…av bøker.
Jeg risikerer altså ikke å bli «ensom»
eller kjede meg, 
med det aller første
😉

 

Det er torsdag, langdag – og det ble helt “plutselig” åpnet en “dør” for en lesedag for frua i brøtte. Snille postmannen kom helt inn på gårdsplassen med noen godbiter til meg. Hurra for det, men enda tidligere i dag fikk jeg hjem igjen en syk gemal.

Mannesyk” mann. Influensaen begynner å få et godt tak nå ser det ut som, og det er vel sånn «sirkus» 10 år siden sist det slo til, så mens han fant en tørkerull å dele senga si med – så var det jo veldig fint at postmannen kom med noen perler for meg å lese.

Om jeg virkelig får lest noe utover kvelden da – det gjenstår å se. He he, ikke «bare bare» å være pjusk eller si.. Ikke minst er det både uvant å kjedelig 😉 Ikke vant med å ha en pjusk mann rundt meg jeg heller, men det går seg vel til det her også.. “We can do this” he he..

 

Jernbanefrua har fått bok 1 og 2 av Aftenstjernen i posten.

 

Bok 1 og 2 til frua følge slo 😀

Nå har jeg jo som mange allerede nå vet lest den første boken, kanskje har du sett eller lagt merke til hva jeg mener om og rundt den, men for eventuelt nye lesere:

Fruas omtale av Aftenstjernen..

Frua på boklanseringsfest for Aftenstjernen i Bergen..

 

Men, postmannen hadde med seg en bok til han. Den første boken i en serie som kommer ut i butikkene i februar. Sagaen om Emilie..

 

Jernbanefrua har fått første bok av Sagaen om Emilie.

 

Den blir litt spennende å lese, ikke minst fordi den er skrevet under et pseudonym, altså under et fiktivt navn.

På samme måte som at Kjell Kaare Hallbing skrev bøkene om Morgan Kane under pseudonymet Louis Masterson. Eller andre bøker under pseudonymene Ward Cameron, Lee Morgan og Leo Manning for den del..

Forskjellen er jo at vi vet at det var Kjell Kaare Hallbing som skrev under de pseudonymene. Anne-Lill Vestgård er det ingen som foreløpig vet hvem er (?!)  Vil tro at Bladkompaniet vet det, men ingen andre, og det synes jeg “bare” er rart! Vet ikke om mange serieromaner som ikke likes og leses av flere, så hvorfor ikke stå frem å ta i mot gode ord, vil jo nesten garantert kunne si, før jeg har lest den sjøl – at noen vil uansett like den..

Jeg skjønner jo naturligvis at det er en grunn, det er alltid en grunn til alt, men liker jeg boka så skulle jeg jo ønske at jeg kunne gi ros til den rette, den ekte – ja om du skjønner hva jeg mener med uttrykksmåten..

 

Frua skal altså lese i kveld, så langt jeg får ro rundt meg til å bla om til neste side i alle fall. Det hostes, nyses og hutres rundt meg her.. Jeg har fortsatt håpet om å slippe unna 😉 krysser alle “labber” for at det holder..

Flere som skal lese Aftenstjernen, eller den første boken av Sagaen om Emilie nå med det første?

 

Jernbanefrua.blogg.no

// Ikke sponset bokomtale.

Så er den endelig her! Mange har ventet på den, og på mandag møtte den første boken av Jenny Micko`s romanserie Aftenstjernen strålene fra butikkenes lys, nå står den der og skinner mot alle som vil lese den..

Jeg var så heldig å få lese denne i høst, noe flere har bemerket at de har fått med seg de siste to ukene. Ordene mellom permene derimot er de som betyr alt – for at mine ord ble som de ble. Dette var en ren innertier for meg å lese, og nå vil jeg si litt om den. Gjøre et tappert forsøk på å forklare – hvordan jeg kom frem til akkurat de ordene, som du kan se å lese rundt på omslaget av denne, for meg perlen av en førstebok!

Ukens bok er Medaljongen. Det er den første boken i romanserien Aftenstjernen. Utgis av NorskeSerier, Cappelen Damm. Skrives fortløpende av Jenny Micko..

Jernbanefruas ord om Aftenstjernen av Jenny Micko

Først og fremst litt kort om handlingen.
Denne serien starter i prologen med Blanca på barneasylet i Bergen. I prologen anno 1897 kan vi lese at den vakre tiåringen med det kritthvite håret drømmer om gode og omsorgsfulle foreldre, en mor – og prologen avslutter med at hun blir hentet av et ektepar. Hun gledet seg så fælt at hun den siste natten på barnehjemmet ikke fikk sove, men vi som leser videre forstår raskt at Blanca gledet seg for tidlig, så alt – så alt for tidlig…

 

Sitat fra bokens prolog:
“Jeg er takknemlig fort at dere vil ha meg, fru Holen, sa hun spakt og møtte prøvende den andres blikk. Damen stirret tilbake. Stillheten som fulgte, varte en evighet, før hun åpnet munnen og slapp løs en støyende latter. Hun kjørte albuen i ektemannens side. Hørte du det husbond? Tausen er glad for at vi vil ha henne. Pleiemoren kunne ikke slutte å skratte. Hun lo og slo seg på knærne, og det begynte å rykke i Blancas ansikt. Tårene rant over, og hun vendte ansiktet bort. Skjebnen hennes lå nå i disse fremmede menneskenes hender. Blanca svelget hardt, tørket kinnene og ga seg selv et løfte..”

 

Baksiden av boken forteller:

Jernbanefruas ord om Aftenstjernen av Jenny Micko

 

Jeg var “solgt” etter den sterke
prologen, hastet meg videre
til første kapittel.

 

Det hele fortsetter 10 år senere, fortsatt i Bergen anno 1907. Jeg forsto at det for Blanca hadde vært et tøft tiår i mellom. Mye vondt, plageånder med steiner og stygge ord. Fordi hun angivelig var for annerledes, med sitt hvite hår og lyse hud. Blanca nærmer seg myndighetsalder, og en dag forstår hun at det er noe på gang, men hva? Ønsker virkelig pleieforeldrene hennes å få henne gift med en “gubbe?” Kan hun unngå det mon tru?

Et annet sted i Bergen vokser jevngamle Lotta opp i velstand, hos sine foreldre. Lotta er annerledes, og opplever livet på en annen måte. Det gjør henne ensom. Hun har én venn, men bortsett fra det er det dyrene tilhørende Villa Parkveien som gir Lotta lykke. Men selv om Lotta vokser opp i velstand, så er ikke alt like rosenrødt mellom veggene der heller. Moren sitter på husken ute i hagen å synger, men hvorfor?!

 

For Blanca betyr medaljongen hun har rundt halsen noe helt spesielt. Den har en inngravert stjerne på det lille lokket, og en kveld forteller Karsten henne overraskende og ut av det “blå” at hun er som en stjerne. For Lotta og hennes mor betyr også stjernene noe. For det er jo Aftenstjernen som lyser klarest…!?

 

Mine tanker om denne første
boken, ja – mer enn det som
står på begge sider av omslaget
kan du lese under bildet..

Jernbanefrua om Aftenstjernen av Jenny Micko

Det er muligens ikke nødvendig å fortelle deg at jeg likte denne første boken veldig godt. Hvorfor?

For det første likte jeg språket. Boken var for meg herlig lett og ledig å lese. Den har en sammensetning av ord som jeg ikke behøver å tenke noe som helst over for å lese og forstå sammenhengen av. For det andre er det naturligvis handlingen. At to jevngamle jenter i Bergen både er og tør å være annerledes, tør å vise sider av seg selv på en tid hvor det ikke var like vanlig – er rett og slett ganske tøft. Og hvem kan med hånden på hjertet si at det ikke fantes slike forfriskende «utskudd» på den tiden?!

Jeg syns denne første boken på flere måter også kan være litt banebrytende. Ikke rundt selve konseptet romanserie, men som jeg var inne på, språket. At den fortelles på en noe mer modernisert og gjenkjennelig måte, men foregår tilbake i tid. Jenny Micko skriver på en måte som de fleste som leser kan forstå – uten å måtte tenke over, eller kanskje til og med slå opp ett og annet ord for å skjønne sammenheng og helhet i tidsepoken.

Det er fortsatt historie, herlig sammenflettet historie som om kun kort tid fortsetter med neste bok. Det er spenning, snikende nysgjerrighet, gryende forelskelser. Alle elementene som vi lesere av romanserier er «nødt» til å få dosen vår av er tilstede. Sjangeren, med dens krydder. Men med denne føler jeg at vi får lese på et litt “ledigere” språk, hvis om du kan forstå hva jeg mener med å si det. Historien er så langt – som mine ord på baksiden av omslaget forteller… Herlig..

 

Kan du like det jeg har skrevet her, mitt forsøk på å si litt, men uten røpe handling – kanskje har du også kjent deg litt igjen i noen av de tidligere omtalene mine – da jeg at: Tenker du å starte på en ny romanserie dette året, så vil jeg varmt anbefale deg å se nærmere på akkurat denne her! Her får du alt en romanserie skal ha, og mere til… Terningkastet er så vel fortjent fra min side!

Jeg gleder meg til
fortsettelsen av
Aftenstjernen!

 

Vil du se nærmere på den?

jernbanefrua.blogg.no

Jernbanefrua var på boklanseringsfesten for Aftenstjernen i Bergen. Det var en minnerik kveld..

 

For ordens skyld: Ikke reklame.

I går delte jeg ord og bilder fra vår torsdags for og ettermiddag i Bergen..

Nå har jeg kommet så langt på turen at det er på tide å fortelle litt fra torsdagskvelden.. Vi fant lett frem til Biblioteket Bar i Bergen sentrum, og var på plass i god tid før lanseringsfesten for den nye serieromanen Aftenstjernen startet.

Vi tre tilreisende fra Hadeland var heldige og fikk oss en god plass – for å få med oss all den koselige moroa som skulle skje foran oss.. Vi fikk bobler i glasset, sammen med en herlig “goodiebag” når vi kom. Den inneholdt så utrolig mye fint – blant annet et signert eksemplar av den første boken. Et smykke, noen kjekke husholdningsartikler, og mere til.

En av tingene vi fikk i bagen måtte vi forresten få ordnet forsendelse hjemover
med posten, for ikke å miste dem på flyplassen. He he..

Pizza til alle ble servert før det startet – så vi hadde det så fint vi kunne ha det vi altså.. Storkoste oss før det begynte å skje noe der fremme på scenen. Derifra ble det enda koseligere..

Det første på programmet var fin musikk fra Jennys venn “Theto” en god og avslappende start mens man “summet” seg ned, og som satte standarden for en veldig fin kveld..

Alle bildene fra denne kvelden
ble tatt med mobilkamera. Med det
er ikke bildene de aller beste..

Gjorde det sånn for å slippe å bære på mer enn høyst nødvendig.
Vi gikk kun for sekk alle tre på denne relativt korte, men innholdsrike turen til Bergen..

Jernbanefrua var på lanseringsfest for serien Aftenstjernen av Jenny Micko.Bedre plass går det jo ikke an å få eller 😉

Det var en veldig fin introduksjon fra representanten for Cappelen Damm, og et innholdsrikt og smilende bokbad.. 

Jenny leste fra den første boken, svarte innholdsrikt, og til tider ganske morsomt også på spørsmålene hun fikk. Alt i alt var det en veldig koselig stund å sitte å høre på alt hun kunne, og ville fortelle fra denne serien vi som “digger” serieromaner snart skal få lese.

 

Jenny Micko ble bokbadet..

Da seansen på scenen var over avsluttet “Theto” med litt mere musikk, før det offisielle var over og det ble tid og rom for de koselige samtaler. Og dem ble det mange av..

Frua, med følge gikk smilende til ro sent den kvelden. Alle tre fikk vi prate godt og lenge med representanten fra forlaget, en del lesere av serieromaner og flere av de herlige forfattere av serieromaner. De som gjør at bøkene finnes, og er verdt å lese ♥

 

Det ble en del bilder rett før vi skulle gå – først og fremst nøyer jeg meg med å dele to av J-ene for kvelden 😉

 

Jernbanefrua sjøl, og forfatterinnen
av serien Aftenstjernen. Jenny Micko..

Jernbanefrua og Jenny Micko

Mulig at det kommer flere bilder fra kvelden senere. Det ble jo ikke de aller beste bildene der oppe ved baren – så jeg velger å ikke blåse det opp til enda mer korn.

Kanskje noen som leser dette sitter på bedre bilder, som jeg kanskje kan få tilsendt via et sosialt media?

Det var et veldig rødlig lys der oppe, så jeg skal se om jeg ikke får til en mer normal farge etter hvert.. Uansett og åkkesom er det et, av mange herlige minner fra en super kveld jeg velger å dele med deg. Naturligvis hadde jeg rukket å ta på både skjerf og jakke når vi kom så langt som til bilder.. Skulle selvfølgelig røsket tøyet av igjen, men men.. Det var jo første gangen på et sånt event 😉 Noe må jeg jo lære av også. He he…

Tusen takk til Cappelen Damm, NorskeSerier og Jenny Micko for en fantastisk fin kveld! Sender en takk til forfattere og lesere også – for at dere hadde mulighet og ville slå av lengre samtaler med meg og oss.

 

Dette var en kveld for
minnebøkene, og jeg
håper vi sees igjen..

 

jernbanefrua.blogg.no

Neste innlegg fra Bergen vil omhandle mer av det vi fikk se, mens det foreløpig siste innlegget fra Bergen vil ta for seg turen vår med Fløybanen på fredagen. Det var litt av en tur altså. Til deg som ikke har vært der før – gled deg til å se noen av bildene…

Men først og fremst: I morgen lanseres Aftenstjernen.

Den første boken finner du både i kiosker, matbutikker og andre steder der pocket finnes…
Ikke sponset reklame, men jeg anbefaler deg å ta en titt på den, kanskje en ekstra liten titt på omslaget også? 😉
Min omtale av den første boken kommer nok snart den også…

For ordens skyld: Ikke reklame!
Turen og dens innhold ble ikke sponset..

Da er vi vél hjemme igjen etter nesten to herlige døgn i Bergen. F o r en by altså! Må ærlig talt innrømme at bloggen kom bittelitt i andre rekke så fort vi kom frem. Her måtte ting oppleves for så å kunne fortelle om det i biter nå i ettertid.

Men aller først vil jeg gi bort ris og ros…

Ris til flyselskapet for å ikke hverken si, eller gjenta sine beskjeder over høyttaleren på vårt eget språk! Å snakke kun Engelsk på flyet tenker jeg er veldig negativt for en del mennesker. Det er nå tross alt viktig informasjon som forklares, og en kan jo ikke regne med at alle er like bereist – eller får med seg alt som til tider også hørtes snøvlete ut, i mengden av mennesker og fly lyder. Ris også til sjåføren på flybussen tilbake til Flesland i går – for ikke å bruke sikkerhetsbelte! Når det skiltes og oppfordres til at vi passasjerer skal bruke det, så burde vel sjåføren gått foran med et veldig godt eksempel – om folk skal følge det?! Det syns i alle fall vi.. Note to self?! 😉

Men, om jeg sender litt ris ditover så vil jeg desto mer berømme Bergens styrere for måten man blir tatt i mot, og ivaretatt – I Bergen! For oss som kom med fly var det nix venting på flybussen. Perfekt stoppested når vi kom til sentrum. Blide, hilsende og smilende folk over alt! Hjelpsomme og inkluderende mennesker…

Tusen takk til alle som bidro til at vår tid der rett å slett var helt enestående.. Ingen nevnt, ingen glemt 😀


Nok om det. Jeg har nok en god del jeg kan fortelle om fra turen, men skal prøve å komprimere meg ned på et typ «vettugt» plan med passe mengder innhold. Verdt forsøket si..

Alle bildene på turen er tatt med mobilkamera –
rett og slett for å slippe å bære på så mye..

Jernbanefrua på vei til boklansering i Bergen
Var så heldige å få en herlig utsikt fra flyet..

 

Vi var innlosjert på hotellet før klokken 14 på torsdag. Veldig greit å komme frem i god tid tenkte vi – og det var veldig veldig smart av oss å tenke så romslig på tiden. Både med tanke på at det “koster” krefter å reise, og ikke minst ha muligheten til å se oss om, uten mas og stress av noe slag..

Vi satte fra oss sekkene, roet ned litt før vi gikk ut for å se oss litt omkring..

Jernbanefrua besøkte Tyskebryggen, Hansabryggen i Bergen
Vi tuslet ut, og ned til Bryggen i Bergen..

 

Naturlig nok besøkte vi bryggen først. For to av oss tre var dette den første “ordentlige” turen til Bergen, men hotellet vi bestilte rom ved skulle ligge veldig sentralt – og det gjorde det altså, midt i mellom og rundt alt sammen.

Kunne ikke hatt mer flaks faktisk.. Det regnet lett i Bergen på torsdag, men det var gode plussgrader så vi enset nesten ikke duskregnet før på kvelden da det ble litt kraftigere en stund..

Vi gikk rundt på Bryggen, i smugene mellom den herlig skeive bebyggelsen. Bergen er virkelig en plass med sjel..

Jernbanefrua på Tyskebryggen, Hansabryggen i Bergen
Vi blei nesten “salige” av å rusle rundt..

 

Tror alle tre blei rimelig fort “solgt” av alt vi kunne gå rundt å se på.. Lese på skiltene, gå smug opp og gate ned.. Noe så utrolig flott.

Vi skjønner hvis – og at Bergenserne, kontra resten av landets befolkning er litt ekstra stolte av byen sin, det hadde vi også vært – uten tvil!

Jernbanefrua på sightseeing i Bergen
Vanskelig å se seg mett, utrolig flott uansett hvor en snudde seg. Til slutt måtte vi spise middag.

 

Etter middagen bar det tilbake til hotellet for å gjøre oss klare for det vi tross alt reiste dit for – lanseringsfesten for Jenny Micko og serieromanen Aftenstjernen som lanseres nå førstkommende mandag.

Litt mer rundt torsdags morgen..

Lanseringsfesten – og deler av dag to fra vår tur til Bergen kan du få lese mer om i morgen. Ser meg nødt til å dele turen opp i bolker for å prøve å rettferdiggjøre alle steder vi har fått se..

Skal “bare” sortere litt bilder og minner først 😀

jernbanefrua.blogg.no

// Ikke reklame.
Bøkene som omtales er ikke sponset.

Mandag, nå den 14 lanseres en ny serieroman hos NorskeSerier. Aftenstjernen av Jenny Micko skal forhåpentligvis leses – og med det forhåpentligvis gi mange lesere flere titalls herlige timers lesning, en stund fremover. En del der ute har allerede fått med seg at jeg har lest den første boken, men jeg sier ingenting om den enda altså.

Men, mens du kanskje venter spent på å få tak i et eksemplar av Aftenstjernen, så har jeg funnet frem igjen triologien Jenny skrev før denne her. Lydias Løfte.

Jernbanefrua leser triologien Lydias Løfte av Jenny Micko.

Jenny Micko er journalist. I 2015 vant hun Cappelen Damms manuskonkurranse Skrivehøst, og i 2016 debuterte hun med serien – Lydias Løfte som ble utgitt av Aller Forlag.

Disse tre pocketbøkene er litt tykkere enn “normale” seriebøker, de har alle tre 306 sider med fin font og størrelse.

Lyst til å lese hva som står på baksiden av den første boka?

Jernbanefrua deler baksiden av første boken i serien Lydias Løfte. En triologi av Jenny Micko.

Jeg leste denne triologien da den kom ut, men siden den gang har jeg lest utrolig mye annet – så mens jeg lader opp til Jenny Micko sin neste serie Aftenstjernen så koser jeg meg litt med disse her en gang til.. Eller, jeg har begynt på den første, igjen er bedre å si… Gode bøker kan leses flere ganger, selvfølgelig..

Har du lest serien Lydias Løfte,
eller fikk du lyst til det nå kanskje?

Det blir et litt komprimert innlegg i dag. Men det er onsdag, fortsatt onsdag. Lillelørdag og litt sånn dagen før dagen her i brøtte. Sekken jeg lette etter her om dagen har fortsatt ikke «finni det for godt» til å dukke opp igjen – ergo måtte jeg ut i ettermiddag. Gemalen og jeg reiste ut på “ei litta” shoppingrunde, og jeg kom hjem med både ny sekk og et nytt kamera. Ja ok, det siste hadde og har jeg planlagt en stund, det er ikke noe jeg bare kan “knips” tusle avgårde å skaffe meg, og heldig som jeg er så har jeg en eller to linser å spare til fremover også. Hu heeei..

Uansett, jeg må “leke” meg en del med det før jeg tar det med på noe, så det blir ikke med på turen i morgen – men nå lurer du kanskje på hva jeg skal? Jeg har latt jula og andre energikrevende utfordringer stå helt i ro, mobilisert meg og mitt for å kunne få til å bli med – på lanseringsfesten for Aftenstjernen 😉 Tar ikke med meg mer enn jeg for denne utflukten, så i morgen blir det nok litt blogging fra telefonen..

Nå har ikke jeg hatt hellet med meg – med å få til å laste opp bilder til bloggen fra mobil, så vil du se litt av morgendagen og ulike opplevelser, så vil jeg nok anbefale å ta en titt på noen sosiale media før jeg er hjemme igjen.

Kanskje noen har et tips eller to for bilder til blogg fra mobil?! Uansett, nå skal jeg gå å pakke den nye sekken min, har da sekk jeg da må vite 😉 He he he..

jernbanefrua.blogg.no