Kort fortalt om overskriften, det har snødd, det snør – og det er meldt mer snø. «Tiddelibom å huttamegtuuuu» å sånn…. Vi klager ikke, bevares. Er nok flere steder som har fått en god del mer enn oss altså.

Vi satte vel tommestokken ned i litt over halvmeteren totalt det siste døgnet, mens andre steder har det jo kommet en god del mer. Typ innesnødd mer – men uansett og åkkesom mengder så kunne vi nok ha ønska oss vinteren bittelitt mer spredt 😉

 

Jernbanefrua hadde ønsket seg mindre snø.

Et bilde tatt både før og etter måking. He he..

 

Hadde liksom ikke gjort noe om snøen kunne kommet litt oftere, heller det enn veldig mye på en gang. Trenger jo ikke alt på et par dager liksom. Hehe, trenger strengt tatt ikke noe snø her hjemme i det hele tatt vi her. Hadde vi kunnet velge så hadde jeg nok heller sett at snøen holdt seg oppe i fjellet så vi hadde valget. Ha ha, men jeg sier i år som i fjor – detta får vi heldigvis ikke gjort noe som helst med noen av oss, det er “bare” å ta i mot snøen, måke mens vi forsøker oss på noen smil.

I dag er vi sånn noenlunde i rute igjen her i brøtte. Etter en veldig rolig langhelg er gemalen tilbake på jobb, så da får jeg kanskje lest litt igjen denne uka som gemalen jobber sisteturer?! Ble ikke mye så mye ro rundt meg som jeg kanskje hadde trodd – til å få lest, det ble rett å slett kjedelig ei lita stund her. I tillegg slo det ene kneet seg helt vrangt et par dager, så jeg var litt «utafor» sjøl også.

I dag er det heldigvis litt bedre, sikkert snødyttinga sin skyld. Ja jeg dro på meg støvler og votter å halta rundt ute på gårdsplassen her i går kveld. Jeg veit jo at det ikke er farlig å prøve, det er “bare” veldig vondt. Greier uansett ikke sitte inne å se på at gemalen dytter på snø alene, ikke så lenge jeg greier å stå på beina, men at jeg kjenner på det i dag – ja det gjør jeg… Nå har vi snøfreser da, gemalen som bruker den mest da jeg er ganske sikker på at jeg burde øve med den på plenen om sommeren, før jeg risikerer å spyle ned halve huset med snø 😉 Ironi altså. He he..

Nei, han freser, mens jeg skuffer hit å dit. Liker å tenke at det er litt trim i det også – om jeg ikke stresser med det. Jaja, sånn er det bare, uansett smaker god samvittighet veldig godt, og jeg får dårlig samvittighet av å ikke prøve.. Sånn funker (ikke) jeg. He he..

 

Herlig å komme inn igjen fra snøvær
å tenne opp litt lys i lyktene da..

 

Jernbanefrua tenner lys i lykter.

 

Så, framover i dag skal jeg lese videre i boka mi. Gemalen er nok ikke hjemme igjen før nærmere midnatt, så her blir det nok noen herlige dager i bøkenes verden..

 

Lag deg en så fin mandag som mulig
du også, med eller uten snø 😉

 

Jernbanefrua.blogg.no

 

Så er det søndag igjen. De går fort disse ukene, alt en kan gjøre er å “holde” fast å henge med.. Snart er det februar, vipps så er det påske.. Huheiida er det vel vår også?! Jeg håper. Lengter en smule til våren nå altså, kroppen er mildt sakt lei av kulde og varierende vintervær. Det sliter, det smerter – men det må jo bare gå sin gang…

Gemalen er fortatt ute av form, det ble en bitteliten handletur i går, fange inn noen nødvendigheter – men etter det blei det rimelig ensomt for frua. Hadde faktisk ikke trodd at det skulle bli sååå stille rundt meg.. 

 

Jernbanefruas dompaper

 

Så stille ble det at jeg begynte å pusle litt hjemme jeg da. Tusle rundt i huset, flytte på duker og pyntegjenstander. Gjøre det litt “nytt” å fint. Fant frem vår tulipanene i latex å lagde oss bittelitt vår innendørs her å der.. Jeg kjedet meg, enda jeg har så mye koselig jeg kunne gjort så er jeg ikke vant til at gemalen finner dyne å pledd – det blei stille… Det blei kjedelig… Pussig det der.. Så,  midt i mitt pusleri og dandering for å få det litt vårlig her inne, så “satt det”  i ene beinet, smerten skreik til fra hofta å til en “knute” rundt omkring kneskåla. Sukk.. Ikke stort annet å gjøre enn å humre litt tragikomisk rundt det, å finne sofaen å stable opp puter. Hater jo når sånt skjer uten forvarsel, uten noe som helst.. Men hvordan i heite hule kan jeg forklare hvorfor og hvordan, når jeg ikke helt skjønner det sjøl?!

Alt jeg veit er at sånn er det, ting skjer når jeg minst venter det. Slitsomt, men jeg smiler likevel. I dag i alle fall 🙂 Kan ikke la meg sjøl kjenne for lenge på den kjedelige siden av det. Sjelden jeg skriver noe om sånt her inne, for det høres jo antakeligvis helt latterlig ut for noen også, jeg kan jo skjønne det. Ikke enkelt å forklare alt som er..

Vi mennesker liker jo som regel å ha en forklaring på ting, og de fleste av oss liker også å ha en forklaring å gi… Men revmatisme er ikke så innmari forklarende bestandig det altså, overhodet ikke.. Så vet du det om du kjenner noen med individuelle variasjoner av det, noe veldig mange nok gjør..

 

Jernbanefrua gjør det koselig

 

I dag er det håndballgutta sin dag, først er det bronsefinale, så finale. Frua skal nok se begge kampene, gemalen skal nok hvert fall se finalen han også. Ute snør og blåser det som bare “rakkeren” fått dytta unna det meste, men mer kommer jo, hele tida i dag.. Sånn er det..

Veit at det er vinter, veit også at det snør om vinteren, he he. Alt sammen er jo veldig normalt, men jeg har lov å si at jeg er lei, for alt det varierende været påvirker meg. Høres kanskje pussig ut for den som “slipper” å kjenne på slikt, men jeg vet at jeg overhodet ikke er aleine om dette heller. Mer vondt, mer “gnag” jeg lengter mye mer til vår og varme akkurat disse dagene med mye vær..

Den kommer jo, må “bare” hamstre opp litt tålmodighet fra et eller annet sted imens. På tide å finne noe lystbetont før håndballkampene. Jeg finner boka mi litt jeg. He he, du skal nok snart få lese litt om den, om du vil…

 

Gjør du noe gøy i dag?
Kos deg så godt du kan uansett..

 

Jernbanefrua.blogg.no