Mannesyke. Godt frua fikk påfyll..

 

…av bøker.
Jeg risikerer altså ikke å bli «ensom»
eller kjede meg, 
med det aller første
😉

 

Det er torsdag, langdag – og det ble helt “plutselig” åpnet en “dør” for en lesedag for frua i brøtte. Snille postmannen kom helt inn på gårdsplassen med noen godbiter til meg. Hurra for det, men enda tidligere i dag fikk jeg hjem igjen en syk gemal.

Mannesyk” mann. Influensaen begynner å få et godt tak nå ser det ut som, og det er vel sånn «sirkus» 10 år siden sist det slo til, så mens han fant en tørkerull å dele senga si med – så var det jo veldig fint at postmannen kom med noen perler for meg å lese.

Om jeg virkelig får lest noe utover kvelden da – det gjenstår å se. He he, ikke «bare bare» å være pjusk eller si.. Ikke minst er det både uvant å kjedelig 😉 Ikke vant med å ha en pjusk mann rundt meg jeg heller, men det går seg vel til det her også.. “We can do this” he he..

 

Jernbanefrua har fått bok 1 og 2 av Aftenstjernen i posten.

 

Bok 1 og 2 til frua følge slo 😀

Nå har jeg jo som mange allerede nå vet lest den første boken, kanskje har du sett eller lagt merke til hva jeg mener om og rundt den, men for eventuelt nye lesere:

Fruas omtale av Aftenstjernen..

Frua på boklanseringsfest for Aftenstjernen i Bergen..

 

Men, postmannen hadde med seg en bok til han. Den første boken i en serie som kommer ut i butikkene i februar. Sagaen om Emilie..

 

Jernbanefrua har fått første bok av Sagaen om Emilie.

 

Den blir litt spennende å lese, ikke minst fordi den er skrevet under et pseudonym, altså under et fiktivt navn.

På samme måte som at Kjell Kaare Hallbing skrev bøkene om Morgan Kane under pseudonymet Louis Masterson. Eller andre bøker under pseudonymene Ward Cameron, Lee Morgan og Leo Manning for den del..

Forskjellen er jo at vi vet at det var Kjell Kaare Hallbing som skrev under de pseudonymene. Anne-Lill Vestgård er det ingen som foreløpig vet hvem er (?!)  Vil tro at Bladkompaniet vet det, men ingen andre, og det synes jeg “bare” er rart! Vet ikke om mange serieromaner som ikke likes og leses av flere, så hvorfor ikke stå frem å ta i mot gode ord, vil jo nesten garantert kunne si, før jeg har lest den sjøl – at noen vil uansett like den..

Jeg skjønner jo naturligvis at det er en grunn, det er alltid en grunn til alt, men liker jeg boka så skulle jeg jo ønske at jeg kunne gi ros til den rette, den ekte – ja om du skjønner hva jeg mener med uttrykksmåten..

 

Frua skal altså lese i kveld, så langt jeg får ro rundt meg til å bla om til neste side i alle fall. Det hostes, nyses og hutres rundt meg her.. Jeg har fortsatt håpet om å slippe unna 😉 krysser alle “labber” for at det holder..

Flere som skal lese Aftenstjernen, eller den første boken av Sagaen om Emilie nå med det første?

 

Jernbanefrua.blogg.no

Serieromaner i gledelig fokus..

 

Det er en engasjerende ball som sakte triller, som serieroman entusiast får jeg det gledelig med meg, og deler villig av det – hva vil den kunne ende i tenker jeg nå? Kan det komme masse godt ut av dette her? For min del føler jeg at den bittelille “ballen” startet i slutten av november, med innlegget som hittil har skapt aller mest engasjement rundt Jernbanefrua. Og nå i disse dager er både sjanger og forfattere i enda mer gledelig fokus. Hurra for det..

 

Serieromaner. Fyllstoff eller glede..

 

Et innlegg jeg oppriktig mener essensen av. Lesere som til stadighet velger å spørre hvor lang en ny serie blir før de vet noe særlig om den. Som jeg skrev i november, det er ikke så innmari stor forskjell på en serieroman og en tv – serie, men man ville vel kanskje ikke ringt å spurt kanalen om hvor lang serien blir? Man ville vel muligens sett den første episoden, for så å gjøre seg opp en mening om man har lyst til å se videre. Sånn tenker jeg fortsatt at det burde være med serieromaner også!

Men det er det nok ikke, dette har jeg dessverre sett fortsette i ettertid av november også, så jeg kan jo bare håpe at innlegget mitt vil bli lest av enda flere – så enkelte kanskje kan se den andre siden av spørsmålet sitt. Selv om det er min personlige mening, og ikke nødvendigvis din 😉

 

jernbanebrua spør hvem, hva, hvorfor.

 

På lørdag valgte forfatter og lektor Salmund Kyvik å dele, noen av sine synspunkter rundt betegnelser og verdi av serieromaner med oss lesere. Jeg likte den artikkelen og det jeg fikk lese veldig godt. Klart jeg, som andre liker når fokuset er på noe jeg kan si meg helt enig i..

 

Jeg skriver serieromaner og er stolt av det..

 

De nedlatende betegnelsene har gjennom tidene vært kreative og mange, og det at de fortsetter var på en måte litt nytt for meg, jeg trodde denslags var på vei ut! Men det kan jo og være fordi jeg snakker mest om serieromaner med andre som liker og leser dem – men at de florerer der ute – at ikke betegnelsen “husmorporno” har blitt noe foreldet i tida etter de første seriene kom, de som enkelte av dem kanskje kunne minne litt, om noe som kanskje kunne passet, om en legger godviljen til ditover altså – så er det dumt, for det er uansett og åkkesom ikke sånn fatt nå!

Serieromaner i dag er ikke hverken det ene eller det andre – det er Serieromaner, noe som engasjerte meg såpass at jeg valgte å dele noen ord rundt det på søndag..

 

Serieromaner. Betegnelser og verdi..

 

Serieromaner er som jeg har nevnt før historie. Så rett gjenfortalt som mulig via en historie forfatteren skriver. I en serieroman får man på en måte i “pose og sekk” man får historie, lærdom og underholdning, ikke helt ulikt et visst type godteri..

Tror ikke vi greier å se for oss hva for en jobb forfattere av serieromaner har altså. Ikke at jeg ser nedover på forfattere av andre sjangre, tvert i mot, men det er vel kanskje ikke «bare bare» å flette alt innhold av serieromaner sammen til en helhet vi som leser kan og vil like over en del bøker. Ikke med enkelhet i noen sjangre kan jeg tenke meg.

Men det føles nå som at forfattere av serieroman sjangeren får så alt for lite hurra tilbake i helheten syns jeg – så jeg prøver nå å gjøre mitt for at de skal få… For jeg fikk jo, via artikkelen på lørdag inntrykk av at Forfatterforeningen angivelig ser litt ned på Serieromaner, at de tilsynelatende ikke innehar litterær verdi?! Humbug! Vær så snill å rett opp i det eventuelle kaoset, fordi forfattere av serieromaner naturligvis både skal og bør føle seg stolte av sitt virke – å skrive dem! Og for oss som leser dem, oss mange tusen – så har de tonnevis av litterær verdi.. Å eventuelt si noe annet føles for meg som engasjert entusiast både urettferdig og krenkende ovenfor forfatterene av sjangeren! En slik forening burde i mitt hode omfavne alle forfattere og sjangre like mye!

I går kveld valgte forfatterinne Frid Ingulstad å svare Salmund Kyvik på sin artikkel. En like fin artikkel, som gledet meg like mye å lese. Noe er altså i ferd med å skje..

 

Noe er i ferd med å skje med serielitteraturen..

 

Veldig positivt å lese at bibliotek både ønsker serieromaner og foredrag. Det gledet meg å lese, det er jo ikke hvem som helst de spør heller tenker jeg. Frid Ingulstad er en høyt aktet og prissatt forfatterinne. Jeg har lest 2,5 av hennes serier. Den siste halve er fordi de resterende bøkene i den serien ikke ligger innenfor mine vegger. Men hennes pågående serie «Sønnavind» nærmer seg 100 bøker som leses og likes av veldig mange! Tenker jeg trygt kan si, at denne serien også har litterær verdi – som alle de andre som skrives nå!

Det eneste jeg kanskje ikke likte like godt i den artikkelen, var å lese at serieromaner blir mer og mer populært som lydbøker. Jeg kan jo naturligvis forstå det, herlig å sette på en lydbok mens man slapper av eller gjør andre ting, men jeg brenner jo for at folk skal lese fysisk også. Ja takk begge deler, for jeg også gjør jo det, glad i lydbøker også jeg 😀

Jeg tenker langt fram når jeg sier det. Jeg tenker og håper bare at det fortsatt vil være plass til begge deler. For uten fysiske bøker mellom hendene blir det vel færre «fysiske» lesere med tida. Med det mener jeg de som har en papirbok mellom hendene. Blir det for mye av det så blir vi mennesker kanskje dårligere til å lese tenker jeg, sånn på sikt utover neste generasjoner. Med skriving mest via datamaskiner og bøker kun på på plate, eller rett i øret kan det fort bli til at vi sakte men sikkert går litt bakover i tid. 

Det er forsket på dette også, at det å lese en fysisk bok er best for oss. Vi får mer ut av innholdet fordi vi husker det bedre, og jeg kan nok lene meg litt på det fra egen erfaring også. Enda bedre er det vel å skrive det man vil huske for hånd. Så det der tenker jeg kan være helt rett. Det er ikke det samme for topplokkene våre å lese på en skjerm eller kun høre.. Jeg tenker i alle fall med et smil – alt med måte, der også..

Så jeg håper i alle fall at fysiske bøker for alltid vil bestå, og at de leses. Mer kan en vel kanskje ikke håpe på, at de ikke forsvinner og blir totalt erstattet av en typ plate med lys eller lydbøker. Begge deler høres best ut, for det ville bare vært trist om den dagen kom at noe forsvinner..

At det er en endring innen serielitteraturen både merker og skjønner jeg litt her og der, og jeg håper jo det er til det enda bedre – og ikke minst at Forfatterforeningen kan rette ut vingene sine helt, slik at forfatterene av serieromaner også kan få kjenne den gode varmen i vinterkulda!

 

Hvis ikke dere er stolt av serieromanforfatterene så vit i alle fall at vi nok er veldig mange, kvinner og menn som leser seriene, som er stolte. Jeg er det! Får nesten ikke sakt det nok heller vettu 😉 Så igjen: Jeg er stolt av alle forfattere som skriver bøker som jeg vil lese!

 

Jernbanefrua.blogg.no

Serieromaner. Betegnelser og verdi..

Sent i går kveld leste jeg en artikkel som engasjerte meg voldsomt innvendig. Jeg satte ut klørne med en eneste gang over hva jeg leste, ikke mot forfatteren som skrev det, men artikkelens innhold – hva enkelte angivelig får seg til å si rundt serieromaner. Joda, jeg har hørt alle de ulike “kallenavnene” tidligere, hørt flere enn de som nevnes også, så intet nytt under sola der – men vet du, jeg trodde virkelig at den slags fordommer var på vei ut jeg nå.. 

Nå er jeg så heldig å ha et passe stort knippe serieroman lesere rundt meg, og jeg velger sånn rent generelt å fokusere på det positive rundt serier sammen med dem – men når jeg leste den artikkelen tenker jeg, at siden jeg reagerte, så må det ut. Ha ha..

Skal prøve å ikke gjenta meg sjøl alt for mye, men dette engasjerte meg såpass at jeg kjenner det er bittelitt vanskelig å unngå å sette dype trykk på tingenes verdi! Bær over med meg, det er i beste og smilende mening alt sammen – men jeg er jo tross alt ingen proff 😉 Ha ha..

 

Les gjerne artikkelen først,
før jeg går videre med mine tanker..

 

Serieromaner er litterære verk med verdi. Sånn tenker jeg, og som jeg så fint kommenterte i går kveld: Serieromaner er historie. Det er historie, pakket inn i forfatterens ulike variasjoner av godtepapir. Syns det i grunn var ganske dekkende om jeg får si det sjøl. Serieromaner er for oss som leser dem hverken “husmorporno” eller “smusslitteratur” jeg er muligens litt inhabil i å skulle definere noe særlig dypere – siden jeg åpenbart digger dem, leser dem og deler dem med deg – men jeg også tenker jo, at sånne utsagn ofte kommer fra de uvitende! Sånt kommer vel kanskje fortere fra snakketøyet til dem som aldri har lest en serieroman bok, men kanskje sett sin bedre halvdel, eller andre gjøre det å – trenger å si noe om det?!

 

Serieromaner. Fyllstoff eller glede…

 

Jeg kjenner flere av dem, de som for eksempel deler postkasse med serieroman lesere – og som har kommet med sånne utsagn gjentatte ganger, ja en gang så mange ganger – at den andre kastet boka etter den.

Vedkommende plukket den opp, kikka litt på omslaget, det viste seg at den serien var fra dens hjemsted – “oj sann….” kikket på for og baksiden, “neimen den er jo fra xxx, den tida oldemor var på den alderen….Har du den første boka enda eller?” ja, så var det i gang da… De leser begge den serien enda – for ja, den pågår fortsatt, et par år etter jeg flira av hendelsen første gangen..

 

Jernbanefrua har fire serieromaner på vent. Baksiden av bøkene.

Illustrasjon fra meg sjøl..

 

Å kalle serieromaner noe som helst annet enn det det er blir jo så veldig feil! Leiter man etter pornolitteratur, og eller smuss å lese om, ja så finnes det som nevnt i artikkelen mange eksempler av dem i butikkene. Serieromaner er ingen av delene, det er ikke noe annet heller. Det er Serieromaner, enkelt å greit! Finnes ikke mye porno eller smuss i sjangeren serieromaner altså… Det er ikke derfor vi som leser dem – faktisk leser dem. Vi leser dem for å lese fortellinger fra nåtid, eller en annen tid, man kan for eksempel lære, eller få et inntrykk av hvordan folk levde før i tiden, historisk riktige skildringer, tøffe hverdager. Fortellinger som så langt det lar seg gjøre er basert på sannheter..

 

Bruker skoler serieromaner i historie faget forresten?! Om ikke, vel så burde de kanskje se mer på det. Det er en genial måte å få elevene til å få litt innblikk, og litt andre følelser til det – enn bare teoretiske bøker. Kanskje de til og med vil begynne å lese. Ingen av de delene er vel feil, sammen kan det bli gull.. 

 

Men det jeg festet meg mest ved var spørsmålet jeg fikk i topplokket. Hvordan i heite hule kan forfatterforeningen angivelig ytre eller gi inntrykk av en mening i retning av at serieromaner ikke innehar litterær verdi? Hvor tar de det i så fall fra? I mitt hode er det ingen forskjell på det! Både serieromaner og enkeltstående bøker har like stor verdi, og veldig mange av begge deler er skrevet for å underholde! Vrir jeg litt humoristisk på det å fletter inn et endret reklame sitat så:
“Samma det vel, litteratur er litteratur”

Sånn er det vel for alle som leser, man finner sine sjangre!

Men ved et slikt utsagn, tenker de da kanskje at serieromaner kun er fri fantasi? At forfatterene strekker hånda i været, drar til seg det de måtte få tak i å trikser til tidsepokene som det kunne passe dem, for deres histories skyld? Mener de kanskje at det enten må være en typ biografi for at det skal ha verdi, at det kan dokumenteres at vedkommende boka handlet om faktisk opplevde det som står mellom permene – eller klart og tydelig merking av at alt sammen er fri fantasi?! Eller går det på den økonomiske biten?! At såkalt kiosklitteratur er mindre verdt fordi de selges rett i pocket, og veldig mange steder?!

Jeg syns at forfatterforeningen kanskje kan uttale seg konkret om dette her jeg. Ikke minst ovenfor forfatterene av serieromaner. For hvis utsagnet virkelig er sant, så diskriminerer de jo av sine egne, utad for utenforstående i ordets betydning i alle fall.

 

En serieroman er begge deler!
Både riktig skildring av tid,
og en historie forfatterene fletter
inn – I den rett beskrevne tidsepoke!

 

Man får altså begge deler. Ta for eksempel serieromanen forfatteren av denne artikkelen skriver nå. Hans serie “Nattlys” er en utrolig fin serie – om en periode og tematikk som faktisk skjedde. Forbudstiden, eller brennvinskrigen fra 1916 – 1927. Hvordan kan det ikke ha litterær verdi at vi kan få lese om det? At han har gjort seg flid med å samle fakta, festet den røde tråden i hver ende, for så å lage en veldig fin historie som følger den tråden. Hvem kan med hånda på hjertet si at en liknende historie ikke fant sted under forbudstiden?

Jeg må si at jeg blei litt paff da jeg leste den artikkelen – det satte liksom fingeren på noe veldig viktig! For oss som leser serieromaner har de i aller høyeste grad litterær verdi – vi tenker vel fint lite over, at de for enkelte andre ikke skulle ha det.. Men hadde de ikke hatt verdi – så hadde vi jo ikke lest dem for pokker, og jeg tør påstå at det finnes veldig mange serieroman lesere der ute, mange mange tusen.. Både kvinner og menn. Unge som gamle.

Jeg vet at det er en god del menn som leser serieromaner, men for mange er det nok kanskje litt mer i det skjulte. De står kanskje ikke øverst på statistikken over abonnenter, de arver kanskje bøkene etter sine kjære, sine mødre eller andre. Har ikke akkurat inntrykk av at dem sitter i garasjen å snakker om serieromaner altså, men de leses – jepp, det gjør de.

 

Kanskje det er på tide at
gutta tar et skritt frem
å gruser benevnelsen
husmorporno
en gang for alle??

 

Jeg tenker at forfattere av serieromaner naturligvis skal føle seg stolte av å skrive dem. Det må utvilsomt være en stor jobb å holde historie, tid og handling varm over flere bøker. Bare se på serieromanene. En serie nærmer seg nå 100 bøker. Har ikke en historisk korrekt historie over så mange bøker litterær verdi? Jo, jeg tenker nå i aller høyeste grad det.

Margit Sandemo skrev blant annet “Sagaen om Isfolket” en serieroman på 47 bøker, og den er i dag legendarisk… Har ikke den verdi heller da, sånn egentlig?! Jo, der er man helt enige, den var banebrytende, og den er like fin å lese i dag! Men vit nå da, at en del av de gode seriene som pågår nå ikke er “dårligere” enn “Sagaen om Isfolket” på sine måter, ikke i det hele tatt…

Det finnes som sakt mange gode serieromaner der ute nå, ingen er like – det er smak og behag som med alt annet. Men hele butikken du besøker, er mest sannsynlig proppfull av litterær verdi!

Jeg er i alle fall stolt av serieromanforfatterene våre, og har da ingen problemer med å si det høyt! Jeg er stolt av å si at jeg brenner for seriene deres, både deres historiske verdi OG underholdningsverdien. Ingen av delene bør under noen omstendighet undervurderes! Jeg er også stolt av at jeg kan få dele mine ord rundt dem med deg når det passer.

Kanskje du nå har lyst til å lese en serie sjøl? Jeg mener. Tålte du “Fifty Shades” den gangen, så tåler du å gi en serieroman sjansen også altså, kanskje du til og med kan like å lese dem – men det kan kanskje fort bli for “tamt” for deg? He he he. Jeg tuller naturligvis litt også 😀

Jeg greier liksom ikke å ta det seriøst – at noen med viten virkelig kan mene at serieromaner ikke innehar litterær verdi! De med viten bør vite bedre, og de som ikke vet bør undersøke saken mer før de sier noe 😉 Sånn er det vel sånn “sirkus” med alt eller? Å i disse siste setningene ligger altså hele meninga mi 😀 Sukk. Dette var vanskelig å komme frem til.. He he..

 

I går la jeg ut bilder av fire romanserier jeg har på vent, samt et spørsmål om hvem av dem du kunne tenke deg en omtale av først?!

 

Hvilken vil du lese om først?

 

Akkurat nå er det jevnt mellom to av dem, men en tredje av de fire har også fått en stemme. Jeg er den heldigste, for jeg slipper jo å velge da alle jo skal leses 😉

Men hvilken ville du lest om
på bloggen først?


Minner også om en meningsmåling som jogger avsted både på Facebook siden og Instagram. Gå gjerne inn å avgi din stemme 🙂

 

Jernbanefrua.blogg.no

Hvilken vil du lese om først?

Lørdagen er her igjen og rundt oss her i brøtte er det stille i dag. Veldig stille, ute er det nesten ikke en lyd å høre. Nå pleier det jo ikke å være så mye bråk rundt her ellers heller altså, men når det er så stille at vi reagerer på at det er stille – da er det stille eller?! He he he.

Gemalen har omsider «tatt» helgen han også og lørdagen, når nattuka er over pleier å bli nettop veldig stille for vår del. Gemalen er trøtt, døgnet skal normaliseres igjen – for min del også. Er ikke akkurat fritt for at det blir seine lesekvelder når det blir – igjen. Stille rundt meg. Men nå er jeg faktisk litt i tenkeboksen.

Jeg har (blant annet) fire ferdigskrevne serier liggende her nå. Fire som bare venter på at jeg skal lese dem, men jeg greier ikke helt å bestemme meg for hvilken jeg skal lese først. Et aldri så lite luksusproblem her i brøtte om jeg kan si det sånn. Frua greier ikke velge, så nå tenkte jeg rett å slett at du kan få være med å bestemme?!

Kan det høres gøy ut?

 

Jernbanefrua har fire serieromaner på vent. Hanseatene, lydias løfte, påfuglhuset og stormvinder.

 

Øverst fra venstre:
Hanseatene av Liv Margareth Alver.
En ferdigskrevet serie på 24 bøker.

Lydias Løfte
av Jenny Micko.
En miniserie på 3 bøker. Egentlig er det litt juks av meg å ta med denne. Jeg leste den da den kom ut, og har såvidt kikket på den igjen. Hehe.

Påfuglhuset
av Anne Aukland.
En miniserie på 6 bøker.

Stormvinder av Berit Elisabeth Sandviken.
En serie på 12 bøker.

Alle er ferdigskrevet, og alle skal leses utover vår og sommer! 

 

Jernbanefrua har fire serieromaner på vent. Baksiden av bøkene.

 

 

Men hvis du fikk velge – hvilken av dem ville du lest noen ord rundt først?

 

Hvis du nå tenker på en av disse, kanskje du til og med legger merke til en serie du ikke har lest før – og nå kanskje kunne tenkt deg å lese den sjøl om en stund så si i fra da vel. Velger du å ikke si noe, men tenker på en av disse likevel – så vil det kanskje ta litt tid før du får lese om den altså. Så, har du et ønske så la meg gjerne vite det. Jeg ønsker meg jo engasjement rundt vår felles interesse 😀

Kanskje den du stemmer for får flest – at nettop den blir omtalt først, av disse fire fra meg 🤠

Apropos meningsmålinger. På jernbanefrua – Instagram og Facebook ligger det nå ute en meningsmåling. Gi gjerne din stemme der også, moro å vite. Linker finner du øverst i bloggen 😀

 

Jernbanefrua.blogg.no

Følg meg gjerne på Bloglovi´n for å se de nyeste innleggene..

Fruas omtale av Aftenstjernen..

// Ikke sponset bokomtale.

Så er den endelig her! Mange har ventet på den, og på mandag møtte den første boken av Jenny Micko`s romanserie Aftenstjernen strålene fra butikkenes lys, nå står den der og skinner mot alle som vil lese den..

Jeg var så heldig å få lese denne i høst, noe flere har bemerket at de har fått med seg de siste to ukene. Ordene mellom permene derimot er de som betyr alt – for at mine ord ble som de ble. Dette var en ren innertier for meg å lese, og nå vil jeg si litt om den. Gjøre et tappert forsøk på å forklare – hvordan jeg kom frem til akkurat de ordene, som du kan se å lese rundt på omslaget av denne, for meg perlen av en førstebok!

Ukens bok er Medaljongen. Det er den første boken i romanserien Aftenstjernen. Utgis av NorskeSerier, Cappelen Damm. Skrives fortløpende av Jenny Micko..

Jernbanefruas ord om Aftenstjernen av Jenny Micko

Først og fremst litt kort om handlingen.
Denne serien starter i prologen med Blanca på barneasylet i Bergen. I prologen anno 1897 kan vi lese at den vakre tiåringen med det kritthvite håret drømmer om gode og omsorgsfulle foreldre, en mor – og prologen avslutter med at hun blir hentet av et ektepar. Hun gledet seg så fælt at hun den siste natten på barnehjemmet ikke fikk sove, men vi som leser videre forstår raskt at Blanca gledet seg for tidlig, så alt – så alt for tidlig…

 

Sitat fra bokens prolog:
“Jeg er takknemlig fort at dere vil ha meg, fru Holen, sa hun spakt og møtte prøvende den andres blikk. Damen stirret tilbake. Stillheten som fulgte, varte en evighet, før hun åpnet munnen og slapp løs en støyende latter. Hun kjørte albuen i ektemannens side. Hørte du det husbond? Tausen er glad for at vi vil ha henne. Pleiemoren kunne ikke slutte å skratte. Hun lo og slo seg på knærne, og det begynte å rykke i Blancas ansikt. Tårene rant over, og hun vendte ansiktet bort. Skjebnen hennes lå nå i disse fremmede menneskenes hender. Blanca svelget hardt, tørket kinnene og ga seg selv et løfte..”

 

Baksiden av boken forteller:

Jernbanefruas ord om Aftenstjernen av Jenny Micko

 

Jeg var “solgt” etter den sterke
prologen, hastet meg videre
til første kapittel.

 

Det hele fortsetter 10 år senere, fortsatt i Bergen anno 1907. Jeg forsto at det for Blanca hadde vært et tøft tiår i mellom. Mye vondt, plageånder med steiner og stygge ord. Fordi hun angivelig var for annerledes, med sitt hvite hår og lyse hud. Blanca nærmer seg myndighetsalder, og en dag forstår hun at det er noe på gang, men hva? Ønsker virkelig pleieforeldrene hennes å få henne gift med en “gubbe?” Kan hun unngå det mon tru?

Et annet sted i Bergen vokser jevngamle Lotta opp i velstand, hos sine foreldre. Lotta er annerledes, og opplever livet på en annen måte. Det gjør henne ensom. Hun har én venn, men bortsett fra det er det dyrene tilhørende Villa Parkveien som gir Lotta lykke. Men selv om Lotta vokser opp i velstand, så er ikke alt like rosenrødt mellom veggene der heller. Moren sitter på husken ute i hagen å synger, men hvorfor?!

 

For Blanca betyr medaljongen hun har rundt halsen noe helt spesielt. Den har en inngravert stjerne på det lille lokket, og en kveld forteller Karsten henne overraskende og ut av det “blå” at hun er som en stjerne. For Lotta og hennes mor betyr også stjernene noe. For det er jo Aftenstjernen som lyser klarest…!?

 

Mine tanker om denne første
boken, ja – mer enn det som
står på begge sider av omslaget
kan du lese under bildet..

Jernbanefrua om Aftenstjernen av Jenny Micko

Det er muligens ikke nødvendig å fortelle deg at jeg likte denne første boken veldig godt. Hvorfor?

For det første likte jeg språket. Boken var for meg herlig lett og ledig å lese. Den har en sammensetning av ord som jeg ikke behøver å tenke noe som helst over for å lese og forstå sammenhengen av. For det andre er det naturligvis handlingen. At to jevngamle jenter i Bergen både er og tør å være annerledes, tør å vise sider av seg selv på en tid hvor det ikke var like vanlig – er rett og slett ganske tøft. Og hvem kan med hånden på hjertet si at det ikke fantes slike forfriskende «utskudd» på den tiden?!

Jeg syns denne første boken på flere måter også kan være litt banebrytende. Ikke rundt selve konseptet romanserie, men som jeg var inne på, språket. At den fortelles på en noe mer modernisert og gjenkjennelig måte, men foregår tilbake i tid. Jenny Micko skriver på en måte som de fleste som leser kan forstå – uten å måtte tenke over, eller kanskje til og med slå opp ett og annet ord for å skjønne sammenheng og helhet i tidsepoken.

Det er fortsatt historie, herlig sammenflettet historie som om kun kort tid fortsetter med neste bok. Det er spenning, snikende nysgjerrighet, gryende forelskelser. Alle elementene som vi lesere av romanserier er «nødt» til å få dosen vår av er tilstede. Sjangeren, med dens krydder. Men med denne føler jeg at vi får lese på et litt “ledigere” språk, hvis om du kan forstå hva jeg mener med å si det. Historien er så langt – som mine ord på baksiden av omslaget forteller… Herlig..

 

Kan du like det jeg har skrevet her, mitt forsøk på å si litt, men uten røpe handling – kanskje har du også kjent deg litt igjen i noen av de tidligere omtalene mine – da jeg at: Tenker du å starte på en ny romanserie dette året, så vil jeg varmt anbefale deg å se nærmere på akkurat denne her! Her får du alt en romanserie skal ha, og mere til… Terningkastet er så vel fortjent fra min side!

Jeg gleder meg til
fortsettelsen av
Aftenstjernen!

 

Vil du se nærmere på den?

jernbanefrua.blogg.no

Jernbanefrua var på boklanseringsfesten for Aftenstjernen i Bergen. Det var en minnerik kveld..

 

Frua i Bergen. Del 2..

// Ikke reklame.

Fra torsdag til fredag kveld var frua, med mann og mor i Bergen. Misjonen for turen var lanseringsfesten for den nye romanserien “Aftenstjernenav Jenny Micko – som faktisk står ute i en butikk nær deg – NÅ!

dag lanseres den. Hurra for det 😀 Min omtale av den første boka er sånn ca rundt neste hjørne. Skal prøve å få den ut på “lufta” i morgen eller onsdag – for midt i alt dette her så er jula på vei ned her i brøtte. Tar sin tid det når min ekstra hjelpende hånd (les: Gemalen) fant det mye mer moro å holde på med tennplugger enn julepynt. Kan du skjønne det?! He he, uansett, vil du lese litt om lanseringsfesten imens så kan du trykke på linken under her..

Frua på boklanseringsfest i Bergen..

Det var en uforglemmelig kveld på mange måter 😀 Men, vi rakk jo en del mer på turen vår også vi. Det første innlegget fra turen kan du lese via linken under her.

Frua i Bergen. Del 1..

Nå har jeg altså kommet til del 2 fra turen. Det kommer en del 3 også, og kanskje også en del 4. Bloopers skjer – i Bergen også – kanskje det er nok til et lite innlegg om shopping og kløner også.. He he.. Uansett, jeg kikker meg tilbake til fredagen i dette innlegget.

Vi fikk skravlet mye torsdagskvelden. Mutter og jeg var så heldige å få prate en stund med May Lis Ruus. Forfatteren av den pågående romanserien “Papirslottet” Hun fortalte oss litt om Bergen, litt historie – og delte av seg informasjon som vi neppe hadde fått med oss, om ikke May Lis villig fortalte om det. Tusen takk for en veldig hyggelig og innholdsrik prat.

Det vi festet oss først og mest ved – var minnesteinen for de falne i Alvøen i 1808. Minnesteinen er plassert rett bak Korskirken i byen. Kjettingen som går rundt minnesteinen var en del av Bergens forsvar på tidlig 1800 tallet. Den lå i sjøen mellom Nordnes og Bergenshus for å sikre vågen mot angrep. Helt utrolig at man kan gå å se på kjettingen, ta på den – høres kanskje snodig ut å ta på en kjetting, men det er så utrolig BRA at den er der. At alle som liker historie kan gå dit å se, ta på, stå der å lese på steinen å tenke litt.. Leser du hennes serie “Papirslottet” så betyr det noe å ha sett det og altså, helt klart..

Min omtale av første boken av Papirslottet..

jernbanefrua besøkte både korskirken og mariakirken i Bergen.

Da vi hadde sett oss omkring rundt Korskirken, sett kjettingen og smugene rundt Kirken ruslet vi bort til Mariakirken. De steder jeg sjekket fakta står det at Mariakirken er den eldste bevarte bygningen i Bergen. Byggeår er satt til år 1180, men når jeg sjekker fakta for Korskirken står det under byggeår at denne ble oppsatt i ca 1150..

Noen som kan forklare meg hvordan
dette henger sammen?
Får jeg svar så endrer jeg dette
punktet i innlegget senere..

Vi fikk ta en tur inn i Mariakirken, og det kan virkelig anbefales. Det er ikke tillatt å ta bilder der inne, men det er en helt unik arkitektur, og masse sjel for den eller de som er opptatt av sånt 😉

jernbanefrua så solen i Bergen

Mens vi ruslet tilbake og mot mot bryggen fra Mariakirken så vi utsiden av Schøtstuene, som er en del av det Hanseatiske Museum. Mens vi var i Bergen ble jeg litt over middels nysgjerrig på denne delen av Bergens historie, mens vi ruslet rundt mellom masse sjel og historiske bygninger. En del var dessverre stengt, og kommer til å være stengt i noen år – så nå har jeg fått tak i romanserien “Hanseatene” som er skrevet av Liv Margareth Alver i mellomtiden.Gleder meg til den kommer, lett blandet fryd kanskje?! Ikke alt som var like koselig i historien som serien omhandler.  Jeg var nok for ung da den serien kom ut første gangen – men nå skal den snart leses. Du kan nok sikkert lese om den, om en stund..

Mens vi ruslet rundt å kikket mellom trærne i området så vi jammen sola også. Jernbanefrua, med mann og mor kan herved avkrefte at det bestandig regner i Bergen. Det var det jeg hadde hørt på forhånd, men det er naturligvis bare tull og vissvass – for vi nemlig sola…

jernbanefrua så troll, bryggen og schøtstuene i Bergen

Jeg har mange flere bilder fra fredagen, men får spare noen til litt senere. Det er nemlig utrolig mye fint å se i Bergen. Utrolig flott by – frua er “frelst” for å si det mildt.. Skulle vært tilbake “nesten allerede i går.” fint er det der.

Det neste innlegget fra frua i Bergen blir fra Fløibanen og Fløyen. Med så fint vær som det var på fredag så skjønner du sikkert at Fløyen fortjener et helt eget innlegg… Det var typ magisk med stor M…

Men først får jeg rydde vekk litt mer julepynt..

jernbanefrua.blogg.no

 

Frua på boklanseringsfest i Bergen..

For ordens skyld: Ikke reklame.

I går delte jeg ord og bilder fra vår torsdags for og ettermiddag i Bergen..

Nå har jeg kommet så langt på turen at det er på tide å fortelle litt fra torsdagskvelden.. Vi fant lett frem til Biblioteket Bar i Bergen sentrum, og var på plass i god tid før lanseringsfesten for den nye serieromanen Aftenstjernen startet.

Vi tre tilreisende fra Hadeland var heldige og fikk oss en god plass – for å få med oss all den koselige moroa som skulle skje foran oss.. Vi fikk bobler i glasset, sammen med en herlig “goodiebag” når vi kom. Den inneholdt så utrolig mye fint – blant annet et signert eksemplar av den første boken. Et smykke, noen kjekke husholdningsartikler, og mere til.

En av tingene vi fikk i bagen måtte vi forresten få ordnet forsendelse hjemover
med posten, for ikke å miste dem på flyplassen. He he..

Pizza til alle ble servert før det startet – så vi hadde det så fint vi kunne ha det vi altså.. Storkoste oss før det begynte å skje noe der fremme på scenen. Derifra ble det enda koseligere..

Det første på programmet var fin musikk fra Jennys venn “Theto” en god og avslappende start mens man “summet” seg ned, og som satte standarden for en veldig fin kveld..

Alle bildene fra denne kvelden
ble tatt med mobilkamera. Med det
er ikke bildene de aller beste..

Gjorde det sånn for å slippe å bære på mer enn høyst nødvendig.
Vi gikk kun for sekk alle tre på denne relativt korte, men innholdsrike turen til Bergen..

Jernbanefrua var på lanseringsfest for serien Aftenstjernen av Jenny Micko.Bedre plass går det jo ikke an å få eller 😉

Det var en veldig fin introduksjon fra representanten for Cappelen Damm, og et innholdsrikt og smilende bokbad.. 

Jenny leste fra den første boken, svarte innholdsrikt, og til tider ganske morsomt også på spørsmålene hun fikk. Alt i alt var det en veldig koselig stund å sitte å høre på alt hun kunne, og ville fortelle fra denne serien vi som “digger” serieromaner snart skal få lese.

 

Jenny Micko ble bokbadet..

Da seansen på scenen var over avsluttet “Theto” med litt mere musikk, før det offisielle var over og det ble tid og rom for de koselige samtaler. Og dem ble det mange av..

Frua, med følge gikk smilende til ro sent den kvelden. Alle tre fikk vi prate godt og lenge med representanten fra forlaget, en del lesere av serieromaner og flere av de herlige forfattere av serieromaner. De som gjør at bøkene finnes, og er verdt å lese ♥

 

Det ble en del bilder rett før vi skulle gå – først og fremst nøyer jeg meg med å dele to av J-ene for kvelden 😉

 

Jernbanefrua sjøl, og forfatterinnen
av serien Aftenstjernen. Jenny Micko..

Jernbanefrua og Jenny Micko

Mulig at det kommer flere bilder fra kvelden senere. Det ble jo ikke de aller beste bildene der oppe ved baren – så jeg velger å ikke blåse det opp til enda mer korn.

Kanskje noen som leser dette sitter på bedre bilder, som jeg kanskje kan få tilsendt via et sosialt media?

Det var et veldig rødlig lys der oppe, så jeg skal se om jeg ikke får til en mer normal farge etter hvert.. Uansett og åkkesom er det et, av mange herlige minner fra en super kveld jeg velger å dele med deg. Naturligvis hadde jeg rukket å ta på både skjerf og jakke når vi kom så langt som til bilder.. Skulle selvfølgelig røsket tøyet av igjen, men men.. Det var jo første gangen på et sånt event 😉 Noe må jeg jo lære av også. He he…

Tusen takk til Cappelen Damm, NorskeSerier og Jenny Micko for en fantastisk fin kveld! Sender en takk til forfattere og lesere også – for at dere hadde mulighet og ville slå av lengre samtaler med meg og oss.

 

Dette var en kveld for
minnebøkene, og jeg
håper vi sees igjen..

 

jernbanefrua.blogg.no

Neste innlegg fra Bergen vil omhandle mer av det vi fikk se, mens det foreløpig siste innlegget fra Bergen vil ta for seg turen vår med Fløybanen på fredagen. Det var litt av en tur altså. Til deg som ikke har vært der før – gled deg til å se noen av bildene…

Men først og fremst: I morgen lanseres Aftenstjernen.

Den første boken finner du både i kiosker, matbutikker og andre steder der pocket finnes…
Ikke sponset reklame, men jeg anbefaler deg å ta en titt på den, kanskje en ekstra liten titt på omslaget også? 😉
Min omtale av den første boken kommer nok snart den også…

Lydias Løfte og Aftenstjernen

// Ikke reklame.
Bøkene som omtales er ikke sponset.

Mandag, nå den 14 lanseres en ny serieroman hos NorskeSerier. Aftenstjernen av Jenny Micko skal forhåpentligvis leses – og med det forhåpentligvis gi mange lesere flere titalls herlige timers lesning, en stund fremover. En del der ute har allerede fått med seg at jeg har lest den første boken, men jeg sier ingenting om den enda altså.

Men, mens du kanskje venter spent på å få tak i et eksemplar av Aftenstjernen, så har jeg funnet frem igjen triologien Jenny skrev før denne her. Lydias Løfte.

Jernbanefrua leser triologien Lydias Løfte av Jenny Micko.

Jenny Micko er journalist. I 2015 vant hun Cappelen Damms manuskonkurranse Skrivehøst, og i 2016 debuterte hun med serien – Lydias Løfte som ble utgitt av Aller Forlag.

Disse tre pocketbøkene er litt tykkere enn “normale” seriebøker, de har alle tre 306 sider med fin font og størrelse.

Lyst til å lese hva som står på baksiden av den første boka?

Jernbanefrua deler baksiden av første boken i serien Lydias Løfte. En triologi av Jenny Micko.

Jeg leste denne triologien da den kom ut, men siden den gang har jeg lest utrolig mye annet – så mens jeg lader opp til Jenny Micko sin neste serie Aftenstjernen så koser jeg meg litt med disse her en gang til.. Eller, jeg har begynt på den første, igjen er bedre å si… Gode bøker kan leses flere ganger, selvfølgelig..

Har du lest serien Lydias Løfte,
eller fikk du lyst til det nå kanskje?

Det blir et litt komprimert innlegg i dag. Men det er onsdag, fortsatt onsdag. Lillelørdag og litt sånn dagen før dagen her i brøtte. Sekken jeg lette etter her om dagen har fortsatt ikke «finni det for godt» til å dukke opp igjen – ergo måtte jeg ut i ettermiddag. Gemalen og jeg reiste ut på “ei litta” shoppingrunde, og jeg kom hjem med både ny sekk og et nytt kamera. Ja ok, det siste hadde og har jeg planlagt en stund, det er ikke noe jeg bare kan “knips” tusle avgårde å skaffe meg, og heldig som jeg er så har jeg en eller to linser å spare til fremover også. Hu heeei..

Uansett, jeg må “leke” meg en del med det før jeg tar det med på noe, så det blir ikke med på turen i morgen – men nå lurer du kanskje på hva jeg skal? Jeg har latt jula og andre energikrevende utfordringer stå helt i ro, mobilisert meg og mitt for å kunne få til å bli med – på lanseringsfesten for Aftenstjernen 😉 Tar ikke med meg mer enn jeg for denne utflukten, så i morgen blir det nok litt blogging fra telefonen..

Nå har ikke jeg hatt hellet med meg – med å få til å laste opp bilder til bloggen fra mobil, så vil du se litt av morgendagen og ulike opplevelser, så vil jeg nok anbefale å ta en titt på noen sosiale media før jeg er hjemme igjen.

Kanskje noen har et tips eller to for bilder til blogg fra mobil?! Uansett, nå skal jeg gå å pakke den nye sekken min, har da sekk jeg da må vite 😉 He he he..

jernbanefrua.blogg.no

Tårnhuset..

Etter overflytting til ny bloggløsning velger jeg snart å slette den tidligere bloggen min her inne. Ikke denna, slapp helt av 😉 Jeg tenker på bloggen jeg skrev før Jernbanefrua 😀 Med det sender jeg ut noen lett redigerte repriser av bokomtaler. Rett og slett for at de ikke skal forsvinne for meg 😉

Dette er det siste. Med denne omtalen er alle sammen trygt tatt vare på. He he, dette er et innlegg anno 22.09.17. Ikke sponset. Continue reading “Tårnhuset..”