Sent i går kveld leste jeg en artikkel som engasjerte meg voldsomt innvendig. Jeg satte ut klørne med en eneste gang over hva jeg leste, ikke mot forfatteren som skrev det, men artikkelens innhold – hva enkelte angivelig får seg til å si rundt serieromaner. Joda, jeg har hørt alle de ulike “kallenavnene” tidligere, hørt flere enn de som nevnes også, så intet nytt under sola der – men vet du, jeg trodde virkelig at den slags fordommer var på vei ut jeg nå.. 

Nå er jeg så heldig å ha et passe stort knippe serieroman lesere rundt meg, og jeg velger sånn rent generelt å fokusere på det positive rundt serier sammen med dem – men når jeg leste den artikkelen tenker jeg, at siden jeg reagerte, så må det ut. Ha ha..

Skal prøve å ikke gjenta meg sjøl alt for mye, men dette engasjerte meg såpass at jeg kjenner det er bittelitt vanskelig å unngå å sette dype trykk på tingenes verdi! Bær over med meg, det er i beste og smilende mening alt sammen – men jeg er jo tross alt ingen proff 😉 Ha ha..

 

Les gjerne artikkelen først,
før jeg går videre med mine tanker..

 

Serieromaner er litterære verk med verdi. Sånn tenker jeg, og som jeg så fint kommenterte i går kveld: Serieromaner er historie. Det er historie, pakket inn i forfatterens ulike variasjoner av godtepapir. Syns det i grunn var ganske dekkende om jeg får si det sjøl. Serieromaner er for oss som leser dem hverken “husmorporno” eller “smusslitteratur” jeg er muligens litt inhabil i å skulle definere noe særlig dypere – siden jeg åpenbart digger dem, leser dem og deler dem med deg – men jeg også tenker jo, at sånne utsagn ofte kommer fra de uvitende! Sånt kommer vel kanskje fortere fra snakketøyet til dem som aldri har lest en serieroman bok, men kanskje sett sin bedre halvdel, eller andre gjøre det å – trenger å si noe om det?!

 

Serieromaner. Fyllstoff eller glede…

 

Jeg kjenner flere av dem, de som for eksempel deler postkasse med serieroman lesere – og som har kommet med sånne utsagn gjentatte ganger, ja en gang så mange ganger – at den andre kastet boka etter den.

Vedkommende plukket den opp, kikka litt på omslaget, det viste seg at den serien var fra dens hjemsted – “oj sann….” kikket på for og baksiden, “neimen den er jo fra xxx, den tida oldemor var på den alderen….Har du den første boka enda eller?” ja, så var det i gang da… De leser begge den serien enda – for ja, den pågår fortsatt, et par år etter jeg flira av hendelsen første gangen..

 

Jernbanefrua har fire serieromaner på vent. Baksiden av bøkene.

Illustrasjon fra meg sjøl..

 

Å kalle serieromaner noe som helst annet enn det det er blir jo så veldig feil! Leiter man etter pornolitteratur, og eller smuss å lese om, ja så finnes det som nevnt i artikkelen mange eksempler av dem i butikkene. Serieromaner er ingen av delene, det er ikke noe annet heller. Det er Serieromaner, enkelt å greit! Finnes ikke mye porno eller smuss i sjangeren serieromaner altså… Det er ikke derfor vi som leser dem – faktisk leser dem. Vi leser dem for å lese fortellinger fra nåtid, eller en annen tid, man kan for eksempel lære, eller få et inntrykk av hvordan folk levde før i tiden, historisk riktige skildringer, tøffe hverdager. Fortellinger som så langt det lar seg gjøre er basert på sannheter..

 

Bruker skoler serieromaner i historie faget forresten?! Om ikke, vel så burde de kanskje se mer på det. Det er en genial måte å få elevene til å få litt innblikk, og litt andre følelser til det – enn bare teoretiske bøker. Kanskje de til og med vil begynne å lese. Ingen av de delene er vel feil, sammen kan det bli gull.. 

 

Men det jeg festet meg mest ved var spørsmålet jeg fikk i topplokket. Hvordan i heite hule kan forfatterforeningen angivelig ytre eller gi inntrykk av en mening i retning av at serieromaner ikke innehar litterær verdi? Hvor tar de det i så fall fra? I mitt hode er det ingen forskjell på det! Både serieromaner og enkeltstående bøker har like stor verdi, og veldig mange av begge deler er skrevet for å underholde! Vrir jeg litt humoristisk på det å fletter inn et endret reklame sitat så:
“Samma det vel, litteratur er litteratur”

Sånn er det vel for alle som leser, man finner sine sjangre!

Men ved et slikt utsagn, tenker de da kanskje at serieromaner kun er fri fantasi? At forfatterene strekker hånda i været, drar til seg det de måtte få tak i å trikser til tidsepokene som det kunne passe dem, for deres histories skyld? Mener de kanskje at det enten må være en typ biografi for at det skal ha verdi, at det kan dokumenteres at vedkommende boka handlet om faktisk opplevde det som står mellom permene – eller klart og tydelig merking av at alt sammen er fri fantasi?! Eller går det på den økonomiske biten?! At såkalt kiosklitteratur er mindre verdt fordi de selges rett i pocket, og veldig mange steder?!

Jeg syns at forfatterforeningen kanskje kan uttale seg konkret om dette her jeg. Ikke minst ovenfor forfatterene av serieromaner. For hvis utsagnet virkelig er sant, så diskriminerer de jo av sine egne, utad for utenforstående i ordets betydning i alle fall.

 

En serieroman er begge deler!
Både riktig skildring av tid,
og en historie forfatterene fletter
inn – I den rett beskrevne tidsepoke!

 

Man får altså begge deler. Ta for eksempel serieromanen forfatteren av denne artikkelen skriver nå. Hans serie “Nattlys” er en utrolig fin serie – om en periode og tematikk som faktisk skjedde. Forbudstiden, eller brennvinskrigen fra 1916 – 1927. Hvordan kan det ikke ha litterær verdi at vi kan få lese om det? At han har gjort seg flid med å samle fakta, festet den røde tråden i hver ende, for så å lage en veldig fin historie som følger den tråden. Hvem kan med hånda på hjertet si at en liknende historie ikke fant sted under forbudstiden?

Jeg må si at jeg blei litt paff da jeg leste den artikkelen – det satte liksom fingeren på noe veldig viktig! For oss som leser serieromaner har de i aller høyeste grad litterær verdi – vi tenker vel fint lite over, at de for enkelte andre ikke skulle ha det.. Men hadde de ikke hatt verdi – så hadde vi jo ikke lest dem for pokker, og jeg tør påstå at det finnes veldig mange serieroman lesere der ute, mange mange tusen.. Både kvinner og menn. Unge som gamle.

Jeg vet at det er en god del menn som leser serieromaner, men for mange er det nok kanskje litt mer i det skjulte. De står kanskje ikke øverst på statistikken over abonnenter, de arver kanskje bøkene etter sine kjære, sine mødre eller andre. Har ikke akkurat inntrykk av at dem sitter i garasjen å snakker om serieromaner altså, men de leses – jepp, det gjør de.

 

Kanskje det er på tide at
gutta tar et skritt frem
å gruser benevnelsen
husmorporno
en gang for alle??

 

Jeg tenker at forfattere av serieromaner naturligvis skal føle seg stolte av å skrive dem. Det må utvilsomt være en stor jobb å holde historie, tid og handling varm over flere bøker. Bare se på serieromanene. En serie nærmer seg nå 100 bøker. Har ikke en historisk korrekt historie over så mange bøker litterær verdi? Jo, jeg tenker nå i aller høyeste grad det.

Margit Sandemo skrev blant annet “Sagaen om Isfolket” en serieroman på 47 bøker, og den er i dag legendarisk… Har ikke den verdi heller da, sånn egentlig?! Jo, der er man helt enige, den var banebrytende, og den er like fin å lese i dag! Men vit nå da, at en del av de gode seriene som pågår nå ikke er “dårligere” enn “Sagaen om Isfolket” på sine måter, ikke i det hele tatt…

Det finnes som sakt mange gode serieromaner der ute nå, ingen er like – det er smak og behag som med alt annet. Men hele butikken du besøker, er mest sannsynlig proppfull av litterær verdi!

Jeg er i alle fall stolt av serieromanforfatterene våre, og har da ingen problemer med å si det høyt! Jeg er stolt av å si at jeg brenner for seriene deres, både deres historiske verdi OG underholdningsverdien. Ingen av delene bør under noen omstendighet undervurderes! Jeg er også stolt av at jeg kan få dele mine ord rundt dem med deg når det passer.

Kanskje du nå har lyst til å lese en serie sjøl? Jeg mener. Tålte du “Fifty Shades” den gangen, så tåler du å gi en serieroman sjansen også altså, kanskje du til og med kan like å lese dem – men det kan kanskje fort bli for “tamt” for deg? He he he. Jeg tuller naturligvis litt også 😀

Jeg greier liksom ikke å ta det seriøst – at noen med viten virkelig kan mene at serieromaner ikke innehar litterær verdi! De med viten bør vite bedre, og de som ikke vet bør undersøke saken mer før de sier noe 😉 Sånn er det vel sånn “sirkus” med alt eller? Å i disse siste setningene ligger altså hele meninga mi 😀 Sukk. Dette var vanskelig å komme frem til.. He he..

 

I går la jeg ut bilder av fire romanserier jeg har på vent, samt et spørsmål om hvem av dem du kunne tenke deg en omtale av først?!

 

Hvilken vil du lese om først?

 

Akkurat nå er det jevnt mellom to av dem, men en tredje av de fire har også fått en stemme. Jeg er den heldigste, for jeg slipper jo å velge da alle jo skal leses 😉

Men hvilken ville du lest om
på bloggen først?


Minner også om en meningsmåling som jogger avsted både på Facebook siden og Instagram. Gå gjerne inn å avgi din stemme 🙂

 

Jernbanefrua.blogg.no

For ordens skyld: Ikke reklame.

I går delte jeg ord og bilder fra vår torsdags for og ettermiddag i Bergen..

Nå har jeg kommet så langt på turen at det er på tide å fortelle litt fra torsdagskvelden.. Vi fant lett frem til Biblioteket Bar i Bergen sentrum, og var på plass i god tid før lanseringsfesten for den nye serieromanen Aftenstjernen startet.

Vi tre tilreisende fra Hadeland var heldige og fikk oss en god plass – for å få med oss all den koselige moroa som skulle skje foran oss.. Vi fikk bobler i glasset, sammen med en herlig “goodiebag” når vi kom. Den inneholdt så utrolig mye fint – blant annet et signert eksemplar av den første boken. Et smykke, noen kjekke husholdningsartikler, og mere til.

En av tingene vi fikk i bagen måtte vi forresten få ordnet forsendelse hjemover
med posten, for ikke å miste dem på flyplassen. He he..

Pizza til alle ble servert før det startet – så vi hadde det så fint vi kunne ha det vi altså.. Storkoste oss før det begynte å skje noe der fremme på scenen. Derifra ble det enda koseligere..

Det første på programmet var fin musikk fra Jennys venn “Theto” en god og avslappende start mens man “summet” seg ned, og som satte standarden for en veldig fin kveld..

Alle bildene fra denne kvelden
ble tatt med mobilkamera. Med det
er ikke bildene de aller beste..

Gjorde det sånn for å slippe å bære på mer enn høyst nødvendig.
Vi gikk kun for sekk alle tre på denne relativt korte, men innholdsrike turen til Bergen..

Jernbanefrua var på lanseringsfest for serien Aftenstjernen av Jenny Micko.Bedre plass går det jo ikke an å få eller 😉

Det var en veldig fin introduksjon fra representanten for Cappelen Damm, og et innholdsrikt og smilende bokbad.. 

Jenny leste fra den første boken, svarte innholdsrikt, og til tider ganske morsomt også på spørsmålene hun fikk. Alt i alt var det en veldig koselig stund å sitte å høre på alt hun kunne, og ville fortelle fra denne serien vi som “digger” serieromaner snart skal få lese.

 

Jenny Micko ble bokbadet..

Da seansen på scenen var over avsluttet “Theto” med litt mere musikk, før det offisielle var over og det ble tid og rom for de koselige samtaler. Og dem ble det mange av..

Frua, med følge gikk smilende til ro sent den kvelden. Alle tre fikk vi prate godt og lenge med representanten fra forlaget, en del lesere av serieromaner og flere av de herlige forfattere av serieromaner. De som gjør at bøkene finnes, og er verdt å lese ♥

 

Det ble en del bilder rett før vi skulle gå – først og fremst nøyer jeg meg med å dele to av J-ene for kvelden 😉

 

Jernbanefrua sjøl, og forfatterinnen
av serien Aftenstjernen. Jenny Micko..

Jernbanefrua og Jenny Micko

Mulig at det kommer flere bilder fra kvelden senere. Det ble jo ikke de aller beste bildene der oppe ved baren – så jeg velger å ikke blåse det opp til enda mer korn.

Kanskje noen som leser dette sitter på bedre bilder, som jeg kanskje kan få tilsendt via et sosialt media?

Det var et veldig rødlig lys der oppe, så jeg skal se om jeg ikke får til en mer normal farge etter hvert.. Uansett og åkkesom er det et, av mange herlige minner fra en super kveld jeg velger å dele med deg. Naturligvis hadde jeg rukket å ta på både skjerf og jakke når vi kom så langt som til bilder.. Skulle selvfølgelig røsket tøyet av igjen, men men.. Det var jo første gangen på et sånt event 😉 Noe må jeg jo lære av også. He he…

Tusen takk til Cappelen Damm, NorskeSerier og Jenny Micko for en fantastisk fin kveld! Sender en takk til forfattere og lesere også – for at dere hadde mulighet og ville slå av lengre samtaler med meg og oss.

 

Dette var en kveld for
minnebøkene, og jeg
håper vi sees igjen..

 

jernbanefrua.blogg.no

Neste innlegg fra Bergen vil omhandle mer av det vi fikk se, mens det foreløpig siste innlegget fra Bergen vil ta for seg turen vår med Fløybanen på fredagen. Det var litt av en tur altså. Til deg som ikke har vært der før – gled deg til å se noen av bildene…

Men først og fremst: I morgen lanseres Aftenstjernen.

Den første boken finner du både i kiosker, matbutikker og andre steder der pocket finnes…
Ikke sponset reklame, men jeg anbefaler deg å ta en titt på den, kanskje en ekstra liten titt på omslaget også? 😉
Min omtale av den første boken kommer nok snart den også…