hverandre på en god og humoristisk måte, vi eier ikke selvhøytidelighet og kan flire godt å lenge av hverandres «fadeser» enten de er store eller små. Slik liker vi det, og sånn har vi det. Befriende herlig.

Tusen takk for enda flere bokhyller min kjære due

«Kurr kurr» Takk for at du gadd å reise til IKEA for oss, rett før beste stengetid men før nattevakt – for å kjøpe 3 stykk Billy hyller etter modell og farge som sto på medsendt handlelapp. Takk for at du villig skrur og setter sammen, for at frua kan stable og dandere – for at hjemmet vårt skal fortsette å være både snasent og bittelitt praktisk. Du er bare toppen altså. Hihi…

#ikkesponset #bokhylle #bokhyller #ikea #shopping #bøker #leseglad #bokelsker #humor #ironi #blogg                

Tonefall på bloggen..

Som du kanskje veit så er jeg veldig glad i bøker, leser en god del bøker igjennom året – og deler av meg med gode gode ord om mange av bøkene.

Men er det noe jeg har merket, især den siste tida så er det at er det noe jeg er minst like god til som å lese – så er det å skifte språket her inne når jeg skriver om dem. He he.

Jeg tar meg faktisk i å endre litt på mitt eget skrivefall – ja sånn kan det vel kanskje skrives når det ikke er lyder til?! Hehe. Tonefall blir liksom halvveis feil å skrive. De jo er i mitt og ditt hode når det leses..

Når jeg skrev om endringer på bloggen så er det først og fremst endringer av og med meg jeg mener. Selvfølgelig skal bøkene fortsatt få den respekt og omtale de fortjener, men jeg har blitt litt mer bevisst på at resten av bloggen ikke sakte skal få skli ned i den samme konservative toneart.

Det er ikke helt meg, det er kun en del, og den er ekte nok den altså, men det er noe med det, og de som virkelig kjenner meg, eller blir kjent med meg skal kjenne seg helt igjen i de fleste innleggene her inne – for hadde du møtt meg så kan jeg vel nesten garantere at du fort kunne tru at denne bloggen ofte skrives av en annen.

He he he. Men det er nå meg da, tar meg som sakt i det å skrive så mye penere om enkelte ting enn jeg både er som person og ikke minst snakker til daglig og drar det fort med meg videre til neste innlegg, mulig det bare er jeg som legger merke til det, men tilfelle andre også har lagt merke til det så deler jeg noen ord. He he, en lærer så lenge en skriver også, og dette skal jeg sakte men sikkert i meg selv bli mer vàr på. Det er på tide å snu litt om på flisa igjen å finne en litt bedre middelvei i helheten. Hurra..

Meg-et kommer mer til syne igjen i kveld, hvis du husker kasus skap fra i mai så kan du kanskje gjette hva som er på gang igjen i heimen?! Jess, flatpakker – i flertall denne gangen. Om ca en time står gemalen opp igjen fra nattevakt, da begynner dagens kasus, og det skal du få lese om i kveld – når både bokhyller og vi er passe «skrudd» Hehe.

#tonefall #skrivemåte #blogg                     

Blackstone – Affæren..

«Liker du sexy helter og heftige kjærlighetshistorier, vil du elske Blackstone – affæren»

Så står det på baksiden av den første boken i denne serien. Det er tirsdag igjen og tirsdag er jo bokdag ツ Denne gangen velger jeg å dele noen ord rundt en serie jeg ikke har lest, enda! Normalt deler jeg jo ord om bøker jeg har lest, men nå er jeg midt i en annen god bok som jeg veldig snart skal dele noen ord om – så denne serien får altså ligge litt på vent hos meg før jeg åpner første perm inn til denne historien.

Så nå tenkte jeg rett å slett, at jeg skulle høre med deg om du allerede har lest denne serien? Den ble nemlig utgitt for noen år tilbake, men ser nå ut til å stige igjen på listen over populære innenfor denne sjangeren. Ikke så rart, kanskje?!

Det er jo en stadig økende interesse for denne sjangeren, erotisk skjønnlitteratur skrider opp og frem på markedet, den ene gode boken og eller serien etter den andre kommer ut fra forfatterenes kreative hode og hender, og faller trygt ned i våre som leser.

Noen i samme sjanger har jeg lest tidligere, men ikke skrevet om da jeg leste de før bøker dukket opp på min blogg.

«Fifty Shades of Grey» har vel de fleste hørt litt eller mye om, «Crossfire serien» som er like god «Calendar Girl» som jeg personlig synes er enda bedre enn de to overnevnte, men veldig gode bøker alle sammen med både intriger, masse spenning og hete scener.

Noe sier meg at denne heller ikke vil svikte oss som liker å lese varierte kjærlighetshistorier med litt ekstra krydder i flere retninger.

Virker som denne også har nok av både spenning og damp. Det er jo slettes ikke bare de hete delene som trekker lesere, det er ofte en god del spenning flettet inn i denne sjangeren hvor helheten nok blir det beste krydderet i tilværelsen. Hehe.

De to første bøkene er relativt tynne, den første avslutter siste setning på side 170. Den andre på side 266, den tredje på side 413 og den fjerde og siste boken avslutter med ord på side 359. Alle fire bøkene har jeg i «lette» pocket format.

Jeg kommer ikke til å skrive omfattende omtaler innen denne sjangeren her inne, likevel ønsker jeg jo at det skal kunne være rom for litt av alt innen bokverdenen. Fortell meg gjerne om du allerede har lest denne serien, eller kunne tenke deg det – kanskje vi kan blogges litt om den senere i høst?

#blackstoneaffæren #rainemiller #gursliberg #forlag #bok #bokserie #lese #ikksesponset #blogg               

Skjebnestier #4 Vinner av konkurransen..

For snart 2 uker siden publiserte jeg min omtale av den nye serieromanen «Skjebnestier» som ble lansert nå den 20 august, og i det innlegget satte jeg i gang konkurransen som hadde frist nå på fredag.

Jeg har delt flittig om denne serien som jeg foreløpig liker veldig godt, les innleggene under her om du vil – men , nå skal vinneren av konkurransen veldig snart avsløres.

Skjebnestier..
Skjebnestier #2..
Skjebnestier #3..

Jeg er overveldet over deltakelsen denne gangen, veldig koselig at så mange har lest denne første boken, og at mange har likt den veldig godt. Det var et tosifret antall lapper med rette svar på mine spørsmål. Lappene fikk fornavn og ble alle lagt i hurra-bollen. Gemalen tok nok en gang oppgaven med å trekke ut én av lappene på strak arm ツ

Å nei, jeg trekker ikke vinnere selv, det har blitt gemalens bidrag i konkurranser. Jeg sitter mye heller å ser på at det går rett for seg. Liker at den delen blir utført av en «utenforstående» og av en som ikke er like glad i å lese som meg selv. Rettferdig tenker jeg..

«Trommevirvel…..»

Premien er et handlenett med forsiden av seriens førstebok ツ gitt av Norske Serier for anledningen.

 Vinneren av konkurransen er BRITT.
Gratulerer så mye ツ

Vinneren fant meg ikke her inne på blogg. Hun fortalte meg at hun leser normalt ikke blogger, ønsker derfor ikke etternavnet sitt på «trykk» noe jeg naturligvis respekterer. Hun fortalte videre at hun fant meg, bloggen og innlegget delt på annet vis, noe som var veldig koselig å lese. Men med det ble vinneren kontaktet rett i forkant av publisering.

Takk til alle som deltok på denne konkurransen, dette var veldig veldig moro.


Jeg håper mange av dere vil fortsette å lese denne gode serien, det har i alle fall jeg lyst til ❤ Fikk du nå lyst til å lese denne førsteboken så kan du enten ta en tur på butikken, eller følge linken til nettstedet på toppen av bloggen min.

 

 Vil også minne om meningsmålingen som ligger ute på bloggens Facebook side noen dager til. Klikk deg gjerne inn å avgi din stemme hvis du vil, eller så kan du naturligvis gi svar her også ツ

#skjebnestier #piapedersen #norskeserier #cappelendamm #norskeserieromaner #serieroman #romanserie #bok #lese #konkurranse #vinner #blogg               

Ukens #34

Nok en uke har rast avsted, og denne uken har vært innholdsrik for oss i brøtte ツ

Det er igjen tid for å se seg litt tilbake, summere ukens ditt og datt.

Ukens opp: Denne uken har det vært en del opp. Denne uken kom veden for vinteren den var god å få lagt opp i en fei. Denne uken fikk jeg også en veldig koselig gave av min snille gode mamma. Først en lyspære, så resten av det som ble en veldig fin og koselig lampe..

En annen opp var delingen av litt hobbyrelatert. Det var koselige tilbakemeldinger å få – og hvis du klikker deg inn på Jernbanefrua – Facebook siden til bloggen så ligger det en meningsmåling der en liten stund til. Håper du vil ta deg noen sekunder å klikke på den, en liten pekepinn.

Ukens ned: Det har skjedd en del fint og bra denne uken, og en ned for meg som kroniker er at kroppen ikke er enig i deler av det. Den er ikke enig i å legge opp ved, den er ikke enig i lange dager på farten, så en ned er helt klart nedturene etter oppturer. For meg på en opptur være verdt en nedtur, for de kommer enten jeg vil eller ikke. Selv om jeg nå har naturen etter uken så var alt sammen verdt det.

Ukens bok: Forrige mandag kom den første boken i den nye serien «Skjebnestier» ut. En veldig god førstebok i en serie med handling fra Hadeland som jo er nærmiljøet mitt. At den var så god, og at handlingen foregår like i nærheten gjorde at jeg syntes den fortjente litt ekstra oppmerksomhet. Anbefales for alle som liker serieromaner.

Ukens kløne: Selv om suppa var veldig god på smak, så var nok dette et lite gjennomtenkt kasus. Frua tenkte ikke så veldig praktisk, og med det så ble middagen som den ble, noe du kan lese mer om H E R =)

Ukens tanke: Er det noe frua liker litt dårligere enn noe annet, så er det de ytterst få gangene huset «går tom» for kaffe. Det er jo ingen krise, men endringer i koselige rutiner lager nå litt ball, som du kan lese mer om H E R =)

Ukens helg: Lørdagen var vi ute fra morgen til kveld. Det var en veldig fin dag ute på tur. Når vi kom hjem hadde mutter gitt meg en eske mørtel for kreativ utfoldelse, men vi «tok ikke» budskapet med det første siden vi jo har mottatt et par feilleveranser tidligere i år. Les mer om alt sammen H E R om du vil. Vår søndag gikk roligere for seg, gemalen isolerte og snekret videre på mitt kommende hobbyrom, mens jeg leste nok en god bok. Den kommer jeg tilbake til.

Helt «plutselig» er en ny uke i gang. Hos oss har vi kommet til nattuken på gemalens turnus – som betyr at han jobber netter fra i kveld og frem til lørdags morgen. Ligger an til fine lesekvelder for frua…

#oppsummering #ukens #blogg                     

Helgens ut på tur…

Søndag, helg… En ekstra lang sistetur uke for skiftarbeider gemalen og hans frue er over. Nå har det vært, mot normalt 8 sisteturer på rappen – så nå var det nesten uvant å starte dagene uten å snakke litt ekstra om tog over morgenkaffen – ja for sånn er det her. Jeg er 5 generasjon innen jernbane, gemalen har forfedre langs sporet – og vi begge har i mange år har hatt beina godt plantet i og rundt diverse togsett. Det blir fort litt generell tog prat i hjemmet.

Men nå var og er det helg, og vi skulle på biltur..

Både i går og i dag startet dagen med sol, fuglesang og kaffe. For oss er det den beste måten å starte dagen – ute i fred og ro.

I går skulle vi som nevnt ut på tur. Dagen startet som vanlig med kaffe ute på terrassen, god tid. Vi hadde ikke avtale før klokken 13, men vi måtte jo nødvendigvis reise noen timer før for å rekke frem. Med ett kom jeg på at jeg ikke hadde snakket med svigermor på en stund, så i kaffekosen ringte jeg opp damen.

Hun visste ikke at vi skulle bort, og vi har ingen planer om å avsløre utflukten riktig enda for henne heller – og hva skjer når man endelig har litt tid til å skravle?! Tiden flyr, en time ble som knipset vekk, brått hadde ikke frua god tid lengre, ikke hadde jeg spist, ikke hadde jeg kledd på meg, i langt over en time hadde jeg drukket kaffe og pratet med svigermor. He he he.

Det ble å hive seg rundt, forbanne meg selv over at jeg ikke la frem klærne jeg skulle ha på meg kvelden før – for naturligvis hadde jeg ikke en «tråd» å ha på meg. I alle hverdagene er alle plagg gode nok, men når jeg skal noe så skal det være i henhold til hva jeg skal, hvor jeg skal og komfort for hele dagen. Bryter jeg med mine egne tanker der så «får jeg igjen» for det hvis jeg for eksempel går for en bukse hvor bukselinninga strammer bare bittelitt over korsryggen en hel dag – sånne «små» ting. Med mine utfordringer må jeg være praktisk, og jeg pleier å planlegge – men i går hadde jeg jo så god tid. Ha ha.

Vi kom oss likevel avgårde bare minutter etter estimert avreise.

Nesten uten unntak kjører gemalen når vi skal til steder vi ikke før har vært. Han har kjørt både vogntog og buss i mange år førut så han har en innebygget GPS som frua bare kan drømme om. Når jeg gikk på skolen var geografi et av de fag jeg føler var en smule utenfor prioriteringslisten. Det var kanskje ikke det, men for oss var det mye morsommere å leke med de rullene over tavlen enn å faktisk se på dem å forstå hva som ligger hvor – og især i eget land. Mange i mitt kull slet med geografi, og gjør det kanskje enda (?!)

Jeg har lært meg mye de senere år, både av å kikke rundt på kart, finne venner på kart å med det se på reiseruter og så videre. Fått litt interesse for å vite hva som er hvor rett og slett, så i går ville jeg kjøre da jeg også visste sånn noenlunde hvor det bar. En fin utfordring å ikke være den som sitter å kikker ut av vinduet og lar humla suse. Vi begge liker oss veldig godt langs veien, og i går skulle gemalen få kikke.

Jeg har GPS i bilen, men uansett og åkkesom faller vi ofte tilbake til en app på telefonen, den har alltid vært oppdatert, men i går overrasket den oss stort. For hva skjer når den som ikke vanligvis kjører til ukjent sted skal kjøre?! Jo da er det flere omkjøringer, veiarbeid, totalt omgjorte steder som aldri før har blitt forandret så mye på. Appen var med på alt sammen, den hadde fått med seg både omkjøringer og alt som foregikk, frua kunne stole helt og holdent på hva damen i «talatuten» fortalte. For en glede når en kunne blitt satt helt ut.

Vi kom frem akkurat når vi skulle og vi hadde noen veldig fine timer, den gode samtalen kan en reise et stykke for, men som alltid går tiden alt for fort når en har det hyggelig, så nesten like fort som vi ankom var vi på veien tilbake.

Etter hvert ankom «sulten» og vi la inn middagen før «den» kom og «tuklet til med vårt humør» det ble en bedre middag, og jammen møtte vi ikke en tidligere kollega av oss i jernbanen der også. Rart med det der, jo lengre en reiser vekk – jo oftere kan man møte kjente. Så middagen ble veldig koselig, den også.

Resten av veien gikk som vi vet bortover. Opp og ned med svinger, omkjøringer, diverse kryss og rundkjøringer. En vei er vel som livet kan en si.

Stoppet for å handle litt før vi var hjemme sent i går kveld, og frua tok med seg den Hawairosen på bildet over. Alltid hatt hawairose, synes de er utrolig fine og de holder noen år.

En veldig fin lørdag for oss i brøtte, og nå er det søndag. Den inneholder også sine planer som skal settes i gang. Det blir så bra, en må i alle fall ha trua. He he.


…Hvis du allerede har lest innlegget fra i går kveld så vil jeg legge til at det er litt redigert nå. Det var og er en mening med leveransen, det vet vi mer om nå – men i går kveld trodde vi at vi nok en gang fikk noe levert her, som vi ikke skulle ha… Sånn er vi, vi finner både glede og humor i veldig mye. Så det var litt intern humor som ble forsøkt delt på blogg i går kveld 😉

#tur #biltur #koselig #moro #helg #blogg           

Over stokk og stein #3

Nå trodde jeg vi «var i gang» igjen her altså. Virkelig. Husker du del 1 og del 2 av «kasus»?

Feilleveranser kan jo være moro det, det har vi erfart denne sommeren – men vi hadde ikke bestilt noe som helst noen av de to gangene tidligere – å det hadde vi ikke nå heller. Så når vi kom hjem i kveld kunne vi bare se på hverandre, kikke bittelitt oppgitt ned på leveransen – for så å se på spørrende på hverandre… igjen?!

Midt foran inngangsdøra sto en 5 kilos eske med mørtel, og den lille esken med den snodige teksten på satte virkelig i gang topplokket hos oss begge to.

Dette synet møtte oss på trappa i kveld…

Det første jeg tenkte på var ferier i sydenland. Jeg vet ikke om de gjør det fremdeles enkelte steder, men før hendte det tidt og ofte på kveldene, når vi var ute å spiste at det kom noen å la fra seg en rose ved bordene. Man kunne da velge å betale for den når vedkommende kom tilbake, eller la den ligge urørt til den samme kom tilbake å plukket den opp. Akkurat den følelsen kom som klasket på meg, da jeg så den esken.

«Ikke åpnet, 25,-kr»

Hva i alle dager var dette her?! Var det naboen som nettop har lagt den steinen, den vi fikk levert på gårdsplassen som skulle hatt denne esken?! Var det en annen nabo som hadde et prosjekt på gang som skulle hatt den? Hva i alle dager var meningen med dette her?!

Med ett kom jeg på hvem som har ledd like godt av begge feilleveringer som oss, den som kan finne på nesten like mange sprell som undertegnede. Mutter! Mutter har nok sett sitt lille snitt til å ha det litt moro med oss mens vi var borte i hele dag.

Heldigvis fikk jeg bekreftet det denne gangen, det var mutter, heldigvis – for hvis det ikke hadde vært hun som hadde funnet på dette her, en lørdag i august – nei da hadde kverna mi surret rundt en god stund, minst til langt ut i neste uke. He he.

Og det var en mening med dette her. For en stund siden fortalte jeg at jeg kunne tenkt meg å støpe potter eller figurer, i alle fall gjøre et forsøk, så det var tanken bak det hele – at jeg skulle få noe å forsøke med :-))

Nå må jeg bare huske å spørre henne om teksten på esken, hvorfor det står som det gjør – hennes skrift er det ikke. Spørs om ikke hun har vært ute på noe, brukthandel, loppis eller noe sånt?! Får nok vite det litt senere :-))

#moro #humor #glede #blogg