Ingenlund. Morrigans Forbannelse.

// For ordens skyld: Ikke reklame.
Ukens bok er ikke sponset, men inneholder bilder..

Da jeg var mindre likte jeg veldig godt å lese bøker på senga. Når lyset var slokt var jeg snar med å sette det på igjen – å lese bok til jeg sovnet. Dette fortsatte jeg med i mange mange år. Nå derimot begynte det å bli noen år siden sist jeg halvsatt i senga, med puter rundtomkring og en god bok – helt til nå. Har gemalen sovet dårlig i helgen, ja så er det sikkert min skyld…

Ukens bok serveres:
Ingenlund (Bok 1) Morrigans Forbannelse.
Originaltittel:
Nevermoor: 
The Trials of Morrigan Crow.
Forfatter: Jessica Townsend.
Utgitt på Norsk av:
Vigmostad & Bjørke AS – 2018.
Litt mer info:
Boken jeg kjøpte er innbundet, men forholdsvis lett og ledig å holde i. Boken har 413 herlige sider med behagelig fontstørrelse og akkurat passe mengde tekst på hver av sidene.

Jernbanefruas omtale av boken Ingenlund av Jessica Townsend.Litt rundt bokens handling:
Morrigan Kråhk er et forbannet barn. Hun er en av et knippe forbannede barn i republikkene. Hun holder til i Sjakkelfoss, og når klokken slår midnatt på den ellevte bursdag så dør disse barna, befolkningen puster lettet ut – og en ny æra starter. Morrigan får skylden for en rekke uheldige ting som skjer, og siden hun også er datteren til Korvus Kråhk, Kansler i Store Ulvmark – den største av Vintersjø – republikkens fire delstater må hun også skrive flere beklagende brev i måneden – mens faren må ut med erstatninger til de forulykkede.

Begavede barn derimot, intelligente barn som enten har fullført barneskolen, eller har bemidlede foreldre som kan bestikke noen, kan være så heldige å motta et eller flere utdanningsbud på seg – på selveste Buddagen. Det er en Seremoni som foregår i Rådhuset, og hvor respektable personer fra utdanningsinstitusjoner kan komme å by på barna. Morrigan har veldig lyst til å oppleve en slik seremoni, og via Kansler Kråhk`s assistenter, Høyre og Venstre får hun trumfet igjennom ønsket sitt – siden det tross alt kan bety en førsteside i Budstikka – avisen.. Det ingen derimot hadde regnet med var at Morrigan skulle komme til å få bud, ikke bare ett heller – men flere. Og det er ett av dem som skal komme til å lede oss som leser over til Ingenlund via Himmeluret i klokketårnet. Et høyst uvanlig ur forresten – et som hverken har visere eller markeringer. En rund glasskive som kun viste en himmel, en himmel som endret farger ut i fra hvor de befant seg i æraen.

Morgentiden var blekrosa,
mens aftentiden var beksvart.

Ingenlund av Jessica Townsend. Baksiden av første bok deles av Jernbanefrua..

Uansett, jeg skal ikke fortelle hvordan og hvorfor, det er elementer i boken som er veldig spennende å lese om – men jeg kan fortelle at Morrigan får en veldig kreativ og morsom fadder. Selveste Jupiter Nord. Han henter henne selv og bringer henne over til Fristaten, og eventyret som venter der – opptaksprøvene for å kunne bli en del av Det underlige selskap! For Morrigan ville det bety å kunne kjenne på følelsen av å ha familie, kjenne tilhørighet, og knytte vennskap. På siden av det er det grubling over hvilket talent Morrigan har. Man må nemlig ha et talent for å kunne bestå. Består hun ikke, så går kanskje veien tilbake dit hun kom i fra, og det ville ikke vært bra!

Morrigan kan ikke tenke seg hva slags
talent hun har, men kanskje Jupiter vet?

Mine tanker om denne første boken av Ingenlund:
Her har det dukket opp en herlig ny verden for oss som liker å lese bøker. Er du som jeg – en som likte filmene om «Harry Potter» likte bøkene bak også, bevares. Men likevel kjente på at bøkene manglet et eller annet uforklarlig og diffust – mens du leste dem? Jeg følte det sånn, uten at jeg kan sette fingeren på hva i fortellermåten som ikke “tok” meg like sterkt – Ingenlund har det et eller annet, det lille ekstra jeg ikke vet hva er.

La gå at den av og til minner meg litt om “Harry Potter” la gå at jeg av og til får følelsen av at Morrigan kunne vært en typ halvsøster til “Alice i eventyrland” – og at jeg tydelig og helt klart ser for meg Johnny Depp sitt utseende og væremåte fra filmen om “Charlie og Sjokoladefabrikken” i Jupiter Nord – kanskje er det nettop disse, og flere til som inspirerte forfatterinnen til å forme Ingenlund akkurat sånn som det har blitt. Ikke vet jeg, men det er uansett ingen av de overnevnte til sammenlikning – det er Ingenlund, rett å slett – å det funker som bare det!

Ingenlund funker.
Det funker veldig godt..

Det er som nevnt en helt ny verden som er skapt innenfor bøkenes fantasy verden. Nye ord, uttrykk, steder, magier og ondskap, ja for det er det også! Denne første boken vil jeg si passer for alle, og alle aldre som liker – og i fremtiden kan like denne spennende sjangeren. Jeg tror ikke at dette utelukkende er en barne og ungdomsserie, jeg kjenner at den har mer mellom linjene enn det. Elementer som barn kanskje ikke forstår omfanget av før senere. Jeg syns den var lett å bli grepet av, lett å sette seg inn i å lese – desto mer vanskelig å legge fra seg..

Jernbanefrua trillet terningen til 5..

Jeg kunne lett gitt denne første – av ni planlagte bøker en solid 6-er på terningen, men jeg legger meg på en 5. En 5,9 om det hadde gått an 😉 Det gjør jeg rett og slett for å ha noe å gå på med tanke på de neste 8 bøkene som kommer.

Jeg har lest at FOX har kjøpt filmrettighetene, så her blir det mye, mye mer. Jeg gleder meg, først og fremst til neste bok fra Jessica Townsend.. Du har fått en ny fan denne helgen..

PS fra Paris..

Reklame | Panta Forlag..

Årets første bokinnlegg er herved
servert for den leseglade 😉

PS fra Paris har nettop blitt satt frem i butikkhyllene. Jeg var så heldig å få den for å lese – men spør du meg så er det ingen grunn til å gå forbi boka, om du ser den der den står i hyllen – i butikken du kanskje besøker en dag med det første…

Dette synes i alle fall jeg var, og er en veldig koselig og morsom bok å lese. En innertier!

Jernbanefruas omtale av boken PS fra Paris skrevet av Marc Levy.

Årets første bok er altså “PS FRA PARIS”
Skrevet av den bestselgende forfatteren Marc Levy.
Originaltittel: Elle Et Lui.
På Norsk ved Panta Forlag 2019.

Er på 328 sider med passe stor og fin font størrelse.
Boken er ute i pocket, og er lett og ledig å ha mellom hendene..


Boken handler om Mia og Paul som på hver sin side har en historie som fortelles i kapitler. Mia er en anerkjent skuespillerinne, som er lut lei av sin tilværelse med en utro ektemann – mens Paul på sin side utga en bestselgende bok ved hjelp av et vennepar, la arkitektkarrieren på hylla og nå ønsker å gi ut en ny suksess av en bok…

Mia “rømmer” fra mann og agent til bestevenninnen sin i Paris. Der forvandler hun seg til “en annen” og får seg jobb i venninnens restaurant.

Paul på sin side bor i Paris, og lurt blir de omsider begge to på snedige vis – til å gå på date, med hverandre. Derifra spinner historien rundt det de begge tror er det beste, å “bare” være venner. Men hvor lenge kan det holde da tru?

Jernbanefrua deler baksiden av boken PS fra Paris..

Kort fortalt så likte jeg denne boka veldig godt, og jeg skal forsøke å fortelle deg hvorfor, forhåpentligvis uten å dysse den bort mot i skyggen med ord, om en annen bok…

Jeg hadde aldri lest noe av denne forfatteren før – men om forfatteren leste jeg at dette er mannen bak boken Et si c’était vrai – boken som ble til filmen “Just Like Heaven” fra 2005.

Den med Reese Witherspoon og Mark Ruffalo i hovedrollene. Den hvor karakteren hennes havner i koma etter en trafikkulykke, hvorpå familien leier ut leiligheten hennes – til den andre karakteren i filmen, i påvente av om hun våkner. Han får hennes jevnlige “besøk” og de sammen får henne tilbake til det virkelige liv….

Sett den, eller lest boken? Vel Marc Levy skrev altså boken som den filmen er basert på – og sjøl om jeg ikke har lest boken bak filmen, så håpte jeg med ett at denne boka skulle være like søt, like varm og morsom som den filmen, som jeg har sett noen ganger. Det var den, gjett om!

Uten å fortelle så alt for mye, for det er mer – så fikk jeg meg et aldri så lite aha underveis. Jeg oppdaget etter hvert, at denne boka, PS fra Paris kanskje, kan sees som en liten typ, men dog helt uavhengig oppfølger til Et si c’était vrai – på den måten at, hold på “hatten” nå – den, i denne boken, og helt ut av det blå er ment å være boken Paul, karakteren i denne boken har skrevet. Bestselgeren. I denne boken presenteres den tilbake som en sann historie med sine venner. Den så jeg ikke komme, og med det var jeg hekta..

Varm, morsom, herlig.
Rett å slett genial.
Jernbanefrua 😉

Jeg likte, helt uavhengig av det veldig godt måten denne boka er skrevet på. Inndelt i kapitler får vi lese begges historie på hver sin kant, og under dialogene de har sammen får vi innblikk i deres til tider veldig morsomme og lett gjenkjennelige tanker. For at du skal skjønne tonen og type tanker så kan jeg nevne “Bridget Jones” til en, ikke helt – men likevel en liten sammenlikning, hvis det kan hjelpe deg på spor?!

Jeg likte karakterenes personligheter, deres måter å kommunisere på. Veldig tidlig kjente jeg den samme varmen som fra den filmen, men jeg skjønte altså ikke sammenhengen før jeg leste det i boka. Så med det blei jo også jeg litt herlig lurt.. Og med ett falt noen brikker liksom litt på plass for min del. Tonefallet, humoren og, det meste.

Har du sett filmen jeg nevner, eller lest boka bak den så anbefaler jeg deg virkelig å lese denne også. Alternativt lese, og eller se filmen først – å lese denne boken etterpå.

Dette kan jo da også, kanskje – være ment som Paul sin neste bestselger, eller?!

Jernbanefruas terning landet på..

Noe så herlig, genialt skrevet – rett å slett… Jeg er så glad for at jeg fikk lese denne her. Nå kan jeg vel bare håpe på at denne også vil nå filmen en gang.. Tiden vil vise, men – det er uansett fint lite som slår bøkene altså.

Bøkene er nå som oftest mye bedre enn filmene, syns jeg..

Tusen takk til Panta Forlag som sendte meg denne boken her for å lese. Kost meg masse med den, og denne skal jeg nok lese igjen, om en stund..

La mamma bæsje i fred..

 Ukens usponsede bok hos frua..

I vårt felles hjem har vi kun hatt gleden av å ha «pelsbarn» å jeg kjenner at jeg nok fint kunne skrevet en bok noenlunde lik denne – med ulike scenarioer naturligvis, det vil nok komme mer hårete humor fra frua igjen etter hvert. Men nå har jeg lest en latterbombe av en bok, om mammalivet.

Dette viste seg ganske så tidlig å være en bok for meg, men jeg vekket altså ikke minsten ved å lese denne, slik advarselen står på boken… Jeg vekket gemalen, å det er innmari godt gjort altså. Han jeg deler postkasse med er ikke den enkleste å vekke når han sover godt. Over til boka.

 La meg få presentere, ukens bok:

«La mamma bæsje i fred»
– Skrevet at Malin Meekatt Birgersson.
– Utgitt av Panta Forlag, Panta gruel i 2017.
– Frua har pocketversjonen og mellom permene finnes 332 lettleste sider med en litt uvanlig men for meg en veldig greit font å bli fort vant til.


Meekatt presiserer at hun elsker barna sine alltid,
men ikke alltid elsker mammalivet.

Jeg tror henne så inderlig gjerne mens jeg leser. He he. En av de tingene hun savner som småbarnsmor er å kunne gå på do helt aleine, med det var nok tittelen for boka klar.. Men tro ikke at dette er noen “bæsj, tiss og promp” opplegg og humor, slettes ikke. Det er ærlig…

Meekatt er kanskje en dame flere kjenner igjen fra den Svenske bloggverdenen. Hun har vært veldig artig å følge en stund. Denne boka er sammensatt av et knippe av hennes beste blogginnlegg fra mammalivet, dønn ærlig, direkte og rett frem – uten noen slags filter og det «mangler» skinnende glasur på muffinsene.

Det siste der gjør ingenting, det er faktisk helt herlig at det «mangler» for det er nettop det som er med på å gjøre boka så spenstig. Jeg kjente veldig igjen min egen talemåte og humor i et nøtteskall via denne boka. Meekatt forteller som nevnt helt uten filter om hverdagene som småbarnsmor. Korte og lengre blogginnlegg fra alle dagene. Rutinene, plutselige spørsmål som krever svar fra en passe sliten mor. Uforutsette hendelser, ting skjer jo – ca hele tiden skjer det smått og eller større ting. He he.

Dette er boka som helt sikkert kan få en del mødre – de som tenker at alt må være flekkfritt til en hver tid til å senke skuldrene noen knepp. Det er lov å slappe av litt, det er helt greit at alt ikke er timet og tilrettelagt hele, hele tiden.. jeg kan fanatisk skjønne og kjenne meg igjen i at det er ganske så herlig at det ikke er det, alltid..

Glem glasuren til muffinsene litt,
les denne herlige boka isteden 😉

Den eneste baksiden forteller:

Men det er ikke bare roser og lykke å finne i denne boken her heller. Meekatt hadde sin versjon av verdens beste mamma, og på færre dager enn vi har fingre mistet hun moren sin, før hun fødte sitt første barn. Man kan kjenne på at det var tøft, og fremdeles pipler det frem en vemodighet her og der.

 Jeg lo så godt av Meekatts første bok, såpass “digget” jeg den at jeg «jogget» avgårde for å sikre meg oppfølgeren, som kom ut tidligere i år. 

«Mamma, har du bæsjet ferdig snart?»
– Samme forfatterinne, samme forlag.
– 236 sider inneholder den. Jeg har den i innbundet format, lett å holde i, og samme fine font.
– Denne omhandler den neste perioden i barnas liv, ikke tidligere utgitt på bloggen hennes.

Denne har jeg faktisk ikke lest ferdig enda – så jeg bare nevner den for deg, du som kanskje nå kjenner litt på at den første boka kan passe som hånd i hanske – at det finnes en oppfølger til ukens bok også. Hurra..

 For min del blir nok denne lest ut i løpet av helgen..

#ikkesponset #ukensbok #bok #lese #pantaforlag #pantagruel #forlag #malinmeekattbirgersson #lamammabæsjeifred #humor #latter #herlig #fornøyelse #leseglede #mamma #barn #mammablogg #mammahardubæsjetferdigsnart #bokblogg #blogg              

Sammen til verdens ende..

// Ikke sponset.

De hadde kjærligheten, de hadde hverandre.
Dessverre hadde de i tillegg til alle drømmene også for liten tid….

Ukens bok er: Sammen til verdens ende.
– Utgitt av Publicom forlag. Finnes i både hardcover og pocket.
– 212 varme og gode sider som inneholder historien, nett dagboknotater og noen bilder.


En ekte kjærlighetshistorie,
en historie om å velge dagene i livet.

«Livet er 10% hvordan du har det,
og 90% hvordan du tar det…»

Det var en av mange fine fraser dette paret hadde, og som jeg tok med meg fra denne perioden av livet som disse to delte med veldig mange.

Tone var 25 år i 2004. Hun hadde hatt vondt i magen en stund og det tok sin tid å finne ut av hvorfor. En tid senere ble svulsten funnet og det ble konstanter eggstokk kreft stadium 3.

Det ble operasjon, cellegift og alt som hører med. Fra deres nettsted skrev de nett dagbok. Tone mest aktiv i starten, Espen tok over der det føltes rett, og fortsatte å skrive når Tone ble for syk. Etter en kreft historie på rundt 4 år sovnet Tone stille inn 6.februar i 2008. Dette er deres lystbetonte, men likevel såre historie fra a til å. Denne boken er en av de aller aller beste bøkene jeg har lest i denne sjangeren – å jeg har lest en del. Det ekte og nære er ting jeg brenner for, og mer ekte enn dette her får man det neppe.

De kjørte på med å kjøpe seg et hus, de giftet seg høsten 2006, reiste på bryllupsreise med rullestol og remedier, for å nevne noe. Galskap sa nok noen – men de levde, fullt ut…

Jeg kjente litt til Tone før hun møtte Espen, eller om det var helt i begynnelsen av forholdet deres. Jeg husker ikke eksakt når – men jeg husker henne fra både Jessheim og Strømmen – og hun vil aldri bli glemt av meg..

Nå går det mot jul, og jula sto sterkt hos Tone, husker Romerikes blad – som fulgte de ganske tett mot slutten laget en artikkel rundt den siste jula. Tone strålte på bildene når juledekorasjoner skulle frem. Hun var ikke redd for å dø – men hun var redd for å ikke overleve jula. Den fikk hun, og litt til…

Jeg anbefaler deg varmt å lese denne boka. Det er ikke bare en bok om kreft, sykdom og smerte, det er jo naturligvis med – men dette er like mye en bok om å prise kjærligheten og livet.


Se det positive i hver eneste dag..

Gripe dagene, smile.
Noe som forøvrig er mitt hverdagsmotto også.

Det er en ærlig, sterk og varm bok – en bok som de aller fleste av oss har godt av å lese, for det mentale humøret er viktig å stille inn på «rett» kanal ha når stormene herjer. Å kunne nyte livet som det er, sjøl med faktorer rundt en som kan prøve å dra en hardt nedover. Humoren i boka, galgenhumoren er så herlig, måten de takler dagene og utfordringene. Jeg kjenner meg så igjen i min egen måte å være på, og med det leser jeg nå denne boka for «ørtende» gang. Jeg har de begge i hardcover, denne første har jeg signert av Espen  og de begge står rolig på hylla.

Jeg har den også i pocket, og det er altså den jeg leser –
når jeg velger å lese historien igjen og igjen…

Jeg håper du stråler der «oppe» Tone. Det har snart gått 11 år, veldig rart å tenke på akkurat det, for du var en stjerne allerede før du dro…


En stund etter traff Espen Bianca. Hun mistet ektemannen sin i selvmord et par år før Tone gikk bort og sammen fant de en vei videre. Det ble til boken «Etter verdens ende» en veldig god oppfølger, og det var fint å lese at Espen igjen fant lykken. I dag er de gift, driver nettstedet Tone og Espen startet videre, de holder kurs og jobber aktivt for menneskers mestring av….livet.

Vel verdt å lese oppfølgeren også…

#ikkesponset #bokblogg #bok #sammentilverdensende #publicomforlag #forlag #bok #historie #kjærlighet #kreft #sykdom #parforhold #sannhistorie #vemodig #trist #vakkert #ærlig #blogg             

Bøker med julemagi..

Her om dagen skrev jeg såvidt det var, at jeg hadde ikke mindre enn 3 nye bøker med handling rundt jul klare til å leses. Under vår lille utflukt på lørdag titta jeg naturligvis innom en bokhandel, og kjøpte to av de tre. Tenkte jeg skulle vise deg dem, tilfelle de kunne være noe for deg også.

Ikke sponset lesestoff med andre ord, og jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til å lese alle 3.. Det er noe helt eget med bøker som sprer litt julemagi synes jeg. Akkurat som en god julefilm, hvem har vel ikke én julefilm man syns litt eller mye om?!

Har du kjøpt deg noen av disse til førjulstiden?

De to første fra venstre i bildet skal jeg kose meg med sammenhengende, mens den tredje er en bok med korte og lengre historier, julesang tekster og dikt. En bok fullstappet med tradisjoner rett og slett – og jeg har allerede lest litt i den nå og da mellom andre bøker jeg leser. Greier jo ikke å vente heller da vettu. He he.

Som du kanskje fikk med deg forrige tirsdag så skulle jeg kose meg med «Jordmor i Nidaros» når jeg hadde lest meg opp i «Skjebnestier» så det gjør jeg nå om dagen. Kommer tilbake med en oppsummering av de når jeg har lest. Bok nummer 6 kom deisende ned i postkassa mi i går, så det spørs om jeg leser den også før jeg skriver et lite sammendrag rundt dem. Kan likevel røpe at jeg er «hekta» handlingen er mye mer enn tittelen altså, det er nå helt sikkert.

Leser du romanserien «Jordmor i Nidaros?»

I frykt for å gjenta meg sjøl så ligger det an til mange gode timer med bøker for meg før jul, det ligger an til fine lesestunder hele året her i brøtte, hehe – og jeg tenker å skrive om dem alle sammen.

Gode bøker kan jo ikke deles for ofte for dem som liker å lese like godt som meg.

Leser du en god bok om dagen?

#ikkesponset #bøker #forlag #jul #roman #bladkompaniet #serieromaner #blogg                       

Mysteriet Birgitte Tengs..

Reklame | Bok fra Prego Mobile.

For snart 23 og et halvt år siden ble 17 år gamle Birgitte Tengs brått og brutalt revet vekk fra alle sine kjære. Jeg regner med at noen dypere introduksjon av saken er unødvendig – men at den har engasjert, og engasjerer mange den dag i dag er det liten tvil om.

Jeg valgte å gi meg sjøl en real utfordring ved å lese å skrive om denne boka. Og selv om det kanskje er en litt mer generell uttalelse, med drypp av innlevelse og refleksjoner så tenker jeg at det må være greit ved en sånn bok som denne. Dette blir bittelitt på samme måte som “Brå og staven” for de rundt min alder og eldre, om enn noe annerledes – om du skjønner hva jeg tenker..

Mysteriet Birgitte Tengs – er ukens bok!

En av de dypt engasjerte i saken er blant annet Per Asle Rustad. Nå i september, samtidig med at TV2 sendte en relativt fersk og detaljert dokumentarserie på 9 episoder kom hans bok om saken ut via forlaget Prego Mobile.

Jeg fikk denne innbundne boken på litt over 320 sider med fin font størrelse og et par partier med bilder tilsendt fraForlaget som tør der andre tier” og med en følelse av gruglede tok jeg nærmest sats for å lese denne boka – boka om og rundt saken som på sin måte også har engasjert meg i en god del år. Jeg var tenåring når dette skjedde, og naturlig nok berørte det oss klassekamerater selv om vi holdt til et annet sted i landet. Vi fulgte nok alle med på nyhetene innimellom..

For å gå bittelitt tilbake så kom det i 2015 ut en bok om saken, og jeg har forstått det sånn at TV dokumentar serien som gikk tidligere i høst var noenlunde basert på den. Jeg leste den første boken før tv serien gikk for å ha et visst bilde i hodet før jeg fikk det på skjermen.

Det er jeg glad for, dette er sterkt. Det var utrolig sterkt både å lese å se – mest fordi det er en sann historie. Tror du “vi” hadde reagert like sterkt om det var oppdiktet?! Jeg hadde nok ikke det…

Denne jeg skriver om i kveld er altså en helt ny bok, med en ny analyse av saken. Mer om det om litt, ville bare fortelle at det altså finnes to litt ulike bøker om saken, og som er utgitt med noen års mellomrom – tilfelle noen skulle sitte med den første å tro at det er den jeg skriver om..

Denne nyeste boka tar for seg hele saken frem til i dag. I boka får man et innblikk fra begge sider av familien samt at etterforskningslederen i Kripos i denne boka står frem for første gang.

Jeg vil si at denne boka går hakket dypere inn i saken enn hva tv serien viste frem, enten det eller så er forfatteren utrolig god til å “ta meg med” i sin skrivemåte. Det aller mest spennende ved denne boka syns jeg er det som også står på baksiden av den – at forfatteren av boka, Per Asle Rustad i samarbeid med Europas fremste eksperter på gjerningsprofiler har gjennomført en ny analyse av drapet. Konklusjonene ga og gir et annet innblikk i en av Norges mest kompliserte drapssaker, og man kan vel nesten ikke unngå å bli engasjert på en eller annen måte, om man velger å lese..

Jeg syns det var spennende å lese disse kapitlene, og jeg håper det kan være nok til at det fører et sted, kanskje det en dag kan bli en rett løsning. Hva nå enn rett er. Jeg sitter ikke her for å dømme, jeg har lest boka og forholder meg kun til det som står i den.

Mange har jo likevel gjennom årene tenkt sine tanker rundt denne saken. Mennesker tenker, mennesker mener, men jeg vil faktisk driste meg til å si at utenforstående burde lese denne boka, kanskje før man begynner å tenke litt mer rundt disse tankene som popper opp, og eller sier noe om det – for boka åpner opp for det. Den åpner opp for at vi som leser, men ikke var i nærheten kan ane noe av hva som foregikk under etterforskningen. Selv om bygda dette skjedde i dessverre ble splittet så føler jeg ikke at boka tar noe parti om jeg kan si det sånn, forfatteren legger frem stoffet på en veldig god og forståelig måte selv etter å ha fulgt saken så tett helt siden 1995.


Dette engasjerer – for dette har skjedd! Jeg føler det er et viktig, og et godt stykke arbeid mellom to permer som alle nå kan få lese. Dette er IRL krim, for å bruke et nymotens uttrykk. Det er en god og klar skildring av mange timers arbeid, fra ulike etater innen etterforskningen. Dette er så ekte som få.

Engasjerer saken deg fra tid til annen, husker du den og vil lese deg opp om alle årene etter , ja så anbefaler jeg deg å lese denne boka.

Boka er detaljrik, med et godt og forståelig –
men likevel faglig og inkluderende skrevet. 

Per Asle Rustad og boka får terningkast 6 fra frua. Det gir jeg for alt arbeidet som er lagt ned i å kunne fortelle meg og oss der ute alt som står mellom permene, og ikke minst hvordan det er fortalt! 

Forhåpentligvis kommer den dagen hvor familien og bygda kan få, og eller finne fred…
Tusen takk til Prego Mobile for at jeg fikk lese…

#sponset #bok #forlag #bokutgivelse #bokforlag #pregomobile #bokanmeldelse #bokomtale #bokblogg #mysterietbirgittetengs #birgittetengs #peraslerustad #krim #drapssak #drap #dokumentar #lese #engasjerende #følelser #preger #blogg             

Så mye hadde jeg..

Reklame | Bok fra Gyldendal.

// Ukens bok til omtale ble gitt meg av Gyldendal forlag, men inneholder ikke linker til kjøp eller liknende.

Jeg mottok denne boka midt i siste finish av «hobbyhula» så du kan tenke deg hvor mange kvelder jeg har kost meg med biter av denne – før den nå er ferdig lest og du skal få lese noen ord om den =)


Denne viste seg å være en innertier for meg å lese mens jeg holdt på med rommet. Helt perfekt for deg som liker å lese et kapittel eller så i slengen. Vil du vite hvorfor?! Les videre…

 Ukens bok: Så mye hadde jeg.
Skrevet av Trude Marstein, utgitt høsten 2018 av Gyldendal. Boken er innbundet, men jeg syns den var lett å grei å holde i. Jeg likte fontstørrelsen – og mellom permene finnes 432 sider som bare venter på å bli lest.

Jeg gledet meg veldig til å lese denne her for baksiden fortalte meg så «lite» men samtidig mer enn nok til at jeg ville være med på denne reisen..

Boken handler kort fortalt om om «Monika» og hennes liv sett med hennes øyne. Grundig destillert gjennom nær 50 år. Fra hun er 13 får vi som leser være med gjennom hennes detaljerte versjon av livet og dets krumspring til hun er godt over 50 år. Vi får familiedrama, personlige utfordringer, følelser – kjærester, mange kjærester, utroskap og barn – for å nevne noe.

 Det er kanskje ikke historien i seg sjøl som gjør denne boka unik,
men måten den er skrevet på gjør den nettop det!

Det intime i alt og alltingMarsteins kjærlighet til ord som rett og slett klistrer en sjøl som et klistremerke med veldig sterkt lim til sidene. Skildringene av karakterene, innlevelsen, et svært godt detaljert nærmiljø. Det meste ved denne boka gjør den så langt fra kjedelig som den rett å slett kan komme – såpass at det er vanskelig å dele det opp i noe konkret.

Boka er satt sammen av mange herlige kapitler, noen år av karakterens liv for hvert kapittel. Ved å lese boka på denne måten ble jeg med på et helt annet vis. Det skjedde en hel del mellom linjene og kapitlene, en del fikk jeg oppsummert i starten av hvert kapittel – mens jeg «kjente» på hva mer som hadde skjedd mens jeg leste videre. Jeg ble nysgjerrig og jeg ble filtret inn i historien som en «flue» på veggen. Nesten som at det var til meg Trude Marstein skrev. Jeg leste kapittel for kapittel å rakk å “tygge” litt mellom hvert eneste av dem – på en positiv og god måte.

Jeg satt igjen med følelsen av at denne boka var viktig. Det var noe viktig som skulle leses, og på en måte som et stykke tykt dokument som ikke må gå tapt i fremtiden. Oppfattelsen av livet og alle følelsene livet kan gi oss, mens vi lever det!

En bok jeg syns det var veldig lett å bli grepet av. Jeg kjente veldig godt på følelsene karakteren gjennomgår i livet via Trude Marsteins stødige hånd. Veldig gjenkjennelig, men på samme tid nesten rikere skrevet enn vi sjøl tenker fra dag til dag. Jeg følte blant annet på at «Monika» er en lidenskapelig sjel som til tider føler seg ensom i livet. Ikke fysisk ensom for hun er sjelden singel eller aleine. Hun har mange kjærester og får et barn som blir annerledes enn henne. Man får lese om følelsen av rastløshet, og det at en ikke riktig føler at en «hører hjemme» eller passer helt inn noe sted, alt sammen på en veldig godt skildret måte.

Denne må jeg si er noe helt for seg selv. Jeg hadde ikke lest noe av Trude Marstein før, men jeg likte veldig godt at jeg fikk følge karakteren akkurat på denne måten, igjennom så mange år og disse fasene av livet hennes – fra 70 tallet og oppover. Hvordan hun etterhvert bryter ut av skolen, ender opp som lærer, så går over til tekstforfatter for å nevne noe av det hun går igjennom.

Frua gir som det ene bildet sier boka terningkast 5. Rett å slett fordi at en 6-er ikke gir meg noe mer å gå på. Vel verdt å lese for deg som liker romaner, gjerne av typen som kan lede til egne fine refleksjoner, gir rom for gode tanker ut i fra eget ståsted…

#sponset #gyldendal #forlag #såmyehaddejeg #trudemarstein #bokomtale #bokanmeldelse #roman #lese #leseglede #bokblogg #blogg       

William Wisting tar sakene..

// For ordens skyld ikke sponsa.

Som du kanskje allerede veit er bloggen min bok og hobby blogg med sidegarnityrer. En blogg under «rett» pseudonym for frua – med drypp både fra brøtte og livet. Alt ettersom hva som måtte passe seg mens jeg for eksempel leser.

I går koste jeg meg med «Vinterstengt» to interesser flettet sammen =) Hekta…

For en stund siden nevnte jeg at jeg hadde blitt helt hekta på Jørn Lier Horst sin serie om «William Wisting» jeg rett ut slukte «Nøkkelvitnet» rått. Når hobbyhula sto klar satte jeg på «Vinterstengt» og før jeg var halvveis skjønte jeg at detta holdt jo bare ikke mål. Jeg måtte ha mer… Masse mer mens jeg sitter med kortene mine…

Jeg rakk å få hjem 5 lydbøker til i serien før siste kapittel av «Vinterstengt» var lest opp høyt for meg. Skulle gjerne hatt de litt mer kronologisk, men sånn blei det ikke. Nå har jeg 7 av 13. Det er kanskje litt dumt det?! Sånn med tanke på at de er «ulykkestall» begge to. Ha ha.

Jeg liker veldig godt lydbøker når jeg sitter med hobbyene mine – og jeg liker godt å høre eller se på krim, men snodig nok er jeg ikke like glad i å lese krimbøker. Aner ikke hvorfor, mulig hodet mitt er mer vennlig innstilt når jeg leser?! Veit ikke, men i alle fall er det veldig gromt å høre på – og denna serien har nå «tatt frua med storm..» jada, jeg kommer haltende etter alle dere som er ajour med «Wisting» og alle sakene hans. Men den ene av de 5 som nå er hjemme er den foreløpig siste som har kommet ut da, så…He he he.

Jeg digger at de er så utrolig gjennomførte foreløpig – og jeg tror det fortsetter sånn i de jeg skal høre etter hvert. Det er en fin rød tråd i det hele – den viker ikke for langt sjøl med en del sidespor – og jeg må følge med, for å ikke miste «fotfeste» Jeg digger personligheten til karakteren Wisting, at han byr på seg sjøl – ikke for mye, ikke for lite. Jeg digger at Jørn Lier Horst virkelig veit hva han skriver om, etter år innenfor Politiet. Mystikk og spenning ulmer mens man nærmer seg målgang for bøkene – og helt ut av det blå er løsningen der. Vel, den aller første boken i serien har dessverre ingen løsning i virkeligheten, men i oppdikta forstand fikk den en løsning, en løsning som den som leser, eller hører kan slå seg «til ro» med.

Nå har jeg kun hørt «Nøkkelvitnet» og «Vinterstengt» og siden jeg nå har fått tak i noen litt her og der i rekkefølgen velger jeg nå å gå tilbake til nr 2 før jeg kan fortsette videre derifra ut i fra de jeg nå har. Kanskje jeg er heldig å få tetta «hullene» med de jeg mangler i mellomtida?! Skal vel noe til det men.. Jeg skal i alle fall fortsette å kose meg med knallgod krim i hobbyhula en del timer til.

Men, jeg leser også fysisk om dagen altså – og hva jeg leser skal du veldig snart få vite. Nærmer meg «normale» tilstander igjen på bloggen, med ukens bok og alle andre gode “greier” =)

Hva leser eller hører du på nå (?!)

#ikkesponset #bok #krim #williamwisting #wisting #lydbok #lydbokforlaget #forlag #jørnlierhorst #krimbok #bokblogg #blogg                 

Anna Tann..

Reklame | Anna Tann, Cappelen Damm..

Er du som jeg en av dem som er oppvokst med, eller husker bøkene om «Den Vesle Vampyren» – slukte bøkene og kunne tenkt deg å servert de for dine barn, tantebarn eller så?

«Den Vesle Vampyren» bøkene er ikke enkle å få tak i lengre, og forlaget tenker ikke at tiden er inne for nyutgivelse – men fortvil ikke hvis du leter etter morsomme bøker for dine små, etterkommeren er ute, og jeg er så heldig at jeg har fått lese den første boken i serien om Anna og vennene hennes…

…Anna Tann, og det barbariske ballet..

Skrevet av: Laura Ellen Anderson.
Sjanger: Barnebok, frittstående bokserie for barn på 3 bøker foreløpig.
Originaltittel: Amelia Fang and the barbaric ball.
Utgitt på Norsk av: Cappelen Damm.
Litt mer info: En passe stor bok for små eller mellomstore hender, stor skrift og masse fine og morsomme tegninger fordelt på 205 sider. Den omtales som mest passende i alderen 6-10 år og jeg vil si meg helt enig i det, muligens driste meg til å kjenne litt på pluss og minus den aldersgruppen – alt ettersom hvordan man kjenner barnet.


Som du kanskje allerede har gjettet er Anna Tann en vampyr, og bare ved navnet innstilte jeg meg for en barnlig og herlig stund, og det fikk jeg, masse – men ikke bare det. Her er både følelser OG lærdom å hente. Alt dette skal jeg komme tilbake til, men først – baksiden.

«Anna Tann» med familie og venner bor i Nokturnia, serien av bøker starter med det «Barbariske Ballet» som foreldrene arrangerer hver år, og som er noe Anna synes er grusomt kjedelig. Så får hun høre at Kongen og hans sønn Gustav skal komme på ballet – og det hele virker veldig fint helt til Kongen og Gustav kommer på middagsbesøk en natt, og det viser seg at Gustav er så bortskjemt at det halve kunne vært nok.

Tenk han peker på gjenstander han vil ha i Annas hjem, foreldrene sier ingenting – og Kongen lar han ta dem. Til og med Annas aller beste venn, gresskaret «Skvåsj» blir tatt, det er for drøyt altså. Sammen med vennene legges en grusom redningsaksjon som setter hele ballet på hodet, av det slaget rabalder som nok ble snakket om i lang tid etterpå. He he.

Bokens karakterer er mange, allsidige og med ulike egenskaper som viser seg å være veldig fint i helheten. En finner blant annet Vampyrer, beist som slettes ikke er beist når man blir kjent med dem, feer og andre beinhauger.

En bok med enkelt og morsomt språk, mange fine tegninger som jeg tror både vil engasjere og inspirere unge lesere, når boken samtidig innehar et budskap og en moral kjente jeg at denne boken er utrolig bra for aldersgruppen den er mytet på. Hurra for det

Jeg er en ganske allsidig leser, og jeg likte boken godt. Jeg kan se for meg at for den rette aldersgruppen kan denne serien bli en klar favoritt, ja for bok nummer 2 har allerede kommet, og bok nummer 3 kommer nok ut om ikke alt for lenge..

Boken er engasjerende, og mens de små leser og flirer kan de via boken lese eksempler på budskap pent innpakket på nivået boken er tilegnet. Her kan man for eksempel lese at man kan få til det man vil bare man tenker litt over hvordan man kan komme dit, mens en «svelger noen kameler» på veien. Man kan lese et godt eksempel på at det lønner seg å være snill mot de rundt seg, og at forskjeller rundt og ved oss alle kan passe godt sammen bare man gir det et forsøk. Trampeklapp for slike bøker som kan støtte oppunder foreldres oppdragelse, samtidig som de får en morsom stund.

Dette er en god bok for de unge som jeg tenker kan passe godt som høytlesning, kanskje på selveste «Halloween» den er slettes ikke skummel, selv om den tidvis kan inneholde «glitterslim»

Tusen takk til Cappelen Damm som lot meg lese og dele denne med dere..

#cappelendamm #lauraellenanderson #annatann #bok #barnebok #barn #vampyr #leseglede #lese #humor #bokanmeldelse #bokomtale                   

Hva har jeg gjort..

Reklame | Hva har jeg gjort, Aschehoug..

Disse dagene med litt kjøligere vær, disse dagene hvor høsten begynner å finne oss igjen, denne uka hvor gemalen jobber netter – da leser frua, jeg leser en hel del utover kveldene og koser meg i bøkenes verden.

 Jeg varmet opp litt tidligere i dag, og nå er det klart for bok torsdag fra brøtte ツ

Norsk Tittel: Hva har jeg gjort
Originaltittel:
What have I done
Forfatter: Amanda Prowse.
Utgitt av: Aschehoug – 2018.
Litt mer info: Boken er på 354 sider med fin font størrelse. Lett og ledig pocketutgave.

«What have I done? er tilegnet alle kvinner som er fanger i eget hjem. Lykken vil smile når dere finner mot til å rive dere løs….»

Slik lyder innledningen, og allerede der var jeg veldig spent på hva jeg nå skulle få lese og «bli med på» Når jeg leste dette var det noe som sa meg at her ville jeg få såre følelser, spenning og tragedie.

Det fikk jeg.

Hele boken spinner rundt et samliv som ender på verst tenkelige vis (….?!) For dem som har det godt i sine samliv, og ikke har erfaringer fra motstykkene så er dette en veldig god bok for å få et innblikk i en annen «verden» den forteller veldig godt om hvordan forhold kan oppleves plettfritt og idyllisk på utsiden, men som i virkeligheten er et psykisk mareritt på innsiden.

Den som leser får «bli med» på en reise i hovedkarakterens liv. «Kathryn» har levd mange år i et mareritt, men en dag er hun villig til å rive seg løs, satse alt å finne sin egen vei videre, men når den dagen kommer virker alt sammen virkelighetsfjernt og vanskelig å tro for alle rundt.

Jeg «likte» tematikken i denne boken på den måten at jeg følte historien var viktig – for noen mennesker er jo nettop dette dessverre en høyst reell hverdag, og det traff meg som en knyttneve i magen mens jeg leste og egen takknemlighet fløyt rundt meg som en vårflom i august.

På innsiden av første permen kunne jeg lese at forfatterinnen har skrevet en rekke internasjonale bestselgere – og at denne er en av dem som har ligget lengst på bestselgerlistene. Det kan jeg jammen forstå, både ut i fra tema men også måten den er skrevet på. Jeg hadde ikke lest noe av denne forfatterinnen før, men ble ganske fort «oppslukt» i hovedpersonens liv og hverdag.

Jeg liker at boken er skrevet på en lett, ledig og med et hverdagslig språk. På en sånn måte at jeg som leste fikk et veldig godt og ryddig innblikk i fortid, nåtid og videre tanker. Ikke bare fra, om og rundt hovedpersonen – men også fra noen av de nærmeste rundt henne, som på hver sin måte strever med å forstå. Den traff meg slik at jeg ville og følte jeg måtte lese videre – fordi den ga meg en enestående inkludering. Jeg følte med «Kathryn» og følte på marerittet hele veien, det var på en måte sånn at hadde jeg kunnet besøkt henne, så hadde jeg muligens gjort det.

En stor takk til Aschehoug som sendte meg denne boken. Selv om denne historien nok er oppdiktet, så er den nok dessverre høyst levende for noen. Noe som altså gjorde og gjør at følelsen av takknemlighet over egen kjærlighet i samholdet her i brøtte leer litt mer enn litt på seg.

#amandaprowse #hvaharjeggjort #lesegleder -#aschehoug #forlag #bokblogg #bok #lese #bokomtale #bokanmeldelse #roman #skjønnlitteratur #blogg