// Ikke sponset bokomtale.

Så er den endelig her! Mange har ventet på den, og på mandag møtte den første boken av Jenny Micko`s romanserie Aftenstjernen strålene fra butikkenes lys, nå står den der og skinner mot alle som vil lese den..

Jeg var så heldig å få lese denne i høst, noe flere har bemerket at de har fått med seg de siste to ukene. Ordene mellom permene derimot er de som betyr alt – for at mine ord ble som de ble. Dette var en ren innertier for meg å lese, og nå vil jeg si litt om den. Gjøre et tappert forsøk på å forklare – hvordan jeg kom frem til akkurat de ordene, som du kan se å lese rundt på omslaget av denne, for meg perlen av en førstebok!

Ukens bok er Medaljongen. Det er den første boken i romanserien Aftenstjernen. Utgis av NorskeSerier, Cappelen Damm. Skrives fortløpende av Jenny Micko..

Jernbanefruas ord om Aftenstjernen av Jenny Micko

Først og fremst litt kort om handlingen.
Denne serien starter i prologen med Blanca på barneasylet i Bergen. I prologen anno 1897 kan vi lese at den vakre tiåringen med det kritthvite håret drømmer om gode og omsorgsfulle foreldre, en mor – og prologen avslutter med at hun blir hentet av et ektepar. Hun gledet seg så fælt at hun den siste natten på barnehjemmet ikke fikk sove, men vi som leser videre forstår raskt at Blanca gledet seg for tidlig, så alt – så alt for tidlig…

 

Sitat fra bokens prolog:
“Jeg er takknemlig fort at dere vil ha meg, fru Holen, sa hun spakt og møtte prøvende den andres blikk. Damen stirret tilbake. Stillheten som fulgte, varte en evighet, før hun åpnet munnen og slapp løs en støyende latter. Hun kjørte albuen i ektemannens side. Hørte du det husbond? Tausen er glad for at vi vil ha henne. Pleiemoren kunne ikke slutte å skratte. Hun lo og slo seg på knærne, og det begynte å rykke i Blancas ansikt. Tårene rant over, og hun vendte ansiktet bort. Skjebnen hennes lå nå i disse fremmede menneskenes hender. Blanca svelget hardt, tørket kinnene og ga seg selv et løfte..”

 

Baksiden av boken forteller:

Jernbanefruas ord om Aftenstjernen av Jenny Micko

 

Jeg var “solgt” etter den sterke
prologen, hastet meg videre
til første kapittel.

 

Det hele fortsetter 10 år senere, fortsatt i Bergen anno 1907. Jeg forsto at det for Blanca hadde vært et tøft tiår i mellom. Mye vondt, plageånder med steiner og stygge ord. Fordi hun angivelig var for annerledes, med sitt hvite hår og lyse hud. Blanca nærmer seg myndighetsalder, og en dag forstår hun at det er noe på gang, men hva? Ønsker virkelig pleieforeldrene hennes å få henne gift med en “gubbe?” Kan hun unngå det mon tru?

Et annet sted i Bergen vokser jevngamle Lotta opp i velstand, hos sine foreldre. Lotta er annerledes, og opplever livet på en annen måte. Det gjør henne ensom. Hun har én venn, men bortsett fra det er det dyrene tilhørende Villa Parkveien som gir Lotta lykke. Men selv om Lotta vokser opp i velstand, så er ikke alt like rosenrødt mellom veggene der heller. Moren sitter på husken ute i hagen å synger, men hvorfor?!

 

For Blanca betyr medaljongen hun har rundt halsen noe helt spesielt. Den har en inngravert stjerne på det lille lokket, og en kveld forteller Karsten henne overraskende og ut av det “blå” at hun er som en stjerne. For Lotta og hennes mor betyr også stjernene noe. For det er jo Aftenstjernen som lyser klarest…!?

 

Mine tanker om denne første
boken, ja – mer enn det som
står på begge sider av omslaget
kan du lese under bildet..

Jernbanefrua om Aftenstjernen av Jenny Micko

Det er muligens ikke nødvendig å fortelle deg at jeg likte denne første boken veldig godt. Hvorfor?

For det første likte jeg språket. Boken var for meg herlig lett og ledig å lese. Den har en sammensetning av ord som jeg ikke behøver å tenke noe som helst over for å lese og forstå sammenhengen av. For det andre er det naturligvis handlingen. At to jevngamle jenter i Bergen både er og tør å være annerledes, tør å vise sider av seg selv på en tid hvor det ikke var like vanlig – er rett og slett ganske tøft. Og hvem kan med hånden på hjertet si at det ikke fantes slike forfriskende «utskudd» på den tiden?!

Jeg syns denne første boken på flere måter også kan være litt banebrytende. Ikke rundt selve konseptet romanserie, men som jeg var inne på, språket. At den fortelles på en noe mer modernisert og gjenkjennelig måte, men foregår tilbake i tid. Jenny Micko skriver på en måte som de fleste som leser kan forstå – uten å måtte tenke over, eller kanskje til og med slå opp ett og annet ord for å skjønne sammenheng og helhet i tidsepoken.

Det er fortsatt historie, herlig sammenflettet historie som om kun kort tid fortsetter med neste bok. Det er spenning, snikende nysgjerrighet, gryende forelskelser. Alle elementene som vi lesere av romanserier er «nødt» til å få dosen vår av er tilstede. Sjangeren, med dens krydder. Men med denne føler jeg at vi får lese på et litt “ledigere” språk, hvis om du kan forstå hva jeg mener med å si det. Historien er så langt – som mine ord på baksiden av omslaget forteller… Herlig..

 

Kan du like det jeg har skrevet her, mitt forsøk på å si litt, men uten røpe handling – kanskje har du også kjent deg litt igjen i noen av de tidligere omtalene mine – da jeg at: Tenker du å starte på en ny romanserie dette året, så vil jeg varmt anbefale deg å se nærmere på akkurat denne her! Her får du alt en romanserie skal ha, og mere til… Terningkastet er så vel fortjent fra min side!

Jeg gleder meg til
fortsettelsen av
Aftenstjernen!

 

Vil du se nærmere på den?

jernbanefrua.blogg.no

Jernbanefrua var på boklanseringsfesten for Aftenstjernen i Bergen. Det var en minnerik kveld..

 

// Ikke sponset framsnakk.

Når vi først tok turen til Bergen valgte vi å gi oss sjøl god tid. Vi kom relativt tidlig frem på torsdag, og flyet hjemover gikk ikke før 19:40 fredagskvelden – med det skulle det være tid for opplevelser, og det fikk vi.

Les gjerne de andre innleggene fra turen..

Frua i Bergen. Del 1..
Frua på boklanseringsfest i Bergen..
Frua i Bergen. Del 2..

Jernbanefrua på Fløyen.

Når vi var tilbake på hotellet – fra den mer historiske biten i del 2 pakket vi sammen, og sjekket ut av hotellet. Været var betydelig bedre enn torsdagens tåke og regn, så vi hadde allerede bestemt oss for å ta Fløibanen

♣ Fløibanen er en skinnegående kabelbane som går opp til Fløyen. Det er en av Norges mest kjente turistattraksjoner, og årlig bringer den med seg ca 1,5 mill passasjerer.. Turen opp / ned tar ikke så mange minuttene. Mellom 5 og 10 minutter med tre stopp kanskje?!

 

Link til Fløibanens historie finner
du lengre ned i innlegget..

 

Denne dagen passer det litt bedre
enn andre dager å skrive litt om
Fløibanen.
I dag er det nemlig hurradag.
Fløibanen er 101 år!
Hurra for den, og det..

 

Fløibanen ble åpnet 15.01.1918, og har siden den dagen vært i kontinuerlig drift – uten alvorlige ulykker..

Jernbanefrua med mann og mor tok Fløibanen..

Vi fikk oss noen gode seter. Som alltid når en skal ut på noe sånt så er en ikke alene om det, så de beste setene (i mitt hode) var det noen andre som fikk, med det blei det ikke mer enn ett bilde på turen oppover – da enkelte også måtte stå… Sånn er det, men man kan likevel skjønne at det er bratt oppover… Det er mye glass i vognene, tak og vegger – så en får sett en god del på turen uansett 😀

 

Jernbanefrua på Fløyen..

 

FOR et vær, for en utsikt. Helt magisk. Bortimot ikke klisje å skrive det engang vettu. Det var helt topp å stå der å se utover. Se nedover banen, se Hurtigruta som kom inn å la til, andre båter. Bittesmå animasjoner av livet som suser avgårde der nede.

Det er nå sånn da, at bilder er minner. De kan tas frem for å få tilbake følelsene en kjente på da man tok dem, men bilder gir jo ikke nye seere følelsen for å si det sånn. For dette var helt utrolig å se altså.. En av mange opplevelser som rett å slett bare må oppleves om en skal kunne kjenne på det!

 

Jernbanefrua på Fløyen..

 

Frua blei nesten litt “salig”
av å stå der oppe på toppen.
320 m.o.h på det høyeste..

 

Jernbanefrua på Fløyen.

 

Der oppe kan man gå et godt stykke rundt, vi gikk ikke lengre enn til restauranten der oppe før vi gikk øverste etasje tilbake..

Planen var å lunsje der oppe i restauranten, men det var dessverre stengt… Underveis fikk jeg æren av å være litt fotograf for et par også. Bilder er som nevnt minner – og selvfølgelig er det jo stas om alle er med på bildene. Frua knipset villig for flere, skulle baare mangle…

Før vi tok banen ned igjen besøkte vi Fløistuen Butikk og Kafé. Et koselig sted å se seg rundt mens varmen kom tilbake i kroppen. Det er ikke til å stikke under en stol at selv om vi var heldig med været der oppe, så blåste det surt 😉

Vil du lese mer om Fløibanens historie?!

 

Jernbanefrua på Fløyen

 

Snasent gelender foran inngangen til Fløien FolkerestaurantEt sånt gjerde / gelender kunne vi nok hatt rundt tomta vår (gloriesmil) eller hva Gemal?! He he…

 

Jernbanefrua på vei ned fra Fløyen..

Mutter fikk tatt et fint bilde før ferden nedover startet, mens jeg var så heldig å få kontakt med en herlig “bissevov” og dens hyggelige eier. He he..

 

Ikke vanskelig å se at det er bratt, men for en utsikt, ja ja – jeg har nevnt det før 😉 Men det var så verdt det, å få med seg denne turen på en klarværsdag i Bergen..

Har du ikke opplevd Fløyen før, og eller reist en tur med Fløibanen – ja, så anbefaler i alle fall vi turen.. Det lå muligens litt i “kortene” etter alle fine ord – vanskelig å finne gode nok ord…

jernbanefrua.blogg.no

// Ikke reklame.

Fra torsdag til fredag kveld var frua, med mann og mor i Bergen. Misjonen for turen var lanseringsfesten for den nye romanserien “Aftenstjernenav Jenny Micko – som faktisk står ute i en butikk nær deg – NÅ!

dag lanseres den. Hurra for det 😀 Min omtale av den første boka er sånn ca rundt neste hjørne. Skal prøve å få den ut på “lufta” i morgen eller onsdag – for midt i alt dette her så er jula på vei ned her i brøtte. Tar sin tid det når min ekstra hjelpende hånd (les: Gemalen) fant det mye mer moro å holde på med tennplugger enn julepynt. Kan du skjønne det?! He he, uansett, vil du lese litt om lanseringsfesten imens så kan du trykke på linken under her..

Frua på boklanseringsfest i Bergen..

Det var en uforglemmelig kveld på mange måter 😀 Men, vi rakk jo en del mer på turen vår også vi. Det første innlegget fra turen kan du lese via linken under her.

Frua i Bergen. Del 1..

Nå har jeg altså kommet til del 2 fra turen. Det kommer en del 3 også, og kanskje også en del 4. Bloopers skjer – i Bergen også – kanskje det er nok til et lite innlegg om shopping og kløner også.. He he.. Uansett, jeg kikker meg tilbake til fredagen i dette innlegget.

Vi fikk skravlet mye torsdagskvelden. Mutter og jeg var så heldige å få prate en stund med May Lis Ruus. Forfatteren av den pågående romanserien “Papirslottet” Hun fortalte oss litt om Bergen, litt historie – og delte av seg informasjon som vi neppe hadde fått med oss, om ikke May Lis villig fortalte om det. Tusen takk for en veldig hyggelig og innholdsrik prat.

Det vi festet oss først og mest ved – var minnesteinen for de falne i Alvøen i 1808. Minnesteinen er plassert rett bak Korskirken i byen. Kjettingen som går rundt minnesteinen var en del av Bergens forsvar på tidlig 1800 tallet. Den lå i sjøen mellom Nordnes og Bergenshus for å sikre vågen mot angrep. Helt utrolig at man kan gå å se på kjettingen, ta på den – høres kanskje snodig ut å ta på en kjetting, men det er så utrolig BRA at den er der. At alle som liker historie kan gå dit å se, ta på, stå der å lese på steinen å tenke litt.. Leser du hennes serie “Papirslottet” så betyr det noe å ha sett det og altså, helt klart..

Min omtale av første boken av Papirslottet..

jernbanefrua besøkte både korskirken og mariakirken i Bergen.

Da vi hadde sett oss omkring rundt Korskirken, sett kjettingen og smugene rundt Kirken ruslet vi bort til Mariakirken. De steder jeg sjekket fakta står det at Mariakirken er den eldste bevarte bygningen i Bergen. Byggeår er satt til år 1180, men når jeg sjekker fakta for Korskirken står det under byggeår at denne ble oppsatt i ca 1150..

Noen som kan forklare meg hvordan
dette henger sammen?
Får jeg svar så endrer jeg dette
punktet i innlegget senere..

Vi fikk ta en tur inn i Mariakirken, og det kan virkelig anbefales. Det er ikke tillatt å ta bilder der inne, men det er en helt unik arkitektur, og masse sjel for den eller de som er opptatt av sånt 😉

jernbanefrua så solen i Bergen

Mens vi ruslet tilbake og mot mot bryggen fra Mariakirken så vi utsiden av Schøtstuene, som er en del av det Hanseatiske Museum. Mens vi var i Bergen ble jeg litt over middels nysgjerrig på denne delen av Bergens historie, mens vi ruslet rundt mellom masse sjel og historiske bygninger. En del var dessverre stengt, og kommer til å være stengt i noen år – så nå har jeg fått tak i romanserien “Hanseatene” som er skrevet av Liv Margareth Alver i mellomtiden.Gleder meg til den kommer, lett blandet fryd kanskje?! Ikke alt som var like koselig i historien som serien omhandler.  Jeg var nok for ung da den serien kom ut første gangen – men nå skal den snart leses. Du kan nok sikkert lese om den, om en stund..

Mens vi ruslet rundt å kikket mellom trærne i området så vi jammen sola også. Jernbanefrua, med mann og mor kan herved avkrefte at det bestandig regner i Bergen. Det var det jeg hadde hørt på forhånd, men det er naturligvis bare tull og vissvass – for vi nemlig sola…

jernbanefrua så troll, bryggen og schøtstuene i Bergen

Jeg har mange flere bilder fra fredagen, men får spare noen til litt senere. Det er nemlig utrolig mye fint å se i Bergen. Utrolig flott by – frua er “frelst” for å si det mildt.. Skulle vært tilbake “nesten allerede i går.” fint er det der.

Det neste innlegget fra frua i Bergen blir fra Fløibanen og Fløyen. Med så fint vær som det var på fredag så skjønner du sikkert at Fløyen fortjener et helt eget innlegg… Det var typ magisk med stor M…

Men først får jeg rydde vekk litt mer julepynt..

jernbanefrua.blogg.no

 

For ordens skyld: Ikke reklame.

I går delte jeg ord og bilder fra vår torsdags for og ettermiddag i Bergen..

Nå har jeg kommet så langt på turen at det er på tide å fortelle litt fra torsdagskvelden.. Vi fant lett frem til Biblioteket Bar i Bergen sentrum, og var på plass i god tid før lanseringsfesten for den nye serieromanen Aftenstjernen startet.

Vi tre tilreisende fra Hadeland var heldige og fikk oss en god plass – for å få med oss all den koselige moroa som skulle skje foran oss.. Vi fikk bobler i glasset, sammen med en herlig “goodiebag” når vi kom. Den inneholdt så utrolig mye fint – blant annet et signert eksemplar av den første boken. Et smykke, noen kjekke husholdningsartikler, og mere til.

En av tingene vi fikk i bagen måtte vi forresten få ordnet forsendelse hjemover
med posten, for ikke å miste dem på flyplassen. He he..

Pizza til alle ble servert før det startet – så vi hadde det så fint vi kunne ha det vi altså.. Storkoste oss før det begynte å skje noe der fremme på scenen. Derifra ble det enda koseligere..

Det første på programmet var fin musikk fra Jennys venn “Theto” en god og avslappende start mens man “summet” seg ned, og som satte standarden for en veldig fin kveld..

Alle bildene fra denne kvelden
ble tatt med mobilkamera. Med det
er ikke bildene de aller beste..

Gjorde det sånn for å slippe å bære på mer enn høyst nødvendig.
Vi gikk kun for sekk alle tre på denne relativt korte, men innholdsrike turen til Bergen..

Jernbanefrua var på lanseringsfest for serien Aftenstjernen av Jenny Micko.Bedre plass går det jo ikke an å få eller 😉

Det var en veldig fin introduksjon fra representanten for Cappelen Damm, og et innholdsrikt og smilende bokbad.. 

Jenny leste fra den første boken, svarte innholdsrikt, og til tider ganske morsomt også på spørsmålene hun fikk. Alt i alt var det en veldig koselig stund å sitte å høre på alt hun kunne, og ville fortelle fra denne serien vi som “digger” serieromaner snart skal få lese.

 

Jenny Micko ble bokbadet..

Da seansen på scenen var over avsluttet “Theto” med litt mere musikk, før det offisielle var over og det ble tid og rom for de koselige samtaler. Og dem ble det mange av..

Frua, med følge gikk smilende til ro sent den kvelden. Alle tre fikk vi prate godt og lenge med representanten fra forlaget, en del lesere av serieromaner og flere av de herlige forfattere av serieromaner. De som gjør at bøkene finnes, og er verdt å lese ♥

 

Det ble en del bilder rett før vi skulle gå – først og fremst nøyer jeg meg med å dele to av J-ene for kvelden 😉

 

Jernbanefrua sjøl, og forfatterinnen
av serien Aftenstjernen. Jenny Micko..

Jernbanefrua og Jenny Micko

Mulig at det kommer flere bilder fra kvelden senere. Det ble jo ikke de aller beste bildene der oppe ved baren – så jeg velger å ikke blåse det opp til enda mer korn.

Kanskje noen som leser dette sitter på bedre bilder, som jeg kanskje kan få tilsendt via et sosialt media?

Det var et veldig rødlig lys der oppe, så jeg skal se om jeg ikke får til en mer normal farge etter hvert.. Uansett og åkkesom er det et, av mange herlige minner fra en super kveld jeg velger å dele med deg. Naturligvis hadde jeg rukket å ta på både skjerf og jakke når vi kom så langt som til bilder.. Skulle selvfølgelig røsket tøyet av igjen, men men.. Det var jo første gangen på et sånt event 😉 Noe må jeg jo lære av også. He he…

Tusen takk til Cappelen Damm, NorskeSerier og Jenny Micko for en fantastisk fin kveld! Sender en takk til forfattere og lesere også – for at dere hadde mulighet og ville slå av lengre samtaler med meg og oss.

 

Dette var en kveld for
minnebøkene, og jeg
håper vi sees igjen..

 

jernbanefrua.blogg.no

Neste innlegg fra Bergen vil omhandle mer av det vi fikk se, mens det foreløpig siste innlegget fra Bergen vil ta for seg turen vår med Fløybanen på fredagen. Det var litt av en tur altså. Til deg som ikke har vært der før – gled deg til å se noen av bildene…

Men først og fremst: I morgen lanseres Aftenstjernen.

Den første boken finner du både i kiosker, matbutikker og andre steder der pocket finnes…
Ikke sponset reklame, men jeg anbefaler deg å ta en titt på den, kanskje en ekstra liten titt på omslaget også? 😉
Min omtale av den første boken kommer nok snart den også…

For ordens skyld: Ikke reklame!
Turen og dens innhold ble ikke sponset..

Da er vi vél hjemme igjen etter nesten to herlige døgn i Bergen. F o r en by altså! Må ærlig talt innrømme at bloggen kom bittelitt i andre rekke så fort vi kom frem. Her måtte ting oppleves for så å kunne fortelle om det i biter nå i ettertid.

Men aller først vil jeg gi bort ris og ros…

Ris til flyselskapet for å ikke hverken si, eller gjenta sine beskjeder over høyttaleren på vårt eget språk! Å snakke kun Engelsk på flyet tenker jeg er veldig negativt for en del mennesker. Det er nå tross alt viktig informasjon som forklares, og en kan jo ikke regne med at alle er like bereist – eller får med seg alt som til tider også hørtes snøvlete ut, i mengden av mennesker og fly lyder. Ris også til sjåføren på flybussen tilbake til Flesland i går – for ikke å bruke sikkerhetsbelte! Når det skiltes og oppfordres til at vi passasjerer skal bruke det, så burde vel sjåføren gått foran med et veldig godt eksempel – om folk skal følge det?! Det syns i alle fall vi.. Note to self?! 😉

Men, om jeg sender litt ris ditover så vil jeg desto mer berømme Bergens styrere for måten man blir tatt i mot, og ivaretatt – I Bergen! For oss som kom med fly var det nix venting på flybussen. Perfekt stoppested når vi kom til sentrum. Blide, hilsende og smilende folk over alt! Hjelpsomme og inkluderende mennesker…

Tusen takk til alle som bidro til at vår tid der rett å slett var helt enestående.. Ingen nevnt, ingen glemt 😀


Nok om det. Jeg har nok en god del jeg kan fortelle om fra turen, men skal prøve å komprimere meg ned på et typ «vettugt» plan med passe mengder innhold. Verdt forsøket si..

Alle bildene på turen er tatt med mobilkamera –
rett og slett for å slippe å bære på så mye..

Jernbanefrua på vei til boklansering i Bergen
Var så heldige å få en herlig utsikt fra flyet..

 

Vi var innlosjert på hotellet før klokken 14 på torsdag. Veldig greit å komme frem i god tid tenkte vi – og det var veldig veldig smart av oss å tenke så romslig på tiden. Både med tanke på at det “koster” krefter å reise, og ikke minst ha muligheten til å se oss om, uten mas og stress av noe slag..

Vi satte fra oss sekkene, roet ned litt før vi gikk ut for å se oss litt omkring..

Jernbanefrua besøkte Tyskebryggen, Hansabryggen i Bergen
Vi tuslet ut, og ned til Bryggen i Bergen..

 

Naturlig nok besøkte vi bryggen først. For to av oss tre var dette den første “ordentlige” turen til Bergen, men hotellet vi bestilte rom ved skulle ligge veldig sentralt – og det gjorde det altså, midt i mellom og rundt alt sammen.

Kunne ikke hatt mer flaks faktisk.. Det regnet lett i Bergen på torsdag, men det var gode plussgrader så vi enset nesten ikke duskregnet før på kvelden da det ble litt kraftigere en stund..

Vi gikk rundt på Bryggen, i smugene mellom den herlig skeive bebyggelsen. Bergen er virkelig en plass med sjel..

Jernbanefrua på Tyskebryggen, Hansabryggen i Bergen
Vi blei nesten “salige” av å rusle rundt..

 

Tror alle tre blei rimelig fort “solgt” av alt vi kunne gå rundt å se på.. Lese på skiltene, gå smug opp og gate ned.. Noe så utrolig flott.

Vi skjønner hvis – og at Bergenserne, kontra resten av landets befolkning er litt ekstra stolte av byen sin, det hadde vi også vært – uten tvil!

Jernbanefrua på sightseeing i Bergen
Vanskelig å se seg mett, utrolig flott uansett hvor en snudde seg. Til slutt måtte vi spise middag.

 

Etter middagen bar det tilbake til hotellet for å gjøre oss klare for det vi tross alt reiste dit for – lanseringsfesten for Jenny Micko og serieromanen Aftenstjernen som lanseres nå førstkommende mandag.

Litt mer rundt torsdags morgen..

Lanseringsfesten – og deler av dag to fra vår tur til Bergen kan du få lese mer om i morgen. Ser meg nødt til å dele turen opp i bolker for å prøve å rettferdiggjøre alle steder vi har fått se..

Skal “bare” sortere litt bilder og minner først 😀

jernbanefrua.blogg.no

// Ikke reklame.
Bøkene som omtales er ikke sponset.

Mandag, nå den 14 lanseres en ny serieroman hos NorskeSerier. Aftenstjernen av Jenny Micko skal forhåpentligvis leses – og med det forhåpentligvis gi mange lesere flere titalls herlige timers lesning, en stund fremover. En del der ute har allerede fått med seg at jeg har lest den første boken, men jeg sier ingenting om den enda altså.

Men, mens du kanskje venter spent på å få tak i et eksemplar av Aftenstjernen, så har jeg funnet frem igjen triologien Jenny skrev før denne her. Lydias Løfte.

Jernbanefrua leser triologien Lydias Løfte av Jenny Micko.

Jenny Micko er journalist. I 2015 vant hun Cappelen Damms manuskonkurranse Skrivehøst, og i 2016 debuterte hun med serien – Lydias Løfte som ble utgitt av Aller Forlag.

Disse tre pocketbøkene er litt tykkere enn “normale” seriebøker, de har alle tre 306 sider med fin font og størrelse.

Lyst til å lese hva som står på baksiden av den første boka?

Jernbanefrua deler baksiden av første boken i serien Lydias Løfte. En triologi av Jenny Micko.

Jeg leste denne triologien da den kom ut, men siden den gang har jeg lest utrolig mye annet – så mens jeg lader opp til Jenny Micko sin neste serie Aftenstjernen så koser jeg meg litt med disse her en gang til.. Eller, jeg har begynt på den første, igjen er bedre å si… Gode bøker kan leses flere ganger, selvfølgelig..

Har du lest serien Lydias Løfte,
eller fikk du lyst til det nå kanskje?

Det blir et litt komprimert innlegg i dag. Men det er onsdag, fortsatt onsdag. Lillelørdag og litt sånn dagen før dagen her i brøtte. Sekken jeg lette etter her om dagen har fortsatt ikke «finni det for godt» til å dukke opp igjen – ergo måtte jeg ut i ettermiddag. Gemalen og jeg reiste ut på “ei litta” shoppingrunde, og jeg kom hjem med både ny sekk og et nytt kamera. Ja ok, det siste hadde og har jeg planlagt en stund, det er ikke noe jeg bare kan “knips” tusle avgårde å skaffe meg, og heldig som jeg er så har jeg en eller to linser å spare til fremover også. Hu heeei..

Uansett, jeg må “leke” meg en del med det før jeg tar det med på noe, så det blir ikke med på turen i morgen – men nå lurer du kanskje på hva jeg skal? Jeg har latt jula og andre energikrevende utfordringer stå helt i ro, mobilisert meg og mitt for å kunne få til å bli med – på lanseringsfesten for Aftenstjernen 😉 Tar ikke med meg mer enn jeg for denne utflukten, så i morgen blir det nok litt blogging fra telefonen..

Nå har ikke jeg hatt hellet med meg – med å få til å laste opp bilder til bloggen fra mobil, så vil du se litt av morgendagen og ulike opplevelser, så vil jeg nok anbefale å ta en titt på noen sosiale media før jeg er hjemme igjen.

Kanskje noen har et tips eller to for bilder til blogg fra mobil?! Uansett, nå skal jeg gå å pakke den nye sekken min, har da sekk jeg da må vite 😉 He he he..

jernbanefrua.blogg.no

// For ordens skyld: Ikke reklame.
Ukens bok er ikke sponset, men inneholder bilder..

Da jeg var mindre likte jeg veldig godt å lese bøker på senga. Når lyset var slokt var jeg snar med å sette det på igjen – å lese bok til jeg sovnet. Dette fortsatte jeg med i mange mange år. Nå derimot begynte det å bli noen år siden sist jeg halvsatt i senga, med puter rundtomkring og en god bok – helt til nå. Har gemalen sovet dårlig i helgen, ja så er det sikkert min skyld…

Ukens bok serveres:
Ingenlund (Bok 1) Morrigans Forbannelse.
Originaltittel:
Nevermoor: 
The Trials of Morrigan Crow.
Forfatter: Jessica Townsend.
Utgitt på Norsk av:
Vigmostad & Bjørke AS – 2018.
Litt mer info:
Boken jeg kjøpte er innbundet, men forholdsvis lett og ledig å holde i. Boken har 413 herlige sider med behagelig fontstørrelse og akkurat passe mengde tekst på hver av sidene.

Jernbanefruas omtale av boken Ingenlund av Jessica Townsend.Litt rundt bokens handling:
Morrigan Kråhk er et forbannet barn. Hun er en av et knippe forbannede barn i republikkene. Hun holder til i Sjakkelfoss, og når klokken slår midnatt på den ellevte bursdag så dør disse barna, befolkningen puster lettet ut – og en ny æra starter. Morrigan får skylden for en rekke uheldige ting som skjer, og siden hun også er datteren til Korvus Kråhk, Kansler i Store Ulvmark – den største av Vintersjø – republikkens fire delstater må hun også skrive flere beklagende brev i måneden – mens faren må ut med erstatninger til de forulykkede.

Begavede barn derimot, intelligente barn som enten har fullført barneskolen, eller har bemidlede foreldre som kan bestikke noen, kan være så heldige å motta et eller flere utdanningsbud på seg – på selveste Buddagen. Det er en Seremoni som foregår i Rådhuset, og hvor respektable personer fra utdanningsinstitusjoner kan komme å by på barna. Morrigan har veldig lyst til å oppleve en slik seremoni, og via Kansler Kråhk`s assistenter, Høyre og Venstre får hun trumfet igjennom ønsket sitt – siden det tross alt kan bety en førsteside i Budstikka – avisen.. Det ingen derimot hadde regnet med var at Morrigan skulle komme til å få bud, ikke bare ett heller – men flere. Og det er ett av dem som skal komme til å lede oss som leser over til Ingenlund via Himmeluret i klokketårnet. Et høyst uvanlig ur forresten – et som hverken har visere eller markeringer. En rund glasskive som kun viste en himmel, en himmel som endret farger ut i fra hvor de befant seg i æraen.

Morgentiden var blekrosa,
mens aftentiden var beksvart.

Ingenlund av Jessica Townsend. Baksiden av første bok deles av Jernbanefrua..

Uansett, jeg skal ikke fortelle hvordan og hvorfor, det er elementer i boken som er veldig spennende å lese om – men jeg kan fortelle at Morrigan får en veldig kreativ og morsom fadder. Selveste Jupiter Nord. Han henter henne selv og bringer henne over til Fristaten, og eventyret som venter der – opptaksprøvene for å kunne bli en del av Det underlige selskap! For Morrigan ville det bety å kunne kjenne på følelsen av å ha familie, kjenne tilhørighet, og knytte vennskap. På siden av det er det grubling over hvilket talent Morrigan har. Man må nemlig ha et talent for å kunne bestå. Består hun ikke, så går kanskje veien tilbake dit hun kom i fra, og det ville ikke vært bra!

Morrigan kan ikke tenke seg hva slags
talent hun har, men kanskje Jupiter vet?

Mine tanker om denne første boken av Ingenlund:
Her har det dukket opp en herlig ny verden for oss som liker å lese bøker. Er du som jeg – en som likte filmene om «Harry Potter» likte bøkene bak også, bevares. Men likevel kjente på at bøkene manglet et eller annet uforklarlig og diffust – mens du leste dem? Jeg følte det sånn, uten at jeg kan sette fingeren på hva i fortellermåten som ikke “tok” meg like sterkt – Ingenlund har det et eller annet, det lille ekstra jeg ikke vet hva er.

La gå at den av og til minner meg litt om “Harry Potter” la gå at jeg av og til får følelsen av at Morrigan kunne vært en typ halvsøster til “Alice i eventyrland” – og at jeg tydelig og helt klart ser for meg Johnny Depp sitt utseende og væremåte fra filmen om “Charlie og Sjokoladefabrikken” i Jupiter Nord – kanskje er det nettop disse, og flere til som inspirerte forfatterinnen til å forme Ingenlund akkurat sånn som det har blitt. Ikke vet jeg, men det er uansett ingen av de overnevnte til sammenlikning – det er Ingenlund, rett å slett – å det funker som bare det!

Ingenlund funker.
Det funker veldig godt..

Det er som nevnt en helt ny verden som er skapt innenfor bøkenes fantasy verden. Nye ord, uttrykk, steder, magier og ondskap, ja for det er det også! Denne første boken vil jeg si passer for alle, og alle aldre som liker – og i fremtiden kan like denne spennende sjangeren. Jeg tror ikke at dette utelukkende er en barne og ungdomsserie, jeg kjenner at den har mer mellom linjene enn det. Elementer som barn kanskje ikke forstår omfanget av før senere. Jeg syns den var lett å bli grepet av, lett å sette seg inn i å lese – desto mer vanskelig å legge fra seg..

Jernbanefrua trillet terningen til 5..

Jeg kunne lett gitt denne første – av ni planlagte bøker en solid 6-er på terningen, men jeg legger meg på en 5. En 5,9 om det hadde gått an 😉 Det gjør jeg rett og slett for å ha noe å gå på med tanke på de neste 8 bøkene som kommer.

Jeg har lest at FOX har kjøpt filmrettighetene, så her blir det mye, mye mer. Jeg gleder meg, først og fremst til neste bok fra Jessica Townsend.. Du har fått en ny fan denne helgen..

//For ordens skyld så er dette gratisreklame..
Ikke sponset, men inneholder to produktbilder 😉

Som en del der ute allerede vet er frua, jeg en ufrivillig kløne. Det synes å fungere på den måten at jo mer jeg prøver å unngå å kløne, jo mer kløner jeg. Nå har jeg vært relativt heldig med å unngå å knuse «hellige» familieklenodier i glass skapene, men vi veit vel begge to her at en dag ville det jo skjedd, og da hadde jeg vel fått høre det til evig tid av for eksempel mutter.

Seint i høst når svigermor var her, så tok vi henne med oss på en utflukt i nærområdet. For oss blir det da helt naturlig å reise innom Hadeland Glassverk. Alltid koselig å ta en rusletur der, mye fint å se på – og ved å ta med seg damen dit kunne det jo hende at det ville dukke opp et bursdags og eller julegaveønske?! Det gjorde ikke det, men i den ene butikken der jobber en nabo av oss – og tilfeldigvis sto hun ved disken å demonstrerte et glass for et par interessenter når vi kom inn.

Jeg blei stående som «vokst fast»
i golvet av det jeg fikk se…

Nabokona tok rett å slett et stort og fint vinglass å «klaska» i kanten på disken, hun tok i og altså – en skikkelig demonstrasjon…… Ingenting skjedde, vi hørte bare en høy fin klang fra glasset. De som fikk glasset demonstrert var «solgt» og jeg var «solgt» makan til genialt glass 😃 Serien kommer i pakninger på 6, er av blyfritt krystall – i alle fall de vi har kjøpt eller fått til nå. Jeg fikk et sett med 6 store og fine vinglass av gemalen min den dagen.

Nå til jul var vi så heldige å få et sett med 6 like fine øl / brusglass, fra den samme serien. Det står så på esken kan du skjønne, men det er nå litt valgfritt hva en ønsker å fylle dem med i heimen 😉 Vi var også like heldige å få noen kroner sammen til jul, så i går reiste vi ned på Hadeland Glassverk for å kjøpe oss et sett med 6 vann / brusglass, og 6 shotglass fra den samme serien. Nå begynner det å bli bra kan du tru 😉 

Glassene i serien er «rene» og pene syns jeg. Ikke noe dilldall, like fine til hverdags som festligheter. Rimelige å kjøpe inn, i forhold til det meste annet i alle fall – og det fineste av alt – de har knusegaranti, eller knuseerstatning som det står på eskene. Skulle man mot all formodning være så uheldig å knuse et, så kan man ta med stetten eller bunnen av glasset tilbake til kjøpested å få et nytt ett. Hvor herlig er ikke det da?!

Det er så genialt at jeg som liker å dele av meg gode greier bare «må» tipse om denne serien til andre uheldige sjeler der ute. Glass man ikke behøver å være «redd» for er vel noe av det beste som finnes 😀 Å knuse glass er jo ikke noe moro i det hele tatt…

Vi var som sakt på Hadeland Glassverk, men blei du nysgjerrig på å se litt nærmere på denne fine serien av ulike glass, så ta deg en tur ut på «o store Internett» du finner de nok der ute. Hørte jeg ikke feil så er serien å finne enkelte andre steder også – men på esken står det Hadeland Glassverk, det er der de kommer i fra – så da holder jeg meg til det 😊 Serien heter uansett “Odyssé” hvis du skulle lure..

Seinere i dag kan du få lese del 2 av årskavalkaden fra brøtte. Del 3 kommer i morgen – Nyttårsaften 🙂

Jeg mangler én ting, å få kranglet et dekk ut fra garasjen og lempa det inn på trappa. Først da står jo (h)julen for døra, men inntil da så anser jeg meg som ganske ferdig til jul her i brøtte nå.

Vi sto tidlig opp her i dag for å rekke å handle inn å gode greier før gemalen reiste «oppover» for å hente a svigermor.

Det er nå så rart med det eller, når en ser i blader og aviser – flotte julepyntede hjem. Tenker du noen gang over hvordan det så ut kort tid FØR bildene ble tatt – eller nyter du bare synet av frukt i fat, vakkert pynta tre å alle de andre detaljene som vitner om julens kos?! Vi reiste som sakt på butikken, og når vi kom hjem så det litt verre ut enn det her……

Det svigermor,
og alle andre får se
er det her 😉

Skal spare deg for ørten sånne før og etter bilder. Hadde jeg tatt meg tid til å ta dem så hadde jeg nok aldri blitt ferdig heller. He he.

Sparer noen bilder til i morgen og selveste julaften, men kanskje du har lyst til å se bittelitt julestæsj fra brøtte?

Her der du TV stua vår oppe i «hytta» vi bygde andre etasjen i western / hytte stil, nettop for å kunne ha litt hytte følelse hjemme. Der oppe feirer vi julekvelden  – og der oppe er all den eldre julepynten, den urnorske julestil. Koser oss veldig der oppe til jul og påske når vi er hjemme 😊

Vi har juleaftens formiddag og middag nede, så vi tenkte det ville være koselig med et tre nede også, med en del sær pynt på. Terninger for eksempel, og tog å sånn.. He he.

Boken på bildet er ikke sponset.
For ordens skyld så er ingenting på bildene sponset..

Jeg skal nok ikke ha på meg at jeg er minimalist, men det blir nå litt ekstra til jul – så lenge nye hus ikke skal inneholde hverken kjeller, loft eller boder. Hvor gjør man da av ting?! Vi har laget oss et par boder, men skulle nok hatt en helt egen en til julestæsj 😉

Nå er i alle fall vil her klare til Jul..
Er du? 😀

“Slenger” oss ned i hvert vårt sete å tar med oss den siste “Casino” har du fått med deg disse jubileumsprogrammene også kanskje?! Helt herlig spør du meg 😉 Nyt kvelden..

 

Ikke sponset innlegg om julepynt.

Her om dagen delte jeg noen ulike tanker rundt julegodter som liksom “må” være på plass for min del – før det kunne føles som Jul. Syn og smaker som for hver og en av oss har noe med ulike tider på året å gjøre – eller rett å slett bare er digg hele tida 😉

Favoritt-Godterier til Jul…

I dag tenker jeg julepynt. Har du noen figurer, nisser eller noe annet som bare “må” frem til jul? Det har jeg 😀 Fra jeg var lita har det vært, og enda er det både nisser, duker, løpere og diverse kakefat og boller som vitner om Jula. Hos mutter er det noen ting som “må” stå der og der for at det skal føles “riktig” pussig hvor vanedyr man kan være eller?! Jeg tenker at detta også er ting som ligger under tradisjoner. Mutter arvet det nok av sine, så har jeg arvet det fra dem alle. Å sånn går julens magi videre i generasjoner. Her i trøtte er det vel en ca fire ting om jeg ikke husker feil som virkelig greier å minne meg på hvor jeg er i kalenderen, eller – eller, det var fire ting – nå er det jo fortsatt fire ting – pluss et lite kor… For sjøl om en fører ting videre fra de bakover i familien, så er det fint å tilføye noe eget også 🙂

Sommeren 2014 fikk mutter og jeg ordnet oss et sett hver av dette herlige koret. Etter såpass mange år i kormiljøet så var det jo nærmest en selvfølgelighet 🙂

En skikkelig bonus at de er så “ekte” de er tunge men enkle å ha med å gjøre likevel, og jeg liker å “leke” litt med ordene når det kommer til utpakking og plassering av disse her. Mimre litt tilbake til den gangen jeg sang i kor sjøl, å glemte å bytte noter til Julesanger, å sånt “dill” he he…

Jeg er en “leken” sjel på mye, men især når det kommer til dette koret. Ansiktene minner meg om flere jeg kjenner i det virkelige liv, noe som gjør det veldig internt og koselig å tenke over mens jeg danderer til scenen tre av dem pleier å stå på.

Tenker litt og “suller” med å få det fint rundt oss…

“Ooooh, det er jo jul igjen jo… Hurra”
“Glaaaade Juuuul, heeeellige Juuul…

Jeg vet ikke med deg, men jeg virkelig koser meg når jeg setter opp Julepynten som gir meg en god følelse eller to.

Ting jeg liker å se på i Jula, og som får frem smilet. Koret er et typisk eksempel på akkurat det. Jeg blir glad av å se på dem. Mimikken i ansiktene, så ulike – men nei, jeg har ikke gitt dem navn. Ikke enda i alle fall, men nå som jeg merker meg at jeg har tenkt tanken, så kommer det vel… He he.

Ja nå er det veldig snart Jul. I dag skal vi gjøre siste “finish” her i brøtte, resten av pynten skal frem. Juletre nummer 2 skal opp og pyntes, grønn girlander med dompaper skal opp på gardinstanga i stua. De siste detaljene som gjør Jul til Jul hos oss 😀

Vi pusler på i rolig tempo, ikke noe stress, ikke noe mas. Jula skal jo være koselig – og det blir det. Det blir som det blir i år også, og det er bra. Det er jo så sant som et lite dikt forteller:

“Det er ikke pakker og mat som er best,
det er ikke gløggen som varmer mest –
men en ting man ikke kan ta i,
tanken på dem man er glad i..”

Ja eller ting 😉 Sjøl om ting “bare” er ting så graver de jo fram igjen minner om og rundt dem man er, og var glade i..

Ja ja.. I kveld skal vi være noenlunde ferdige – for i morgen kommer svigermor 😉 Haaaau. He he..