Mer tiddelibom…

Kort fortalt om overskriften, det har snødd, det snør – og det er meldt mer snø. «Tiddelibom å huttamegtuuuu» å sånn…. Vi klager ikke, bevares. Er nok flere steder som har fått en god del mer enn oss altså.

Vi satte vel tommestokken ned i litt over halvmeteren totalt det siste døgnet, mens andre steder har det jo kommet en god del mer. Typ innesnødd mer – men uansett og åkkesom mengder så kunne vi nok ha ønska oss vinteren bittelitt mer spredt 😉

 

Jernbanefrua hadde ønsket seg mindre snø.

Et bilde tatt både før og etter måking. He he..

 

Hadde liksom ikke gjort noe om snøen kunne kommet litt oftere, heller det enn veldig mye på en gang. Trenger jo ikke alt på et par dager liksom. Hehe, trenger strengt tatt ikke noe snø her hjemme i det hele tatt vi her. Hadde vi kunnet velge så hadde jeg nok heller sett at snøen holdt seg oppe i fjellet så vi hadde valget. Ha ha, men jeg sier i år som i fjor – detta får vi heldigvis ikke gjort noe som helst med noen av oss, det er “bare” å ta i mot snøen, måke mens vi forsøker oss på noen smil.

I dag er vi sånn noenlunde i rute igjen her i brøtte. Etter en veldig rolig langhelg er gemalen tilbake på jobb, så da får jeg kanskje lest litt igjen denne uka som gemalen jobber sisteturer?! Ble ikke mye så mye ro rundt meg som jeg kanskje hadde trodd – til å få lest, det ble rett å slett kjedelig ei lita stund her. I tillegg slo det ene kneet seg helt vrangt et par dager, så jeg var litt «utafor» sjøl også.

I dag er det heldigvis litt bedre, sikkert snødyttinga sin skyld. Ja jeg dro på meg støvler og votter å halta rundt ute på gårdsplassen her i går kveld. Jeg veit jo at det ikke er farlig å prøve, det er “bare” veldig vondt. Greier uansett ikke sitte inne å se på at gemalen dytter på snø alene, ikke så lenge jeg greier å stå på beina, men at jeg kjenner på det i dag – ja det gjør jeg… Nå har vi snøfreser da, gemalen som bruker den mest da jeg er ganske sikker på at jeg burde øve med den på plenen om sommeren, før jeg risikerer å spyle ned halve huset med snø 😉 Ironi altså. He he..

Nei, han freser, mens jeg skuffer hit å dit. Liker å tenke at det er litt trim i det også – om jeg ikke stresser med det. Jaja, sånn er det bare, uansett smaker god samvittighet veldig godt, og jeg får dårlig samvittighet av å ikke prøve.. Sånn funker (ikke) jeg. He he..

 

Herlig å komme inn igjen fra snøvær
å tenne opp litt lys i lyktene da..

 

Jernbanefrua tenner lys i lykter.

 

Så, framover i dag skal jeg lese videre i boka mi. Gemalen er nok ikke hjemme igjen før nærmere midnatt, så her blir det nok noen herlige dager i bøkenes verden..

 

Lag deg en så fin mandag som mulig
du også, med eller uten snø 😉

 

Jernbanefrua.blogg.no

Vinter, kulde, snø, smerte, sammensurium en søndag..

 

Så er det søndag igjen. De går fort disse ukene, alt en kan gjøre er å “holde” fast å henge med.. Snart er det februar, vipps så er det påske.. Huheiida er det vel vår også?! Jeg håper. Lengter en smule til våren nå altså, kroppen er mildt sakt lei av kulde og varierende vintervær. Det sliter, det smerter – men det må jo bare gå sin gang…

Gemalen er fortatt ute av form, det ble en bitteliten handletur i går, fange inn noen nødvendigheter – men etter det blei det rimelig ensomt for frua. Hadde faktisk ikke trodd at det skulle bli sååå stille rundt meg.. 

 

Jernbanefruas dompaper

 

Så stille ble det at jeg begynte å pusle litt hjemme jeg da. Tusle rundt i huset, flytte på duker og pyntegjenstander. Gjøre det litt “nytt” å fint. Fant frem vår tulipanene i latex å lagde oss bittelitt vår innendørs her å der.. Jeg kjedet meg, enda jeg har så mye koselig jeg kunne gjort så er jeg ikke vant til at gemalen finner dyne å pledd – det blei stille… Det blei kjedelig… Pussig det der.. Så,  midt i mitt pusleri og dandering for å få det litt vårlig her inne, så “satt det”  i ene beinet, smerten skreik til fra hofta å til en “knute” rundt omkring kneskåla. Sukk.. Ikke stort annet å gjøre enn å humre litt tragikomisk rundt det, å finne sofaen å stable opp puter. Hater jo når sånt skjer uten forvarsel, uten noe som helst.. Men hvordan i heite hule kan jeg forklare hvorfor og hvordan, når jeg ikke helt skjønner det sjøl?!

Alt jeg veit er at sånn er det, ting skjer når jeg minst venter det. Slitsomt, men jeg smiler likevel. I dag i alle fall 🙂 Kan ikke la meg sjøl kjenne for lenge på den kjedelige siden av det. Sjelden jeg skriver noe om sånt her inne, for det høres jo antakeligvis helt latterlig ut for noen også, jeg kan jo skjønne det. Ikke enkelt å forklare alt som er..

Vi mennesker liker jo som regel å ha en forklaring på ting, og de fleste av oss liker også å ha en forklaring å gi… Men revmatisme er ikke så innmari forklarende bestandig det altså, overhodet ikke.. Så vet du det om du kjenner noen med individuelle variasjoner av det, noe veldig mange nok gjør..

 

Jernbanefrua gjør det koselig

 

I dag er det håndballgutta sin dag, først er det bronsefinale, så finale. Frua skal nok se begge kampene, gemalen skal nok hvert fall se finalen han også. Ute snør og blåser det som bare “rakkeren” fått dytta unna det meste, men mer kommer jo, hele tida i dag.. Sånn er det..

Veit at det er vinter, veit også at det snør om vinteren, he he. Alt sammen er jo veldig normalt, men jeg har lov å si at jeg er lei, for alt det varierende været påvirker meg. Høres kanskje pussig ut for den som “slipper” å kjenne på slikt, men jeg vet at jeg overhodet ikke er aleine om dette heller. Mer vondt, mer “gnag” jeg lengter mye mer til vår og varme akkurat disse dagene med mye vær..

Den kommer jo, må “bare” hamstre opp litt tålmodighet fra et eller annet sted imens. På tide å finne noe lystbetont før håndballkampene. Jeg finner boka mi litt jeg. He he, du skal nok snart få lese litt om den, om du vil…

 

Gjør du noe gøy i dag?
Kos deg så godt du kan uansett..

 

Jernbanefrua.blogg.no

Varierende uke, og spørsmålsrunde..

 

Nå er vi jo allerede i slutten av den neste uka, men det er vel aldri feil å kikke seg litt tilbake – på moroa som var.

Gemalen jobbet netter forrige uke, så når lørdagen kom var energibutten tom. Med det blei det naturlig nok en veldig rolig lørdag, litt god mat og en herlig film utpå kvelden. Vi så på den siste filmen fra «Flåklypa» en artig historie rundt en måneferd…

Fler enn meg som i all overskuelig framtid kommer til å kalle månen for «nattlampa» etter å ha sett den filmen? Vi her i brøtte digger Aukrusts verden og “Flåklypa” noe som i grunn syns godt i hjemmet vårt også..

Søndagen startet også en smule rolig, da gemalen allerede da mest sannsynlig begynte å «samle opp» til en «heidundranes» runde mannesyke, influensa. Det er neimen ikke ofte den gemalen tråkker ut av formen, eller finner en dårligere pass-form (ha ha, tørt) men når det skjer da, så skjer det visst til gagns. Nå har mannesyken fått inn en fulltreffer, og frua har med det fått flere «oppgaver» i heimen. Trøste, trøste å alt det der 😉

Uansett, søndag som gikk var vi bedt bort til et hyggelig lag hos noen veldig koselige naboer. Ikke nærmeste naboer riktignok, de holder til litt lengre inn på feltet her – men vi gledet oss veldig til å tusle dit, skravle, le og nyte både ost og kjeks. Helt ærlig må jeg si at jeg aldri hadde blitt bedt bort på ost og kjeks før, kan ikke huske at jeg har spist det tidligere en gang – men wow, noe så undervurdert – så utrolig godt det var! Jeg liker jo ost, liker kjeks også jeg, men sammen hadde jeg liksom ikke fått det for meg å få testa før, ja – jeg henger nok etter på det der, ser den.. He he..

Er du (også) en av dem som ikke har testa det før – så er det vel verdt å prøve altså. Kjempegodt.. Ganske jevnt med taco faktisk, når jeg prøvde favoritt osten min (brie) namm..

 

Jernbanefrua på besøk.

 

Veldig koselig å stå ved inngangspartiet til naboen syns jeg. Tente fakler og lykt i vinterkulde og snø. Kjempekoselig var det, og det ble da jammen sent på oss også den kvelden. Det var da kanskje ikke helt innafor med en mandag på veien, sånn mens formen til gemalen fortsatt var litt på nedtur, men vi reiste til “o-store utland” litt utpå dagen, så med det ble det en del senere enn normalen hjem igjen – men det var godt å komme seg ut. Det er jo nesten alltid koselig det. Bare å se noe annet, smile til en ukjent å få fylt opp skuffer og skap.

Tirsdag, onsdag og torsdag forduftet med og i diverse oppgaver, borte som ved et lite knips – å igjen ser vi fredagens brede glis. Vel, jeg i alle fall. Gemalen ligger nedpakket under pledd og med tørkerullen mellom nevene som en typ bamse. Sjeleglad for at jeg fortsatt er på beina – sjøl om jeg så smått begynner å bli en smule sjalu på tørkerullen altså 😉 He he he.

Nei denne helgen tror jeg kommer til å bli litt over middels rolig, på grensa til kjedelig for en av oss kanskje?! Ikke for meg nei, postmannen hadde med to nye bøker til meg i går som skal leses, så for min del blir det nok en helt grei helg, men han jeg deler postkasse med tror jeg kommer til å telle seg ferdig med takess plater og mønster i tapeten rimelig fort, ja om han holder seg våken såpass lenge i slengen da?! Gjenstår å se.. Kanskje burde jeg si – Fortsettelse følger?! He he..

 

jernbanebrua kjører spørsmålsrunde

 

Jeg har allerede noen spørsmål på vent, og nå er det jammen lenge siden jeg startet en spørsmålsrunde, så med det er er den nå i gang.

Lurer du på noe så er det “bare” å kommentere under dette innlegget. Jeg svarer på (nesten) alt 😀 Svarer på runden neste fredag…

 

Jernbanefrua.blogg.no

Mannesyke. Godt frua fikk påfyll..

 

…av bøker.
Jeg risikerer altså ikke å bli «ensom»
eller kjede meg, 
med det aller første
😉

 

Det er torsdag, langdag – og det ble helt “plutselig” åpnet en “dør” for en lesedag for frua i brøtte. Snille postmannen kom helt inn på gårdsplassen med noen godbiter til meg. Hurra for det, men enda tidligere i dag fikk jeg hjem igjen en syk gemal.

Mannesyk” mann. Influensaen begynner å få et godt tak nå ser det ut som, og det er vel sånn «sirkus» 10 år siden sist det slo til, så mens han fant en tørkerull å dele senga si med – så var det jo veldig fint at postmannen kom med noen perler for meg å lese.

Om jeg virkelig får lest noe utover kvelden da – det gjenstår å se. He he, ikke «bare bare» å være pjusk eller si.. Ikke minst er det både uvant å kjedelig 😉 Ikke vant med å ha en pjusk mann rundt meg jeg heller, men det går seg vel til det her også.. “We can do this” he he..

 

Jernbanefrua har fått bok 1 og 2 av Aftenstjernen i posten.

 

Bok 1 og 2 til frua følge slo 😀

Nå har jeg jo som mange allerede nå vet lest den første boken, kanskje har du sett eller lagt merke til hva jeg mener om og rundt den, men for eventuelt nye lesere:

Fruas omtale av Aftenstjernen..

Frua på boklanseringsfest for Aftenstjernen i Bergen..

 

Men, postmannen hadde med seg en bok til han. Den første boken i en serie som kommer ut i butikkene i februar. Sagaen om Emilie..

 

Jernbanefrua har fått første bok av Sagaen om Emilie.

 

Den blir litt spennende å lese, ikke minst fordi den er skrevet under et pseudonym, altså under et fiktivt navn.

På samme måte som at Kjell Kaare Hallbing skrev bøkene om Morgan Kane under pseudonymet Louis Masterson. Eller andre bøker under pseudonymene Ward Cameron, Lee Morgan og Leo Manning for den del..

Forskjellen er jo at vi vet at det var Kjell Kaare Hallbing som skrev under de pseudonymene. Anne-Lill Vestgård er det ingen som foreløpig vet hvem er (?!)  Vil tro at Bladkompaniet vet det, men ingen andre, og det synes jeg “bare” er rart! Vet ikke om mange serieromaner som ikke likes og leses av flere, så hvorfor ikke stå frem å ta i mot gode ord, vil jo nesten garantert kunne si, før jeg har lest den sjøl – at noen vil uansett like den..

Jeg skjønner jo naturligvis at det er en grunn, det er alltid en grunn til alt, men liker jeg boka så skulle jeg jo ønske at jeg kunne gi ros til den rette, den ekte – ja om du skjønner hva jeg mener med uttrykksmåten..

 

Frua skal altså lese i kveld, så langt jeg får ro rundt meg til å bla om til neste side i alle fall. Det hostes, nyses og hutres rundt meg her.. Jeg har fortsatt håpet om å slippe unna 😉 krysser alle “labber” for at det holder..

Flere som skal lese Aftenstjernen, eller den første boken av Sagaen om Emilie nå med det første?

 

Jernbanefrua.blogg.no

Serieromaner i gledelig fokus..

 

Det er en engasjerende ball som sakte triller, som serieroman entusiast får jeg det gledelig med meg, og deler villig av det – hva vil den kunne ende i tenker jeg nå? Kan det komme masse godt ut av dette her? For min del føler jeg at den bittelille “ballen” startet i slutten av november, med innlegget som hittil har skapt aller mest engasjement rundt Jernbanefrua. Og nå i disse dager er både sjanger og forfattere i enda mer gledelig fokus. Hurra for det..

 

Serieromaner. Fyllstoff eller glede..

 

Et innlegg jeg oppriktig mener essensen av. Lesere som til stadighet velger å spørre hvor lang en ny serie blir før de vet noe særlig om den. Som jeg skrev i november, det er ikke så innmari stor forskjell på en serieroman og en tv – serie, men man ville vel kanskje ikke ringt å spurt kanalen om hvor lang serien blir? Man ville vel muligens sett den første episoden, for så å gjøre seg opp en mening om man har lyst til å se videre. Sånn tenker jeg fortsatt at det burde være med serieromaner også!

Men det er det nok ikke, dette har jeg dessverre sett fortsette i ettertid av november også, så jeg kan jo bare håpe at innlegget mitt vil bli lest av enda flere – så enkelte kanskje kan se den andre siden av spørsmålet sitt. Selv om det er min personlige mening, og ikke nødvendigvis din 😉

 

jernbanebrua spør hvem, hva, hvorfor.

 

På lørdag valgte forfatter og lektor Salmund Kyvik å dele, noen av sine synspunkter rundt betegnelser og verdi av serieromaner med oss lesere. Jeg likte den artikkelen og det jeg fikk lese veldig godt. Klart jeg, som andre liker når fokuset er på noe jeg kan si meg helt enig i..

 

Jeg skriver serieromaner og er stolt av det..

 

De nedlatende betegnelsene har gjennom tidene vært kreative og mange, og det at de fortsetter var på en måte litt nytt for meg, jeg trodde denslags var på vei ut! Men det kan jo og være fordi jeg snakker mest om serieromaner med andre som liker og leser dem – men at de florerer der ute – at ikke betegnelsen “husmorporno” har blitt noe foreldet i tida etter de første seriene kom, de som enkelte av dem kanskje kunne minne litt, om noe som kanskje kunne passet, om en legger godviljen til ditover altså – så er det dumt, for det er uansett og åkkesom ikke sånn fatt nå!

Serieromaner i dag er ikke hverken det ene eller det andre – det er Serieromaner, noe som engasjerte meg såpass at jeg valgte å dele noen ord rundt det på søndag..

 

Serieromaner. Betegnelser og verdi..

 

Serieromaner er som jeg har nevnt før historie. Så rett gjenfortalt som mulig via en historie forfatteren skriver. I en serieroman får man på en måte i “pose og sekk” man får historie, lærdom og underholdning, ikke helt ulikt et visst type godteri..

Tror ikke vi greier å se for oss hva for en jobb forfattere av serieromaner har altså. Ikke at jeg ser nedover på forfattere av andre sjangre, tvert i mot, men det er vel kanskje ikke «bare bare» å flette alt innhold av serieromaner sammen til en helhet vi som leser kan og vil like over en del bøker. Ikke med enkelhet i noen sjangre kan jeg tenke meg.

Men det føles nå som at forfattere av serieroman sjangeren får så alt for lite hurra tilbake i helheten syns jeg – så jeg prøver nå å gjøre mitt for at de skal få… For jeg fikk jo, via artikkelen på lørdag inntrykk av at Forfatterforeningen angivelig ser litt ned på Serieromaner, at de tilsynelatende ikke innehar litterær verdi?! Humbug! Vær så snill å rett opp i det eventuelle kaoset, fordi forfattere av serieromaner naturligvis både skal og bør føle seg stolte av sitt virke – å skrive dem! Og for oss som leser dem, oss mange tusen – så har de tonnevis av litterær verdi.. Å eventuelt si noe annet føles for meg som engasjert entusiast både urettferdig og krenkende ovenfor forfatterene av sjangeren! En slik forening burde i mitt hode omfavne alle forfattere og sjangre like mye!

I går kveld valgte forfatterinne Frid Ingulstad å svare Salmund Kyvik på sin artikkel. En like fin artikkel, som gledet meg like mye å lese. Noe er altså i ferd med å skje..

 

Noe er i ferd med å skje med serielitteraturen..

 

Veldig positivt å lese at bibliotek både ønsker serieromaner og foredrag. Det gledet meg å lese, det er jo ikke hvem som helst de spør heller tenker jeg. Frid Ingulstad er en høyt aktet og prissatt forfatterinne. Jeg har lest 2,5 av hennes serier. Den siste halve er fordi de resterende bøkene i den serien ikke ligger innenfor mine vegger. Men hennes pågående serie «Sønnavind» nærmer seg 100 bøker som leses og likes av veldig mange! Tenker jeg trygt kan si, at denne serien også har litterær verdi – som alle de andre som skrives nå!

Det eneste jeg kanskje ikke likte like godt i den artikkelen, var å lese at serieromaner blir mer og mer populært som lydbøker. Jeg kan jo naturligvis forstå det, herlig å sette på en lydbok mens man slapper av eller gjør andre ting, men jeg brenner jo for at folk skal lese fysisk også. Ja takk begge deler, for jeg også gjør jo det, glad i lydbøker også jeg 😀

Jeg tenker langt fram når jeg sier det. Jeg tenker og håper bare at det fortsatt vil være plass til begge deler. For uten fysiske bøker mellom hendene blir det vel færre «fysiske» lesere med tida. Med det mener jeg de som har en papirbok mellom hendene. Blir det for mye av det så blir vi mennesker kanskje dårligere til å lese tenker jeg, sånn på sikt utover neste generasjoner. Med skriving mest via datamaskiner og bøker kun på på plate, eller rett i øret kan det fort bli til at vi sakte men sikkert går litt bakover i tid. 

Det er forsket på dette også, at det å lese en fysisk bok er best for oss. Vi får mer ut av innholdet fordi vi husker det bedre, og jeg kan nok lene meg litt på det fra egen erfaring også. Enda bedre er det vel å skrive det man vil huske for hånd. Så det der tenker jeg kan være helt rett. Det er ikke det samme for topplokkene våre å lese på en skjerm eller kun høre.. Jeg tenker i alle fall med et smil – alt med måte, der også..

Så jeg håper i alle fall at fysiske bøker for alltid vil bestå, og at de leses. Mer kan en vel kanskje ikke håpe på, at de ikke forsvinner og blir totalt erstattet av en typ plate med lys eller lydbøker. Begge deler høres best ut, for det ville bare vært trist om den dagen kom at noe forsvinner..

At det er en endring innen serielitteraturen både merker og skjønner jeg litt her og der, og jeg håper jo det er til det enda bedre – og ikke minst at Forfatterforeningen kan rette ut vingene sine helt, slik at forfatterene av serieromaner også kan få kjenne den gode varmen i vinterkulda!

 

Hvis ikke dere er stolt av serieromanforfatterene så vit i alle fall at vi nok er veldig mange, kvinner og menn som leser seriene, som er stolte. Jeg er det! Får nesten ikke sakt det nok heller vettu 😉 Så igjen: Jeg er stolt av alle forfattere som skriver bøker som jeg vil lese!

 

Jernbanefrua.blogg.no

Føler meg heldig..

Ja jeg føler meg heldig som har en engasjert leserskare. Lesere som “på bakrommet” forteller meg når jeg skriver om noe som treffer, noe som engasjerer. Lesere som sender ut følere i form av meldinger – med koselige eller morsomme historier mens de leser serieromaner, og eller meninger. Gode og positivt ladede meninger rundt sjangre, forfattere, eller når jeg skriver om noe som virkelig treffer, som på søndag..

 

Serieromaner. Betegnelser og verdi..

 

Noe av det fineste jeg kan få tilbake er engasjement, det er med på å drive meg smilende videre 🙂

Driven til å skrive om serieromaner, bøker og andre gode “greier” som flere kan like. Jeg er ikke sponset, på den måten at jeg lever ikke av bloggen min på noen som helst måte. Dette er min hverdagslige glede, hobby, og lystbetonte misjon – så det jeg kan få tilbake fra deg som leser er nettop engasjement rundt våre felles interesser. En dag er det rundt håndkrem, andre dager er det rundt hobbyer, interiør, livsstil eller kløner, mens flere dager er det om og rundt bøker. Hurra for det – og for engasjement..

Jeg har overhodet ingenting i mot å være en framsnakker av serieromaner, bøker og mange andre gode ting – faktisk så vil jeg oppfordre nettop deg til å dele mer engasjement med meg. Flere historier og meninger. Jeg er ikke “redd” for å prøve å sette ord på noe av det, jeg mener det jo uansett bare godt å sette fokus på noe 🙂

Har du lyst til å inspirere meg til å sette ord på noe, så send gjerne en melding til Jernbanefrua. Du når meg som bloggnavnet både via Facebook siden, Instagram eller snapchat. Det er jo aldri feil å snakke rundt felles interesser, og skulle jeg bli inspirert til et innlegg av nettop deg, så vær trygg på at det skjer med din godkjennelse.

Tusen takk for at du leser hos meg! Tusen takk for brennende engasjement og meninger. Sammen blir det fort gull av gråstein altså 😉

 

Jernbanefrua.blogg.no

Serieromaner. Betegnelser og verdi..

Sent i går kveld leste jeg en artikkel som engasjerte meg voldsomt innvendig. Jeg satte ut klørne med en eneste gang over hva jeg leste, ikke mot forfatteren som skrev det, men artikkelens innhold – hva enkelte angivelig får seg til å si rundt serieromaner. Joda, jeg har hørt alle de ulike “kallenavnene” tidligere, hørt flere enn de som nevnes også, så intet nytt under sola der – men vet du, jeg trodde virkelig at den slags fordommer var på vei ut jeg nå.. 

Nå er jeg så heldig å ha et passe stort knippe serieroman lesere rundt meg, og jeg velger sånn rent generelt å fokusere på det positive rundt serier sammen med dem – men når jeg leste den artikkelen tenker jeg, at siden jeg reagerte, så må det ut. Ha ha..

Skal prøve å ikke gjenta meg sjøl alt for mye, men dette engasjerte meg såpass at jeg kjenner det er bittelitt vanskelig å unngå å sette dype trykk på tingenes verdi! Bær over med meg, det er i beste og smilende mening alt sammen – men jeg er jo tross alt ingen proff 😉 Ha ha..

 

Les gjerne artikkelen først,
før jeg går videre med mine tanker..

 

Serieromaner er litterære verk med verdi. Sånn tenker jeg, og som jeg så fint kommenterte i går kveld: Serieromaner er historie. Det er historie, pakket inn i forfatterens ulike variasjoner av godtepapir. Syns det i grunn var ganske dekkende om jeg får si det sjøl. Serieromaner er for oss som leser dem hverken “husmorporno” eller “smusslitteratur” jeg er muligens litt inhabil i å skulle definere noe særlig dypere – siden jeg åpenbart digger dem, leser dem og deler dem med deg – men jeg også tenker jo, at sånne utsagn ofte kommer fra de uvitende! Sånt kommer vel kanskje fortere fra snakketøyet til dem som aldri har lest en serieroman bok, men kanskje sett sin bedre halvdel, eller andre gjøre det å – trenger å si noe om det?!

 

Serieromaner. Fyllstoff eller glede…

 

Jeg kjenner flere av dem, de som for eksempel deler postkasse med serieroman lesere – og som har kommet med sånne utsagn gjentatte ganger, ja en gang så mange ganger – at den andre kastet boka etter den.

Vedkommende plukket den opp, kikka litt på omslaget, det viste seg at den serien var fra dens hjemsted – “oj sann….” kikket på for og baksiden, “neimen den er jo fra xxx, den tida oldemor var på den alderen….Har du den første boka enda eller?” ja, så var det i gang da… De leser begge den serien enda – for ja, den pågår fortsatt, et par år etter jeg flira av hendelsen første gangen..

 

Jernbanefrua har fire serieromaner på vent. Baksiden av bøkene.

Illustrasjon fra meg sjøl..

 

Å kalle serieromaner noe som helst annet enn det det er blir jo så veldig feil! Leiter man etter pornolitteratur, og eller smuss å lese om, ja så finnes det som nevnt i artikkelen mange eksempler av dem i butikkene. Serieromaner er ingen av delene, det er ikke noe annet heller. Det er Serieromaner, enkelt å greit! Finnes ikke mye porno eller smuss i sjangeren serieromaner altså… Det er ikke derfor vi som leser dem – faktisk leser dem. Vi leser dem for å lese fortellinger fra nåtid, eller en annen tid, man kan for eksempel lære, eller få et inntrykk av hvordan folk levde før i tiden, historisk riktige skildringer, tøffe hverdager. Fortellinger som så langt det lar seg gjøre er basert på sannheter..

 

Bruker skoler serieromaner i historie faget forresten?! Om ikke, vel så burde de kanskje se mer på det. Det er en genial måte å få elevene til å få litt innblikk, og litt andre følelser til det – enn bare teoretiske bøker. Kanskje de til og med vil begynne å lese. Ingen av de delene er vel feil, sammen kan det bli gull.. 

 

Men det jeg festet meg mest ved var spørsmålet jeg fikk i topplokket. Hvordan i heite hule kan forfatterforeningen angivelig ytre eller gi inntrykk av en mening i retning av at serieromaner ikke innehar litterær verdi? Hvor tar de det i så fall fra? I mitt hode er det ingen forskjell på det! Både serieromaner og enkeltstående bøker har like stor verdi, og veldig mange av begge deler er skrevet for å underholde! Vrir jeg litt humoristisk på det å fletter inn et endret reklame sitat så:
“Samma det vel, litteratur er litteratur”

Sånn er det vel for alle som leser, man finner sine sjangre!

Men ved et slikt utsagn, tenker de da kanskje at serieromaner kun er fri fantasi? At forfatterene strekker hånda i været, drar til seg det de måtte få tak i å trikser til tidsepokene som det kunne passe dem, for deres histories skyld? Mener de kanskje at det enten må være en typ biografi for at det skal ha verdi, at det kan dokumenteres at vedkommende boka handlet om faktisk opplevde det som står mellom permene – eller klart og tydelig merking av at alt sammen er fri fantasi?! Eller går det på den økonomiske biten?! At såkalt kiosklitteratur er mindre verdt fordi de selges rett i pocket, og veldig mange steder?!

Jeg syns at forfatterforeningen kanskje kan uttale seg konkret om dette her jeg. Ikke minst ovenfor forfatterene av serieromaner. For hvis utsagnet virkelig er sant, så diskriminerer de jo av sine egne, utad for utenforstående i ordets betydning i alle fall.

 

En serieroman er begge deler!
Både riktig skildring av tid,
og en historie forfatterene fletter
inn – I den rett beskrevne tidsepoke!

 

Man får altså begge deler. Ta for eksempel serieromanen forfatteren av denne artikkelen skriver nå. Hans serie “Nattlys” er en utrolig fin serie – om en periode og tematikk som faktisk skjedde. Forbudstiden, eller brennvinskrigen fra 1916 – 1927. Hvordan kan det ikke ha litterær verdi at vi kan få lese om det? At han har gjort seg flid med å samle fakta, festet den røde tråden i hver ende, for så å lage en veldig fin historie som følger den tråden. Hvem kan med hånda på hjertet si at en liknende historie ikke fant sted under forbudstiden?

Jeg må si at jeg blei litt paff da jeg leste den artikkelen – det satte liksom fingeren på noe veldig viktig! For oss som leser serieromaner har de i aller høyeste grad litterær verdi – vi tenker vel fint lite over, at de for enkelte andre ikke skulle ha det.. Men hadde de ikke hatt verdi – så hadde vi jo ikke lest dem for pokker, og jeg tør påstå at det finnes veldig mange serieroman lesere der ute, mange mange tusen.. Både kvinner og menn. Unge som gamle.

Jeg vet at det er en god del menn som leser serieromaner, men for mange er det nok kanskje litt mer i det skjulte. De står kanskje ikke øverst på statistikken over abonnenter, de arver kanskje bøkene etter sine kjære, sine mødre eller andre. Har ikke akkurat inntrykk av at dem sitter i garasjen å snakker om serieromaner altså, men de leses – jepp, det gjør de.

 

Kanskje det er på tide at
gutta tar et skritt frem
å gruser benevnelsen
husmorporno
en gang for alle??

 

Jeg tenker at forfattere av serieromaner naturligvis skal føle seg stolte av å skrive dem. Det må utvilsomt være en stor jobb å holde historie, tid og handling varm over flere bøker. Bare se på serieromanene. En serie nærmer seg nå 100 bøker. Har ikke en historisk korrekt historie over så mange bøker litterær verdi? Jo, jeg tenker nå i aller høyeste grad det.

Margit Sandemo skrev blant annet “Sagaen om Isfolket” en serieroman på 47 bøker, og den er i dag legendarisk… Har ikke den verdi heller da, sånn egentlig?! Jo, der er man helt enige, den var banebrytende, og den er like fin å lese i dag! Men vit nå da, at en del av de gode seriene som pågår nå ikke er “dårligere” enn “Sagaen om Isfolket” på sine måter, ikke i det hele tatt…

Det finnes som sakt mange gode serieromaner der ute nå, ingen er like – det er smak og behag som med alt annet. Men hele butikken du besøker, er mest sannsynlig proppfull av litterær verdi!

Jeg er i alle fall stolt av serieromanforfatterene våre, og har da ingen problemer med å si det høyt! Jeg er stolt av å si at jeg brenner for seriene deres, både deres historiske verdi OG underholdningsverdien. Ingen av delene bør under noen omstendighet undervurderes! Jeg er også stolt av at jeg kan få dele mine ord rundt dem med deg når det passer.

Kanskje du nå har lyst til å lese en serie sjøl? Jeg mener. Tålte du “Fifty Shades” den gangen, så tåler du å gi en serieroman sjansen også altså, kanskje du til og med kan like å lese dem – men det kan kanskje fort bli for “tamt” for deg? He he he. Jeg tuller naturligvis litt også 😀

Jeg greier liksom ikke å ta det seriøst – at noen med viten virkelig kan mene at serieromaner ikke innehar litterær verdi! De med viten bør vite bedre, og de som ikke vet bør undersøke saken mer før de sier noe 😉 Sånn er det vel sånn “sirkus” med alt eller? Å i disse siste setningene ligger altså hele meninga mi 😀 Sukk. Dette var vanskelig å komme frem til.. He he..

 

I går la jeg ut bilder av fire romanserier jeg har på vent, samt et spørsmål om hvem av dem du kunne tenke deg en omtale av først?!

 

Hvilken vil du lese om først?

 

Akkurat nå er det jevnt mellom to av dem, men en tredje av de fire har også fått en stemme. Jeg er den heldigste, for jeg slipper jo å velge da alle jo skal leses 😉

Men hvilken ville du lest om
på bloggen først?


Minner også om en meningsmåling som jogger avsted både på Facebook siden og Instagram. Gå gjerne inn å avgi din stemme 🙂

 

Jernbanefrua.blogg.no

Hvilken vil du lese om først?

Lørdagen er her igjen og rundt oss her i brøtte er det stille i dag. Veldig stille, ute er det nesten ikke en lyd å høre. Nå pleier det jo ikke å være så mye bråk rundt her ellers heller altså, men når det er så stille at vi reagerer på at det er stille – da er det stille eller?! He he he.

Gemalen har omsider «tatt» helgen han også og lørdagen, når nattuka er over pleier å bli nettop veldig stille for vår del. Gemalen er trøtt, døgnet skal normaliseres igjen – for min del også. Er ikke akkurat fritt for at det blir seine lesekvelder når det blir – igjen. Stille rundt meg. Men nå er jeg faktisk litt i tenkeboksen.

Jeg har (blant annet) fire ferdigskrevne serier liggende her nå. Fire som bare venter på at jeg skal lese dem, men jeg greier ikke helt å bestemme meg for hvilken jeg skal lese først. Et aldri så lite luksusproblem her i brøtte om jeg kan si det sånn. Frua greier ikke velge, så nå tenkte jeg rett å slett at du kan få være med å bestemme?!

Kan det høres gøy ut?

 

Jernbanefrua har fire serieromaner på vent. Hanseatene, lydias løfte, påfuglhuset og stormvinder.

 

Øverst fra venstre:
Hanseatene av Liv Margareth Alver.
En ferdigskrevet serie på 24 bøker.

Lydias Løfte
av Jenny Micko.
En miniserie på 3 bøker. Egentlig er det litt juks av meg å ta med denne. Jeg leste den da den kom ut, og har såvidt kikket på den igjen. Hehe.

Påfuglhuset
av Anne Aukland.
En miniserie på 6 bøker.

Stormvinder av Berit Elisabeth Sandviken.
En serie på 12 bøker.

Alle er ferdigskrevet, og alle skal leses utover vår og sommer! 

 

Jernbanefrua har fire serieromaner på vent. Baksiden av bøkene.

 

 

Men hvis du fikk velge – hvilken av dem ville du lest noen ord rundt først?

 

Hvis du nå tenker på en av disse, kanskje du til og med legger merke til en serie du ikke har lest før – og nå kanskje kunne tenkt deg å lese den sjøl om en stund så si i fra da vel. Velger du å ikke si noe, men tenker på en av disse likevel – så vil det kanskje ta litt tid før du får lese om den altså. Så, har du et ønske så la meg gjerne vite det. Jeg ønsker meg jo engasjement rundt vår felles interesse 😀

Kanskje den du stemmer for får flest – at nettop den blir omtalt først, av disse fire fra meg 🤠

Apropos meningsmålinger. På jernbanefrua – Instagram og Facebook ligger det nå ute en meningsmåling. Gi gjerne din stemme der også, moro å vite. Linker finner du øverst i bloggen 😀

 

Jernbanefrua.blogg.no

Følg meg gjerne på Bloglovi´n for å se de nyeste innleggene..