// Ikke reklame.
Bøkene som omtales er ikke sponset.

Mandag, nå den 14 lanseres en ny serieroman hos NorskeSerier. Aftenstjernen av Jenny Micko skal forhåpentligvis leses – og med det forhåpentligvis gi mange lesere flere titalls herlige timers lesning, en stund fremover. En del der ute har allerede fått med seg at jeg har lest den første boken, men jeg sier ingenting om den enda altså.

Men, mens du kanskje venter spent på å få tak i et eksemplar av Aftenstjernen, så har jeg funnet frem igjen triologien Jenny skrev før denne her. Lydias Løfte.

Jernbanefrua leser triologien Lydias Løfte av Jenny Micko.

Jenny Micko er journalist. I 2015 vant hun Cappelen Damms manuskonkurranse Skrivehøst, og i 2016 debuterte hun med serien – Lydias Løfte som ble utgitt av Aller Forlag.

Disse tre pocketbøkene er litt tykkere enn “normale” seriebøker, de har alle tre 306 sider med fin font og størrelse.

Lyst til å lese hva som står på baksiden av den første boka?

Jernbanefrua deler baksiden av første boken i serien Lydias Løfte. En triologi av Jenny Micko.

Jeg leste denne triologien da den kom ut, men siden den gang har jeg lest utrolig mye annet – så mens jeg lader opp til Jenny Micko sin neste serie Aftenstjernen så koser jeg meg litt med disse her en gang til.. Eller, jeg har begynt på den første, igjen er bedre å si… Gode bøker kan leses flere ganger, selvfølgelig..

Har du lest serien Lydias Løfte,
eller fikk du lyst til det nå kanskje?

Det blir et litt komprimert innlegg i dag. Men det er onsdag, fortsatt onsdag. Lillelørdag og litt sånn dagen før dagen her i brøtte. Sekken jeg lette etter her om dagen har fortsatt ikke «finni det for godt» til å dukke opp igjen – ergo måtte jeg ut i ettermiddag. Gemalen og jeg reiste ut på “ei litta” shoppingrunde, og jeg kom hjem med både ny sekk og et nytt kamera. Ja ok, det siste hadde og har jeg planlagt en stund, det er ikke noe jeg bare kan “knips” tusle avgårde å skaffe meg, og heldig som jeg er så har jeg en eller to linser å spare til fremover også. Hu heeei..

Uansett, jeg må “leke” meg en del med det før jeg tar det med på noe, så det blir ikke med på turen i morgen – men nå lurer du kanskje på hva jeg skal? Jeg har latt jula og andre energikrevende utfordringer stå helt i ro, mobilisert meg og mitt for å kunne få til å bli med – på lanseringsfesten for Aftenstjernen 😉 Tar ikke med meg mer enn jeg for denne utflukten, så i morgen blir det nok litt blogging fra telefonen..

Nå har ikke jeg hatt hellet med meg – med å få til å laste opp bilder til bloggen fra mobil, så vil du se litt av morgendagen og ulike opplevelser, så vil jeg nok anbefale å ta en titt på noen sosiale media før jeg er hjemme igjen.

Kanskje noen har et tips eller to for bilder til blogg fra mobil?! Uansett, nå skal jeg gå å pakke den nye sekken min, har da sekk jeg da må vite 😉 He he he..

jernbanefrua.blogg.no

// For ordens skyld: Ikke reklame.
Ukens bok er ikke sponset, men inneholder bilder..

Da jeg var mindre likte jeg veldig godt å lese bøker på senga. Når lyset var slokt var jeg snar med å sette det på igjen – å lese bok til jeg sovnet. Dette fortsatte jeg med i mange mange år. Nå derimot begynte det å bli noen år siden sist jeg halvsatt i senga, med puter rundtomkring og en god bok – helt til nå. Har gemalen sovet dårlig i helgen, ja så er det sikkert min skyld…

Ukens bok serveres:
Ingenlund (Bok 1) Morrigans Forbannelse.
Originaltittel:
Nevermoor: 
The Trials of Morrigan Crow.
Forfatter: Jessica Townsend.
Utgitt på Norsk av:
Vigmostad & Bjørke AS – 2018.
Litt mer info:
Boken jeg kjøpte er innbundet, men forholdsvis lett og ledig å holde i. Boken har 413 herlige sider med behagelig fontstørrelse og akkurat passe mengde tekst på hver av sidene.

Jernbanefruas omtale av boken Ingenlund av Jessica Townsend.Litt rundt bokens handling:
Morrigan Kråhk er et forbannet barn. Hun er en av et knippe forbannede barn i republikkene. Hun holder til i Sjakkelfoss, og når klokken slår midnatt på den ellevte bursdag så dør disse barna, befolkningen puster lettet ut – og en ny æra starter. Morrigan får skylden for en rekke uheldige ting som skjer, og siden hun også er datteren til Korvus Kråhk, Kansler i Store Ulvmark – den største av Vintersjø – republikkens fire delstater må hun også skrive flere beklagende brev i måneden – mens faren må ut med erstatninger til de forulykkede.

Begavede barn derimot, intelligente barn som enten har fullført barneskolen, eller har bemidlede foreldre som kan bestikke noen, kan være så heldige å motta et eller flere utdanningsbud på seg – på selveste Buddagen. Det er en Seremoni som foregår i Rådhuset, og hvor respektable personer fra utdanningsinstitusjoner kan komme å by på barna. Morrigan har veldig lyst til å oppleve en slik seremoni, og via Kansler Kråhk`s assistenter, Høyre og Venstre får hun trumfet igjennom ønsket sitt – siden det tross alt kan bety en førsteside i Budstikka – avisen.. Det ingen derimot hadde regnet med var at Morrigan skulle komme til å få bud, ikke bare ett heller – men flere. Og det er ett av dem som skal komme til å lede oss som leser over til Ingenlund via Himmeluret i klokketårnet. Et høyst uvanlig ur forresten – et som hverken har visere eller markeringer. En rund glasskive som kun viste en himmel, en himmel som endret farger ut i fra hvor de befant seg i æraen.

Morgentiden var blekrosa,
mens aftentiden var beksvart.

Ingenlund av Jessica Townsend. Baksiden av første bok deles av Jernbanefrua..

Uansett, jeg skal ikke fortelle hvordan og hvorfor, det er elementer i boken som er veldig spennende å lese om – men jeg kan fortelle at Morrigan får en veldig kreativ og morsom fadder. Selveste Jupiter Nord. Han henter henne selv og bringer henne over til Fristaten, og eventyret som venter der – opptaksprøvene for å kunne bli en del av Det underlige selskap! For Morrigan ville det bety å kunne kjenne på følelsen av å ha familie, kjenne tilhørighet, og knytte vennskap. På siden av det er det grubling over hvilket talent Morrigan har. Man må nemlig ha et talent for å kunne bestå. Består hun ikke, så går kanskje veien tilbake dit hun kom i fra, og det ville ikke vært bra!

Morrigan kan ikke tenke seg hva slags
talent hun har, men kanskje Jupiter vet?

Mine tanker om denne første boken av Ingenlund:
Her har det dukket opp en herlig ny verden for oss som liker å lese bøker. Er du som jeg – en som likte filmene om «Harry Potter» likte bøkene bak også, bevares. Men likevel kjente på at bøkene manglet et eller annet uforklarlig og diffust – mens du leste dem? Jeg følte det sånn, uten at jeg kan sette fingeren på hva i fortellermåten som ikke “tok” meg like sterkt – Ingenlund har det et eller annet, det lille ekstra jeg ikke vet hva er.

La gå at den av og til minner meg litt om “Harry Potter” la gå at jeg av og til får følelsen av at Morrigan kunne vært en typ halvsøster til “Alice i eventyrland” – og at jeg tydelig og helt klart ser for meg Johnny Depp sitt utseende og væremåte fra filmen om “Charlie og Sjokoladefabrikken” i Jupiter Nord – kanskje er det nettop disse, og flere til som inspirerte forfatterinnen til å forme Ingenlund akkurat sånn som det har blitt. Ikke vet jeg, men det er uansett ingen av de overnevnte til sammenlikning – det er Ingenlund, rett å slett – å det funker som bare det!

Ingenlund funker.
Det funker veldig godt..

Det er som nevnt en helt ny verden som er skapt innenfor bøkenes fantasy verden. Nye ord, uttrykk, steder, magier og ondskap, ja for det er det også! Denne første boken vil jeg si passer for alle, og alle aldre som liker – og i fremtiden kan like denne spennende sjangeren. Jeg tror ikke at dette utelukkende er en barne og ungdomsserie, jeg kjenner at den har mer mellom linjene enn det. Elementer som barn kanskje ikke forstår omfanget av før senere. Jeg syns den var lett å bli grepet av, lett å sette seg inn i å lese – desto mer vanskelig å legge fra seg..

Jernbanefrua trillet terningen til 5..

Jeg kunne lett gitt denne første – av ni planlagte bøker en solid 6-er på terningen, men jeg legger meg på en 5. En 5,9 om det hadde gått an 😉 Det gjør jeg rett og slett for å ha noe å gå på med tanke på de neste 8 bøkene som kommer.

Jeg har lest at FOX har kjøpt filmrettighetene, så her blir det mye, mye mer. Jeg gleder meg, først og fremst til neste bok fra Jessica Townsend.. Du har fått en ny fan denne helgen..

Denne uka blir litt spennende for frua i brøtte, eller rettere sakt slutten av den – for nå i starten er det nesten bare kaos…

Jeg skal ut på noe jeg aldri før har vært med på, gemalen skal også være med – å  jeg gleder meg veldig. Samtidig så kjenner jeg jo veldig godt på at det har gått veldig lang tid siden sist jeg, eller vi for den del var ute på no moro. For meg som kroniker så er det ikke “bare” å flytte meg fra a til b, ikke “bare” å være spontan. Heldigvis slapp jeg å måtte være det nå heller, da jeg allerede har gledet meg til disse dagene en stund allerede.

Den er grunnen til at juletre og pynt står fremme enda, den er grunnen til at jula kommer til å stå fremme til jeg og vi er hjemme igjen.

Dette høres unektelig mer moro ut enn å pakke ned jula for å si det sånn, å du kan få “bli med” om du kommer igjen på bloggen, eller følger meg på steder som er tilknytta den 🙂

Men, jeg skrev at det er kaos – og det er det. Jeg har altså visst om dette her noen uker nå, og tenkt litt om og rundt det. I dag hadde jeg såpass “flaks” med meg sjøl at jeg begynte å tenke litt over hva jeg må ha med meg – og med ett ble det kaotiske tilstander i heimen.

Hvor er sekkene våre?

Vi skal ikke være borte lengre enn at det holder med sekk, bag er ikke helt optimalt å rusle rundt med over tid – sekk… Seeeeeekk… Du kan jo trygt si, at sekk ikke er det mest brukte her i brøtte. Gemalen brukte sin sist i 2014, mens jeg dristet meg til å lufte min et døgn seint i 2016. Hvor de er nå veit bare “dem” og jeg kjenner meg plutselig overlykkelig over at jeg kom på dette her i dag.

I dette tilfellet skulle en vel nesten tru det nå 😉

Det normale hadde jo helt klart vært å tenke over kasus kvelden før avspark, for et hvert “dannet” menneske har vel et snev av kontroll på hvor ting befinner seg?! Ironi så det holder for min del, i dette tilfellet i alle fall – men jeg gir meg sjøl et godt plassert klaps på skuldra, for jeg har tid til å leite. Men Bente, hvor mye tid tror du egentlig at du har?! Sier som “Valborg” i Olsenbanden filmene – “vi har tuuuusen ting å gjøra…” å formen, den kunne helt klart vært bedre på en sånn “leite til svimmelheta tar fullstendig overhånd” og latteren er mer et halvkvalt gisp etter luft…

Jeg har leita, pause. Gemalen har leita mens jeg har tenkt, pause. Gemalen har tenkt…… Vi har stått på hue i klesskap og klesrom, mer pause… Forslagene blir mer og mer håpløse og ironiske. Neste plass å leite kan være fryseren, sekk kan jo tross alt ligge sammen med en julekake jeg glemte å ta opp…… Jepp, vi nærmer oss “der” hvor det bare blir tull.

På tide med en litt lengre pause nå.. Forhåpentligvis finner vi dem før vi får fullstendig “hetta” og i siste innspurt må finne en søppelsekk – med hanker som vi må dele å drasse rundt på 😉

Er du som jeg, som i “siste liten”
helt plutselig må leite,
etter noe ganske vesentlig?

Off, jeg håper vi finner dem før vi må reise. Det hadde jo tross alt vært litt fint det 😉

Teknikken i “svevende utmark” har ikke vært helt med meg de siste dagene – ikke helt “hundre” i dag heller forresten, mer 99 – men der jeg ga opp litt i går så gir jeg meg ikke i dag 😉 Regner med at det ordner seg snart?!

Uansett teknikk så har dette foreløpig vært en hobbyrelatert helg her i brøtte. Fredag publiserte jeg årets første bokomtale, anmeldelse eller muligens en mellomting av dem?! Jeg har ikke gått noen kurs eller lest meg nøyere opp om kriteriene for hver av dem ser du. Jeg liker å lese bøker, å dele av meg hva jeg syns om dem. Sånn er det, jeg har gjort det på min måte til nå, men kanskje jeg burde lest meg opp å velge om det er omtaler eller anmeldelser jeg skal fortsette å skrive?

Bryr du deg noe om det?
Bør jeg lese meg opp å velge,
eller fortsette på min egen måte?
 Jeg velger, men hva syns du?

Fredag var det også litt jul igjen her. Endelig kom esken med julegaver fra USA. Den rakk ikke frem til julaften denne gangen heller – men det gjør ingenting, godt å ha noe på vent også si. Denne esken er kos å åpne, takknemlig for alt den inneholder – helt sant, men så er det noe med at slekta veit hva vi liker også da, å vi veit hva dem liker. Så da bytter vi ut i fra interesser 😀 hmm, det er vel sånn det pleier å fungere med julegaver sånn helt generelt også.. He he..

En av gavene vi fikk felles var
dette kjøkken / kopp håndkleet her..
Behøver neppe fortelle at vi digga det..

Gårsdagen blei altså som forespeilet en hobbydag. Gemalen tuslet opp på rommet sitt for å jobbe videre med modelljernbanen sin, mens jeg fant frem en ny bok fra hylla mi å lese. Jeg kjøpte den rett før jul, og jeg gledet meg til å lese denne, den som av mange omtales som en typ ny “Harry Potter” og jeg kan kjenne meg igjen i det jeg, på min måte..

Det er en passe stor “pageturner” av en “kloss” som jeg allerede snart har snart lest ut. Om få dager skal du få lese mine ord rundt Ingenlund. Morrigans Forbannelse. Den første boka i en planlagt serie på NI bøker. Hurra for at det kommer mer, men jeg kjenner bittelitt på at det er litt stusselig å ikke vite når den neste kommer ut altså – noen som veit det kanskje? Jeg skulle i alle fall gjerne fortsatt rett på neste – når jeg har lest ut denne første, men jeg må nok vente…

Sånn er det jo bare av og til, er ikke aleine om å kjenne på det der til tider veit jeg. Serieromaner fungerer jo også sånn, og apropos det – i løpet av den neste måneden kommer det to førstebøker. En fra NorskeSerier, og en fra Bladkompaniet – jeg gleder meg veldig til å lese, men hey vent nå litt. Den første har jeg jo allerede lest 😉 Fler å fler får det med seg har jeg merket, veldig veldig koselig det, men slapp helt av – jeg sier ingen verdens ting, enda. Du bør lese den, og dem sjøl..

Nå skal jeg dykke tilbake til alle de spennende hendelsene som foregår i Ingenlund. Gemalen er allerede oppe på “furterommet” sitt, limer og danderer en høyde på banen sin har jeg forstått. Hobbyer er gull…

Ha en så fin søndag som mulig..

Kan jo bare snakke for meg sjøl, og i dag har hverken dette systemet, eller teknikk vært noe som har smilt bredt til meg.

Årets første bok, et innlegg jeg startet på i går kveld viste seg “umulig” å få ferdig i går, men ikke bare i går heller da. Jeg har oppholdt meg ved denne personal computeren i mange timer i dag – for å få mine ord om boken ut på “lufta” men det får bare gå 😀 Det er verdt det..

Flere som har opplevd datamessige utfordringer i dag?
Her, der, eller kanskje flere steder?

Ja ja, jula er over, men denna Nissen er nå smått nusselig likevel da 😉

Det er uansett fredag, og det er kveld, nå logger jeg av litt å nyter litt kveld før gemalen kommer hjem å tar “hælja” ligger an til en kreativ helg her i brøtte. Kom igjen en tur, så får du se..

Skulle du ha eller få lyst til å lese mine ord rundt årets første bok så kan du trykke på “hjem” så ligger den rett under dette innlegget, hvis ikke ligger den under kategorien bøker.

Ønsker deg en fortsatt festlig fredagskveld 😉

 

Reklame | Panta Forlag..

Årets første bokinnlegg er herved
servert for den leseglade 😉

PS fra Paris har nettop blitt satt frem i butikkhyllene. Jeg var så heldig å få den for å lese – men spør du meg så er det ingen grunn til å gå forbi boka, om du ser den der den står i hyllen – i butikken du kanskje besøker en dag med det første…

Dette synes i alle fall jeg var, og er en veldig koselig og morsom bok å lese. En innertier!

Jernbanefruas omtale av boken PS fra Paris skrevet av Marc Levy.

Årets første bok er altså “PS FRA PARIS”
Skrevet av den bestselgende forfatteren Marc Levy.
Originaltittel: Elle Et Lui.
På Norsk ved Panta Forlag 2019.

Er på 328 sider med passe stor og fin font størrelse.
Boken er ute i pocket, og er lett og ledig å ha mellom hendene..


Boken handler om Mia og Paul som på hver sin side har en historie som fortelles i kapitler. Mia er en anerkjent skuespillerinne, som er lut lei av sin tilværelse med en utro ektemann – mens Paul på sin side utga en bestselgende bok ved hjelp av et vennepar, la arkitektkarrieren på hylla og nå ønsker å gi ut en ny suksess av en bok…

Mia “rømmer” fra mann og agent til bestevenninnen sin i Paris. Der forvandler hun seg til “en annen” og får seg jobb i venninnens restaurant.

Paul på sin side bor i Paris, og lurt blir de omsider begge to på snedige vis – til å gå på date, med hverandre. Derifra spinner historien rundt det de begge tror er det beste, å “bare” være venner. Men hvor lenge kan det holde da tru?

Jernbanefrua deler baksiden av boken PS fra Paris..

Kort fortalt så likte jeg denne boka veldig godt, og jeg skal forsøke å fortelle deg hvorfor, forhåpentligvis uten å dysse den bort mot i skyggen med ord, om en annen bok…

Jeg hadde aldri lest noe av denne forfatteren før – men om forfatteren leste jeg at dette er mannen bak boken Et si c’était vrai – boken som ble til filmen “Just Like Heaven” fra 2005.

Den med Reese Witherspoon og Mark Ruffalo i hovedrollene. Den hvor karakteren hennes havner i koma etter en trafikkulykke, hvorpå familien leier ut leiligheten hennes – til den andre karakteren i filmen, i påvente av om hun våkner. Han får hennes jevnlige “besøk” og de sammen får henne tilbake til det virkelige liv….

Sett den, eller lest boken? Vel Marc Levy skrev altså boken som den filmen er basert på – og sjøl om jeg ikke har lest boken bak filmen, så håpte jeg med ett at denne boka skulle være like søt, like varm og morsom som den filmen, som jeg har sett noen ganger. Det var den, gjett om!

Uten å fortelle så alt for mye, for det er mer – så fikk jeg meg et aldri så lite aha underveis. Jeg oppdaget etter hvert, at denne boka, PS fra Paris kanskje, kan sees som en liten typ, men dog helt uavhengig oppfølger til Et si c’était vrai – på den måten at, hold på “hatten” nå – den, i denne boken, og helt ut av det blå er ment å være boken Paul, karakteren i denne boken har skrevet. Bestselgeren. I denne boken presenteres den tilbake som en sann historie med sine venner. Den så jeg ikke komme, og med det var jeg hekta..

Varm, morsom, herlig.
Rett å slett genial.
Jernbanefrua 😉

Jeg likte, helt uavhengig av det veldig godt måten denne boka er skrevet på. Inndelt i kapitler får vi lese begges historie på hver sin kant, og under dialogene de har sammen får vi innblikk i deres til tider veldig morsomme og lett gjenkjennelige tanker. For at du skal skjønne tonen og type tanker så kan jeg nevne “Bridget Jones” til en, ikke helt – men likevel en liten sammenlikning, hvis det kan hjelpe deg på spor?!

Jeg likte karakterenes personligheter, deres måter å kommunisere på. Veldig tidlig kjente jeg den samme varmen som fra den filmen, men jeg skjønte altså ikke sammenhengen før jeg leste det i boka. Så med det blei jo også jeg litt herlig lurt.. Og med ett falt noen brikker liksom litt på plass for min del. Tonefallet, humoren og, det meste.

Har du sett filmen jeg nevner, eller lest boka bak den så anbefaler jeg deg virkelig å lese denne også. Alternativt lese, og eller se filmen først – å lese denne boken etterpå.

Dette kan jo da også, kanskje – være ment som Paul sin neste bestselger, eller?!

Jernbanefruas terning landet på..

Noe så herlig, genialt skrevet – rett å slett… Jeg er så glad for at jeg fikk lese denne her. Nå kan jeg vel bare håpe på at denne også vil nå filmen en gang.. Tiden vil vise, men – det er uansett fint lite som slår bøkene altså.

Bøkene er nå som oftest mye bedre enn filmene, syns jeg..

Tusen takk til Panta Forlag som sendte meg denne boken her for å lese. Kost meg masse med den, og denne skal jeg nok lese igjen, om en stund..

I går var brått jula over for en god del, jeg så det på snap, så det på insta, så det på fb. Jula blei «kasta» ut, noen kastet den faktisk helt over til den kjøpte nabotomta også.

Ved ca annenhver post omtrent leste jeg at detta var bare trist. Leit, vemodig og stusselig. Da skjønte jeg brått ingenting. De samme menneskene som gledet seg ellevilt til å få pyntet til jul for et par uker siden – hvorfor «kaste» ut jula så tidlig om det gjør deg trist? Er det en fast regel om at jula skal «på hue ut» andre januar?! Tror jo ikke det altså..

Da jeg var lita varte jula «heme» til 20’dagen den 13 januar. Jeg tok det med meg noen år etter jeg flytta ut, men de seinere åra har jeg gått ned til 13’dagen, den 6 januar – da det synes å passe oss best..

Denne gangen får nok det meste rundt her bli værende til midt i januar – da jeg for aller første gang skal driste meg ut på noe jeg ikke har vært med på før. Hva det er får du lese mer om seinere, men uansett gjør det at jeg velger å prioritere å få gjennomført det. Sånn er det for meg i min hverdag som kroniker. Det meste må planlegges, plukker jeg ned jula nå til helgen så «får jeg igjen» for det, noe som da kan, og vil i større eller mindre grad gå ut over det jeg skal ut på. Den risken tar jeg ikke, ikke nå…

Uansett er nå poenget mitt at jeg har ca null nix og nada sympati med de som plukker ned jula så tidlig – og er litt eller veldig mutte over det etterpå. Gjør det når DU føler for det. Alt er greit – så lenge det kjennes greit. I det her også. I en julesang synges det at jula varer helt til påske – så med det var og er det vel ingen hast om det egentlig føles feil?! He he he 😉

Jula er mer enn “burde burde”
mer noe som MÅ synes her og der.
Jula er følelser, snurra rundt interiør.

Jeg tenker uansett og åkkesom at det skal føles helt greit å rydde vekk jula. Ikke et ork, ikke et mas, og hvert fall ikke fordi andre gjør det da og da. Jeg plukker den ned igjen når savnet av andre lys, lyslykter og lanterner melder seg, noe som for meg pleier å passe ganske godt sammen med den første helgen etter nyttår 😀

Vi gjør nå som vi vil alle sammen da. Sånn skal det være, å jeg respekterer det jeg kan du skjønne. Jeg skjønner jo at det kun er ord, misforstå meg rett her, jeg skjønner meninga – men for en tredjepart så virka det med ett bittelitt sjølmotsigende – når en tross alt ikke plukke ned før man virkelig vil 😉 

Juletreet i første etasjen her i brøtte.
Et, på nært hold noe halvpjuskete plastikkjuletre som likevel greier å oooose av seg jule, og nå nyttårsgleder 😉

I går kveld kom nettet endelig tilbake her i brøtte, frua fikk med det sett litt på tittekassa igjen. Men mens nettet var borte så fikk jeg lest, mange gode sider i en bok som kom ut i butikkene i går. Nå har jeg snart nådd den andre permen, og jeg håper du ser fram til å lese om boka jeg snart har lest ut. Det er i alle fall en god en…

 

Vi skulle altså ikke komme lenger inn i det nye året før det skulle skje noe, hehe. I går var det mildt sakt en god del vind rundt oss her i brøtte. Naturligvis andre steder også, men de må nesten fortelle sin versjon av det sjøl. I aviser leste vi blant annet at en del fly hadde utfordringer på Gardermoen grunnet vind, flere tusen mistet strømmen – en del har ikke fått den igjen enda?!

I går ettermiddag mistet vi «o store Internett» tittekassa «frøys» lyd og bilde forsvant. Brått blei det veldig stille her i brøtte. Vi har tv via fiber, noe som stort sett er veldig genialt, og med ny og stor TV innkjøpt – og i hus rett før jul, har vi vel sett mer på TV i jula enn på ett helt år, he he. Så blei det altså mørkt, igjen. Skal ikke lengre tilbake enn til desember sist det blei beksvart her, noe som igjen vil si at vi syns det var litt kjipt. Det var kjipt da, og det er kjipt nå. At supporten «hever skuldrene» litt, og ikke kan si noe særlig mer enn det vi allerede har merka gjør det litt mer kjedelig. Feilen er loggført av flere, estimert «oppe» tid var klokka 12. Fortsatt svart her…

Ja ja, det er kjipt, men det kunne vært verre. Det er tross alt enda kjedeligere å miste strøm over tid. Uten strøm får en for eksempel lyst til å sette på kaffe, sette på en klesvask eller få unna noen kjedelige regninger mens en mistet både tv og internett…… Med andre ord, jeg klager ikke. 

Det er kjedeligere å miste strøm, og strøm har vi – men, nett haster ikke like mye å få på plass igjen. Man kan fint måtte gå flere dager uten nett kontra strøm, og uten nett får en jo også veldig «lyst» til ting en trenger nett til.. Pussig det der. He he, men jeg kan ikke «kjøre på» nå om dagen. Sist vi mistet internett var under jentenes håndball EM, så de siste håndballkampene rett før jul «glefset» til seg en god del av mobildata kvoten.

Så nå må jeg nok pent vente, å mens jeg venter ja så tenker jeg litt… 

Jeg tenker over Kongens nyttårstale, og over hvor enig jeg er i hans ord. Hver enkelts smil kan gjøre dagen mye bedre for den og de som trenger det – mange flere enn vi tror! Jeg tenker over hvor enkelt hans ord kan bli til handling på verdensbasis, men da også hvor vanskelig det rådet tross alt være å følge for enkelte over hele fjøla, når foreldrene til nyttårsbarnet i Wien har fått såpass mange hat meldinger som de har. Skremmende mange leste jeg i aviser. . . 

Hva tenker folk, som får seg til å kommentere et så sterkt hat over en nyfødt baby?! Et barn er for de aller fleste foreldre en enorm lykke. Veldig mange kjenner, og eller vet om noen som forgjeves har forsøkt eller forsøker å få en liten! Og rett før det nyttårsbarnet blei født – ja da oppfordret vår Statsminister oss mennesker til å føde flere barn.

Tenk på det, kontra følelsene foreldrene til nyttårsbarnet i Wien muligens kjenner på – kontra stadige kutt og innstramminger her i landet – så blei det noe fjernt over det eller?! 

Det er så mange ting som fort kan skurre for oss, når en legger sammen et helt livsløp. Alt en veit, alt en personlig har hørt ekte mennesker fortelle om. Blir litt mutt når jeg tenker over utfordringer tilsvarende én dråpe i Norskehavet, men som betyr hele havet for en god del..

Med det lener jeg meg tyngre mot Kongens fine ord!  Vi bør leite å finne positivt samhold, akseptere å smile mer til hverandre. Det kan hver og en av oss faktisk bli flinkere til å gjøre! Har en ikke gjort det før – prøv da vel. Om en ikke får et smil igjen ved første forsøk så kanskje ved andre eller tredje. Det kan lede til mye fint. Men hvordan er et helt annet spørsmål, for det er lett å smile til noen på gata, for så å gå hjem på Internett å spre eder og galle, kanskje til de samme som en smilte til på gata noen minutter før.

Heldig er vel jeg da, som ikke har Internett akkurat nå, så vit at jeg smiler til deg 😉 og at det alltid er ekte 😀 He he he. Kaffe har jeg derimot…

Følg meg gjerne på Bloglovin´.. 

Når nettet har vært borte så bruker jeg mobilen, især siden pcen har for seg en del mer enn blogg hvis jeg deler mobilnettet med den. Men, er det fler enn meg som opplever å ikke få lastet opp bilder til bloggen via mobil, eller nettbrett? Nå er nettet tilbake i brøtte. Hurra for det 😉

Et nytt år er i gang, helt «plutselig» er vi “tilbake” til  januar igjen. De fleste av oss starter den første samtalen for året med de ulike folk, med Godt Nytt År 😃 Jeg avslutta det gamle med å ønske deg det, men gode ting kan en jo ikke dele nok – håper du hadde en veldig fin nyttårsaften, akkurat sånn du ønsket den 🤩 Det hadde i alle fall vi…

Ja så er vi i gang igjen. Et nytt år med nye muligheter som det så fint sies. Alle dører står litt på gløtt, det er nesten «bare» å ta tak i et dørhåndtak å kikke inn om man ønsker det. Det «umulige» er kun en utfordring sies det også, men jeg er vel ikke heeelt enig i det. Enig i at man bør tenke sånn, men enkelte ting er jo ikke utelukkende opp til oss å få gjort noe med. Noen blir stoppet på veien av ulike delmål som må til for helheten, og ikke alt kan gjøres noe med..

Lista er lang og jeg skal ikke dra den ut mer enn at et poeng kommer til syne. He he. Men, en del av våre sterke ønsker kan vi alle få til – om evnen er der, ønsket er sterkt nok, og man våger å satse… Å ja, for mange er det en del ulike elementer som skal til for å hale i land ett ønske. Jeg kjenner godt til en del av det sjøl jeg.. Men uansett hva de måtte være – vil du, så heia deg 😀 La 2019 bli et år for deg. Fullspekket med lystbetonte ting, omgang med positivt ladede mennesker som vil deg vel…

Bilde fra en sommerkveld i 2018 😉

Nei noen nyttårsforsetter har nok ikke vi her i brøtte, lenge siden jeg gadd å bry hue mitt med det. Erfaringsmessig er det disse som oftest blir brutt, og som nærmest synes det å være helt ok hvis de ikke blir noe av. Sånt liker ikke jeg, for en ting er at andre blåser i om nyttårsforsettene dine går fløyten, men vi skuffer oss sjøl litt ved å bryte dem. Derfor gidder ikke vi sette opp ei liste over “kanskje” For oss her – er ekte ønsker delt opp i realistiske delmål hele året igjennom, ikke bare noen tanker i desember eller noen tanker om bedre ditt eller datt, som jo “tross alt” kan ventes med til januar liksom. Vil vi noe så starter vi på veien dit med en gang – for mange ganger må ting deles opp.  Ønsker for bloggen for eksempel. Jeg har som mange andre noen ønsker og drømmer. En god del tanker – samt en og annen idé. Men det aller aller meste veit jeg ikke noe som helst om enda. 

Men uansett hva som skulle skje meg og eller oss her i brøtte gjennom dette nye året – så blir det ord om bøker. Så lenge hele verdens gode forfattere skriver gode bøker, så vil jeg lese en passe stor bunke av dem dette året også 😀 Jeg vet at jeg lovte ord om en bok allerede i morgen, men det er nok ikke et løfte jeg greier å holde. For sjøl om jeg trodde at jeg skulle rekke min egen “deadline” så ble romjulsdagene mye mer innholdsrike og fine enn vi har vært vant med de seinere årene. Bøker kan omtales som en typ smutthull for å “oppleve” noe annet. Andres historier, verdener, andres “alt” mens våre egne historier må leves. Det skjer jo her og nå, så da måtte boka vente litt. 

Jeg forhaster meg ikke..
Noen bøker leses på timer,
andre på dager – mens noen
kan jeg kose meg med i opp til ei uke..

Dette var og er en sånn bok. En “kosebok” med masse godt tilbehør. En jeg gjerne vier noen ekstra dager til. Den kommer ut i butikkene i morgen, så jeg skal skynde meg sakte for at du skal få lese om den snart 😉 En dag veldig snart, så bare følg med…

Men apropos bøker så har jeg de siste dagene fått en del snap – er med forsidebilde av en bok. En forside av første boka, i en helt ny serie som står på startstreken. Alt sammen er bare stas. Skal ikke juge, det er rett å slett skikkelig stas. Men jeg mener det! Skal du lese “Aftenstjernen” så veit du kanskje, eller snart hva jeg snakker om. Om kun få dager står den i butikkene og smiler til deg som liker å lese. Du skal nok få lese mer om min mening rundt den også, seinere…

Uansett, her blåser det no veldig i dag, plussgrader og vind – perfekt lesevær. Så nå skal jeg jumpe opp i sofaen med boka, kanskje jeg rekker min egen frist likevel?! Skummelt å love noe altså, så “hsssj”…..

Nyt din versjon av den første kvelden i årets januar. I morgen kommer igjen hverdagen “kasta” på oss igjen… Det er kanskje en god ting?

Følg meg gjerne på Bloglovin´..

Årskavalkade del 1 fra brøtte..

Årskavalkade del 2 fra brøtte..


Nyttårsaften er her, den siste dagen for dette året. Om få timer “stuper” vi inn i 2019, forhåpentligvis med store smil i fjesene våre.. Men før alt det der fortsetter jeg med å kikke meg bittelitt tilbake på året som snart er forbi.

Noen ord og linker til innleggene som skapte en del engasjement 😀

Ser at linkene i innleggene som er linket ikke fungerer, de måtte vel fornyes når bloggen blei overflytta – så det får bli med én i sammenheng med en annen link under her. 

Mitt hjerte er i tusen biter..

Juli måned var som mai og juni – en veldig god og varm måned sånn værmessig sett, men følelsesmessig startet ikke juli noe godt for oss da vi måtte ta farvel med vår herlige pelsvenn… Fortsatt savnet, fortsatt veldig “nær” den som sier at det “bare” er en hund har nok ikke like dype følelser som andre når det kommer til familiedyr..

Utflukt med shopping, parfyme og fly..

For å komme oss litt unna oss sjøl tok vi en utflukt over grensa, der la vi igjen noen kroner og fikk sett noe annet en stund 🙂

Nye minner i knas..

Frua, jeg er jo ei kløne – og ting har gått i knas. Først favorittkoppen  min, så en blomstervase / lyslykt som for første jula på lenge naturlig nok ikke har vist oss synes av fine blomster. He he..

Jernbanefrua på Jernbanen..
Jernbanefrua på Jernbanen 2..

I oktober tok vi med oss mødrene våre, eller om det var motsatt?! Uansett var vi helt usponset med Veterantoget på en dagstur Nordmarka rundt. Toget gikk over Randsfjordbanen og ned til Teknisk museum for vi kjørte videre ned til Drammen og “opp” igjen til Hønefoss. En veldig fin dag og tur 🙂

Serieromaner. Fyllstoff eller glede..

Rett før bloggen min blei flyttet over til den nye løsningen publiserte jeg disse tanker og meninger! Dette er vel det innlegget som hittil har skapt aller mest og best engasjement hittil. Jeg leser som du kanskje vet en god del bøker, og skriver om det jeg leser.

Serieromaner ligger meg ganske nært – og i det innlegget lufta jeg noen tanker rundt et spørsmål, et som til stadighet dukker opp når helt nye serier står på “startstreken” et spørsmål jeg personlig tenker er både frekt og en smule respektløst, sjøl om jeg jo også kan forstå det – om jeg legger godviljen til 😉

Ja ja, så er det del 3 nå da 😉

Med dette runder Jernbanefrua av blogg – året 2018. Dette første året med denne adressa har vært veldig veldig fint syns jeg, og jeg håper 2019 vil bli enda bedre 😀

Bøker skal leses, kort skal lages. Glass skal graveres, kløner skal gjøres – og forhåpentligvis blir det en tur her og der også?! Kanskje allerede i januar?!

Før alt sammen venter en fin og koselig kveld 😀 Håper du også får en knallfin avslutning på 2018. Kos deg masse sammen med positivt ladede folk, så blogges vi til neste år. Ha ha, tørt.. 

♣ Tusen takk for det gamle ♠
Velkommen skal “du” være 2019!