// Ikke sponset framsnakk.

Når vi først tok turen til Bergen valgte vi å gi oss sjøl god tid. Vi kom relativt tidlig frem på torsdag, og flyet hjemover gikk ikke før 19:40 fredagskvelden – med det skulle det være tid for opplevelser, og det fikk vi.

Les gjerne de andre innleggene fra turen..

Frua i Bergen. Del 1..
Frua på boklanseringsfest i Bergen..
Frua i Bergen. Del 2..

Jernbanefrua på Fløyen.

Når vi var tilbake på hotellet – fra den mer historiske biten i del 2 pakket vi sammen, og sjekket ut av hotellet. Været var betydelig bedre enn torsdagens tåke og regn, så vi hadde allerede bestemt oss for å ta Fløibanen

♣ Fløibanen er en skinnegående kabelbane som går opp til Fløyen. Det er en av Norges mest kjente turistattraksjoner, og årlig bringer den med seg ca 1,5 mill passasjerer.. Turen opp / ned tar ikke så mange minuttene. Mellom 5 og 10 minutter med tre stopp kanskje?!

 

Link til Fløibanens historie finner
du lengre ned i innlegget..

 

Denne dagen passer det litt bedre
enn andre dager å skrive litt om
Fløibanen.
I dag er det nemlig hurradag.
Fløibanen er 101 år!
Hurra for den, og det..

 

Fløibanen ble åpnet 15.01.1918, og har siden den dagen vært i kontinuerlig drift – uten alvorlige ulykker..

Jernbanefrua med mann og mor tok Fløibanen..

Vi fikk oss noen gode seter. Som alltid når en skal ut på noe sånt så er en ikke alene om det, så de beste setene (i mitt hode) var det noen andre som fikk, med det blei det ikke mer enn ett bilde på turen oppover – da enkelte også måtte stå… Sånn er det, men man kan likevel skjønne at det er bratt oppover… Det er mye glass i vognene, tak og vegger – så en får sett en god del på turen uansett 😀

 

Jernbanefrua på Fløyen..

 

FOR et vær, for en utsikt. Helt magisk. Bortimot ikke klisje å skrive det engang vettu. Det var helt topp å stå der å se utover. Se nedover banen, se Hurtigruta som kom inn å la til, andre båter. Bittesmå animasjoner av livet som suser avgårde der nede.

Det er nå sånn da, at bilder er minner. De kan tas frem for å få tilbake følelsene en kjente på da man tok dem, men bilder gir jo ikke nye seere følelsen for å si det sånn. For dette var helt utrolig å se altså.. En av mange opplevelser som rett å slett bare må oppleves om en skal kunne kjenne på det!

 

Jernbanefrua på Fløyen..

 

Frua blei nesten litt “salig”
av å stå der oppe på toppen.
320 m.o.h på det høyeste..

 

Jernbanefrua på Fløyen.

 

Der oppe kan man gå et godt stykke rundt, vi gikk ikke lengre enn til restauranten der oppe før vi gikk øverste etasje tilbake..

Planen var å lunsje der oppe i restauranten, men det var dessverre stengt… Underveis fikk jeg æren av å være litt fotograf for et par også. Bilder er som nevnt minner – og selvfølgelig er det jo stas om alle er med på bildene. Frua knipset villig for flere, skulle baare mangle…

Før vi tok banen ned igjen besøkte vi Fløistuen Butikk og Kafé. Et koselig sted å se seg rundt mens varmen kom tilbake i kroppen. Det er ikke til å stikke under en stol at selv om vi var heldig med været der oppe, så blåste det surt 😉

Vil du lese mer om Fløibanens historie?!

 

Jernbanefrua på Fløyen

 

Snasent gelender foran inngangen til Fløien FolkerestaurantEt sånt gjerde / gelender kunne vi nok hatt rundt tomta vår (gloriesmil) eller hva Gemal?! He he…

 

Jernbanefrua på vei ned fra Fløyen..

Mutter fikk tatt et fint bilde før ferden nedover startet, mens jeg var så heldig å få kontakt med en herlig “bissevov” og dens hyggelige eier. He he..

 

Ikke vanskelig å se at det er bratt, men for en utsikt, ja ja – jeg har nevnt det før 😉 Men det var så verdt det, å få med seg denne turen på en klarværsdag i Bergen..

Har du ikke opplevd Fløyen før, og eller reist en tur med Fløibanen – ja, så anbefaler i alle fall vi turen.. Det lå muligens litt i “kortene” etter alle fine ord – vanskelig å finne gode nok ord…

jernbanefrua.blogg.no

Ja nå er dagen her, dagen jeg har «spart» meg til en stund. Grunnen til at juletre, duker og julepynt fortsatt er fremme. Det høres kanskje snodig ut for den uten liknende typer utfordringer å tenke over i hverdagen – men jeg tipper det er en del kronikere som kan kjenne seg veldig godt igjen i det å faktisk måtte spare seg sjøl til noe.. Kanskje jeg burde skrive mer om det?! Tar gjerne imot tips, til hva jeg kan bidra med for deg å lese om. Uansett 🤠

I går skrev jeg hva jeg skal ut på..

Litt nede i innlegget står det litt om det kommende døgn. Jeg gleder meg som bare det jeg altså, til det som kommer og det jeg får oppleve sammen med mine. Aldri vært med på noe sånt før heller faktisk, så dette må og blir gøy. Lanseringsfesten for Aftenstjernen. Første bok i denne nye serien av Jenny Micko kommer ut førstkommende mandag – bare å glede seg. 

Jernbanefrua

Kan ikke love at det kommer bilder fra turen på bloggen, før jeg er hjemme igjen. Det er et eller annet med det å laste opp bilder til bloggen via mobil som ikke funker. Når jeg prøver på det så blir jeg «kasta» tilbake til «hjem» skjermen uten å få med bildet i arkivet. Med det tenker jeg at snap kan være et godt alternativ om du vil «være med» litt. Link til snap ligger øverst i bloggen.

Lag deg en så fin torsdag som overhodet mulig, det skal jeg. Nå «går» frua snart til første etappe, retning flyet. . .

Jernbanefrua

// Ikke reklame.
Bøkene som omtales er ikke sponset.

Mandag, nå den 14 lanseres en ny serieroman hos NorskeSerier. Aftenstjernen av Jenny Micko skal forhåpentligvis leses – og med det forhåpentligvis gi mange lesere flere titalls herlige timers lesning, en stund fremover. En del der ute har allerede fått med seg at jeg har lest den første boken, men jeg sier ingenting om den enda altså.

Men, mens du kanskje venter spent på å få tak i et eksemplar av Aftenstjernen, så har jeg funnet frem igjen triologien Jenny skrev før denne her. Lydias Løfte.

Jernbanefrua leser triologien Lydias Løfte av Jenny Micko.

Jenny Micko er journalist. I 2015 vant hun Cappelen Damms manuskonkurranse Skrivehøst, og i 2016 debuterte hun med serien – Lydias Løfte som ble utgitt av Aller Forlag.

Disse tre pocketbøkene er litt tykkere enn “normale” seriebøker, de har alle tre 306 sider med fin font og størrelse.

Lyst til å lese hva som står på baksiden av den første boka?

Jernbanefrua deler baksiden av første boken i serien Lydias Løfte. En triologi av Jenny Micko.

Jeg leste denne triologien da den kom ut, men siden den gang har jeg lest utrolig mye annet – så mens jeg lader opp til Jenny Micko sin neste serie Aftenstjernen så koser jeg meg litt med disse her en gang til.. Eller, jeg har begynt på den første, igjen er bedre å si… Gode bøker kan leses flere ganger, selvfølgelig..

Har du lest serien Lydias Løfte,
eller fikk du lyst til det nå kanskje?

Det blir et litt komprimert innlegg i dag. Men det er onsdag, fortsatt onsdag. Lillelørdag og litt sånn dagen før dagen her i brøtte. Sekken jeg lette etter her om dagen har fortsatt ikke «finni det for godt» til å dukke opp igjen – ergo måtte jeg ut i ettermiddag. Gemalen og jeg reiste ut på “ei litta” shoppingrunde, og jeg kom hjem med både ny sekk og et nytt kamera. Ja ok, det siste hadde og har jeg planlagt en stund, det er ikke noe jeg bare kan “knips” tusle avgårde å skaffe meg, og heldig som jeg er så har jeg en eller to linser å spare til fremover også. Hu heeei..

Uansett, jeg må “leke” meg en del med det før jeg tar det med på noe, så det blir ikke med på turen i morgen – men nå lurer du kanskje på hva jeg skal? Jeg har latt jula og andre energikrevende utfordringer stå helt i ro, mobilisert meg og mitt for å kunne få til å bli med – på lanseringsfesten for Aftenstjernen 😉 Tar ikke med meg mer enn jeg for denne utflukten, så i morgen blir det nok litt blogging fra telefonen..

Nå har ikke jeg hatt hellet med meg – med å få til å laste opp bilder til bloggen fra mobil, så vil du se litt av morgendagen og ulike opplevelser, så vil jeg nok anbefale å ta en titt på noen sosiale media før jeg er hjemme igjen.

Kanskje noen har et tips eller to for bilder til blogg fra mobil?! Uansett, nå skal jeg gå å pakke den nye sekken min, har da sekk jeg da må vite 😉 He he he..

jernbanefrua.blogg.no

// For ordens skyld: Ikke reklame.
Ukens bok er ikke sponset, men inneholder bilder..

Da jeg var mindre likte jeg veldig godt å lese bøker på senga. Når lyset var slokt var jeg snar med å sette det på igjen – å lese bok til jeg sovnet. Dette fortsatte jeg med i mange mange år. Nå derimot begynte det å bli noen år siden sist jeg halvsatt i senga, med puter rundtomkring og en god bok – helt til nå. Har gemalen sovet dårlig i helgen, ja så er det sikkert min skyld…

Ukens bok serveres:
Ingenlund (Bok 1) Morrigans Forbannelse.
Originaltittel:
Nevermoor: 
The Trials of Morrigan Crow.
Forfatter: Jessica Townsend.
Utgitt på Norsk av:
Vigmostad & Bjørke AS – 2018.
Litt mer info:
Boken jeg kjøpte er innbundet, men forholdsvis lett og ledig å holde i. Boken har 413 herlige sider med behagelig fontstørrelse og akkurat passe mengde tekst på hver av sidene.

Jernbanefruas omtale av boken Ingenlund av Jessica Townsend.Litt rundt bokens handling:
Morrigan Kråhk er et forbannet barn. Hun er en av et knippe forbannede barn i republikkene. Hun holder til i Sjakkelfoss, og når klokken slår midnatt på den ellevte bursdag så dør disse barna, befolkningen puster lettet ut – og en ny æra starter. Morrigan får skylden for en rekke uheldige ting som skjer, og siden hun også er datteren til Korvus Kråhk, Kansler i Store Ulvmark – den største av Vintersjø – republikkens fire delstater må hun også skrive flere beklagende brev i måneden – mens faren må ut med erstatninger til de forulykkede.

Begavede barn derimot, intelligente barn som enten har fullført barneskolen, eller har bemidlede foreldre som kan bestikke noen, kan være så heldige å motta et eller flere utdanningsbud på seg – på selveste Buddagen. Det er en Seremoni som foregår i Rådhuset, og hvor respektable personer fra utdanningsinstitusjoner kan komme å by på barna. Morrigan har veldig lyst til å oppleve en slik seremoni, og via Kansler Kråhk`s assistenter, Høyre og Venstre får hun trumfet igjennom ønsket sitt – siden det tross alt kan bety en førsteside i Budstikka – avisen.. Det ingen derimot hadde regnet med var at Morrigan skulle komme til å få bud, ikke bare ett heller – men flere. Og det er ett av dem som skal komme til å lede oss som leser over til Ingenlund via Himmeluret i klokketårnet. Et høyst uvanlig ur forresten – et som hverken har visere eller markeringer. En rund glasskive som kun viste en himmel, en himmel som endret farger ut i fra hvor de befant seg i æraen.

Morgentiden var blekrosa,
mens aftentiden var beksvart.

Ingenlund av Jessica Townsend. Baksiden av første bok deles av Jernbanefrua..

Uansett, jeg skal ikke fortelle hvordan og hvorfor, det er elementer i boken som er veldig spennende å lese om – men jeg kan fortelle at Morrigan får en veldig kreativ og morsom fadder. Selveste Jupiter Nord. Han henter henne selv og bringer henne over til Fristaten, og eventyret som venter der – opptaksprøvene for å kunne bli en del av Det underlige selskap! For Morrigan ville det bety å kunne kjenne på følelsen av å ha familie, kjenne tilhørighet, og knytte vennskap. På siden av det er det grubling over hvilket talent Morrigan har. Man må nemlig ha et talent for å kunne bestå. Består hun ikke, så går kanskje veien tilbake dit hun kom i fra, og det ville ikke vært bra!

Morrigan kan ikke tenke seg hva slags
talent hun har, men kanskje Jupiter vet?

Mine tanker om denne første boken av Ingenlund:
Her har det dukket opp en herlig ny verden for oss som liker å lese bøker. Er du som jeg – en som likte filmene om «Harry Potter» likte bøkene bak også, bevares. Men likevel kjente på at bøkene manglet et eller annet uforklarlig og diffust – mens du leste dem? Jeg følte det sånn, uten at jeg kan sette fingeren på hva i fortellermåten som ikke “tok” meg like sterkt – Ingenlund har det et eller annet, det lille ekstra jeg ikke vet hva er.

La gå at den av og til minner meg litt om “Harry Potter” la gå at jeg av og til får følelsen av at Morrigan kunne vært en typ halvsøster til “Alice i eventyrland” – og at jeg tydelig og helt klart ser for meg Johnny Depp sitt utseende og væremåte fra filmen om “Charlie og Sjokoladefabrikken” i Jupiter Nord – kanskje er det nettop disse, og flere til som inspirerte forfatterinnen til å forme Ingenlund akkurat sånn som det har blitt. Ikke vet jeg, men det er uansett ingen av de overnevnte til sammenlikning – det er Ingenlund, rett å slett – å det funker som bare det!

Ingenlund funker.
Det funker veldig godt..

Det er som nevnt en helt ny verden som er skapt innenfor bøkenes fantasy verden. Nye ord, uttrykk, steder, magier og ondskap, ja for det er det også! Denne første boken vil jeg si passer for alle, og alle aldre som liker – og i fremtiden kan like denne spennende sjangeren. Jeg tror ikke at dette utelukkende er en barne og ungdomsserie, jeg kjenner at den har mer mellom linjene enn det. Elementer som barn kanskje ikke forstår omfanget av før senere. Jeg syns den var lett å bli grepet av, lett å sette seg inn i å lese – desto mer vanskelig å legge fra seg..

Jernbanefrua trillet terningen til 5..

Jeg kunne lett gitt denne første – av ni planlagte bøker en solid 6-er på terningen, men jeg legger meg på en 5. En 5,9 om det hadde gått an 😉 Det gjør jeg rett og slett for å ha noe å gå på med tanke på de neste 8 bøkene som kommer.

Jeg har lest at FOX har kjøpt filmrettighetene, så her blir det mye, mye mer. Jeg gleder meg, først og fremst til neste bok fra Jessica Townsend.. Du har fått en ny fan denne helgen..

I går var brått jula over for en god del, jeg så det på snap, så det på insta, så det på fb. Jula blei «kasta» ut, noen kastet den faktisk helt over til den kjøpte nabotomta også.

Ved ca annenhver post omtrent leste jeg at detta var bare trist. Leit, vemodig og stusselig. Da skjønte jeg brått ingenting. De samme menneskene som gledet seg ellevilt til å få pyntet til jul for et par uker siden – hvorfor «kaste» ut jula så tidlig om det gjør deg trist? Er det en fast regel om at jula skal «på hue ut» andre januar?! Tror jo ikke det altså..

Da jeg var lita varte jula «heme» til 20’dagen den 13 januar. Jeg tok det med meg noen år etter jeg flytta ut, men de seinere åra har jeg gått ned til 13’dagen, den 6 januar – da det synes å passe oss best..

Denne gangen får nok det meste rundt her bli værende til midt i januar – da jeg for aller første gang skal driste meg ut på noe jeg ikke har vært med på før. Hva det er får du lese mer om seinere, men uansett gjør det at jeg velger å prioritere å få gjennomført det. Sånn er det for meg i min hverdag som kroniker. Det meste må planlegges, plukker jeg ned jula nå til helgen så «får jeg igjen» for det, noe som da kan, og vil i større eller mindre grad gå ut over det jeg skal ut på. Den risken tar jeg ikke, ikke nå…

Uansett er nå poenget mitt at jeg har ca null nix og nada sympati med de som plukker ned jula så tidlig – og er litt eller veldig mutte over det etterpå. Gjør det når DU føler for det. Alt er greit – så lenge det kjennes greit. I det her også. I en julesang synges det at jula varer helt til påske – så med det var og er det vel ingen hast om det egentlig føles feil?! He he he 😉

Jula er mer enn “burde burde”
mer noe som MÅ synes her og der.
Jula er følelser, snurra rundt interiør.

Jeg tenker uansett og åkkesom at det skal føles helt greit å rydde vekk jula. Ikke et ork, ikke et mas, og hvert fall ikke fordi andre gjør det da og da. Jeg plukker den ned igjen når savnet av andre lys, lyslykter og lanterner melder seg, noe som for meg pleier å passe ganske godt sammen med den første helgen etter nyttår 😀

Vi gjør nå som vi vil alle sammen da. Sånn skal det være, å jeg respekterer det jeg kan du skjønne. Jeg skjønner jo at det kun er ord, misforstå meg rett her, jeg skjønner meninga – men for en tredjepart så virka det med ett bittelitt sjølmotsigende – når en tross alt ikke plukke ned før man virkelig vil 😉 

Juletreet i første etasjen her i brøtte.
Et, på nært hold noe halvpjuskete plastikkjuletre som likevel greier å oooose av seg jule, og nå nyttårsgleder 😉

I går kveld kom nettet endelig tilbake her i brøtte, frua fikk med det sett litt på tittekassa igjen. Men mens nettet var borte så fikk jeg lest, mange gode sider i en bok som kom ut i butikkene i går. Nå har jeg snart nådd den andre permen, og jeg håper du ser fram til å lese om boka jeg snart har lest ut. Det er i alle fall en god en…

 

Årskavalkade del 1 fra brøtte..

Årskavalkade del 2 fra brøtte..


Nyttårsaften er her, den siste dagen for dette året. Om få timer “stuper” vi inn i 2019, forhåpentligvis med store smil i fjesene våre.. Men før alt det der fortsetter jeg med å kikke meg bittelitt tilbake på året som snart er forbi.

Noen ord og linker til innleggene som skapte en del engasjement 😀

Ser at linkene i innleggene som er linket ikke fungerer, de måtte vel fornyes når bloggen blei overflytta – så det får bli med én i sammenheng med en annen link under her. 

Mitt hjerte er i tusen biter..

Juli måned var som mai og juni – en veldig god og varm måned sånn værmessig sett, men følelsesmessig startet ikke juli noe godt for oss da vi måtte ta farvel med vår herlige pelsvenn… Fortsatt savnet, fortsatt veldig “nær” den som sier at det “bare” er en hund har nok ikke like dype følelser som andre når det kommer til familiedyr..

Utflukt med shopping, parfyme og fly..

For å komme oss litt unna oss sjøl tok vi en utflukt over grensa, der la vi igjen noen kroner og fikk sett noe annet en stund 🙂

Nye minner i knas..

Frua, jeg er jo ei kløne – og ting har gått i knas. Først favorittkoppen  min, så en blomstervase / lyslykt som for første jula på lenge naturlig nok ikke har vist oss synes av fine blomster. He he..

Jernbanefrua på Jernbanen..
Jernbanefrua på Jernbanen 2..

I oktober tok vi med oss mødrene våre, eller om det var motsatt?! Uansett var vi helt usponset med Veterantoget på en dagstur Nordmarka rundt. Toget gikk over Randsfjordbanen og ned til Teknisk museum for vi kjørte videre ned til Drammen og “opp” igjen til Hønefoss. En veldig fin dag og tur 🙂

Serieromaner. Fyllstoff eller glede..

Rett før bloggen min blei flyttet over til den nye løsningen publiserte jeg disse tanker og meninger! Dette er vel det innlegget som hittil har skapt aller mest og best engasjement hittil. Jeg leser som du kanskje vet en god del bøker, og skriver om det jeg leser.

Serieromaner ligger meg ganske nært – og i det innlegget lufta jeg noen tanker rundt et spørsmål, et som til stadighet dukker opp når helt nye serier står på “startstreken” et spørsmål jeg personlig tenker er både frekt og en smule respektløst, sjøl om jeg jo også kan forstå det – om jeg legger godviljen til 😉

Ja ja, så er det del 3 nå da 😉

Med dette runder Jernbanefrua av blogg – året 2018. Dette første året med denne adressa har vært veldig veldig fint syns jeg, og jeg håper 2019 vil bli enda bedre 😀

Bøker skal leses, kort skal lages. Glass skal graveres, kløner skal gjøres – og forhåpentligvis blir det en tur her og der også?! Kanskje allerede i januar?!

Før alt sammen venter en fin og koselig kveld 😀 Håper du også får en knallfin avslutning på 2018. Kos deg masse sammen med positivt ladede folk, så blogges vi til neste år. Ha ha, tørt.. 

♣ Tusen takk for det gamle ♠
Velkommen skal “du” være 2019!

 

 

Jeg fortsetter å se meg litt tilbake på mitt blogge – år 2018.
Ulike innlegg som skapte mye moro både her,
og på bloggens andre sosiale media
😀

Årskavalkade del 1 fra brøtte..

Vil du komme inn å se på “vår?”

Fjorårets vinter var lang, veldig lang – og inneholdt veldig mye snø. Frua gikk etter hvert lei, veldig lei…. Så lei at jeg tusla inn i garasjen å fant en original billakk boks i grønn og svart farge….

Med suppe på hjernen..

Når våren omsider endelig kom så forandret ikke det nevneverdig på dagene. I et skiftarbeider hjem blir det enkelte uker middager i ensomhet… Da kan jeg fort få suppe på hjernen. Ikke sponset, men “pimpet..” he he…

Turen til Kunstnerdalen..

Den 24 mai var mutter og jeg med på en ikke sponset dagstur til Kunstnerdalen i Buskerud. Vi var helt klart i Th. Kittelsens rike – og det var litt av noen steder vi fikk se <3

Vaffel til Snekkeren..

I mai kom varmen også, og  dit i varmen og sommeren fullførte gemalen andre etasjen i huset vårt. Det var ikke ferdig før i september, men underveis måtte det vafler til 😉

Over (stokk og) stein..

Feltet vi bor på er stadig voksende, og det er ikke fritt for at det har blitt en del morsomme feilleveranser denne sommeren. Linken leder til den siste dagen før pinse, hvor vi fikk ørten paller med belegningsstein plassert midt i innkjøringa her. Det var en morsom dag, tross alt 😉


Ja det skjer stadig vekk et eller annet uforskyldt, det sjølforskyldte skal jeg nok greie å stå for sjøl.. Del 3 av årskavalkaden kommer i morgen 🙂

//For ordens skyld så er dette gratisreklame..
Ikke sponset, men inneholder to produktbilder 😉

Som en del der ute allerede vet er frua, jeg en ufrivillig kløne. Det synes å fungere på den måten at jo mer jeg prøver å unngå å kløne, jo mer kløner jeg. Nå har jeg vært relativt heldig med å unngå å knuse «hellige» familieklenodier i glass skapene, men vi veit vel begge to her at en dag ville det jo skjedd, og da hadde jeg vel fått høre det til evig tid av for eksempel mutter.

Seint i høst når svigermor var her, så tok vi henne med oss på en utflukt i nærområdet. For oss blir det da helt naturlig å reise innom Hadeland Glassverk. Alltid koselig å ta en rusletur der, mye fint å se på – og ved å ta med seg damen dit kunne det jo hende at det ville dukke opp et bursdags og eller julegaveønske?! Det gjorde ikke det, men i den ene butikken der jobber en nabo av oss – og tilfeldigvis sto hun ved disken å demonstrerte et glass for et par interessenter når vi kom inn.

Jeg blei stående som «vokst fast»
i golvet av det jeg fikk se…

Nabokona tok rett å slett et stort og fint vinglass å «klaska» i kanten på disken, hun tok i og altså – en skikkelig demonstrasjon…… Ingenting skjedde, vi hørte bare en høy fin klang fra glasset. De som fikk glasset demonstrert var «solgt» og jeg var «solgt» makan til genialt glass 😃 Serien kommer i pakninger på 6, er av blyfritt krystall – i alle fall de vi har kjøpt eller fått til nå. Jeg fikk et sett med 6 store og fine vinglass av gemalen min den dagen.

Nå til jul var vi så heldige å få et sett med 6 like fine øl / brusglass, fra den samme serien. Det står så på esken kan du skjønne, men det er nå litt valgfritt hva en ønsker å fylle dem med i heimen 😉 Vi var også like heldige å få noen kroner sammen til jul, så i går reiste vi ned på Hadeland Glassverk for å kjøpe oss et sett med 6 vann / brusglass, og 6 shotglass fra den samme serien. Nå begynner det å bli bra kan du tru 😉 

Glassene i serien er «rene» og pene syns jeg. Ikke noe dilldall, like fine til hverdags som festligheter. Rimelige å kjøpe inn, i forhold til det meste annet i alle fall – og det fineste av alt – de har knusegaranti, eller knuseerstatning som det står på eskene. Skulle man mot all formodning være så uheldig å knuse et, så kan man ta med stetten eller bunnen av glasset tilbake til kjøpested å få et nytt ett. Hvor herlig er ikke det da?!

Det er så genialt at jeg som liker å dele av meg gode greier bare «må» tipse om denne serien til andre uheldige sjeler der ute. Glass man ikke behøver å være «redd» for er vel noe av det beste som finnes 😀 Å knuse glass er jo ikke noe moro i det hele tatt…

Vi var som sakt på Hadeland Glassverk, men blei du nysgjerrig på å se litt nærmere på denne fine serien av ulike glass, så ta deg en tur ut på «o store Internett» du finner de nok der ute. Hørte jeg ikke feil så er serien å finne enkelte andre steder også – men på esken står det Hadeland Glassverk, det er der de kommer i fra – så da holder jeg meg til det 😊 Serien heter uansett “Odyssé” hvis du skulle lure..

Seinere i dag kan du få lese del 2 av årskavalkaden fra brøtte. Del 3 kommer i morgen – Nyttårsaften 🙂