Årets første mangel gir tanker..

Vi skulle altså ikke komme lenger inn i det nye året før det skulle skje noe, hehe. I går var det mildt sakt en god del vind rundt oss her i brøtte. Naturligvis andre steder også, men de må nesten fortelle sin versjon av det sjøl. I aviser leste vi blant annet at en del fly hadde utfordringer på Gardermoen grunnet vind, flere tusen mistet strømmen – en del har ikke fått den igjen enda?!

I går ettermiddag mistet vi «o store Internett» tittekassa «frøys» lyd og bilde forsvant. Brått blei det veldig stille her i brøtte. Vi har tv via fiber, noe som stort sett er veldig genialt, og med ny og stor TV innkjøpt – og i hus rett før jul, har vi vel sett mer på TV i jula enn på ett helt år, he he. Så blei det altså mørkt, igjen. Skal ikke lengre tilbake enn til desember sist det blei beksvart her, noe som igjen vil si at vi syns det var litt kjipt. Det var kjipt da, og det er kjipt nå. At supporten «hever skuldrene» litt, og ikke kan si noe særlig mer enn det vi allerede har merka gjør det litt mer kjedelig. Feilen er loggført av flere, estimert «oppe» tid var klokka 12. Fortsatt svart her…

Ja ja, det er kjipt, men det kunne vært verre. Det er tross alt enda kjedeligere å miste strøm over tid. Uten strøm får en for eksempel lyst til å sette på kaffe, sette på en klesvask eller få unna noen kjedelige regninger mens en mistet både tv og internett…… Med andre ord, jeg klager ikke. 

Det er kjedeligere å miste strøm, og strøm har vi – men, nett haster ikke like mye å få på plass igjen. Man kan fint måtte gå flere dager uten nett kontra strøm, og uten nett får en jo også veldig «lyst» til ting en trenger nett til.. Pussig det der. He he, men jeg kan ikke «kjøre på» nå om dagen. Sist vi mistet internett var under jentenes håndball EM, så de siste håndballkampene rett før jul «glefset» til seg en god del av mobildata kvoten.

Så nå må jeg nok pent vente, å mens jeg venter ja så tenker jeg litt… 

Jeg tenker over Kongens nyttårstale, og over hvor enig jeg er i hans ord. Hver enkelts smil kan gjøre dagen mye bedre for den og de som trenger det – mange flere enn vi tror! Jeg tenker over hvor enkelt hans ord kan bli til handling på verdensbasis, men da også hvor vanskelig det rådet tross alt være å følge for enkelte over hele fjøla, når foreldrene til nyttårsbarnet i Wien har fått såpass mange hat meldinger som de har. Skremmende mange leste jeg i aviser. . . 

Hva tenker folk, som får seg til å kommentere et så sterkt hat over en nyfødt baby?! Et barn er for de aller fleste foreldre en enorm lykke. Veldig mange kjenner, og eller vet om noen som forgjeves har forsøkt eller forsøker å få en liten! Og rett før det nyttårsbarnet blei født – ja da oppfordret vår Statsminister oss mennesker til å føde flere barn.

Tenk på det, kontra følelsene foreldrene til nyttårsbarnet i Wien muligens kjenner på – kontra stadige kutt og innstramminger her i landet – så blei det noe fjernt over det eller?! 

Det er så mange ting som fort kan skurre for oss, når en legger sammen et helt livsløp. Alt en veit, alt en personlig har hørt ekte mennesker fortelle om. Blir litt mutt når jeg tenker over utfordringer tilsvarende én dråpe i Norskehavet, men som betyr hele havet for en god del..

Med det lener jeg meg tyngre mot Kongens fine ord!  Vi bør leite å finne positivt samhold, akseptere å smile mer til hverandre. Det kan hver og en av oss faktisk bli flinkere til å gjøre! Har en ikke gjort det før – prøv da vel. Om en ikke får et smil igjen ved første forsøk så kanskje ved andre eller tredje. Det kan lede til mye fint. Men hvordan er et helt annet spørsmål, for det er lett å smile til noen på gata, for så å gå hjem på Internett å spre eder og galle, kanskje til de samme som en smilte til på gata noen minutter før.

Heldig er vel jeg da, som ikke har Internett akkurat nå, så vit at jeg smiler til deg 😉 og at det alltid er ekte 😀 He he he. Kaffe har jeg derimot…

Følg meg gjerne på Bloglovin´.. 

Når nettet har vært borte så bruker jeg mobilen, især siden pcen har for seg en del mer enn blogg hvis jeg deler mobilnettet med den. Men, er det fler enn meg som opplever å ikke få lastet opp bilder til bloggen via mobil, eller nettbrett? Nå er nettet tilbake i brøtte. Hurra for det 😉

Tekniske dubledingser…

Detta er vel muligens mitt siste innlegg via blogg som vi har kjent blogg i mange år. Etter for min del 10 år blir det nå noe nytt, og sjøl om jeg har skrittet innom wordpress en tur før så valgte jeg å bli værende på blogg – fordi blogg er blogg..

Å publisere, finne likesinnede, kommentere – alt har i alle år vært så lett og fint med blogg. Ikke no dilldall, ikke no snikksnakk. Blogg har vært blogg liksom..

Nå skjer noe annet, men jeg håper at blogg fortsatt vil være blogg – om du skjønner. Plattformen vi som er her trives ved. At sjøl om den nye løsninga vil åpne mange nye dører og muligheter, så stenger den hverken motet eller gleden for den og de som ikke er så interessert i dubledingser. I all iver etter å ville henge med i tida – ikke glem alle dem som ikke lærte om Internett på skolen.

Jeg var en av de heldige. Ha ha. Internett kom mens jeg gikk på skolen, på barneskolen fikk vi æren av å komme inn i et klasserom fullstappa av tjukkas pc-er å lære å opprette egen e-post adresse. Vi sendte e-poster til læreren for å vise at vi hadde fiksa den biffen. Jeg husker også første gangen vi fikk gnåla oss til å skrive en tentamen via pc. Fy flate, det var tøøfft… Men jeg er glad for at vi slapp med den ene gangen, lite slår en pastill eske, matpakka, pennal, brune kladdeark og hvite innføringsark – som en måtte be pent om å få et nytt av når en skreiv feil. Ikke no retur tast kan slå den følelsen av å kladde noe fullstendig uleselig, å innføre med pen skrift.

Hvem har ikke hørt den eldre generasjon si «i min barndom så…..» jeg tenker at vi alle kommer dit, jeg føler i alle fall litt på at jeg er der. Nå bytter vi «bare» bloggløsning, men ikke glem at for noen er aldri «bare» bare!

Blogg har alltid vært åpen for alle, det håper jeg det vil fortsette å være. Fint å få en bedre løsning, men jeg håper ikke det blir mer komplisert – enn at alle vil kunne glede seg over de nye tingene. Jeg føler meg heldig som helt sikkert vil finne ut av de nye tingene som kommer etter hvert, og jeg tenker med det at vi som er så heldige nå kan, og vil stille oss til disposisjon for de som ikke skjønner alt dette nye.

Frua er på Facebook, og via siden min der kan du sende melding. Frua er på Snapchat og Instagram også. Jeg kan ikke love at jeg skjønner det du måtte lure på sånn med en gang, men jeg kan love at jeg vil prøve – for at vi alle skal kunne fortsette å stortrives på blogg, og med bloggene våre.

«Den største gleda ein kan ha – er å gjera andre glad..» å alt det der. He he…

Jeg blei flytta, i nattens mulm å mørke – eller noe sånt 😉 Å her tipper jeg det vil kommer flere funksjoner ja… Håper i alle fall det..

Lett kaos og småkrøll..

Det er nok ingen hemmelighet lengre, at det skjer ting på denne plattformen om dagen. Ting som leder til litt krøll for blant andre meg som skriver. Alle som en på denne plattformen skal flyttes over til en ny løsning, noe som naturligvis tar litt tid. Nå har dette pågått i over en uke, og jeg håper at brikkene snart faller sånn noenlunde på plass, for jeg begynner å bli bittelitt lei av alt kaoset.. Utålmodig er kanskje et bedre ord sånn generelt, men nei, er nok bittelitt lei også nå 😉

Jeg er bittelitt lei av alle de tekniske utfordringer, og litt lei av å ikke vite ca når ting er noenlunde planlagt å være over. Det er jo noen tusen som skal flyttes så skjønner jo at det tar tid – misforstå meg rett her. He he… Det er en stor jobb som gjøres i kulissene, så prøver å være tålmodig mens jeg ivrer etter å skrive gode innlegg til deg som liker å lese. Jeg er som regel velvilligheta sjøl jeg altså, men å ikke vite noe mer om tidsaspekt etter ei uke, er nok en av de ting jeg trives litt dårligere med nå kjenner jeg. He he.

Flyttingen av oss her i blogg «blokka» er som sakt i full gang. En del er flyttet over, mens resten av oss venter på å bli flyttet. Fra de som er flyttet rapporteres det om litt uvant grums av «uro» i rekkene.

De strever med å finne igjen oss andre – som ikke er flyttet, og for å komplettere kaoset så finner ikke vi, som enda ikke er flyttet – de nyeste innleggene til de som er flyttet over. Puuh.

Det har og er nå sånn da, at en del av oss på den samme plattformen liker å følge et knippe av hverandre også, i tillegg til deg som kikker inn.. Men det er nok helt naturlig dette her også tenker jeg. Er nok en følge av at vi på en måte bytter plattform, uten å direkte bytte plattform – om du skjønner..

Men det blir bra igjen, alt sammen.
Bare vi finner noen som kjører julesalg –
på tålmodighet så blir det bra…

Detta er jo på sett og vis baksiden” ved å blogge via en gratis løsning som dette her er – noe man bør være fullt klar over og respektere. He he. Man må nesten bare jatte med, å prøve å glise mens det pågår. Pleier å greie det fint jeg altså – men jeg vil jo som sakt levere her inne, om du skjønner hva jeg mener. Og nå er det litt mye rot. Håper så inderlig at det snart er over, så jeg kan begynne å bruke det nye.. Ser frem til det altså, for det blir jo bra – det er jeg helt sikker på..

Sånn sett innrømmer jeg helt ærlig, at det er i slike situasjoner at jeg nok skulle ønske at jeg var en smule høyere oppe på «rangstigen» alternativt med litt mer «støtte» i ryggen. Men sånn er det nå ikke per i dag. Jeg skriver og driver denne bloggen som en fulltids hobby.

Men.. til den dagen jeg er flyttet over, og har fått innredet den «nye» bloggen sånn noenlunde, så sparer jeg på gullkornene mine. Velger å ikke skrive av meg masse gode ting, som jeg nå rett og slett ikke veit om alle mine fine gode lesere får med seg.

Håper du «bærer over» med meg i denne fasen, og skulle du undres på hvor det blir av meg så ber jeg deg om å følge med på Facebook siden til bloggen. Jernbanefrua. Alternativt Instagram, Snapchat og eller Pinterest. Jernbanefrua alle steder. Jeg deler alle innleggene mine, og jeg vil – så langt det går fortsette å skrive noen ord her inne hver dag. Men gullkorn venter jeg altså med, til alt er på stell igjen ❤ Regner med at du skjønner det.

En av de finere tingene med dette kaotiske er jo, at jeg får lest masse mens det pågår. Aldri så gæli at det ikke er godt for noe si – så det er bare å glede seg.. Det blir bra..

Info er oppdaget, og herved delt..

Først og fremst vil jeg takke for alle fine tilbakemeldinger jeg fikk etter innlegget i går. Herlig å vite at det sitter en god del likesinnede der ute på både blogg og snap ❤ Vi er jo sjelden aleine om en tanke eller mening – og samtalene sånt kan gi er uvurderlig altså..

Jeg var altså en av dem som strevde bittelitt i går, først med å få logget inn, for så å sitte å klø meg litt i topplokket noen timer før jeg fikk publisert, og da kom det noe helt annet enn det jeg hadde tenkt meg. He he. Pussig det der 😉

«Endringer her inne ja, javel ja..»


Dette neste avsnittet gjelder først og fremst deg som blogger på denne plattformen sjøl, så for deg som kun leser blogger her inne så kan du fint scrolle over denna delen. He he. I dag har jeg snust litt rundt på den nye forsiden her inne, å gjett hva jeg fant. Litt informasjon =) Glede, ikke veit jeg hvordan de kunne samle inn «ofte stilte spørsmål» på så kort tid (ironi) så lenge de veit det, så da behøver jo ikke jeg lure – uansett – her er i alle fall det som nå ligger ute hvis du ikke allerede har funnet det =) Litt info om en del av det nye. Ikke alt har skjedd hos alle enda, men litt info om blant annet videoer som kanskje noen nå lurer på hvordan foregår fremover. Ta en kikk under om du skriver her inne, kanskje du finner svar på noe du lurer på..

«Ofte stilte spørsmål..»

Det var lite informasjon å spore om fb kommentarer. Om det kun vil gjelde de i ulike partnerprogram, eller om det på sikt vil gjelde alle, tiden vil vise – og det blir spennende. Det skjønner jeg at selve plattformen kanskje vil bli også?! Syns jeg kunne lese noe om at det kommer noen forandringer, håper de blir gode =) Sånne en kan smile av vettu. He he.

Vi er jo her inne fordi vi trives nettop her. Så håper og tror at det jo vil bli bra, alt sammen..
Det blir nok det, bra til slutt altså =)

Spennende tider er det her ute, uansett og åkkesom. Ta det med et smil 😉

Nå er det torsdag, og om alt går som det skal med teknikken og andre kosmiske greier så kommer ukens bok ut her seinere i dag! Den kommer i alle fall, det er nå helt sikkert, og jeg kan bare avsløre med en gang at ukens bok eller bøker er noen reale latterbomber.

 Så, kunne du tenkt deg å bli tipset om en morsom bok eller to – helt i tråd med min humor så kom igjen en tur litt seinere 😉

Nyt dagen så langt det går så lenge ❤

#info #endringer #forandring #blogg            

Det er Vixen tid..

Det er igjen tid for å nominere til Vixen influencer Awards, for den eller de som synes det er koselig og fint å kunne bidra til at
de man syns best om kanskje, kanskje også er den andre også syns best om..

Vixen forteller det best, så deler bittelitt av hva de forteller om konseptet sjøl, men med noen bittesmå ord i tillegg.

«Vixen har som målsetting å være et samlingssted for alle som er opptatt av influencere og influence marketing»
* Influencere er personer som har en påvirkning på andre, via det de deler og som da treffer sine lesere.

Nå kan vi få lov til å tusle oss inn på linken under her, å nominere den og eller de vi rett å slett synes fortjener en nominasjon som kan lede videre. Nytt av året er at man kan kun stemme på én for hver ulik kategori. Det skal naturligvis noen stemmer til for å nå opp, så for mange av oss blir det vel med tankene – men alt kan jo skje, en skal ikke undervurdere noen som helst…

Gå inn å stem på dine favoritter under her, om du har lyst… Kanskje er jeg en av dem i en kategori?! He he he. Forventer nok ikke det altså. Men koselig om..

«Nominer DIN favoritt her…»

Jeg innrømmer helt ærlig at jeg har ikke hatt noe stort forhold til dette her. Jeg deler det jeg ønsker innenfor mine rammer. Jeg har delt av livets sorger og gleder. Usponsede produktomtaler, masse masse fine ord om bøker og hobbyer. Alt sammen med eget humør og humor. Jeg trives med bloggen min, akkurat sånn innholdet i den er og blir.. Alt sammen er ting jeg vil fortsette å dele av meg, men jeg tviler jo på at jeg noen gang vil få et personlig forhold til Vixen av den grunn.

Til det er jeg nok for «liten» å regne. Min stemme i den store bloggverdenen er nesten som en liten hvisken i forhold til å nå ut og på nivå med de «store» men igjen, de også var «små» en gang. Så en skal ikke undervurdere seg sjøl heller om man sjøl syns en er “liten” og kunne tenkt seg oppover.. Så jeg tenker jo også, at dette ikke skal gå meg hus forbi.

Bare det å bli nominert – av noen er jo verdt det tenker jeg.

Jeg skal gå inn å nominere mine favoritter. Sier som gemalen at «alle monner drar sa musa, å pissa i havet» så javisst skal jeg nominere flere gode blogger og bloggere =) Men kan ikke love at det nytter altså. Hehe.

Skal du inn å nominere noen, eller fler?

«Har du lyst har du lov – Stem på dine favoritter her =)»

#vixenawards #vixen #influencer #influencemarketing #nominere #blogger #blogg            

Den sure 350 grensa..

Men plutselig veldig veldig fine grensa skrotes fra 2020..

Det var vel noe veldig mange fikk med seg i går kveld, hvis ikke har vel sikkert en del sett det i løpet av morgentimene.

Hva syns du om det? Blei du glad?

Vel, les videre så får vi se om gleden holder helt ut… He he. Jeg for min del syns nemlig det er utrolig leit, ikke bare at den skrotes, men at den skrotes i sin helhet uten noen unntak… Håper det enda er rom for forhandlinger, men tviler vel på det…

Man kunne jo før man visste bedre ha jubla, slått tenna i tapeten og dansa på bordet – hørt og sett flere skrive i dag – at detta er jo helt supert. Nix mer moms og fortolling?! Hmm, det er jo dessverre ikke det som er sannheten. At 350 kroners grensen skrotes fra 2020 betyr kort og godt at vi som handler på nett fra utlandet må betale 25% moms og en avgift for fortolling – på alt!!

Ingen grense mer. Borte vekk.

Fra og med januar 2020 står vi der at vi kan kjøpe en vare fra utlandet for en tier. Så må vi fra da av ut med 25% moms OG en avgift for at varen blir fortollet – kan vel med en gang slå fast at den varen for en tier vil koste en hel del mer enn den er verdt, når den til slutt ligger på bordet hjemme..

Du har kanskje fått med deg det som skjedde i Sverige? Når reglene blei endra der så sto postvesenet igjen på sine fullstappede lagre, uavhenta pakker opp til halsen fra blant annet Kina.

Folk gadd rett å slett ikke å hente dem, det var ikke verdt det når kjøperne så totalen. Vel, det vil nok muligens skje her også det… Fra 2020 i alle fall.

Det er jo godt for én ting, handelsstanden her i landet. Jeg er helt enig i å verne om våre butikker, men jeg er som før nevnt ikke noe videre fan av overformynderi – og det føler jeg vel at detta er litt på grensa til. Nei jeg blir jo ikke forhindra fra å velge å handle rimeligere varer fra utlandet, men bismaken av å måtte betale såpass mye mer for dem vil sette seg omtrent på samme måten som de flytende kosttilskuddene gjorde, da jeg var lita. Ikke særlig godt..

Jeg var heller for at grensa skulle økes til den tusingen som blei foreslått for noen år siden. Om ikke på alt så i alle fall på noen kategorier, deriblant hobbyrelaterte ting – ting man strengt tatt ikke trenger for å leve, men som er lystbetont for folk å holde på med..

For min personlige handling syns jeg detta er bare leit jeg. Det er ikke mye jeg handler fra utlandet lengre, det er stort sett og kun ting til hobbyene mine – og da særlig ting jeg ikke får tak i like enkelt, eller i det hele tatt her hjemme. Ting som ikke selges her.. Det føles da litt som en typ «straff» at det nå blir vesentlig dyrere å kjøpe de greiene. Det blir summer av det jeg i dag handler, opp mot og over det dobbelte av allerede «gode» summer.

Jeg kan skjønne det når det kommer til produkter vi mennesker vanligvis kjøper og som vi får tak i her i landet. Klær, sminke og så videre. Men uten å dra detta for langt så tenker jeg jo at detta er litt sjølforskyldt også. Folk søker til utlandet av minst én grunn. Hva med å se litt på den og de grunnene før porten låses og vi blir satt litt «bånd på…?»

Det vil for min del og i veldig mange tilfeller ende med at det ikke blir verdt å handle. Det blir for dyrt kontra verdi. Og jeg er ikke aleine om å tenke det her i dag. Nei å skrote den grensen sånn helt uten videre, og uten noen som helst unntak – det syns jeg var så suuurt å lese.. Godt en har litt over året igjen å handle innafor 350,- grensen…

Hva syns du om det nå da tru?

#netthandel #handel #politikk #ytring #mening #moms #blogg                  

Lek med deg selv..

Lek med de positive tankene dine. Den sunne egoismen…


Joda, jeg er fortsatt engasjert, og penser meg videre innover sidesporet med et muligens noe langt innlegg. He he, det er ikke alt for mange av sidesporene – men gårsdagens innlegg ga meg overraskende mange og utelukkende positive tilbakemeldinger. Innboksene til fruas ulike medium fikk innhold – og en del av kvelden gikk gledelig uventa med på å svare på mange koselige meldinger. Kanskje jeg må bake inn enda en nisje på bloggen min?! He he..

Uansett. Tusen takk for alle meldingene. Takk for masse engasjement, idémyldring og single tanker både her og der – håper at jeg kunne være til hjelp – det ga meg mye også =)

«Når engasjert blir en del av fornavnet..»

Siden jeg fikk så positivt engasjement i går trekker jeg det bittelitt videre i dag. Ikke mye, bare litt 😉 Det begynner å bli noen år siden første gang jeg fikk høre at jeg er både et muntrasjonsråd og en motivator. Det var på barneskolen at jeg første gang hørte den typen ord, og jeg husker at jeg måtte spørre hva det betydde. Tok vel ikke det å angivelig være en motivator for å være utelukkende positivt. Jeg har vel ikke akkurat vært den flinkeste til å ta til meg sånne ord heller – før om åra. I mange år tenkte jeg ikke noe særlig rundt de tingene. Det er «sånn» jeg er, var tanker jeg tenkte når noen sa noe tilsvarende, og at det kunne og kan hjelpe andre var i hvert fall helt blåst vekk fra mitt hode…

I går fikk jeg kjenne litt på det igjen, at jeg kan hjelpe noen – og det er bra! Jeg er en primus motor for menneskers mestring, vår måte å tenke å takle, måter å håndtere ting på. Jeg tok som en gang tidligere nevnt psykologi på skolen, nettop fordi jeg er litt interessert i menneskers ulike tankesett og de forskjellige pyramidene vi ubevisst lever etter. Jeg sier litt, da jeg lærte meg det jeg følte at jeg ville lære, ulike «verktøy» og stoppa før det for meg ble for mye.

Jeg er med andre ord ingen fagperson når jeg forteller noen generelle drypp rundt min måte å tenke på. Jeg tenker i utgangspunktet veldig bredt, et kasus har jo minst to sider, og jeg tenker gjerne minst fire, for så å rydde opp…

For min personlige del tenker jeg at en god del beinharde trøkker i livet, blandet sammen med en dæsj logikk og følelser ispedd litt faglig lærdom har gitt meg mye. Alt i vårt sinn henger jo sammen, og ved å forstå noen av bitene i sinnet vårt så kan en legge sammen ting til en forklaring man kan leve med og etter. Læren av å forstå oss sjøl, og hvordan en på best mulig måte kan takle ulike scenarioer og epoker av livet.

Nå tenker jeg veldig generelt altså, ikke innenfor fire angitte rammer eller tematikker, for som sakt så er jeg ikke faglært, jeg har ingen fine papirer å vise til på dette området – så jeg skal være ytterst forsiktig med å være bastant på noe som helst, det er jeg ikke heller. Fasiten sitter vi på hver og en av oss – det jeg i all hovedsak tenker å si noe om ut i fra alt dette her, er at det er en del «små» ting vi sjøl kan gjøre for rett å slett å få det litt bedre i hverdagens kjas og mas..

For eksempel dette med lystbetonte ting som jeg skrev om i går. For mange i hverdagen er det nok både undervurdert og noe som blir satt på vent til en gang det kunne passe bedre.

Men ved å finne seg en interesse, og eller en hobby, noe å legge hodet litt «bort» i når for eksempel smerter eller andre ugreie ting ville stoppet en opp fra å smile – det er noe jeg vil driste meg til å si er viktig! Det er til tider så undervurdert å bruke hodet til å avlede seg sjøl litt mellom «slagene»

Om det er fargelegging, strikking eller skru bil – hodet får med det noe annet å jobbe med enn utfordringene vi i all «enkelhet» henger oss opp i, og da kan man ta tak i de ugreie tingene med et noe «renere» sinn etterpå.

Da er kanskje ikke de totalt og uhåndterlige tingene like ugreie når en har «renset» hodet bittelitt i mellom…

Det er innmari fort gjort å la negative tanker få lov til å ta styringa når man tenker over dem for lenge, og jeg er jo ikke noen «helgen» der sjøl heller jeg. Men når jeg har ordentlig au et sted i flere dager, ja så drar jeg meg opp trappa til «hobbyhula» mi, enkelte ganger nærmest bokstavelig drar jeg meg opp – om så bare for å sitte der å glane fordi jeg ikke helt veit hva jeg ønsker å oppnå med det.

Når jeg får sittet der en stund så begynner jeg med noe, helt av meg sjøl. Først kikker jeg litt, så finner jeg kanskje et fint papir – så ser jeg opp på magnetskinnene der diesene mine henger. Jeg tar ned en, samme hvilken å kjører den igjennom maskina under papiret. DA er jeg med ett i gang. Når jeg får puslet litt der oppe kommer gleden over å greie «greie sjøl» som jeg liker å si med en barnlig stemme – og jeg blir så innmari glad å jeg da. Jeg sprudler.

Uten å si noe som helst negativt om andre som takler ting annerledes enn meg – så er det for meg aldri et alternativ å finne sofaen. Jeg gir meg aldri, for jeg veit at den sofaen for det første er det verste møbelet kroppen min kan slenge seg ned i over tid, og for det andre hjelper det meg ingen verdens ting å ligge der å sture å tenke surmulende tanker. Kanskje en dag eller to, når jeg kjenner at jeg trenger det – men ikke den tredje. Sånn funker jeg. De dagene jeg har nest mest vondt, det er de dagene jeg bruker «hobbyhula» aller mest. Det er da jeg tvinger meg til å være kreativ, for det er akkurat da jeg veit at jeg trenger det – å avlede meg sjøl.

Sånn er det kanskje for deg også, egentlig?

Vi er herlig forskjellige, og takler ting ulikt – noe jeg respekterer fullt ut. Jeg dømmer ingen, men jeg tenker også at alle som har utfordrende dager, som meg sjøl ikke har vondt av å prøve. Hva har man å tape ved å prøve å finne lystbetonte ting, som kan gi en glede sjøl om smerter og eller andre utfordringer langs livets vei jager etter en?! Svært lite, men mye å vinne..

På mine gode dager prøver jeg å ta vare på huset vårt som best jeg vil og kan. Da vasker jeg, venter på vaskemaskina og gjør de mer «kjedelige» ting som må gjøres, å jeg banner. Banner og sverter armer og bein som ikke vil «leke» med meg, men nettop fordi jeg har de lystbetonte tingene i livet – så gjør jeg også de kjedelige med et smil. For jeg veit jo at jeg kan kreere etter at vaska er hengt opp, kanskje må jeg hvile først – men etterpå ❤ Jeg er en kroniker, så vet du det tilfelle du ikke har lest det tidligere hos meg. En bok og hobby entusiast som brenner for sunn egoisme..

Så, min oppfordring til deg som skulle ønske du hadde noe «mer» i hverdagene – er å rett å slett «leke litt med deg selv» og med det mener jeg altså i topplokket. Les først gårsdagens innlegg som er linket øverst i innlegget, så tenk litt over ting du egentlig har innmari lyst til å gjøre. Igjen tenker jeg generelt og naturligvis innenfor personlige grenser og lovverket vårt.

Jeg tenker hobbyer og eller gleder, små og store – her og nå. Hverdagsgledene du ønsker, eller kunne ønsket deg.. Som jeg skrev i går, verden er litt din på dette området 😉

Forsøk å finne dem, og test dem ut noen uker =) Er det mer negative ting som overstyrer deg litt nå om dagen, ei lang lang lang liste med «gørr» så forsøk å flett de sammen.. For eksempel kanskje sånn jeg gjør?! Jeg setter for eksempel på en klesvask, lager et kort – henger opp klesvaska (mens jeg banner) men fletter noe lystbetont i mellom det mer kjedelige så langt det går innenfor mine grenser.

Det drar seg mot jul, og den beste julekransen er flettet sammen av smil… Dette er igjen så velmenende som det går an å få blitt. Jeg dømmer som sakt ingen, for noe. Sånn er jeg ikke skrudd sammen, he he. Jeg vil heller hverken «messe» eller mase rundt sånne temaer om det ikke gir deg noe. Meeen, man har som sakt veldig lite å tape i forsøket, kan hende du heller vil vinne en hel masse, som du nå ikke aner noe om enda – på sikt ❤

Likte du disse to innleggene rundt engasjement og lystbetonte ting? Kunne du likt å lese mer rundt mine tanker om hverdagslig mestring?

#lystbetont #egenpleie #behovspyramide #psykiskhelse #hverdager #lykke #glede #mestring #blogg                     

Elle, melle… Noen ganger funker det dårlig…

Nå er jeg nysgjerrig igjen, finnes det noen fler der ute som «lider» av elle, melle over en viss tid?!

Utbrodering behøves:

I går kveld når gemalen hadde lagt seg tidlig, for å kunne klore seg opp til førstetur – ble jeg sittende å tenke for meg sjøl… igjen. Jeg hadde ikke slokt lyset i «hobbyhula» fordi jeg i hele går tenkte at jeg skulle sette meg ned å lage julekort, når han la seg. Men når han da «endelig» la seg så kjente jeg at jeg hadde lyst til å lese….. Anslagsvis en av de her 3 som jeg skrev bittelitt om i går.

«Bøker med julemagi..»

Når jeg er i det lunet der så er det nesten som at jeg ber meg sjøl inn til en kveldsmatbuffet av tankekasus. Jeg får jo ikke bestemt meg…

For det første så hadde jeg jo lyst til å lage flere julekort, men så begynte kverna da å spinne rundt at jeg ikke hadde veldig lyst til å stanse ut noe. Ikke hadde jeg lyst til å montere kort heller, kanskje hadde jeg bittelitt lyst til å tusje – men nei da måtte jeg jo stemple først, å det var jeg liksom ikke helt i humør til. Sukk..

Så hadde jeg som vanlig veldig lyst til å lese, men hva?! Jeg prøver å love meg sjøl å holde igjen disse tre bøkene ei lita stund til. Det er jo enda noen uker til jul, så – hvis ikke jeg skulle lese en av disse tre som jeg har fryktelig lyst til å kaste meg over, hvilken bok skulle jeg lese da?! Har ikke så mange lydbøker å velge mellom heller. Sukk..

Skjønner du? Sånt blir det jo bare surr av. He he. En helt egenprodusert «røre» som jeg ikke alltid kommer meg ut av sånn riktig med en gang. Jeg finner på noe helt annet mens jeg tenker over hva jeg egentlig har mest lyst til, og klokka, ja den går..

«Tikk takk, tikk takk…»

He he, ja jeg må flire litt av meg sjøl. Luksusproblem?! Jeg kommer ofte ikke fram til den løsninga før klokka er «oj sannnnn, den er såpass ja…» det er jo ca akkurat da jeg burde gått å lagt meg vettu…. Men nei, jeg skal bare (?!..) litt. Ja riktig… Litt, i går kveld – eller rettere sakt i natt så måtte jeg regelrett dra meg i nakkeskinnet for å få lagt meg før gemalen ville harka et rustent «mårn..» på vei til kaffetrakteren.

Nei, riktig så ille er det jo ikke, men det kan fort bli om jeg ikke passer litt på. Ha ha. Jeg er en av dem som er mest og best kreativ etter at «alle» andre har gått til ro. Når mørket er på sitt mørkeste, da er jeg i gang. Da lager jeg de fineste kortene (syns jeg) eller sluker bøker best. Da er mitt hode «på» greit nok at jeg har en stor amerikansk familie, men ligger klokka i genene også da tru?! Hadde jeg vært over dammen så hadde jo klokka være mer «med» meg. He he. Behøver sikkert ikke nevne at når jeg også jobbet skift, så var mine favoritt vakter uten tvil nettene, selv om dagene også var fine altså, misforstå meg rett – alt til sin tid =)

«Natta er for katta» sa skogmusa som «ikke går i feller» en veldig fin bok forøvrig, som jeg hørte mye på for en del år siden. Men jeg er ingen katt gitt, i den sammenlikninga er jeg mer ei ugle som vagler. He he he.

I går kveld derimot kom jeg overraskende fort frem til løsninga – jeg hadde flaks, for det drar seg fort mot jul nå, og jeg liker som nevnt å glede andre. Ergo satte jeg meg ned med julekort. Lista er ikke så alt for lang, men den skal i sin helhet bli fylt opp av varmende julegleder. Nissestrekene får jeg holde hjemme 😉 Jeg både stanset og stemplet – samt monterte 😉

Hele 4 julekort lå klare for postgangen når jeg kom til «oojsann, klokka er såpass ja…» i går kveld var et unntak kjenner jeg, for like gjerne kunne sannheten ha vært den utbroderinga over her isteden..

Så, er du også sånn til tider? Bestemt ubestemmelig til klokka nesten har «løpt» fra deg? Eller tar du alle hobbyrelaterte beslutninger like kjapt hver gang?

Minnedag, tanker, ettertanker og glede..

I alt det som skjer rundt omkring meg og oss om dagen – noe som jeg ikke lenger kan si er utelukkende fælt – men en periode veldig mange andre også har i løpet av ett år, så er det en ting her inne på bloggen som også har gitt meg noen tanker.

Ei livsglad jente som skrev her inne er borte. En ung og herlig sjel, som åpent nok skrev om sin sykdoms utfordring. Jeg føler meg heldig som fikk følge henne et stykke. Lenge nok til at jeg ikke vil glemme. Så alt alt for tidlig ble hun til en stjerne som man nå må tro skinner sterkt for sine.

Jeg velger å dele hennes siste offentlige innlegg her inne hos meg – som en hyllest til henne og den hun var. Innlegget bar også med seg noen veldig gode oppfordringer, som jeg håper fler enn meg vil kunne notere seg bak begge ørene.

«På tide å overgi seg»

Det er viktig å leve, med hele seg!

Mine varmeste tanker går til de nærmeste denne tiden. Selv om jeg ikke kjenner dem, så kan man som utenforstående med liknende erfaringer innunder jakkeslaget ane deler av, den smerte det gir ❤ Sov godt Marri..

Ja, i dag er det datomessig sett en litt sår dag for meg og mine også. På denne dagen for 5 år siden forlot fatter verden, og ble til den fineste stjerne jeg kan tenke meg. Min ledestjerne på bakken som jeg også må tro følger med meg og oss i fra oven. Tidligere i høst skulle vi feiret 70 års dag – og jeg skrev noen ord den dagen som dekker denne også, og en god del år fremover. He he.

«Det blir ingen feiring her nede..»

Hvert år har denne dagen vært en følelsesmessig berg og dalbane, men i dag har jeg egentlig bare hatt «fred» om du skjønner hva jeg mener. Ingen vonde tanker, ingen frittstrømmende tårer. Kjærlighet, om jeg kan skrive noe så klissete å bli forstått på det. He he.

Vi har vært på graven, tent lys og hatt en rolig og stille stund. Verdig og fint. Det er enda litt igjen av dagen – men jeg føler egentlig at denne dagen har vært litt «lettere» å bære enn de før?! Kanskje er det fordi jeg også har fått 5 år til på rævva. 5 år med erfaringer som understreker forståelsen. Ikke veit jeg – men det er greit, og jeg har ikke «jaget» etter følelsene. Kommer de helt plutselig så tar jeg dem i mot, og hvis ikke – så tenker jeg at det er greit også. Hatt mer enn nok av dem før ❤

Mye 5 tall nå kjenner jeg. 5 år siden det ene, 5 dager til det andre, en helt annen dag. Min dag, gleder meg fortsatt ikke ubetinget, det også er en dag med sine minner, kommer nok noen ord da også for dagen kommer jo uansett den, og jeg tar den i mot. Skal nok bli en fin dag det også, det har jeg jo allerede bestemt 

Nå har jeg vært her inne i 10 år, og jeg veit ikke om du har rukket å legge merke til det – før nå, men på denne tiden hvert år har det uansett hendelser alltid kommet noen små eller større personlige dryss utover bloggen min. Tiden rundt allehelgensdag gir jo tanker, til dem som reflekterer over dagene og deres betydning.

Det egentlige budskapet til Halloween, etterfulgt av allehelgensdag som etterfølges av «Thanksgiving» før jula kommer som kastet på oss. He he. Sånn sett passer alt veldig fint sammen denne tiden av året.

Jeg er jo ikke en av dem som utelukkende skriver personlig her inne, men alt til sin tid er vel den beste oppskrifta jeg kan tenke meg. He he. Jeg er en deler, jeg liker å dele av meg ting. Om det er et godt råd når noen kunne trenge det, å låne bort en skulder om det trengs, skrive om gode produkter – eller det jeg gjør aller mest av, deler gode bøker og litt av hobbyene.

Jeg liker å dele av meg gode ting som kan være til noe for andre. Og vær ikke redd for at jeg ikke får igjen, det får jeg – i bøtter å spann ❤ Til og med av deg. . .

Da jeg / vi kom hjem fant jeg glede i postkassa. Igjen sender jeg en stor takk til familie over «dammen» for en tidlig mottatt bursdagsgave – den kunne jo ikke ramlet ned i kassa på en bedre dag enn denne her heller. Familie ❤

Det drar seg sakte men sikkert til jul altså. Og nå har jeg ikke mindre enn 3 gode bøker liggende som omhandler jul. Nå skal det leses under pleddet på sofaen. Mange gode timer ligger foran meg. Hurra.

Jo, detta ble en så god dag som det kunne bli i alt sammen. Tanker, vemod og glede. Litt av alt en mandag i brøtte. Bedre enn det kan det vel kanskje ikke bli, om en tenker etter =)

#ikkesponset #sorg #vemodighet #tanker #ettertanke #kjærlighet #glede #blad #bøker #lese #forlag #blogg                  

Blogging mot mobbing!

Dette er en utfordring på blogg denne måneden. Jeg deler mine ord ut i fra dette innlegget….



Dette syns jeg har blitt et vanskelig tema fra tiden jeg sjøl var ung. Jeg er sjøl et mobbe “offer” fra barne og tidlig ungdomstid. Velger å sette et ” rundt offer, da jeg ikke ser på meg sjøl som noe offer ettersom årene har gått.. Men jeg kunne nok lagt ut mange historier fra meg sjøl på dette området, som kunne fortalt mye, men velger å ikke gjøre det. Dette skal ikke handle om meg – jeg har funnet fred med alt som skjedde, og tenkt meg ut noen tanker om hvorfor, som jeg kommer tilbake til lenger ned. Jeg har bare min egen bakgrunn å sammenlikne med og reflektere over, men jeg gjør et forsøk siden det alltid er en viktig tematikk.

Jeg har med de seinere årene fått erfare at en del mobbere sjøl ikke veit hva dem driver med. Når jeg, litt seinere enn «alle» andre logga meg inn på Facebook haglet det inn med venneforespørsler fra barneskolen, en del av de mobbet meg. Jeg slapp dem inn, storhjertet som jeg er så lot jeg dem bli vennene mine – de ble av den typen venner som «bare» er venner, ingen kontakt utenom at en står på lista liksom.

Men med årene har jeg jo sett at det er akkurat disse som har frontet motstand mot mobbing mest! Er det ikke pussig?

At de som mobba verst plutselig er så i mot det at det halve egentlig kunne vært nok. Visste dem ikke at det var mobbing de holdt på med? Eller er det akkurat det dem nå veit, så det er måten å håndtere seg og sine handlinger på? Jeg spurte en…. Og jeg skjønte at vedkommende angivelig lata som at den ikke hadde den fjerneste peiling på hva jeg snakket om. Igjen en refleksjon over spørsmålet over. Jeg kan liksom ikke tro på at vedkommende ikke husker noe,  7 år glemmes neppe fullstendig av en mobber heller. men men. Dem om det =)

Men å sammenlikne mobbing den gangen og nå lar seg liksom ikke helt gjøre. Og lista for hva som er mobbing har blitt flytta på like mange ganger som planene av Ringeriksbanen…

Det er et vanskelig spørsmål, for hva som oppleves som mobbing er ulikt fra person til person – og skal en ta hensyn til hva andre måtte tenke om alt en vil si – så kan en snart ikke si noe som helst. Misforstå meg rett, men jeg føler jo litt på at enkelte trekker opp mobbing og trakasserings «kortet» veldig fort, uten å åpne for diskusjon først. Føles som at vi har blitt litt mindre tolerante på ett og annet? Igjen blir det litt synsing fra min side, men noe av dette har jeg en følelse av at har blitt en el av en typ mote som popper opp fra tid til annen. Skygger litt over for den virkelige mobbingen som skjer der ute.

Det er klare tanker om hva som er mobbing, hva som er trakassering – men opplevelsen av det mot en sjøl er individuelt. Noen skriker høyt, andre tier….

Jeg tidde, en gang husker jeg at en støttelærer kom bort til meg midt i timen hvor det var helt helt stille i klasserommet under en oppgave. Han satte seg ned på huk foran pulten min og spurte «går det bra med deg?» det var et passe flaut øyeblikk der og da, men seinere – nå, så skatter jeg det minnet, og tiden som fulgte i hjertet. Av alle lærere og elever som svinser rundt en i løpet av en skoleuke, så var det i alle fall én som så meg! Jeg svarte som vanlig at det gikk bra, men jeg så at denne trudde meg ikke et sekund. Og etter den seansen så jeg denne støttelæreren oftere. I friminuttene ute sto han plutselig over alt. Han hadde sett, forstått og tatt grep!

Dit vil jeg egentlig med mine tanker om det her. I dag er det mye verre enn det var den gangen, og at det må gripes an på flere måter. Vi hadde ikke mobiltelefoner, vi hadde ikke Internett. Å begrense mobbing den gangen var rett å slett å være synlig, være rundt elevene. Nå er det om mulig enda vanskeligere å begrense mobbing, for det er så utrolig mange flere måter å mobbe på!

Etter skolen den gangen hendte det at vi var med venner hjem, eller delte oss hvert til vårt og gikk hjem til våre frisoner. Nå funker ikke det, telefonene er også med hjem.

Alle barn «kjeiker» småerter og tuller med hverandre, i en haug med barn så skal man jo helst ikke være ulike. Man skal være så like som (ball) genseren man har på seg. Sånn var det da også.

Jeg likte countrymusikk, gikk i skjorte og jeans – og fikk boots til jul. Jeg fikk klippet håret slik jeg ville, og gikk etter hvert i en sliten OL genser om vinteren, fra 94 helt til…. Hm, jeg bruker den enda! Jeg var en outsider som ikke passet helt inn, og jeg gjorde ikke et eneste forsøk heller. Jeg hørte ikke på listepop og hadde ikke peiling på hva de andre snakket om av låter og grupper. Ikke brydde jeg meg om å bli med på strømmen storsenter å kikke på nye singler på Hysj hysj, leppepomader fra «rett» merke, og spise på burger king før en rusla hjem. Jeg dro på biblioteket å hentet med meg lydbøker, av og til etterfulgt av en tur på Rimi etter en pose hveteboller før jeg gikk hjem å hørte på bøker på kassettspilleren min, som jeg sparte penger til å kjøpe sjøl.

Jeg har aldri snudd ryggen til den jeg var og er, og det kommer aldri til å skje heller… Jeg er meg!

Jeg har kommet frem til, og funnet fred med at det var forskjellene jeg blei mobba for, om det var fordi de sjøl ikke turte å gå sin egen vei eller om de faktisk anerkjente meg for at jeg turte veit jeg ikke. Men jeg har følt litt på at jeg blei mobba fordi det var en refleksjon fra dem over at jeg var annerledes. De ga meg jo faktisk oppmerksomhet, om det var på en dum måte får så være – men jeg tenker at kanskje de rett å slett ikke visste hvordan de skulle håndtere en samtale med meg? Vi kunne ikke snakke om de samme tingene, og da blei det bare dumt?

Jeg aner som sakt egentlig ikke, men har funnet fred med at deres oppmerksomhet mot meg var av uvitenhet og barnlig kreativitet for å faktisk forsøke å ha en type kontakt. At det merket meg var og er ikke noe de har greid å forstå, sjøl etter så mange år!

Jeg tenker ikke så mye over dette her lenger, mobbingen av meg opphørte fra dag 1 på videregående. Det sto på som verst akkurat i de årene man prøver å finne ut hvem man er. Innledningen til puberteten og starten av den. Men selv om jeg forstår hva som skjedde, så merker jeg jo likevel enda, i ytterst sjeldne sammenhenger og sosiale lag at jeg får en liten «støkk» nå og da. For jeg er jo fortsatt en typ outsider når jeg møter en gruppe med flest ulikheter av meg sjøl i den store verden. Jeg er meg som du er deg!

Jeg er en del av en gjeng mennesker som går i boots nær hele året. Jeg hører fortsatt aller mest på countrymusikk og lydbøker. Men med Internett og sosiale media så veit jeg nå det jeg ikke kunne vite som lita – at det er veldig mange av oss også ❤

Jeg er i mot mobbing, jeg er for anerkjennelse av hvem man er, og respekt for enkeltindivider. Så for å kunne bekjempe mobbing på høyere plan tror jeg først og fremst at en må forstå hvem og hvorfor.

Jeg er en nysgjerrig person, jeg liker å gruble og tenke på og rundt slike tanker. Av den grunn tok jeg også psykologi på skolen for å lære mer om oss og hvordan vi fungerer. Så, hvem tenker jeg er mobberne? De er hvermannsen. Det er fra sjalusi, misunnelse og stahet til den som har alt og kjeder seg, samt himla mye i mellom.

Nå har jeg skrevet en del om yngre mobbere – men en må for all del ikke glemme de voksne heller. Jeg har på følelsen av at det snart er fler av dem?! Veldig mye av fokuset mot mobbing ligger i skolene, men det mobbes på arbeidsplasser også, samt dem som liker å være nettroll for eksempel?!

Kverrulerende voksne som slenger ut av seg det ene og det andre. At dere ikke gremmes! Ikke bare er det helt på trynet, men det smitter barna deres. Dere forteller dem at det er greit å slenge dritt rundt seg – igjen ofte grunnet forskjeller og ulike synspunkt på ting.

Avslutningsvis vil jeg prøve å si noe til de ulike gruppene.

Til yngre mobbere vil jeg si – våg å gå ut av flokken å finn deg sjøl. Bruk tida di på å finne ut hvem du er og dine interesser istedenfor å jage etter andre. Kanskje du faktisk til syvende og sist har mye til felles med den du mobber, fordi den tør å være seg sjøl? Tenk over hva du sier og legg frem dine ord på en mottakelig fin måte. Skap samtale istedenfor krangel.

Til den yngre som blir mobba – si i fra at det ikke er greit. Du er ingen sladrer fordi du sier i fra at noen tråkker på ditt «jeg» fortsett å være din fine og gode versjon av deg. Du er ekte.

Til de voksne troll der ute – finn deg en annen hobby og vær det forbildet du nok sikkert egentlig vil være – for dine barn, barn i familien, eller andres barn! Det er ikke kult å være en drittsekk eller?! Tro ikke at folk flest ser stort på deg.

Dette var kanskje ikke det beste innlegget i denne tråden, for igjen så har verden forandret seg en del siden jeg var barn. Men mobbing går fortsatt en del ut på det samme, samt at det har utviklet seg veldig – og jeg er lei meg for at det skjer. Det er vondt. Men jeg tenker også at den som mobber ikke kan ha det så greit, så å finne ut hvorfor og lære seg å respektere forskjeller tenker jeg kan være en fin start for bekjempelse. Man må ikke personlig like alt, men å respektere hverandre likevel, det bør vi kunne være store nok mennesker i hjertet til å gjøre. Og der, der har en del voksne en real jobb foran seg.

For hvordan kan deres omkrets av barn lære seg dette – når ikke de voksne får det til? Start i dag – bli et forbilde ❤

Da jeg var lita sa ofte bæssfar min tel meg, at «dom som sier at andre er domme – dom er domme dom…» den kan du få tenke litt på, om den traff deg…

#bloggingmotmobbing #stoppmobbing #kvitteringslistemotmobbing #blogg