Denne uka blir litt spennende for frua i brøtte, eller rettere sakt slutten av den – for nå i starten er det nesten bare kaos…

Jeg skal ut på noe jeg aldri før har vært med på, gemalen skal også være med – å  jeg gleder meg veldig. Samtidig så kjenner jeg jo veldig godt på at det har gått veldig lang tid siden sist jeg, eller vi for den del var ute på no moro. For meg som kroniker så er det ikke “bare” å flytte meg fra a til b, ikke “bare” å være spontan. Heldigvis slapp jeg å måtte være det nå heller, da jeg allerede har gledet meg til disse dagene en stund allerede.

Den er grunnen til at juletre og pynt står fremme enda, den er grunnen til at jula kommer til å stå fremme til jeg og vi er hjemme igjen.

Dette høres unektelig mer moro ut enn å pakke ned jula for å si det sånn, å du kan få “bli med” om du kommer igjen på bloggen, eller følger meg på steder som er tilknytta den 🙂

Men, jeg skrev at det er kaos – og det er det. Jeg har altså visst om dette her noen uker nå, og tenkt litt om og rundt det. I dag hadde jeg såpass “flaks” med meg sjøl at jeg begynte å tenke litt over hva jeg må ha med meg – og med ett ble det kaotiske tilstander i heimen.

Hvor er sekkene våre?

Vi skal ikke være borte lengre enn at det holder med sekk, bag er ikke helt optimalt å rusle rundt med over tid – sekk… Seeeeeekk… Du kan jo trygt si, at sekk ikke er det mest brukte her i brøtte. Gemalen brukte sin sist i 2014, mens jeg dristet meg til å lufte min et døgn seint i 2016. Hvor de er nå veit bare “dem” og jeg kjenner meg plutselig overlykkelig over at jeg kom på dette her i dag.

I dette tilfellet skulle en vel nesten tru det nå 😉

Det normale hadde jo helt klart vært å tenke over kasus kvelden før avspark, for et hvert “dannet” menneske har vel et snev av kontroll på hvor ting befinner seg?! Ironi så det holder for min del, i dette tilfellet i alle fall – men jeg gir meg sjøl et godt plassert klaps på skuldra, for jeg har tid til å leite. Men Bente, hvor mye tid tror du egentlig at du har?! Sier som “Valborg” i Olsenbanden filmene – “vi har tuuuusen ting å gjøra…” å formen, den kunne helt klart vært bedre på en sånn “leite til svimmelheta tar fullstendig overhånd” og latteren er mer et halvkvalt gisp etter luft…

Jeg har leita, pause. Gemalen har leita mens jeg har tenkt, pause. Gemalen har tenkt…… Vi har stått på hue i klesskap og klesrom, mer pause… Forslagene blir mer og mer håpløse og ironiske. Neste plass å leite kan være fryseren, sekk kan jo tross alt ligge sammen med en julekake jeg glemte å ta opp…… Jepp, vi nærmer oss “der” hvor det bare blir tull.

På tide med en litt lengre pause nå.. Forhåpentligvis finner vi dem før vi får fullstendig “hetta” og i siste innspurt må finne en søppelsekk – med hanker som vi må dele å drasse rundt på 😉

Er du som jeg, som i “siste liten”
helt plutselig må leite,
etter noe ganske vesentlig?

Off, jeg håper vi finner dem før vi må reise. Det hadde jo tross alt vært litt fint det 😉

Kan jo bare snakke for meg sjøl, og i dag har hverken dette systemet, eller teknikk vært noe som har smilt bredt til meg.

Årets første bok, et innlegg jeg startet på i går kveld viste seg “umulig” å få ferdig i går, men ikke bare i går heller da. Jeg har oppholdt meg ved denne personal computeren i mange timer i dag – for å få mine ord om boken ut på “lufta” men det får bare gå 😀 Det er verdt det..

Flere som har opplevd datamessige utfordringer i dag?
Her, der, eller kanskje flere steder?

Ja ja, jula er over, men denna Nissen er nå smått nusselig likevel da 😉

Det er uansett fredag, og det er kveld, nå logger jeg av litt å nyter litt kveld før gemalen kommer hjem å tar “hælja” ligger an til en kreativ helg her i brøtte. Kom igjen en tur, så får du se..

Skulle du ha eller få lyst til å lese mine ord rundt årets første bok så kan du trykke på “hjem” så ligger den rett under dette innlegget, hvis ikke ligger den under kategorien bøker.

Ønsker deg en fortsatt festlig fredagskveld 😉

 

Om kun få dager seiler de aller fleste av oss inn i 2019. Forhåpentligvis med et smil i fjeset etter en koselig kveld førut.

Uansett og åkkesom – jeg har tatt meg tid til å kikke litt tilbake på bloggens 2018. Det har jo skjedd ett å annet dette første året Jernbanefrua bloggen har vært på «lufta» deler det opp i tre bolker med noen linker til egne innlegg som skapte en del morsomt engasjement både her og bloggens andre sosiale media 🙂


Da frua med skyhøye kneløft gikk glipp av 5 mila…

Det var en grytidlig morgen, planen var å se på 5 mila på tittekassa….

Uttrykket jeg nå forstår…

Ja det dukka opp en dag – hvor jeg tenkte at gemalen skulle få slippe å være med på å skifte sengetøy…..

Da frua skulle lage pannekaker…

Kort fortalt så blei det jo bare tull av alt sammen…

 

Min mening er, at jeg liker ikke…

Alle har vi meninger om et eller annet, og her har du en mening fra meg. He he..

Hobbymessa på Jevnaker 2018..

I mars var det hobbymesse her i bygda – og vi tok naturligvis turen. Snart er det tid for messe igjen, går fort dit nå, kanskje det kan være verdt turen for deg også?

Del to kommer i morgen, da kikker jeg tilbake på vår og sommer fra brøtte. Det blir morsommere innlegg syns jeg. Tar meg i å legge merke til at jeg slapp ned “skuldrene” litt etter hvert, mens bloggen “gikk seg til..”

Del tre kommer på mandag, med en kikk rundt høst – mot vinter 🙂

 

Et sikkert tegn på at jula virkelig nærmer seg for meg – er når mutter og jeg reiser «oppover» til Hedmarken for kos og julegavebytte med bestemor, eller «bæssmor» som vi sier. Den dagen var i går og på «sleaføre» reiste vi avgårde. Med uknuselige pakker på planet, knuselige greier baki, country blandede artister av jul på popanlegget og smil i fjesene la vi avgårde.

Pakkenelliker er forøvrig mutters ord på gaver. Tipper det har noe med barndommen hennes å gjøre, å det kan jeg like så det hender jeg sier det sjøl også - til og med mutter ;-)

Etter en liten obligatorisk stopp hos Spar – Mjøsbrua i Moelv var vi snart inne i stua til bæssmor og skravla var i gang. Tidligere husker jeg at besteforeldra mine sa at «vi behøver itte putte på en tiøring hell på deg, for det kverner jamt på luft» 😀 Noe som kort å greit kan oversettes med at jeg skravler, en hel del når jeg er i det lunet, vi ses jo ikke så ofte som en kunne tenkt seg, så bestemor tror kanskje at jeg skravler så “fælt” hver dag hun, men nei. Ofte, men ikke hver dag nei. He he. Det der skjer som regel av av to grunner, å de kan jeg ta for meg en annen gang…

Etter en lang veksling av ord spør vi om ikke hun skal ha frem juletreet sitt i år?! Bestemor er en godt voksen dame, som behøver en hånd eller to ekstra med alt sånt – og joda, visst ville hun ha opp treet sitt, men hun greide det ikke aleine… Jeg har overhodet ikke «svart belte» i å montere plastikk (noe som helst)  juletre. Her i brøtte har vi to nå, ett oppe og ett nede. Det oppe er vårt store, hovedtreet liksom – og vi var nå så lure at vi satte det sammen, klipset på lysene og pyntet. Når jula var over tok jeg av pynten – så blei hele treet med lys skubba inn på gjesterommet. Der står det enda, med lysene på. Klart for pynt. Hehe. Det nede har gemalen allerede montert og jeg har pynta. Nå som vi endelig har halvannen etasje å bruke i huset vårt så begynte jeg i fjor å dele opp pynten. Typ Amerikansk Jul nede, med all pynten jeg og vi har fått fra slekta mi –  og en god “gammeldags” jule / hyttejul oppe.. Men å sette sammen tre, nei det har jeg faktisk aldri gjort før – men det skulle jeg vel greie om jeg tok det rolig?!

Jogga inn på rommet og tok frem de fire delene som bestemors tre består av, og bar det med meg inn i stua. Så begynte «moroa» nederste delen skulle opp i foten, den var grei. Så midterste del før toppen kom på plass. Når toppen var på plass så treet ut som en tremodell av det «skjeve tårn i Pisa» og en hard dump lyd hørtes da den nederste delen raste gjennom foten og slo i gulvet. Den som bor under slo heldigvis ikke tilbake, men vi skjønte jo alle at det var no som ikke stemte. Ned på alle fire å der så jeg tre skruer. Jeg løfta opp “stammen” litt å skrudde å skrudde, men uansett hvem skrue jeg skrudde på – så tippa treet motsatt vei av skruen.

For å si det enkelt, bestemor ville ikke ha gaffateip rundt juletrefoten, så det står nå litt skeivt enda detta treet…..

Neste prosjekt var juletrelysene anno ca 1966. Mutter gikk løs på den oppgaven mens jeg krangla med siste skjeve forsøk med treet. Lysene lyste ikke, så var det å sjekke alle de ørten pærene, settet lyste fortsatt ikke, og plutselig satt mutter med et lys i flere deler. «Hau» her måtte det et nytt sett lys til, antar både alder og den varme sommeren som var tok knekken på lysene, og skuffelsen bredte seg over bestemors ansikt. Det var bare å ta på «hatt og frakk» å traske til nærmeste butikk som hadde juletrelys – Moelv sentrum.

Da vi kom dit måtte jeg stoppe å kjenne litt på klumpen i halsen altså. I Storgata i Moelv står det en del trær med lys på, og ikke bare lys..

På trærne har en god del barn skrevet noen linjer over hva de er glade for på røde hjerter – som henger på trærne. Jeg blei litt satt ut, og en smule rørt av dette påfunnet. Noe så koselig. Den kreative siden av meg falt helt for ett spesielt hjerte – og fotoapparatet måtte frem.


«Jeg blir glad når jeg tegner»

Det var herlig å stå å kikke på alle disse hjertene med takknemlighetsfraser. Mer skal ikke til hos meg altså..

På butikken var det en del varianter å velge mellom, men vi landet på et sett som liknet sånn noenlunde med det hun hadde fra før. Jeg foreslo et sett med trådløse, nesten så jeg fikk lyst til å bytte ut de på treet her hjemme, trådløse juletrelys – nix mer ledning. Hvor genialt er vel ikke det?! Men vi slo tanken fra oss da det var ensbetydende med en ekstra fjernkontroll å trykke på – valgte med ledning og labbet tilbake.

Med friskt mot brøt vi forseglingen og blei stående å kikke på et virvar av ledning…… Ble ikke noe bilde av det, mens mutter kikket sånn halvveis optimistisk på esken så tok jeg noen bilder av figurer bestemor har laget sjøl oppigjennom årene 🙂

Min bestemor har også vært en veldig kreativ sjel altså. Noen få eksempler på figurer hun har laget.. Hun lager ikke så mye mer nå lengre, men er godt kjent i bygda si og omregnet - for sin originale toving og ditto avholdte kurs. Ingen strikk her nei, bare ull..

Ledningen var dobbel og hel. Ut fra kontakten gikk det to ledninger med lys i to rekker. Først måtte vi kveile opp hele greia, dele bunten i to og sette de på treet fra hver vår ende.

Tenker damen allerede har vært bortpå, flyttet og finjustert til nå, he he. Men det blei tre, og det blei lys.

Vel hjemme igjen var det bare å fortsette rolig med alt som sto på vent… Nå er det «bare» fire små dager igjen, og jeg tenker de skal få «bein å gå på» for gemalen jobber netter denne uka. Gårsdagen var fin, det kjenner jeg godt i dag – men får bare begynne et sted å se hvor langt det går 🙂 Hvor lenge gemalen får sove ut etter nattevakt i dag, før jeg river ned noe mens jeg tross alt er så «stille..?!» som bare jeg greier?! Hehe. Tiden vil vel vise..