Jernbanefrua har flyttet..

 

En uke har gått siden jeg flyttet på meg, og sjøl om det ikke har blitt så mange innlegg hverken her eller der denne uka, så har det blitt veldig mye rydding.

Kjenner nå at det var jo slettes ikke feil å begynne arbeidet med å se igjennom innlegg fra ett år tilbake. Kjenne litt på tingene, slette det som ikke lenger «passer» ja nesten som en interiørkjede sier det så godt «få det fint» he he he. Men sånt tar tid, masse tid. Det har jeg fått kjenne litt på. He he..

Forrige mandag flyttet jeg altså bloggen herifra og til et annet sted med eget domene.

Veldig mange fikk det med seg, i  «rekord» fart vil jeg si. Helt herlig når sosiale media fungerer, og ikke minst bloglovin som gjorde det særdeles enkelt.

Men jeg vil nå likevel komme med et lite drypp herifra i dag, tilfelle du ikke har fått det med deg?!

 

jernbanefrua.com

 

… Er min nye «hybel» og døra står vidåpen, ta gjerne en tur innom hvis det kunne friste. Fyll gjerne kaffekoppen eller noe annet før du tusler over. Det skal være rom for alt 😉 Fremdeles står det «pappesker» og «sekker» rundtomkring, men det blir så bra som det kan få blitt. 

Dette blir nok et av de siste innleggene her inne fra jernbanefrua for en tid fremover. Det er mye mulig jeg sletter denne bloggen også, når ting får gått seg ordentlig til og jeg har kjent litt mer på det. Enn så lenge tenker jeg… Nyter friheten i den nye «hybelen» en frihet jeg jo også har hatt her, bevares! Vanskelig å forklare sånne ordvalg så jeg kan bare håpe på at du forstår hva jeg mener.

I dag skinner sola over Hadeland, en herlig mandag i en ny uke. Håper du også har en god en 🤠

 

jernbanefrua.com

 

Besøk meg som sakt gjerne på det nye stedet, denne bloggen er erstattet med den nye på alle sosiale media, og bloglovin 🙂

 

Håper vi blogges, trykk på signaturen om du vil besøke mitt nye “jeg” i en fei 😉

 

Jernbanefrua.com

 

Mer tiddelibom…

Kort fortalt om overskriften, det har snødd, det snør – og det er meldt mer snø. «Tiddelibom å huttamegtuuuu» å sånn…. Vi klager ikke, bevares. Er nok flere steder som har fått en god del mer enn oss altså.

Vi satte vel tommestokken ned i litt over halvmeteren totalt det siste døgnet, mens andre steder har det jo kommet en god del mer. Typ innesnødd mer – men uansett og åkkesom mengder så kunne vi nok ha ønska oss vinteren bittelitt mer spredt 😉

 

Jernbanefrua hadde ønsket seg mindre snø.

Et bilde tatt både før og etter måking. He he..

 

Hadde liksom ikke gjort noe om snøen kunne kommet litt oftere, heller det enn veldig mye på en gang. Trenger jo ikke alt på et par dager liksom. Hehe, trenger strengt tatt ikke noe snø her hjemme i det hele tatt vi her. Hadde vi kunnet velge så hadde jeg nok heller sett at snøen holdt seg oppe i fjellet så vi hadde valget. Ha ha, men jeg sier i år som i fjor – detta får vi heldigvis ikke gjort noe som helst med noen av oss, det er “bare” å ta i mot snøen, måke mens vi forsøker oss på noen smil.

I dag er vi sånn noenlunde i rute igjen her i brøtte. Etter en veldig rolig langhelg er gemalen tilbake på jobb, så da får jeg kanskje lest litt igjen denne uka som gemalen jobber sisteturer?! Ble ikke mye så mye ro rundt meg som jeg kanskje hadde trodd – til å få lest, det ble rett å slett kjedelig ei lita stund her. I tillegg slo det ene kneet seg helt vrangt et par dager, så jeg var litt «utafor» sjøl også.

I dag er det heldigvis litt bedre, sikkert snødyttinga sin skyld. Ja jeg dro på meg støvler og votter å halta rundt ute på gårdsplassen her i går kveld. Jeg veit jo at det ikke er farlig å prøve, det er “bare” veldig vondt. Greier uansett ikke sitte inne å se på at gemalen dytter på snø alene, ikke så lenge jeg greier å stå på beina, men at jeg kjenner på det i dag – ja det gjør jeg… Nå har vi snøfreser da, gemalen som bruker den mest da jeg er ganske sikker på at jeg burde øve med den på plenen om sommeren, før jeg risikerer å spyle ned halve huset med snø 😉 Ironi altså. He he..

Nei, han freser, mens jeg skuffer hit å dit. Liker å tenke at det er litt trim i det også – om jeg ikke stresser med det. Jaja, sånn er det bare, uansett smaker god samvittighet veldig godt, og jeg får dårlig samvittighet av å ikke prøve.. Sånn funker (ikke) jeg. He he..

 

Herlig å komme inn igjen fra snøvær
å tenne opp litt lys i lyktene da..

 

Jernbanefrua tenner lys i lykter.

 

Så, framover i dag skal jeg lese videre i boka mi. Gemalen er nok ikke hjemme igjen før nærmere midnatt, så her blir det nok noen herlige dager i bøkenes verden..

 

Lag deg en så fin mandag som mulig
du også, med eller uten snø 😉

 

Jernbanefrua.blogg.no

Vinter, kulde, snø, smerte, sammensurium en søndag..

 

Så er det søndag igjen. De går fort disse ukene, alt en kan gjøre er å “holde” fast å henge med.. Snart er det februar, vipps så er det påske.. Huheiida er det vel vår også?! Jeg håper. Lengter en smule til våren nå altså, kroppen er mildt sakt lei av kulde og varierende vintervær. Det sliter, det smerter – men det må jo bare gå sin gang…

Gemalen er fortatt ute av form, det ble en bitteliten handletur i går, fange inn noen nødvendigheter – men etter det blei det rimelig ensomt for frua. Hadde faktisk ikke trodd at det skulle bli sååå stille rundt meg.. 

 

Jernbanefruas dompaper

 

Så stille ble det at jeg begynte å pusle litt hjemme jeg da. Tusle rundt i huset, flytte på duker og pyntegjenstander. Gjøre det litt “nytt” å fint. Fant frem vår tulipanene i latex å lagde oss bittelitt vår innendørs her å der.. Jeg kjedet meg, enda jeg har så mye koselig jeg kunne gjort så er jeg ikke vant til at gemalen finner dyne å pledd – det blei stille… Det blei kjedelig… Pussig det der.. Så,  midt i mitt pusleri og dandering for å få det litt vårlig her inne, så “satt det”  i ene beinet, smerten skreik til fra hofta å til en “knute” rundt omkring kneskåla. Sukk.. Ikke stort annet å gjøre enn å humre litt tragikomisk rundt det, å finne sofaen å stable opp puter. Hater jo når sånt skjer uten forvarsel, uten noe som helst.. Men hvordan i heite hule kan jeg forklare hvorfor og hvordan, når jeg ikke helt skjønner det sjøl?!

Alt jeg veit er at sånn er det, ting skjer når jeg minst venter det. Slitsomt, men jeg smiler likevel. I dag i alle fall 🙂 Kan ikke la meg sjøl kjenne for lenge på den kjedelige siden av det. Sjelden jeg skriver noe om sånt her inne, for det høres jo antakeligvis helt latterlig ut for noen også, jeg kan jo skjønne det. Ikke enkelt å forklare alt som er..

Vi mennesker liker jo som regel å ha en forklaring på ting, og de fleste av oss liker også å ha en forklaring å gi… Men revmatisme er ikke så innmari forklarende bestandig det altså, overhodet ikke.. Så vet du det om du kjenner noen med individuelle variasjoner av det, noe veldig mange nok gjør..

 

Jernbanefrua gjør det koselig

 

I dag er det håndballgutta sin dag, først er det bronsefinale, så finale. Frua skal nok se begge kampene, gemalen skal nok hvert fall se finalen han også. Ute snør og blåser det som bare “rakkeren” fått dytta unna det meste, men mer kommer jo, hele tida i dag.. Sånn er det..

Veit at det er vinter, veit også at det snør om vinteren, he he. Alt sammen er jo veldig normalt, men jeg har lov å si at jeg er lei, for alt det varierende været påvirker meg. Høres kanskje pussig ut for den som “slipper” å kjenne på slikt, men jeg vet at jeg overhodet ikke er aleine om dette heller. Mer vondt, mer “gnag” jeg lengter mye mer til vår og varme akkurat disse dagene med mye vær..

Den kommer jo, må “bare” hamstre opp litt tålmodighet fra et eller annet sted imens. På tide å finne noe lystbetont før håndballkampene. Jeg finner boka mi litt jeg. He he, du skal nok snart få lese litt om den, om du vil…

 

Gjør du noe gøy i dag?
Kos deg så godt du kan uansett..

 

Jernbanefrua.blogg.no

Føler meg heldig..

Ja jeg føler meg heldig som har en engasjert leserskare. Lesere som “på bakrommet” forteller meg når jeg skriver om noe som treffer, noe som engasjerer. Lesere som sender ut følere i form av meldinger – med koselige eller morsomme historier mens de leser serieromaner, og eller meninger. Gode og positivt ladede meninger rundt sjangre, forfattere, eller når jeg skriver om noe som virkelig treffer, som på søndag..

 

Serieromaner. Betegnelser og verdi..

 

Noe av det fineste jeg kan få tilbake er engasjement, det er med på å drive meg smilende videre 🙂

Driven til å skrive om serieromaner, bøker og andre gode “greier” som flere kan like. Jeg er ikke sponset, på den måten at jeg lever ikke av bloggen min på noen som helst måte. Dette er min hverdagslige glede, hobby, og lystbetonte misjon – så det jeg kan få tilbake fra deg som leser er nettop engasjement rundt våre felles interesser. En dag er det rundt håndkrem, andre dager er det rundt hobbyer, interiør, livsstil eller kløner, mens flere dager er det om og rundt bøker. Hurra for det – og for engasjement..

Jeg har overhodet ingenting i mot å være en framsnakker av serieromaner, bøker og mange andre gode ting – faktisk så vil jeg oppfordre nettop deg til å dele mer engasjement med meg. Flere historier og meninger. Jeg er ikke “redd” for å prøve å sette ord på noe av det, jeg mener det jo uansett bare godt å sette fokus på noe 🙂

Har du lyst til å inspirere meg til å sette ord på noe, så send gjerne en melding til Jernbanefrua. Du når meg som bloggnavnet både via Facebook siden, Instagram eller snapchat. Det er jo aldri feil å snakke rundt felles interesser, og skulle jeg bli inspirert til et innlegg av nettop deg, så vær trygg på at det skjer med din godkjennelse.

Tusen takk for at du leser hos meg! Tusen takk for brennende engasjement og meninger. Sammen blir det fort gull av gråstein altså 😉

 

Jernbanefrua.blogg.no

En pause til armstrikk..

Så er det fredag igjen, kjære veene så fort tida går altså. Det er allerede en uke siden vi kom hjem fra Bergen, men denne frua “lever” veldig på den turen ennå. Rart hvordan ett lite døgn kan sette seg i margen. Det var et herlig døgn med utrolig mange opplevelser, og for en by – gir meg ende over jeg altså, he he he…

 

Jernbanefrua på Fløyen..

 

Gårsdagen tok jeg meg som du kanskje har merket bloggfri. Det er ikke ofte jeg gjør det altså, men noen ganger må en bare bruke litt tid på at ting skal skje også. Skal det bli et innlegg så må det jeg skal skrive om noen ganger ha skjedd, pussig det der eller?! He he. En bok må for eksempel leses – før jeg kan skrive noe om den..

 

Fikk du med deg ukens bok fra Jernbanefrua..?!

 

I går tok frua med seg gemalen sin på “ei litta” shoppingrunde. Den veldig gamle ovnen på gemalens furterom blei noe kjølig helt plutselig, så først og fremst måtte vi ut å kjøpe en ny ovn. Stedet vi landet på ligger tett inntil noen andre butikker, så da blei det en tur både her og der da – fort gjort si.

I den ene butikken hadde de tatt inn store mengder med “chunky” garn. Tykke fine garnstrimler.
Ooh, glede…

 

Jernbanefrua kjøpte chunky garn.

 

For noen år siden blei jeg “hekta” på armstrikk, det var så moro – men så gikk det ut over armene til slutt da, så jeg måtte legge det fra meg, ikke er det så himla enkelt å finne garn til det heller – ikke i en prisklasse som jeg kan lage noe ut av i alle fall. Men i går fant jeg altså såpass mange nøster i samme fargen – at jeg røsket med meg alle sammen, det blei jo en utgiftspost det – men så skal det bli pledd av det også da 🙂

 

Jernbanefrua kjøpte masse chunky garn.

Siden innlegg og garn ikke er sponset,
så har jeg tatt av “magebeltene” på buntene 😉

 

Uansett gledet jeg meg en hel del for tidlig. Ser du at det er fint og loddent dette garnet? Det er det også. Mykt og loddent. Jeg tok av meg innejakka mi, la opp masker på armen og satte i gang, det går utrolig fort å armstrikke altså, heldigvis får en vel si – for det blir litt tungt for armene etter hvert som det blir lengde av det..

Vet ikke om du har prøvd deg på armstrikk før?
Jeg så meg i alle fall nødt til å lage to remser av litt under to meter når det var snakk om pledd, å heller strikke de sammen for å få riktig typ bredde. Har jo ikke brede nok armer.. He he… Uansett var det når jeg var ferdig med den første lengden at jeg så, hvor mye det garnet loer.

Hjelpes, sofaen, buksa mi – “sau” fra topp til tå. Dette var altså i går kveld, men jeg teiper og stryker vekk lo enda! Først i dag så jeg hvordan genseren min (ikke) ser ut.. Så altså, akkurat nå frister det ikke så innmari å strikke den andre lengden – ikke uten å tre på meg en søppelsekk i alle fall.. Usj å isj assa 😉

 

Jernbanefrua kjøpte chunky garn og armstrikker pledd.

 

Men det blir vel ei “” for jeg syns jo at jeg skal gjøre det ferdig, vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det etterpå, sengeteppe kanskje?! Tviler på at gemalen ønsker seg mer pledd i alle fall?

Frua, jeg er jo så innmari glad i pledd, og gemalen innbiller seg at vi stadig har nok av dem.. He he he.. Jeg er ikke enig 😉 Aldri, for jeg mangler ett. Det ultimate, pleddet. Pleddet over alle pledd – som jeg ikke har funnet enda.. He he…

 

Ha en så herlig fredag som det går an, kos deg. Kanskje du fikk lyst til å armstrikke noe nå i helgen? Eller lese ukens bok?

 

jernbanefrua.blogg.no

 

 

Frua tok Fløibanen..

// Ikke sponset framsnakk.

Når vi først tok turen til Bergen valgte vi å gi oss sjøl god tid. Vi kom relativt tidlig frem på torsdag, og flyet hjemover gikk ikke før 19:40 fredagskvelden – med det skulle det være tid for opplevelser, og det fikk vi.

Les gjerne de andre innleggene fra turen..

Frua i Bergen. Del 1..
Frua på boklanseringsfest i Bergen..
Frua i Bergen. Del 2..

Jernbanefrua på Fløyen.

Når vi var tilbake på hotellet – fra den mer historiske biten i del 2 pakket vi sammen, og sjekket ut av hotellet. Været var betydelig bedre enn torsdagens tåke og regn, så vi hadde allerede bestemt oss for å ta Fløibanen

♣ Fløibanen er en skinnegående kabelbane som går opp til Fløyen. Det er en av Norges mest kjente turistattraksjoner, og årlig bringer den med seg ca 1,5 mill passasjerer.. Turen opp / ned tar ikke så mange minuttene. Mellom 5 og 10 minutter med tre stopp kanskje?!

 

Link til Fløibanens historie finner
du lengre ned i innlegget..

 

Denne dagen passer det litt bedre
enn andre dager å skrive litt om
Fløibanen.
I dag er det nemlig hurradag.
Fløibanen er 101 år!
Hurra for den, og det..

 

Fløibanen ble åpnet 15.01.1918, og har siden den dagen vært i kontinuerlig drift – uten alvorlige ulykker..

Jernbanefrua med mann og mor tok Fløibanen..

Vi fikk oss noen gode seter. Som alltid når en skal ut på noe sånt så er en ikke alene om det, så de beste setene (i mitt hode) var det noen andre som fikk, med det blei det ikke mer enn ett bilde på turen oppover – da enkelte også måtte stå… Sånn er det, men man kan likevel skjønne at det er bratt oppover… Det er mye glass i vognene, tak og vegger – så en får sett en god del på turen uansett 😀

 

Jernbanefrua på Fløyen..

 

FOR et vær, for en utsikt. Helt magisk. Bortimot ikke klisje å skrive det engang vettu. Det var helt topp å stå der å se utover. Se nedover banen, se Hurtigruta som kom inn å la til, andre båter. Bittesmå animasjoner av livet som suser avgårde der nede.

Det er nå sånn da, at bilder er minner. De kan tas frem for å få tilbake følelsene en kjente på da man tok dem, men bilder gir jo ikke nye seere følelsen for å si det sånn. For dette var helt utrolig å se altså.. En av mange opplevelser som rett å slett bare må oppleves om en skal kunne kjenne på det!

 

Jernbanefrua på Fløyen..

 

Frua blei nesten litt “salig”
av å stå der oppe på toppen.
320 m.o.h på det høyeste..

 

Jernbanefrua på Fløyen.

 

Der oppe kan man gå et godt stykke rundt, vi gikk ikke lengre enn til restauranten der oppe før vi gikk øverste etasje tilbake..

Planen var å lunsje der oppe i restauranten, men det var dessverre stengt… Underveis fikk jeg æren av å være litt fotograf for et par også. Bilder er som nevnt minner – og selvfølgelig er det jo stas om alle er med på bildene. Frua knipset villig for flere, skulle baare mangle…

Før vi tok banen ned igjen besøkte vi Fløistuen Butikk og Kafé. Et koselig sted å se seg rundt mens varmen kom tilbake i kroppen. Det er ikke til å stikke under en stol at selv om vi var heldig med været der oppe, så blåste det surt 😉

Vil du lese mer om Fløibanens historie?!

 

Jernbanefrua på Fløyen

 

Snasent gelender foran inngangen til Fløien FolkerestaurantEt sånt gjerde / gelender kunne vi nok hatt rundt tomta vår (gloriesmil) eller hva Gemal?! He he…

 

Jernbanefrua på vei ned fra Fløyen..

Mutter fikk tatt et fint bilde før ferden nedover startet, mens jeg var så heldig å få kontakt med en herlig “bissevov” og dens hyggelige eier. He he..

 

Ikke vanskelig å se at det er bratt, men for en utsikt, ja ja – jeg har nevnt det før 😉 Men det var så verdt det, å få med seg denne turen på en klarværsdag i Bergen..

Har du ikke opplevd Fløyen før, og eller reist en tur med Fløibanen – ja, så anbefaler i alle fall vi turen.. Det lå muligens litt i “kortene” etter alle fine ord – vanskelig å finne gode nok ord…

jernbanefrua.blogg.no

Jernbanefrua går til flyet..

Ja nå er dagen her, dagen jeg har «spart» meg til en stund. Grunnen til at juletre, duker og julepynt fortsatt er fremme. Det høres kanskje snodig ut for den uten liknende typer utfordringer å tenke over i hverdagen – men jeg tipper det er en del kronikere som kan kjenne seg veldig godt igjen i det å faktisk måtte spare seg sjøl til noe.. Kanskje jeg burde skrive mer om det?! Tar gjerne imot tips, til hva jeg kan bidra med for deg å lese om. Uansett 🤠

I går skrev jeg hva jeg skal ut på..

Litt nede i innlegget står det litt om det kommende døgn. Jeg gleder meg som bare det jeg altså, til det som kommer og det jeg får oppleve sammen med mine. Aldri vært med på noe sånt før heller faktisk, så dette må og blir gøy. Lanseringsfesten for Aftenstjernen. Første bok i denne nye serien av Jenny Micko kommer ut førstkommende mandag – bare å glede seg. 

Jernbanefrua

Kan ikke love at det kommer bilder fra turen på bloggen, før jeg er hjemme igjen. Det er et eller annet med det å laste opp bilder til bloggen via mobil som ikke funker. Når jeg prøver på det så blir jeg «kasta» tilbake til «hjem» skjermen uten å få med bildet i arkivet. Med det tenker jeg at snap kan være et godt alternativ om du vil «være med» litt. Link til snap ligger øverst i bloggen.

Lag deg en så fin torsdag som overhodet mulig, det skal jeg. Nå «går» frua snart til første etappe, retning flyet. . .

Jernbanefrua

Spennende uke starter med kaos..

Denne uka blir litt spennende for frua i brøtte, eller rettere sakt slutten av den – for nå i starten er det nesten bare kaos…

Jeg skal ut på noe jeg aldri før har vært med på, gemalen skal også være med – å  jeg gleder meg veldig. Samtidig så kjenner jeg jo veldig godt på at det har gått veldig lang tid siden sist jeg, eller vi for den del var ute på no moro. For meg som kroniker så er det ikke “bare” å flytte meg fra a til b, ikke “bare” å være spontan. Heldigvis slapp jeg å måtte være det nå heller, da jeg allerede har gledet meg til disse dagene en stund allerede.

Den er grunnen til at juletre og pynt står fremme enda, den er grunnen til at jula kommer til å stå fremme til jeg og vi er hjemme igjen.

Dette høres unektelig mer moro ut enn å pakke ned jula for å si det sånn, å du kan få “bli med” om du kommer igjen på bloggen, eller følger meg på steder som er tilknytta den 🙂

Men, jeg skrev at det er kaos – og det er det. Jeg har altså visst om dette her noen uker nå, og tenkt litt om og rundt det. I dag hadde jeg såpass “flaks” med meg sjøl at jeg begynte å tenke litt over hva jeg må ha med meg – og med ett ble det kaotiske tilstander i heimen.

Hvor er sekkene våre?

Vi skal ikke være borte lengre enn at det holder med sekk, bag er ikke helt optimalt å rusle rundt med over tid – sekk… Seeeeeekk… Du kan jo trygt si, at sekk ikke er det mest brukte her i brøtte. Gemalen brukte sin sist i 2014, mens jeg dristet meg til å lufte min et døgn seint i 2016. Hvor de er nå veit bare “dem” og jeg kjenner meg plutselig overlykkelig over at jeg kom på dette her i dag.

I dette tilfellet skulle en vel nesten tru det nå 😉

Det normale hadde jo helt klart vært å tenke over kasus kvelden før avspark, for et hvert “dannet” menneske har vel et snev av kontroll på hvor ting befinner seg?! Ironi så det holder for min del, i dette tilfellet i alle fall – men jeg gir meg sjøl et godt plassert klaps på skuldra, for jeg har tid til å leite. Men Bente, hvor mye tid tror du egentlig at du har?! Sier som “Valborg” i Olsenbanden filmene – “vi har tuuuusen ting å gjøra…” å formen, den kunne helt klart vært bedre på en sånn “leite til svimmelheta tar fullstendig overhånd” og latteren er mer et halvkvalt gisp etter luft…

Jeg har leita, pause. Gemalen har leita mens jeg har tenkt, pause. Gemalen har tenkt…… Vi har stått på hue i klesskap og klesrom, mer pause… Forslagene blir mer og mer håpløse og ironiske. Neste plass å leite kan være fryseren, sekk kan jo tross alt ligge sammen med en julekake jeg glemte å ta opp…… Jepp, vi nærmer oss “der” hvor det bare blir tull.

På tide med en litt lengre pause nå.. Forhåpentligvis finner vi dem før vi får fullstendig “hetta” og i siste innspurt må finne en søppelsekk – med hanker som vi må dele å drasse rundt på 😉

Er du som jeg, som i “siste liten”
helt plutselig må leite,
etter noe ganske vesentlig?

Off, jeg håper vi finner dem før vi må reise. Det hadde jo tross alt vært litt fint det 😉

Teknikk, julegave og bøker..

Teknikken i “svevende utmark” har ikke vært helt med meg de siste dagene – ikke helt “hundre” i dag heller forresten, mer 99 – men der jeg ga opp litt i går så gir jeg meg ikke i dag 😉 Regner med at det ordner seg snart?!

Uansett teknikk så har dette foreløpig vært en hobbyrelatert helg her i brøtte. Fredag publiserte jeg årets første bokomtale, anmeldelse eller muligens en mellomting av dem?! Jeg har ikke gått noen kurs eller lest meg nøyere opp om kriteriene for hver av dem ser du. Jeg liker å lese bøker, å dele av meg hva jeg syns om dem. Sånn er det, jeg har gjort det på min måte til nå, men kanskje jeg burde lest meg opp å velge om det er omtaler eller anmeldelser jeg skal fortsette å skrive?

Bryr du deg noe om det?
Bør jeg lese meg opp å velge,
eller fortsette på min egen måte?
 Jeg velger, men hva syns du?

Fredag var det også litt jul igjen her. Endelig kom esken med julegaver fra USA. Den rakk ikke frem til julaften denne gangen heller – men det gjør ingenting, godt å ha noe på vent også si. Denne esken er kos å åpne, takknemlig for alt den inneholder – helt sant, men så er det noe med at slekta veit hva vi liker også da, å vi veit hva dem liker. Så da bytter vi ut i fra interesser 😀 hmm, det er vel sånn det pleier å fungere med julegaver sånn helt generelt også.. He he..

En av gavene vi fikk felles var
dette kjøkken / kopp håndkleet her..
Behøver neppe fortelle at vi digga det..

Gårsdagen blei altså som forespeilet en hobbydag. Gemalen tuslet opp på rommet sitt for å jobbe videre med modelljernbanen sin, mens jeg fant frem en ny bok fra hylla mi å lese. Jeg kjøpte den rett før jul, og jeg gledet meg til å lese denne, den som av mange omtales som en typ ny “Harry Potter” og jeg kan kjenne meg igjen i det jeg, på min måte..

Det er en passe stor “pageturner” av en “kloss” som jeg allerede snart har snart lest ut. Om få dager skal du få lese mine ord rundt Ingenlund. Morrigans Forbannelse. Den første boka i en planlagt serie på NI bøker. Hurra for at det kommer mer, men jeg kjenner bittelitt på at det er litt stusselig å ikke vite når den neste kommer ut altså – noen som veit det kanskje? Jeg skulle i alle fall gjerne fortsatt rett på neste – når jeg har lest ut denne første, men jeg må nok vente…

Sånn er det jo bare av og til, er ikke aleine om å kjenne på det der til tider veit jeg. Serieromaner fungerer jo også sånn, og apropos det – i løpet av den neste måneden kommer det to førstebøker. En fra NorskeSerier, og en fra Bladkompaniet – jeg gleder meg veldig til å lese, men hey vent nå litt. Den første har jeg jo allerede lest 😉 Fler å fler får det med seg har jeg merket, veldig veldig koselig det, men slapp helt av – jeg sier ingen verdens ting, enda. Du bør lese den, og dem sjøl..

Nå skal jeg dykke tilbake til alle de spennende hendelsene som foregår i Ingenlund. Gemalen er allerede oppe på “furterommet” sitt, limer og danderer en høyde på banen sin har jeg forstått. Hobbyer er gull…

Ha en så fin søndag som mulig..

Teknisk krøll en torsdag, og fredag..

Kan jo bare snakke for meg sjøl, og i dag har hverken dette systemet, eller teknikk vært noe som har smilt bredt til meg.

Årets første bok, et innlegg jeg startet på i går kveld viste seg “umulig” å få ferdig i går, men ikke bare i går heller da. Jeg har oppholdt meg ved denne personal computeren i mange timer i dag – for å få mine ord om boken ut på “lufta” men det får bare gå 😀 Det er verdt det..

Flere som har opplevd datamessige utfordringer i dag?
Her, der, eller kanskje flere steder?

Ja ja, jula er over, men denna Nissen er nå smått nusselig likevel da 😉

Det er uansett fredag, og det er kveld, nå logger jeg av litt å nyter litt kveld før gemalen kommer hjem å tar “hælja” ligger an til en kreativ helg her i brøtte. Kom igjen en tur, så får du se..

Skulle du ha eller få lyst til å lese mine ord rundt årets første bok så kan du trykke på “hjem” så ligger den rett under dette innlegget, hvis ikke ligger den under kategorien bøker.

Ønsker deg en fortsatt festlig fredagskveld 😉