Føler meg heldig..

Ja jeg føler meg heldig som har en engasjert leserskare. Lesere som “på bakrommet” forteller meg når jeg skriver om noe som treffer, noe som engasjerer. Lesere som sender ut følere i form av meldinger – med koselige eller morsomme historier mens de leser serieromaner, og eller meninger. Gode og positivt ladede meninger rundt sjangre, forfattere, eller når jeg skriver om noe som virkelig treffer, som på søndag..

 

Serieromaner. Betegnelser og verdi..

 

Noe av det fineste jeg kan få tilbake er engasjement, det er med på å drive meg smilende videre 🙂

Driven til å skrive om serieromaner, bøker og andre gode “greier” som flere kan like. Jeg er ikke sponset, på den måten at jeg lever ikke av bloggen min på noen som helst måte. Dette er min hverdagslige glede, hobby, og lystbetonte misjon – så det jeg kan få tilbake fra deg som leser er nettop engasjement rundt våre felles interesser. En dag er det rundt håndkrem, andre dager er det rundt hobbyer, interiør, livsstil eller kløner, mens flere dager er det om og rundt bøker. Hurra for det – og for engasjement..

Jeg har overhodet ingenting i mot å være en framsnakker av serieromaner, bøker og mange andre gode ting – faktisk så vil jeg oppfordre nettop deg til å dele mer engasjement med meg. Flere historier og meninger. Jeg er ikke “redd” for å prøve å sette ord på noe av det, jeg mener det jo uansett bare godt å sette fokus på noe 🙂

Har du lyst til å inspirere meg til å sette ord på noe, så send gjerne en melding til Jernbanefrua. Du når meg som bloggnavnet både via Facebook siden, Instagram eller snapchat. Det er jo aldri feil å snakke rundt felles interesser, og skulle jeg bli inspirert til et innlegg av nettop deg, så vær trygg på at det skjer med din godkjennelse.

Tusen takk for at du leser hos meg! Tusen takk for brennende engasjement og meninger. Sammen blir det fort gull av gråstein altså 😉

 

Jernbanefrua.blogg.no

Serieromaner. Betegnelser og verdi..

Sent i går kveld leste jeg en artikkel som engasjerte meg voldsomt innvendig. Jeg satte ut klørne med en eneste gang over hva jeg leste, ikke mot forfatteren som skrev det, men artikkelens innhold – hva enkelte angivelig får seg til å si rundt serieromaner. Joda, jeg har hørt alle de ulike “kallenavnene” tidligere, hørt flere enn de som nevnes også, så intet nytt under sola der – men vet du, jeg trodde virkelig at den slags fordommer var på vei ut jeg nå.. 

Nå er jeg så heldig å ha et passe stort knippe serieroman lesere rundt meg, og jeg velger sånn rent generelt å fokusere på det positive rundt serier sammen med dem – men når jeg leste den artikkelen tenker jeg, at siden jeg reagerte, så må det ut. Ha ha..

Skal prøve å ikke gjenta meg sjøl alt for mye, men dette engasjerte meg såpass at jeg kjenner det er bittelitt vanskelig å unngå å sette dype trykk på tingenes verdi! Bær over med meg, det er i beste og smilende mening alt sammen – men jeg er jo tross alt ingen proff 😉 Ha ha..

 

Les gjerne artikkelen først,
før jeg går videre med mine tanker..

 

Serieromaner er litterære verk med verdi. Sånn tenker jeg, og som jeg så fint kommenterte i går kveld: Serieromaner er historie. Det er historie, pakket inn i forfatterens ulike variasjoner av godtepapir. Syns det i grunn var ganske dekkende om jeg får si det sjøl. Serieromaner er for oss som leser dem hverken “husmorporno” eller “smusslitteratur” jeg er muligens litt inhabil i å skulle definere noe særlig dypere – siden jeg åpenbart digger dem, leser dem og deler dem med deg – men jeg også tenker jo, at sånne utsagn ofte kommer fra de uvitende! Sånt kommer vel kanskje fortere fra snakketøyet til dem som aldri har lest en serieroman bok, men kanskje sett sin bedre halvdel, eller andre gjøre det å – trenger å si noe om det?!

 

Serieromaner. Fyllstoff eller glede…

 

Jeg kjenner flere av dem, de som for eksempel deler postkasse med serieroman lesere – og som har kommet med sånne utsagn gjentatte ganger, ja en gang så mange ganger – at den andre kastet boka etter den.

Vedkommende plukket den opp, kikka litt på omslaget, det viste seg at den serien var fra dens hjemsted – “oj sann….” kikket på for og baksiden, “neimen den er jo fra xxx, den tida oldemor var på den alderen….Har du den første boka enda eller?” ja, så var det i gang da… De leser begge den serien enda – for ja, den pågår fortsatt, et par år etter jeg flira av hendelsen første gangen..

 

Jernbanefrua har fire serieromaner på vent. Baksiden av bøkene.

Illustrasjon fra meg sjøl..

 

Å kalle serieromaner noe som helst annet enn det det er blir jo så veldig feil! Leiter man etter pornolitteratur, og eller smuss å lese om, ja så finnes det som nevnt i artikkelen mange eksempler av dem i butikkene. Serieromaner er ingen av delene, det er ikke noe annet heller. Det er Serieromaner, enkelt å greit! Finnes ikke mye porno eller smuss i sjangeren serieromaner altså… Det er ikke derfor vi som leser dem – faktisk leser dem. Vi leser dem for å lese fortellinger fra nåtid, eller en annen tid, man kan for eksempel lære, eller få et inntrykk av hvordan folk levde før i tiden, historisk riktige skildringer, tøffe hverdager. Fortellinger som så langt det lar seg gjøre er basert på sannheter..

 

Bruker skoler serieromaner i historie faget forresten?! Om ikke, vel så burde de kanskje se mer på det. Det er en genial måte å få elevene til å få litt innblikk, og litt andre følelser til det – enn bare teoretiske bøker. Kanskje de til og med vil begynne å lese. Ingen av de delene er vel feil, sammen kan det bli gull.. 

 

Men det jeg festet meg mest ved var spørsmålet jeg fikk i topplokket. Hvordan i heite hule kan forfatterforeningen angivelig ytre eller gi inntrykk av en mening i retning av at serieromaner ikke innehar litterær verdi? Hvor tar de det i så fall fra? I mitt hode er det ingen forskjell på det! Både serieromaner og enkeltstående bøker har like stor verdi, og veldig mange av begge deler er skrevet for å underholde! Vrir jeg litt humoristisk på det å fletter inn et endret reklame sitat så:
“Samma det vel, litteratur er litteratur”

Sånn er det vel for alle som leser, man finner sine sjangre!

Men ved et slikt utsagn, tenker de da kanskje at serieromaner kun er fri fantasi? At forfatterene strekker hånda i været, drar til seg det de måtte få tak i å trikser til tidsepokene som det kunne passe dem, for deres histories skyld? Mener de kanskje at det enten må være en typ biografi for at det skal ha verdi, at det kan dokumenteres at vedkommende boka handlet om faktisk opplevde det som står mellom permene – eller klart og tydelig merking av at alt sammen er fri fantasi?! Eller går det på den økonomiske biten?! At såkalt kiosklitteratur er mindre verdt fordi de selges rett i pocket, og veldig mange steder?!

Jeg syns at forfatterforeningen kanskje kan uttale seg konkret om dette her jeg. Ikke minst ovenfor forfatterene av serieromaner. For hvis utsagnet virkelig er sant, så diskriminerer de jo av sine egne, utad for utenforstående i ordets betydning i alle fall.

 

En serieroman er begge deler!
Både riktig skildring av tid,
og en historie forfatterene fletter
inn – I den rett beskrevne tidsepoke!

 

Man får altså begge deler. Ta for eksempel serieromanen forfatteren av denne artikkelen skriver nå. Hans serie “Nattlys” er en utrolig fin serie – om en periode og tematikk som faktisk skjedde. Forbudstiden, eller brennvinskrigen fra 1916 – 1927. Hvordan kan det ikke ha litterær verdi at vi kan få lese om det? At han har gjort seg flid med å samle fakta, festet den røde tråden i hver ende, for så å lage en veldig fin historie som følger den tråden. Hvem kan med hånda på hjertet si at en liknende historie ikke fant sted under forbudstiden?

Jeg må si at jeg blei litt paff da jeg leste den artikkelen – det satte liksom fingeren på noe veldig viktig! For oss som leser serieromaner har de i aller høyeste grad litterær verdi – vi tenker vel fint lite over, at de for enkelte andre ikke skulle ha det.. Men hadde de ikke hatt verdi – så hadde vi jo ikke lest dem for pokker, og jeg tør påstå at det finnes veldig mange serieroman lesere der ute, mange mange tusen.. Både kvinner og menn. Unge som gamle.

Jeg vet at det er en god del menn som leser serieromaner, men for mange er det nok kanskje litt mer i det skjulte. De står kanskje ikke øverst på statistikken over abonnenter, de arver kanskje bøkene etter sine kjære, sine mødre eller andre. Har ikke akkurat inntrykk av at dem sitter i garasjen å snakker om serieromaner altså, men de leses – jepp, det gjør de.

 

Kanskje det er på tide at
gutta tar et skritt frem
å gruser benevnelsen
husmorporno
en gang for alle??

 

Jeg tenker at forfattere av serieromaner naturligvis skal føle seg stolte av å skrive dem. Det må utvilsomt være en stor jobb å holde historie, tid og handling varm over flere bøker. Bare se på serieromanene. En serie nærmer seg nå 100 bøker. Har ikke en historisk korrekt historie over så mange bøker litterær verdi? Jo, jeg tenker nå i aller høyeste grad det.

Margit Sandemo skrev blant annet “Sagaen om Isfolket” en serieroman på 47 bøker, og den er i dag legendarisk… Har ikke den verdi heller da, sånn egentlig?! Jo, der er man helt enige, den var banebrytende, og den er like fin å lese i dag! Men vit nå da, at en del av de gode seriene som pågår nå ikke er “dårligere” enn “Sagaen om Isfolket” på sine måter, ikke i det hele tatt…

Det finnes som sakt mange gode serieromaner der ute nå, ingen er like – det er smak og behag som med alt annet. Men hele butikken du besøker, er mest sannsynlig proppfull av litterær verdi!

Jeg er i alle fall stolt av serieromanforfatterene våre, og har da ingen problemer med å si det høyt! Jeg er stolt av å si at jeg brenner for seriene deres, både deres historiske verdi OG underholdningsverdien. Ingen av delene bør under noen omstendighet undervurderes! Jeg er også stolt av at jeg kan få dele mine ord rundt dem med deg når det passer.

Kanskje du nå har lyst til å lese en serie sjøl? Jeg mener. Tålte du “Fifty Shades” den gangen, så tåler du å gi en serieroman sjansen også altså, kanskje du til og med kan like å lese dem – men det kan kanskje fort bli for “tamt” for deg? He he he. Jeg tuller naturligvis litt også 😀

Jeg greier liksom ikke å ta det seriøst – at noen med viten virkelig kan mene at serieromaner ikke innehar litterær verdi! De med viten bør vite bedre, og de som ikke vet bør undersøke saken mer før de sier noe 😉 Sånn er det vel sånn “sirkus” med alt eller? Å i disse siste setningene ligger altså hele meninga mi 😀 Sukk. Dette var vanskelig å komme frem til.. He he..

 

I går la jeg ut bilder av fire romanserier jeg har på vent, samt et spørsmål om hvem av dem du kunne tenke deg en omtale av først?!

 

Hvilken vil du lese om først?

 

Akkurat nå er det jevnt mellom to av dem, men en tredje av de fire har også fått en stemme. Jeg er den heldigste, for jeg slipper jo å velge da alle jo skal leses 😉

Men hvilken ville du lest om
på bloggen først?


Minner også om en meningsmåling som jogger avsted både på Facebook siden og Instagram. Gå gjerne inn å avgi din stemme 🙂

 

Jernbanefrua.blogg.no

Hvilken vil du lese om først?

Lørdagen er her igjen og rundt oss her i brøtte er det stille i dag. Veldig stille, ute er det nesten ikke en lyd å høre. Nå pleier det jo ikke å være så mye bråk rundt her ellers heller altså, men når det er så stille at vi reagerer på at det er stille – da er det stille eller?! He he he.

Gemalen har omsider «tatt» helgen han også og lørdagen, når nattuka er over pleier å bli nettop veldig stille for vår del. Gemalen er trøtt, døgnet skal normaliseres igjen – for min del også. Er ikke akkurat fritt for at det blir seine lesekvelder når det blir – igjen. Stille rundt meg. Men nå er jeg faktisk litt i tenkeboksen.

Jeg har (blant annet) fire ferdigskrevne serier liggende her nå. Fire som bare venter på at jeg skal lese dem, men jeg greier ikke helt å bestemme meg for hvilken jeg skal lese først. Et aldri så lite luksusproblem her i brøtte om jeg kan si det sånn. Frua greier ikke velge, så nå tenkte jeg rett å slett at du kan få være med å bestemme?!

Kan det høres gøy ut?

 

Jernbanefrua har fire serieromaner på vent. Hanseatene, lydias løfte, påfuglhuset og stormvinder.

 

Øverst fra venstre:
Hanseatene av Liv Margareth Alver.
En ferdigskrevet serie på 24 bøker.

Lydias Løfte
av Jenny Micko.
En miniserie på 3 bøker. Egentlig er det litt juks av meg å ta med denne. Jeg leste den da den kom ut, og har såvidt kikket på den igjen. Hehe.

Påfuglhuset
av Anne Aukland.
En miniserie på 6 bøker.

Stormvinder av Berit Elisabeth Sandviken.
En serie på 12 bøker.

Alle er ferdigskrevet, og alle skal leses utover vår og sommer! 

 

Jernbanefrua har fire serieromaner på vent. Baksiden av bøkene.

 

 

Men hvis du fikk velge – hvilken av dem ville du lest noen ord rundt først?

 

Hvis du nå tenker på en av disse, kanskje du til og med legger merke til en serie du ikke har lest før – og nå kanskje kunne tenkt deg å lese den sjøl om en stund så si i fra da vel. Velger du å ikke si noe, men tenker på en av disse likevel – så vil det kanskje ta litt tid før du får lese om den altså. Så, har du et ønske så la meg gjerne vite det. Jeg ønsker meg jo engasjement rundt vår felles interesse 😀

Kanskje den du stemmer for får flest – at nettop den blir omtalt først, av disse fire fra meg 🤠

Apropos meningsmålinger. På jernbanefrua – Instagram og Facebook ligger det nå ute en meningsmåling. Gi gjerne din stemme der også, moro å vite. Linker finner du øverst i bloggen 😀

 

Jernbanefrua.blogg.no

Følg meg gjerne på Bloglovi´n for å se de nyeste innleggene..

En pause til armstrikk..

Så er det fredag igjen, kjære veene så fort tida går altså. Det er allerede en uke siden vi kom hjem fra Bergen, men denne frua “lever” veldig på den turen ennå. Rart hvordan ett lite døgn kan sette seg i margen. Det var et herlig døgn med utrolig mange opplevelser, og for en by – gir meg ende over jeg altså, he he he…

 

Jernbanefrua på Fløyen..

 

Gårsdagen tok jeg meg som du kanskje har merket bloggfri. Det er ikke ofte jeg gjør det altså, men noen ganger må en bare bruke litt tid på at ting skal skje også. Skal det bli et innlegg så må det jeg skal skrive om noen ganger ha skjedd, pussig det der eller?! He he. En bok må for eksempel leses – før jeg kan skrive noe om den..

 

Fikk du med deg ukens bok fra Jernbanefrua..?!

 

I går tok frua med seg gemalen sin på “ei litta” shoppingrunde. Den veldig gamle ovnen på gemalens furterom blei noe kjølig helt plutselig, så først og fremst måtte vi ut å kjøpe en ny ovn. Stedet vi landet på ligger tett inntil noen andre butikker, så da blei det en tur både her og der da – fort gjort si.

I den ene butikken hadde de tatt inn store mengder med “chunky” garn. Tykke fine garnstrimler.
Ooh, glede…

 

Jernbanefrua kjøpte chunky garn.

 

For noen år siden blei jeg “hekta” på armstrikk, det var så moro – men så gikk det ut over armene til slutt da, så jeg måtte legge det fra meg, ikke er det så himla enkelt å finne garn til det heller – ikke i en prisklasse som jeg kan lage noe ut av i alle fall. Men i går fant jeg altså såpass mange nøster i samme fargen – at jeg røsket med meg alle sammen, det blei jo en utgiftspost det – men så skal det bli pledd av det også da 🙂

 

Jernbanefrua kjøpte masse chunky garn.

Siden innlegg og garn ikke er sponset,
så har jeg tatt av “magebeltene” på buntene 😉

 

Uansett gledet jeg meg en hel del for tidlig. Ser du at det er fint og loddent dette garnet? Det er det også. Mykt og loddent. Jeg tok av meg innejakka mi, la opp masker på armen og satte i gang, det går utrolig fort å armstrikke altså, heldigvis får en vel si – for det blir litt tungt for armene etter hvert som det blir lengde av det..

Vet ikke om du har prøvd deg på armstrikk før?
Jeg så meg i alle fall nødt til å lage to remser av litt under to meter når det var snakk om pledd, å heller strikke de sammen for å få riktig typ bredde. Har jo ikke brede nok armer.. He he… Uansett var det når jeg var ferdig med den første lengden at jeg så, hvor mye det garnet loer.

Hjelpes, sofaen, buksa mi – “sau” fra topp til tå. Dette var altså i går kveld, men jeg teiper og stryker vekk lo enda! Først i dag så jeg hvordan genseren min (ikke) ser ut.. Så altså, akkurat nå frister det ikke så innmari å strikke den andre lengden – ikke uten å tre på meg en søppelsekk i alle fall.. Usj å isj assa 😉

 

Jernbanefrua kjøpte chunky garn og armstrikker pledd.

 

Men det blir vel ei “” for jeg syns jo at jeg skal gjøre det ferdig, vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det etterpå, sengeteppe kanskje?! Tviler på at gemalen ønsker seg mer pledd i alle fall?

Frua, jeg er jo så innmari glad i pledd, og gemalen innbiller seg at vi stadig har nok av dem.. He he he.. Jeg er ikke enig 😉 Aldri, for jeg mangler ett. Det ultimate, pleddet. Pleddet over alle pledd – som jeg ikke har funnet enda.. He he…

 

Ha en så herlig fredag som det går an, kos deg. Kanskje du fikk lyst til å armstrikke noe nå i helgen? Eller lese ukens bok?

 

jernbanefrua.blogg.no

 

 

Fruas omtale av Aftenstjernen..

// Ikke sponset bokomtale.

Så er den endelig her! Mange har ventet på den, og på mandag møtte den første boken av Jenny Micko`s romanserie Aftenstjernen strålene fra butikkenes lys, nå står den der og skinner mot alle som vil lese den..

Jeg var så heldig å få lese denne i høst, noe flere har bemerket at de har fått med seg de siste to ukene. Ordene mellom permene derimot er de som betyr alt – for at mine ord ble som de ble. Dette var en ren innertier for meg å lese, og nå vil jeg si litt om den. Gjøre et tappert forsøk på å forklare – hvordan jeg kom frem til akkurat de ordene, som du kan se å lese rundt på omslaget av denne, for meg perlen av en førstebok!

Ukens bok er Medaljongen. Det er den første boken i romanserien Aftenstjernen. Utgis av NorskeSerier, Cappelen Damm. Skrives fortløpende av Jenny Micko..

Jernbanefruas ord om Aftenstjernen av Jenny Micko

Først og fremst litt kort om handlingen.
Denne serien starter i prologen med Blanca på barneasylet i Bergen. I prologen anno 1897 kan vi lese at den vakre tiåringen med det kritthvite håret drømmer om gode og omsorgsfulle foreldre, en mor – og prologen avslutter med at hun blir hentet av et ektepar. Hun gledet seg så fælt at hun den siste natten på barnehjemmet ikke fikk sove, men vi som leser videre forstår raskt at Blanca gledet seg for tidlig, så alt – så alt for tidlig…

 

Sitat fra bokens prolog:
“Jeg er takknemlig fort at dere vil ha meg, fru Holen, sa hun spakt og møtte prøvende den andres blikk. Damen stirret tilbake. Stillheten som fulgte, varte en evighet, før hun åpnet munnen og slapp løs en støyende latter. Hun kjørte albuen i ektemannens side. Hørte du det husbond? Tausen er glad for at vi vil ha henne. Pleiemoren kunne ikke slutte å skratte. Hun lo og slo seg på knærne, og det begynte å rykke i Blancas ansikt. Tårene rant over, og hun vendte ansiktet bort. Skjebnen hennes lå nå i disse fremmede menneskenes hender. Blanca svelget hardt, tørket kinnene og ga seg selv et løfte..”

 

Baksiden av boken forteller:

Jernbanefruas ord om Aftenstjernen av Jenny Micko

 

Jeg var “solgt” etter den sterke
prologen, hastet meg videre
til første kapittel.

 

Det hele fortsetter 10 år senere, fortsatt i Bergen anno 1907. Jeg forsto at det for Blanca hadde vært et tøft tiår i mellom. Mye vondt, plageånder med steiner og stygge ord. Fordi hun angivelig var for annerledes, med sitt hvite hår og lyse hud. Blanca nærmer seg myndighetsalder, og en dag forstår hun at det er noe på gang, men hva? Ønsker virkelig pleieforeldrene hennes å få henne gift med en “gubbe?” Kan hun unngå det mon tru?

Et annet sted i Bergen vokser jevngamle Lotta opp i velstand, hos sine foreldre. Lotta er annerledes, og opplever livet på en annen måte. Det gjør henne ensom. Hun har én venn, men bortsett fra det er det dyrene tilhørende Villa Parkveien som gir Lotta lykke. Men selv om Lotta vokser opp i velstand, så er ikke alt like rosenrødt mellom veggene der heller. Moren sitter på husken ute i hagen å synger, men hvorfor?!

 

For Blanca betyr medaljongen hun har rundt halsen noe helt spesielt. Den har en inngravert stjerne på det lille lokket, og en kveld forteller Karsten henne overraskende og ut av det “blå” at hun er som en stjerne. For Lotta og hennes mor betyr også stjernene noe. For det er jo Aftenstjernen som lyser klarest…!?

 

Mine tanker om denne første
boken, ja – mer enn det som
står på begge sider av omslaget
kan du lese under bildet..

Jernbanefrua om Aftenstjernen av Jenny Micko

Det er muligens ikke nødvendig å fortelle deg at jeg likte denne første boken veldig godt. Hvorfor?

For det første likte jeg språket. Boken var for meg herlig lett og ledig å lese. Den har en sammensetning av ord som jeg ikke behøver å tenke noe som helst over for å lese og forstå sammenhengen av. For det andre er det naturligvis handlingen. At to jevngamle jenter i Bergen både er og tør å være annerledes, tør å vise sider av seg selv på en tid hvor det ikke var like vanlig – er rett og slett ganske tøft. Og hvem kan med hånden på hjertet si at det ikke fantes slike forfriskende «utskudd» på den tiden?!

Jeg syns denne første boken på flere måter også kan være litt banebrytende. Ikke rundt selve konseptet romanserie, men som jeg var inne på, språket. At den fortelles på en noe mer modernisert og gjenkjennelig måte, men foregår tilbake i tid. Jenny Micko skriver på en måte som de fleste som leser kan forstå – uten å måtte tenke over, eller kanskje til og med slå opp ett og annet ord for å skjønne sammenheng og helhet i tidsepoken.

Det er fortsatt historie, herlig sammenflettet historie som om kun kort tid fortsetter med neste bok. Det er spenning, snikende nysgjerrighet, gryende forelskelser. Alle elementene som vi lesere av romanserier er «nødt» til å få dosen vår av er tilstede. Sjangeren, med dens krydder. Men med denne føler jeg at vi får lese på et litt “ledigere” språk, hvis om du kan forstå hva jeg mener med å si det. Historien er så langt – som mine ord på baksiden av omslaget forteller… Herlig..

 

Kan du like det jeg har skrevet her, mitt forsøk på å si litt, men uten røpe handling – kanskje har du også kjent deg litt igjen i noen av de tidligere omtalene mine – da jeg at: Tenker du å starte på en ny romanserie dette året, så vil jeg varmt anbefale deg å se nærmere på akkurat denne her! Her får du alt en romanserie skal ha, og mere til… Terningkastet er så vel fortjent fra min side!

Jeg gleder meg til
fortsettelsen av
Aftenstjernen!

 

Vil du se nærmere på den?

jernbanefrua.blogg.no

Jernbanefrua var på boklanseringsfesten for Aftenstjernen i Bergen. Det var en minnerik kveld..

 

Frua tok Fløibanen..

// Ikke sponset framsnakk.

Når vi først tok turen til Bergen valgte vi å gi oss sjøl god tid. Vi kom relativt tidlig frem på torsdag, og flyet hjemover gikk ikke før 19:40 fredagskvelden – med det skulle det være tid for opplevelser, og det fikk vi.

Les gjerne de andre innleggene fra turen..

Frua i Bergen. Del 1..
Frua på boklanseringsfest i Bergen..
Frua i Bergen. Del 2..

Jernbanefrua på Fløyen.

Når vi var tilbake på hotellet – fra den mer historiske biten i del 2 pakket vi sammen, og sjekket ut av hotellet. Været var betydelig bedre enn torsdagens tåke og regn, så vi hadde allerede bestemt oss for å ta Fløibanen

♣ Fløibanen er en skinnegående kabelbane som går opp til Fløyen. Det er en av Norges mest kjente turistattraksjoner, og årlig bringer den med seg ca 1,5 mill passasjerer.. Turen opp / ned tar ikke så mange minuttene. Mellom 5 og 10 minutter med tre stopp kanskje?!

 

Link til Fløibanens historie finner
du lengre ned i innlegget..

 

Denne dagen passer det litt bedre
enn andre dager å skrive litt om
Fløibanen.
I dag er det nemlig hurradag.
Fløibanen er 101 år!
Hurra for den, og det..

 

Fløibanen ble åpnet 15.01.1918, og har siden den dagen vært i kontinuerlig drift – uten alvorlige ulykker..

Jernbanefrua med mann og mor tok Fløibanen..

Vi fikk oss noen gode seter. Som alltid når en skal ut på noe sånt så er en ikke alene om det, så de beste setene (i mitt hode) var det noen andre som fikk, med det blei det ikke mer enn ett bilde på turen oppover – da enkelte også måtte stå… Sånn er det, men man kan likevel skjønne at det er bratt oppover… Det er mye glass i vognene, tak og vegger – så en får sett en god del på turen uansett 😀

 

Jernbanefrua på Fløyen..

 

FOR et vær, for en utsikt. Helt magisk. Bortimot ikke klisje å skrive det engang vettu. Det var helt topp å stå der å se utover. Se nedover banen, se Hurtigruta som kom inn å la til, andre båter. Bittesmå animasjoner av livet som suser avgårde der nede.

Det er nå sånn da, at bilder er minner. De kan tas frem for å få tilbake følelsene en kjente på da man tok dem, men bilder gir jo ikke nye seere følelsen for å si det sånn. For dette var helt utrolig å se altså.. En av mange opplevelser som rett å slett bare må oppleves om en skal kunne kjenne på det!

 

Jernbanefrua på Fløyen..

 

Frua blei nesten litt “salig”
av å stå der oppe på toppen.
320 m.o.h på det høyeste..

 

Jernbanefrua på Fløyen.

 

Der oppe kan man gå et godt stykke rundt, vi gikk ikke lengre enn til restauranten der oppe før vi gikk øverste etasje tilbake..

Planen var å lunsje der oppe i restauranten, men det var dessverre stengt… Underveis fikk jeg æren av å være litt fotograf for et par også. Bilder er som nevnt minner – og selvfølgelig er det jo stas om alle er med på bildene. Frua knipset villig for flere, skulle baare mangle…

Før vi tok banen ned igjen besøkte vi Fløistuen Butikk og Kafé. Et koselig sted å se seg rundt mens varmen kom tilbake i kroppen. Det er ikke til å stikke under en stol at selv om vi var heldig med været der oppe, så blåste det surt 😉

Vil du lese mer om Fløibanens historie?!

 

Jernbanefrua på Fløyen

 

Snasent gelender foran inngangen til Fløien FolkerestaurantEt sånt gjerde / gelender kunne vi nok hatt rundt tomta vår (gloriesmil) eller hva Gemal?! He he…

 

Jernbanefrua på vei ned fra Fløyen..

Mutter fikk tatt et fint bilde før ferden nedover startet, mens jeg var så heldig å få kontakt med en herlig “bissevov” og dens hyggelige eier. He he..

 

Ikke vanskelig å se at det er bratt, men for en utsikt, ja ja – jeg har nevnt det før 😉 Men det var så verdt det, å få med seg denne turen på en klarværsdag i Bergen..

Har du ikke opplevd Fløyen før, og eller reist en tur med Fløibanen – ja, så anbefaler i alle fall vi turen.. Det lå muligens litt i “kortene” etter alle fine ord – vanskelig å finne gode nok ord…

jernbanefrua.blogg.no

Frua i Bergen. Del 2..

// Ikke reklame.

Fra torsdag til fredag kveld var frua, med mann og mor i Bergen. Misjonen for turen var lanseringsfesten for den nye romanserien “Aftenstjernenav Jenny Micko – som faktisk står ute i en butikk nær deg – NÅ!

dag lanseres den. Hurra for det 😀 Min omtale av den første boka er sånn ca rundt neste hjørne. Skal prøve å få den ut på “lufta” i morgen eller onsdag – for midt i alt dette her så er jula på vei ned her i brøtte. Tar sin tid det når min ekstra hjelpende hånd (les: Gemalen) fant det mye mer moro å holde på med tennplugger enn julepynt. Kan du skjønne det?! He he, uansett, vil du lese litt om lanseringsfesten imens så kan du trykke på linken under her..

Frua på boklanseringsfest i Bergen..

Det var en uforglemmelig kveld på mange måter 😀 Men, vi rakk jo en del mer på turen vår også vi. Det første innlegget fra turen kan du lese via linken under her.

Frua i Bergen. Del 1..

Nå har jeg altså kommet til del 2 fra turen. Det kommer en del 3 også, og kanskje også en del 4. Bloopers skjer – i Bergen også – kanskje det er nok til et lite innlegg om shopping og kløner også.. He he.. Uansett, jeg kikker meg tilbake til fredagen i dette innlegget.

Vi fikk skravlet mye torsdagskvelden. Mutter og jeg var så heldige å få prate en stund med May Lis Ruus. Forfatteren av den pågående romanserien “Papirslottet” Hun fortalte oss litt om Bergen, litt historie – og delte av seg informasjon som vi neppe hadde fått med oss, om ikke May Lis villig fortalte om det. Tusen takk for en veldig hyggelig og innholdsrik prat.

Det vi festet oss først og mest ved – var minnesteinen for de falne i Alvøen i 1808. Minnesteinen er plassert rett bak Korskirken i byen. Kjettingen som går rundt minnesteinen var en del av Bergens forsvar på tidlig 1800 tallet. Den lå i sjøen mellom Nordnes og Bergenshus for å sikre vågen mot angrep. Helt utrolig at man kan gå å se på kjettingen, ta på den – høres kanskje snodig ut å ta på en kjetting, men det er så utrolig BRA at den er der. At alle som liker historie kan gå dit å se, ta på, stå der å lese på steinen å tenke litt.. Leser du hennes serie “Papirslottet” så betyr det noe å ha sett det og altså, helt klart..

Min omtale av første boken av Papirslottet..

jernbanefrua besøkte både korskirken og mariakirken i Bergen.

Da vi hadde sett oss omkring rundt Korskirken, sett kjettingen og smugene rundt Kirken ruslet vi bort til Mariakirken. De steder jeg sjekket fakta står det at Mariakirken er den eldste bevarte bygningen i Bergen. Byggeår er satt til år 1180, men når jeg sjekker fakta for Korskirken står det under byggeår at denne ble oppsatt i ca 1150..

Noen som kan forklare meg hvordan
dette henger sammen?
Får jeg svar så endrer jeg dette
punktet i innlegget senere..

Vi fikk ta en tur inn i Mariakirken, og det kan virkelig anbefales. Det er ikke tillatt å ta bilder der inne, men det er en helt unik arkitektur, og masse sjel for den eller de som er opptatt av sånt 😉

jernbanefrua så solen i Bergen

Mens vi ruslet tilbake og mot mot bryggen fra Mariakirken så vi utsiden av Schøtstuene, som er en del av det Hanseatiske Museum. Mens vi var i Bergen ble jeg litt over middels nysgjerrig på denne delen av Bergens historie, mens vi ruslet rundt mellom masse sjel og historiske bygninger. En del var dessverre stengt, og kommer til å være stengt i noen år – så nå har jeg fått tak i romanserien “Hanseatene” som er skrevet av Liv Margareth Alver i mellomtiden.Gleder meg til den kommer, lett blandet fryd kanskje?! Ikke alt som var like koselig i historien som serien omhandler.  Jeg var nok for ung da den serien kom ut første gangen – men nå skal den snart leses. Du kan nok sikkert lese om den, om en stund..

Mens vi ruslet rundt å kikket mellom trærne i området så vi jammen sola også. Jernbanefrua, med mann og mor kan herved avkrefte at det bestandig regner i Bergen. Det var det jeg hadde hørt på forhånd, men det er naturligvis bare tull og vissvass – for vi nemlig sola…

jernbanefrua så troll, bryggen og schøtstuene i Bergen

Jeg har mange flere bilder fra fredagen, men får spare noen til litt senere. Det er nemlig utrolig mye fint å se i Bergen. Utrolig flott by – frua er “frelst” for å si det mildt.. Skulle vært tilbake “nesten allerede i går.” fint er det der.

Det neste innlegget fra frua i Bergen blir fra Fløibanen og Fløyen. Med så fint vær som det var på fredag så skjønner du sikkert at Fløyen fortjener et helt eget innlegg… Det var typ magisk med stor M…

Men først får jeg rydde vekk litt mer julepynt..

jernbanefrua.blogg.no

 

Frua på boklanseringsfest i Bergen..

For ordens skyld: Ikke reklame.

I går delte jeg ord og bilder fra vår torsdags for og ettermiddag i Bergen..

Nå har jeg kommet så langt på turen at det er på tide å fortelle litt fra torsdagskvelden.. Vi fant lett frem til Biblioteket Bar i Bergen sentrum, og var på plass i god tid før lanseringsfesten for den nye serieromanen Aftenstjernen startet.

Vi tre tilreisende fra Hadeland var heldige og fikk oss en god plass – for å få med oss all den koselige moroa som skulle skje foran oss.. Vi fikk bobler i glasset, sammen med en herlig “goodiebag” når vi kom. Den inneholdt så utrolig mye fint – blant annet et signert eksemplar av den første boken. Et smykke, noen kjekke husholdningsartikler, og mere til.

En av tingene vi fikk i bagen måtte vi forresten få ordnet forsendelse hjemover
med posten, for ikke å miste dem på flyplassen. He he..

Pizza til alle ble servert før det startet – så vi hadde det så fint vi kunne ha det vi altså.. Storkoste oss før det begynte å skje noe der fremme på scenen. Derifra ble det enda koseligere..

Det første på programmet var fin musikk fra Jennys venn “Theto” en god og avslappende start mens man “summet” seg ned, og som satte standarden for en veldig fin kveld..

Alle bildene fra denne kvelden
ble tatt med mobilkamera. Med det
er ikke bildene de aller beste..

Gjorde det sånn for å slippe å bære på mer enn høyst nødvendig.
Vi gikk kun for sekk alle tre på denne relativt korte, men innholdsrike turen til Bergen..

Jernbanefrua var på lanseringsfest for serien Aftenstjernen av Jenny Micko.Bedre plass går det jo ikke an å få eller 😉

Det var en veldig fin introduksjon fra representanten for Cappelen Damm, og et innholdsrikt og smilende bokbad.. 

Jenny leste fra den første boken, svarte innholdsrikt, og til tider ganske morsomt også på spørsmålene hun fikk. Alt i alt var det en veldig koselig stund å sitte å høre på alt hun kunne, og ville fortelle fra denne serien vi som “digger” serieromaner snart skal få lese.

 

Jenny Micko ble bokbadet..

Da seansen på scenen var over avsluttet “Theto” med litt mere musikk, før det offisielle var over og det ble tid og rom for de koselige samtaler. Og dem ble det mange av..

Frua, med følge gikk smilende til ro sent den kvelden. Alle tre fikk vi prate godt og lenge med representanten fra forlaget, en del lesere av serieromaner og flere av de herlige forfattere av serieromaner. De som gjør at bøkene finnes, og er verdt å lese ♥

 

Det ble en del bilder rett før vi skulle gå – først og fremst nøyer jeg meg med å dele to av J-ene for kvelden 😉

 

Jernbanefrua sjøl, og forfatterinnen
av serien Aftenstjernen. Jenny Micko..

Jernbanefrua og Jenny Micko

Mulig at det kommer flere bilder fra kvelden senere. Det ble jo ikke de aller beste bildene der oppe ved baren – så jeg velger å ikke blåse det opp til enda mer korn.

Kanskje noen som leser dette sitter på bedre bilder, som jeg kanskje kan få tilsendt via et sosialt media?

Det var et veldig rødlig lys der oppe, så jeg skal se om jeg ikke får til en mer normal farge etter hvert.. Uansett og åkkesom er det et, av mange herlige minner fra en super kveld jeg velger å dele med deg. Naturligvis hadde jeg rukket å ta på både skjerf og jakke når vi kom så langt som til bilder.. Skulle selvfølgelig røsket tøyet av igjen, men men.. Det var jo første gangen på et sånt event 😉 Noe må jeg jo lære av også. He he…

Tusen takk til Cappelen Damm, NorskeSerier og Jenny Micko for en fantastisk fin kveld! Sender en takk til forfattere og lesere også – for at dere hadde mulighet og ville slå av lengre samtaler med meg og oss.

 

Dette var en kveld for
minnebøkene, og jeg
håper vi sees igjen..

 

jernbanefrua.blogg.no

Neste innlegg fra Bergen vil omhandle mer av det vi fikk se, mens det foreløpig siste innlegget fra Bergen vil ta for seg turen vår med Fløybanen på fredagen. Det var litt av en tur altså. Til deg som ikke har vært der før – gled deg til å se noen av bildene…

Men først og fremst: I morgen lanseres Aftenstjernen.

Den første boken finner du både i kiosker, matbutikker og andre steder der pocket finnes…
Ikke sponset reklame, men jeg anbefaler deg å ta en titt på den, kanskje en ekstra liten titt på omslaget også? 😉
Min omtale av den første boken kommer nok snart den også…

Frua i Bergen. Del 1..

For ordens skyld: Ikke reklame!
Turen og dens innhold ble ikke sponset..

Da er vi vél hjemme igjen etter nesten to herlige døgn i Bergen. F o r en by altså! Må ærlig talt innrømme at bloggen kom bittelitt i andre rekke så fort vi kom frem. Her måtte ting oppleves for så å kunne fortelle om det i biter nå i ettertid.

Men aller først vil jeg gi bort ris og ros…

Ris til flyselskapet for å ikke hverken si, eller gjenta sine beskjeder over høyttaleren på vårt eget språk! Å snakke kun Engelsk på flyet tenker jeg er veldig negativt for en del mennesker. Det er nå tross alt viktig informasjon som forklares, og en kan jo ikke regne med at alle er like bereist – eller får med seg alt som til tider også hørtes snøvlete ut, i mengden av mennesker og fly lyder. Ris også til sjåføren på flybussen tilbake til Flesland i går – for ikke å bruke sikkerhetsbelte! Når det skiltes og oppfordres til at vi passasjerer skal bruke det, så burde vel sjåføren gått foran med et veldig godt eksempel – om folk skal følge det?! Det syns i alle fall vi.. Note to self?! 😉

Men, om jeg sender litt ris ditover så vil jeg desto mer berømme Bergens styrere for måten man blir tatt i mot, og ivaretatt – I Bergen! For oss som kom med fly var det nix venting på flybussen. Perfekt stoppested når vi kom til sentrum. Blide, hilsende og smilende folk over alt! Hjelpsomme og inkluderende mennesker…

Tusen takk til alle som bidro til at vår tid der rett å slett var helt enestående.. Ingen nevnt, ingen glemt 😀


Nok om det. Jeg har nok en god del jeg kan fortelle om fra turen, men skal prøve å komprimere meg ned på et typ «vettugt» plan med passe mengder innhold. Verdt forsøket si..

Alle bildene på turen er tatt med mobilkamera –
rett og slett for å slippe å bære på så mye..

Jernbanefrua på vei til boklansering i Bergen
Var så heldige å få en herlig utsikt fra flyet..

 

Vi var innlosjert på hotellet før klokken 14 på torsdag. Veldig greit å komme frem i god tid tenkte vi – og det var veldig veldig smart av oss å tenke så romslig på tiden. Både med tanke på at det “koster” krefter å reise, og ikke minst ha muligheten til å se oss om, uten mas og stress av noe slag..

Vi satte fra oss sekkene, roet ned litt før vi gikk ut for å se oss litt omkring..

Jernbanefrua besøkte Tyskebryggen, Hansabryggen i Bergen
Vi tuslet ut, og ned til Bryggen i Bergen..

 

Naturlig nok besøkte vi bryggen først. For to av oss tre var dette den første “ordentlige” turen til Bergen, men hotellet vi bestilte rom ved skulle ligge veldig sentralt – og det gjorde det altså, midt i mellom og rundt alt sammen.

Kunne ikke hatt mer flaks faktisk.. Det regnet lett i Bergen på torsdag, men det var gode plussgrader så vi enset nesten ikke duskregnet før på kvelden da det ble litt kraftigere en stund..

Vi gikk rundt på Bryggen, i smugene mellom den herlig skeive bebyggelsen. Bergen er virkelig en plass med sjel..

Jernbanefrua på Tyskebryggen, Hansabryggen i Bergen
Vi blei nesten “salige” av å rusle rundt..

 

Tror alle tre blei rimelig fort “solgt” av alt vi kunne gå rundt å se på.. Lese på skiltene, gå smug opp og gate ned.. Noe så utrolig flott.

Vi skjønner hvis – og at Bergenserne, kontra resten av landets befolkning er litt ekstra stolte av byen sin, det hadde vi også vært – uten tvil!

Jernbanefrua på sightseeing i Bergen
Vanskelig å se seg mett, utrolig flott uansett hvor en snudde seg. Til slutt måtte vi spise middag.

 

Etter middagen bar det tilbake til hotellet for å gjøre oss klare for det vi tross alt reiste dit for – lanseringsfesten for Jenny Micko og serieromanen Aftenstjernen som lanseres nå førstkommende mandag.

Litt mer rundt torsdags morgen..

Lanseringsfesten – og deler av dag to fra vår tur til Bergen kan du få lese mer om i morgen. Ser meg nødt til å dele turen opp i bolker for å prøve å rettferdiggjøre alle steder vi har fått se..

Skal “bare” sortere litt bilder og minner først 😀

jernbanefrua.blogg.no

Jernbanefrua går til flyet..

Ja nå er dagen her, dagen jeg har «spart» meg til en stund. Grunnen til at juletre, duker og julepynt fortsatt er fremme. Det høres kanskje snodig ut for den uten liknende typer utfordringer å tenke over i hverdagen – men jeg tipper det er en del kronikere som kan kjenne seg veldig godt igjen i det å faktisk måtte spare seg sjøl til noe.. Kanskje jeg burde skrive mer om det?! Tar gjerne imot tips, til hva jeg kan bidra med for deg å lese om. Uansett 🤠

I går skrev jeg hva jeg skal ut på..

Litt nede i innlegget står det litt om det kommende døgn. Jeg gleder meg som bare det jeg altså, til det som kommer og det jeg får oppleve sammen med mine. Aldri vært med på noe sånt før heller faktisk, så dette må og blir gøy. Lanseringsfesten for Aftenstjernen. Første bok i denne nye serien av Jenny Micko kommer ut førstkommende mandag – bare å glede seg. 

Jernbanefrua

Kan ikke love at det kommer bilder fra turen på bloggen, før jeg er hjemme igjen. Det er et eller annet med det å laste opp bilder til bloggen via mobil som ikke funker. Når jeg prøver på det så blir jeg «kasta» tilbake til «hjem» skjermen uten å få med bildet i arkivet. Med det tenker jeg at snap kan være et godt alternativ om du vil «være med» litt. Link til snap ligger øverst i bloggen.

Lag deg en så fin torsdag som overhodet mulig, det skal jeg. Nå «går» frua snart til første etappe, retning flyet. . .

Jernbanefrua