Fruas omtale av Aftenstjernen..

// Ikke sponset bokomtale.

Så er den endelig her! Mange har ventet på den, og på mandag møtte den første boken av Jenny Micko`s romanserie Aftenstjernen strålene fra butikkenes lys, nå står den der og skinner mot alle som vil lese den..

Jeg var så heldig å få lese denne i høst, noe flere har bemerket at de har fått med seg de siste to ukene. Ordene mellom permene derimot er de som betyr alt – for at mine ord ble som de ble. Dette var en ren innertier for meg å lese, og nå vil jeg si litt om den. Gjøre et tappert forsøk på å forklare – hvordan jeg kom frem til akkurat de ordene, som du kan se å lese rundt på omslaget av denne, for meg perlen av en førstebok!

Ukens bok er Medaljongen. Det er den første boken i romanserien Aftenstjernen. Utgis av NorskeSerier, Cappelen Damm. Skrives fortløpende av Jenny Micko..

Jernbanefruas ord om Aftenstjernen av Jenny Micko

Først og fremst litt kort om handlingen.
Denne serien starter i prologen med Blanca på barneasylet i Bergen. I prologen anno 1897 kan vi lese at den vakre tiåringen med det kritthvite håret drømmer om gode og omsorgsfulle foreldre, en mor – og prologen avslutter med at hun blir hentet av et ektepar. Hun gledet seg så fælt at hun den siste natten på barnehjemmet ikke fikk sove, men vi som leser videre forstår raskt at Blanca gledet seg for tidlig, så alt – så alt for tidlig…

 

Sitat fra bokens prolog:
“Jeg er takknemlig fort at dere vil ha meg, fru Holen, sa hun spakt og møtte prøvende den andres blikk. Damen stirret tilbake. Stillheten som fulgte, varte en evighet, før hun åpnet munnen og slapp løs en støyende latter. Hun kjørte albuen i ektemannens side. Hørte du det husbond? Tausen er glad for at vi vil ha henne. Pleiemoren kunne ikke slutte å skratte. Hun lo og slo seg på knærne, og det begynte å rykke i Blancas ansikt. Tårene rant over, og hun vendte ansiktet bort. Skjebnen hennes lå nå i disse fremmede menneskenes hender. Blanca svelget hardt, tørket kinnene og ga seg selv et løfte..”

 

Baksiden av boken forteller:

Jernbanefruas ord om Aftenstjernen av Jenny Micko

 

Jeg var “solgt” etter den sterke
prologen, hastet meg videre
til første kapittel.

 

Det hele fortsetter 10 år senere, fortsatt i Bergen anno 1907. Jeg forsto at det for Blanca hadde vært et tøft tiår i mellom. Mye vondt, plageånder med steiner og stygge ord. Fordi hun angivelig var for annerledes, med sitt hvite hår og lyse hud. Blanca nærmer seg myndighetsalder, og en dag forstår hun at det er noe på gang, men hva? Ønsker virkelig pleieforeldrene hennes å få henne gift med en “gubbe?” Kan hun unngå det mon tru?

Et annet sted i Bergen vokser jevngamle Lotta opp i velstand, hos sine foreldre. Lotta er annerledes, og opplever livet på en annen måte. Det gjør henne ensom. Hun har én venn, men bortsett fra det er det dyrene tilhørende Villa Parkveien som gir Lotta lykke. Men selv om Lotta vokser opp i velstand, så er ikke alt like rosenrødt mellom veggene der heller. Moren sitter på husken ute i hagen å synger, men hvorfor?!

 

For Blanca betyr medaljongen hun har rundt halsen noe helt spesielt. Den har en inngravert stjerne på det lille lokket, og en kveld forteller Karsten henne overraskende og ut av det “blå” at hun er som en stjerne. For Lotta og hennes mor betyr også stjernene noe. For det er jo Aftenstjernen som lyser klarest…!?

 

Mine tanker om denne første
boken, ja – mer enn det som
står på begge sider av omslaget
kan du lese under bildet..

Jernbanefrua om Aftenstjernen av Jenny Micko

Det er muligens ikke nødvendig å fortelle deg at jeg likte denne første boken veldig godt. Hvorfor?

For det første likte jeg språket. Boken var for meg herlig lett og ledig å lese. Den har en sammensetning av ord som jeg ikke behøver å tenke noe som helst over for å lese og forstå sammenhengen av. For det andre er det naturligvis handlingen. At to jevngamle jenter i Bergen både er og tør å være annerledes, tør å vise sider av seg selv på en tid hvor det ikke var like vanlig – er rett og slett ganske tøft. Og hvem kan med hånden på hjertet si at det ikke fantes slike forfriskende «utskudd» på den tiden?!

Jeg syns denne første boken på flere måter også kan være litt banebrytende. Ikke rundt selve konseptet romanserie, men som jeg var inne på, språket. At den fortelles på en noe mer modernisert og gjenkjennelig måte, men foregår tilbake i tid. Jenny Micko skriver på en måte som de fleste som leser kan forstå – uten å måtte tenke over, eller kanskje til og med slå opp ett og annet ord for å skjønne sammenheng og helhet i tidsepoken.

Det er fortsatt historie, herlig sammenflettet historie som om kun kort tid fortsetter med neste bok. Det er spenning, snikende nysgjerrighet, gryende forelskelser. Alle elementene som vi lesere av romanserier er «nødt» til å få dosen vår av er tilstede. Sjangeren, med dens krydder. Men med denne føler jeg at vi får lese på et litt “ledigere” språk, hvis om du kan forstå hva jeg mener med å si det. Historien er så langt – som mine ord på baksiden av omslaget forteller… Herlig..

 

Kan du like det jeg har skrevet her, mitt forsøk på å si litt, men uten røpe handling – kanskje har du også kjent deg litt igjen i noen av de tidligere omtalene mine – da jeg at: Tenker du å starte på en ny romanserie dette året, så vil jeg varmt anbefale deg å se nærmere på akkurat denne her! Her får du alt en romanserie skal ha, og mere til… Terningkastet er så vel fortjent fra min side!

Jeg gleder meg til
fortsettelsen av
Aftenstjernen!

 

Vil du se nærmere på den?

jernbanefrua.blogg.no

Jernbanefrua var på boklanseringsfesten for Aftenstjernen i Bergen. Det var en minnerik kveld..

 

Frua i Bergen. Del 2..

// Ikke reklame.

Fra torsdag til fredag kveld var frua, med mann og mor i Bergen. Misjonen for turen var lanseringsfesten for den nye romanserien “Aftenstjernenav Jenny Micko – som faktisk står ute i en butikk nær deg – NÅ!

dag lanseres den. Hurra for det 😀 Min omtale av den første boka er sånn ca rundt neste hjørne. Skal prøve å få den ut på “lufta” i morgen eller onsdag – for midt i alt dette her så er jula på vei ned her i brøtte. Tar sin tid det når min ekstra hjelpende hånd (les: Gemalen) fant det mye mer moro å holde på med tennplugger enn julepynt. Kan du skjønne det?! He he, uansett, vil du lese litt om lanseringsfesten imens så kan du trykke på linken under her..

Frua på boklanseringsfest i Bergen..

Det var en uforglemmelig kveld på mange måter 😀 Men, vi rakk jo en del mer på turen vår også vi. Det første innlegget fra turen kan du lese via linken under her.

Frua i Bergen. Del 1..

Nå har jeg altså kommet til del 2 fra turen. Det kommer en del 3 også, og kanskje også en del 4. Bloopers skjer – i Bergen også – kanskje det er nok til et lite innlegg om shopping og kløner også.. He he.. Uansett, jeg kikker meg tilbake til fredagen i dette innlegget.

Vi fikk skravlet mye torsdagskvelden. Mutter og jeg var så heldige å få prate en stund med May Lis Ruus. Forfatteren av den pågående romanserien “Papirslottet” Hun fortalte oss litt om Bergen, litt historie – og delte av seg informasjon som vi neppe hadde fått med oss, om ikke May Lis villig fortalte om det. Tusen takk for en veldig hyggelig og innholdsrik prat.

Det vi festet oss først og mest ved – var minnesteinen for de falne i Alvøen i 1808. Minnesteinen er plassert rett bak Korskirken i byen. Kjettingen som går rundt minnesteinen var en del av Bergens forsvar på tidlig 1800 tallet. Den lå i sjøen mellom Nordnes og Bergenshus for å sikre vågen mot angrep. Helt utrolig at man kan gå å se på kjettingen, ta på den – høres kanskje snodig ut å ta på en kjetting, men det er så utrolig BRA at den er der. At alle som liker historie kan gå dit å se, ta på, stå der å lese på steinen å tenke litt.. Leser du hennes serie “Papirslottet” så betyr det noe å ha sett det og altså, helt klart..

Min omtale av første boken av Papirslottet..

jernbanefrua besøkte både korskirken og mariakirken i Bergen.

Da vi hadde sett oss omkring rundt Korskirken, sett kjettingen og smugene rundt Kirken ruslet vi bort til Mariakirken. De steder jeg sjekket fakta står det at Mariakirken er den eldste bevarte bygningen i Bergen. Byggeår er satt til år 1180, men når jeg sjekker fakta for Korskirken står det under byggeår at denne ble oppsatt i ca 1150..

Noen som kan forklare meg hvordan
dette henger sammen?
Får jeg svar så endrer jeg dette
punktet i innlegget senere..

Vi fikk ta en tur inn i Mariakirken, og det kan virkelig anbefales. Det er ikke tillatt å ta bilder der inne, men det er en helt unik arkitektur, og masse sjel for den eller de som er opptatt av sånt 😉

jernbanefrua så solen i Bergen

Mens vi ruslet tilbake og mot mot bryggen fra Mariakirken så vi utsiden av Schøtstuene, som er en del av det Hanseatiske Museum. Mens vi var i Bergen ble jeg litt over middels nysgjerrig på denne delen av Bergens historie, mens vi ruslet rundt mellom masse sjel og historiske bygninger. En del var dessverre stengt, og kommer til å være stengt i noen år – så nå har jeg fått tak i romanserien “Hanseatene” som er skrevet av Liv Margareth Alver i mellomtiden.Gleder meg til den kommer, lett blandet fryd kanskje?! Ikke alt som var like koselig i historien som serien omhandler.  Jeg var nok for ung da den serien kom ut første gangen – men nå skal den snart leses. Du kan nok sikkert lese om den, om en stund..

Mens vi ruslet rundt å kikket mellom trærne i området så vi jammen sola også. Jernbanefrua, med mann og mor kan herved avkrefte at det bestandig regner i Bergen. Det var det jeg hadde hørt på forhånd, men det er naturligvis bare tull og vissvass – for vi nemlig sola…

jernbanefrua så troll, bryggen og schøtstuene i Bergen

Jeg har mange flere bilder fra fredagen, men får spare noen til litt senere. Det er nemlig utrolig mye fint å se i Bergen. Utrolig flott by – frua er “frelst” for å si det mildt.. Skulle vært tilbake “nesten allerede i går.” fint er det der.

Det neste innlegget fra frua i Bergen blir fra Fløibanen og Fløyen. Med så fint vær som det var på fredag så skjønner du sikkert at Fløyen fortjener et helt eget innlegg… Det var typ magisk med stor M…

Men først får jeg rydde vekk litt mer julepynt..

jernbanefrua.blogg.no

 

Frua på boklanseringsfest i Bergen..

For ordens skyld: Ikke reklame.

I går delte jeg ord og bilder fra vår torsdags for og ettermiddag i Bergen..

Nå har jeg kommet så langt på turen at det er på tide å fortelle litt fra torsdagskvelden.. Vi fant lett frem til Biblioteket Bar i Bergen sentrum, og var på plass i god tid før lanseringsfesten for den nye serieromanen Aftenstjernen startet.

Vi tre tilreisende fra Hadeland var heldige og fikk oss en god plass – for å få med oss all den koselige moroa som skulle skje foran oss.. Vi fikk bobler i glasset, sammen med en herlig “goodiebag” når vi kom. Den inneholdt så utrolig mye fint – blant annet et signert eksemplar av den første boken. Et smykke, noen kjekke husholdningsartikler, og mere til.

En av tingene vi fikk i bagen måtte vi forresten få ordnet forsendelse hjemover
med posten, for ikke å miste dem på flyplassen. He he..

Pizza til alle ble servert før det startet – så vi hadde det så fint vi kunne ha det vi altså.. Storkoste oss før det begynte å skje noe der fremme på scenen. Derifra ble det enda koseligere..

Det første på programmet var fin musikk fra Jennys venn “Theto” en god og avslappende start mens man “summet” seg ned, og som satte standarden for en veldig fin kveld..

Alle bildene fra denne kvelden
ble tatt med mobilkamera. Med det
er ikke bildene de aller beste..

Gjorde det sånn for å slippe å bære på mer enn høyst nødvendig.
Vi gikk kun for sekk alle tre på denne relativt korte, men innholdsrike turen til Bergen..

Jernbanefrua var på lanseringsfest for serien Aftenstjernen av Jenny Micko.Bedre plass går det jo ikke an å få eller 😉

Det var en veldig fin introduksjon fra representanten for Cappelen Damm, og et innholdsrikt og smilende bokbad.. 

Jenny leste fra den første boken, svarte innholdsrikt, og til tider ganske morsomt også på spørsmålene hun fikk. Alt i alt var det en veldig koselig stund å sitte å høre på alt hun kunne, og ville fortelle fra denne serien vi som “digger” serieromaner snart skal få lese.

 

Jenny Micko ble bokbadet..

Da seansen på scenen var over avsluttet “Theto” med litt mere musikk, før det offisielle var over og det ble tid og rom for de koselige samtaler. Og dem ble det mange av..

Frua, med følge gikk smilende til ro sent den kvelden. Alle tre fikk vi prate godt og lenge med representanten fra forlaget, en del lesere av serieromaner og flere av de herlige forfattere av serieromaner. De som gjør at bøkene finnes, og er verdt å lese ♥

 

Det ble en del bilder rett før vi skulle gå – først og fremst nøyer jeg meg med å dele to av J-ene for kvelden 😉

 

Jernbanefrua sjøl, og forfatterinnen
av serien Aftenstjernen. Jenny Micko..

Jernbanefrua og Jenny Micko

Mulig at det kommer flere bilder fra kvelden senere. Det ble jo ikke de aller beste bildene der oppe ved baren – så jeg velger å ikke blåse det opp til enda mer korn.

Kanskje noen som leser dette sitter på bedre bilder, som jeg kanskje kan få tilsendt via et sosialt media?

Det var et veldig rødlig lys der oppe, så jeg skal se om jeg ikke får til en mer normal farge etter hvert.. Uansett og åkkesom er det et, av mange herlige minner fra en super kveld jeg velger å dele med deg. Naturligvis hadde jeg rukket å ta på både skjerf og jakke når vi kom så langt som til bilder.. Skulle selvfølgelig røsket tøyet av igjen, men men.. Det var jo første gangen på et sånt event 😉 Noe må jeg jo lære av også. He he…

Tusen takk til Cappelen Damm, NorskeSerier og Jenny Micko for en fantastisk fin kveld! Sender en takk til forfattere og lesere også – for at dere hadde mulighet og ville slå av lengre samtaler med meg og oss.

 

Dette var en kveld for
minnebøkene, og jeg
håper vi sees igjen..

 

jernbanefrua.blogg.no

Neste innlegg fra Bergen vil omhandle mer av det vi fikk se, mens det foreløpig siste innlegget fra Bergen vil ta for seg turen vår med Fløybanen på fredagen. Det var litt av en tur altså. Til deg som ikke har vært der før – gled deg til å se noen av bildene…

Men først og fremst: I morgen lanseres Aftenstjernen.

Den første boken finner du både i kiosker, matbutikker og andre steder der pocket finnes…
Ikke sponset reklame, men jeg anbefaler deg å ta en titt på den, kanskje en ekstra liten titt på omslaget også? 😉
Min omtale av den første boken kommer nok snart den også…

Lydias Løfte og Aftenstjernen

// Ikke reklame.
Bøkene som omtales er ikke sponset.

Mandag, nå den 14 lanseres en ny serieroman hos NorskeSerier. Aftenstjernen av Jenny Micko skal forhåpentligvis leses – og med det forhåpentligvis gi mange lesere flere titalls herlige timers lesning, en stund fremover. En del der ute har allerede fått med seg at jeg har lest den første boken, men jeg sier ingenting om den enda altså.

Men, mens du kanskje venter spent på å få tak i et eksemplar av Aftenstjernen, så har jeg funnet frem igjen triologien Jenny skrev før denne her. Lydias Løfte.

Jernbanefrua leser triologien Lydias Løfte av Jenny Micko.

Jenny Micko er journalist. I 2015 vant hun Cappelen Damms manuskonkurranse Skrivehøst, og i 2016 debuterte hun med serien – Lydias Løfte som ble utgitt av Aller Forlag.

Disse tre pocketbøkene er litt tykkere enn “normale” seriebøker, de har alle tre 306 sider med fin font og størrelse.

Lyst til å lese hva som står på baksiden av den første boka?

Jernbanefrua deler baksiden av første boken i serien Lydias Løfte. En triologi av Jenny Micko.

Jeg leste denne triologien da den kom ut, men siden den gang har jeg lest utrolig mye annet – så mens jeg lader opp til Jenny Micko sin neste serie Aftenstjernen så koser jeg meg litt med disse her en gang til.. Eller, jeg har begynt på den første, igjen er bedre å si… Gode bøker kan leses flere ganger, selvfølgelig..

Har du lest serien Lydias Løfte,
eller fikk du lyst til det nå kanskje?

Det blir et litt komprimert innlegg i dag. Men det er onsdag, fortsatt onsdag. Lillelørdag og litt sånn dagen før dagen her i brøtte. Sekken jeg lette etter her om dagen har fortsatt ikke «finni det for godt» til å dukke opp igjen – ergo måtte jeg ut i ettermiddag. Gemalen og jeg reiste ut på “ei litta” shoppingrunde, og jeg kom hjem med både ny sekk og et nytt kamera. Ja ok, det siste hadde og har jeg planlagt en stund, det er ikke noe jeg bare kan “knips” tusle avgårde å skaffe meg, og heldig som jeg er så har jeg en eller to linser å spare til fremover også. Hu heeei..

Uansett, jeg må “leke” meg en del med det før jeg tar det med på noe, så det blir ikke med på turen i morgen – men nå lurer du kanskje på hva jeg skal? Jeg har latt jula og andre energikrevende utfordringer stå helt i ro, mobilisert meg og mitt for å kunne få til å bli med – på lanseringsfesten for Aftenstjernen 😉 Tar ikke med meg mer enn jeg for denne utflukten, så i morgen blir det nok litt blogging fra telefonen..

Nå har ikke jeg hatt hellet med meg – med å få til å laste opp bilder til bloggen fra mobil, så vil du se litt av morgendagen og ulike opplevelser, så vil jeg nok anbefale å ta en titt på noen sosiale media før jeg er hjemme igjen.

Kanskje noen har et tips eller to for bilder til blogg fra mobil?! Uansett, nå skal jeg gå å pakke den nye sekken min, har da sekk jeg da må vite 😉 He he he..

jernbanefrua.blogg.no

Tårnhuset..

Etter overflytting til ny bloggløsning velger jeg snart å slette den tidligere bloggen min her inne. Ikke denna, slapp helt av 😉 Jeg tenker på bloggen jeg skrev før Jernbanefrua 😀 Med det sender jeg ut noen lett redigerte repriser av bokomtaler. Rett og slett for at de ikke skal forsvinne for meg 😉

Dette er det siste. Med denne omtalen er alle sammen trygt tatt vare på. He he, dette er et innlegg anno 22.09.17. Ikke sponset. Continue reading “Tårnhuset..”

Omtale av Skjærgårdsliv..

Etter overflytting til ny bloggløsning velger jeg snart å slette den tidligere bloggen min her inne. Ikke denna, slapp helt av 😉 Jeg tenker på bloggen jeg skrev før Jernbanefrua 😀 Med det sender jeg ut noen lett redigerte repriser av bokomtaler. Rett og slett for at de ikke skal forsvinne for meg 😉 Dette er et innlegg anno 22.09.17. Ikke sponset. Continue reading “Omtale av Skjærgårdsliv..”

Min lille omtale av Livet på Solhaug

Etter overflytting til ny bloggløsning velger jeg snart å slette den tidligere bloggen min her inne. Ikke denna, men den jeg hadde før denna her 😀 Med det sender jeg ut noen uredigerte repriser av bokomtaler, rett og slett for at de ikke skal forsvinne for meg 😉 Sendte ut en omtale tidligere i dag, her kommer den andre for dagen. Dette er et innlegg anno 08.09.17. Ikke sponset. Continue reading “Min lille omtale av Livet på Solhaug”

Blålys, flommer herlig over og i brøtte..

Først og aller fremst vil jeg bare nevne at bloggens glade budskap nå også er på Pinterest. He he 😉

Privat har jeg hatt en Pinterest konto en god stund, men neppe vært noe god til å lære meg det som er ved det – eller bruke den og det. Faktisk er det en god stund siden jeg har vært innom. Glemte det helt vekk etter jeg fikk ny telefon. Da blei jeg automatisk logga ut av appen, og når det da ikke kom noen varsler – ja så glemte jeg hele greia. Men i dag har jeg lagd en helt ny konto – til frua – bloggen. Gode ting kan jo nesten ikke bli delt nok. He he. Så, har du Pinterest så følg gjerne til Jernbanefrua der også. Har ikke stort greie på det enda som sakt – men er i gang, fikler det til etter hvert som jeg finner ut av det. Du veit kanskje mer om og rundt det enn meg? Kanskje vi kan finne ut av det sånn ca sammen?

 Over til bøker og litt «BLÅLYS..»

Her i brøtte har det ikke mindre enn 9 – for meg nye bøker landet i stueområdet. Ingen av de er sponset for å ha sakt det med en gang, så de fleste av dem er bøker jeg skal kose meg med litt sånn etter hvert. Den første og største skal få noen ord fra meg ganske snart, men før det igjen vil jeg vise frem serien som kom hit i dag..

Forleden dag kom jeg endelig over serien «Blålys» av Margit Sandemo. Kikka litt rundt etter den en stund nå. Den ble utgitt av Bladkompaniet i 2004, og er en av de siste seriene hun skrev, en samtidsserie på 6 bøker.

Sandemo og samtid syns jeg kan høres veldig spennende ut, så denne ser jeg faktisk veldig frem til å lese. Kikker litt nærmere på første bok..

Serien handler om “Lisa” og kollegaene hennes på sentralen i Storestad. Der står de alltid står klare for å rykke ut med ambulansen i nød. I all slags vær og til alle tider av døgnet rykker de ut for å bistå.

Dette er et tema jeg liker,
å være noe for andre.

I handlingen får vi i følge baksiden av første bok følge Lisa mere privat også. I jobbsammenheng er hun på team med sin hemmelige kjærlighet Martin, men han ser angivelig aldri hennes vei. Hjemme har hun det heller ikke så greit, forholdet til Espen som hun bor sammen med halter, og hun mistenker at han er utro. De siste setningene på baksiden av den første boka forteller så at det går en storalarm. En liten gutt er forsvunnet, tiden er knapp da det er frost i luften. Vil de finne ham i tide?

Ja den første boka starter en dag i julen, så kanskje denne serien vil passe meg å lese i romjula.. Når julefreden i brøtte har senket seg. Ja, det tenker jeg kan bli fint..

 Har du lest serien «Blålys?»
Tenker det kommer en omtale av den når jeg har lest og fordøyd bøkene – men en slik serie av Sandemo kjenner jeg, at jeg kan like veldig godt.

#ikkesponset #serieroman #margitsandemo #blålys #bladkompaniet #romanserie #ambulanse #helsevesenet #bøker #serie #lese #bok #bokblogg #blogg