Kort fortalt om overskriften, det har snødd, det snør – og det er meldt mer snø. «Tiddelibom å huttamegtuuuu» å sånn…. Vi klager ikke, bevares. Er nok flere steder som har fått en god del mer enn oss altså.

Vi satte vel tommestokken ned i litt over halvmeteren totalt det siste døgnet, mens andre steder har det jo kommet en god del mer. Typ innesnødd mer – men uansett og åkkesom mengder så kunne vi nok ha ønska oss vinteren bittelitt mer spredt 😉

 

Jernbanefrua hadde ønsket seg mindre snø.

Et bilde tatt både før og etter måking. He he..

 

Hadde liksom ikke gjort noe om snøen kunne kommet litt oftere, heller det enn veldig mye på en gang. Trenger jo ikke alt på et par dager liksom. Hehe, trenger strengt tatt ikke noe snø her hjemme i det hele tatt vi her. Hadde vi kunnet velge så hadde jeg nok heller sett at snøen holdt seg oppe i fjellet så vi hadde valget. Ha ha, men jeg sier i år som i fjor – detta får vi heldigvis ikke gjort noe som helst med noen av oss, det er “bare” å ta i mot snøen, måke mens vi forsøker oss på noen smil.

I dag er vi sånn noenlunde i rute igjen her i brøtte. Etter en veldig rolig langhelg er gemalen tilbake på jobb, så da får jeg kanskje lest litt igjen denne uka som gemalen jobber sisteturer?! Ble ikke mye så mye ro rundt meg som jeg kanskje hadde trodd – til å få lest, det ble rett å slett kjedelig ei lita stund her. I tillegg slo det ene kneet seg helt vrangt et par dager, så jeg var litt «utafor» sjøl også.

I dag er det heldigvis litt bedre, sikkert snødyttinga sin skyld. Ja jeg dro på meg støvler og votter å halta rundt ute på gårdsplassen her i går kveld. Jeg veit jo at det ikke er farlig å prøve, det er “bare” veldig vondt. Greier uansett ikke sitte inne å se på at gemalen dytter på snø alene, ikke så lenge jeg greier å stå på beina, men at jeg kjenner på det i dag – ja det gjør jeg… Nå har vi snøfreser da, gemalen som bruker den mest da jeg er ganske sikker på at jeg burde øve med den på plenen om sommeren, før jeg risikerer å spyle ned halve huset med snø 😉 Ironi altså. He he..

Nei, han freser, mens jeg skuffer hit å dit. Liker å tenke at det er litt trim i det også – om jeg ikke stresser med det. Jaja, sånn er det bare, uansett smaker god samvittighet veldig godt, og jeg får dårlig samvittighet av å ikke prøve.. Sånn funker (ikke) jeg. He he..

 

Herlig å komme inn igjen fra snøvær
å tenne opp litt lys i lyktene da..

 

Jernbanefrua tenner lys i lykter.

 

Så, framover i dag skal jeg lese videre i boka mi. Gemalen er nok ikke hjemme igjen før nærmere midnatt, så her blir det nok noen herlige dager i bøkenes verden..

 

Lag deg en så fin mandag som mulig
du også, med eller uten snø 😉

 

Jernbanefrua.blogg.no

 

…av bøker.
Jeg risikerer altså ikke å bli «ensom»
eller kjede meg, 
med det aller første
😉

 

Det er torsdag, langdag – og det ble helt “plutselig” åpnet en “dør” for en lesedag for frua i brøtte. Snille postmannen kom helt inn på gårdsplassen med noen godbiter til meg. Hurra for det, men enda tidligere i dag fikk jeg hjem igjen en syk gemal.

Mannesyk” mann. Influensaen begynner å få et godt tak nå ser det ut som, og det er vel sånn «sirkus» 10 år siden sist det slo til, så mens han fant en tørkerull å dele senga si med – så var det jo veldig fint at postmannen kom med noen perler for meg å lese.

Om jeg virkelig får lest noe utover kvelden da – det gjenstår å se. He he, ikke «bare bare» å være pjusk eller si.. Ikke minst er det både uvant å kjedelig 😉 Ikke vant med å ha en pjusk mann rundt meg jeg heller, men det går seg vel til det her også.. “We can do this” he he..

 

Jernbanefrua har fått bok 1 og 2 av Aftenstjernen i posten.

 

Bok 1 og 2 til frua følge slo 😀

Nå har jeg jo som mange allerede nå vet lest den første boken, kanskje har du sett eller lagt merke til hva jeg mener om og rundt den, men for eventuelt nye lesere:

Fruas omtale av Aftenstjernen..

Frua på boklanseringsfest for Aftenstjernen i Bergen..

 

Men, postmannen hadde med seg en bok til han. Den første boken i en serie som kommer ut i butikkene i februar. Sagaen om Emilie..

 

Jernbanefrua har fått første bok av Sagaen om Emilie.

 

Den blir litt spennende å lese, ikke minst fordi den er skrevet under et pseudonym, altså under et fiktivt navn.

På samme måte som at Kjell Kaare Hallbing skrev bøkene om Morgan Kane under pseudonymet Louis Masterson. Eller andre bøker under pseudonymene Ward Cameron, Lee Morgan og Leo Manning for den del..

Forskjellen er jo at vi vet at det var Kjell Kaare Hallbing som skrev under de pseudonymene. Anne-Lill Vestgård er det ingen som foreløpig vet hvem er (?!)  Vil tro at Bladkompaniet vet det, men ingen andre, og det synes jeg “bare” er rart! Vet ikke om mange serieromaner som ikke likes og leses av flere, så hvorfor ikke stå frem å ta i mot gode ord, vil jo nesten garantert kunne si, før jeg har lest den sjøl – at noen vil uansett like den..

Jeg skjønner jo naturligvis at det er en grunn, det er alltid en grunn til alt, men liker jeg boka så skulle jeg jo ønske at jeg kunne gi ros til den rette, den ekte – ja om du skjønner hva jeg mener med uttrykksmåten..

 

Frua skal altså lese i kveld, så langt jeg får ro rundt meg til å bla om til neste side i alle fall. Det hostes, nyses og hutres rundt meg her.. Jeg har fortsatt håpet om å slippe unna 😉 krysser alle “labber” for at det holder..

Flere som skal lese Aftenstjernen, eller den første boken av Sagaen om Emilie nå med det første?

 

Jernbanefrua.blogg.no

Reklame | Panta Forlag..

Årets første bokinnlegg er herved
servert for den leseglade 😉

PS fra Paris har nettop blitt satt frem i butikkhyllene. Jeg var så heldig å få den for å lese – men spør du meg så er det ingen grunn til å gå forbi boka, om du ser den der den står i hyllen – i butikken du kanskje besøker en dag med det første…

Dette synes i alle fall jeg var, og er en veldig koselig og morsom bok å lese. En innertier!

Jernbanefruas omtale av boken PS fra Paris skrevet av Marc Levy.

Årets første bok er altså “PS FRA PARIS”
Skrevet av den bestselgende forfatteren Marc Levy.
Originaltittel: Elle Et Lui.
På Norsk ved Panta Forlag 2019.

Er på 328 sider med passe stor og fin font størrelse.
Boken er ute i pocket, og er lett og ledig å ha mellom hendene..


Boken handler om Mia og Paul som på hver sin side har en historie som fortelles i kapitler. Mia er en anerkjent skuespillerinne, som er lut lei av sin tilværelse med en utro ektemann – mens Paul på sin side utga en bestselgende bok ved hjelp av et vennepar, la arkitektkarrieren på hylla og nå ønsker å gi ut en ny suksess av en bok…

Mia “rømmer” fra mann og agent til bestevenninnen sin i Paris. Der forvandler hun seg til “en annen” og får seg jobb i venninnens restaurant.

Paul på sin side bor i Paris, og lurt blir de omsider begge to på snedige vis – til å gå på date, med hverandre. Derifra spinner historien rundt det de begge tror er det beste, å “bare” være venner. Men hvor lenge kan det holde da tru?

Jernbanefrua deler baksiden av boken PS fra Paris..

Kort fortalt så likte jeg denne boka veldig godt, og jeg skal forsøke å fortelle deg hvorfor, forhåpentligvis uten å dysse den bort mot i skyggen med ord, om en annen bok…

Jeg hadde aldri lest noe av denne forfatteren før – men om forfatteren leste jeg at dette er mannen bak boken Et si c’était vrai – boken som ble til filmen “Just Like Heaven” fra 2005.

Den med Reese Witherspoon og Mark Ruffalo i hovedrollene. Den hvor karakteren hennes havner i koma etter en trafikkulykke, hvorpå familien leier ut leiligheten hennes – til den andre karakteren i filmen, i påvente av om hun våkner. Han får hennes jevnlige “besøk” og de sammen får henne tilbake til det virkelige liv….

Sett den, eller lest boken? Vel Marc Levy skrev altså boken som den filmen er basert på – og sjøl om jeg ikke har lest boken bak filmen, så håpte jeg med ett at denne boka skulle være like søt, like varm og morsom som den filmen, som jeg har sett noen ganger. Det var den, gjett om!

Uten å fortelle så alt for mye, for det er mer – så fikk jeg meg et aldri så lite aha underveis. Jeg oppdaget etter hvert, at denne boka, PS fra Paris kanskje, kan sees som en liten typ, men dog helt uavhengig oppfølger til Et si c’était vrai – på den måten at, hold på “hatten” nå – den, i denne boken, og helt ut av det blå er ment å være boken Paul, karakteren i denne boken har skrevet. Bestselgeren. I denne boken presenteres den tilbake som en sann historie med sine venner. Den så jeg ikke komme, og med det var jeg hekta..

Varm, morsom, herlig.
Rett å slett genial.
Jernbanefrua 😉

Jeg likte, helt uavhengig av det veldig godt måten denne boka er skrevet på. Inndelt i kapitler får vi lese begges historie på hver sin kant, og under dialogene de har sammen får vi innblikk i deres til tider veldig morsomme og lett gjenkjennelige tanker. For at du skal skjønne tonen og type tanker så kan jeg nevne “Bridget Jones” til en, ikke helt – men likevel en liten sammenlikning, hvis det kan hjelpe deg på spor?!

Jeg likte karakterenes personligheter, deres måter å kommunisere på. Veldig tidlig kjente jeg den samme varmen som fra den filmen, men jeg skjønte altså ikke sammenhengen før jeg leste det i boka. Så med det blei jo også jeg litt herlig lurt.. Og med ett falt noen brikker liksom litt på plass for min del. Tonefallet, humoren og, det meste.

Har du sett filmen jeg nevner, eller lest boka bak den så anbefaler jeg deg virkelig å lese denne også. Alternativt lese, og eller se filmen først – å lese denne boken etterpå.

Dette kan jo da også, kanskje – være ment som Paul sin neste bestselger, eller?!

Jernbanefruas terning landet på..

Noe så herlig, genialt skrevet – rett å slett… Jeg er så glad for at jeg fikk lese denne her. Nå kan jeg vel bare håpe på at denne også vil nå filmen en gang.. Tiden vil vise, men – det er uansett fint lite som slår bøkene altså.

Bøkene er nå som oftest mye bedre enn filmene, syns jeg..

Tusen takk til Panta Forlag som sendte meg denne boken her for å lese. Kost meg masse med den, og denne skal jeg nok lese igjen, om en stund..

Etter overflytting til ny bloggløsning velger jeg snart å slette den tidligere bloggen min her inne. Ikke denna, men den jeg hadde før denna her 😀 Med det sender jeg ut noen uredigerte repriser av bokomtaler, rett og slett for at de ikke skal forsvinne for meg 😉 Sendte ut en omtale tidligere i dag, her kommer den andre for dagen. Dette er et innlegg anno 08.09.17. Ikke sponset.

Continue Reading "Min lille omtale av Livet på Solhaug"