Teknisk krøll en torsdag, og fredag..

Kan jo bare snakke for meg sjøl, og i dag har hverken dette systemet, eller teknikk vært noe som har smilt bredt til meg.

Årets første bok, et innlegg jeg startet på i går kveld viste seg “umulig” å få ferdig i går, men ikke bare i går heller da. Jeg har oppholdt meg ved denne personal computeren i mange timer i dag – for å få mine ord om boken ut på “lufta” men det får bare gå 😀 Det er verdt det..

Flere som har opplevd datamessige utfordringer i dag?
Her, der, eller kanskje flere steder?

Ja ja, jula er over, men denna Nissen er nå smått nusselig likevel da 😉

Det er uansett fredag, og det er kveld, nå logger jeg av litt å nyter litt kveld før gemalen kommer hjem å tar “hælja” ligger an til en kreativ helg her i brøtte. Kom igjen en tur, så får du se..

Skulle du ha eller få lyst til å lese mine ord rundt årets første bok så kan du trykke på “hjem” så ligger den rett under dette innlegget, hvis ikke ligger den under kategorien bøker.

Ønsker deg en fortsatt festlig fredagskveld 😉

 

PS fra Paris..

Reklame | Panta Forlag..

Årets første bokinnlegg er herved
servert for den leseglade 😉

PS fra Paris har nettop blitt satt frem i butikkhyllene. Jeg var så heldig å få den for å lese – men spør du meg så er det ingen grunn til å gå forbi boka, om du ser den der den står i hyllen – i butikken du kanskje besøker en dag med det første…

Dette synes i alle fall jeg var, og er en veldig koselig og morsom bok å lese. En innertier!

Jernbanefruas omtale av boken PS fra Paris skrevet av Marc Levy.

Årets første bok er altså “PS FRA PARIS”
Skrevet av den bestselgende forfatteren Marc Levy.
Originaltittel: Elle Et Lui.
På Norsk ved Panta Forlag 2019.

Er på 328 sider med passe stor og fin font størrelse.
Boken er ute i pocket, og er lett og ledig å ha mellom hendene..


Boken handler om Mia og Paul som på hver sin side har en historie som fortelles i kapitler. Mia er en anerkjent skuespillerinne, som er lut lei av sin tilværelse med en utro ektemann – mens Paul på sin side utga en bestselgende bok ved hjelp av et vennepar, la arkitektkarrieren på hylla og nå ønsker å gi ut en ny suksess av en bok…

Mia “rømmer” fra mann og agent til bestevenninnen sin i Paris. Der forvandler hun seg til “en annen” og får seg jobb i venninnens restaurant.

Paul på sin side bor i Paris, og lurt blir de omsider begge to på snedige vis – til å gå på date, med hverandre. Derifra spinner historien rundt det de begge tror er det beste, å “bare” være venner. Men hvor lenge kan det holde da tru?

Jernbanefrua deler baksiden av boken PS fra Paris..

Kort fortalt så likte jeg denne boka veldig godt, og jeg skal forsøke å fortelle deg hvorfor, forhåpentligvis uten å dysse den bort mot i skyggen med ord, om en annen bok…

Jeg hadde aldri lest noe av denne forfatteren før – men om forfatteren leste jeg at dette er mannen bak boken Et si c’était vrai – boken som ble til filmen “Just Like Heaven” fra 2005.

Den med Reese Witherspoon og Mark Ruffalo i hovedrollene. Den hvor karakteren hennes havner i koma etter en trafikkulykke, hvorpå familien leier ut leiligheten hennes – til den andre karakteren i filmen, i påvente av om hun våkner. Han får hennes jevnlige “besøk” og de sammen får henne tilbake til det virkelige liv….

Sett den, eller lest boken? Vel Marc Levy skrev altså boken som den filmen er basert på – og sjøl om jeg ikke har lest boken bak filmen, så håpte jeg med ett at denne boka skulle være like søt, like varm og morsom som den filmen, som jeg har sett noen ganger. Det var den, gjett om!

Uten å fortelle så alt for mye, for det er mer – så fikk jeg meg et aldri så lite aha underveis. Jeg oppdaget etter hvert, at denne boka, PS fra Paris kanskje, kan sees som en liten typ, men dog helt uavhengig oppfølger til Et si c’était vrai – på den måten at, hold på “hatten” nå – den, i denne boken, og helt ut av det blå er ment å være boken Paul, karakteren i denne boken har skrevet. Bestselgeren. I denne boken presenteres den tilbake som en sann historie med sine venner. Den så jeg ikke komme, og med det var jeg hekta..

Varm, morsom, herlig.
Rett å slett genial.
Jernbanefrua 😉

Jeg likte, helt uavhengig av det veldig godt måten denne boka er skrevet på. Inndelt i kapitler får vi lese begges historie på hver sin kant, og under dialogene de har sammen får vi innblikk i deres til tider veldig morsomme og lett gjenkjennelige tanker. For at du skal skjønne tonen og type tanker så kan jeg nevne “Bridget Jones” til en, ikke helt – men likevel en liten sammenlikning, hvis det kan hjelpe deg på spor?!

Jeg likte karakterenes personligheter, deres måter å kommunisere på. Veldig tidlig kjente jeg den samme varmen som fra den filmen, men jeg skjønte altså ikke sammenhengen før jeg leste det i boka. Så med det blei jo også jeg litt herlig lurt.. Og med ett falt noen brikker liksom litt på plass for min del. Tonefallet, humoren og, det meste.

Har du sett filmen jeg nevner, eller lest boka bak den så anbefaler jeg deg virkelig å lese denne også. Alternativt lese, og eller se filmen først – å lese denne boken etterpå.

Dette kan jo da også, kanskje – være ment som Paul sin neste bestselger, eller?!

Jernbanefruas terning landet på..

Noe så herlig, genialt skrevet – rett å slett… Jeg er så glad for at jeg fikk lese denne her. Nå kan jeg vel bare håpe på at denne også vil nå filmen en gang.. Tiden vil vise, men – det er uansett fint lite som slår bøkene altså.

Bøkene er nå som oftest mye bedre enn filmene, syns jeg..

Tusen takk til Panta Forlag som sendte meg denne boken her for å lese. Kost meg masse med den, og denne skal jeg nok lese igjen, om en stund..

Jula varer helt til påske…eller?

I går var brått jula over for en god del, jeg så det på snap, så det på insta, så det på fb. Jula blei «kasta» ut, noen kastet den faktisk helt over til den kjøpte nabotomta også.

Ved ca annenhver post omtrent leste jeg at detta var bare trist. Leit, vemodig og stusselig. Da skjønte jeg brått ingenting. De samme menneskene som gledet seg ellevilt til å få pyntet til jul for et par uker siden – hvorfor «kaste» ut jula så tidlig om det gjør deg trist? Er det en fast regel om at jula skal «på hue ut» andre januar?! Tror jo ikke det altså..

Da jeg var lita varte jula «heme» til 20’dagen den 13 januar. Jeg tok det med meg noen år etter jeg flytta ut, men de seinere åra har jeg gått ned til 13’dagen, den 6 januar – da det synes å passe oss best..

Denne gangen får nok det meste rundt her bli værende til midt i januar – da jeg for aller første gang skal driste meg ut på noe jeg ikke har vært med på før. Hva det er får du lese mer om seinere, men uansett gjør det at jeg velger å prioritere å få gjennomført det. Sånn er det for meg i min hverdag som kroniker. Det meste må planlegges, plukker jeg ned jula nå til helgen så «får jeg igjen» for det, noe som da kan, og vil i større eller mindre grad gå ut over det jeg skal ut på. Den risken tar jeg ikke, ikke nå…

Uansett er nå poenget mitt at jeg har ca null nix og nada sympati med de som plukker ned jula så tidlig – og er litt eller veldig mutte over det etterpå. Gjør det når DU føler for det. Alt er greit – så lenge det kjennes greit. I det her også. I en julesang synges det at jula varer helt til påske – så med det var og er det vel ingen hast om det egentlig føles feil?! He he he 😉

Jula er mer enn “burde burde”
mer noe som MÅ synes her og der.
Jula er følelser, snurra rundt interiør.

Jeg tenker uansett og åkkesom at det skal føles helt greit å rydde vekk jula. Ikke et ork, ikke et mas, og hvert fall ikke fordi andre gjør det da og da. Jeg plukker den ned igjen når savnet av andre lys, lyslykter og lanterner melder seg, noe som for meg pleier å passe ganske godt sammen med den første helgen etter nyttår 😀

Vi gjør nå som vi vil alle sammen da. Sånn skal det være, å jeg respekterer det jeg kan du skjønne. Jeg skjønner jo at det kun er ord, misforstå meg rett her, jeg skjønner meninga – men for en tredjepart så virka det med ett bittelitt sjølmotsigende – når en tross alt ikke plukke ned før man virkelig vil 😉 

Juletreet i første etasjen her i brøtte.
Et, på nært hold noe halvpjuskete plastikkjuletre som likevel greier å oooose av seg jule, og nå nyttårsgleder 😉

I går kveld kom nettet endelig tilbake her i brøtte, frua fikk med det sett litt på tittekassa igjen. Men mens nettet var borte så fikk jeg lest, mange gode sider i en bok som kom ut i butikkene i går. Nå har jeg snart nådd den andre permen, og jeg håper du ser fram til å lese om boka jeg snart har lest ut. Det er i alle fall en god en…

 

Årets første mangel gir tanker..

Vi skulle altså ikke komme lenger inn i det nye året før det skulle skje noe, hehe. I går var det mildt sakt en god del vind rundt oss her i brøtte. Naturligvis andre steder også, men de må nesten fortelle sin versjon av det sjøl. I aviser leste vi blant annet at en del fly hadde utfordringer på Gardermoen grunnet vind, flere tusen mistet strømmen – en del har ikke fått den igjen enda?!

I går ettermiddag mistet vi «o store Internett» tittekassa «frøys» lyd og bilde forsvant. Brått blei det veldig stille her i brøtte. Vi har tv via fiber, noe som stort sett er veldig genialt, og med ny og stor TV innkjøpt – og i hus rett før jul, har vi vel sett mer på TV i jula enn på ett helt år, he he. Så blei det altså mørkt, igjen. Skal ikke lengre tilbake enn til desember sist det blei beksvart her, noe som igjen vil si at vi syns det var litt kjipt. Det var kjipt da, og det er kjipt nå. At supporten «hever skuldrene» litt, og ikke kan si noe særlig mer enn det vi allerede har merka gjør det litt mer kjedelig. Feilen er loggført av flere, estimert «oppe» tid var klokka 12. Fortsatt svart her…

Ja ja, det er kjipt, men det kunne vært verre. Det er tross alt enda kjedeligere å miste strøm over tid. Uten strøm får en for eksempel lyst til å sette på kaffe, sette på en klesvask eller få unna noen kjedelige regninger mens en mistet både tv og internett…… Med andre ord, jeg klager ikke. 

Det er kjedeligere å miste strøm, og strøm har vi – men, nett haster ikke like mye å få på plass igjen. Man kan fint måtte gå flere dager uten nett kontra strøm, og uten nett får en jo også veldig «lyst» til ting en trenger nett til.. Pussig det der. He he, men jeg kan ikke «kjøre på» nå om dagen. Sist vi mistet internett var under jentenes håndball EM, så de siste håndballkampene rett før jul «glefset» til seg en god del av mobildata kvoten.

Så nå må jeg nok pent vente, å mens jeg venter ja så tenker jeg litt… 

Jeg tenker over Kongens nyttårstale, og over hvor enig jeg er i hans ord. Hver enkelts smil kan gjøre dagen mye bedre for den og de som trenger det – mange flere enn vi tror! Jeg tenker over hvor enkelt hans ord kan bli til handling på verdensbasis, men da også hvor vanskelig det rådet tross alt være å følge for enkelte over hele fjøla, når foreldrene til nyttårsbarnet i Wien har fått såpass mange hat meldinger som de har. Skremmende mange leste jeg i aviser. . . 

Hva tenker folk, som får seg til å kommentere et så sterkt hat over en nyfødt baby?! Et barn er for de aller fleste foreldre en enorm lykke. Veldig mange kjenner, og eller vet om noen som forgjeves har forsøkt eller forsøker å få en liten! Og rett før det nyttårsbarnet blei født – ja da oppfordret vår Statsminister oss mennesker til å føde flere barn.

Tenk på det, kontra følelsene foreldrene til nyttårsbarnet i Wien muligens kjenner på – kontra stadige kutt og innstramminger her i landet – så blei det noe fjernt over det eller?! 

Det er så mange ting som fort kan skurre for oss, når en legger sammen et helt livsløp. Alt en veit, alt en personlig har hørt ekte mennesker fortelle om. Blir litt mutt når jeg tenker over utfordringer tilsvarende én dråpe i Norskehavet, men som betyr hele havet for en god del..

Med det lener jeg meg tyngre mot Kongens fine ord!  Vi bør leite å finne positivt samhold, akseptere å smile mer til hverandre. Det kan hver og en av oss faktisk bli flinkere til å gjøre! Har en ikke gjort det før – prøv da vel. Om en ikke får et smil igjen ved første forsøk så kanskje ved andre eller tredje. Det kan lede til mye fint. Men hvordan er et helt annet spørsmål, for det er lett å smile til noen på gata, for så å gå hjem på Internett å spre eder og galle, kanskje til de samme som en smilte til på gata noen minutter før.

Heldig er vel jeg da, som ikke har Internett akkurat nå, så vit at jeg smiler til deg 😉 og at det alltid er ekte 😀 He he he. Kaffe har jeg derimot…

Følg meg gjerne på Bloglovin´.. 

Når nettet har vært borte så bruker jeg mobilen, især siden pcen har for seg en del mer enn blogg hvis jeg deler mobilnettet med den. Men, er det fler enn meg som opplever å ikke få lastet opp bilder til bloggen via mobil, eller nettbrett? Nå er nettet tilbake i brøtte. Hurra for det 😉

Jernbanefrua inn i 2019..

Et nytt år er i gang, helt «plutselig» er vi “tilbake” til  januar igjen. De fleste av oss starter den første samtalen for året med de ulike folk, med Godt Nytt År 😃 Jeg avslutta det gamle med å ønske deg det, men gode ting kan en jo ikke dele nok – håper du hadde en veldig fin nyttårsaften, akkurat sånn du ønsket den 🤩 Det hadde i alle fall vi…

Ja så er vi i gang igjen. Et nytt år med nye muligheter som det så fint sies. Alle dører står litt på gløtt, det er nesten «bare» å ta tak i et dørhåndtak å kikke inn om man ønsker det. Det «umulige» er kun en utfordring sies det også, men jeg er vel ikke heeelt enig i det. Enig i at man bør tenke sånn, men enkelte ting er jo ikke utelukkende opp til oss å få gjort noe med. Noen blir stoppet på veien av ulike delmål som må til for helheten, og ikke alt kan gjøres noe med..

Lista er lang og jeg skal ikke dra den ut mer enn at et poeng kommer til syne. He he. Men, en del av våre sterke ønsker kan vi alle få til – om evnen er der, ønsket er sterkt nok, og man våger å satse… Å ja, for mange er det en del ulike elementer som skal til for å hale i land ett ønske. Jeg kjenner godt til en del av det sjøl jeg.. Men uansett hva de måtte være – vil du, så heia deg 😀 La 2019 bli et år for deg. Fullspekket med lystbetonte ting, omgang med positivt ladede mennesker som vil deg vel…

Bilde fra en sommerkveld i 2018 😉

Nei noen nyttårsforsetter har nok ikke vi her i brøtte, lenge siden jeg gadd å bry hue mitt med det. Erfaringsmessig er det disse som oftest blir brutt, og som nærmest synes det å være helt ok hvis de ikke blir noe av. Sånt liker ikke jeg, for en ting er at andre blåser i om nyttårsforsettene dine går fløyten, men vi skuffer oss sjøl litt ved å bryte dem. Derfor gidder ikke vi sette opp ei liste over “kanskje” For oss her – er ekte ønsker delt opp i realistiske delmål hele året igjennom, ikke bare noen tanker i desember eller noen tanker om bedre ditt eller datt, som jo “tross alt” kan ventes med til januar liksom. Vil vi noe så starter vi på veien dit med en gang – for mange ganger må ting deles opp.  Ønsker for bloggen for eksempel. Jeg har som mange andre noen ønsker og drømmer. En god del tanker – samt en og annen idé. Men det aller aller meste veit jeg ikke noe som helst om enda. 

Men uansett hva som skulle skje meg og eller oss her i brøtte gjennom dette nye året – så blir det ord om bøker. Så lenge hele verdens gode forfattere skriver gode bøker, så vil jeg lese en passe stor bunke av dem dette året også 😀 Jeg vet at jeg lovte ord om en bok allerede i morgen, men det er nok ikke et løfte jeg greier å holde. For sjøl om jeg trodde at jeg skulle rekke min egen “deadline” så ble romjulsdagene mye mer innholdsrike og fine enn vi har vært vant med de seinere årene. Bøker kan omtales som en typ smutthull for å “oppleve” noe annet. Andres historier, verdener, andres “alt” mens våre egne historier må leves. Det skjer jo her og nå, så da måtte boka vente litt. 

Jeg forhaster meg ikke..
Noen bøker leses på timer,
andre på dager – mens noen
kan jeg kose meg med i opp til ei uke..

Dette var og er en sånn bok. En “kosebok” med masse godt tilbehør. En jeg gjerne vier noen ekstra dager til. Den kommer ut i butikkene i morgen, så jeg skal skynde meg sakte for at du skal få lese om den snart 😉 En dag veldig snart, så bare følg med…

Men apropos bøker så har jeg de siste dagene fått en del snap – er med forsidebilde av en bok. En forside av første boka, i en helt ny serie som står på startstreken. Alt sammen er bare stas. Skal ikke juge, det er rett å slett skikkelig stas. Men jeg mener det! Skal du lese “Aftenstjernen” så veit du kanskje, eller snart hva jeg snakker om. Om kun få dager står den i butikkene og smiler til deg som liker å lese. Du skal nok få lese mer om min mening rundt den også, seinere…

Uansett, her blåser det no veldig i dag, plussgrader og vind – perfekt lesevær. Så nå skal jeg jumpe opp i sofaen med boka, kanskje jeg rekker min egen frist likevel?! Skummelt å love noe altså, så “hsssj”…..

Nyt din versjon av den første kvelden i årets januar. I morgen kommer igjen hverdagen “kasta” på oss igjen… Det er kanskje en god ting?

Følg meg gjerne på Bloglovin´..

Årskavalkade del 3 fra brøtte..

Årskavalkade del 1 fra brøtte..

Årskavalkade del 2 fra brøtte..


Nyttårsaften er her, den siste dagen for dette året. Om få timer “stuper” vi inn i 2019, forhåpentligvis med store smil i fjesene våre.. Men før alt det der fortsetter jeg med å kikke meg bittelitt tilbake på året som snart er forbi.

Noen ord og linker til innleggene som skapte en del engasjement 😀

Ser at linkene i innleggene som er linket ikke fungerer, de måtte vel fornyes når bloggen blei overflytta – så det får bli med én i sammenheng med en annen link under her. 

Mitt hjerte er i tusen biter..

Juli måned var som mai og juni – en veldig god og varm måned sånn værmessig sett, men følelsesmessig startet ikke juli noe godt for oss da vi måtte ta farvel med vår herlige pelsvenn… Fortsatt savnet, fortsatt veldig “nær” den som sier at det “bare” er en hund har nok ikke like dype følelser som andre når det kommer til familiedyr..

Utflukt med shopping, parfyme og fly..

For å komme oss litt unna oss sjøl tok vi en utflukt over grensa, der la vi igjen noen kroner og fikk sett noe annet en stund 🙂

Nye minner i knas..

Frua, jeg er jo ei kløne – og ting har gått i knas. Først favorittkoppen  min, så en blomstervase / lyslykt som for første jula på lenge naturlig nok ikke har vist oss synes av fine blomster. He he..

Jernbanefrua på Jernbanen..
Jernbanefrua på Jernbanen 2..

I oktober tok vi med oss mødrene våre, eller om det var motsatt?! Uansett var vi helt usponset med Veterantoget på en dagstur Nordmarka rundt. Toget gikk over Randsfjordbanen og ned til Teknisk museum for vi kjørte videre ned til Drammen og “opp” igjen til Hønefoss. En veldig fin dag og tur 🙂

Serieromaner. Fyllstoff eller glede..

Rett før bloggen min blei flyttet over til den nye løsningen publiserte jeg disse tanker og meninger! Dette er vel det innlegget som hittil har skapt aller mest og best engasjement hittil. Jeg leser som du kanskje vet en god del bøker, og skriver om det jeg leser.

Serieromaner ligger meg ganske nært – og i det innlegget lufta jeg noen tanker rundt et spørsmål, et som til stadighet dukker opp når helt nye serier står på “startstreken” et spørsmål jeg personlig tenker er både frekt og en smule respektløst, sjøl om jeg jo også kan forstå det – om jeg legger godviljen til 😉

Ja ja, så er det del 3 nå da 😉

Med dette runder Jernbanefrua av blogg – året 2018. Dette første året med denne adressa har vært veldig veldig fint syns jeg, og jeg håper 2019 vil bli enda bedre 😀

Bøker skal leses, kort skal lages. Glass skal graveres, kløner skal gjøres – og forhåpentligvis blir det en tur her og der også?! Kanskje allerede i januar?!

Før alt sammen venter en fin og koselig kveld 😀 Håper du også får en knallfin avslutning på 2018. Kos deg masse sammen med positivt ladede folk, så blogges vi til neste år. Ha ha, tørt.. 

♣ Tusen takk for det gamle ♠
Velkommen skal “du” være 2019!

 

 

Årskavalkade del 2 fra brøtte..

Jeg fortsetter å se meg litt tilbake på mitt blogge – år 2018.
Ulike innlegg som skapte mye moro både her,
og på bloggens andre sosiale media
😀

Årskavalkade del 1 fra brøtte..

Vil du komme inn å se på “vår?”

Fjorårets vinter var lang, veldig lang – og inneholdt veldig mye snø. Frua gikk etter hvert lei, veldig lei…. Så lei at jeg tusla inn i garasjen å fant en original billakk boks i grønn og svart farge….

Med suppe på hjernen..

Når våren omsider endelig kom så forandret ikke det nevneverdig på dagene. I et skiftarbeider hjem blir det enkelte uker middager i ensomhet… Da kan jeg fort få suppe på hjernen. Ikke sponset, men “pimpet..” he he…

Turen til Kunstnerdalen..

Den 24 mai var mutter og jeg med på en ikke sponset dagstur til Kunstnerdalen i Buskerud. Vi var helt klart i Th. Kittelsens rike – og det var litt av noen steder vi fikk se <3

Vaffel til Snekkeren..

I mai kom varmen også, og  dit i varmen og sommeren fullførte gemalen andre etasjen i huset vårt. Det var ikke ferdig før i september, men underveis måtte det vafler til 😉

Over (stokk og) stein..

Feltet vi bor på er stadig voksende, og det er ikke fritt for at det har blitt en del morsomme feilleveranser denne sommeren. Linken leder til den siste dagen før pinse, hvor vi fikk ørten paller med belegningsstein plassert midt i innkjøringa her. Det var en morsom dag, tross alt 😉


Ja det skjer stadig vekk et eller annet uforskyldt, det sjølforskyldte skal jeg nok greie å stå for sjøl.. Del 3 av årskavalkaden kommer i morgen 🙂

Frua tipser helt gratis om fine glass..

//For ordens skyld så er dette gratisreklame..
Ikke sponset, men inneholder to produktbilder 😉

Som en del der ute allerede vet er frua, jeg en ufrivillig kløne. Det synes å fungere på den måten at jo mer jeg prøver å unngå å kløne, jo mer kløner jeg. Nå har jeg vært relativt heldig med å unngå å knuse «hellige» familieklenodier i glass skapene, men vi veit vel begge to her at en dag ville det jo skjedd, og da hadde jeg vel fått høre det til evig tid av for eksempel mutter.

Seint i høst når svigermor var her, så tok vi henne med oss på en utflukt i nærområdet. For oss blir det da helt naturlig å reise innom Hadeland Glassverk. Alltid koselig å ta en rusletur der, mye fint å se på – og ved å ta med seg damen dit kunne det jo hende at det ville dukke opp et bursdags og eller julegaveønske?! Det gjorde ikke det, men i den ene butikken der jobber en nabo av oss – og tilfeldigvis sto hun ved disken å demonstrerte et glass for et par interessenter når vi kom inn.

Jeg blei stående som «vokst fast»
i golvet av det jeg fikk se…

Nabokona tok rett å slett et stort og fint vinglass å «klaska» i kanten på disken, hun tok i og altså – en skikkelig demonstrasjon…… Ingenting skjedde, vi hørte bare en høy fin klang fra glasset. De som fikk glasset demonstrert var «solgt» og jeg var «solgt» makan til genialt glass 😃 Serien kommer i pakninger på 6, er av blyfritt krystall – i alle fall de vi har kjøpt eller fått til nå. Jeg fikk et sett med 6 store og fine vinglass av gemalen min den dagen.

Nå til jul var vi så heldige å få et sett med 6 like fine øl / brusglass, fra den samme serien. Det står så på esken kan du skjønne, men det er nå litt valgfritt hva en ønsker å fylle dem med i heimen 😉 Vi var også like heldige å få noen kroner sammen til jul, så i går reiste vi ned på Hadeland Glassverk for å kjøpe oss et sett med 6 vann / brusglass, og 6 shotglass fra den samme serien. Nå begynner det å bli bra kan du tru 😉 

Glassene i serien er «rene» og pene syns jeg. Ikke noe dilldall, like fine til hverdags som festligheter. Rimelige å kjøpe inn, i forhold til det meste annet i alle fall – og det fineste av alt – de har knusegaranti, eller knuseerstatning som det står på eskene. Skulle man mot all formodning være så uheldig å knuse et, så kan man ta med stetten eller bunnen av glasset tilbake til kjøpested å få et nytt ett. Hvor herlig er ikke det da?!

Det er så genialt at jeg som liker å dele av meg gode greier bare «må» tipse om denne serien til andre uheldige sjeler der ute. Glass man ikke behøver å være «redd» for er vel noe av det beste som finnes 😀 Å knuse glass er jo ikke noe moro i det hele tatt…

Vi var som sakt på Hadeland Glassverk, men blei du nysgjerrig på å se litt nærmere på denne fine serien av ulike glass, så ta deg en tur ut på «o store Internett» du finner de nok der ute. Hørte jeg ikke feil så er serien å finne enkelte andre steder også – men på esken står det Hadeland Glassverk, det er der de kommer i fra – så da holder jeg meg til det 😊 Serien heter uansett “Odyssé” hvis du skulle lure..

Seinere i dag kan du få lese del 2 av årskavalkaden fra brøtte. Del 3 kommer i morgen – Nyttårsaften 🙂

Årskavalkade del 1 fra brøtte..

Om kun få dager seiler de aller fleste av oss inn i 2019. Forhåpentligvis med et smil i fjeset etter en koselig kveld førut.

Uansett og åkkesom – jeg har tatt meg tid til å kikke litt tilbake på bloggens 2018. Det har jo skjedd ett å annet dette første året Jernbanefrua bloggen har vært på «lufta» deler det opp i tre bolker med noen linker til egne innlegg som skapte en del morsomt engasjement både her og bloggens andre sosiale media 🙂


Da frua med skyhøye kneløft gikk glipp av 5 mila…

Det var en grytidlig morgen, planen var å se på 5 mila på tittekassa….

Uttrykket jeg nå forstår…

Ja det dukka opp en dag – hvor jeg tenkte at gemalen skulle få slippe å være med på å skifte sengetøy…..

Da frua skulle lage pannekaker…

Kort fortalt så blei det jo bare tull av alt sammen…

 

Min mening er, at jeg liker ikke…

Alle har vi meninger om et eller annet, og her har du en mening fra meg. He he..

Hobbymessa på Jevnaker 2018..

I mars var det hobbymesse her i bygda – og vi tok naturligvis turen. Snart er det tid for messe igjen, går fort dit nå, kanskje det kan være verdt turen for deg også?

Del to kommer i morgen, da kikker jeg tilbake på vår og sommer fra brøtte. Det blir morsommere innlegg syns jeg. Tar meg i å legge merke til at jeg slapp ned “skuldrene” litt etter hvert, mens bloggen “gikk seg til..”

Del tre kommer på mandag, med en kikk rundt høst – mot vinter 🙂

 

Kalendergave og bursdag..

Med et lite knips så er fjerde juledag her. Fler enn meg som syns denne jula bare raser avsted i en feiende fart?

Jeg kan ikke huske sist gang alle juledagene har løpt avgårde i denne farta, men da skjønner jeg jo at den har vært veldig koselig for oss. Koselig er bra, så planen er naturligvis å fortsette med det, hehe. 

I dag har mutter bursdag, så vi tar på «hatt» og «frakk» å tusler opp til henne for kaffe og diverse litt seinere i kveld. Før det hadde jeg planer om å slappe av, for nå kjennes det ut som jeg har vært en typ mal for å klemme ned asfalt eller noe sånt. En kroniker får gjerne «igjen» for gode og eller innholdsrike dager, jeg får i alle fall det, med renter. Så frem til kaffe skal jeg lade litt med lystbetonte ting. Sette frem noen av julegavene kanskje? De som ikke allerede har fått en plass 🤩 Du får nok se noen sånn etter hvert når jeg har fått «dandert» dem der de skal høre hjemme.

I går derimot, i går hadde postbudet med seg noe veldig veldig hyggelig til meg. Hos Frodith foregikk det i løpet av adventstida en julekalender.

Salt og Pepper (hennes herlige tøyrotter) nisset nok både nissegleder og nissestreker gjennom denne perioden – men de trakk også vinnere for hver luke som ble åpnet. Jeg var så innmari heldig å vinne luke 18 i kalenderen. I går kom premien – jeg tror det er en pompadur, en herlig heklet liten veske. Frodith har laget den selv, sånne gaver liker jeg veldig godt. Noe personlig med sjel. Digger rett å slett denne her.

Nydelige farger, en farge jeg veit Frodith liker – og nettop derfor digger jeg denne her litt ekstra, for den er veldig henne. Tusen takk til Salt, som trakk lappen med Jernbanefrua på opp av nisselua. Denne skal få stå i «hobbyhula» å huse alle de små «dingser» som lett triller avgårde og forsvinner ned på gulvet for meg…

Frodiths trekning av luke 18 kan du lese her…

Ellers fikk jeg i dag, med litt hjelp vite – at jeg har vunnet en annen konkurranse også. En som hadde trekning mens vi var ute å spiste en bedre middag med gode venner i går 😀 Gleder meg til postbudet kommer med premien. 

Nok et lite dagbok notat fra meg, det er nå sånn det fort blir i jula når det er mye koselig på tapetet. I kveld skal vi som sakt spise litt kake – rope hurra og nyte en kaffetår hos mutter, mens resten av helgen er arbeidshelg for gemalen – som vil si nesa ned i en god bok for meg 😉

For deg som venter på nytt om bøker så kan du vel bare glede deg til en “unormal” bok onsdag. 02.01.19 kommer årets første ord om bøker fra frua, og det er nok en liten perle som jeg skal fortelle min mening om og rundt…