Utdanka særklasse…

Heisann 🙂

Ikke alle innlegg kan være like morsomme, eller. Temaene skulle ikke tilsi det hvert fall – og jeg har ikke tenkt til å prøve. Jeg er som jeg er, og skriver som jeg ville sakt det. Det enkle er tross alt det beste 😉

Min humor strekker seg i grunn veldig langt, i veldig mange retninger. Jeg er den som finner meg sjæl i «Sid» fra «Istid» filmene, som «Esel» i «Shrek» som… ja du skjønner sikkert veien videre.

Men, jeg har også nøyaktig samme humor som den man finner i de gode gamle Norske Klassiker filmene. De som nå nærmest dankes ut for nyinnspillinger -(liker ikke) og som snart ikke vises på televisions apparaturen lengre. Jeg er vokst opp nærmest både med og på de Norske Klassikerne.

Og det som er, er at jeg har veldig mye av manuset til alt sammen – i mitt daglige vokabular. Og det litt artige er, at alle dere der ute – med samme form for humor kunne satt like stor pris på de gamle filmene. Sånn sett er det litt underfundig at de blir skjeldnere og skjeldnere å få tak i, og å få sett!

Hvordan ville det vært om de som planlegger hva som skal vises på TV – hadde børstet støv av noen av dem igjen?! Ikke bare «Tante Pose» som før gikk rundt juletida, og «Fjolls til fjells» som rullet over skjermen rundt påske. Det er så mange fler, og jeg er i hvert fall veldig glad for at jeg har de fleste.

En del av dere ville nok kanskje satt dere på bakbeina – det er jo fra en annen tid, hverken språk eller svart/hvitt passer inn i dagens samfunn. Men mye av budskapene er jo like gjeldende i dag, og humoren kan ikke gjenskapes i dagens samfunn! Selv «Mot I Brøstet» er allerede utdanka og utdatert, til fordel for veldig masse jeg ikke gidder å se. Vi tør snart ikke være helt oss sjøl lengre! Sånn virker det hvert fall. . . Heldigvis går «Olsenbanden» hvert år enda. Så det er da noe. Veldig takknemlig for det.

Tok en liten «prat» med noen gamle kompiser på kjøkkenet til frokost i dag – og de er selvfølgelig helt enig med meg 😉 De er alle fra en tid jeg gjerne skulle besøkt om det gikk an.

Jeg digger dem hvert fall 🙂 selv om både de og bildet med årene har fått en sprekk..

Godt vaskede lakener..

God morgen der ute 🙂

Endelig begynner kasus muttemage å roe seg ned. Gårsdagen gikk noe bedre, og med det ble operasjon mat og drikke iverksatt. Det var visst ikke bare bare det heller. . . Det er jo en litt annen form for omsorg, på flere områder kan man jo sammenlikne det med å ha småbarn, men allikevel ikke.

Jeg kan jo ikke akkurat ta muttegutten på fanget og si:

-«nå kommer toget»…..

Så kreativiteten lenge leve, mens gemalen var på jobb gjorde jeg mitt ytterste og ypperste til at litt føde skulle være forlokkende.. Det tok sin tid. Han ville ikke ha tenk…

Bildet er vel av forsøk nummer 3.

Vi har hatt polarhund i godt over 30 år, så kan jo en god del triks om diverse emner. Veit jo også at nytter det ikke – så nytter det ikke. Stort sett finner de ut av tingene sjøl, noe som og skjedde her i går kveld. Men, etter nesten 3 døgn uten drikke og rennende (ulmende misnøye) – bakende så ville jeg gjerne ha i han litt væte. Enden på visa blei spiseskje. Da var det visst ikke så ille lengre. Så hurra for det, og jammen har matlysten så smått begynt å skride frem igjen også. (Han har hatt/har en helt normal omgangssyke)

Så da mor slo seg til ro med at tingenes tilstand begynner å snu kom hun på at «lille» boffeloff jo kom opp i armkroken i natt, la seg godt tilrette på armen min, og sovnet som en bjønn! Noe jeg i mårres så, hadde gitt et ukoselig stempel av et bremsespor på lakenet mitt.

Det er noe å komme på, mens gemalen kledde av seg for å finna senga si det. Var bare å rive av laknene, krangle seg opp i senga for å tre på rent stretch laken. Å som vi digger de. Vi har tempur madrasser, som veier omtrent like mye som oss sjøl. Og hjørner er moro dere – særlig når man skal prøve å kjappe seg, fordi gemalen allerede var på etterskudd – og skulle få komme seg i seng så han ikke skulle få alt for lite søvn (han står opp 04 for førsteturer)

Klønete som jeg er, sto jeg da med et kne oppå lakenet jeg skulle prøve å få rundt hjørnet på madrassen. Kunne ikke for mitt bare liv skjønne at det hadde krympa så mye.

På andre siden sto gemalen og flira.

Litt over klokka 23 var laknene på tivolitur i maskina.

Hvor mange der ute har ikke satt på en klesvask…og glemt den?!

La meg si det sånn, den maskina går enda (glorieglis) jeg glemte hele maskina, gjorde i stand kaffetrakter’n til gemalen. Leste litt blogg og aviser før jeg gikk å la meg…

Om ikke lenge skal jeg henge de opp…. Tror jeg.

Jernbanefrua..

– som suser rundt seg sjøl.

Introdusert undertøy..

Hei og hopp…

Nå skal jeg fortelle om en liten «greie» som har blitt litt morsom her i huset 🙂

Da gubben hadde bursdag i oktober var han så heldig å få noen nye boxere. Nå pleier ikke jeg å glane så veldig på herre undertøy lengre, når man når en viss alder så er det liksom ikke så mange varianter som er så veldig «spennende» lengre – ikke gubbens utvalg hvert fall. Men disse var ganske så spreke og freshe i fargene, så det blei nå til at jeg tok en kikk på de (…siden det stort sett er jeg som klipper av de plast dingsene, og vasker de likevel)

Ganske så fine disse helt nye her?!

Det var akkurat da det slo meg. Hvor informativt herreunderøy fra enkelte merker er… På noen står det jo faktisk ordet «boxer» i linninga. På disse står det som du ser «man» og jeg undres… Trengs virkelig denne opplysningen så…..opplysende og informativ?! Er det en spesifikk grunn til det 😉

Det er en sånn type humor jeg kan ha, håper du som leser skjønner at det ikke har noe som helst med noe som helst annet å gjøre – enn at vi har det bittelitt moro med småting. De tingene andre kanskje ikke tenker over sånn i det daglige. Heldigvis er jo gubben av det samme slaget, vi tar oss ikke nevneverdig nær av noe som helst!

Så jeg måtte jo spørre jeg da, om han trengte den informasjonen hver eneste dag, enten det står det eller det over hoftekammen. Han så på meg å gliste.

– Ja, det hadde jo blitt for kaldt med bare en sokk….

(Til uinteressant opplysning: Gubben har sokker og underbukser i samme skuff)

Tar meg i å tenke hvordan det ville vært, om det ikke sto noe så opp/innlysende på herremenns undertøy?! Hvordan ville det vært? Men på den andre siden, veit ikke om det gjør «saken» noe bedre at det står «Caterpillar» på undertøy heller. Ja og sokker 😉 Hovedsaken er vel at de gjør sin nytte, både her og der. . . (Veit jo at det er merkenavn alt sammen, men lell da)

– Jernbanefrua, som ikke kan dy seg når hu egentlig kan la være 😉

#undertøy #menn #humor

 

Vi våger nok sikkert…

Hei hei 🙂 Ny dag, nye (u)muligheter.

Nok en natt utenom det vanlige for oss her, men mens gubben har fått sove mer eller mindre uforstyrra – så har jeg flydd opp og ned som en strikkball. En hund med omgangssjau er nå det det er, det også. . . Men far skulle jo avgårde på arbeid, så mors 24/7 kåpe (morgenkåpe) får svingt seg i disse dager. Så mye luft under skjørtene har ikke denne frua hatt siden hu blei gift si. . . 

Sitter her med en god kopp te og leser blogger, en aldri så lita kosestund akkurat nå! Ja, nå har jeg blogget i mer eller mindre 10 år her inne, så sjøl om denne blogg adressa er rimelig fersk så er jeg på ingen måte ny i “gamet” og nå tar jeg meg nok en gang i å gruble litt, og jeg har allerede et innlegg klart til seinere i dag – hvor jeg setter spørsmål ved en underfundig sak. Håper du vil komme innom å lese den, for jeg tenker at humoristisk undring og eller grubling vil det nok bli mye av her inne! Spørsmål kanskje bittelitt utenom de helt vanligste.

Jeg tar meg ofte i å tenke over ting som jeg sjelden hører andre tenke over – før jeg nevner dem. . . Da hender det like ofte at flere henger seg på, og en liten “filleting” blir plutselig veldig intern og morsom – men noen liksom være først – og det pleier å være min artige lille “oppgave” i vår familie hvert fall. Jeg veit jo at jeg på ingen måte er aleine om å gruble. Men skal vi tørre å si det rett ut?! Ja det syns jeg. Jeg er nå en aldri så liten humørspreder da. Eller morsom som svigermor sier. Jeg liker ikke tabuer, jeg liker å kunne snakke, eller i dette tilfelle skrive da – om det meste, med en stor dose humor – uten at hverken jeg eller du skal sitte her å se ut som en tomat – og at innleggene kanskje får ligge en time, før jeg er så flau over hvor “teit” det innlegget blei – sånn at jeg løper inn og sletter.

Visst er jeg god på å nærme meg den berømte kanten, men jeg stuper sjelden utafor. . .

Jeg håper du vil være med meg her, jeg oppretta denne bloggen for å ha det gøy, og det håper jeg du også har. Vi er bare mennesker, alle sammen.

Liten forskjell på Jørgen Hattemaker og kong Salomo. Så vi “tør” nok sikkert. Nå hørtes det vel ut som at dette skal bli en flau type blogg – men nei! Det skal den ikke. Det skal bare være litt ærlig, med snert.. Hvordan ville det vært?! Håper du vil være med..

Jernbanefrua..
– som liker å lage humor ut av små “ubetydelige” saker og ting…

#humor  

 

Lekt med snø…

Hei i natten 🙂

Snart på tide å finne laderen (les: seng) gubben sover for lenge siden, mens jeg fant på noe helt annet. Som jeg har for vane. Jeg skal alltid «bare» flere som meg?!

I utgangspunktet er det ofte en plan, den begynner nesten umiddelbart etter oppstandelse. Den starter ofte med at «i kveld skal jeg legge meg tidligere» men et eller annet sted utover kvelden går det skeis. Som i kveld. Jeg er en kroniker med ditto utfordringer som ofte er med på å besudle dagene, omtrent den veien høna sparker. Og i kveld fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på litt bilderedigering i en app.

Det ble 1 bilde, det ble 2. Det blei kasta – men nummer 3 ble visst ikke så verst! Hvorfor jeg tok bilde av snø kan jeg ikke svare på, er det noe vi er litt over middels lei av nå – så er det snø! Men motivet var nå heller ikke så viktig 😉

Kan uansett glede meg over det faktum, at jeg denne sesongen også fikk «lekt» med snø!

Jernbanefrua –

som nå skal legge ullpleddet over dyna.

Både praktisk og upraktisk informasjon..

Heisann 🙂

Før jeg lar meg selv få noenlunde fritt spillerom her inne, tenker jeg at det nok er koselig med litt praktisk – og eller upraktisk informasjon om forfatterinna av denne bloggen.

Denne bloggen skal være et slags pauserom, et sted hvor humoren og hverdagens tull og ball får komme frem slik det vil. Jeg har en blogg her inne fra før, en som rusler og går den koselige og vante vei. Den har med tida mer eller mindre blitt typ rein bokblogg, og siden mange allerede setter pris på den som det – så ville jeg ikke begynne å blande inn en masse rot på den. Hele poenget er at jeg har så mye mer på lager enn gode bøker. Og alt det andre vil få lov til å komme her 🙂 Håper du vil like denne uhøytidelige bloggen min (vår)

Sier vår, men mener egentlig min.. Selv om vi er to voksne og en hund her i heimen, så er det bare jeg som liker å skrive.

Humoren står vi begge for, og jeg vil bare nevne et par ting først som sist. Her er galgenhumor, selvironi i bøtter og spann – og null nix selvhøytidelighet! Men selv om det i aller høyeste grad vil få komme frem her inne – så vit at det ikke er ment hverken nedsettende, diskriminerende eller på noen som helst annen måte, som i dagens samfunn kan lure seg innunder mobbing. Er selv et tidligere mobbeoffer, så uten å dra den for langt så veit jeg godt hva det er!

Dette er rett og slett reine utspill fra den humoren vi begge har.

Humoren hvor vi kan le av hverandres positive og negative sider, uhell, klønerier og andre underlige tanker om familieliv og samfunn – som popper opp i tide og utide.

Håper du vil like det. Følg gjerne på 🙂

Jernbanefrua (i furua)

Når hunden går foran gubben..

 

 

 

 

 

Sist gang jeg prøvde dette her ble bilde og tekst noe underfundig sammensatt, håper det går noe bedre denne gangen – (det var vel verst for mobile lesere) hvis ikke må jeg rett og slett lære et eller annet – av en eller annen. Det fungerer alltid så fint når jeg bruker blogg appen, men ikke via mac`n. Irriterende. . . 

Nå er gubben på vei hjem fra førsteturen sin, og middagen står ikke ferdig på bordet når han blid og fornøyd svinger inn på gårdsplassen her.. Det pleier den vel generelt sett ikke å gjøre heller, men så veldig langt unna når han har førsteturer pleier den heller ikke å være. Gubben er forberedt. Veldig forberedt.

Kasus mage ala`mutt har gått foran alt som er de siste to dagene, men hunden har fått mat, til han kokte jeg kyllingfilet, ris og gulrøtter. En av de første anbefalingene ved løs mage hos hund. Noen som veit om det er et hundevirus ute å går? Syns jeg hørte at det faktisk er flere i bygda som er ramma. Skulle det være tilfelle så ligger vi tynt an når poden begynner i barnehagen. He he he. Den var tørr.

Hunden her i hus er snart 2 år, og siden vi ikke er velsigna med felles barn, så er denne her gromungen våres. Akkurat passe bortskjemt, lett å si kanskje. Men han kunne faktisk vært veldig mye mer bortskjemt. Nok om det.

Når jernbanefrua serverer sin elskede middag i dag gjenstår å se faktisk, pleier å planlegge detta der, men når unntakssituasjoner inntreffer – så glemmer denne frua mye av det andre. Det er jeg neppe aleine om. Det inngår fort i sekken for “sånn er`e bare, så sånn må det bli” nå er det ikke så ofte den velkjente “tidsklemma” inntreffer her da, og det er kanskje derfor alt annet må seile sin egen sjø når unntakstilfeller forekommer (?) Det er ikke synd på gubben av den grunn, siden han var forberedt på hva som fortsatt foregår her i heimen så spiste han et lite ekstra måltid der han var, mens jeg spiste ditto her..

​Litt seinere i kveld skal jeg fortelle om planen for denne bloggen – om det er noen fast plan da, det er det vel egentlig ikke. Men litt om den, oss og hva den skal få lov til å romme. Kom gjerne igjen.

Jernbanefrua…
– som har en middag i ermet bittelitt seinere enn vanlig…

Sammen med de små meisene…

God morgen der ute.

Ja for det er en god morgen, ikke sant?! Det skal vi uansett hva like å tru. “Mot i brøstet, vett i pannen….” Det er jo bare å “henge i stroppen…?”

Har ikke tall på hvor mange sitater som brukes om alt og allting, men det er allright, det er sånn vi er antakeligvis. En fin måte å pusse pent over at ting ikke er helt som vi kunne ønske det….Her også..

Jeg fløy ut og inn med hunden helt frem til klokka 02 i natt, og da han kom med snuten sin pent plantet oppi halsgropa mi litt etter klokka 07, ja da spratt jeg vel opp – like glad som dette innlegget skulle tilsi?!…. Eller ikke, jeg vil jo helst at dere skal tro at jeg gjorde det, men egentlig var jeg ikke heeelt sikker på hva det var, hvor jeg var – og om dette her skulle være sånn lenge..

Realitetene kom dog fort på meg, vrengte meg ut av senga, kasta morgenkåpa rundtomkring meg selv og tasset i noe jeg tror var et forsøk på å være rask… mot verandadøra… Der blei jeg stående som en kanadagås uten fjær… Vet ikke helt hvordan de ville oppført seg på terrassen her i 13 minusgrader, men det var kaldt.. Å du milde verden som jeg våkna… Jeg er ikke laget for kulda, hverken på den ene eller andre måten, så jeg dro forsiktig igjen døra mens polarhunden vasset ut i snøen, og blei stående i noe jeg faktisk tror er en evighet. Han er ikke helt stabil i magen om dagen, skal ikke dra den historia her – det begynner å rette seg, men vi har hatt litt av en helg….

Å her er vi da enda.. Mandag morgen, nu uke, ny dag og allskens nye muligheter. Gjenstår å se.. Men de små meisene flyr skytteltrafikk mellom mat og busk. Så noe er i alle fall som det pleier… Etter 3 timer på beina har jeg enda ikke kommet lengre enn til kaffekoppen… Har du en bedre start på dagen? Håper uansett det….

#morgenstund 

 

Jernbanefrua….

På nett.nå…

Hei hei der ute.

Jeg har tatt steget ut i den store bloggverdenen, og håper jeg vil bli godt tatt i mot. Blogg adressen er som jeg er, ei jernbanefrue, det navnet var tatt, så da blei det frua 🙂

Et sprudlende damemenneske på 35 vintre tråkker forsiktig ned på perrongen, dette er ikke en helt ukjent stasjon – men kjenner at det er litt for tidlig å gi meg helt til kjenne. Ta og føle litt på miljøet i denne “bygda” først. Men litt om meg skal du få. Jeg er 5 generasjon innen jernbane i min familie, jobbet flere år i jernbanen selv, gift med en jernbanemann med jernbane røtter et stykke bakover, og ikke nok med det. Over garasjen er det rom for modelljernbane! Alt dette kommer det mye mer om bare jeg blir “husvarm” på denne bloggen.

Nå tror jeg vel ikke at dette blir en plattform kun for jernbane, det blir vel litt om alt – men det forklarer hvorfor bloggen heter det den nå gjør, og fordi man fort får inspirasjon dit hen av alle bloggere med “frue” i navnet.  Selvfølgelig ikke negativt ment, men smitteeffekten fungerer også her….. Blei rett og slett litt lite kreativ…

Det kan jeg fort bli av designet på bloggen også, blitt noe helt nytt siden sist, og alle de fine valgene som lå tilgjengelig før – er ikke helt tilgjengelig lengre. Like morsomt som signalfeil…

Kom gjerne med tips og triks til at dette her kan bli noe bra, og ikke minst – noe du vil lese igjen 🙂

Ha en god natt 🙂