Serieromaner. Fyllstoff eller glede..

// Ikke sponsede tanker…

Som uavhengig bokblogger (med sidegarnityrer) til hobby liker jeg jo å følge med i bøkenes verden generelt. Jeg følger blant annet opp serier jeg liker, og er som andre naturlig nok veldig nysgjerrig på nye serier som skal komme. I dag tenker jeg at det passer veldig veldig fint å dele noen litt dypere tanker som leder til spørsmål, med fokuset retta mot nye serier, serier som står å tripper helt fremst på startstreken for å bli lansert. Hurra for dem forresten, men altså.

Over en tid har jeg merka meg at det sakte men sikkert rører seg noe blant leserne av serieromaner, især det siste året har det nå nærmest blitt en liten gjenganger. En vane begynner muligens å slå litt rot – en vane jeg personlig vil kalle en uvane når jeg tenker noe dypere etter, og det er jo det jeg gjør nå. I beste mening, men kanskje med en liten vennlig ment brodd?! He he..

Misforstå meg rett når du leser videre under her, jeg kan skjønne tanken og spørsmålet som kommer under her. Nevner også noe om det videre – men først og fremst vil jeg sette fokuset mot det jeg ikke skjønner av denne “nye trenden” om jeg kan kalle en spade for en skje..

For deg som ikke har lest en serieroman før, eller kanskje ikke har forstått nok om det – så kan jeg i all enkelhet først fortelle bittelitt om det, om ikke for annet enn sammenhengens skyld i det som kommer.

Serieromaner er for oss som leser dem egentlig ganske enkelt å skjønne. En bok gis ut etter den andre med ulike mellomrom mellom hver – noe som etter hvert blir til en serie. Hver serie starter med bok 1 på omslaget, og sånn kan man skjønne at det er en førstebok i en serie man har i hendene sine. En serieromanforfatter ligger ofte noen bøker foran oss som leser dem – men som oftest skrives seriene mens vi leser. Mens vi som da liker å lese dem fulle av iver og spenning “halser” noen bøker etter forfatteren.

​Å skrive disse bøkene tar tid! Det tar flere timer med både det ene og det andre. Flere timer enn de fleste kanskje greier å tenke seg at det tar. Det ligger utallige mange kreative og til tider utfordrende timer bak hver seriebok, og for ikke å snakke om hele serier. Jeg har aldri prøvd å skrive en bok, men når et blogginnlegg fort kan ta noen timer – ja så kan jeg ane et snev av tid og rom som kan gå med noen ganger, mens andre ganger igjen går det mye lettere.. Alt til sin tid 😉

Når en ny serieroman skal lanseres så er det naturlig nok litt markedsføring inne i bildet, og jeg som seriefan får som nevnt gledelig med meg det meste av det også. Når forlaget har kommet så langt i prosessen med en ny serie så publiseres det gjerne i ulike poster – og fora for oss som liker å lese dem. Den nye “trenden” ved det har for mange blitt å kommentere så fort posten er ute. Det er jo i og for seg veldig fint det da, engasjement er jo bra =) Men det er især et gjentakende spørsmål jeg til dels kan skjønne – men likevel ikke – når en legger sammen alt over her…

 “Hvor lang blir denne serien..?”

“Hvor lang – hvor mange bøker – gidder ikke begynne på noe nytt før jeg veit hvor lang den blir…” Denne typen spørsmål. Det har ikke blitt helt uvanlig med 10 + kommentarer med akkurat de samme spørsmålene rundt dette her altså. Det skjer nå, ca hver eneste gang en helt ny serie kanskje nærmer seg pocketbokformat… Jeg mener ikke å “stroppe” ytringsfriheten til noen her nå, vi holder heldigvis til i et land hvor ytringsfrihet gjelder – og det er bra!

Så helt uten å legge opp til noe som helst negativt rundt de som tenker sånn – da jeg jo som nevnt kan skjønne det så syns jeg likevel at den andre siden av disse ytringene fortjener noen ord. Fra meg, en leser som alle andre, til en leser, som da især velger å ytre seg på denne måten 

Når såpass mange velger å ytre at de nærmest krever å få vite, hvor mange bøker en serie blir på – FØR seriens første bok i det hele tatt er ute, kanskje ikke tilbake til forlaget fra trykken en gang – da er det jeg delvis kan lure..

Er det handlingen eller antall bøker som betyr mest?
Er bøkene og seriene da først og fremst til last, som typ fyllstoff i hverdagen – eller glede?

Når det føles så riktig, og viktig å spørre om det aller først – og med en gang mener jeg. Jeg bare spør, for jeg lurer ærlig talt litt på det når jeg leser disse kommentarene. Disse gjentakende spørsmål som det sjelden finnes noe fasitsvar på, især ikke så tidlig i prosessen.

I tillegg til å lure bittelitt på det tenker jeg også – at den typen ytring også er en liten smule respektløst! Både ovenfor konseptet serieroman som sådan – men også, og ikke minst ovenfor forfatterene, deres virke og verk!

Snur en litt på flisa da, så blir det jo nesten det samme som å si at “gidder ikke lese serien din før du er ferdig med den..” det. At alle timene forfatteren og forlagene har brukt, all jobben som ligger i en slik serie egentlig ikke betyr en døyt for den som spør. Sånn oppfattes det av flere, ikke bare meg – men nå velger jeg å skrive om det. Kanskje noen trenger å lese dette her for å forstå et eksempel av ringvirkningen sitt eget spørsmål kan gi..?

Kun illustrasjon..

Jeg kan skjønne tankene jeg har hørt fra mange gjennom tida. Tanker rundt veldig lange serier, handling som angivelig og eller eventuelt drar veldig ut, såkalte maratonserier. Gjentakende tidsepoker og eventuelt lite nytt. Følelsen og tanken enkelte lesere sitter med om at enkelte serier etter deres ord “melker” leseren før en avslutning dukker opp. Jeg kan skjønne alt sammen, men man har jo tross alt noen valg underveis! Man ikke lese ut en serie hvis den underveis ikke passer for en lengre, man må ingenting – og jeg har helt uten kvalmende baktanker lyst til å legge til, at man vel strengt tatt ikke spørre om dette her heller – ikke før man vet stort om serien.. Min personlige mening..

Det blir jo litt som ved tv serier, ville du ringt kanalen å spurt hvor lang serien blir? Den serien du så en reklametrailer fra på tv i går? Den som begynner neste xxx? Jeg tror nå ikke det jeg da, jeg tenker at man gjerne ser første episoden av serien først – og så gjør seg opp en mening om man vil se videre, etterpå. Det tenker jeg er det beste å gjøre ved bokserier også =) 

Er serien og historien god nok så leser jeg den, mister jeg interessen underveis så er det en ærlig sak, da slutter jeg å lese den. Alt avhenger av historien tenker jeg. En knallgod serieroman kan enten være på 7 bøker eller 107, spiller vel ingen rolle så lenge historien er god nok for den som leser og liker historien? Jeg tenker at hvis det er antallet bøker som stopper en, så er kanskje ikke interessen helt på topp i utgangspunktet? Vil en lese videre så gjør en det. Det er jo opp til oss det =)

Når en serieromanforfatter og dets forlag – eller omvendt annonserer en ny serie så jubler jeg! Ja jeg gjør bortimot det. Det er tross alt et litterært verk som noen, og til sist mange har jobbet hardt med! Av og til er det noens drøm som går i oppfyllelse.. Samtidig brenner jeg jo for at stadig flere skal ønske å ta et dypdykk ned i bøkenes verden, men det kunne nå aldri falle meg inn å spørre vedkommende eller forlaget om hvor mange bøker en serie blir på – i alle fall ikke før jeg har kjent på om omslaget er glatt eller litt ru å holde i, før blekket har tørka! Hvilke følelser kan det gi tilbake?! Mange, varierte..


Jeg ser at noen spør,
ofte ser jeg noen spør,
men jeg skjønner det ikke.
Ingen serie er jo helt lik
noen annen enn seg sjøl..

Serier skal være lystbetont tenker jeg, noe en har lyst til å lese, så igjen så setter jeg en knapp på at historien til syvende og sist bør være avgjørende. Er den god så er det alt jeg “henger” meg opp i..

Så med dette vil jeg hedre alle serieromanforfattere der ute og deres forlag! Dere alle gjør en knall god jobb for å underholde oss som liker å lese seriene deres såpass mye at vi velger å være med på “spleiselaget” det er å holde serieromaner i gang. Misforsto du nå så mener jeg at forfattere og forlag gjør jobben, vi som leser kjøper dem.. Stå på, er historien god for meg så leser frua..

Helt på tampen setter jeg inn en reprise fra tidligere denne måneden. Kanskje du finner en du kan like blant disse?

“Frua anbefaler 5 serieromaner..”

 ​Ha en herlig første adventshælj.
Enten du skal lese eller finne på noe annet moro – kos deg uansett og åkkesom.

#serieromaner #romanserier #serieforfatter #bladkompaniet #norskeserier #forfatter #forlag #bøker #lese #spørsmål #undring #tanker #meninger #blogg      

 

La mamma bæsje i fred..

 Ukens usponsede bok hos frua..

I vårt felles hjem har vi kun hatt gleden av å ha «pelsbarn» å jeg kjenner at jeg nok fint kunne skrevet en bok noenlunde lik denne – med ulike scenarioer naturligvis, det vil nok komme mer hårete humor fra frua igjen etter hvert. Men nå har jeg lest en latterbombe av en bok, om mammalivet.

Dette viste seg ganske så tidlig å være en bok for meg, men jeg vekket altså ikke minsten ved å lese denne, slik advarselen står på boken… Jeg vekket gemalen, å det er innmari godt gjort altså. Han jeg deler postkasse med er ikke den enkleste å vekke når han sover godt. Over til boka.

 La meg få presentere, ukens bok:

«La mamma bæsje i fred»
– Skrevet at Malin Meekatt Birgersson.
– Utgitt av Panta Forlag, Panta gruel i 2017.
– Frua har pocketversjonen og mellom permene finnes 332 lettleste sider med en litt uvanlig men for meg en veldig greit font å bli fort vant til.


Meekatt presiserer at hun elsker barna sine alltid,
men ikke alltid elsker mammalivet.

Jeg tror henne så inderlig gjerne mens jeg leser. He he. En av de tingene hun savner som småbarnsmor er å kunne gå på do helt aleine, med det var nok tittelen for boka klar.. Men tro ikke at dette er noen “bæsj, tiss og promp” opplegg og humor, slettes ikke. Det er ærlig…

Meekatt er kanskje en dame flere kjenner igjen fra den Svenske bloggverdenen. Hun har vært veldig artig å følge en stund. Denne boka er sammensatt av et knippe av hennes beste blogginnlegg fra mammalivet, dønn ærlig, direkte og rett frem – uten noen slags filter og det «mangler» skinnende glasur på muffinsene.

Det siste der gjør ingenting, det er faktisk helt herlig at det «mangler» for det er nettop det som er med på å gjøre boka så spenstig. Jeg kjente veldig igjen min egen talemåte og humor i et nøtteskall via denne boka. Meekatt forteller som nevnt helt uten filter om hverdagene som småbarnsmor. Korte og lengre blogginnlegg fra alle dagene. Rutinene, plutselige spørsmål som krever svar fra en passe sliten mor. Uforutsette hendelser, ting skjer jo – ca hele tiden skjer det smått og eller større ting. He he.

Dette er boka som helt sikkert kan få en del mødre – de som tenker at alt må være flekkfritt til en hver tid til å senke skuldrene noen knepp. Det er lov å slappe av litt, det er helt greit at alt ikke er timet og tilrettelagt hele, hele tiden.. jeg kan fanatisk skjønne og kjenne meg igjen i at det er ganske så herlig at det ikke er det, alltid..

Glem glasuren til muffinsene litt,
les denne herlige boka isteden 😉

Den eneste baksiden forteller:

Men det er ikke bare roser og lykke å finne i denne boken her heller. Meekatt hadde sin versjon av verdens beste mamma, og på færre dager enn vi har fingre mistet hun moren sin, før hun fødte sitt første barn. Man kan kjenne på at det var tøft, og fremdeles pipler det frem en vemodighet her og der.

 Jeg lo så godt av Meekatts første bok, såpass “digget” jeg den at jeg «jogget» avgårde for å sikre meg oppfølgeren, som kom ut tidligere i år. 

«Mamma, har du bæsjet ferdig snart?»
– Samme forfatterinne, samme forlag.
– 236 sider inneholder den. Jeg har den i innbundet format, lett å holde i, og samme fine font.
– Denne omhandler den neste perioden i barnas liv, ikke tidligere utgitt på bloggen hennes.

Denne har jeg faktisk ikke lest ferdig enda – så jeg bare nevner den for deg, du som kanskje nå kjenner litt på at den første boka kan passe som hånd i hanske – at det finnes en oppfølger til ukens bok også. Hurra..

 For min del blir nok denne lest ut i løpet av helgen..

#ikkesponset #ukensbok #bok #lese #pantaforlag #pantagruel #forlag #malinmeekattbirgersson #lamammabæsjeifred #humor #latter #herlig #fornøyelse #leseglede #mamma #barn #mammablogg #mammahardubæsjetferdigsnart #bokblogg #blogg              

Info er oppdaget, og herved delt..

Først og fremst vil jeg takke for alle fine tilbakemeldinger jeg fikk etter innlegget i går. Herlig å vite at det sitter en god del likesinnede der ute på både blogg og snap ❤ Vi er jo sjelden aleine om en tanke eller mening – og samtalene sånt kan gi er uvurderlig altså..

Jeg var altså en av dem som strevde bittelitt i går, først med å få logget inn, for så å sitte å klø meg litt i topplokket noen timer før jeg fikk publisert, og da kom det noe helt annet enn det jeg hadde tenkt meg. He he. Pussig det der 😉

«Endringer her inne ja, javel ja..»


Dette neste avsnittet gjelder først og fremst deg som blogger på denne plattformen sjøl, så for deg som kun leser blogger her inne så kan du fint scrolle over denna delen. He he. I dag har jeg snust litt rundt på den nye forsiden her inne, å gjett hva jeg fant. Litt informasjon =) Glede, ikke veit jeg hvordan de kunne samle inn «ofte stilte spørsmål» på så kort tid (ironi) så lenge de veit det, så da behøver jo ikke jeg lure – uansett – her er i alle fall det som nå ligger ute hvis du ikke allerede har funnet det =) Litt info om en del av det nye. Ikke alt har skjedd hos alle enda, men litt info om blant annet videoer som kanskje noen nå lurer på hvordan foregår fremover. Ta en kikk under om du skriver her inne, kanskje du finner svar på noe du lurer på..

«Ofte stilte spørsmål..»

Det var lite informasjon å spore om fb kommentarer. Om det kun vil gjelde de i ulike partnerprogram, eller om det på sikt vil gjelde alle, tiden vil vise – og det blir spennende. Det skjønner jeg at selve plattformen kanskje vil bli også?! Syns jeg kunne lese noe om at det kommer noen forandringer, håper de blir gode =) Sånne en kan smile av vettu. He he.

Vi er jo her inne fordi vi trives nettop her. Så håper og tror at det jo vil bli bra, alt sammen..
Det blir nok det, bra til slutt altså =)

Spennende tider er det her ute, uansett og åkkesom. Ta det med et smil 😉

Nå er det torsdag, og om alt går som det skal med teknikken og andre kosmiske greier så kommer ukens bok ut her seinere i dag! Den kommer i alle fall, det er nå helt sikkert, og jeg kan bare avsløre med en gang at ukens bok eller bøker er noen reale latterbomber.

 Så, kunne du tenkt deg å bli tipset om en morsom bok eller to – helt i tråd med min humor så kom igjen en tur litt seinere 😉

Nyt dagen så langt det går så lenge ❤

#info #endringer #forandring #blogg            

Endringer her inne ja, javel ja…

Jeg blogger, altså skriver jeg.

Sånn må det bli. Helt fritt sitert fra René Descartes utsagn om at «Jeg tenker, altså er jeg..»

Men hva når plattformens bakhoder finner ut at de etter ørten år med noenlunde samme forside, samme alt skal begynne å endre på ting?! Da blir det brått litt ugreit å blogge da. Det napper litt i grunnfundamentet her. Jeg får skrevet – men jeg får pokker meg ikke publisert, vel ikke før nå i alle fall. He he he.

Det blei så «ille» på mårran her at jeg satt ute å kikka på rimet på bakken – for publisert fikk jeg jo ikke, og jeg tenkte at «jammen, var det ikke spådd snø i dag da» du skjønner sikkert at jeg bare tuller nå?! Ironisk ment alt sammen. He he.

Men at det satte en liten krøll på min tanke over dagens innlegg, ja det er Snickers, kvikk lunsj og twist – i samme pose. Gjorde det noe…egentlig?! Nei da, så konklusjonen er jo den samme.

At bloggplattformen vår fornyer seg etter alle disse år er jo bra eller?! Nødvendig? Nei det syns jeg vel strengt tatt ikke, men det er sikkert bra. I denne über moderne tid vi lever i så er det sikkert bra å ha en moderne side utad – ser den. Men for min del hadde det ikke gjort noen forskjell om den fortsatte å skille seg ut litt blant de mer moderne. Jeg personlig syns veldig mange sider begynner å bli litt (for) like, og jeg kjenner at jeg trives veldig godt, eller i alle fall bedre med noen ulikheter.. Helt plutselig liker jeg faktisk tanken på at sider bør skille seg litt ut, så jeg kan kjenne meg igjen i hvor jeg er hen på nettet.

Mange sånne forandringer til likhet med andre syns i alle fall jeg kommer minst én generasjon for tidlig.. Mange forandringer generelt. En må tross alt ikke glemme at det finnes alle aldre her inne. Rikt mangfold av ressurser, et stort hav av dem!

Nei her er det fortsatt hvitt..

Det jeg kjenner aller mest på for meg som blogger her inne er savnet etter litt informasjon! Det har ikke velta hverken dagen eller uka mi å ikke vite, ikke noen gang endringer har skjedd her inne – for jungeltelegrafen stopper aldri, og jeg leste tidlig noen rykter om at disse tingene skulle skje, men ikke når. Så noen var jo tydeligvis verdt informasjonen, for det har stemt så langt!

Ingen info om at det i dag ville by på trøbbel å logge inn å få gjort det en ville her inne, har du fått det så beklager jeg – men jeg har ikke sett noe som helst noe sted. He he. Mener jo ikke at man trenger å vite alt, skjønner at noen kort holdes tett – men at tekniske utfordringer er venta kunne en vel fått vite litt før samme dagen, så lenge det var planlagt?! Det er noe med at en føler seg ørlite mer verdsatt for å velge akkurat denne plattformen, om en i det minste kunne fått vite når det blir teknisk krøll. Sånn funker i alle fall deler av hue mitt, sjøl om jeg evner å se andre siden av det..

Det var også nix info å finne om de faktiske endringer – igjen, jeg har ikke sett noe om det, som dette nye med fb kommentarer. Kun lest rykter.. Gjelder det kun de i typ partnerskap, eller på sikt alle som blogger her inne?! Ser ikke ut som at det har skjedd noe sånt hos meg enda i alle fall.

Og jeg vil nå bare dessverre si for dem det gjelder – at jeg kommer foreløpig ikke til å kommentere videre inne hos de som nå krever fb innlogging. Ikke fordi jeg skriver dritt, det har jeg aldri gjort. Og det er heller ikke fordi jeg er «redd» for å utlevere meg – men rett å slett fordi jeg ikke vil linke fb kontoen min videre til alt som er og finnes der ute. Jeg syns det er nok som det er, for alt kan snart linkes til fb. Så, da blir det mindre fra meg her inne da, å det syns jeg jo er veldig leit – men det er ikke verdt det å linke videre i hytt å pine, syns jeg. Jeg er en av dem som liker å holde ting litt adskilt. Så man kunne fått flere valg enn fb, kanskje en dag?!

Jeg tar det meste av dette veldig positivt.
Les alt sammen med humor og en skvett ironi er du snill..

Nå har jeg skrevet her inne i 10 år – noe som jo forteller noe om min lojalitet til denne plattformen. Men det å kunne føle seg bittelitt forberedt i alle endringene hadde ikke gitt meg «blåveis» altså. For det ga faktisk en bitteliten bakoversveis i vindværet i dag – å ikke ha fått vite noe om de tekniske utfordringene fra øvre hold, kun rykter. Å det smaker jo litt surt da, at de som blogger som jobb angivelig har visst alt, mens vi «hobbybloggere» var ikke verdt 1/3 av infoen en gang?!

Igjen, det velta ikke dagen eller uka mi på annet vis enn at jeg ikke fikk ut noen ord før nå 🙂 Men men, som en annen vis en sa en gang «this too shall pass» og i morgen er det en helt ny og fin dag, ligger an til en oppvåkning til snø..

Ha en fortsatt morsom blogger kveld ❤

#endringer #blogg            

3 meter velur og et pledd..

I går var jeg sliten, sånn ordentlig sliten så jeg følte vel nærmest at jeg hang litt rolig til drypptørk det meste av formiddagen. Søndagens strabaser tok på så det blei en rolig start for frua i brøtte..

«Da svigermor blei grundig lurt..»

Likevel hadde herr og fru en avtale litt utpå dagen, så jeg måtte både kle på meg, og dra meg ut etter to nakkehår for å komme fram…..en god halvtime for tidlig – men det var jo like bra. Bedre å komme noe for tidlig enn veldig for seint. Et typ motto gemalen prøver å leve etter, det lykkes også såfremt frua skal være med. He he, for at ikke jeg skal surre meg vekk så trives jeg best med dårlig tid når jeg skal og må noe viktig. I går var jeg et aldri så lite unikum. Må ha hatt en god dag, tross alt. He he.

For det er nå nesten bestandig litt sånn, at når jeg har fått sko og jakke på, så må jeg enten en liten tur til på do, eller så finner jeg en veldig spennende kvittering på skjenken som jeg må kikke på før jeg kommer ut døra, bare for å finne ut at jeg har glemt noe å jogger inn igjen.

Uansett. Vi hadde et ærende, vi rakk det og det gikk bra. Så bra at jeg ville en tur innom senteret for å kjøpe meg almanakk for neste år. Så bra gikk det at det er håp for et så allright 2019 at jeg føler for å dokumentere det flere steder. Ha ha.

Fin almanakk ikke sant? He he, nei jeg fant meg en lilla en (bombe) som skal få inneholde neste års eskapader. Men det er fortsatt noe med meg å pledd. Jeg er så innmari glad i dem, kan du fatte det? Ser jeg et mykt og godt pledd så stopper jeg opp å går ca tjue runder med meg sjøl i topplokket. Helt ærlig så trenger jeg jo strengt tatt ikke flere pledd, men noen ganger vinner den lille røde figuren med harpun på skulderen.

«Detta har du fortjent frue.. Detta kan du henge over….
eller…. eller rett å slett bare slenge over deg sjøl…»

Noen ganger føler også jeg at jeg «fortjener» noe, og pledd er en av de tingene som virkelig har tatt over etter sjokolade. Jeg mener, når jeg følte at jeg fortjente noe før så blei det en sjokoladeplate som det liksom var om å gjøre å få spist opp før noen så det?!… Som en usynlig deltaker under VM i hurtiggomling liksom. Så satt jeg der etterpå da, halvt misfornøyd med egen oppførsel, og i tillegg hadde jeg lyst på mer sjokkis. Hømm. Da er jo pledd bedre, sånn reint bortsett fra at man kanskje ikke trenger så mange av dem (…før det blir j** varmt..) det er en «sorg» jeg tar veldig på etterskudd kjenner jeg. Pledd er bra det..

I tillegg til pleddet kom jeg over en rasende billig rull med velur. Om den er nervøs veit jeg ikke – men jeg blei «nervøs» for å gå glipp av dette varpet. 3 meter herlig hvit velur… Ta det med ro, jeg har en plan. Som regel har jeg det altså. He he.

Du skal nok få se det til jul om du følger med meg sånn på noenlunde fast basis. Det blir helmaks – tror jeg. Mulig jeg må leke med litt saks, har tatt den frem. Lengden er helt gull, men usikker på om bredden blir for mye..

Gemalen ristet oppgitt på det nusselige hodet sitt, han så overhodet ikke det jeg så med tanke på hverken pledd eller velur, men pleddet er rundt omkring meg nå mens jeg skriver – og pakka med velur ligger klar på kjøkkenbordet. Å nei, jeg skal ikke sy duk. Her i hus er det en fast rød juleduk av typen super som ligger på hele jula. Jeg sier super da den er krøllefri, og tørker mens en tømmer oppvaskmaskina – eller mens en sitter å lurer på om en gidder å tømme den, eller venter med det sammen med en kaffekopp – så super er den.

Jeg er en kreativ sjel, så jeg har helt andre planer for veluren. I flere år har jeg prøvd å få til noe spesielt med jule bordet her i hus, men ikke kommet helt i mål med det syns jeg. Nå så jeg muligheten. Ser pakka ligge på bordet, og ved siden av den ligger saksa. Jeg skuler på den, for ja – jeg er altså en veldig kreativ sjel, men jeg er ikke god med saks. Ikke i det hele tatt faktisk. Litt snodig kanskje med tanke på de hobbyene jeg har, men sånn er det. Saks og frua er ikke en god match. Men jeg har prøvd å måle meg frem til at det kan bli nødvendig å kombinere dem. Uff. Ja ja, jeg har trua – atter en gang har jeg trua på at det skal gå bra.. Går det ikke bra vettu, så går det jo i alle fall over 😉

Hvis ikke må jeg spørre gemalen pent om å rette opp for meg… Da er det i så fall ikke min skyld at det er skeivt mener jeg. (Ironi) He he he… Teste først. Teste er nok bra..

P.S, ukens bok kommer denne uka på torsdag, for deg som venter på den. Denne uka serveres en, kanskje to latterbomber..

#shopping #pledd #velur #ide #kreativitet #hobby #blogg                   

Da svigermor blei grundig lurt..

Til tider, ja nei veldig ofte synes jeg det er moro å overraske andre. Når ting liksom har gått litt i den samme «tralten» over lengre tid, litt for lenge etter min «smak» så føler jeg for å finne på det «lille» ekstra.

Denne bursdagen var en sånn anledning. Hihi.

Vi pleier å reise «oppover» til Hedmarken en dag helt i nærheten av bursdagen hennes, eller på selve dagen når det passer. Vi avtaler dagen – å tar en hel dag sammen. Dette har vi da gjort hvert eneste år, veldig koselig alt sammen – misforstå meg rett. He he, men mor sjøl baker kakene, ordner middagen, dessert – nei, i år fant jeg en kveld ut at detta var litt vel forutsigbart blitt – ville gjøre noe ekstra for a «mor» på dagen hennes, hun som gjør så utrolig mye for alle rundt seg hele tiden ellers.

Hun skulle ikke “styre” så mye i år, samt at jeg ville ha det en liten smule moro sjøl også da. Moahahaha…

Jeg lufta ideen for gemalen, han var helt med på notene – noe moro skulle vi da greie å få til. Allierte meg så med en av hennes nærmeste naboer – om det var liv laga å få til noe «haraball» å ja – med ett var det hele i gang.

Vi fortalte svigermor på telefonen at vi dessverre ikke kunne komme på selve dagen hennes – i går, grunnet ny turnus for gemalen så ville den nye starte med arbeidssøndag, æsj altså – men vi skulle da komme en dag så fort det kunne gå an. Null problem det. Bursdag skulle det jo bli… 

Sammen med naboen hennes planla vi i det skjulte hele dagen til punkt og prikke via meldinger. En tanke om en 3-4 ballonger blei til en hel haug. All ære til nabodamen for å ha blåst opp nær hundre ballonger på rundt en kveld. Håper leppene er myke å fine igjen nå.. Du er gull ❤

Ikke lenge etter var dagen i helhet planlagt, mens mor sjøl trodde hun skulle få en veldig stille og rolig dag. Hun hadde jo bakt, tre store kaker hadde hun laget, den ene frøys hun ned med en gang vi sa at vi ikke kunne komme. Kjente det stakk litt i hjertet akkurat da, men visste jo at det ikke ville bli sånn – heldigvis. De bor tett disse naboene. Typ rekkehus med to og to enheter ved siden av hverandre på rekker. Så tidsnok fikk vi av naboen greie på at hun hadde bedt inn noen naboer til kaffe og kaker klokka 16. Vi skulle jo dukke opp lenge før – så den var grei den. He he.

Jeg fortalte svigermor, at hvis jeg fikk det til så skulle en kar som bor i nærheten av henne komme innom her å ta med seg en pakke til henne på dagen. Han var ikke videre kjent så fikk se om det lot seg gjøre?! «Dum» / utspekulert som jeg er da så satte jeg på lapper med navnet hennes på, og halve adressen samt en dååårlig beskrivelse av veien. Så i hodet mitt gikk det så dårlig at pakka blei feillevert til naboens dør. He he he. Naboen ville se pakka – som også var helt «rævva» pakka inn – så detta ville ikke naboen bære over til henne, måtte nok hente den sjøl.

Jeg tok to papirposer å revnet to av kortsidene. Så satte jeg pakkene midt i mellom revnene å teipa fast sidene, sa du umulig å bære?! Hi hi hi. Det var og er meninga. Damen skulle ikke få noen som helst mulighet til å komme med forslag. Hun skulle komme å hente den. He he.

Mat hadde vi også tenkt på, du veit – en kommer ikke ubedt til den generasjonen uten å tenke på mat. Hvis ikke vi gjorde det så ville vel damen fått fnatt. He he. Så mutter snekra sammen en gryterett til hele haugen med mennesker som det ville bli. Kasserollen blei plassert på gulvet i bilen med snøre over og rundt hankene og lokket.

Vi reiste i god tid, planen var å være der oppe rundt klokka 13, å det gikk som smurt. Sendte melding til naboen når vi tok av E6, så tuslet hun bort til naboen med et lite glass med noe godt i. Fikk henne til å ordne både med kaffe og sette fram kake å gode greier – mens vi lekte «fjellklatrere» nede hos henne. Mens naboen var der måtte vi prøve å lure oss usett inn til mannen hennes ved å klatre opp skråningen på nedsiden – men alt gikk så fint atte. He he.

Satte oss godt til rette i sofaen der sammen med en tredje nabo.
Så ringte mannen til kona si.

Fortalte at det hadde kommet en pakke til svigermor der?! Å den så litt utrygg ut å fløtte på altså – om ikke hun kunne hente den sjøl? Null problem det visstnok. Svigermor spratt opp og sammen durte de sammen tilbake til naboen. Der vi satt å venta.

Den kommende delen av dette her skulle bli litt mer utbrodert – men underveis ble vi nødt til å endre litt på planene – men det ble moro uansett dette her, bare å lese videre. He he.

Mutter og jeg hadde for anledningen forresten hårbøyler med kuler, stjerner og glitter på også. Er det fest så er det jo fest.

Når jeg sa at alt ikke gikk helt som planlagt så var planen at vi skulle stå i gangen med flere, så hun skulle bare se pakka på stua å tenke at svigerdattera var helt «håpløs» ut i fra innpakning og merkelapper – men i all viraken så blei det ikke helt sånn.. Men ordentlig moro blei det «læll»

Naboen kom inn døra først med svigermor etter. Jeg så at hun kikka på pakka, så på mannen i huset før blikket sveipet over resten av gjengen.

Minna meg litt om en abbor på land et øyeblikk.
Hun så oss alle, men så liksom ingen likevel. He he he.

Vi satt jo der, vi satt der. Javisst satt vi der. Hun blei akkurat så overraska som vi håpa. Dæven det var moro. Så fikk hun hele klasen med ballonger i hendene og et stort hurra. He he he.

Detta var ordentlig moro, å se noen lyse opp på den måten er helt ubetalelig altså. Har du ikke prøvd å overraske noen på den måten – så prøv, det er så innmari verdt det.

Vi pakket sammen å ruslet nesten alle sammen over til svigermor. Den siste var ikke i form så hun gikk hjem til seg. Vi venta akkurat så lenge som det føltes naturlig før vi avslørte at jo – vi hadde med middag også. He he he. Rakk ikke å ta bilde av det, men jeg pakket risen inn i en sånn papirpose fra apoteket å satte øverst på pakkehaugen, hun skjønte ikke det der med en gang – pussig altså.. He he.

Jeg var litt for opptatt med å flire når svigermor pakket opp gavene fra oss. Fra mutter fikk hun først en stor flaske 7 up med en strullpinne klistra på. I alle dager liksom. Brus?! Når hun begynte på våre pakker så hadde svigerdattera gjort seg ordentlig flid vettu. To pappesker med innpakkede pakker oppi.

I den første måtte hun krangle opp en pose tortilla chips, så en potteplante?! «Vakuumpakka» fersk Mynte?! Jøsses. Så en pakke med 6 lunsjbiter i. Kjære veeeeene, for et surr. He he he. Den siste pakka lo jeg mest av. Ei flaske mojito var først pakka inn i tørkerull, så avis – så støttet opp med en vedkubbe på hver side. Så masse papir og teip. Med all den raslinga ville hu ikke høre at det skvulpet, og ikke skjønne hva det var.

Sånt bare digger jeg altså. Spenninga rundt hva det kan være. Herlig.

Når alt var pakket opp satt hun der å lurte. Prøv å sett det sammen da vel kvitra jeg. Brus, mynte og mojito = drink. Tortillachips og lunsjbiter gjør alt sammen til en helaften. He he he. Om jeg ville satt det sammen sånn er jeg usikker på men, liker hun det så er det bare å kose seg. Hun er jammen gammel nok til å kose seg med hva hun vil. He he.

Klokka 16 kom den siste naboen hun hadde bedt, de andre satt jo der fra før av så. He he he. Det ble en utrolig koselig dag – for oss alle sammen. Kaker, kaffe, middag og masse masse latter. Tusen tusen takk for en herlig dag ❤

Vi fikk det til. Hurra…

…Jeg sovna før Tangen på returen…

#bursdag #surpriseparty #overraskelse #humor #moro #kos #hygge #fest #blogg             

Julemesse på Jevnaker..

Det er den tiden igjen, tiden for julemarked og messer. Det er så herlig synes jeg. Ta en tur på markedene i nærheten å se hva menneskene noenlunde lokalt pusler med resten av året.

Forrige helg gikk jeg glipp av det første markedet som var her på Jevnaker – men ikke det andre..

Denne helgen er det julemesse på «Bøndernes Hus» på Jevnaker.
Arrangert av Jevnaker Frivilligsentral er dørene åpne fra 11-15, i dag! Weeee..

«Julemarked på Bøndernes Hus, Jevnaker..»

Markedet er veldig fint og variert i år synes jeg. Du finner blant annet min hobby, å lage kort / scrappe produkter der i år. Det var veldig inspirerende å se hva disse har fått til i høst =)

I tillegg finner du blant annet variert strikking, hardangersøm, treprodukter og håndlagede kniver, decopage, quilting, sminke / skjønnhetsprodukter, skjerf og smykker. Med mer, jeg har helt sikkert glemt noe som fortjente å bli nevnt.

Frua kunne nok tatt med seg veldig mye av dette hjem, det var som nevnt veldig mye fint i år – men landet på to ting jeg føler vil gagne meg mest i løpet av vinteren.

Et par lange strikkasokker. Se så lange legger da, herlig. Ikke bare er de lange, men det er strikket i et veldig mykt garn – kjente beina mine gleda seg maks bare ved å se disse ligge på bordet. Damen har mange par igjen i ulike varme farger, bor du for langt unna så kanskje det blei til inspirasjon isteden?

Ideen er jo halve produktet,
når det kommer til kreativitet.

Jeg fant et par votter også jeg, fingerløse votter – til utendørs blogging sammen med morgenkaffen igjennom vinteren, naturligvis. Blir fort kald på knokene når en liker å sitte ute. Ikke med disse, testa dem i går kveld og kan si at de funker..

Denne damen har også mange par igjen, samt andre varianter votter, skyttervotter, kjærlighetsvottene og en del annet. Igjen kanskje til inspirasjon for den som bort for langt unna til å ta turen.

Markedet er kort fortalt noen bittesmå øyeblikk før Hadeland Glassverk om en kommer nordfra, og før Jevnaker Kirke om en kommer sørfra.

Hadeland Glassverk er forresten også åpent i dag, om det kunne friste – og er mulig å ta turen for å eventuelt kombinere disse to en herlig søndag. Julen er godt i gang der også om dagen =)

For å prøve å plassere den store, flotte og ruvende Jevnaker kirke på kartet, så blir det før E16 merket lenger opp langs den gule linja..

Kjente at det var like greit at julemarkedet er denne helgen og ikke neste. Neste helg har frua noen pærer å sjekke, og antakeligvis kjøpe. For godt til å være sant om alle pærene i julestjerner og adventsstaker funker eller?! He he…

Det nærmer seg nå. Nærmer seg advent og adventstid…

#ikkesponset #jul #julemarked #jevnaker #hadeland #hadelandglassverk #jevnakerfrivilligsentral #blogg               

Helene sjekker inn..

Av alt som går på tittekassa så vil jeg varmt anbefale en dokumentarserie, helt usponset og rett fra hjerterota.

Den dama, Helene er bare gull, ja jeg sier det rett ut som jeg mener det. Et mer ekte og medmenneskelig menneske på tv skal jeg leite veldig veldig lenge etter å finne maken til.. Jeg har til nå ikke funnet noen som kan måle seg et snev etter min smak i denne kategorien tv profiler.

Jeg har sett hver eneste episode hittil, flere av dem har jeg sett gjentatte ganger via nett tv. Sett igjen noen denne uka, derfor kommer anbefalinga nå, en sein lørdagskveld.

Jeg kjenner meg så igjen i Helene på tv. Kjenner at vi er veldig like på en god del områder av de som vises. Blant annet er hun medmenneskelig, med både empa og sympati. Hun er uredd i sine spørsmål rettet mot personer og fagfolk, uredd i å tråkke i myrlendte og helt ukjente områder, uredd for å kjenne på ting.

Mens jeg kjenner på likhetene til meg sjøl, så kjenner jeg og på at jeg i tillegg er den «avvæpnende» som hun kaller det. Den som liker og evner å ta de aller aller fleste utfordringer med galgenhumor, ironi – ja spre rundt meg med humor generelt.

Jeg kjenner på viktigheten av det Helene gjør. Ved å tilbringe 5 dager på ulike institusjoner, prate med både de som er der og de som jobber der – det kan gi og gir mye til dem. Spørsmål for ledelsene å tenke over sett utenfra, konstruktive tanker for de som står i tingene – men også meg som ser på. Jeg også får et innblikk i hvordan ting kan være. Å si at jeg skjønner fullt ut er å ryke strikken, men jeg får i alle fall en sjans til å kunne tenke, reflektere litt og med det kunne tenke litt over hvordan det kan være å stå midt i de ulike tematikkene. Jeg har stått fjellstøtt i mine ting, mens disse jeg har sett hittil har stått i helt andre ting.

Livet og dets mange skyggesider, men også gledene de har gitt.
For noen har disse tingene vært en oppvekker.

En ny sesong er i gang, og jeg håper denne programserien vil vare en hel evighet å litt til. Jeg håper å kunne få «være med» å føle litt på enda mer av scenarioer som utspiller seg der ute. Kunne nok kommet med ulike ønsker til steder hun kunne reist også. Livet kan og består av så mangt. Nei skulle en kunne velge en serie å være med i, og eller rundt så ville jeg valgt denne – og akkurat denne herlige dama..

Jeg digger denne dokumentarserien, rett å slett..

Til info: “Helene sjekker inn” går på NRK1.
Episodene ligger heldigvis også ute på nrk nett så en kan se seg opp, eller se igjen =)

Følger du med på Helene når hun sjekker inn?

#ikkesponset #tvdokumentar #nrk #nrkhelene #helenesandvig #forståelse #empati #sympati #følelser #livet           

Frua skal være den eneste mus i hus..

Med unntak av kosebamser, de teller ikke. Hehe.

Joo du, nå har jeg noen dager å dele litt fra hjertet, det begynte sånn ca samtidig med kulda. He he.

Gemalen jobber netter denna uka, og det er den uka i måneden som jeg normalt sett leser flest bøker sånn sammenhengende – men ikke denne uka nei. Denne uka er det en pelsdott eller tusen som har tatt min oppmerksomhet til det hinsides – så langt har det gått at vi har måttet reparere litt lattermildt etter meg. Jepp, jeg blei «vill» He he.

La meg fortelle bittelitt..

Mandag kveld litt etter at gemalen reiste så slang jeg meg på sofaen med en herlig bok, aaaah – nå skulle jeg vel kose meg med boka mi…. Tulla et mykt og godt pledd rundt meg og åpna boka på den siden jeg avslutta sist å trakk pusten. Sånn ca 3 linjer seinere hørte jeg «krasj krasj..» hva var det?

Hmm. Nei, det var visst ikke noe, nesa ned i boka igjen. «Krasj krasj…tumle tumle, skviiisj skrasj krasj..» Ååååneeeeeei…. Letta baken opp fra sofaen å tøfla ut på kjøkkenet. Sto lenge å glante opp i taket, hva jeg innbilte meg at jeg skulle få se der oppe i takessen veit jeg ikke helt, men jeg sto nå der å kikka apatisk opp i det hvite taket en god stund.

«Krasj krasj..» derr, å joda… Henta meg en stol, klatra opp å slo i taket. Sånn, stille. I nøyaktig 2 minutter. Rådyra var både ville og gode, hva skulle nå jeg kunne gjøre med detta?

Jeg nevnte vel nooooe om at «hobbyhula» var ferdig tidligere i høst, musesperre for ettermontering er PÅ, vi har ikke loft. Andre etasjen er potta tett… I hule heite da.. MUS, mellom takessen og isolasjonen, der driver den å koser seg som bare det – mens jeg kjenner at jeg blir kald fra hårfestet og ned til korsryggen. Den natta sov jeg ikke sånn veldig godt. Jeg blir litt smårar av sånne krafselyder når jeg vil sove jeg, sikkert helt tullete men….. He he, det verste var jo at jeg så for meg den musa som satt å gynga på en stor knirkete potet i julesangen. He he.

Tirsdagen kom, og når gemalen var på beina så holdt musa fred, å jada – det er jo helt typisk det. Han skulle vel ikke få høre han som muligens hadde kunnet komme opp med en ide til løsning. Dagen gikk, kvelden kom å gemalen reiste på nattevakt. Han var ikke før ute av gårdsplassen før jeg hørte nest siste verset av «musevisa» mellom øra mine å jeg kjente irritasjonen lure på meg.

Jeg trakk pusten å holdt den lenge, jeg holdt ut til rundt 02 på natta, da var frua spinnvill – litt smårar og ikke minst sprø av å slå i taket, fyke opp og ned trappa for å dundre i gulvet. Ja jeg blir litt sånn smårar av sånne lyder når jeg i utgangspunktet skal og vil ha det rolig. Det morsomme er jo at jeg innerst inne veit at ingenting av det funker – rein desperasjon etter fred å ro var det jeg panisk prøvde å oppnå, om enn for ei lita stund. Men det er nå sånn da tenker jeg ironisk, at den eneste musa som skal bråke i detta huset – det er meg. He he he. Men det hjalp jo ikke å leke «tullbukk» naturligvis ikke. Musa lå sikkert paddeflat der oppe å flira av meg.

Til slutt så gikk sikringen, min sikring. Tror det var det som skjedde – for jeg blei så fryktelig lei til slutt å fant papp emballasjen til bursdagsgaven min (glass media mat) å klaska hjørnet på den i taket på kjøkkenet. Det var det jeg skulle, å det var det jeg trodde at jeg gjorde. Men det skulle jeg vel ikke ha gjort…

Jeg traff kanten på dekselet til et sånt opplegg for taklampe, vi har noen sånne rundt omkring. Kontakter i tak – de fleste er ikke i bruk – men jeg traff naturligvis. Koppen føyk rundt øra på meg å landa med en irriterende snurrelyd på klikk klakk gulvet. Like etter hørte jeg et pling da kroken og festene kom etter. Sørenklyyyype. Ikke nok med å irritere meg gulgrønn over musa, men nå hadde jeg herpetisert i kåken også. Oooofffff.

Plukket opp delene, fant en stol – klatra opp for å sette dekselet på plass igjen. Men det gikk jo selvfølgelig ikke, to av festene var jo knekt av. Jeg måtte ringe gemalen å det lød omtrent som detta her:

– Fliring…
«Ler du, å er det du har gjort nå a?»

– Ja nei det, du veit den musa vettu – den der oppe, jeg blei litt lei den jeg. Så jeg tok ei papp plate å klaska i taket.
«Du gjorde hvafforno?.. Jaha, ja å så da…»
– Du veit den kontakt kopp, dingsen i taket på kjøkkenet…?!
«Jaaaaaa..»
– Åssen fester en no sånt a?
«Hæ? Fester? Kremt.. Den sitt da fell der den a ve»
– Ikke akkurat nå da serru. Musa leika at den hoppa trampoline på den, å jeg skulle ta tida på hvor mange hopp den greide i minuttet – så den koppen datt ned litt..
«Datt ned?..»

Kort fortalt videre så kunne jeg se mellom isolasjonen og takessen når den koppen ikke var på plass. Siden det var og er tumleplassen for musa akkurat nå. Hovedbasen liksom – så måtte den på plass igjen. Ikke fader om jeg ville ha den musa inn å ned på kjøkkenet.

Så jeg leita etter teip. Gaffa fant jeg jo selvsagt ikke, det er jo for godt til å være sant å finne noe som funker – men pakketeip måtte bare funke det, bare jeg fikk på nok….

Musa hørte jeg ikke mer til den natta, kanskje jeg skremte den i svime?! He he.

«Vart du irritert i natt du el?!» Gemalen gliste til meg onsdagen når han sto opp.

Han fikk jo selvfølgelig festa den koppen i de to av fire festene han, kjente at det stakk litt i «fikse sjøl» genet mitt, men koppen var full av teip. Teipen gikk av taket, men ikke på plastikken – så ny kopp blei nødvendig, like mye siden to av festene knakk. Gemalen ringte elektrikeren – å denne ville gledelig komme å se på kasus dagen etter, i går. Hadde et lite og foreløpig glemt ærend hos oss fra før så..

Kvelden kom og musa holdt på med sitt, jeg dunka i gulvet fra «hobbyhula» og til slutt kjentes det mer eller mindre ut som en konkurranse over hvem som gadd lengst.. 

I går kom elektrikeren med noen deksler som var glemt etter siste besøket – samt en ny kopp. Dem fortjener en helt gratis og fin reklame for uuutsøkt service på alle mulige måter.

Men musa var jo der oppe enda den, og da kvelden kom hørtes det ut som det var organisering til «black friday» supersalg av ost der oppe. Det krafset i gulvet i «hobbyhula» OG fløy over hodet mitt i taket i “hobbyhula” også. Da slokte jeg alt av lys å gikk ned. Detta orka jeg bare ikke høre noe mer på.

Heldigvis kommer ikke musa inn i selve huset. Den har som sakt kommet seg inn mellom isolasjonen og sponplata før takessen, men siden alt nå skulle være potta tett da så, he he he. Vi har ingen steder å sette opp felle akkurat nå… Dette har blitt en utfordring som jeg kjenner at jeg vil på ferie for å finne ut mer av. Jeg bør sendes vekk allerede tirsdag som var, he he.

Det blir vel til at vi må lage oss ei luke fra «hobbyhula» mi, skjære i den fine panelen å lage tett luke for feller. Får jo ikke gjort så mye med detta nå, med å ettermontere musesperre i høst så trodde vi jo at det skulle være tett. Du skjønner, vi fikk aldri beskjed om at musesperre på nybygg i dag er et av tusen mulige tilleggsvalg. Det tok vi faktisk som spikra at nye hus i dag bygges med musesperre. Note to self, det gjør de altså ikke…

Garasjen har musesperre da, om noen lurte… Lurer på om det er plass til senga mi utti der til detta er over?! Hmm (ironi)

Det morsomme er, at jeg har ikke hørt musa siden i går kveld. Gårskvelden var foreløpig siste vers av kvadet, men kvelden er fortsatt ung, og det er fortsatt veldig kaldt ute – så vi må uansett finne på noe, noe lurt…

#mus #gnager #hus #blogg          

Thanksgiving 2018..

I dag er jeg takknemlig.. Jeg var takknemlig i går også jeg – men i kveld var kvelden. Tente et lys eller hømm, 8 – og lot «humla» suse oppe i «hobbyhula»

Refleksjoner raste inn i topplokket mitt, takknemlighet over stort og smått…

Jeg har ingen avling å være takknemlig for i år heller, men en hel del annet som sikkert veier opp for den åkeren jeg ikke har. He he. Thanksgiving er en tradisjon som vel først og fremst startet ved å takke for en høvelig avling om høsten for mange år siden – avling som ga grunnlaget for mat og noen kroner, om jeg ikke husker dette her helt feil.. Jeg har som nevnt ingen avling å takke for – men mye annet.. Blant annet…

❤ Jeg er takknemlig for gemalen min. Hver dag, med unntak av noen usle sekunder hvor jeg ser at han har klemt midt på kaviartuben (ironi) takknemlig for oss og han. Han som i dag ikke fikk sove et sekund på ettermiddagen grunnet fruas eskapader de siste to dagene. Noe jeg holder på å skrive mer om i et innlegg for seg sjøl.

❤ Jeg er takknemlig for mutter og øvrig familie uten dem hadde jeg muligens ikke vært den «lille» artige «skruen» jeg blir ansett for å være. Som oftest positivt «skrudd» he he.

❤ Takknemlig for hjemmet vårt, at det er mat i skuffer og skap – minst kaviar si. Takknemlig for alle mulighetene vi har innendørs og i varmen, hver eneste dag.

❤ Takknemlig for kattene som jogger rundt husene her på kveldstid og netter nå, for å holde husene noenlunde musfritt – vel, for å lette litt mer på sløret over et innlegg som kommer så er jeg vel ikke heeeelt fornøyd med nabokattenes innsats de to siste dagene. He he he…

❤ Takknemlig for venner og vedvarende bloggvenner, jepp – jeg er takknemlig for deg, som kan like å lese om alt jeg liker å holde på med. Takknemlig for bekjentskaper bloggen har gitt og gir. Uten bloggen hadde jeg neppe blitt kjent med akkurat deg.

Takknemlighet kjenner jeg på hver dag sjøl om det ikke er de største tingene å nevne hele tida.. I dag / går var det «Thanksgiving» og det er noe jeg og min Amerikanske slekt liker.

Tenk da, en helt egen dag å være masse takknemlig
– jammen har vi litt å tenker over sånn generelt når det kommer til dette her.

Er du takknemlig for noe inni deg i kveld / natt?

#thanksgiving #takknemlig #takknemlighet #blogg