Jordbærdamer og Skjebnestier..

// Ikke sponset innlegg om 2 gode serier så langt. Ukens bøker hos frua.

I helgen begynte jeg å lese videre på bok 2-4 av serien «Jordbærdamene» og har du ikke lest starten av denne serien så kan jeg virkelig anbefale det. Denne virker utrolig god, især for deg som liker 50 tallet og en historie rundt drabantbylivet på den tiden. Helt innertier. Den har kommet et stykke videre nå, men tviler ikke på at fortsettelsen inneholder alle de gode elementene, samt den lune humoren den har startet så godt med. Leser nesten litt saktere nå, for at de skal vare lengst mulig. He he.

 Leser du denne serien kanskje?

«Jordbærdamene fortsetter..»

Når disse er lest og lagt vekk så fortsetter jeg fra – og med en annen veldig god start. Tidligere i høst leste jeg den første boken av «Skjebnestier» og jeg slukte den rått om jeg kan si det sånn. En knallgod start på noe jeg tror vil bli en veldig god serie totalt sett. Har faktisk skrevet 4 innlegg om den tidligere.

«Skjebnestier 1-4»

Konkurransen er som før nevnt avsluttet, men de gode ordene består 😉

Når en serie starter så bra så velger jeg ofte å legge til side noen bøker i fortsettelsen. Jeg er som kjent en mindre tålmodig sjel på enkelte ting – gode serier er en av de tingene. He he, når en bok avslutter bra, som den første i denne serien gjorde så venter jeg heller en stund da – enn å måtte vente nesten hele tida, mulig jeg går på ei litta smell her nå – siden bok 4 ikke kommer før mot slutten av november, men det får nå bare prøve seg det da.

Leser du serien «Skjebnestier?»

Jeg er en “cowgirl på lesehest” som noen sa til meg nylig. Fin vinkling på det i grunn. Gode bøker får jeg ikke nok av, enkeltstående eller i serier. Jeg som andre leseglade er stadig på utkikk etter en god bok med mening. Samtidig er jeg jo også en aldri så liten eller stor primus motor for serieromaner også, kontra serier på televisionsapparatet.

Det blir nesten som for alle dere som liker å se på serier via tittekassa. En blir like engasjert, like hekta – og samler jeg opp så slipper jeg å vente en måned eller så på neste «episode» som for dere som kjøper hele boksen mellom hver sesong. He he.

Forskjellen er at i en bokserie kan man drømme seg vekk litt, en ser liksom ikke de bildene man kan se på skjermen. Man kan heller se det for seg i hodet, det åpner opp for mer. Mens man leser skildringen så skapes miljøet mellom ørene, å der får fantasien slippe fri. Jeg kan fint like å se på serier også jeg – men det er lite som slår å lese dem for min del. Det er noe helt for seg sjøl, bør prøves om du ikke har lest en førstebok å blitt hekta tidligere.

Nå skal jeg lese ferdig «Jordbærdamene» før jeg finner pleddet, en tekopp og et knekkebrød i morgen og tar opp igjen tråden på «Solenga» gleder meg no jøtt allerede.
*Hadelands uttrykk for veldig mye..

 Q: Hva leser du eventuelt nå? Kunne du like å vite hva de neste bøker blir hos meg, eller liker du å ikke vite som før?

For å gjøre en test på om du kan like å vite litt på forhånd, så kan jeg nevne at den neste serien jeg skal lese meg opp på etter «Skjebnestier» er «Jordmor i Nidaros» liker du den, eller kan like den ut i fra tittelen – så er det bare å følge med videre her hos meg i snøslapset som venter fremover. He he.

#ikkesponset #serieromaner #romanserier #norskeserier #cappelendamm #synnøveeriksen #piapedersen #jordbærdamene #skjebnestier #bok #lese #leselykke #bokblogg #blogg                

Skulle ikke sovet bort sommernatta…

Nå angrer jeg som en hund. Angrer på at jeg i det hele tatt sov noe som helst i sommer – for nå er siste rest av varmende sol og sommer definitivt slutt. I går kom den, snøen. I natt kom det mer.

Jeg er ikke «laga» for å våkne opp til det her…

Glem alle sitater om at Nordmenn er født med ski på beina, glem tråden om barsk viking som bare kler på seg et lass for å bli avbildet staut og stram i snøhaugen. Jeg er ikke der. Jeg er langt i fra der. He he he. Jeg er ei superkløne..

Jeg kan stå på skøyter, der har jeg bestandig vært ganske god faktisk, men ikke på ski, bokstavelig talt. Jeg tryner før jeg får fløtta beina. Jeg er en av dem som på merksnodig vis greier å få det ene beinet innafor det andre så fort ski kommer på. Så når det da i tillegg bortimot er påkrevd at en skal bevege seg framover – så ikke gidd å bruke energi på at det er meningen at hele gruppa skal det, for jeg blir som regel igjen – kavende i en snøhaug som bare blir bredere å bredere. Med det står skia trygt i garasjen. Ikke hatt dem på beina de siste 5 åra og jeg savner det ikke nevneverdig. Det er det samme med snowboard, bortsett fra at på det fikk jeg ikke stokka beina – så jeg tippa forover på samme flekken som jeg blei festa til brettet, av ei venninne som bare gleda seg til å se hva som skjedde. Da jeg var mindre fikk jeg prøve et par slalomstøvler på stua. Et og et halvt skritt tok det før jeg lå paddeflat på stuegulvet. Man bruker vel krykker eller rullestol når man er «gipsa» på begge ankla tenkte jeg den gangen. Aldri prøvd det der igjen. Off. He he.

Nei, vinteridrett generelt er best på TV tenker jeg. He he. 

Nei jeg er nok heller en av dem som Norge, som nasjon kanskje rister litt lattermildt på hodet av når det kommer til snakk om rotfesta tradisjoner, og ditto røtter. Men for min del tenker jeg at røtter jo som regel er å finne på bakken – å der fungerer denne frua best, eller ja – i alle fall bedre. He he he.

I dag kom altså snøen, å når jeg sto på badet å «sullra» hørte jeg en durende lyd. Med ett kom jeg på hvilken dag det er, igjen. Den «fordømte» søppeldunken som jeg glemte å dra frem. Kasta på meg klærne, forbanna faktum at jeg måtte ha på meg boblejakke OG sko og føyk ut.

Husker du sist gang det skjedde??

Jeg regelrett hoppa ut i snøen, subba i hundreogti bort til dunken. Sokker rakk jeg ikke tre på meg, så jeg fikk borti en cm snø rett på ankla – men såpass viking er jeg at det går. Ha ha. Jeg halte å dro i dunken som ikke sto under tak og var rimelig innsausa med snø på hjula. Jeg røska til så jeg havna på bakenden med dunken på kneet. Flira for meg sjøl over helsevesenet som er utrolig gode på å sende SMS når en time nærmer seg – så, for å slippe å få inn diverse brudd grunnet søppel nå vinterstid så kanskje jeg kunne foreslå at de varsler oss et par dager før den tirsdagen søpla blir henta?! Hi hi..

Jeg mener, det er jo bare hver 14 dag liksom.

Satt der akkurat så lenge at jeg blei blaut i buksebaken, joggeskoa sklei på sidene når jeg skulle komme meg opp, spagaten har jeg aldri fiksa, men nå jubla jeg nesten – for det var like før..

Byksa meg opp og raste over gårdsplassen med dunken som blånekta en heisatur av den typen så tidlig på mårran. Fikk nærmest kasta den inn i skuret å pusta letta ut. Det var da jeg så hva som dura mens jeg var på badet. Oppover brøtte klirra…

Brøytebilen…

Jeg «mugga» inn, skifta og fikk på meg tjukke varme sokker. Henta kaffekoppen min å satte meg ut. Det er nå alltid så koselig å se på småfuglene kose seg med frokosten sin..

Det skulle enda gå over 2 timer før søppelbilen dukka opp, å mannen bakpå var så blid så en kunne nesten smurt han utover i snøen. Jeg smilte igjen, tenkte for meg sjøl at det nesten var synd at dem ikke kom før, kunne jo gitt dem en enda bedre dag.

Nå er «faenskapen» tømt, å jeg – jeg kan puste letta ut i 2 nye uker. Nå skal jeg se å få skrevet opp detta her – for om 2 uker kan det være mer snø, holke eller (krysser fingra) bart… Herover er det spådd snø i dag, før en del dager med regn.

Uansett ikke verdt det å glemme det neste gang, får sikkert merke det her på skrotten. Men men..

Fyller litt mer kaffe i koppen, blei jo litt kald av detta her også…

Sitter nok i miiinst en kopp til 😉 Aldri så galt at det ikke er godt for noe da. He he.

#snø #vinter #søppel #humor #ironi #blogg         

Svarer på spørsmål rundt gårsdagens..

// Fortsatt ikke sponsa..

I går skrev jeg noen ord rundt spillet Hay Day ツ Det er et såkalt mobilspill som kan spilles via mobilen eller nettbrett. Det går per i dag ikke an å spille det via pc ツ

Jeg har som nevnt spilt dette spillet i litt over 5 år nå, og her en dag tenkte jeg en koselig tanke. Hva om flere i blogg «blokka» har lyst til å spille, så vi kanskje kan spille sammen?! Med det lagde jeg et nytt spill fra den nye «frumobil» med egen bloggadresse som spillernavn. Som nevnt i linken under lagde jeg også et nabolag – «Jernbanefruas» for medspillere her i blogg «blokka» les mer under så behøver jeg ikke gjenta meg sjøl noe mer. He he.

«Frua er nå på Hay Day…»

I løpet av kvelden i går og denne morgenen har det kommet inn en del spørsmål rundt dette her. Jeg har som sakt spilt det så lenge at jeg ikke tenkte så langt som ned til detaljene av det. Så da svarer jeg her for alle å se ツ Hvor smart er ikke det?! Hehe.

Q – Er det vanskelig å sette seg inn i?
A – Nei det vil jeg ikke si. Dette er et spill for alle aldre, man får som i andre likesinna spill en innføring i starten av spillet – så man fort kommer inn i det, samtidig som det er et logisk «gårdsdrift» type spill. Man høster, sår, samler inn fra dyr og putter det i maskiner som lager andre ting ut av det. Eksempelvis henter man melk, som man legger i meieriet og får fløte, smør og ost… For eksempel smør putter man i popcornmaskina sammen med mais og for da popcorn med smørsmak. Logisk hele veien ツ

Q – Blir man fort hekta og kan barn spille?
A – Jeg tenker nok at man kan bli en smule hekta sånn i starten ja. Når ting skjer fort, man øker fort i nivå og får nye muligheter veldig ofte. Men når ting begynner å ta litt lengre tid så følte i alle fall jeg at det roet seg ned litt. Nå har jeg 2 nabolag i spillet, og jeg er innom noen ganger i løpet av dagen. Å lage ting kan ofte ta noen timer, så man kan starte noe, å titte innom igjen seinere. Det er et veldig barnevennlig spill. Etter hvert får man fiskedam, og man kan hente ut fiskefileter – men fisken hopper ut i vannet igjen ツ For eksempel.

Q – Må jeg følge med å spille hele tida?
A – Nei, man mister ingen verdens ting ved å lukke spillet å finne på noe annet noen timer. Setter en i gang produkter så er det eneste som skjer når man går inn igjen at disse er ferdige. Ingenting annet vil skje.

Jeg for eksempel har bortimot spillefri hver mandag. Når man kommer så langt at man kan delta i Derby så varer det fra tirsdager til mandag morgen. Når premiene er hentet mandag morgen spiller jeg nesten ikke i det hele tatt før tirsdag morgen igjen – men man må ikke da heller ツ Kommer helt an på hvor aktiv man selv vil være. I «jernbanefruas» tenker jeg at det er helt individuelt. Man spiller så lenge og ofte som man vil. Det er bare å melde seg av Derby om man ikke ønsker å ta tidsbestemte oppgaver og liknende.

Q – Jeg har lyst, men ved siden av skole og jobb tror jeg ikke at jeg får spilt mer enn litt på kveldene. Da er det vel best å la være?
A – Det bestemmer du helt selv, jeg har ikke tenkt til å si at noen må spille sånn og sånn. Mange som spiller mest på kvelden og det er jo helt greit det ツ Null krav.

Q – Sosial? Som i at man kan spille en gård sammen?
A – Nei man har hver sin gård, men i et nabolag kan man chatte litt sammen – og hjelpe hverandre på gårdene sine. Trenger du for eksempel ull så kan andre i nabolaget gi eller selge deg ull. En derbyoppgave går på å hjelpe andre, så man kan få hjelp på båten, tavla, vanninger, toget. Masse hjelp man kan få, og jeg tenker jo at vi skal hjelpe hverandre så godt vi kan, når vi velger å spille og er på samtidig ツ

Q – Koster det noe å laste ned eller seinere i spillet?
A – Nei. Det er helt gratis å laste ned, man får noen diamanter nå og da i spillet, men det er helt opp til hver enkelt om en vil kjøpe seg ekstra diamanter. Man ikke det, og man greier seg veldig veldig fint uten å bruke ei krone på dette her. Noen ting tar da litt lengre tid, men igjen – man greier seg godt uten ekstra diamanter. Individuelt dette også med andre ord ツ

Q – Kan jeg være helt anonym i spillet?
A – Ja det kan du ツ Linker du ikke spillet ditt mot Facebook så kan du være helt anonym – eneste andre spillere ser er gårdsnavnet du velger. Velger du å linke spillet til Facebook, slik at du får venner som spiller det fra før på vennelista di så vil fornavnet ditt synes i gårdsbutikken din – samt profilbilde i miniatyr. Utenom det er man fortsatt ganske anonym ツ

Håper du fikk vite litt mer nå enn i går. Lurer du på noe mer så er det bare å spørre.

Dette er som sakt kun en “tiltak” ment for moro. En altså ingen verdens ting, og man ødelegger ikke for noen om man ikke spiller like mye som andre, da er det i så fall bare å melde seg av Derby biten i spillet – om man ser at det blir for mye spilletid. Setter ingen krav som sakt, dette er bare med tanke på litt sosialt og felles moro for den som kan like det, når det passer seg sånn.

Har du lyst så er du hjertelig velkommen til å prøve det ut / bli med ツ I så fall: Last i så fall ned spillet gratis til din mobil eller nettbrett. Start spillet og gi din gård et navn i tilknytning til bloggen din om du vil være med i «Jernbanefruas» nabolag når du kommer så langt. Har du en gård fra før så kan du endre navn på denne i den tiden du vil bli med i nabolaget. Nabolaget kan man søke seg inn i ved nivå 18 eller deromkring.

Ses vi der inne kanskje?

Skjønner naturligvis den og dem som ikke vil, et sånt spill er ikke noe alle liker å sysle med Vil bare fortelle at det finnes, å servere litt info for deg dette kunne være noe for. Hurra. He he. Kommer ikke til å spamme ned bloggen min med dette her. Lurer du på noe utenom det som står her nå, så send helst en snap til Jernbanefrua om det skulle være noe ツ En pm her inne går også an å sende, men jeg er ikke innom innboksen der mer enn ca 1 gang om dagen så da kan det ta litt tid før du får svar ツ

#ikkesponset #spill #gaming #hayday #moro #sosialt #bloggere #blogg             

Frua er nå på Hay Day, vil du bli med?

Ikke sponset «reklame» for spill og nabolag.

I snart 5 og et halvt år har jeg spilt Hay Day på privaten, et veldig koselig gårdsdrift spill å kose seg med via nettbrett eller telefon.

Når jeg her om dagen fikk meg sjøl / frua over til min gamle telefon kom jeg på en ide som det kjapt blei noe ut av…

«Telefonsurr og mangel på sengehest..»

Skrevet om spillet en gang tidligere også, men da fra privat spillet mitt. Uansett, spillet går kort fortalt og enkelt ut på at man «drifter» en gård og får nye muligheter for hvert nivå.

Helt gratis og veldig barnevennlig alt sammen, man kan bruke ekte penger om man ønsker, men man absolutt ikke det. Dette er bare kos. Avslappende og koselig å pusle med mens en ser på TV eller andre sånne ting.

Jeg laget nylig et nytt spill – til Jernbanefrua, (hele bloggadressen min) og når jeg fikk nivå nok opprettet jeg nabolaget «Jernbanefruas» rett å slett med tanke på om andre i blogg “blokka” nå etter hvert kunne tenke seg å gjøre det samme?

I spillet kan man bli naboer. Hjelpe hverandre med ting man trenger i spillet, med oppgaver i Derby når man kommer så langt – i tillegg kan man, med streng sensur på stygge ord fra øvre hold chatte korte setninger sammen, i en helt åpen gruppechat.

Jeg tenkte rett å slett at kanskje det kunne vært veldig hyggelig for blogg «blokka» å skravle å spille litt – et tips i alle fall for deg som liker slike rolige simulatorspill..

Jeg tenker hverken stress eller krav av noe slag – tanken er kun moro og litt sosial skravling for den, eller forhåpentligvis de som kunne tenke seg å være med =)

Man er helt anonym med unntak av blogg navn og eller adresse – skulle man velge å knytte spillet til Facebook derimot så blir man ikke like anonym – da avsløres eget navn. Frua er med det ikke tilknytta Facebook med dette spillet..

Frister det litt så prøv da vel =) Last ned spillet, opprett et spill med din bloggadresse – spill deg opp til du kan være med i nabolaget å søk deg inn =) Velkommen skal du i alle fall være.

Høres det gøy men vanskelig ut så send meg gjerne en snap eller melding så kan jeg hjelpe =)

Tror dette kan bli moro hvis en del blir med.

Grensa er 30 spillere i ett nabolag – så jeg godtar de 29 første forespørslene med bloggadresse som eventuelt ønsker seg inn =)

Håper / kanskje vi «ses» der inne (?!) Velkommen er du i alle fall =))

#ikkesponset #spill #hayday #nabolag #bloggere #blogg            

Svar på spørsmålsrunde oktober..

Jeg tenker at det var en god ting å starte neste runde der den forrige slutta, jeg startet denne runden allerede i august med svarene fra forrige runde, og har samlet opp spørsmål til det nå nærmet seg et innlegg =)

«Svar på spørsmål August…»

Det blei ikke så mange spørsmål, men det som har tikket inn er av lett blanding ツ

Q – Hva er egentlig en dies? Lest innleggene dine om hobbyer og har fått lyst til å sjekke ut om det her er noe for meg.
A – Så gøy =) Kan jeg inspirere til å sjekke ut mer rundt en hobby så smiler jeg bredt. En dies er veldig kort og enkelt en typ pepperkakeform. Hvis du ser for deg en pepperkakeform å deler dybden til en tynn versjon så har du en dies. Denne kan du da legge papir, stoff, skum eller noe annet over å kjøre gjennom en maskin så du får en figur, mønster eller hva diesen er fornoe. Finnes utrolig mange ulike, både enkle og i sett =) Har du snap så kan du legge til Jernbanefrua der, så kan jeg vise deg i all enkelhet om du vil =)

Q – Hvis du kunne tatt en fest med 3 nålevende countryartister en helg snart, hvilke 3 ville du valgt?
A – Oj sann, den der kjenner jeg er litt lei å svare på. Tror jeg hadde kommet langt med 10 eller 20, he he. Men «bare» 3 da gitt?! Hmm. Alan Jackson og Garth Brooks. Den tredje derimot.. Hmm. Der velger jeg Dwight Yoakam rett å slett fordi det er en av gemalens favoritter. Kjenner at jeg kunne valgt endel flere her altså.

Q – Har du laget kort lenge?
A – Ja, nei, jo. Vel, både ja og nei. Har klipt og limt litt i mange år – men det er nok de siste årene at hobbyen virkelig har festa seg. Har drevet med det nå og da, uten å egentlig ha plass til å utfolde meg med det sånn ordentlig. Så jeg vil vel egentlig si at det er det siste året jeg egentlig har begynt, sånn på ordentlig – og jeg tenker at jeg fra nå av i grunn vil kunne utvikle meg mest ツ

Q – Jeg har så innmari lyst på ordentlige boots, men jeg har så høy vrist at jeg får ikke bena oppi. Noen tips?
A – Samme her, har høy vrist sjøl. Men for min del har det funka å hoppe over til herreboots i min størrelse. Herreboots er videre. Funker ikke det heller så send en melding, har alltids flere tips 😉

Q – Hvilken serieroman fikk deg hekta?
A – Det skrev jeg litt om i går faktisk ツ Så istedenfor at jeg skal gjenta meg sjøl så finner du svaret i linken under.

«Jordbærdamene fortsetter..»

Q – Hvordan går det med dere nå uten hund?
A – Takk som spør ツ Det er fortsatt veldig tomt hos oss, han mangler veldig – å fra tid til annen kjenner jeg veldig på det. Han er veldig savnet her i brøtte. Nå har det gått snart 4 måneder, og jeg prøver å tenke at OM han hadde vært her enda så hadde nok ikke hverdagene vært gode. Sånn sett glad for at han fikk slippe. Dyra skal ha det godt..

Q – Savner virkelig innleggene dine med anbefalinger. Kommer det flere innlegg rundt produkter?
A – Så koselig at du savner noe fra meg, det setter jeg pris på å få høre. At de innleggene traff akkurat deg ツ Jeg har ikke skrevet slike innlegg på en stund da jeg ikke har testa så veldig mye nytt siden sist. He he. Siden jeg ikke er sponsa så går jeg ikke ut å kjøper ditt å datt for å kunne skrive om det, det kommer når det kommer. Sånn må det være ツ

Kan jo likevel si så mye at jeg holder på å teste et lite produkt nå om dagen – så det kommer jo flere innlegg av den typen når det kan passe seg sånn


Det var alle spørsmålene siden sist. Lurer du på noe så kommenter gjerne under her, samler opp til et innlegg enten november eller desember ツ

Jøje meg, vi er jo snart i 2019… I dag er det snø i lufta over Hadeland – og i natt skal vi stille klokka. Æsj, håper virkelig at det er for siste gang ツ

#spørsmålsrunde #spørsmål #svar #blogg          

Jordbærdamene fortsetter..

// Ikke sponset, inneholder bilder.

I går kom den aller første dagen hvor jeg bare såvidt var innom her, det kom ikke noe innlegg eller kommentarer fra meg da jeg ikke hadde noe å gi, rett å slett. Vel, jeg hadde jo egentlig masse å gi sånn sett, det var ingen skrivesperre som dukka opp, men noen ganger spretter selve «livet» opp å «tupper en bak» så helt andre ting bare må gå foran. Ikke noe noen av oss kan like tror jeg, og denne uka har allerede bestått av 3 sånne dager nå, med denne fredagen – det holder syns jeg. Men men, det gjør neppe det, uuuansett…

I juni skrev jeg noen ord om «Jordbærdamene» Av Synnøve Eriksen.

En førstebok jeg likte veldig godt når jeg leste den igjen nå i sommer, og nå – etter noen litt smått svingende dager har jeg tenkt til å prøve å roe ned i hælja med å lese bok 2, 3 og 4 av serien også.

Håper det kan bli både tid og rom for å lene meg tilbake å slappe av med noen bøker.

Tipper de fortsetter like godt som den første ledet an til, den likte jeg som sakt veldig godt. Frua liker 50 tallets fortellinger om drabantbylivet =) Minner meg om flere gode Norske Klassiker filmer 

Baksidene forteller meg jo at jeg tipper spenninga vil stige, samt den gode humoren og fortellermåten til Synnøve Eriksen som jeg liker så utrolig godt.

Nevnte vel en gang tidligere at det var nettop hun som fikk meg «hekta» på serieromaner i sin tid. Med serien «Bergfoss» satt jeg som klistra i godstolen gjennom 20 bøker. Det begynner å bli noen år siden den kom ut første gang nå, og siden den gang har jeg lest veldig mye.

Den neste serien jeg leste fra Synnøve var «Syvende Sans» som kommet i 2013 / 14. Det også var en veldig fin serie. En typ krim på 7 bøker. Begge disse kan jeg anbefale =) Jeg liker i alle fall hennes samtidsserier veldig veldig godt, så jeg kunne nok tenkt meg å fortsette å lese «Jordbærdamene» også, men først skal jeg kose meg med disse 3, så får jeg se hva det kan bli =)

Har du lest noen av seriene til Synnøve Eriksen? Leser du «Jordbærdamene» kanskje? Bok 22 er ute nå, så den har jo kommet et stykke allerede =)
 

#serieroman #romanserie #jordbærdamene #synnøveeriksen #cappelendamm #norskeserier #bokblogg #blogg              

Telefonsurr og mangel på sengehest…

Hei hei verden, denne dagen har ikke bare jogga avgårde, men løpt, rett å slett. La meg fortelle et lite drypp fra en onsdag her i brøtte.. Trekk pusten med meg, for detta går i hunderogett 😉 Kjører på med to litt beroligende bilder da, i mellom. He he.

Disse rosene har stått i 12 dager nå…

Først må jeg likevel hoppe noen måneder bakover i tid for at det skal bli en snasen sammenheng i alt detta her.

Samtidig med at denne bloggen så dagens lys kjøpte jeg en såkalt «frumobil» tenkte det ville bli veldig moro å ha en egen «dings» tilknytta bloggen og tanken var og er god den – hadde det bare ikke vært for at vi blei «uvenner» fra første stund. Eller, jeg blei ikke noe fortrolig med den da, helt motsatt av privaten på en del ting, og den syns ikke det var noe gøy å «leke» i programmer eller publisere noe. Så med det blei det dobbeltarbeid ut av det. Lagde alt som var med privaten, sendte det over til «frumobilen» å krangla en halv evighet og et kvarter for å få noe publisert. Tromle tromle. Sånt blir det hverken moro eller noe som helst av, ikke for en halvt utålmodig sjel i alle fall.

I går kom så endelig den dagen hvor jeg bestilte meg ny telefon på privaten, den gamle er nesten like god – litt dårligere batteri men ingenting feil med den sånn sett – tanken var jo klar, og med det har den gamle i dag tatt over som «frumobil» og lykken står altså i taket. Hvis jeg sier at jeg er veldig dårlig på å slette bilder så skjønner du kanskje hvorfor jeg ville dele disse her. He he, det er ikke ryddig «rå» å finne frem i privaten så lenge alle bildene til bloggen ligger inneklemt mellom alt som er, samt at jeg altså ville ha fruas snap og Instagram på den – koselig kontroll med andre ord.

Den nye telefonen kom på døra her litt etter klokka 10 i dag, å da satte jeg i gang med å flytte meg til den nye, og alt som har med bloggen å gjøre til den gamle. Midt i alt detta her sto gemalen opp å skulle stikke opp bakken å installere mutters nye seng med gavl å gode greier. En sånn snerten sak i 3 deler, to sengedeler med oppbevaring og gavl. Alt sammen sto på hengeren ute her da den blei henta seint i går. Jeg tenkte jo som så at jeg kunne «fikle» videre med mitt mens han hadde det litt moro med å skru sammen ditten å datten på senga, men neida.

Jernbanefrua har Instagram, å på den gamle frumobilen hadde jeg et kontantkort, så lur som jeg var så plotta jeg inn det telefonnummeret på Instagram…. Det funka jo greit det – helt til operatøren for to uker siden sendte en melding om at kontantkortet ville bli deaktivert om jeg ikke putta på noen kroner – noe jeg ikke hadde en eneste plan om siden jeg blei lovet at så lenge det fortsatt var kroner på det (de 50,- som fulgte med den gangen) og nummeret var aktivt så kom det aldri til å bli stengt. Så når den meldinga kom blei jeg smått irritert, men ok – skulle fint greie meg uten det nr, frumobilen har tvilling datasim så jeg var uansett «redda» men selvfølgelig var det akkurat 2 uker siden i dag.

Nummeret blei stengt, jeg prøvde å logge meg på Instagram før jeg hadde logget av på den gamle = mystisk innlogging, vennligst verifiser…….f….n…. Hvor mye flaks er kvota for en dag tru?! Jeg måtte leite opp litt assistanse, det var ikke så lett det heller. Før du må legge deg fordi det blir for mye å lese så kan jeg si at jeg greide å knekke nøtta, men det var ikke operatørens skyld altså – den ønsket fortsatt at jeg skulle putte penger i kortet.

Midt i det her ringer gemalen..

«Duuuu, du kæinn itte komma opp å hjølpe meg litt mæ den senga?……» Joda, klart det, to og et halvt sekund så er jeg der. Må bare sånn å sånn først……

Jeg får fiksa koden og får meg sjøl inn på fruas Instagram og tusler opp til mutter, senga og gemalen. Senga sto fortsatt på hengeren den, så jeg skjønte fort oppdraget – «bælaverket» skulle inn.

Jeg tok tak bak, gemalen foran. Tung som bly – helt plutselig blei det oppdrag markløft fra bakenden. Det var ingenting å holde i annet enn en myk og god sovedel på ene sida, umulig å klore seg fast med mindre vi ville ha noen færre fingre ved å lirke dem innunder lokket (oppbevaring i senge «kassa»)

Mutter jogga avgårde etter sekketralla og etter mye om og men fikk vi en stk halvdel oppå den å satte avgårde, bortover sånn og oppover trappa. Nærmest stupte inn i gangen der den forsvant av sekketralla og over på teppet. Derifra dro og dytta vi teppet, seng og alt sammen et lite stykke før gangen måtte ommøbleres så vi kunne krangle oss videre innover gangen forbi do og til soverommet. Hu var på det tidspunktet ikke riktig klar for å lage sovehjørne i stua enda vi foreslo det ca 40 ganger…. Jeg fikk dessverre ikke tatt noen bilder av kasus heller, da tror jeg at jeg hadde måttet pakke en bag å rømme til skogs etterpå. He he he.

Del 2 av fin snasen seng savna kameraten sin og nærmest hoppa ned fra hengeren og på sekketralla, vi lærte et eller annet fra del en til del to, så den gikk mye enklere for seg. Den var nesten for enkel å ha med å gjøre. Fikk den inn på soverommet, gikk rundt sengedelene å gemalen begynte å skru på noen plast greier til bein. Det var akkurat da hvor vi sto rundtomkring masse seng å bein at svigermor ringte. Ikke bare en gang, flere ganger – til oss alle tre, mens vi var inngjerdet av seng. Kom meg til slutt løs å rakk å svare.

Jeg er heldigvis velsignet med ei svigermor som er glad i å skravle, så der forsvant 43 minutter mens gemalen hatet litt mye seng. He he he. Etter samtalen bar det tilbake for å få skrudd sengene sammen å satt på plass, da ringte svigermor igjen. Etter en litt kortere samtale bar det tilbake til seng og moroa med å få lokkene til oppbevaringa under senge delene til å nærmest sprette opp og ned. Ene gangen traff lokket både kragebeinet til gemalen og tvers over armen min som jeg naturligvis hadde i sprekken på baksiden for å feste en «dings» i bunnplata. Men det gikk bra altså, litt røde – men alt vel.

Resten gikk egentlig som smurt 😉 Men alt sammen tok borti en 3-4 timer. Når vi kom oss hjem til oss sjøl fikla jeg videre med telefonene mens gemalen la seg. Sånn fungerer nattuka, ca 3 timers formiddag, mye søvn. Sånn må det være – å så fort kan en dag gå.

Å nå er det jo kveld – spent på hva mutter syns om senga. Håper i alle fall ikke at hu får noe å klage på, for den senga, den skal jaggu få stå der ei stund 😉 Nesten litt rart at det ikke var med sengehest til den også, he he he….. (puuuh….)

#telefon #mobil #kaos #seng #humor #ironi #blogg          

Mysteriet Birgitte Tengs..

Reklame | Bok fra Prego Mobile.

For snart 23 og et halvt år siden ble 17 år gamle Birgitte Tengs brått og brutalt revet vekk fra alle sine kjære. Jeg regner med at noen dypere introduksjon av saken er unødvendig – men at den har engasjert, og engasjerer mange den dag i dag er det liten tvil om.

Jeg valgte å gi meg sjøl en real utfordring ved å lese å skrive om denne boka. Og selv om det kanskje er en litt mer generell uttalelse, med drypp av innlevelse og refleksjoner så tenker jeg at det må være greit ved en sånn bok som denne. Dette blir bittelitt på samme måte som “Brå og staven” for de rundt min alder og eldre, om enn noe annerledes – om du skjønner hva jeg tenker..

Mysteriet Birgitte Tengs – er ukens bok!

En av de dypt engasjerte i saken er blant annet Per Asle Rustad. Nå i september, samtidig med at TV2 sendte en relativt fersk og detaljert dokumentarserie på 9 episoder kom hans bok om saken ut via forlaget Prego Mobile.

Jeg fikk denne innbundne boken på litt over 320 sider med fin font størrelse og et par partier med bilder tilsendt fraForlaget som tør der andre tier” og med en følelse av gruglede tok jeg nærmest sats for å lese denne boka – boka om og rundt saken som på sin måte også har engasjert meg i en god del år. Jeg var tenåring når dette skjedde, og naturlig nok berørte det oss klassekamerater selv om vi holdt til et annet sted i landet. Vi fulgte nok alle med på nyhetene innimellom..

For å gå bittelitt tilbake så kom det i 2015 ut en bok om saken, og jeg har forstått det sånn at TV dokumentar serien som gikk tidligere i høst var noenlunde basert på den. Jeg leste den første boken før tv serien gikk for å ha et visst bilde i hodet før jeg fikk det på skjermen.

Det er jeg glad for, dette er sterkt. Det var utrolig sterkt både å lese å se – mest fordi det er en sann historie. Tror du “vi” hadde reagert like sterkt om det var oppdiktet?! Jeg hadde nok ikke det…

Denne jeg skriver om i kveld er altså en helt ny bok, med en ny analyse av saken. Mer om det om litt, ville bare fortelle at det altså finnes to litt ulike bøker om saken, og som er utgitt med noen års mellomrom – tilfelle noen skulle sitte med den første å tro at det er den jeg skriver om..

Denne nyeste boka tar for seg hele saken frem til i dag. I boka får man et innblikk fra begge sider av familien samt at etterforskningslederen i Kripos i denne boka står frem for første gang.

Jeg vil si at denne boka går hakket dypere inn i saken enn hva tv serien viste frem, enten det eller så er forfatteren utrolig god til å “ta meg med” i sin skrivemåte. Det aller mest spennende ved denne boka syns jeg er det som også står på baksiden av den – at forfatteren av boka, Per Asle Rustad i samarbeid med Europas fremste eksperter på gjerningsprofiler har gjennomført en ny analyse av drapet. Konklusjonene ga og gir et annet innblikk i en av Norges mest kompliserte drapssaker, og man kan vel nesten ikke unngå å bli engasjert på en eller annen måte, om man velger å lese..

Jeg syns det var spennende å lese disse kapitlene, og jeg håper det kan være nok til at det fører et sted, kanskje det en dag kan bli en rett løsning. Hva nå enn rett er. Jeg sitter ikke her for å dømme, jeg har lest boka og forholder meg kun til det som står i den.

Mange har jo likevel gjennom årene tenkt sine tanker rundt denne saken. Mennesker tenker, mennesker mener, men jeg vil faktisk driste meg til å si at utenforstående burde lese denne boka, kanskje før man begynner å tenke litt mer rundt disse tankene som popper opp, og eller sier noe om det – for boka åpner opp for det. Den åpner opp for at vi som leser, men ikke var i nærheten kan ane noe av hva som foregikk under etterforskningen. Selv om bygda dette skjedde i dessverre ble splittet så føler jeg ikke at boka tar noe parti om jeg kan si det sånn, forfatteren legger frem stoffet på en veldig god og forståelig måte selv etter å ha fulgt saken så tett helt siden 1995.


Dette engasjerer – for dette har skjedd! Jeg føler det er et viktig, og et godt stykke arbeid mellom to permer som alle nå kan få lese. Dette er IRL krim, for å bruke et nymotens uttrykk. Det er en god og klar skildring av mange timers arbeid, fra ulike etater innen etterforskningen. Dette er så ekte som få.

Engasjerer saken deg fra tid til annen, husker du den og vil lese deg opp om alle årene etter , ja så anbefaler jeg deg å lese denne boka.

Boka er detaljrik, med et godt og forståelig –
men likevel faglig og inkluderende skrevet. 

Per Asle Rustad og boka får terningkast 6 fra frua. Det gir jeg for alt arbeidet som er lagt ned i å kunne fortelle meg og oss der ute alt som står mellom permene, og ikke minst hvordan det er fortalt! 

Forhåpentligvis kommer den dagen hvor familien og bygda kan få, og eller finne fred…
Tusen takk til Prego Mobile for at jeg fikk lese…

#sponset #bok #forlag #bokutgivelse #bokforlag #pregomobile #bokanmeldelse #bokomtale #bokblogg #mysterietbirgittetengs #birgittetengs #peraslerustad #krim #drapssak #drap #dokumentar #lese #engasjerende #følelser #preger #blogg             

9 litt sære, eller særegenheter ved meg..

En ny dag i en relativt ung uke er i gang, og mens det skjer ting i brøtte fortsetter jeg å dele av meg gode greier – om meg. Det var veldig koselig å lese at flere fant likheter i det forrige innlegget.

«9 greier ved meg som du kan vite nå..»

Men nå er jeg spent, finner du noen likheter i dette også?

🙂 Jeg er et ubevisst partall «fan» som vil si at jeg helt ubevisst blir happy når ting er i partall. For eksempel setter jeg musikkanlegget på partall, mye i mellom og avslutter ved at eventuelle pastiller eller tyggis også knaskes i partall. Litt sært det her – men ironisk nok spiser jeg for eksempel 1 knekkebrød til frokost og ikke 2, så det finnes en del unntak også altså. Ha ha. Uansett, jeg veit at jeg ikke er aleine om det her. Alle har vi et eller annet snodig ved oss. He he.

🙂 Jeg misliker sterkt når gaflene får hakk på seg. Om det skjer i oppvaskmaskina eller når pokker det skjer aner jeg ikke, men samtlige sett med middagsgafler vi har hatt får etter hvert hakk – og jeg blir sår på leppene av det så jeg stryker over gaffelen før middag. Er det mulig å unngå så tips meg gjerne altså.

🙂 Kanskje ikke sært, men jeg har matet småfuglene i hele sommer. Jeg avslutta liksom ikke etter vinteren da det jo var mye snø lenge – og pippen fortsatte å komme trofast to ganger om dagen. Veldig koselig (og en del søppel… he he)

🙂 Heller ikke sært kanskje, men jeg er motstander av spillreklame! Det er ikke lov med hverken alkohol eller tobakksreklame – men for meg synes det at spillreklame tar igjen for alt sammen. Mens jeg da tenker, at det jo er skumlere å få muligheten til å spille familien fra hus og hjem tredd over hue over alt – enn det er å ta en røyk eller øl ute på trappa – du skjønner tegninga, mener ting med måte… Kunne fylt resten av punktene med likesinna tanker, det er mye litt sånn «skeivt» syns jeg.

🙂 Jeg liker orden i rotet. Jeg veit som regel hvor jeg finner ting og tang her i heimen, men får gemalen et ryddekick – nei da må jeg nesten bli kjent hjemme på nytt.

🙂 Jeg er en av dem som klemmer nederst på tuber.

🙂 Jeg liker ikke løse CD plater, he he. CD-er som ligger løse og med ørten riper og fingermerker liker jeg dårlig i privaten. Der gemalen ikke bryr seg like mye om det, så pusser jeg og legger pent tilbake. Ha ha.

🙂 Jeg har en bryter i topplokket for «tull» at gemalens gamle PC brukte halvannen dag på å åpne en «stakkars» kabal er sånt jeg ikke har tålmodighet til i det hele tatt. Da må jeg bare gå bort litt.

🙂 Jeg har fortsatt og angivelig altså en «fetisj» for «leppegreier… På trykk på «isj..» he he.

«Gemalen sier jeg har en fetisj..»

Så, fant du noen likheter?

Og psst. Seinere i dag kommer ukens bok. Denne gangen er det dessverre en sann historie som er dokumentert på nytt – og det rundt en krimgåte som fortsatt engasjerer mange.

#om #særegenhet #personlighet #blogg             

Ukens #42 fra brøtte..

Som tida flyr da, på en sprett og ingenting har 3 uker flaksa avgårde uten noen «ukens» fra brøtte – likevel er ukene fordufta, og jeg kikker meg tilbake litt.

Ukens OPP: Sender den rett ned til helgens lørdag. Det var en knallfin «opp» her i heimen.

I tillegg til det setter jeg en knapp på gode og gryende blogg vennskap. Ikke bare det heller – men denne gode «Orkidedatter..» har så mye fint på hjertet som hun deler av seg for oss som vil lese. Hurra for henne, og det =)

Ukens NED: Det foregår noe på «ned» sida om dagen også, kommer nok et innlegg om det når jeg veit alt jeg må og bør vite for å kunne skrive om det.

Ukens BOK: Var «Så mye hadde jeg..» av Trude Marstein. En utrolig god roman som jeg håper en del vil lese og sette pris på i løpet av høsten. Trampeklapp for en veldig godt skildret personlighet i karakteren «Monika»

Ukens KLØNE: Hver dag, veldig ofte. Men den mest irriterende foregår faktisk i «hobbyhula» sukk. Hver enste gang jeg snur meg rundt for å jobbe på bordet bak meg – så må jeg skalle kneskåla i den ene skuffen når jeg snur meg igjen. Hver b i d i g e gang. Nå begynner det så smått å bli litt for dumt, og en smule vondt. Men jeg fortsetter….

Ukens TANKE: Går definitivt til «Fotokjerring..» som nå nylig mistet pappaen sin, og som har delt av seg mange tanker og følelser gjennom denne prosessen. Tenker på deg..

* En annen tanke er at jeg igjen tenker å dele litt mer av meg, eller, oftere i alle fall. Har jo delt litt før – og du som har fulgt meg veit jo at det har vært noen prosjekter og så videre som naturligvis har «spist» litt blogg tid, men i går kveld delte jeg «9 «greier» som du kan få vite om meg..» forhåpentligvis mest «nye» greier da jeg ikke sjekka om jeg har delt et eller to av de før «iiik» Hehe. Morsomt om vi har noen like i alle fall =)

Ukens HELG: Var nok en gang av den rolige typen her hos oss. Gemalen jobba seint fredagskvelden, på lørdag hadde vi den første felles, men likevel individuelle «furtedagen» i positiv betydning.. Var helt supert å kunne tusle til hvert vårt rom å pusle med hver vår hobby. Tenker det kan bli mange sånne dager, moro å møtes igjen å snakke litt om det. He he. Søndagen – i går tok vi en dag over grensa. En finfin dag ute på tur. Vi pleier å ta én tur i måneden, veldig godt å ta den dagen å komme seg vekk litt =)

 Å helt “plutselig” er ei ny uke i gang. . . 

#ukens #oppsummering #blogg